Derfor heter vi fortsatt Store norske leksikon

Da Fritt Ord og Sparebankstiftelsen  overtok eierskapet til Store norske leksikon, skiftet de navnet til Norsk nettleksikon. Alle vi som jobber i redaksjonen nå ble ansatt i Norsk nettleksikon, og planen var at vi skulle bytte navn på leksikonet, også. Sånn blir det heldigvis ikke. Her er grunnene:

Hvorfor Store norske?

  1. Hver eneste gang noen spør oss hva «Norsk nettleksikon» er, svarer vi: «Vi pleide å være Store norske leksikon», og  skjønner de hva vi mener.
  2. Hundre tusen besøkende søker på varianter av «Store norske leksikon» når de finner oss.
  3. http://snl.no er et mye bedre domene enn http://nettleksikon.no Trebokstaversdomener er jo det beste av alt!
  4. Alt er på nett nå, så det er utrolig gammeldags å putte nett foran noe som helst. Den eneste andre typen leksikon som har eksistert ved siden av leksikonet på nett, var leksikonet på papir. Siden det ikke kommer ut flere leksikon på papir noensinne, er det ikke nødvendig å spesifisere at det vi gjør, skjer på nettet. Vi driver et leksikon. Kunnskapsforlaget ga ut et papirleksikon.
  5. Det tar tid å etablere en ny merkevare. Alle har et forhold til begrepet «Store norske leksikon», selv om det første forsøket med å flytte leksikonet ut på nett ikke gikk særlig bra. Som leder oss videre til neste punkt:
  6. Du løser ikke et omdømmeproblem ved å bytte navn. Du må endre på produktet ditt og bli bedre. Vi har tenkt å bruke tiden vår på å forbedre leksikonet, ikke på å sørge for at alle har hørt det nye navnet vårt.
  7. Store norske er et morsommere navn. Du kan putte det foran alt mulig. «Store norske styrepapirer», «Store norske julekalender», du skjønner greia. Dessuten kan bloggen fortsette å hete «Lille norske».

Derfor har vi også laget en ny Facebookside med det offisielle navnet. Du kan like den ved å trykke  i boksen til høyre for innlegget.

Riktig bildebruk

Noe av det som er vanskelig med å skrive sine egne leksikonartikler, er å finne bilder som er lov å bruke, og å bruke de bildene på riktig måte.

Det skjer rett som det er at det dukker opp bilder i leksikonet som folk har «funnet på Google» eller «funnet på Internett». Men Google Image Search er ikke en godtepose der alle kan forsyne seg fritt, selv om tjenesten gjør at alle kan se bilder ute av kontekst der.

Disse bildene kan du bruke:

  • Alle bilder du har tatt selv
  • Alle bilder som du har spurt fotografen om lov til å bruke
  • Alle bilder du har betalt for retten til å bruke
  • Alle bilder der opphavsretten har gått ut på dato, også kalt «falt i det fri»
  • Alle bilder som har en fri lisens, f.eks en Creative Commons-lisens, men siden leksikonet antageligvis er en kommersiell aktør (vi driver og trippelsjekker dette akkurat nå), kan du bare bruke bilder med en lisens som tillater kommersiell bruk.

Per idag har leksikonet et dårlig system der du enten må huke av på «begrenset» eller «fri» lisens. Problemet med dette er at folk huker av «begrenset» når de i realiteten har knabbet et bilde, og de huker av på «fri» uten å oppgi hvor de har bildet fra – og da er det like ulovlig som å stjele et bilde.

Creative commons og andre frie lisenser er nemlig ikke bildebyråer: Du kan ikke sette kilde: Creative Commons like lite som du kan sette kilde: Google. Bare fordi noe har fri lisens, betyr det ikke at du kan la være å si hvem som er opphavsperson. (Det er noe mange gjør feil – både Journalisten, Morgenbladet og Klassekampen har bilder på trykk der de setter kilde: Creative commons.)

Sånn skal det se ut:

Her er et bilde av noen fisk. Det er publisert under lisensen Navngivelse. Det er den frieste av alle CC-lisenser. Så lenge du navngir opphavspersonen, kan du gjøre hva du vil med bildet, inkludert å redigere det. Men for at jeg skal gjenbruke bildet på en lovlig måte, må jeg navngi riktig. Under ser du hvordan jeg gjør det.

Fish av Malias. Tilgjengelig under CC BY-2.0.

Som du ser, må du både navngi verket, altså bildet av fisken, lenke til verket, navngi opphavspersonen (selv om det er lov å bare navngi brukernavn om ikke annet er oppgitt) og lenke til nettsiden til opphavspersonen. Samt fortelle hvilken lisens bildet er tilgjengelig under og lenke til selve lisensen.

Alle andre Creative Commons bilder som ikke er navngitt på samme måte, er like mye «stjålet» som alle andre bilder. Enkelt og greit. Grunnen? Når du sprer bildene dine fritt på Internett, skal du få betaling i lenker og omtale. Det er bare rett og rimelig.

Du kan lese en lengre tekst om å navngi riktig hos Creative Commons Norge. Jeg har også skrevet et blogginnlegg om hvordan bruke CC-bilder riktig på Virrvarr.net. Du kan også lese om alle de forskjellige lisensene hos Creative Commons Norge her, og om de samme lisenstypene på Virrvarr.net. Generelt sett kan vi ikke bruke bilder som er publisert under en Ikkekommersiell-lisens.

Bilder du har fått lov til å bruke:

Det hender fotografer er greie og lar oss få lov til å bruke bildene deres om vi spør. Da holder det ikke å slenge på en «gjengitt med tillatelse» – vi må fortsatt lenke til opphavspersonen og det opprinnelige bildet. Sånn skal det se ut:

Cliché av Wilhelm Joys Andersen . Copyright © 2009 Wilhelm Joys Andersen. Brukt med tillatelse.

Steder du kan finne bilder:

Den enkleste måten å lete etter lovlige bilder å bruke, er ved å søke etter CC-lisensierte bilder på Flickr. Der kan du også huke av for at du bare søker etter bilder det er lov å bruke i en kommersiell setting. I tillegg har Wikimedia Commons en rekke bilder du kan bruke, både bilder som har gått ut i det fri og bilder under CC-lisens. Om du har andre steder du henter CC-bilder fra, er det flott om du deler i kommentarfeltet!

PS: Vi har også oppdatert artikkelen vår om å legge inn bilder i selve SNL. Tidligere var det ikke ållreit å legge inn bilder fra Wikimedia Commons. Nå er det det.

Hvem bruker Store norske leksikon?

Noe av det første vi gjorde da vi begynte i jobben, var å skaffe oss tilgang til Google Analytics-kontoen til SNL. Hvem var det som besøkte det som nå heter Norsk nettleksikon? Vi fant ut mye interessant vi tenkte å dele med dere.

Så mange besøker:

  1. Vi har ikke kjempemange treff. Vi har ca. 120.000 sidevisninger om dagen.
  2. Vi har ikke veldig få unike brukere. Det er ca. 30.000 unike brukere innom i uka.
  3. Storparten av brukerne våre kommer til oss fra Google, ca. 75%.
  4. De kommer til oss ved å søke på Store norske leksikon eller varianter av det søkeordet.

Det nye navnet vårt, Norsk nettleksikon, er derimot på 250. plass. Vi har et merkevareproblem, med andre ord.

Det er svært få som kommer til http://snl.no ved å skrive inn adressen direkte i nettleseren, eller via bokmerke. Vi lurer på om dette har noe med å gjøre at veldig mange av brukerne våre kommer fra startsider, Kvasir og google.com. Vi har en mistanke om at det betyr at brukerne våre ikke er de mest tekniske folka. Bortsett fra startsidene, får vi mest trafikk fra norskspråklig wikipedia. De refererer oftere til oss en noen av de norske nettavisene.

Hvor går de besøkende?

Den mest leste siden på leksikonet er forsiden, tett etterfulgt av innloggingssiden og siden om oss. Deretter varierer de mest leste artiklene etter hva som er i «vinden» om dagen. F.eks var Tjernobyl-artikkelen ganske populær for et par uker siden. Samtidig skal det ikke mye til for at en artikkel blir «populær». Når vi har redigert en side, kommer den raskt opp på listen over «mest besøkte», og de er bare på grunn av sidevisningene fra oss og laptopene våre. Mange, mange av enkeltsidene i SNL har aldri fått besøk.

Leksikonet har en «bounce-rate» på 60%. Det betyr at storparten av de som er innom forsvinner med en gang. De som ikke forsvinner, leser som regel ikke mer enn én artikkel. Det kan vi se ved at artikkelen folk kommer inn på også er artikkelen de går ut på. Vi er med andre ord ikke flinke nok til å sende folk «innover» i leksikonet.

Det positive er at de som søker på «store norske» i google, blir på siden og besøker mer enn en enkeltside. De som lette etter oss med vilje, finner det de vil ha, mens de som fant en enkeltartikkel når de søkte på et tema, forsvinner like fort som de kom.

Så godt som alle besøkende er fra Norge, og over halvparten bruker Internet Explorer.

Jevnt over forteller statistikken oss mye vi visste fra før: Det er få som lenker til oss, vi har for få lenker internt og det er mange av leksikonartiklene som aldri finnes av noen.

Det vi ikke visste fra før, var at det som av mange oppleves som et upopulært merkenavn, Store norske leksikon, er vår sikreste kilde til besøk. Noe å gruble på.