Skjermbilde fra artikkelen om demokrati på lille.snl.no
– Det er en stor jobb å starte opp et stort publiseringsprosjekt som har som mål å styrke demokratiet. Vi er stolte og glade for støtten fra Fritt Ord, sier prosjektleder Guro Djupvik. – Uten dem hadde det ikke vært noe Lille norske leksikon.
Lille norske leksikon skal ha tekster som kan leses og forstås av alle skoleelever i Norge, voksne med dysleksi eller ADHD, og alle som har andre førstespråk enn norsk. Støtten fra Fritt Ord viser at de har stor tro på prosjektet.
Store norske leksikon kan også takke Fritt Ord for sin eksistens. Fritt Ord stod i spissen for redningsaksjonen da Kunnskapsforlaget ville legge ned leksikonet i 2010. – Fritt Ord har støttet og fulgt arbeidet med SNL fra første dag. Leksikonet er en moderne, oppdatert og dynamisk kunnskapsbank av stor betydning for befolkningen, sier styreleder Grete Brochmann i Fritt Ord.
Brochmann mener SNL er viktig for en kunnskapsbasert offentlig samtale og derav for ytringsfriheten og demokratiet. – Det er derfor med stor glede vi har fulgt det nye initiativet til en oppfølger, Lille norske leksikon, fra unnfangelsen. LNL vil være et vesentlig supplement, tilrettelagt for barn og unge, og vil høyst sannsynlig fylle et stort behov i denne delen av befolkningen, sier Brochmann.
Fra før har Fritt Ord gitt støtte til en fireårig prosjektperiode, nå har de innvilget søknaden om støtte til ytterligere ett prosjektår. – Det betyr at prosjektperioden nå er fullfinansiert, og vi kan begynne å jobbe med å få på plass fast finansiering, sier Djupvik.
Sparebankstiftelsen DNB gir Lille norske leksikon prosjektstøtte til et fjerde og femte år. Tidligere har det nye enklere leksikonet fått støtte til en prosjektperiode fra 2022-2024.
– Få leverer så entusiastiske søknader som Store norske leksikon, sier Linn C. Lunder, leder for Nærmiljø og kulturarv i Sparebankstiftelsen. Fredag besøkte hun redaksjonen for å personlig overlevere tildelingsbrevet.
Den gode nyheten ble overlevert mens redaksjonene i Store og Lille norske leksikon var samlet for å feire at 1535 artikler til det nye verket er klare for publisering. Hver av disse har vært gjennom minst tre runder med redigering og redaksjonell vurdering. Helt til slutt er det fakta- og kvalitetssikret hos en fagekspert.
– Vi er stolte og glade for at å ha Sparebankstiftelsen med på dette utrolig viktige arbeidet. Disse pengene gjør at vi kan beholde kontinuiteten i det redaksjonelle arbeidet og utvide leksikonet med enda flere kvalitetssikrede artikler.
Lille norske leksikon skal lanseres høsten 2024. Før det, inviteres alle lærere og elever i Norge til å lese og brukerteste verket i en stor skoletest fra april/mai.
Elever på Vallset skole i gang med utprøving. De var også med i reportasje på NRK Supernytt om opplegget.
I vinter sendte vi utprøvingsopplegget til 1400 elever over hele Norge og lærerne deres. Vi fikk jevnt over bekreftet antakelsene våre om lengde og nivå på innhold og språk i tekstene våre.
I skolenettverket vårt er det rundt 60 lærere, med elever på 5.–7. trinn, 9. trinn, en gruppe på norskkurs nivå A2 og en gruppe fra tilrettelagt voksenopplæring. Vi fikk også noen testlesere via Dysleksi Norge. Vi hadde deltagere fra 10 av 11 fylker.
For å kvalitetssikre testopplegget ble det utviklet i tett samarbeid med forskere fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.
Vi sendte ut 21 tekster fordelt på 7 artikkelpakker. Vi benyttet også muligheten til å til å sjekke om målgruppene forstår tekster på begge de norske språkene. Én tekst i hver pakke var derfor på nynorsk.
Følgende tekster var med i utprøvingen:
Erling Braut Haaland, meter, solformørkelse, isbjørn, Muhammad, Mozart, Greta Thunberg, Island, bjørnedyr, Østerrike, trening, Grunnlovens historie, Frida Kahlo, Stortinget, nazisme, pasta, nordlys, Jorda, immunsystemet, norrøn mytologi og troll.
De fleste tekstene i tekstutvalget er skrevet av forfatterne våre, men for å få nok variasjon i tema, lengde og form sendte vi også ut noen som er skrevet av redaksjonen.
Vi satte opp en egen testserver som elevene logget inn på med nettbrett eller PC. Elevene skulle lese tekster og svare på spørreskjema individuelt. På testserveren fikk elevene kun lese tekst fra nesten ferdige artikler. Sidedesign, bilder og illustrasjoner og funksjonalitet, som lenker, vil vi teste ut på et senere tidspunkt.
Underveis i lesingen kunne elevene markere enkeltord og avsnitt. Hver elev brukte sin egen enhet til å lese og svare på spørsmål om tekstene.
Etter at klassen hadde gjennomført det digitale opplegget hadde de en lærerstyrt diskusjon. Klassediskusjonen skulle gjennomføres uten teknisk opplegg. I etterkant skulle lærerne gi sine vurderinger i et eget skjema.
Resultater
Vi fikk godt over 1300 svar på det digitale testopplegget. 41 lærere sendte svar på lærerskjemaet.
Det gjenstår fortsatt en gravejobb i de individuelle besvarelsene, men overordnet kan vi si at svarene på våre tre viktigste spørsmål er ja.
Målgruppene forstår tekstene
De lærer noe av tekstene
De liker tekstene
Tekstene er litt for vanskelige for de svakeste leserne og litt for enkle for de aller sterkeste leserne og de fleste på ungdomstrinnene. Altså passer de bra for vår hovedmålgruppe, som er 11-åringene. I tillegg fikk vi bekreftet at leserne forstår begge de norske skriftspråkene.
Fra lærerskjemaene vet vi at:
Elever og lærere likte oppgaven godt, det var mye entusiasme
Tekstene var passe vanskelige for primærmålgruppa
Lengden var passe
Forklaringer og ordvalg fungerte godt
De greide å lese alle tekstene
De lærte noe av tekstene
Lille norske leksikon er etterlengtet og vil bli mye brukt
Alle artiklene var godt likt blant elevene. Ikke overraskende var det artikkelen Erling Braut Haaland som var best likt av flest, med meter og solformørkelse hakk i hæl.
Her er noen kommentarer fra lærerne om hvilke tekster elevene likte:
Frida Kahlo teksten var det de likte best. De syntes den var så spennende at de valgte å google henne etterpå.
Teksten om meteren og Greta Thunberg likte de best. Meteren fordi den var enkel, og Greta Thunberg fordi den var oppklarende og de lærte noe av teksten.
Alle var einige om at Nordlys-artikkelen var den beste. Den var lett å lese, dei forsto alt dei trong for å skjøne samanhengen og den var spennande og variert.
Alle lærere for hovedmålgruppen (5. og 6. trinn) sier de vil bruke verket ofte eller hele tiden i undervisningen. 40 av 41 lærere svarer at de gjerne vil teste flere tekster og andre funksjoner på et senere tidspunkt.
Reportasje på Supernytt
6. trinn på Vallset skole i Innlandet hadde en journalist fra NRK Supernytt på besøk mens de gjennomførte testopplegget. Se reportasjen her.
Det nye verket fikk både navn og logo i 2022. Foto: Redaksjonen
2022 var et veldig godt år for Lille norske leksikon. Vi gikk fra å være en god idé og et luftig mål hos Store norske leksikon, til å bli et selvstendig fireårig prosjekt.
Vi er nå 4 redaktører og 73 forfattere. 15 hovedkategorier er klare til å fylles med artikler. Vi har fått navn og logo, og en egen Lille norske-utforming av nettsidene er på vei.
I løpet av året som har gått har vi søkt om og fått tildelt støtte fra Stiftelsen Fritt Ord, Bergesenstiftelsen, Sparebankstiftelsen DNB, Bufdir og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO).
Lærere og klasser fra alle fylker i hele Norge har søkt om å få være med å teste tekstene til det nye verket.
Vi har utviklet egen forfatterveiledning, og holdt forfatterkurs både fysisk og digitalt. Vi har opprettet samarbeid med Foreningen Les!, Leser søker bok, Dysleksi Norge, Universitetet i Oslo og Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.
Tusen takk til alle som støtter, heier og hjelper. Vi gleder oss til fortsettelsen i 2023!
29 av 73 forfattere deltok på kurs i Amnestys lokaler i begynnelsen av desember. Foto: Redaksjonen
Store norske leksikon er i gang med å utarbeide et enklere, mer skoletilpasset oppslagsverk. Det får navnet Lille norske leksikon, og nå trenger vi innspill fra de vi skal skrive for.
Vi håper at du og dine elever vil være med å gjøre Lille norske leksikon til verdens beste kunnskapsnettsted for skoleelever i Norge, og alle i landet vårt som raskt vil sette seg inn i et tema.
Takket være lærere, elever og studenter er snl.no Norges største nettsted for kunnskapsformidling med opptil 600 000 leste artikler per dag. Tekst og språk er imidlertid ikke tilpasset alle. Mange elever og lærere på både barne- og ungdomstrinnet bruker leksikonet, men ønsker seg enklere tekster. Vi ser behovet for et oppslagsverk som er tilgjengelig for flere med tydeligere forklaringer og enklere språk. Hovedmålgruppe for det nye verket blir de eldste elevene på mellomtrinnet, med fokus på 11-åringene.
Til dette arbeidet søker vi nå etter testklasser over hele landet. Oppgaven vil være å lese artikler til Lille norske leksikon og vurdere om disse er enkle å forstå, og om man kan lære av dem. Elever i norsk skole har uvurderlig kompetanse på nettopp å være elever, og vet hva som skal til for at en tekst kan lære dem noe. Deres bidrag vil være en unik mulighet til å påvirke oppslagsverk på nett som digital læringsressurs, og gå gjennom sentrale temaer som kildekritikk, faglig kvalitetssikring og faktaformidling.
Klasser på 5., 6. og 7. trinn kan, sammen med læreren sin, søke om å få være testklasse. I januar/februar får klassene tilgang til et testopplegg og vurderingskriterier. I løpet av våren og sommeren skal vi bruke innspillene til å forbedre både innhold og tekniske løsninger for Lille norske leksikon. Elevbidragene skal synliggjøres i de publiserte leksikonartiklene.
Se vedlagt stillingsutlysning du kan presentere for elevene. Den finnes også som video på vår leksikonblogg.
«Oversikt» over artikler vi trenger. Foto: Kristine Magnesen
Vi trenger deg som vil skrive for barn og unge!
Høsten 2023 lanseres Norges første heldigitale leksikon for barn. Det nye verket skal, i et enklere språk, tilby det samme som snl.no gjør i dag: Et etterrettelig, oppdatert oppslagsverk, fritt for politisk og kommersiell agenda, kvalitetssikret av fagfolk, gratis og åpent for alle på internett. Den primære målgruppa vil være elever på 6. trinn, men det skal også passe for lesere med annet morsmål enn norsk, personer med lese- og skrivevansker og de som raskt vil danne seg en mening om et emne.
For å få til dette, trenger vi mange dyktige skribenter!
Vi søker deg som:
skriver flytende klarspråk
har interesse for formidling av fagstoff
har erfaring med å skrive for barn og unge
har god kapasitet til å skriveartikler våren 2023
Vi ønsker å knytte til oss skribenter og forfattere med ulik bakgrunn og interesser, gjerne fagpersoner også. Arbeidssted er hjemme, og vi betaler per leverte artikkel.
Honorar for artikler baseres på NFFOs satser, som også Store norske leksikon har med sine fagansvarlige/forfattere. Dvs honorar pr tegn. Du kan lese mer om prinsippene rundt betaling her. Merk at tegntak og artikkellengde skal tilpasses Lille norske leksikon. Det vil si at kun et fåtall artikler skal være lenger enn 2500 tegn.
Synes du dette virker interessant? Da hører vi gjerne fra deg!
Send oss en kort CV som viser yrkeserfaring, utdanning, utgitte bøker og artikler eller annen relevant erfaring. Vi trenger også en prøveartikkel. Den skal være på 2000–2500 tegn. Du kan selv velge tema – skriv om du er spesielt interessert i eller kan mye om. Bruk gjerne en artikkel fra snl.no som utgangspunkt.
Artiklene må følge prinsippene i forfatterveiledningen vår, som du kan lese her.
Frist for innsending av søknad og prøveartikkel er 31. oktober kl. 12.
Aktuelle kandidater blir invitert med på et forfatterseminar i starten av desember.
Ta kontakt på lille@snl.no dersom du har spørsmål, eller ikke har en Google-konto.
Om snl.no: Store norske leksikon er et ambisiøst kunnskapsprosjekt. Vi ønsker å bidra til å gjøre det norske internettet bedre ved å gjøre kvalitetssikret kunnskap lett tilgjengelig for folk. Store norske leksikon er en ren digital tjeneste og vi er Norges største nettsted for kunnskapsformidling. Snl.no har i dag opptil 3,5 millioner unike brukere i måneden.
Lapper i alle farger må opp på veggen når redaksjonen skal velge artikler til det nye leksikonet. Fra venstre: Anja Edwards, Kristine Magnesen, Elen Zickfeldt og Guro Djupvik. Foto: Ola Nordal
– Det er så fint å endelig ha kollegaer, sier Guro Djupvik. Hun har vært prosjektleder for Store norske leksikons nye oppslagsverk siden februar. Nå er redaksjonen utvidet. I tillegg til Guro, er Elen Zickfeldt og Kristine Magnesen ansatt som redaktører, og Anja Edwards som redaksjonsmedarbeider.
– Å jobbe her er som åpne døren til Narnia. Jeg har kommet inn i en magisk verden hvor alt er annerledes og alt kan skje, sier Anja.
Fram til lansering i 2023 skal redaksjonen bygge opp et digitalt oppslagsverk som er enda bedre tilpasset skoleelever. Det skal være et etterrettelig, oppdatert oppslagsverk, fritt for politisk og kommersiell agenda. Akkurat som Store norske leksikon skal det være gratis tilgjengelig på internett.
– Dette blir Norges største sakprosasatsing for barn, sier sjefredaktør i Store norske leksikon, Erik Bolstad.
– Akkurat nå har vi veldig mange baller i lufta. Det nye leksikonet må ha artikkelstruktur, forfattere, velskrevet innhold og gode illustrasjoner og bilder. Og så må det finansieres, sier Guro. Prosjektet drives nå med prosjektstøtte fra blant andre Fritt Ord, Bufdir, NFFO, Bergesenstiftelsen og Sparebankstiftelsen DNB. Planen er å få fast finansiering på plass innen fire år.
«Lille norske leksikon» skal ha kvalitetssikret faktainnhold på nett, på et språklig nivå, og i en tone som er forståelig for 11-åringer og oppover.
– Vi ønsker også å nå folk som har et annet morsmål enn norsk, personer med lese- og skrivevansker og de som raskt vil danne seg en mening om et emne, sier Elen.
Alle artiklene skal ha en forfatter som avsender og en navngitt fagekspert som kvalitetssikrer innholdet. Elen har tidligere jobbet i forlag, og får god bruk for erfaringene derfra når hun skal finne forfattere som skal skrive for det nye leksikonet. Og ikke minst, lage forfatterveiledning. – Leksikon er en helt egen sjanger, og tekst for unge lesere stiller høye krav både til språk og form på artiklene, understreker hun.
Det er forresten ikke helt sikkert at navnet på dette nye verket blir «Lille norske leksikon». – Litt spøkefullt sier vi at Lille norske leksikon er et dekknavn, sier Kristine. – På samme måte som at russebusser ikke avslører det egentlige navnet før det nærmer seg mai, venter vi også litt med det.
Elen Zickfeldt elsker strikking, sykling og pusling i hagen. I Store norske leksikon skal hun være redaktør i Lille norske leksikon. Hun har tidligere jobbet i Vega forlag og Trygg trafikk.
Foto: Tomaris Semet
Hva gleder du deg mest til i arbeidet med Lille norske?
Jeg gleder meg til være med på hele prosessen. Det å bygge opp noe nytt helt fra bunnen liker jeg godt.
Kunnskapsformidling må være i et klart og tydelig språk for å være tilgjengelig for alle. Jeg har jobbet mye med bilder og illustrasjoner, noe som også blir viktig i et leksikon for yngre lesere.
Hvorfor er Lille norske leksikon viktig?
Det er utrolig viktig med uavhengig, objektiv, fagkunnskap til barn. Lille norske skal være med i kampen mot «fake news» og et alternativ til Wikipedia.
Hva er førsteinntrykket av SNL som arbeidsplass?
Det er utrolig mange nerder her, og det mener jeg på en positiv måte, altså! Leksikon er bredt i innhold, men smalt i form. Fra forlagsbransjen er jeg vant til å jobbe fritt, og leke med både tekst og form. Der får forfatterne gjøre som de vil. Her er folk opptatt av regler og maler, og det er redaktørene som bestemmer. Det må jeg bruke litt tid på å venne meg til.
Hva gjorde du i forlagsbransjen?
Jeg jobbet i et lite forlag og hadde mange ulike roller. Jeg har vært forlagssjef, redaksjonssjef, kommunikasjonssjef og hele tiden redaktør. I et lite forlag må alle gjøre alt fra A til Å.
Hva er ditt forhold til leksikon?
Jeg er oppvokst i en familie hvor vi ble oppfordret til å «slå det opp». Faren min jobbet på universitetet i Oslo og skrev om Tyskland for papirleksikonet i mange år. Han var førsteammanuensis i tysk, og jeg pleide å være med ham i språklaben. Jeg brukte mikrofonen og snakket til alle selv om jeg egentlig ikke fikk lov.
Store norske leksikon har jeg brukt flittig både i jobb og privat. Og nå er det jeg som oppfordrer mine barn til å slå opp ting. Vi er en familie som diskuterer mye!
Hva håper du Lille norske får til?
Jeg håper det blir den foretrukne plattformen for barn og unge. Og at det blir like viktig og verdifullt som Store norske allerede er. Jeg gleder meg til vi kan tilby kunnskap og informasjon i en enda mer lettfattelig og tilgjengelig form.
Men hva gjør du når du ikke er på jobb, da?
Jeg sykler. Overalt! Sykkel er mitt favorittframkomstmiddel uansett årstid. Å sykle når det snør er helt nydelig. Jeg elsker friheten sykkelen gir. Og så elsker jeg å være ute. Enten det er på tur med hunden, på telttur eller i den lille byhagen min hvor jeg har alle slags blomster og planter. Hagen samler følgere på insta. Jeg er veldig glad i hagen min.
Ellers trener jeg flere ganger i uka med en god treningspartner. Jeg strikker masse, og har vært redaktør for strikkebøker.
Hva leser du utenom leksikon?
Jeg har jobbet mest med sakprosa, men leser helst skjønnlitteratur. Akkurat nå leser jeg Abid Raja, Min skyld, men den er et unntak. Jeg er stor fan av Jón Kalman Stefansson. I sommer leste jeg Ditt fravær er mørke, og den synes jeg er fantastisk!
Fortell oss noe vi ikke vet om deg
Jeg er veldig opptatt av språk, og den interessen er litt av en pine for mine barn. Vi har mange livlige språkdiskusjoner i familien. Jeg korrigerer for eksempel alle da/når-feil, og forklarer at «sjøtt» og «sjino» ikke er sosiolekt. Jeg er gift med en danske som krydrer samtalene med danske ord og vendinger. Vi tåler gjensidig erting.
Marion har mastergrad i diplomati, kan kjøre traktor, spiller data og er glad i systemer. Alt kommer godt med i den nye jobben som redaktør i Store norske leksikon.
Foto: Tomaris Semet
Hva var det som ga deg lyst til å søke denne jobben?
Jeg er veldig glad i leksikon. Det har jeg vært hele livet. Jeg lærte å lese tidlig og var et lite barn som satt og leste leksikon. En gang på videregående var det en som ropte «Leksikonjenta!». Han og jeg hadde vært i samme barnebursdag mange år tidligere. Der hadde de et annet leksikon enn det som stod i bokhylla hjemme, og jeg ble helt oppslukt. Jeg satt med det nye leksikonet hele festen uten å bry meg om verken kaker eller feiring.
Jeg har alltid vært glad i bøker, språk og formidling. Jeg har jobbet litt som foreleser og liker det å få ut kunnskap, gjøre den tilgjengelig for flest mulig. Og så ser jeg jo på leksikon som et demokratiprosjekt. Det at alle som har behov for å forstå hva noe er og kan finne svar som er tilrettelagt for dem.
Hvordan var førsteinntrykket ditt da du kom til oss?
Etter snart to uker er inntrykket svært godt. Det er mange interessante diskusjoner her, og jeg elsker lunsjquizen. Det er folk med ulik bakgrunn og fagkompetanse, og et godt sammensatt team. Folk i leksikon er veldig strukturerte. I det vi jobber med, men også at koppene er ordnet i skapet. De koppene det finnes mange like av står i samme hylle, og alle følger opp systemet.
Etter disse første par ukene, kan du si noe om hvordan jobben er?
Jeg skal være redaktør for blant annet politikk og samfunnsspørsmål, dyreriket og landbruk. Jeg har selv en master i diplomati og er veldig glad for at vi har folk med erfaring fra diplomatiet som skriver i leksikonet. Blant annet skriver tidligere ambassadør Sten Lundbo om fagets betydning, historie og institusjoner, og bidrar med begrepsforklaringer.
Jeg gleder meg til å samarbeide med fagansvarlige, og finne nye der det mangler. Gleder meg til å finne flinke folk som kan være med på å dele sin kunnskap ut til folk. Jeg synes måten leksikonet er bygd opp på, hvor fagfolk får by på det de kan, er veldig bra. I dag har jeg sett på artikler om resirkulering og gjenbruk. Der mangler vi fagansvarlig. Så hvis noen som leser dette har lyst å bidra der, er det bare å si ifra. Ser også etter noen som kan mye om landbruksmaskiner.
Er det noen områder du skal jobbe med som du ønsket deg?
Ja, diplomati. Og landbruk, jeg er vokst opp i landbruket og engasjert i landbruksspørsmål. Jeg skal også jobbe med hele dyreriket unntatt insekter, der kommer jeg nok til å lære veldig mye nytt. Vi mennesker er ekte aper, men vi er også ryggstrengdyr – altså dyr som har hatt ryggstreng på ett eller annet stadium i sin utvikling. Vi mangler forresten en fagansvarlig der også.
Hva jobbet du med før du kom hit?
Jeg har jobbet mye i bistandsbransjen, med internasjonalt samarbeid. Og så har jeg erfaring fra organisasjonsarbeid. Nesten alle steder jeg har jobbet har jeg vært med på oppdatering av strukturer og rutiner. Jeg er glad i systemer.
Kan du fortelle noe morsomt om deg selv som ikke står på CV-en?
Jeg kan kjøre traktor. Jeg har ikke vært Fantorangen i NRK Super, men jeg fikk en gang tilbudet. Fantorangen skulle være med på tur med Lars Monsen i Jotunheimen. Jobben var å ha på kostyme og ta selfier med barn. Det ble et nytt oppdrag for Norad i stedet.
Hva preger hverdagen din ut over jobben?
Jeg er mye på Hedmarken fordi jeg har familie og kjæreste der. Jeg liker friluftsliv, lese bøker, og spille data. Jeg spiller mye adventure- og strategi-spill. Akkurat nå spiller jeg mest New York Times-spillet Wordle. Det siste spillet jeg brukte mye tid på heter Surviving Mars. Det er en blanding av Sims og Sim City. For de som ikke kjenner til denne typen spill er oppgaven å bygge et samfunn. Spilleren må sørge for å oppfylle alle behov. På Mars trengs først og fremst oksygen, men også jobber, lekeplasser, alt som får et samfunn til å fungere. Blant adventure-spill er The Long Dark, hvor målet er å klare seg i en kanadisk ødemark etter en geomagnetisk katastrofe, en favoritt.
Har du noe å legge til? En vits, kanskje?
Jeg har studert statsvitenskap, diplomatikk og pedagogikk. En av statsviter-foreleserne fortalte en vits som er knusktørr, men veldig morsom i statsviterkretser. Den er sånn: Det er en diplomatisk konferanse i gamle dager, da Pinochet styrte Chile. Diplomatene fra Østerrike og Chile møtes. Chileneren sier: – Jeg hører dere har en østerriksk marine. Østerrikeren svarer: – Ja, og jeg hører dere i Chile har et justisdepartement …
