SNL på Arendalsuka: Jakta på fakta i et pandemisk Norge

Hva ville folk vite da Norge ble pandemi-stengt, og hvordan ga vi dem det? Møt to sjefredaktører og en kommunikasjonssjef som jobbet for å slukke kunnskapstørsten hos det norske folk.

12. mars 2020 gikk Erna Solberg på talerstolen og innførte norgeshistoriens mest inngripende tiltak i folks hverdag i fredstid. I dagene, timene og månedene som fulgte var det ikke bare dopapir som etterspørselen skjøt i været på. Det norske folk var kunnskapshungrige, og kastet seg ut i jakta på fakta. Hva var egentlig et koronavirus? Var det noe farligere enn influensa? Kan historien om spanskesyken fortelle oss noe om hva vi har i vente? Eller svartedauden? Hva er egentlig en kohort? Hvordan fungerer en respirator? Og hvor pokker er Wuhan?

Vi inviterer til en opplysende samtale om hvordan sjefene i Store norske leksikon, Aftenposten og Folkehelseinstituttet gir deg innsikt i hvordan disse tre organisasjonane måtte tenke nytt, annerledes og smart da pandemien rammet Norge.

Erik Bolstad gir først en introduksjon til hvordan pandemien påvirket lesemønstrene i Store norske leksikon, og vi lover mye artig statistikk. Deretter samles panelet med Aftenpostens sjefredaktør Trine Eilertsen og FHIs kommunikasjonssjef Christina Rolfheim-Bye for å dele av sine erfaringer fra tida da det stod på som verst.Vi sørger for at du får litt mat og holder blodsukkeret oppe. Begrenset med plasser, så møt opp tidlig!

Mer om arrangementet på arendalsuka.no

Mer om arrangementet på Facebook

Meir nynorsk i SNL – kvar einaste dag

To leksikon skal bli til eitt. Stina og Steinarr frå Allkunne synest det er godt å kunne løfte det beste innhaldet frå nynorskleksikonet Allkunne ut til enda fleire lesarar i Store norske leksikon.

Det nynorske leksikonet Allkunne blir integrert i Store norske leksikon.

I Aasentunet på Sunnmøre sit to leksikonredaktørar med ei massiv oppgåve føre seg: Ei stor mengd artiklar frå nynorskleksikonet Allkunne skal flyttast til Store norske leksikon. Men det er ikkje berre ein flyttejobb.

– Vi veit jo kva vi skal gjere, men det er mange omsyn som påverkar korleis vi gjer det best mogleg, seier Steinarr Sommerset, språkansvarleg i Nynorsk kultursentrum.

Det var i 2020 at styra i stiftinga Nynorsk kultursentrum, som dreiv Allkunne, og Store norske leksikon blei einige om å slå seg saman. Delar av innhaldet i Allkunne skal flyttast til SNL, samstundes som institusjonane skal samarbeide om å få endå meir godt innhald på nynorsk ut til lesarane på snl.no.

Steinarr Sommerset er språkansvarleg i Nynorsk kultursentrum.

– Både SNL og Allkunne er jo allmenne leksikon, men dei er to forskjellige leksikon, og i arbeidet vi gjer, skal to leksikonkulturar smelte saman. Mykje treng også oppussing. Det som var ein god artikkel då han blei skriven, treng fort endringar i dag, seier han, og gjer klar publiseringa av biografiartikkelen om Gunvor Ulstein, som lenge leia familiekonsernet Ulsteingruppa på Sunnmøre.

Kollega Stina Aasen Lødemel, spesialrådgivar i Nynorsk kultursentrum og prosjektleiar for avviklinga av Allkunne, har nett publisert artikkelen om Normannalaget, det første mållaget i Amerika, på SNL.

– Allkunne har hatt eit spesielt samfunnsoppdrag med å dokumentere den nynorske kulturhistoria, i tillegg til å gjere kunnskap om alle slags emne tilgjengeleg på nynorsk. Derfor blir det ein del om den nynorske historia i innhaldet vi flyttar over. Ein viktig del av samarbeidet går òg ut på at SNL skal få betre innhald på nynorsk om alle tema, seier ho. 

– Så vi prøver å leite opp område der SNL manglar gode artiklar, og der Allkunne har vore verkeleg gode.

Stina Aasen Lødemel er prosjektleiar for avviklinga av Allkunne.

Til saman skal Stina og Steinarr flytte mellom to og tre tusen artiklar til SNL før Allkunne stenger nettstaden. Det kjem til å ta tid, vedgår dei.

– Det er vanskelig å seie når alt er flytta. Det er ikkje berre å klippe og lime innhaldet over: Det er etterslep av oppdatering som må kontrollerast ved overflytting, artiklar skal skrivast saman, og vi møter ulike redaksjonelle problemstillingar. Greier vi alt i løpet av året, hadde det vore fantastisk, men det er førebels for tidleg å seie. Truleg vil arbeidet gå raskare etter kvart, seier Stina. 

Likevel, for kvar nye artikkel og kvar dag som går, blir SNL eit betre leksikon med meir innhald på nynorsk. Allereie i 2020 blei nynorskandelen i SNL mykje større: I byrjinga av året var det berre 1118 nynorskartiklar i SNL, medan det 1. januar 2021 var 7583 artiklar på nynorsk i leksikonet. I år kjem det altså fleire tusen artiklar på nynorsk i SNL gjennom overflyttinga av Allkunne-artiklar og omsetjing av eksisterande SNL-artiklar frå bokmål til nynorsk.

– Og samarbeidet mellom SNL og Nynorsk kultursentrum handlar ikkje berre om flytting av innhald. Dette er eit langsiktig partnarskap mellom to institusjonar som arbeider for godt språk og kunnskapsformidling, seier ho, og legg til:

– Det er flott å sjå at SNL får stadig meir innhald på nynorsk, og at det gode innhaldet frå Allkunne no vil nå ut til eit breiare publikum. SNL og Allkunne byggjer begge på ein lang norsk leksikontradisjon, men har hatt noko ulik redaksjonsmodell. No skal vi sameine det beste frå to leksikon med mål om å auke lesartalet og styrkje fagspråket både på bokmål og nynorsk.

Andelen nynorsk i SNL vaks mykje i 2020, og meir skal det bli!

DKNVS nytt medlem i Store norske leksikon

Leksikonfamilien har blitt enda større! Nå er endelig Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab medlem av Store norske leksikon.

– Det er en veldig riktig ting gjøre, og er en helt naturlig følge av vår formålsparagraf, som har stått fjellstøtt siden stiftelsen i 1760: Å fremme og formidle vitenskapen.

Det sier Kristian Overskaug, som er generalsekretær Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS), Norges eldste vitenskapelige institusjon, med tilhold i Trondheim. Han kan fortelle at styrevedtaket om å melde DKNVS inn i Store norske leksikon var «enstemmig og entusiastisk».

– Vi føler at vi hører hjemme der. Vår medlemsmasse består jo av fremragende forskere innen både humaniora og naturvitenskapen, og mange av dem er jo allerede fagansvarlige i SNL. Så det er naturlig for oss å bidra og støtte opp om en slik kilde til lærdom og vitenskapelig formidling, sier Overskaug.

Store norske leksikon er norsk akademias fremste kommunikasjonskanal til folk flest. Derfor er vi også opptatt av å ha så bred forankring i det vitenskapelige miljøet som mulig. Alle de norske universitetene er medlemmer av Store norske leksikon, det samme er flere av landets største høyskoler samt Det Norske Videnskaps-Akademi – i tillegg til flere private fond og foreninger og offentlige kunnskaps- og kulturinstitusjoner. Disse bidrar til å finansiere driften av SNL, men også med viktig faglig og institusjonell kompetanse som gjør oss i stand til å oppfylle samfunnsoppdraget vårt: Få mest mulig kunnskap ut til flest mulig mennesker.

Nettopp denne kompetansen og nettverket i norsk akademia er vi veldig lykkelige over at DKNVS ønsker å ta med seg inn i Store norske leksikon!

Har du lyst til å vite hvem alle medlemmene i Store norske leksikon er, så kan du lese om det her.

Styret i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab vedtok å melde seg inn i Store norske leksikon enstemmig og med entusiasme. Foto: Thor Nielsen/DKNVS

Ny redaktør for Store medisinske leksikon

Den nye redaktøren for Store medisinske leksikon elsker å diagnostisere ordene for å finne ut av hvor de kommer fra. En bedre lege kunne man med andre ord neppe funnet til en leksikonredaksjon.

26 år gamle Halvard Hiis er utdannet lege fra Universitetet i Oslo og universitetssykehuset Charité i Berlin, og ble ansatt som redaktør for Store medisinske leksikon like før sommeren. Etter seks uker med introduksjonskurs i italiensk i Roma inntok han redaktørstolen på Torshov.

Halvard er ny redaktør for Store medisinske leksikon, men kaster også gjerne et blikk på kirkemusikken.

Hvordan har det vært å komme i gang?
Det er veldig inspirerende og gøy, men også litt fryktinngytende. I et leksikon med 13 000 artikler kan det være vanskelig å vite hvor man skal starte. Heldigvis fikk jeg god hjelp av min forgjenger Hilde Ørbo den første uka. Store norske leksikon virker som et godt sted å være, med veldig godt arbeidsmiljø og fine lokaler.

Hva gjør at en lege vender seg mot språk og tekst, snarere enn pasienter og stetoskoper?
Jeg er veldig glad i språk, glad i å redigere tekster og å gjøre tekster bedre. Det er viktig at det finnes en lett tilgjengelig og kvalitetssikret kilde som Store norske og Store medisinske leksikon på nett, noe mer enn Wikipedia, noe som har en større faglig forankring.

Ja, hva tenker du om SMLs stilling?
SML har utvilsomt en viktig plass og står veldig sterkt, særlig blant studenter. Jeg har fått høre av flere av dem jeg har studert med og som studerer nå, at de bruker SML til stadighet, slår opp alt det de lurer på, og at de savner mye bilder.

Så hvordan har du tenkt til å styrke SML?
Jeg har veldig lyst til å få inn nettopp flere bilder og illustrasjoner, særlig innen anatomi – der er det viktig. Det er et stort monster å gå løs på, så det er viktig å få bedre oversikt – for det føler jeg virkelig ikke at jeg har ennå. Men en fin bivirkning ved å måtte tråle seg gjennom medisinleksikonet for å bli kjent med det, er jo at jeg får lest om mye forskjellig og dermed holdt kunnskapen ved like.

Hva slags forhold har du hatt til leksikon før du kom hit?
Leksikon var først og fremst noe de voksne brukte. Vi hadde det i hylla hjemme, men det var pappa som var den flittigste brukeren. Jeg har alltid hatt respekt for dem som sier at de leste leksikon som barn, for jeg skulle ønske at jeg også hadde gjort det. Selv leste jeg heller Donald Duck, veldig mye Donald Duck. Jeg hadde sikkert visst mer om jeg hadde lest leksikon, men jeg kan mye om Donald Duck, da, haha!

Så det er der interessen din for rare ord kommer fra?
Interessen for språk er noe jeg har tatt med meg inn i medisinen, og medisinsk etymologi er noe jeg er veldig interessert i – at man forstår at alle de anatomiske navnene ikke bare er rare navn, men at de har en spesifikk betydning i latin og gresk. Kanskje jeg burde vært språkviter i stedet. Det hadde i alle fall vært få vakter og lite turnus, veldig deilig. Omtrent som i et leksikon!

I hvilken del av medisinen ligger hjertet ditt, da?
Jeg har ikke noe godt svar på det, for interessen min spenner bredt. Med kirurgien liker jeg at man får gjort noe håndfast og konkret, og så liker jeg tankevirksomheten i indremedisinske fag, at man må tenke fysiologi og patologi på en annen måte, at man må se mange ting i sammenheng …

Så kanskje SNL er et hvileskjær mens du finner deg sjæl?
Kanskje det! Jeg prøver å finne mer ut av dette i turnustiden. Men før den tid vil jeg studere musikk – orgel og kirkemusikk. Det er veldig stor interesse som begynte på kulturskolen da jeg var liten, og som 15-åring inviterte kantor i Kragerø kirke meg til å begynne å spille orgel der. Så jeg har spilt mye i kirker rundt omkring.

Wow! Så du kan brukes til noe også utenfor medisinkategoriene i leksikonet?
Ja, kanskje det. Kirkemusikk ville nok vært den kategorien jeg først kunne tenke meg å ta tak i utenfor SML.

Så her må kirkemusikkredaktør Mari passe godt på kategoriene sine!
Haha, ja. Vi synger faktisk i samme kor, så vi deler definitivt musikkinteressen.

Hva er det feteste kirkeorgelet du har spilt på?
Det er nok Bragenes kirke i Drammen, det er veldig kraftfullt, så når man spiller på organo pleno der, river det godt i ørene.

Hva er det med orgelet som tiltrekker deg sånn?
Det er noe fascinerende ved det å trykke med så lite kraft, og få så mye gjensvar. Orgelet er jo instrumentenes dronning, som et orkester for én person, det kan lage så mye lyd og så mange forskjellige lyder. Så nå leter etter et orgel her i området jeg kan spille på – det står ganske høyt på prioriteringslisten.

Så hvis man putter en femmer på deg, hva slags foredrag kommer ut?
Da blir det nok fort musikk, ja, og veldig fort Bach. Det er hyggelig at verdens største komponist gjennom tidene har skrevet mye for orgel. Bach skrev veldig tidløst, og jeg tror han beskriver følelser som alle mennesker har hatt.

Kanskje Bach og orgelmusikken spilte en rolle i å vekke din interesse for tysk og Tyskland også?
Definitivt. Jeg er veldig glad i klassisk musikk, og der står Tyskland langt framme. Det var derfor jeg dro på utveksling til Charité i Berlin under studietiden – for å bli bedre i tysk, og fordi jeg er så glad i Tyskland.

Men tysk later ikke til å være nok fremmedspråk for deg?
Neida, nå lærer jeg meg italiensk. I sommer var jeg på språkkurs i Roma i seks uker. Jeg hadde aldri vært i Italia før, så det var helt fantastisk. Maten var selvfølgelig det beste, mens det verste var varmen.

Hvordan var overgangen fra tysk til italiensk?
Jeg hadde lært meg en del grammatikk på forhånd, men det var likevel veldig uvant. Jeg er vant til å tenke tysk i fremmedspråk, som kan være ganske kronglete, men på italiensk er det mer rett fram. Og så er det selvsagt veldig mange nye ord, men mange av dem ligner på våre norske og engelske fremmedord, så jeg hadde et forhold til en del av dem fra før. Og så hjalp det utvilsomt at jeg har måttet pugge latin under medisinstudiene!

Vel, da gjenstår det bare å si herzlich willkommen hit til Store norske leksikon, og buona fortuna med arbeidet!
Tusen takk!

The Encyclopedias Strike Back?

Store norske leksikon har vært i Brussel for å fortelle EU hvordan man opprettholder et oppdatert og kvalitetssikret oppslagsverk tilgjengelig for hele befolkningen. Her er litt av det vi lærte.

I både USA og Europa raser debatten om russiske forsøk på påvirkning av både valg og opinion, og særlig høyrepopulister ser ut til å trykke russisk propaganda til sitt bryst og bruker selv de samme metodene for å spre usannheter og undertrykke fakta. Hva er løsningen?

Faktas fiender

Panelsamtale om leksikon i Brussel, EPRS-direktør Etienne Bassot innleder. Til høyre, EPRS-utreder Naja Bentzen.

Kvalitetssikrede leksika er i alle fall en del av løsningen, skal vi tro Europaparlamentet, som nylig har lansert en rapport om tilstanden til nasjonale leksika i hele Europa. Resultatet er både nedslående og oppløftende på én gang: Trusselen er stor, og noen steder ligger leksikaene nede med brukken rygg; men andre steder ­– som i Norge og Latvia – har de nasjonale leksika fått en ny vår, og har blitt viktige aktører i samfunnsdebatten.

Trusselen fra krefter som ønsker å undertrykke en opplyst og faktabasert debatt føles enda sterkere i mange land på det europeiske kontinentet, enn den gjør i Norge. I EU er frontene steile mellom dem som vil bære tanken om et liberalt og inkluderende Europa videre, og statsledere og politikere som benytter seg av en nasjonalistisk og ekskluderende retorikk, og heller vender blikket mot Moskva og Ankara enn Brussel, Berlin og Paris for inspirasjon.

Europeiske leksika sliter

Hvis folk skal være i stand til å gjøre seg opp en mening om både samfunnsdebatten og andre deler av verden rundt seg, er det viktig at de har tilgang til en kvalitetssikret kunnskapskilde. Tradisjonelt har nasjonale leksika vært en slik kilde, men de siste 15 årene har leksika over hele Europa fått lide av at ingen (av forståelige årsaker) lenger vil kjøpe papirleksika, og at andre kilder – som Wikipedia – har føltes mer relevante, og ikke minst oppdaterte.

Dermed har det økonomiske grunnlaget for Europas leksika stort sett også kollapset: Papirleksikonet hører selvsagt fortiden til, svært få er villige til å betale for tilgang til oppdaterte leksika på nett, og annonser genererer ikke nok inntekter (i tillegg til at de svekker troverdigheten og er stygge). Dette har reelle konsekvenser her og nå: I Danmark har Gyldendal besluttet at de ønsker å legge den Den Store Danske Encyklopædi, som har gått med tap i flere år. I Nederland mistet det nasjonale leksikon sin statsstøtte for bare noen få uker siden. I Hellas sitter én mann i 80-årene og forsøker å holde styr på et leksikon på nett som aldri blir oppdatert. I Sverige bruker skolene offentlige skattekroner for å betale for tilgang til et kommersielt leksikon som er lukket for resten av befolkningen, mens eieren av leksikonet går med kraftig overskudd, og har kjøpt opp Tysklands leksikon og etablert samme modell i EUs mest folkerike land.

Små språk lider, Wikipedia mister oppslutning

SNLs sjefredaktør Erik Bolstad på plass i Brussel.

I en mer polarisert offentlig debatt blir Wikipedia en stadig større slagmark for informasjonskrig, særlig på mindre språk, der nettstedet har få bidragsytere. Antallet bidragsytere på Wikipedia har også falt kraftig de siste årene, så stadig færre – og anonyme – personer får definere innholdet (Wikipedia nådde det høyeste antallet bidragsytere i 2005, fire år etter grunnleggelsen, siden har det falt dramatisk. Bare 15 prosent av dem er kvinner.).

I tillegg har det høyreekstreme nettstedet Metapedia fått stadig mer oppslutning på flere språk, etter at det ble grunnlagt av en svensk nynazist for 12 år siden. Metapedia sprer rasismeantisemittisme, islamofobi og hatpropaganda mot andre minoriteter, og baserer seg på Wikipedias publiseringsplattform og design, og mange sliter derfor med å skille innholdet fra Wikipedias eget.

Tatt i betraktning at halvparten av Europas befolkning ikke er i stand til å holde en samtale på et annet språk enn sitt eget, er det derfor viktig at kvalitetssikrede oppslagsverk er tilgjengelig på alle språk, mener Europaparlamentets forskningtjeneste EPRS, og deres danske utreder Naja Bentzen. Hun mener Norge har funnet en svært velfungerende modell for nettopp dette, og inviterte derfor Store norske leksikon til å holde en presentasjon og delta i en panelsamtale i Europaparlamentet i Brussel 20. februar.

Norsk formidlingsdugnad

I presentasjonen løftet SNLs sjefredaktør Erik Bolstad fram det norske begrepet dugnad, og pekte stolt på hvordan alle universitetene i Norge var aktive i formidlingsdugnaden Store norske leksikon, både gjennom finansiering og ved at forskerne ved universitetene bidrar med og kvalitetssikrer leksikonets innhold. Dette balanseres med at alle brukere av leksikonet kan bidra med endringsforslag og kommentarer, som de fagansvarlige følger opp. Dermed er Store norske leksikon en kombinasjon av fagfolks og den jevne borgers ekspertise.

Latvisk jubileumsleksikon med 150-årsperspektiv

Sjefredaktør for Latvias nasjonalleksikon, som lanseres 18. desember 2018, Valters Ščerbinskis.

I panelet satt også sjefen for Latvias nasjonalleksikon, Valters Ščerbinskis, og Latvias tidligere utenriksminister og nå medlem av Europaparlamentet Sandra Kalniete. I år feirer Latvia at det er 100 år siden at landet for første gang ble erklært som en selvstendig nasjon, og markerer dette med å lansere et helt nytt, digitalt nasjonalt leksikon.

Sjefredaktør Erik og kommunikasjonsansvarlig Stig Arild foran EU-kommisjonen i Brussel.

Erfaringene fra sovjetisk okkupasjon – og dagens påvirkning fra Russland – gjør at latvierne vet altfor godt hvor viktig det er at kunnskap ikke skal formes ut fra politikk, men på vitenskapens egne premisser. Prosjektet finansieres av landets kulturdepartement, men sjefredaktør og historiker Ščerbinskis fremholder at han står helt fritt i arbeidet med å utforme leksikonet, som skal lanseres i desember. Men med et årlig budsjett på 200 000 euro, er det klare begrensninger på hvor omfattende prosjektet kan være. Ščerbinskis forteller likevel – i fullt alvor – at han har et 150-årsperspektiv på prosjektet med et latvisk nasjonalleksikon.

Hva lærte vi?

Rapporten fra EPRS er svært interessant lesning, og du kan finne den her.

For oss i Store norske leksikons del, var turen til Brussel interessant av først og fremst tre årsaker:

  • Vi er selvsagt stolte over den anerkjennelsen både vi og medlemmene av Foreningen Store norske leksikon får for å ha funnet en god løsning på et problem de fleste europeiske land sliter med;
  • For det andre er det lærerikt å høre hvilke utfordringer andre lands leksika står overfor;
  • Og for det tredje er det interessant å knytte internasjonale kontakter, slik at både vi kan lære av dem og å få mulighet til å bidra til at andre kan lære av den velfungerende Store norske-modellen, slik at flere europeiske borgere kan få tilgang til oppdatert og kvalitetssikret kunnskap på sitt eget språk.

MEP Sandra Kalniete snakket om trusselen mot fakta og kvalitetssikret kunnskap.