Vi bidrar med tekster på nytt nettsted om demokrati

Portrett_av_Anna_Rogstad_på_Stortinget,_19._mars_1911
Anna RogstadStortinget 19. mars 1911. Rogstad var den første kvinnen som møtte på Stortinget. Fotograf: Anders Beer Wilse, eies av Nasjonalbiblioteket. Tilgjengelig under CC BY 2.0.

For snart 200 år siden fikk vi Grunnloven, og for 100 år siden fikk kvinner stemmerett. Men demokrati er ikke en selvfølge. Vi må fortelle historien og diskutere utfordringer som gjelder i dag. Nå får norske barn et nettsted der de kan lære om demokrati og deltakelse: Minstemme.no blir lansert i dag.

Det er Senter for IKT i utdanningen som har laget minstemme.no på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Store norske leksikon bidrar med artikler om norsk historie, valgsystem, begrepsforklaringer, biografier med mer.

Hver dag leser 25 000 skoleelever Store norske. Derfor er både nettstedet minstemme.no og målgruppa viktig for oss. Samarbeidet har vært en bra anledning til å gjøre tekstene våre om stemmerett og demokrati enklere å lese og forstå for alle.

Eksperter møter barn

Minstemme.no er et dugnadsprosjekt der flere institusjoner bidrar med innhold. Da vi fikk jobben med å levere grunnbegrepene, ba vi fagansvarlige om å bli med på dugnaden.
Sammen har vi bearbeidet tekster. Vi har forenklet vanskelig språk, oppdatert tekstene med ny informasjon og lagt inn bilder.

Vi vil at Store norske skal være en møteplass mellom lesere og spesialister. Derfor håper vi at minstemme.no kan være en vei til dialog med elevene. Tekstene på minstemme.no lenker til leksikonet. Og for hver artikkel i leksikonet er en fagansvarlig klar til å svare på spørsmål og kommentarer når elevene lurer på noe. Vi kommer også til å arrangere nettmøter mellom skoleklasser og fagpersoner.

Enkel tilgang til fagkunnskap

Dette er et viktig prosjekt for oss i Store norske leksikon. Som et ikke-kommersielt og åpent leksikon vil vi bidra til at alle skal ha enkel tilgang til oppdatert fagkunnskap på norsk.

Store norske leksikon vil fortsette å utvikle artikler til minstemme.no i hele 2013.
Slik vil vi være med å styrke den offentlige debatten på nett, og gi skoleelever (og alle andre) gode tekster om norsk demokrati og historie.

(Les noen av våre nye tekster: Stemmerett for kvinner, likhet, likestilling, ytringsfrihet, urfolks rettigheter, Gina Krog, 1814, stemmerett, maktfordelingsprinsippet, fylkesting, rasisme, Sametinget og politiske rettigheter).

Fremtidsvennlig innhold

Et leksikon er ikke en bok. Et leksikon er ikke en nettside. Et leksikon er innhold. Det viktige er ikke pent papir og gullrygg. Det viktige er ikke deleknapper til Facebook og Twitter. Det viktige er artiklene, lenkene mellom artiklene og metadataen til artiklene. Det er tekstene.

Intravenøs tekst

Fremtiden er ikke «nettsider». Fremtiden er innhold som kan leses på hver eneste plattform eller format som måtte komme. Og utviklingen av nye plattformer går fortere og fortere. Liv Gulbransen i Leser søker bok sa til meg at formatet ikke spiller noen rolle for teksten. For hennes del kunne vi godt satt litteratur intravenøst. Dette er et litteratursyn som blir vanligere og vanligere for folk som jobber med web. Og det er en måte å tenke på jeg tror er essensiell for oss i Store norske leksikon.

Innhold som vann

Jeg tror at innholdet vårt må være som vann. Det er det samme enten det helles i et kjøkkenglass, et badekar eller et svømmebasseng. Og vann blir ikke forvandlet til badekar av å tappes i badekaret. Vi pleide å ha leksikonet i en bok. Det betyr ikke at leksikonet var en bok. Men boka var ikke et veldig fleksibelt format. Det har preget innholdet vi jobber med. Derfor jobber vi med å forbedre vannkvaliteten vår. For når det kommer nye typer badekar og vannflasker, må innholdet vårt fungere like bra der også.

Tusen skjermer, ett leksikon

Hva betyr dette i praksis? Det viktigste vi har gjort for at leksikonet skal bli mer fremtidsvennlig, er å sørge for at det er responsivt. Vi har ikke et eget mobilleksikon. Vi har ikke et eget ipadleksikon. Vi har ikke et eget leksikon for store eller små skjermer. Vi har et leksikon som tilpasser seg skjermen du bruker automagisk. Og du får ikke en begrenset utgave av leksikonet. Du skal kunne både lese og skrive uansett hvilken plattform du sitter på. Selv om du ikke har smarttelefon, kan du prøve det ut ved å gå til nettsidene våre og endre størrelse på nettleseren din.

Veien videre

Å gjøre innholdet vårt fremtidsvennlig, er å sette innholdet først. Vi må jobbe for å lage et leksikon med tekst som er så bra at endringer i format ikke spiller noen rolle. Det betyr at vi ikke kan satse på fancy animasjon eller å lage en app. Vi må jobbe med teksten, og der er en enorm jobb som aldri tar slutt. Den gode nyheten er at alle som leser dette har muligheten til å være med å gjøre det enda bedre. For fokuset vårt er ikke at Store norske skal «overleve». Det er at Store norske skal være klar for 100 år til.

Dette innlegget er basert på et foredrag jeg holdt sammen med Ida Aalen. Det er inspirert av disse to artiklene hos A list apart.

Derfor heter vi fortsatt Store norske leksikon

Da Fritt Ord og Sparebankstiftelsen  overtok eierskapet til Store norske leksikon, skiftet de navnet til Norsk nettleksikon. Alle vi som jobber i redaksjonen nå ble ansatt i Norsk nettleksikon, og planen var at vi skulle bytte navn på leksikonet, også. Sånn blir det heldigvis ikke. Her er grunnene:

Hvorfor Store norske?

  1. Hver eneste gang noen spør oss hva «Norsk nettleksikon» er, svarer vi: «Vi pleide å være Store norske leksikon», og  skjønner de hva vi mener.
  2. Hundre tusen besøkende søker på varianter av «Store norske leksikon» når de finner oss.
  3. http://snl.no er et mye bedre domene enn http://nettleksikon.no Trebokstaversdomener er jo det beste av alt!
  4. Alt er på nett nå, så det er utrolig gammeldags å putte nett foran noe som helst. Den eneste andre typen leksikon som har eksistert ved siden av leksikonet på nett, var leksikonet på papir. Siden det ikke kommer ut flere leksikon på papir noensinne, er det ikke nødvendig å spesifisere at det vi gjør, skjer på nettet. Vi driver et leksikon. Kunnskapsforlaget ga ut et papirleksikon.
  5. Det tar tid å etablere en ny merkevare. Alle har et forhold til begrepet «Store norske leksikon», selv om det første forsøket med å flytte leksikonet ut på nett ikke gikk særlig bra. Som leder oss videre til neste punkt:
  6. Du løser ikke et omdømmeproblem ved å bytte navn. Du må endre på produktet ditt og bli bedre. Vi har tenkt å bruke tiden vår på å forbedre leksikonet, ikke på å sørge for at alle har hørt det nye navnet vårt.
  7. Store norske er et morsommere navn. Du kan putte det foran alt mulig. «Store norske styrepapirer», «Store norske julekalender», du skjønner greia. Dessuten kan bloggen fortsette å hete «Lille norske».

Derfor har vi også laget en ny Facebookside med det offisielle navnet. Du kan like den ved å trykke  i boksen til høyre for innlegget.

Leksikonet mitt og den kulturelle kapitalen

Nummer to ut blant leksikontekstene er Anne Marit Godal:

Vi hadde leksikon i stova. Eg kan ikkje hugse kor mange av venane mine på Romsås som hadde det, men hugsar at dei aller fleste ikkje hadde meir enn eit par hyllemetre med bøker. Trass i at den økonomiske politikken og utdanningspolitikken gjer det mogleg for alle å reise mellom klassene, syner det seg at den kulturelle kapitalen du har vaksi opp med i forbausande stor grad styrer kven du «blir». Derfor sluttar eg at det er ein relativt låg andel av klassekameratane som i dag har lesi Bourdieu. Når sant skal seiast har eg ikkje lesi stort , eg heller. Men eg har han i bokhylla mi. Og då eg oppdaga omgrepet  ”kulturell kapital” sette det ord på noko som skilde meg frå dei andre på tunet: Familien min var – den gongen – ikkje rikare enn dei andre, men: vi diskuterte, drøfta og åt bøker til kvelds. Arbeidaranes leksikon var i bruk. Det har påverka meg.

Så når Kjell-Olav Hovde (kollegen min) og Helge Jordheim (som leiar dette fine forskingsprosjektet om leksikon) synst det er litt artig med artiklen om «flagg» i Arbeidaranes leksikon, må eg tenkje meg om for å forstå kva som er rart. I leksikonet står det nemleg at flagg  er «et stykke tøy som heises opp i stang eller på annen måte bringes til å vaie i vinden».  – Ja? tenkjer eg. – Det er då heilt leksikalt og logisk? Flagg er av og til på stang, men mest står dei i verandakasser eller dei er i handa i toget. Dei skal bli løfta med tøyet oppover («aldri subbe flagget i bakken – fy!»). Det er raudt 1. mai og raudt, kvitt og blått 17. mai. Og den sterkaste flaggreferansen eg har, er frå ein av godnattsongane mine:

«Når jeg ser et rødt flag smælde
på en blank og vårfrisk dag,
kan jeg høre det sælsomt fortælle
om min verden, mit folk og min sag.
Og jeg rejser mig trodsigt i vrimlen,
mens det bogler af kraft i mit mod,
thi det flag, der er smældende på himlen,
er jo rødt som mit brusende blod»

Kan du ikkje den songen? Sjekk her: Partileiar Rasmussen syng – i Euro-nederlagets time.

(Avsporing: Merk dei 53 prosenta nei. Sjølv delte eg under denne folkerøystinga ut nei-flygeblad i blokkene i Århus. Ah, så fint med nei til Euro + Rødt flag smelde at eg får gåsehud. Der har du meg.)

Jepp – eg er hardt påverka av barndomens leksikon. Vel er mesteparten av samanhengen spuriøs. Valet av nett dette leksikonet er jo ein effekt av verdiane i slekta. Men, som ryggen på Arbeidernes leksikon levande illustrerer, har eg ein innebygd trong til å vere med på ein stille revolusjon, ei sosialistisk samfunnsendring der alle får lik tilgang til kulturell kapital. Slik ein har kjempa for eit politisk og økonomisk demokrati, vil eg jobbe for eit kulturelt demokrati.

Kanskje vil det fantastiske Internettet fikse dette av seg sjølv – no kan jo alle i teorien snart finne all kulturell kapital. Men eit privat studium av folka omkring meg, tyder på at så ikkje skjer. Dei kulturelle klasseskilja lev vidare – også i det du finn fram til på nett. (Hallo sosiologar: Finst det meir reliabel forsking på dette?) Eg vil i alle fall at Store norske leksikon skal vere med på å sortere kunnskap og påverke samfunnslivet på nettet slik at flest mogleg finn fram til den kunnskapen som gir makt.

Hva leksikon betyr for meg

Vi kommer til å publisere en del tekster om vårt personlige forhold til leksikon på bloggen fremover. Første ansatte ut er Ida Jackson.

Hjemme hos Hr. og Fru Leksikon

Fetterne og kusinene mine pleide å kalle foreldrene mine for Tante Eventyr og Onkel Leksikon, men strengt tatt er de Hr. og Fru. Leksikon. Det er noen eventyrbøker i barndomshjemmet mitt, men det er den enorme samlingen av leksikon som ser ut som om den holder taket opp.

Foreldrene mine har ikke skjønt dette med modernisering: De er dypt rystet over at alle biblioteksfilialene i Østfold har kastet leksikon over en lav sko de siste årene. De har gjort det til et personlig prosjekt å redde hver eneste gamle, skinninnbundede oppslagsverk fra de siste hundre årene. Da jeg vokste opp slo vi ikke opp i «leksikon»: Vi slo opp i leksikonene. Du vet ikke hva Bulgaria er før du har lest om det i fem leksikon og to oppslagsverk, to atlas og et historisk atlas. Denne tendensen til å ville slå opp i alt, gjør at foreldrene mine er blant de få som fremdeles bruker leksikonene sine: De slår opp på nett, og de slår opp på ark. Datamaskinen bidrar bare med litt flere leksikon til hjemmet. More is more.

Postmoderne

Jeg har ikke vokst opp med leksikon som en kilde til «fakta», jeg har vokst opp med leksikon som en serie med kikkehull til samme tema. Vi har oppslagsverk fra 50-tallet som viser likheten mellom «australneger» og «bavian» i kapittelet om menneskeraser. Vi har oppslagsverk fra 20-tallet der Adolf Hitler er «tysk politiker» og vi har oppslagsverk som forteller at Norges viktigste inntekstkilde er lofottorsken.

Sammenligning mellom mennesker og aper
Bilde av lågstående menneskeraser og aper.

Men om jeg ikke lærte å tenke at noe var «sant» fordi det stod i leksikon, lærte jeg å tenke på leksikon som en kilde til noe vidunderlig. Her kunne du lese om ting du ikke visste at eksisterte. Leksikon var synonymt med verdensutvidelse. Favoritten i bokhylla? Salomonsens Salmonsens konversasjonsleksikon, selvfølgelig.

Om du slo opp på «knappenål», fikk du ikke bare en definisjon på sy-redskapet: Du fikk knappenålens historie og en oppskrift på hvordan smi din egen knappenål om du skulle være så uheldig å befinne deg i knappenålsfrie omgivelser.

Arv og miljø

Jeg besøkte foreldrene mine i påsken for å tafse litt på noen av de gamle barndomsfavorittene. I tillegg til Familieboka, Aschehougs konversasjonsleksikon og Salomonsen Salmonsen, stod selvsagt førsteutgaven av Store norske leksikon der, også. Samt en mengde oppslagsverk som har gått i glemmeboka for lengst. Snart var spisebordet fullt av tunge bøker i stivt lær.

Det var en liten oppvekker. Jeg har ingen leksikon i hylla hjemme hos meg selv. Jeg har Internett, og det holder i massevis. Men det er ikke så rart at jeg har brukt så mye tid på Wikipedia som jeg har – eller har endt opp med å jobbe med gamle Store norske.

Jeg tror ikke at jeg er den eneste som hadde en leksikonoppvekst. Selv om de færreste av oss har de enorme papirmonumentene i hylla mer, pleide de å være viktig i enhver nerdeoppvekst. Hva er ditt favorittleksikon?

Hvis du blir inspirert til å skrive ditt eget blogginnlegg om leksikon, blir vi glade om du lenker oss så vi får vite om det og kan lenke til deg.