Elen Zickfeldt er ny redaktør i Lille norske leksikon
Elen Zickfeldt elsker strikking, sykling og pusling i hagen. I Store norske leksikon skal hun være redaktør i Lille norske leksikon. Hun har tidligere jobbet i Vega forlag og Trygg trafikk.
Hva gleder du deg mest til i arbeidet med Lille norske?
Jeg gleder meg til være med på hele prosessen. Det å bygge opp noe nytt helt fra bunnen liker jeg godt.
Kunnskapsformidling må være i et klart og tydelig språk for å være tilgjengelig for alle. Jeg har jobbet mye med bilder og illustrasjoner, noe som også blir viktig i et leksikon for yngre lesere.
Hvorfor er Lille norske leksikon viktig?
Det er utrolig viktig med uavhengig, objektiv, fagkunnskap til barn. Lille norske skal være med i kampen mot «fake news» og et alternativ til Wikipedia.
Hva er førsteinntrykket av SNL som arbeidsplass?
Det er utrolig mange nerder her, og det mener jeg på en positiv måte, altså! Leksikon er bredt i innhold, men smalt i form. Fra forlagsbransjen er jeg vant til å jobbe fritt, og leke med både tekst og form. Der får forfatterne gjøre som de vil. Her er folk opptatt av regler og maler, og det er redaktørene som bestemmer. Det må jeg bruke litt tid på å venne meg til.
Hva gjorde du i forlagsbransjen?
Jeg jobbet i et lite forlag og hadde mange ulike roller. Jeg har vært forlagssjef, redaksjonssjef, kommunikasjonssjef og hele tiden redaktør. I et lite forlag må alle gjøre alt fra A til Å.
Hva er ditt forhold til leksikon?
Jeg er oppvokst i en familie hvor vi ble oppfordret til å «slå det opp». Faren min jobbet på universitetet i Oslo og skrev om Tyskland for papirleksikonet i mange år. Han var førsteammanuensis i tysk, og jeg pleide å være med ham i språklaben. Jeg brukte mikrofonen og snakket til alle selv om jeg egentlig ikke fikk lov.
Store norske leksikon har jeg brukt flittig både i jobb og privat. Og nå er det jeg som oppfordrer mine barn til å slå opp ting. Vi er en familie som diskuterer mye!
Hva håper du Lille norske får til?
Jeg håper det blir den foretrukne plattformen for barn og unge. Og at det blir like viktig og verdifullt som Store norske allerede er. Jeg gleder meg til vi kan tilby kunnskap og informasjon i en enda mer lettfattelig og tilgjengelig form.
Men hva gjør du når du ikke er på jobb, da?
Jeg sykler. Overalt! Sykkel er mitt favorittframkomstmiddel uansett årstid. Å sykle når det snør er helt nydelig. Jeg elsker friheten sykkelen gir. Og så elsker jeg å være ute. Enten det er på tur med hunden, på telttur eller i den lille byhagen min hvor jeg har alle slags blomster og planter. Hagen samler følgere på insta. Jeg er veldig glad i hagen min.
Ellers trener jeg flere ganger i uka med en god treningspartner. Jeg strikker masse, og har vært redaktør for strikkebøker.
Hva leser du utenom leksikon?
Jeg har jobbet mest med sakprosa, men leser helst skjønnlitteratur. Akkurat nå leser jeg Abid Raja, Min skyld, men den er et unntak. Jeg er stor fan av Jón Kalman Stefansson. I sommer leste jeg Ditt fravær er mørke, og den synes jeg er fantastisk!
Fortell oss noe vi ikke vet om deg
Jeg er veldig opptatt av språk, og den interessen er litt av en pine for mine barn. Vi har mange livlige språkdiskusjoner i familien. Jeg korrigerer for eksempel alle da/når-feil, og forklarer at «sjøtt» og «sjino» ikke er sosiolekt. Jeg er gift med en danske som krydrer samtalene med danske ord og vendinger. Vi tåler gjensidig erting.
Nye krefter i SNL: Marion Godager Tveter
Marion har mastergrad i diplomati, kan kjøre traktor, spiller data og er glad i systemer. Alt kommer godt med i den nye jobben som redaktør i Store norske leksikon.
Hva var det som ga deg lyst til å søke denne jobben?
Jeg er veldig glad i leksikon. Det har jeg vært hele livet. Jeg lærte å lese tidlig og var et lite barn som satt og leste leksikon. En gang på videregående var det en som ropte «Leksikonjenta!». Han og jeg hadde vært i samme barnebursdag mange år tidligere. Der hadde de et annet leksikon enn det som stod i bokhylla hjemme, og jeg ble helt oppslukt. Jeg satt med det nye leksikonet hele festen uten å bry meg om verken kaker eller feiring.
Jeg har alltid vært glad i bøker, språk og formidling. Jeg har jobbet litt som foreleser og liker det å få ut kunnskap, gjøre den tilgjengelig for flest mulig. Og så ser jeg jo på leksikon som et demokratiprosjekt. Det at alle som har behov for å forstå hva noe er og kan finne svar som er tilrettelagt for dem.
Hvordan var førsteinntrykket ditt da du kom til oss?
Etter snart to uker er inntrykket svært godt. Det er mange interessante diskusjoner her, og jeg elsker lunsjquizen. Det er folk med ulik bakgrunn og fagkompetanse, og et godt sammensatt team. Folk i leksikon er veldig strukturerte. I det vi jobber med, men også at koppene er ordnet i skapet. De koppene det finnes mange like av står i samme hylle, og alle følger opp systemet.
Etter disse første par ukene, kan du si noe om hvordan jobben er?
Jeg skal være redaktør for blant annet politikk og samfunnsspørsmål, dyreriket og landbruk. Jeg har selv en master i diplomati og er veldig glad for at vi har folk med erfaring fra diplomatiet som skriver i leksikonet. Blant annet skriver tidligere ambassadør Sten Lundbo om fagets betydning, historie og institusjoner, og bidrar med begrepsforklaringer.
Jeg gleder meg til å samarbeide med fagansvarlige, og finne nye der det mangler. Gleder meg til å finne flinke folk som kan være med på å dele sin kunnskap ut til folk. Jeg synes måten leksikonet er bygd opp på, hvor fagfolk får by på det de kan, er veldig bra. I dag har jeg sett på artikler om resirkulering og gjenbruk. Der mangler vi fagansvarlig. Så hvis noen som leser dette har lyst å bidra der, er det bare å si ifra. Ser også etter noen som kan mye om landbruksmaskiner.
Er det noen områder du skal jobbe med som du ønsket deg?
Ja, diplomati. Og landbruk, jeg er vokst opp i landbruket og engasjert i landbruksspørsmål. Jeg skal også jobbe med hele dyreriket unntatt insekter, der kommer jeg nok til å lære veldig mye nytt. Vi mennesker er ekte aper, men vi er også ryggstrengdyr – altså dyr som har hatt ryggstreng på ett eller annet stadium i sin utvikling. Vi mangler forresten en fagansvarlig der også.
Hva jobbet du med før du kom hit?
Jeg har jobbet mye i bistandsbransjen, med internasjonalt samarbeid. Og så har jeg erfaring fra organisasjonsarbeid. Nesten alle steder jeg har jobbet har jeg vært med på oppdatering av strukturer og rutiner. Jeg er glad i systemer.
Kan du fortelle noe morsomt om deg selv som ikke står på CV-en?
Jeg kan kjøre traktor. Jeg har ikke vært Fantorangen i NRK Super, men jeg fikk en gang tilbudet. Fantorangen skulle være med på tur med Lars Monsen i Jotunheimen. Jobben var å ha på kostyme og ta selfier med barn. Det ble et nytt oppdrag for Norad i stedet.
Hva preger hverdagen din ut over jobben?
Jeg er mye på Hedmarken fordi jeg har familie og kjæreste der. Jeg liker friluftsliv, lese bøker, og spille data. Jeg spiller mye adventure- og strategi-spill. Akkurat nå spiller jeg mest New York Times-spillet Wordle. Det siste spillet jeg brukte mye tid på heter Surviving Mars. Det er en blanding av Sims og Sim City. For de som ikke kjenner til denne typen spill er oppgaven å bygge et samfunn. Spilleren må sørge for å oppfylle alle behov. På Mars trengs først og fremst oksygen, men også jobber, lekeplasser, alt som får et samfunn til å fungere. Blant adventure-spill er The Long Dark, hvor målet er å klare seg i en kanadisk ødemark etter en geomagnetisk katastrofe, en favoritt.
Har du noe å legge til? En vits, kanskje?
Jeg har studert statsvitenskap, diplomatikk og pedagogikk. En av statsviter-foreleserne fortalte en vits som er knusktørr, men veldig morsom i statsviterkretser. Den er sånn: Det er en diplomatisk konferanse i gamle dager, da Pinochet styrte Chile. Diplomatene fra Østerrike og Chile møtes. Chileneren sier: – Jeg hører dere har en østerriksk marine. Østerrikeren svarer: – Ja, og jeg hører dere i Chile har et justisdepartement …