For et fritt Internett

Wikipedia på engelsk er stengt i morgen. Du kan se hvordan de stengte sidene vil se ut her. Det er første gang Wikipedia deltar i en politisk demonstrasjon. Over 1800 wikipedianere deltok i diskusjonen som førte frem til morgendagens aksjon. Det er ny debattrekord, og sier noe om hvor mange mennesker som er opptatt av saken Wikipedia stenger leksikonet for: Innføringen av SOPA og PIPA.

SOPA står for Stop Online Piracy Act og PIPA står for Preventing Real Online Threats to Economic Creativity and Theft of Intellectual Property Act of 2011. Bak disse lange titlene skjuler det seg lovgivning som slettes ikke bare «forhindrer piratkopiering» eller «forhindrer trusler mot økonomisk kreativitet». Selv om disse lovene er amerikanske, vil de påvirke hvordan hele Internett ser ut om de blir innført. Derfor er det ikke bare Wikipedia som stenger i protest i morgen. Over 40 IT-firmaer har gått ut mot SOPA og PIPA, deriblant Facebook, Twitter, Ebay, Etsy og Google. Blant dem stenger Reddit, Cheeseburger Network og en rekke andre nettsidene sine i protest i morgen.

Hvorfor protestere?

SOPA og PIPA er egentlig to lover som omhandler mye av det samme. Hovedpoengene er å gi musikk, film og forlagsbransjen mulighet til å kunne blokkere nettsider de mener sprer opphavsrettsstridig innhold, noe som i praksis vil bety å f.eks stenge Pirate Bay for alle amerikanske IP-adresser. Men det stopper ikke der: De vil også holde ansvarlig nettsider og nettsamfunn der noen lenker til nettsider som sprer opphavsrettsbeskyttet materiale. Det betyr at det er mulig å stenge Facebook med en begrunnelse om at de har latt deg publisere et bilde Scanpix eier. Det betyr også at Facebook kan stenges hvis de lar deg publisere en lenke til en artikkel som forklarer hvordan man piratkopierer musikk ulovlig. Kort sagt, gjennomgripende sensur.

Her er en film (på engelsk) som forklarer problemene på en god måte:

[vimeo http://www.vimeo.com/31100268 w=400&h=225]

PROTECT IP / SOPA Breaks The Internet fra Fight for the FutureVimeo.

Hvorfor skal vi i Norge bry oss?

Internett er ikke delt opp i nasjonalstater. Internett er internasjonalt, og vi trenger at informasjonsutvekslingen er internasjonal. Å innskrenke hva Wikipedia kan skrive for et amerikansk publikum, er å innskrenke hva alle kan lese og skrive på Internett. Vi trenger at lenker kan reise verden rundt. Vi trenger at folk kan samarbeide på tvers av nasjoner – bare se på den arabiske våren!

Og alle vi som driver nettsider og sprer informasjon på det åpne nettet, er nødt til å være solidariske. Vi i Store norske leksikon støtter Wikipedias demonstrasjon mot SOPA og PIPA fordi vi vet at det frie og åpne nettet gjør verden til et bedre og mer demokratisk sted. Problemer med piratkopiering løses med innovasjon fra bransjenes side (som med Spotify og Wimp) og med at vi alle lærer oss mer om opphavsrett og lisensiering.

Hver dag er det folk som laster opp bilder i Store norske leksikon som de har «funnet på Internett». Det er ikke fordi de er kriminelle. Det er fordi de ikke kan så mye om opphavsrett. Vi løser ikke det med å kaste dem ut. Vi løser det med å lære opp folk.

Spre ordet!

Videre lesning

Gjesteinnlegg fra Yngve Jarslett

Yngve Jarslett er fagansvarlig for områdene militære kampkjøretøyer, spesielle flytyper og spesielle krigsskip. Han er en erfaren bidragsyter til SNL og en av dem som har vært uunværelig i prosessen med å holde liv i leksikonet.

Kvalitetssikring, nettløsninger, brukervennlighet, uryddige hager, tradisjon, elitisme, fagansvarlige. Hvem er best av SNL og Wikipedia? Hva skal leksikonet hete? Bør det i det hele tatt eksistere? Spørsmål og karakteristikker som har preget debatten om SNL siden nettutgaven av leksikonet ble kjent, i den grad man kan bruke det uttrykket, for allmenheten.

Mitt møte med SNL

Før jeg går løs på disse har jeg lyst til å skrive litt om mitt møte med SNL. Jeg har tidligere bidratt med noen hundre artikler på norske Wikipedia, og jeg skal i allefall gi dem æren for at jeg ikke var helt grønn når jeg dukket opp på SNL, terskelen for å trykke på redigeringsknappen er betydelig lavere på Wikipedia enn på SNL og jeg fikk sjansen til å prøve meg frem og ikke minst fikk meg til å reflektere over hva en leksikonartikkel er. Men miljøet der ble for tøft for meg, jeg er blant disse underlige menneskene (skal man dømme etter meningen til de fleste som er aktive på forskjellige nettsteder) som mener at man skal oppføre seg på nettet som man ville oppført seg ansikt til ansikt med den man diskuterer med (på den annen side er det kanskje ikke meg som er underlig, kanskje de fleste mennesker i Norge holder seg unna diskusjoner på internett og føler mer eller mindre som meg?). Men skrivekløen var vekket, jeg vurderte faktisk å begynne å skrive igjen på Wikipedia under et nytt alias i håp om å gå under radaren, så gleden var stor da jeg i februar/mars 2009 oppdaget Store norske leksikon på nett.

Jeg begynte med å krasst kommentere alle feil jeg kunne finne, miljøskadd som jeg tydeligvis var. Jeg skylder Erik Tandberg, en mann som når det gjelder hovedfagområdet mitt jeg ikke når til knærne en gang, en stor unnskyldning for den lite høflige tonen i disse kommentarene. Etterhvert våget jeg meg på et par artikler og, som sagt er terskelen for å trykke på redigeringsknappen høyere og jeg var i et helt annet selskap nå, og underlig nok ble jeg invitert inn som fagansvarlig. Jeg var veldig bevisst hvor jeg nå var, og stilte betydelige høyere krav til meg selv når jeg skrev. Men, så skjedde det noe annet som var underlig. Jeg ble tatt i mot med med en vennlighet og en respekt jeg ikke har opplevd på internett før. Til og med spørsmålene mine ble tatt alvorlig og besvart, heller enn å bli tolket som fornærmelser med påfølgende beskjed om å holde kjeft som jeg tidligere var blitt vant med. Takk til Petter Henriksen, og en spesielt stor takk til Inger Lise Delphin som var min fagredaktør, mentor, og som med sin vennlighet og støtte motiverte meg til å bli bedre og fikk meg til å føle meg verdifull og inkludert.

Myter, kritikk og problemer

Kvalitetssikring er fjernet, jeg lurte på hvordan man skulle løse dette, det har tross alt dukket opp noen underlige brukerartikler. Jeg synes det er en god løsning, men synes og at artikkelforslagene bør merkes tydeligere.

Jeg forstår at det har blitt engasjert et firma som skal hjelpe SNL med en ny nettløsning og bedre brukervennlighet. Jeg skal ikke blande meg så mye inn i det, men jeg har reflektert over brukervennligheten med tanke på å skrive artikler, og lurer på hvorfor den skulle være så dårlig. Det tok meg en stund å finne ut av alle funksjonene på Wikipedia og, jeg er ikke så sikker på at SNL er vanskeligere. En annen sak er brukervennlighet i forhold til lesere og brukere av leksikonet som vil bidra. Jeg tror som tidligere skrevet terskelen for å trykke på redigeringsknappen er høyere for de fleste på SNL, men det er selvfølgelig et stort problem at en rekke fagansvarlige er inaktive eller av andre grunner ikke svarer, jeg har selv brukerforslag som har ligget inne ganske lenge uten å bli vurdert eller besvart, og jeg vil anta at mange rett og slett ikke gidder når man ikke en gang blir begunstiget med et svar. Ellers mangler det lenker i de fleste artiklene ennå og artiklene kunne kanskje hatt en diskusjonsside (kommentarfelt kan fort bli litt rotete).

Jeg synes man skal bevare kjernen i det tradisjonelle leksikonet og bygge videre på arven som Store norske leksikon besitter, man bør ha en redaksjon, og man bør stille krav til fagansvarliges kompetanse. Dette er ikke elitisme. Har jeg problemer med tennene går jeg til en utdannet tannlege, vil jeg ha korrekt og objektiv informasjon så vil jeg ha den fra noen som har blitt vurdert som kompetente nok til å ta ansvar for den. Utdannelse, enten den er formell eller ikke, betyr ikke at man ikke kan ta feil, men den innebærer ofte en mer ydmyk holdning til sin egen kunnskap og rettelser (noe jeg har sett gang på gang hos de aktive fagansvarlige på SNL) og derav at feilene er færre. Man må sikre seg at de som blir tatt inn som fagansvarlige forstår hva et leksikon er, hvordan man skal formidle essensen i det artikkelen handler om og at å skrive mye ikke er et mål i seg selv. Og ikke minst at de er mennesker som har høy kompetanse på sitt fagområde.

Det er mange bra artikler på SNL, uten å trekke frem noen spesielle imponerer det meg hvordan de fagansvarlige på enkelte kontroversielle temaer har greid å skrive objektive og deskriptive artikler, en imponerende balansekunst i noen tilfeller som ikke bare kommer av seg selv. SNL er ingen uryddig hage, det er litt ugress innimellom og noen planter trenger litt vann, men den er ikke uryddig.

Hva skal SNL bli?

Navnet først (har vi skiftet?), skal det hete Norsk nettleksikon? Hvorfor ikke bare la det hete Store norske leksikon? Har vi ikke nok problemer med å gjøre leksikonet mer kjent allerede?

Jeg tror vi skal være forsiktige med å «fornye» for mye, jeg synes vi skal respektere den tradisjonen SNL bygger på og bygge videre og utvide på denne. Flere artikler, lenking i alle artiklene, fjerne inaktive fagansvarlige og rekruttere nye, skape et mer interaktivt leksikon med diskusjonssider og muligheter for å stille spørsmål og ønske seg artikler, og hvis det fremdeles er mulig, interlenking med den svenske Nationalencyclopedien og Store danske. Og så må vi finne måter å vise flere folk at SNL finnes. Men, vi må passe på at vi ikke mister kjernen i SNL på veien, objektivitet, kompetanse, kvalitet og et tradisjonelt leksikon. Å skrive mye er ikke et mål i seg selv, et leksikon skal raskt gi leseren det essensielle om emnet vedkommende har søkt på og de viktigste fakta, ikke en avhandling.

Den store programposten?

Dette innlegget er skrevet av Ida Jackson

Jan Omdahl sendte meg en mail og gjorde meg oppmerksom på at man ikke blir så mye klokere på prosjektet Norsk nettleksikon av å lese bloggen vår. Vi har skrevet litt for mye om gamle leksikon og litt for lite om nye leksikon (c;

Så istedenfor å bare forklare prosjektet vårt på epost til Omdal, skriver jeg en lengre erklæring/manifest/beskrivelse her, så alle kan lese. Den blir en god mix av praktiske og ideologiske avklaringer.

Hva vi gjør nå

Vi begynte på jobb 1. april, og siden da har vi gjort følgende:

  1. Blitt kjent med snl.no. Det betyr at vi har blitt kjent med publiseringssystemet, de tekniske begrensningene, innholdet vårt og de aktive brukerne våre.
  2. Analysert statistikken vår.
  3. Tatt opp kontakten med aktive bidragsytere, og fått en oversikt over folk som står oppført som bidragsytere, men som ikke gjør så mye.
  4. Begynt prosessen med nytt design og ny logo til nettsiden.
  5. Begynt prosessen med å finne ut om vi skal ha et nytt publiseringssystem, og i så fall hva slags.
  6. Sagt fra om at vi skal betale dem som skriver i år.
  7. Opprettet en blogg, en Facebook-side og en Twitterkonto. Samt noen ordentlige Wikipedia-brukere så vi kan diskutere på Torget.
  8. Gjort avtaler om filming av foredrag med folk på Studentersamfundet og UIO.
  9. Fått oversikt over de ulike opphavsrettslige forholdene i leksikonet
  10. Prøvd å finne ut av hvor mange av de geniale, stormannsgale planene våre vi kan sette ut i praksis.

Oppsummert: Vi har funnet ut hva vi har og prøvd å finne ut hva vi kan gjøre med det.

Utfordringer og interessante oppdagelser

Takket være de strålende leserne på bloggen min, fikk vi inn mange innspill på hva som var leksikonets problemer/utfordringer/mest irriterende sider. En del av de mest spennende oppdagelsene kom likevel etter at vi ble kjent med systemet og fikk pepret de tidligere redaktørene i Kunnskapsforlaget med dumme spørsmål.

  1. SNL.no har få «superbrukere» i vanlig nettforstand. Mens de mest aktive folka i på resten av nettet gjerne er Iphone-avhengige, hadde Twitterkonto for tre år siden og henger med i svingene på alt Facebook finner på, er mange av SNLs viktigste bidragsytere ikke aktive andre steder enn i SNL. Brukerene våre er flinke og aktive, men har ikke nødvendigvis mye erfaring med nettdebatt andre steder. Langt flere har erfaring fra tradisjonell leksikondrift
  2. Fritt Ord med venner ser kanskje helst at SNL-artikler skal være skrevet av folk med minimum mastergrad i det de uttaler seg om. Likevel er det et faktum at de aller mest aktive artikkelskriverne våre ikke er professorer, men entusiaster, og ofte pensjonerte entusiaster. Mange av de «største» navnene i leksikonet, er dem som produserer minst.
  3. Vi trodde at grunnen til at vi ligger så lavt på Google, er at det er få som lenker til oss. Vi var ikke klar over at SNL for alle praktiske formål er anti-søkemotoroptimalisert i tillegg. FML.
  4. Verktøyene både for artikkelskriving og administering er uoversiktlige og vanskelige å bruke, og mye av funksjonaliteten i leksikonet fant vi ikke før utviklerne pekte dem ut for oss. Grunnen? Dårlig interaksjonsdesign. Som ikke er en god match med brukere som i utgangspunktet er mindre techsavy enn gjennomsnittet.
  5. Den gode siden av det svake interaksjonsdesignet er at det ligger et utall skjulte skatter gjemt i systemet. Det blir gøy å vise dem fram!
  6. «Kvalitetssikret»-knappen var en kjepphest fra markedsavdelinga i Kunnskapsforlaget. Den gamle redaksjonen er enige med oss i at det ikke er sikkert at alt du leverer har høy kvalitet bare fordi du burde kunne noe om saken. Og vice versa.

Visjonene våre

For å ha sagt det en gang for alle: Vi er ikke Wikipedia, og vi konkurrerer ikke med Wikipedia. Wikipedia er et magisk dugnadsprosjekt for hele verden, på alle språk. Vi driver med en annen type innholdsproduksjon. Vi lenker gjerne til Wikipedia, vi lar oss inspirere av Wikipedia og vi bidrar gjerne til Wikipedia. Vi skal f.eks endre den frie lisensen vår på leksikonet slik at den blir kompatibel med Wikipedias lisens, og vi har bruker på Wikipedia så vi kan bidra ordentlig. Internett blir ikke fullt. Vi har plass til begge, minst.

Så hva er vi?

  1. Vi har en leksikonhistorie å ta vare på, der fagfolk til sammen prøver å fortelle i kortform om alt alle burde kunne få kunnskap om. Vi mener det er fornuftig at fagfolk formidler det de kan, også i et leksikalsk format. Vi forvalter den historien i form av 217 000 artikler fra Store norske leksikon, 14 000 artikler fra Store medisinske leksikon og ca 6000 fra Norsk biografisk leksikon. Vi skal finne gode måter å oppdatere, forbedre og spre dem på. Å ta vare på dem betyr også å forvalte opphavsretten til dem som har skrevet dem og som ikke vil slippe dem under fri lisens.
  2. Vi er et redigert leksikon. Vi har ansatte redaktører og navngitte brukere med fagansvar for leksikonet. Selv om dette er svært forskjellig fra wiki-modellen, er det ganske likt hvordan resten av nettet funker. Alle bloggere er ansvarlige redaktører, og de aller fleste utspill er signert av en navngitt skribent, enten det er under pseudonym eller fullt navn.
  3. Vi skal ikke handle om «alt». Wikipedia har plass til innholdsreferater fra hver eneste episode av The Simpson. Vi skal prioritere renere fagstoff, og drive mer aktiv forskningsformidling. Visjonen vår er å bli en bro mellom akademia og nettoffentligheten. Per idag har vi mange fantastiske fagartikler som lever et skjult liv, men vi har også artikler som er for korte og tynne. Vi vil være et sted der masterstudenter og stipendiater prøver seg på fagformidling mot offentligheten. Vi skal ha filmede forelesninger, populærforedrag osv, og vi skal prøve å vise fram skatter fra Nasjonalbiblioteket. Vi skal også være et godt filter til å finne kunnskap andre steder. Det betyr at vi vel så mye vil vise til bra innhold, som utelukkende å produsere det selv.
  4. Vi skal være enkle å bidra til. Det er både for å ta vare på de brukerne vi har idag, men også for å enklere kunne beholde folk som trodde de bare skulle fikse noe én gang. Vi skal ha en bidrags- og debattkultur der du ikke trenger høy teknisk kompetanse for å delta. Å diskutere på Wikipediatorget krever sin nerd, og å redigere en artikkel skikkelig krever at du kan skrive wiki-formatering.
  5. Vi skal forsøke å rekruttere skribenter som tilhører andre kategorier enn «menn med veldig spesifikke interesser.» Er det noe vi i dag har til felles med Wikipedia, så er det få kvinnelige bidragsytere. Vi har tenkt å løse det med aktiv rekruttering, og kanskje kan det hjelpe på livsfaseklemma kvinner stort sett befinner seg i at vi kan betale for det de gjør hos oss.
  6. Vi skal tenke utenfor boksen. Hva er et leksikon idag? Må det bare handle om å ha en god nettside? Hva om du kunne lese av fysiske statuer og fornminner med telefonen og få opp en artikkel om det du ser? Kan et leksikon ha e-bøker til nedlastning? Osv
  7. Vi skal faktisk prøve å leve opp til gamle SNLs slagord om «kvalitet», og det har vi tenkt å gjøre på flere måter enn å håndplukke artikkelforfattere og fagansvarlige. Det betyr både å endre språkbruken i artiklene, gjøre dem lettere å lese, og kreve at ting dokumenteres av eksterne lenker og henvisninger. Det betyr også å gjøre det enklere å foreslå endringer og enklere å kommentere artiklene om du ikke er i humør til å fikse ting selv. Det betyr også å rydde vekk alt som er for dårlig, for drøyt eller for dumt i dagens artikkelbase.
  8. Vi skal være åpnere og kommunisere mer med resten av nettet. Det betyr å svare på henvendelser i sosiale medier, delta selv, lenke til andre nettsider enn oss selv og være generelt tilgjengelige for spørsmål og krangling. Det skal også bli lettere å kommunisere med oss via de nye nettsidene.
  9. Være åpne om prosessen på vei mot å bli det vi ønsker å bli. Vi sitter ikke med noe ferdig produkt, og er i den spennende situasjonen at vi utvikler og endrer noe som allerede er i bruk.

Helt konkret

Det som kommer til å skje fremover, er at vi får på plass nytt design, ny teknisk funksjonalitet, de første filmene og fikser de største feilene. Vi kommer til å fjerne kvalitetssikringsknappen, og vi kommer til å åpne kommentarfeltet for ikke-innloggede brukere. Den store, innholdsmessige jobben begynner for alvor når redaktørene våre starter i jobben sin 1. juli. Og vi kommer til å fortsette å dokumentere hva vi gjør og hvorfor vi gjør det.

Noen som ble klokere? Noen som har noen spørsmål?

Dagens SNL-skatter

Det er over 200.000 artikler i Norsk nettleksikon. Og helt ærlig – det er ikke lett å ha oversikt over alt sammen. Det tekniske systemet bak har en del begrensninger, og ofte mens vi jobber med leksikonet dukker det opp artikler om temaer vi 1. aldri har hørt om, 2. må le høyt av og 3. vi ikke finner andre steder på Google. Disse skattene har vi tenkt å dele fortløpende med deg som leser denne bloggen.

Dagens artikler

  1. Brockenspøkelse: Også kjent som Brochenspekter. Er du like klok? Det er en optisk illusjon som oppstår i tåke, som får skyggen din til å se enorm ut. Med spisst hode og rød kant. Du kan se bilde her.
  2. Lyden av storspove.Takket være et pussig, teknisk valg på leksikonets hjemmesider, får du ikke lagt ut både lydfil og leksikonartikkel på samme nettside. Derfor har vi en artikkel om storspove, og en som bare har lyden av storspove. I følge SNL er lydklippet © Sten Wahlström. Jeg er imidlertid litt usikker på om fuglekvitter har verkshøyde.
  3. Ekboms syndrom -2. Det er alltid spennende å krysslese SNL og Wikipedia. Eller, i dette tilfellet, Store medisinske leksikon og Wikipedia. I følge SML, er definerte nevrologen Ekbom to syndromer. Det ene er idag kjent som RLS – restless leg syndrom i følge Wikipedia. Det andre er derimot også kjent som dermatozoenwahn (sic) i følge SML, og får folk til å tro at de har insekter under huden.

Nei, Norsk nettleksikon skal ikke forsøke å utkonkurrere Wikipedia, men når det gjelder Brochenspøkelse, lyden av storspove og Ekboms andre syndrom så hevder vi oss som bare rakkern. Og så kan du jo gjette hvor mange besøkende disse artiklene har hatt. Når googlet du storspove sist? Nettopp. Kom igjen og gi pippen sine første besøkende 😀

Hva leksikon betyr for meg

Vi kommer til å publisere en del tekster om vårt personlige forhold til leksikon på bloggen fremover. Første ansatte ut er Ida Jackson.

Hjemme hos Hr. og Fru Leksikon

Fetterne og kusinene mine pleide å kalle foreldrene mine for Tante Eventyr og Onkel Leksikon, men strengt tatt er de Hr. og Fru. Leksikon. Det er noen eventyrbøker i barndomshjemmet mitt, men det er den enorme samlingen av leksikon som ser ut som om den holder taket opp.

Foreldrene mine har ikke skjønt dette med modernisering: De er dypt rystet over at alle biblioteksfilialene i Østfold har kastet leksikon over en lav sko de siste årene. De har gjort det til et personlig prosjekt å redde hver eneste gamle, skinninnbundede oppslagsverk fra de siste hundre årene. Da jeg vokste opp slo vi ikke opp i «leksikon»: Vi slo opp i leksikonene. Du vet ikke hva Bulgaria er før du har lest om det i fem leksikon og to oppslagsverk, to atlas og et historisk atlas. Denne tendensen til å ville slå opp i alt, gjør at foreldrene mine er blant de få som fremdeles bruker leksikonene sine: De slår opp på nett, og de slår opp på ark. Datamaskinen bidrar bare med litt flere leksikon til hjemmet. More is more.

Postmoderne

Jeg har ikke vokst opp med leksikon som en kilde til «fakta», jeg har vokst opp med leksikon som en serie med kikkehull til samme tema. Vi har oppslagsverk fra 50-tallet som viser likheten mellom «australneger» og «bavian» i kapittelet om menneskeraser. Vi har oppslagsverk fra 20-tallet der Adolf Hitler er «tysk politiker» og vi har oppslagsverk som forteller at Norges viktigste inntekstkilde er lofottorsken.

Sammenligning mellom mennesker og aper
Bilde av lågstående menneskeraser og aper.

Men om jeg ikke lærte å tenke at noe var «sant» fordi det stod i leksikon, lærte jeg å tenke på leksikon som en kilde til noe vidunderlig. Her kunne du lese om ting du ikke visste at eksisterte. Leksikon var synonymt med verdensutvidelse. Favoritten i bokhylla? Salomonsens Salmonsens konversasjonsleksikon, selvfølgelig.

Om du slo opp på «knappenål», fikk du ikke bare en definisjon på sy-redskapet: Du fikk knappenålens historie og en oppskrift på hvordan smi din egen knappenål om du skulle være så uheldig å befinne deg i knappenålsfrie omgivelser.

Arv og miljø

Jeg besøkte foreldrene mine i påsken for å tafse litt på noen av de gamle barndomsfavorittene. I tillegg til Familieboka, Aschehougs konversasjonsleksikon og Salomonsen Salmonsen, stod selvsagt førsteutgaven av Store norske leksikon der, også. Samt en mengde oppslagsverk som har gått i glemmeboka for lengst. Snart var spisebordet fullt av tunge bøker i stivt lær.

Det var en liten oppvekker. Jeg har ingen leksikon i hylla hjemme hos meg selv. Jeg har Internett, og det holder i massevis. Men det er ikke så rart at jeg har brukt så mye tid på Wikipedia som jeg har – eller har endt opp med å jobbe med gamle Store norske.

Jeg tror ikke at jeg er den eneste som hadde en leksikonoppvekst. Selv om de færreste av oss har de enorme papirmonumentene i hylla mer, pleide de å være viktig i enhver nerdeoppvekst. Hva er ditt favorittleksikon?

Hvis du blir inspirert til å skrive ditt eget blogginnlegg om leksikon, blir vi glade om du lenker oss så vi får vite om det og kan lenke til deg.

Hvem bruker Store norske leksikon?

Noe av det første vi gjorde da vi begynte i jobben, var å skaffe oss tilgang til Google Analytics-kontoen til SNL. Hvem var det som besøkte det som nå heter Norsk nettleksikon? Vi fant ut mye interessant vi tenkte å dele med dere.

Så mange besøker:

  1. Vi har ikke kjempemange treff. Vi har ca. 120.000 sidevisninger om dagen.
  2. Vi har ikke veldig få unike brukere. Det er ca. 30.000 unike brukere innom i uka.
  3. Storparten av brukerne våre kommer til oss fra Google, ca. 75%.
  4. De kommer til oss ved å søke på Store norske leksikon eller varianter av det søkeordet.

Det nye navnet vårt, Norsk nettleksikon, er derimot på 250. plass. Vi har et merkevareproblem, med andre ord.

Det er svært få som kommer til http://snl.no ved å skrive inn adressen direkte i nettleseren, eller via bokmerke. Vi lurer på om dette har noe med å gjøre at veldig mange av brukerne våre kommer fra startsider, Kvasir og google.com. Vi har en mistanke om at det betyr at brukerne våre ikke er de mest tekniske folka. Bortsett fra startsidene, får vi mest trafikk fra norskspråklig wikipedia. De refererer oftere til oss en noen av de norske nettavisene.

Hvor går de besøkende?

Den mest leste siden på leksikonet er forsiden, tett etterfulgt av innloggingssiden og siden om oss. Deretter varierer de mest leste artiklene etter hva som er i «vinden» om dagen. F.eks var Tjernobyl-artikkelen ganske populær for et par uker siden. Samtidig skal det ikke mye til for at en artikkel blir «populær». Når vi har redigert en side, kommer den raskt opp på listen over «mest besøkte», og de er bare på grunn av sidevisningene fra oss og laptopene våre. Mange, mange av enkeltsidene i SNL har aldri fått besøk.

Leksikonet har en «bounce-rate» på 60%. Det betyr at storparten av de som er innom forsvinner med en gang. De som ikke forsvinner, leser som regel ikke mer enn én artikkel. Det kan vi se ved at artikkelen folk kommer inn på også er artikkelen de går ut på. Vi er med andre ord ikke flinke nok til å sende folk «innover» i leksikonet.

Det positive er at de som søker på «store norske» i google, blir på siden og besøker mer enn en enkeltside. De som lette etter oss med vilje, finner det de vil ha, mens de som fant en enkeltartikkel når de søkte på et tema, forsvinner like fort som de kom.

Så godt som alle besøkende er fra Norge, og over halvparten bruker Internet Explorer.

Jevnt over forteller statistikken oss mye vi visste fra før: Det er få som lenker til oss, vi har for få lenker internt og det er mange av leksikonartiklene som aldri finnes av noen.

Det vi ikke visste fra før, var at det som av mange oppleves som et upopulært merkenavn, Store norske leksikon, er vår sikreste kilde til besøk. Noe å gruble på.