Nasjonalmuseet og Store norske leksikon er tildelt 3,78 millioner kroner av Sparebankstiftelsen til arbeid med Norsk kunstnerleksikon på nett.

Norsk kunstnerleksikon (NKL) er et firebinds leksikon som ble utgitt i perioden 1982–1986. Det inneholder mer enn 3 800 biografier om norske kunstnere, arkitekter og designere. Siden 2015 har artiklene fra papirutgaven vært tilgjengelig i sin originalform hos Store norske leksikon på nkl.snl.no. Nå skal artiklene fornyes, oppdateres og utvikles til å nå bredt ut, og leksikonet blir en integrert del av Store norske leksikon (SNL).

– Vi gleder oss til å samarbeide med Store norske leksikon om å gjøre norsk kunsthistorie lett tilgjengelig for alle. I Norsk kunstnerleksikon finner man artikler om våre mest kjente kunstnere, men også kunstnere som det knapt finnes informasjon om andre steder, sier Hildegunn Gullåsen, seksjonsleder for bibliotek og arkiv i Nasjonalmuseet.

– På 80-tallet var leksikonet en storsatsning hvor så godt som alle i det kunstfaglige miljøet var engasjert, og nå fortsetter vi dette arbeidet.

Stort nedslagsfelt

Med opptil 3,4 millioner brukere i måneden og 600 000 brukere hver dag, regnes SNL som Norges største nettsted for fagformidling. Samarbeidet mellom Nasjonalmuseet og SNL viderefører Norsk kunstnerleksikon som et gratis tilbud med relevante, rikt illustrerte og kvalitetssikrede artikler i et redaktørstyrt medium. Målet er å bli et viktig nettsted for norsk kunsthistorie og førstevalget til skoleelever, studenter, fagmiljøet og andre som trenger kunnskap om feltet. 

– Norsk kunstnerleksikon har et unikt innhold, men trenger et løft for å reddes. Vi ser på det som en upolert edelsten, som med noen ganske enkle grep kan skinne igjen, sier sjefredaktør Erik Bolstad i Store norske leksikon.

Norges kunsthistorie for alle

Midlene fra Sparebankstiftelsen skal brukes til å tilpasse artiklene til et format som fungerer i 2025. Tekstene skal gjøres mer leservennlige og tilføres ny og oppdatert kunnskap fra de siste 40 år med kunsthistorisk forskning, og vi skal forbedre synligheten i søkemotorer. Nasjonalmuseet og SNL vil også bidra inn i prosjektet med egne ressurser.

Det planlegges å skrive et større antall nye biografier, både om yngre kunstnere, og kunstnere som ikke ble inkludert i utgivelsen på 1980-tallet, og blant annet inkludere flere kvinner og kunstnere med urfolks- og minoritetsbakgrunn. Prosjektet skal bidra til at Norsk kunstnerleksikon blir relevant, levedyktig og bærekraftig i mange år framover.

– Når prosjektet er gjennomført vil artiklene fra Norsk kunstnerleksikon gjøre SNL til det beste nettstedet for å lære om norsk kunsthistorie, sier sjefredaktør Erik Bolstad i SNL. 

Fakta om prosjektet:

• En stor del av arbeidet vil utføres av to prosjektmedarbeidere, en fra hver samarbeidspartner. De to stillingene lyses ut i løpet av høsten 2025.
• Treårig samarbeidsprosjekt mellom Nasjonalmuseet og Store norske leksikon finansiert av Sparebankstiftelsen DNB.
• En nettversjon av NKL ble etablert som et prosjekt i 2007 med betydelige midler fra ABM-utvikling (statlig organ virksomt 2003-2010) og Norsk kulturråd. Siden 2015 har artiklene fra papirutgaven vært publisert av Store norske leksikon (SNL) på nkl.snl.no. Nasjonalmuseet har stått som eier av innholdet og har vært redaksjonelt ansvarlig.
• Dagens NKL på nett avvikles som et separat verk og artiklene videreføres på snl.no.
• Prosjektet skal ledes av redaksjonen i SNL i tett samarbeid med avdeling Samling og forskings- og utviklingsansvarlig i Nasjonalmuseet.

Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo og Store norske leksikon har samarbeidet om å forbedre SNLs artikler om alle de 118 grunnstoffene. Resultatet er glitrende gode artikler, til hjelp for elever og studenter, men også alle som vil skjønne mer om grunnstoffenes avgjørende betydning for samfunnet.

Grunnstoffene er atomene som bygger opp alt rundt oss, slik som hydrogen, oksygen, karbon og jern. For mange kanskje bare minner fra naturfagstimen og pugging av periodesystemet, men teknologiutvikling og det grønne skiftet gjør at stadig flere grunnstoffer blir viktige i samfunnsutviklingen. Yttrium og terbium får førstesak på Dagsrevyen, fordi forekomster finnes i Norge. Uran og radium nevnes oftere på grunn av debatten rundt utbygging av atomkraft. Å skjønne hva de er og betyr for oss blir viktig for alle.

For skoleelever og studenter er artiklene viktige blant annet for naturfag og kjemi. For journalister, næringslivet og politikere gir artiklene en rask og god oversikt over sjeldne jordarter, som dem som er funnet på Fensfeltet i Telemark.

Utfyller hverandre

Store norske leksikon har alltid hatt artikler om alle grunnstoffene. Til nå har de vært preget av de tørre faktaene, som kjemiske egenskaper og fremstilling. Et verdifullt samarbeid med Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo har gitt artiklene nytt liv.

I 2008 publiserte Kjemisk institutt sin egen nettside periodesystemet.no med artikler om alle grunnstoffene. Artiklene, som er skrevet av ansatte på instituttet, har sin hovedvekt på
grunnstoffenes bruk i dagligliv og industri, og spesielt på norske forhold. Nå er disse tekstene bakt inn i SNL-artiklene og også bildelagt på nytt. Når UiOs arbeid flytter inn på SNL møter de et mye større publikum. 

Artikkelen om karbon er lest nesten 15 000 ganger det siste året, oksygen og hydrogen mer enn 10 000 ganger. Nylig avgått rektor ved UiO, Svein Stølen, var prosjektleder for periodesystemet.no da han var leder på Kjemisk institutt. Han er glad for at tekstene har kommet inn i leksikonet.

Det er gøy å se at tekstene lever videre i leksikonet. Universitetet i Oslo og Store norske leksikon har allerede et godt samarbeid om kunnskapsformidling, og det er fantastisk at de sammen med Kjemisk
institutt har presentert grunnstoffene på denne måten.

Han får støtte av Stian Svelle er instituttleder ved Kjemisk institutt i dag.

For oss kjemikere er det viktig at kunnskapen vår blir løftet fram og særlig når den blir vist på en så flott måte som i leksikonet. Periodesystemet.no skal bestå, men vi er veldig glade for at vi kan nå bredere ut gjennom dette samarbeidet med Store norske leksikon.

Anbefaler en titt

Kjemi-redaktør i Store norske leksikon, Halvard Hiis, synes prosjektet har vært morsomt å jobbe med. Han tror grunnstoffenes nye innpakning vil gjøre det lettere for folk flest å lese seg opp, blant annet på grunn av bilder som knytter grunnstoffene til ting man omgir seg med.

Det er inspirerende å jobbe med stoff som er relevant for så mange. Jeg har kost meg med å se hvor vakre artiklene har blitt, og hvordan vi har klart å knytte grunnstoffene mye tettere til folks hverdagsliv. Jeg
anbefaler alle, også folk som ikke tror de er opptatt av kjemi og naturfag, til å ta en titt. Jeg kan garantere at det er mye å lære her.

Få ting har påvirket norsk kultur mer enn nærheten til havet. Nå får endelig maritime begreper den plassen de fortjener i Store norske leksikon. 

2000 maritime begreper er på vei inn i leksikonet, og artiklene er allerede mye lest. Store norske leksikon skal tilby kunnskap innenfor alle viktige samfunnområder, men innenfor det maritime har det vært mangler. Dette er nå i ferd med å endre seg. 

Avdelingsdirektør for Bergens Sjøfartsmuseum i Museum Vest, Per Kristian Sebak, er blant dem som er begeistret. 

– Norge er en sjøfartsnasjon, med en stolt sjøfarts- og fiskerihistorie. Vi har mye kulturhistorie å ivareta. Dette hjelper oss å forstå uttrykkene som beskriver historien vår. At denne kunnskapen nå er tilgjengelig for alle er veldig bra. 

Overtakelse av papirleksikon

Satsingen på maritime begreper startet i 2020, da SNL med støtte fra Bergesenstiftelsen fikk muligheten til å overta Peter G. Zwilgmeyers Maritimt leksikon, som opprinnelig var et stort planlagt bokprosjekt på Flyt forlag. Den tidligere sjøkapteinen Zwilgmeyer, skrev mer enn 16 000 artikler for det planlagte bokverket, før man så at en digital versjon nok var bedre. 

Siden sommeren 2022 har mange av Zwilgmeyers artikler gradvis blitt publisert på snl.no. Artiklene dekker alt fra eldre maritime begreper som proviantmester og aktergast, til moderne teknologi som ARPA og propellboss. 

– Tekstene trenger oppdatering og tilpasning for å passe i et moderne nettleksikon, men når importen er ferdigstilt vil vi ende opp med over 2000 nye maritime begreper, forteller redaksjonssjef i Store norske leksikon Ola Nordal.

Til sammen er artiklene allerede lest rundt 750 000 ganger. Artikkelen om signalflagg er alene lest nesten 8000 ganger i løpet av det siste året. 

• Alle de publiserte artiklene kan leses her.

Illustrasjoner tilgjengeliggjør stoffet

Arbeidet med importen utføres av SNLs fagansvarlig for maritime begreper, Andreas Osnes, som også har fått hjelp av den erfarne trebåtbyggeren Hans Martin Stølen. Osnes fra Bodø er en erfaren seiler, og seiler i dag i den norske handelsflåten innenriks. Han har også styrmannsutdanning og en mastergrad i seilskipsbygging. Han er dessuten en dyktig tegner, og har tilrettelagt og kvalitetssikret Zwilgmeyers mange illustrasjoner.

– Det har vært veldig kjekt å jobbe med disse artiklene, som blir et fint tilskudd til leksikonet. Jeg snakker med mange gjennom jobb som setter stor pris på at dette har kommet på plass, for det har vært store mangler på dette feltet, sier Osnes.