Naturfagtime

Bjertnes-elevene Sofia Broderstad, Johannes Ringlund Dolvik, Elise Røkke og Marlene Bratlien Andersen diskuterer SNL-artikkelen om proteinsyntese.

I dag var jeg på besøk i naturfagtimen til 1.-klassingene ved Bjertnes videregående skole i Nittedal utenfor Oslo. Lærer Heidi Halset Thingelstad og klassen hennes er så greie å hjelpe oss med å teste leksikonartikler i klasserommet.

Elevene jobbet med den nye artikkelen vår om proteinsyntese. Det er et vanskelig emne som verken Heidi eller jeg kan huske at vi lærte om på videregående! Men læreplanen for naturfag slår fast at 1.-klassingene på studieforberedende utdanningsprogram skal kunne «forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen».

Heldigvis opplyste mange av elevene at de hadde nytte av SNL-artikkelen. Men jeg fikk også noen gode forslag til hvordan den kan forbedres. Fra før har lærer Heidi hjulpet oss å sortere avsnittene, slik at det viktigste skolestoffet kommer tidlig i artikkelen og er lett å finne fram til.

I høst arbeider vi i Store norske leksikon spesielt med å gjøre naturfagstoffet vårt bedre egnet for skolebruk. Artikler som leses mye av skoleelever skal oppgraderes med bedre illustrasjoner og mer lettlest tekst. Samtidig sjekker vi at innholdet er relevant for skolens læreplaner.

Biologi-redaktør Kjell Olav, og jeg som er redaktør for kjemi og fysikk, samarbeider med fagfolkene som skriver leksikonet om dette. Nylig har vi revidere tre artikler som er særlig aktuelle for naturfagundervisningen i 1. klasse på videregående:

Bjertnes-elevene har gitt oss nyttig respons på alle de tre artiklene.

Utover høsten skal vi ta for oss flere av læreplanmålene i naturfag, og pusse opp relevante leksikonartikler. Skoleelever er en viktig lesergruppe for oss. Det leses rundt 250.000 SNL-artikler daglig, og vi vet at skoleelever står for en stor del av disse besøkene.

Takk til Bjertnes VGS for godt samarbeid og hyggelig besøk! Det er inspirerende å komme seg ut av redaksjonslokalet og treffe leserne ansikt til ansikt.

Vi etterlyser flere kvinner

8. mars i fjor startet Store norske leksikon en kampanje for å skrive kvinner inn i leksikonet. Vi så at leksikonet vårt var fullt av biografier, men at mange kvinner manglet eller hadde svært korte omtaler. Kvinnene ble ofte omtalt som tilbehør til menn. Som hustrurer, koner, døtre eller mødre heller enn forfattere, kunstnere eller politikere. Det ville vi gjøre noe med! Resultatet er at mange nye artikler er på plass. Tusen takk til alle som har bidratt med tips og tekst!

Madame de Staël. Maleri av Elisabeth Vigée-Lebrun, omkring 1800. Musée d'art et d'Histoire, Genève. ©Fri - fri lisens
Madame de Staël. Maleri av Elisabeth Vigée-Lebrun, omkring 1800. Musée d’art et d’Histoire, Genève. ©Fri – fri lisens

I år kan du feire 8. mars med å lese nye artikler om blant annet Karin Stoltenberg, Mia Berner, Gudrun Ruud, Alyson Behrentz, Gerda Johannesen Riis, Laura Bache, Mia Larsen Økland, Mary Wollstonecraft, Mary Wollstonecraft Shelley, Friederike Brun, Germaine de Stäel, Anne Conway, Kristin Skogen Lund, Esther
Vergeer, Lene Nystrøm, Harriet Taylor Mill.

Du kan også lese ny artikkel om stemmerettskampen i Norge og kvinnenes underskriftskampanje om unionsoppløsningen i 1905. Flere pionerer i kvinnebevegelsen har også fått nye artikler.Les om Camilla Collett, Gina Krog, Fredrikke Marie Qvam, Fernanda Nissen, Anna Rogstad og Cecilie Thoresen Krog.

Men jobben er langt fra ferdig! Vi mangler fremdeles sentrale kvinnelige forskere, politikere, idrettsutøvere, forfattere, næringslivledere, polvandrere, fagforeningsledere, musikere med mer.Bli med å markere stemmerettsåret ved å skrive flere kvinner inn i leksikonet. Vi trenger skribenter og tipsere. Har du noe å bidra med? Ta kontakt med oss.

God 8. mars!

Nå rydder vi verdens land

Satelittbilde av Afrika
Av: NASA. Tilgjengelig under: public domain (offentlig eiendom).

Store norske leksikon var kjent for gode artikler om verdens land. Men i overgangen fra papir til nett fikk artiklene seg en knekk. Landartiklene ble klippet opp og sammenhengen forsvant. Vinterens store prosjekt er å løfte artiklene fram igjen.

Vi har en solid grunnmur

Store norske leksikon har standardisert informasjon om alt fra næringsliv, historie, utdanningssektor og kultur for alle verdens land. Men mange melder tilbake om at det er vanskelig å finne fram i artiklene våre. Derfor har redaksjonen i samarbeid med Dag Leraand, leksikonarbeider gjennom mange år, utarbeidet en ny mal for artiklene.

Målet er å gi leseren mer sammenhengende informasjon om hvert enkelt land.

De nye landartiklene skal:

  • gi en oppsummerende og helhetlig introduksjon til landet
  • gi informasjon inndelt i tematiske avsnitt, som «Geografi og miljø» og «Folk og samfunn».
  • lenker videre til fordypningsartikler
  • være klare og lettleste. Skoleelever er en viktig målgruppe for artiklene.

De tidligere artiklene ser slik ut: Ungarn. De nye artiklene ser forløpig slik ut: Egypt. Her jobber vi med litt nytt design, så vi får også en oppsussing på utseende over jul;)

Til nå er følgende land oppdatert:

Og flere er underveis!

Dette er bare begynnelsen

I første omgang er det hovedsiden om landene vi «pusser opp». Men informasjonen om et land er mye mer enn det. Til alle land finnes egne tekster om historie, kultur, næringsliv, befolkning med mer. Her har vi artikler, men disse må også oppdateres og pusses opp.

Redaksjonen jobber med å lage egne maler for disse artiklene, slik at artiklene beholder en standardisert struktur på tvers av landene. Når hovedartiklene om et land er på plass, vil vi fortsette å oppdatere fordypningsartiklene.

På lengre sikt er ambisjonen flere standardiserte metadata, bedre kartløsninger, muligheter for å knytte artiklene sammen i serier, tagging av artikler med mer. Basisen for dette er likevel arbeidet vi gjør nå – at vi har solide, velstrukturerte tekster om hvert enkelt land.

Et felles løft

Artiklene i om verdens land er en av bærebjelkene i leksikonet. De leses av mange, og har skoleelever som en sentral målgruppe. Å løfte dem fram er påtrengende. Fram til jul er målet å få på plass 40 nye landartikler, i løpet av 2013 vil vi ha på plass resten.

Er du fagansvarlig for et land, er det bare å ta tak! Du finner malen for landartikler her.

Og vi blir svært glade for tips om folk som kan bli gode landspesialister. Ta kontakt i kommentarfeltet eller send en e-post.

Om å snu kuer

Vi får mange henvendelser fra folk som har funnet feil i leksikonartikler, både på mail, på telefon og i kommentarfeltene under artiklene. Og det er ingen overraskelse: Vi har 220 000 artikler bare i det som pleide å være Store norske leksikon, i tillegg til alle artiklene fra Store medisinske og Norsk biografisk.

Vi har rett og slett ikke oversikt over alt innholdet vårt, og alle feil som folk gjør oss oppmerksomme på, er utrolig nyttige. Å følge med på sure, krasse tilbakemeldinger er den beste måten å bli kjent med innholdet vårt på.

Selv om de som skal ta det store innholdsmessige spataket ikke er på jobb før 1. juli, forsøker vi å fikse alt som kommer opp.

Idag har det handlet mest om melkefeber hos kyr. Vet du noe om melkefeber? Antageligvis ikke. Det gjorde hvertfall ikke vi. Og om vi hadde snublet over artiklene om melkefeber og ketose (veterinærvitenskap) ville vi ikke sett at noe var i veien med dem. Heldigvis kommer det lesere innom og påpeker at vi er på tur. Melkefeber og ketose er ikke det samme.

Noen googlesøk viste at både Helsetjenesten for storfe, Bondevennen og Norsk Landbruks spørrespalte var enig med kommentatoren: Ketose og melkefeber er to av de vanligste sykdommene hos melkekyr, men de kommer av svært forskjellige ting.

Mens vi satt og leste oss opp på melkefeber, viste det seg at melkefeber-artikkelen vår også var misvisende. Mens alle ku-sidene handlet om å forebygge med sol, D-vitamin og mineraltilskudd, skrev vi bare om en måte å behandle melkefeberen på som tydeligvis var gått ut av veterinærmedisinen. Derimot skrev alle om hvor viktig det var å få snudd kua så hun ikke skadet musklene sine mens hun lå og var dårlig og at det ville være en god ide å gi henne en større bås. Et kjapt youtube-søk gjorde at vi fant videoer som viste hvordan man faktisk snur en ku som ikke vil reise seg (og som det er slemt å jage opp på en brutal måte, i følge Bondevennen.)

Dermed fikset vi melkefeberartikkelen, og la ut lenker til landbrukssidene og ku-snu-filmen.

Resultatet? En litt bedre artikkel, takket være at noen var sur og vrang. Fortsett med det!