Marion har mastergrad i diplomati, kan kjøre traktor, spiller data og er glad i systemer. Alt kommer godt med i den nye jobben som redaktør i Store norske leksikon.

Hva var det som ga deg lyst til å søke denne jobben?

Jeg er veldig glad i leksikon. Det har jeg vært hele livet. Jeg lærte å lese tidlig og var et lite barn som satt og leste leksikon. En gang på videregående var det en som ropte «Leksikonjenta!». Han og jeg hadde vært i samme barnebursdag mange år tidligere. Der hadde de et annet leksikon enn det som stod i bokhylla hjemme, og jeg ble helt oppslukt. Jeg satt med det nye leksikonet hele festen uten å bry meg om verken kaker eller feiring.

Jeg har alltid vært glad i bøker, språk og formidling. Jeg har jobbet litt som foreleser og liker det å få ut kunnskap, gjøre den tilgjengelig for flest mulig. Og så ser jeg jo på leksikon som et demokratiprosjekt. Det at alle som har behov for å forstå hva noe er og kan finne svar som er tilrettelagt for dem.

Hvordan var førsteinntrykket ditt da du kom til oss?

Etter snart to uker er inntrykket svært godt. Det er mange interessante diskusjoner her, og jeg elsker lunsjquizen. Det er folk med ulik bakgrunn og fagkompetanse, og et godt sammensatt team. Folk i leksikon er veldig strukturerte. I det vi jobber med, men også at koppene er ordnet i skapet. De koppene det finnes mange like av står i samme hylle, og alle følger opp systemet.

Etter disse første par ukene, kan du si noe om hvordan jobben er?

Jeg skal være redaktør for blant annet politikk og samfunnsspørsmål, dyreriket og landbruk. Jeg har selv en master i diplomati og er veldig glad for at vi har folk med erfaring fra diplomatiet som skriver i leksikonet. Blant annet skriver tidligere ambassadør Sten Lundbo om fagets betydning, historie og institusjoner, og bidrar med begrepsforklaringer.

Jeg gleder meg til å samarbeide med fagansvarlige, og finne nye der det mangler. Gleder meg til å finne flinke folk som kan være med på å dele sin kunnskap ut til folk. Jeg synes måten leksikonet er bygd opp på, hvor fagfolk får by på det de kan, er veldig bra. I dag har jeg sett på artikler om resirkulering og gjenbruk. Der mangler vi fagansvarlig. Så hvis noen som leser dette har lyst å bidra der, er det bare å si ifra. Ser også etter noen som kan mye om landbruksmaskiner.

Er det noen områder du skal jobbe med som du ønsket deg?

Ja, diplomati. Og landbruk, jeg er vokst opp i landbruket og engasjert i landbruksspørsmål. Jeg skal også jobbe med hele dyreriket unntatt insekter, der kommer jeg nok til å lære veldig mye nytt. Vi mennesker er ekte aper, men vi er også ryggstrengdyr – altså dyr som har hatt ryggstreng på ett eller annet stadium i sin utvikling. Vi mangler forresten en fagansvarlig der også.

Hva jobbet du med før du kom hit?

Jeg har jobbet mye i bistandsbransjen, med internasjonalt samarbeid. Og så har jeg erfaring fra organisasjonsarbeid. Nesten alle steder jeg har jobbet har jeg vært med på oppdatering av strukturer og rutiner. Jeg er glad i systemer.

Kan du fortelle noe morsomt om deg selv som ikke står på CV-en?

Jeg kan kjøre traktor. Jeg har ikke vært Fantorangen i NRK Super, men jeg fikk en gang tilbudet. Fantorangen skulle være med på tur med Lars Monsen i Jotunheimen. Jobben var å ha på kostyme og ta selfier med barn. Det ble et nytt oppdrag for Norad i stedet.

Hva preger hverdagen din ut over jobben?

Jeg er mye på Hedmarken fordi jeg har familie og kjæreste der. Jeg liker friluftsliv, lese bøker, og spille data. Jeg spiller mye adventure- og strategi-spill. Akkurat nå spiller jeg mest New York Times-spillet Wordle. Det siste spillet jeg brukte mye tid på heter Surviving Mars. Det er en blanding av Sims og Sim City. For de som ikke kjenner til denne typen spill er oppgaven å bygge et samfunn. Spilleren må sørge for å oppfylle alle behov. På Mars trengs først og fremst oksygen, men også jobber, lekeplasser, alt som får et samfunn til å fungere. Blant adventure-spill er The Long Dark, hvor målet er å klare seg i en kanadisk ødemark etter en geomagnetisk katastrofe, en favoritt.

Har du noe å legge til? En vits, kanskje?

Jeg har studert statsvitenskap, diplomatikk og pedagogikk. En av statsviter-foreleserne fortalte en vits som er knusktørr, men veldig morsom i statsviterkretser. Den er sånn: Det er en diplomatisk konferanse i gamle dager, da Pinochet styrte Chile. Diplomatene fra Østerrike og Chile møtes. Chileneren sier: – Jeg hører dere har en østerriksk marine. Østerrikeren svarer: – Ja, og jeg hører dere i Chile har et justisdepartement …