Ny logo for Store norske leksikon

Våren 2019 fekk Store norske leksikon ny logo: Ein nyfiken fugl med forstørringsglas som hovud.

Vi har ikkje skrive noko om den nye logoen her på Lille norske før, og eg tenkte det var på tide å seie litt om både den nye logoen og logohistoria vår.

Det starta med «Stjernetittaren»

Fram til 2010 vart Store norske leksikon gjeve ut av Kunnskapsforlaget. Då brukte leksikonet «Stjernetittaren» som logo.

Stjernetittaren vart laga til Illustreret Norsk Konversationsleksikon, som kom ut 1907-1913. Logoen hadde tung symbolikk: Ein mann som ser ut over ukjend farvatn, ein stjernehimmel med jordkloten og omkransa av Herkulessøylene. Herkulessøylene er dei to fjella på kvar side av Gibraltarstredet, brukt som symbol for grensa mellom det kjende og ukjende.

Logoen vart etter kvart gradvis modernisert. Kunnskapsforlaget hadde opprinneleg ein eigen logo (ei stilisert ugle), men gjekk etter kvart over til å bruke Stjernetittaren som logo for både forlaget og leksikonet.

I 2010 gav Kunnskapsforlaget opp å drive Store norske leksikon. Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DNB tok over innhaldet og tilsette ein ny redaksjon. Frå 2014 er vi eigd av alle dei norske universiteta og fleire andre ideelle organisasjonar.

… og fortsette med ein Munch-adapsjon

I 2011 fekk organisasjonen som då hadde namnet Norsk nettleksikon ny logo. Logoen var kunstverket «Infosign (Munch)» av Terje Nicolaisen.

Dette skriv kunstnaren om verket: «Utklippet er en tegning som ofte dukker opp i Munchs arbeider, i form av en fullmåne og en speiling av månen på et vann eller en sjø i bakgrunnen av bildet. Jeg har kommet i skade for å asossiere denne månespeilingven som en tykk “i” og kan ikke fri meg fra tanken om at det ville vært godt å se denne ikonografiske Munchgjengivelsen på trafikkskilt, istedet for den “i” som er der i dag.»

Logoen vart berre halvvegs innført i leksikonet, og lite brukt på sidene.

… før ein nyfiken fugl kom på banen

Våren 2019 lanserte vi nytt design på nettsidene våre, og då var tida inne for å sjå på logoen på nytt.

Vi hadde lyst på noko litt enklare enn skiltet, og designar Thord Veseth Foss kom opp med idéen om å bruke forstørringsglaset frå søkjefeltet vårt som hovudet til ein nyfiken leksikonfugl. Fuglar flyr høgt, har overblikk, men er samtidig opptekne av detaljar.

Designar og typograf Ellmer Stefan har laga logoen.

Visuell historiefortelling i SNL

Bruk av store bilder har blitt populært på mange nettsider. I Store norske leksikon har dette vært en del av profilen siden 2012. Forsidebilder og toppbilder skal si noe om vår egenart og visjon. Men formen har også sine utfordringer.

av Georg Kjøll og Erik Dyrhaug

Et populært grep

Et av de mest karakteristiske designgrepene på Store norske leksikons nettsider er bruken av bilder i stort format på toppen av en side, og som bakgrunn for en overskrift. Du kan finne igjen slike overskriftsbilder både på SNLs forside og våre andre verk. Våre nylig lanserte temasider bruker samme format på bildene over artikkeloversikten, og 509 mye leste og viktige artikler har fått sine egne såkalte toppbilder.

En stor utfordring med å finne forsidebilder er å treffe på dimensjoner, og finne noe som er bredt nok for desktop og samtidig fungerer på små skjermer. Denne forsiden fra 2015, som markerte bandet Jaga Jazzist sitt 10-årsjubileum, er i ettertid en av våre klare favoritter. Faksimile fra snl.no, med foto av Espen Høydalsvik.

Toppbilder og temasider er av nyere dato, men tegningene og ideen bak disse «heltebildene» har vært en del av designet siden vi, Netlife og WJA AS relanserte SNLs nettsider i 2012. Og jeg skal ikke påstå at det var vi som startet denne trenden, men det har etter hvert blitt mulig å finne igjen samme grep på flere og flere store nettsider og i designmaler, så det er liten tvil om at dette både fungerer og er populært.

Åpningssiden på Google Analytics, forsiden på Twitter, søkemotoren Bing og norske Kvasir bruker alle store bilder for å fange og lede oppmerksomhet og strukturere resten av siden. For oss i Store norske leksikon er store bilder noe vi er glad i både fordi det er et visuelt tiltalende blikkfang, men også fordi det bidrar til historiefortellingen. Et godt overskrifts- eller forsidebilde kommuniserer noe umiddelbart om hva vi ønsker med en side, og gir leserne en fin knagg å hekte en artikkeltekst, et overordnet tema eller informasjon om leksikonet på.

Utfordringer med formatet

Men selv om slike bilder kan se imponerende ut og gi nettsider et tiltalende preg, er det et vanskelig format å jobbe med, og resultatet av lite gjennomtenkt bildebruk kan bli både stygt, slitsomt og komisk.

Noen ting du må tenke på er:

  1. Plassering av tekst, søkeboks og annen kjernefunksjonalitet: Du må finne et bilde som kan forenes med en overskrift eller en søkeboks. De fleste bilder har fokus i midten av bildet, som også er det beste stedet å plassere den funksjonaliteten eller teksten du ønsker å trekke leseren mot. Dermed har du ikke nødvendigvis lyst til å gi bort den plassen til et bildemotiv, enda så kult motivet er.
  2. Lesevennlighet: Vil du plassere tekst på toppen av bildet, må teksten ha god kontrast mot bakgrunnen, slik at det er mulig å lese hva som står der – også for svaksynte. Det gjør at bilder med mange ulike nyanser og elementer som regel bør utelukkes.
  3. Passe iøyenfallende: Det er heller ingen god idé å velge et bilde som er altfor iøynefallende eller støyete, for da bruker du opp leserens oppmerksomhet med én gang. Men du vil heller ikke ha et bilde som er altfor kjedelig, og bare tilfører tekstur eller farge. Poenget med et heltebilde er at det skal trekke i hvert fall noe oppmerksomhet, ikke bare fungere som nettsidens ufarlige tapet.
  4. Ulike skjermstørrelser: Et siste poeng er du nødt til å ta hensyn til at du har lesere med ulike skjermstørrelser. Disse har ulike proporsjoner, og det store bildet må i utgangspunktet la seg skalere ned like godt som resten av siden din. Et bilde i bredt format som fungerer godt for en desktop-bruker, lar seg ikke nødvendigvis oversette til den mer kvadratiske formen som vises på et nettbrett, og viktige detaljer kan forsvinne helt på en mobilskjerm.

Bilder må være godt innhold

Vi har fått rikelig med anledning til å gjøre oss erfaringer med alle disse utfordringene i leksikonet. Vi har byttet hovedbildet på forsiden av snl.no omtrent annenhver måned siden 2012, laget en roterende serie bilder til både Norsk biografisk leksikon og Norsk kunstnerleksikon, henholdsvis, og lagt til toppbilder på hundrevis artikler og 14 temasider.

Et landskap fra Nord-Norge kan være dekorativt, men et godt forsidebilde skal også fortelle en interessant historie. Faksimile fra snl.no, desember 2016, foto av Olivier Morin.

Ikke alt har fungert like godt hele tiden, men det å finne gode bilder og tilpasse dem, og drive visuell historiefortelling på denne måten har vært utrolig spennende og lærerikt.

For nettopp historiefortelling er et poeng i særlig forsidebildene på snl.no. Vi har ønsket å lenke disse opp til gode artikler eller fagområder hvor vi har flinke fagansvarlige, og sammen skal lenken og bildet være såpass interessant at det tåler å pryde leksikonets mest besøkte side i 10 uker av gangen. Og med disse forutsetningene ender vi opp med noen ytterligere krav til bildene vi velger.

Først og fremst skal de bildene vi velger ha:

Kvalitet

Fordi bildene skal tilføre innhold til artiklene – ikke bare være dekorasjon – holder det ikke med «stock-bilder» av generisk utseende mennesker, eller vakre landskaper som kunne ha vært hvor som helst i verden.

Leksikonet står for kvalitet og faglighet, ikke masseprodusert innhold, og forsidebildene skal speile innsatsen alle våre bidragsytere og redaksjonen legger ned i produktet. Bildene våre skal være interessante og ha en egenart, som gjør at man skjønner at det er snakk om en unik digital tjeneste, ikke en hvilken som helst nettbutikk.

Toppbilder gir kontekst og en visuell knagg å henge leksikontekstene på. Faksimile fra snl.no/reformasjonen.

Videre skal bildene ha en viss:

Aktualitet

Det er mange måter et bilde kan være aktuelt eller tidsriktig på. I leksikonet er de typisk aktuelle i kraft av å peke ut mot noe som pågår i verden (som en festival, et jubileum, en politisk hendelse eller teknologisk nyvinning). Alternativt kan de hente fram noe internt leksikonet, for eksempel et område som nylig har fått et faglig løft og blitt oppdatert.

Innimellom henviser de til årstiden vi befinner oss i, mens andre ganger er det meningen at de skal overraske. Samtidig skal vi ikke nødvendigvis være hyperaktuelle eller altfor spennende, det er tross alt et leksikon som stiller krav til distanse og balanse det er snakk om!

Det historiske verket Norsk biografisk leksikon byr med sine svart-hvitt-bilder på særlige utfordringer hva gjelder kontrast til tekst. Faksimile fra nbl.snl.no, foto fra NTB/Scanpix.

I tillegg skal bilder gi uttrykk for:

Variasjon

En annen utfordring har vært å sørge for at bildene har en viss variasjon i tema, fagområde, oppbygging og palett. Det letteste hadde vært å bare vise fram artikler fra geografi- eller naturseksjonene i leksikonet, men også andre eksperter må få slippe til med sitt stoff. Og selv om blått og grønt fungerer veldig bra sammen med forsidens øvrige design, sniker kjedsomheten seg fort inn om vi bare bruker denne paletten.

Ikke minst er det viktig å tenke på:

Rettigheter

Til sist må det også, nær sagt selvfølgelig, være mulig å sikre seg rettighetene til gjenbruk av bildet vi ønsker. Ofte kjøper vi foto fra store leverandører som NTB Scanpix og Getty Images, noe som er veldig kjekt. Men andre ganger må vi løpe etter fotografene (som typisk ikke er så opptatt av selvpromotering og tilgjengelighet), sende mail eller Facebook-beskjeder og forklare bruken, snakke om pris og behandle fakturaer. Men de beste og mest unike bildene er i nesten alle tilfeller tatt av profesjonelle fotografer og dermed rettighetsbelagte, så de er verdt både prisen og innsatsen.

Fordelen med høye krav

SNL har tatt et krevende designvalg når vi har gitt forsidene rundt en dynamisk logikk. Vi har ikke vært villige til å ofre søkeboksen og gjøre den mindre sentral eller mindre i størrelse, samtidig som vi har ønsket at de store bildene er med å fortelle en interessant historie. Kombinasjonen av disse tingene gjør at signalartikler med toppbilder og forsidene potensielt blir mer krevende og dyrere å vedlikeholde. Som om det ikke var vanskelig nok å produsere god tekst, ender vi i dermed opp i prosesser hvor vi kan bruke mye tid på å finne og skaffe til veie kvalitetsbilder på viktige steder i leksikonet.

De nylig lanserte temasidene i Store norske leksikon bruker bilder aktivt i både formidling og strukturering av informasjon. Faksimile fra snl.no/.tema/Mat_og_kosthold.

På grunn av kostnadene forbundet med dette, og kompetansen det krever, vil de fleste nettsider ha en visuell profil som ikke krever altfor mye vedlikehold. Typisk tenker man visuell kommunikasjon bare i utforming av nettsiden, når man gjør større oppdateringer etter noen måneder eller år eller har spesielle kampanjer.

Men det å stille høye krav til seg selv, og legge opp til en dynamisk nettside kan være viktig og riktig for mange kvalitetsaktører. For oss i SNL gjør det at vi blant annet har roterende forsidebilder at vi tvinges vi til å hele tiden ta aktivt stilling til hvem vi er på internett, og hva vi ønsker å si om oss selv. Det gjør produktet mer interessant for både de som jobber med verket og leserne. Dermed skal SNLs egenart i publiseringsform og visjon, og vårt fokus på faglighet og kunnskap, ikke bare komme til uttrykk i gode artikler og lesbar tekst, men også som et solid designhåndverk og interessant billedbruk.

Valgene vi har tatt er selvfølgelig ikke de riktige for alle nettsider. Men det å tørre å satse på kvalitet og dynamikk også i utforming er noe som gjør at et ellers solid produkt kan bli virkelig spennende. Gode bilder er med på å heve lista for innholdsprodusentene, i tillegg til å gi en bedre og rikere brukeropplevelse.

Designpriser til Store norske leksikon

I dag er vi utrolig stolte og glade i leksikonredaksjonen. Vi har fått to designpriser for nettsidene våre: Gjeve Merket for god design OG Design for alle-prisen. Hurra!

Merket for god design er designbransjens største utmerkelse. Det er en ekstrem annerkjennelse for oss og de flinke designerne i Netlife Research vi har jobbet sammen med. Tusen, tusen takk til Norsk designråd!

I løpet av fire år har vi gått fra disse nettsidene:

Via en lang prosess med masse skisser:

Til vi fikk disse nettsidene du bruker i dag:

Her er juryens begrunnelse for å gi oss Merket for god design:

Livets rett. Gjennom et imponerende samarbeid har Store norske leksikon og designerne skapt et lettlest og oversiktlig nettleksikon med god faglig kontroll på innholdet. Ved å lytte til brukerne sine har både innhold, søk og navigasjonen blitt forbedret. Her ligger det innovative i enkelheten og sidene er tilgjengelige for flere målgrupper enn før. Artiklene er signert av fagpersoner og bidrar til at leksikonet bevarer sin troverdighet, og åpner for en dialog mellom leser og forfatter. Estetisk er det rent og strukturert, og typografien gir sidene en rolig og boklig opplevelse. SNL og designerne har lykkes både med å ta vare på kunnskapsarven og utforme en ny forretningsidé. Juryen mener dette er et godt eksempel på hvordan design kan bidra til å rendyrke en løsning og gjøre den konkurransedyktig i et veldig utsatt marked.

Vi bukker og neier! Tusen takk til alle som har gjort dette mulig, fra Wilhelm og utviklerne til alle som har kommet med feilmeldinger til oss i sosiale medier.

PS: I morgen skal vi skrive mer om Design for alle-prisen, som er en universell utformings-pris. I mellomtiden kan du lese den nye leksikonartikkelen vår om universell utforming. Nå skal vi skåle!

Nå har vi nye nettsider!

Nå er endelig de nye nettsidene her! Store norske leksikon har fått en skikkelig oppgradering. Du kan se nettsidene her. 

Hva er annerledes?

Vi er lettere å lese

Designet på de gamle nettsidene var ikke spesielt lesevennlig. Nesten alle besøkende gjør ikke noe annet enn å lese. Det er ca. 60 000 folk innom leksikonet hver dag. Av dem er noen hundre fagansvarlige og leksikonfolk som bidrar med innhold til SNL.  Det betyr at artiklene er det  viktigste i leksikonet. Vi har prioritert å gjøre dem lettere å lese. De nye nettsidene er responsive og fungerer like bra på store skjermer og små skjermer. Folk leser  like mye på mobil som på laptop.

Hva betyr det i praksis?

  • Vi har større skrift og mer luft.
  • Vi har et bedre søk, basert på informasjon om hva folk  søker på hos oss. Alle som søker «Ibsen» leter etter Henrik Ibsen osv.
  • Vi har egne søk for Store medisnske leksikon og Norsk biografisk leksikon.
  • Vi har en nettside som endrer størrelse og utseende ettersom hvor stor skjerm du ser den på. (Vi kommer aldri til å trenge en mobil.snl.no.)

Mange små lanseringer

Å endre en nettside med titusenvis av besøkende hver dag er ikke enkelt. Vi kan ikke stenge leksikonet for ombygging. Derfor er dette den første av mange små lanseringer. Først fokuserer vi på de som leser. Så fokuserer vi på de som skriver.  Til slutt slutt fokuserer vi på oss administratorer og redaktører. Akkurat nå er innlogget modus og kommentarfeltet skrudd av. Det er tilbake om kort tid, i ny og forbedret versjon. Sånn vil det bli:

Det er enklere å foreslå endring

Det er flere folk som finner feil enn det er folk som sender endringsforslag. Vi får mange eposter som burde vært innspill i kommentarfeltet. Derfor har vi prioritert å gjøre det  enklere å registrere seg, skrive nye artikler og foreslå endringer. Vi har også gjort det enklere å kommentere.

Hva betyr det?

  • Vi åpner kommentarfeltet for folk som ikke er logget inn
  • Nå trenger du bare å oppgi navn og epost for å registrere deg
  • Vi forenkler editoren vår, slik at det er lettere å skrive artikler

Store norske eXtra

Vi har prioritert store flertallet av brukerne våre. Det betyr at noen funksjoner har blitt nedprioritert. Det betyr ikke at vi har glemt mindretallet. Noen funksjoner er brukt av få, men de få bruker det mye.

Derfor kommer vi til å lansere en egen side vi kaller Store norske eXtra i løpet av våren. Der kommer du til å finne for eksempel disse funksjonene:

  • Kryssordsøket
  • Dagen idag
  • Les en tilfeldig artikkel

Kryssordsøket gjorde det vanlige søket vårt dårligere, men er mye brukt av noen hundre kryssordløsere. Dagen idag var nesten ikke lest på forsiden, men de som brukte det, brukte det hyppig. Det samme gjelder Les en tilfeldig artikkel.

Skål for alle som har jobbet!

Netlife Research har hatt ansvar for design, konsept og brukertest. De har vært fantastiske å jobbe sammen med, og vi anbefaler dem til alle andre der ute. Wilhelm Joys Andersen, Berge Bjørlo og Stein Cato Blodstrupmoen har jobbet natt og dag med å få alt på plass. Nå skal de fikse alle feilene som oppstår når man endrer noe på en nettside som er i bruk.

Hva synes du?

Vi vil gjerne vite hva du synes! Bruk kommentarfeltet, eller send oss en mail på jackson@nettleksikon.no. Vi svarer på alle spørsmål!

Vi har fått kategorisystem på forsiden!

Hvis alt går som det skal, lanserer vi fullversjon av nye nettsider 19. mars. Alt kommer ikke til å være helt på plass når det gjelder ny bildeopplastning og administrasjonsgrensesnitt, men vi kommer til å ha et nytt design, et nytt søk og et leksikon som er mye lettere å lese og oppdatere. I veien frem mot nye nettsider, endrer vi små ting på SNL hele tiden, etter å ha testet dem ut i beta-sidene våre.

Siden sist har kategorisystemet vårt havnet på forsiden. Her er et skjermskudd.

Du kan trykke på en hvilken som helst av kategoriene og navigere deg videre innover i fagene. Du kan f.eks trykke på «medisin» og finne veien til «kreft». Og så kan du finne veien tilbake til kategorisystemet via brødsmulene som har kommet øverst på artikkelsidene.

Som her:

 

Om du allerede har vært inne i betaen, kjenner du igjen kategoriene på forsiden og brødsmulestiene. Vi er et lite skritt nærmere implementeringen av det nye designet!

Generalprøve på nye nettsider – Store norske er i beta

Vi har jobbet med nye nettsider siden mai. Netlife Research har jobbet med designet og strukturen og Wilhelm Joys Andersen og Berge Schwebs Bjørlo har gjort den tekniske jobben. Nå nærmer vi oss mål. Men vi må ha innspill fra dere som bruker oss og er fagansvarlige hos oss for å kunne lage en virkelig god nettside. Derfor lanserer vi nettsidene våre i beta først – en kopi av snl.no med det nye designet der du kan teste og kritisere. Den andre grunnen til at vi har en generalprøve før vi får helt nye nettsider, er at det er mye som går galt under en generalprøve. Fra september av har vi hatt litt over en million besøkende i måneden, og hvis noe går galt på hovedsidene når vi gir dem nytt design, gjør vi livet surt for veldig mange. Vi håper at generalprøven kan luke ut de verste feilene før vi kjører premiere i 2012.

Vi har hatt litt problemer med serveren, men nå er betaen oppe igjen og kan finnes her. På betaen kan du lese og bla rundt i leksikonet, og vi hører gjerne fra dere med alle innspill i kommentarfeltet her. Dere kan også dele tanker og kommentarer på mail: redaksjon@nettleksikon.no. Hvis du foretrekker å ta det på telefon, kan du snakke med hovedredaktør Anne Marit Godal på nummer 910 09 086. Vi gleder oss!

Bildet er tatt av QuintaRoo og er tilgjengelig under en CC BY-NC-SA-lisens.

Det er foreløpig ikke mulig å skrive og redigere artikler på betaen, så det må fortsatt gjøres på de vanlige nettsidene våre, men ting kommer til å komme på plass litt etter litt. Hvis dere kommer til et sted hvor vi foreløpig ikke har ferdige nettsider, vil dere støte på karen som er avbildet her. Det er en vicuña, som du kan lese om i leksikonet her. Vi har et bilde av en vicuña fordi serveren vår heter det.

Slik blir det nye søket

Da jeg overtok jobben med nettsidene til Store norske leksikon, var det én ting folk var misfornøyde med: Søket. Siden storparten av brukerne våre er inne i leksikonet for å søke etter artikler, er søket den viktigste enkeltfunksjonen i leksikonet. Et søk som ikke fungerer, er et leksikon som ikke fungerer.

For å fikse søket vårt, har vi måttet jobbe både teknisk, redaksjonelt og designmessig. Under følger alle endingene vi har gjort, samt en smugkikk på det nye designet.

Redaksjonelle endringer

Det første vi fant ut når vi gikk søket etter i sømmene, var at folk «gikk seg bort» i søkeresultatene våre. 1 av 2 fant ikke det de lette etter, selv om artikkelen de så etter dukket opp i søket. For å endre det, måtte vi gjøre det enklere for folk å skjønne at de hadde funnet de de lette etter. Dette betydde å redusere mengden alternativer. Her er noen av tingene vi har fjernet fra søket:

  1. Alle registerartiklene. Du skal være sikker på at den første artikkelen du trykker på, faktisk er en artikkel, ikke en henvisningen til treff 2 i søket.
  2. Alle lydfiler og bildefiler. Du skal bare få «rene» leksikonartikler.
  3. Vi har oppfordret fagansvarlige til å fjerne ukjente mellomnavn og lite kjente navn på temaer fra overskriftene sine, og legge dem i artikkeltekstene istedet. Det er fordi du skal kunne finne «Lenin» uten å kunne mellomnavnene hans.

I tillegg har vi begynt å ta i bruk nøkkelord-feltet mer aktivt, slik at vi kan sørge for at artikler dukker opp i søket på relaterte søkeord, ikke bare selve søkeordet. I det nye designet vil nøkkelordfeltet være tydeligere enn i dagens redigeringsgrensesnitt. Jeg er ikke overrasket hvis du som fagansvarlig ikke har lagt merke til det (c:

Tekniske endringer

Teknisk sett står søkefeltet ganske likt som det gjorde da vi begynte. I tiden fremover vil vi endre en del ting. De står under i prioritert rekkefølge.

  1. Artikkelforslag/brukerartikler og personlige artikler skal ut av søkeresultatene. Vi lager et eget brukersøk istedet, og gjør artikkelforslag utelukkende tilgjengelig for innloggede brukere. Grunnen til det sistnevnte, er at vi ikke vil at Google skal hente opp dårlige forslag som reelle SNL-artikler. Det ligger mye ubehandlet grums i arkivet av brukerartikler, og vi rekker ikke behandle alt med det første. Ergo skal de skjules for alle andre enn fagansvarlige, registrerte brukere og redaktører.
  2. Vi skiller de tre leksikonene våre, Store norske leksikon, Store medisinske leksikon og Norsk biografisk leksikon i tre separate søk. Det er fordi å få to treff i «tarm», et vanlig og et med (SML) bak, er ganske forvirrende for en bruker som lurer på hvilken artikkel hun skal lese om tarm. Dessuten ser vi av statistikken at mange leter etter egne søk i utelukkende SML og NBL. Det har vi tenkt å gi dem.
  3. Relevante treff vil bli tatt ut av sideboksen og inkludert i de vanlige treffene for å bli mer synlige.

Kryssordsøket

Visste du at SNL har et kryssordsøk? Det visste ikke vi da vi overtok, vi lurte bare på hvorfor statistikken var preget av søkeord som så slik ut:

_od_

Det viser seg at et søk på _od_, gir deg et treff i artikkelen «Bodø». Du kan faktisk søke etter ord uten å kjenne til alle bokstavene i SNL. Etter litt Googling viste det seg at dette er en funksjon mange techsavy kryssordentusiaster kjenner til. Vi kommer til å la kryssordsøket være som det er, og muligens bare promotere det litt bedre. Vi har også kommet frem til at kryssordsøket også er et rimordbok-søk. Et søk på _ar, gir alle enstavelsesord som slutter på «ar». Bra når du skal skrive konfirmasjonssang.

Endringer i desinget

Her passer det best å vise to bilder:

Her er dagens søk, med treff i både SNL og NBL, samt relevante treff på siden.

Her ser du søkesiden slik den kommer til å se ut i det nye designet. Du får SNL, SML, NBL og leksikonfolk (redaktører, fagansvarlige, brukere og feiljegere) i hver sine faner, selv om du har søkt på Jens Stoltenberg i et søkefelt. Du kan også se hvordan designet kommer til å bli i forhold til font og fargevalg. Vi går for mer «papiraktig» font og bakgrunn, med fargene til det gamle papirleksikonet. Pent, ikke sant? Du kan klikke på bildet for å se en stor utgave.

Designet er laget av Thord Foss, og Ida Aalen og Eirik Rønjum har planlagt struktur og interaksjonsdesign. Alle vi i leksikonredaksjonen har selvfølgelig også planlagt, tenkt, kritisert og kommet med forslag. Hva synes du?

Vi kommer til å slippe flere og flere ferdige bildefiler av designet etterhvert som vi blir helt enige med oss selv. Heng med!

Nye nettsider – skritt for skritt

Hva skjer med Store norske leksikon? Plutselig har de fagansvarlige havnet nederst i artikkelen, istedenfor i venstremargen. Og så forsvinner overskriftfeltet fra kommentarene! Er du en av dem som lurer på hva som står på?

Her er greia:

Vi kan ikke lansere nye nettsider i ett stykke. Vi lager ikke noe fra bunnen av, men flikker på et system som allerede er i bruk. Derfor er det viktig for oss å endre små ting hele tiden, slik at vi ikke ødelegger mange ting på en gang. Når vi gjør mange små oppdateringer, er det lettere å finne feilene vi gjør underveis enn om vi endrer alt i en stor oppdatering. Det gjør det også enklere å teste ut hver enkelt endring vi har bestemt oss for, for å bestemme oss for om det er en lur løsning eller ikke.

Det betyr at prosessen frem mot nye nettsider blir en mer demokratisk prosess. Du kan komme med innspill og vi har mulighet til å inkludere dem i det ferdige opplegget.

Hovedgrunnen til at vi endrer mange små ting etterhverandre er likevel at noen jobber går raskt og noen jobber går langsomt. Vi lager et nytt system for å laste opp bilder i leksikonet. Det er fordi det gamle bildeopplastningsystemet er vanskelig å bruke. Et nytt bildesystem tar imidlertid mye lenger tid enn ny font eller ny struktur på nettsiden. Å måtte vente med alle endringene til bildesystemet er ferdig, gjør at dere brukere må vente unødvendig lenge. I ukene fremover kommer vil til å dele alle endringene vi gjør fortløpende. Du kommer også til å høre mer om de designmessige og strukturelle endringene vi gjør på nettsiden. Følg med!

…og der forsvant «kvalitetssikret»-merket

Dvs: Den forsvant for et par dager siden. Vi har hverken hørt fra folk som har savnet den eller folk som ble overbegeistret over at den forsvant. Vi har imidlertid hørt mange klage på merket før vi tok det bort.

Vi i redaksjonen fikk merket fjernet fordi vi syntes det var misvisende. En artikkel fikk ikke kvalitetssikret-merket fordi den var spesielt god, men fordi en fagansvarlig eller en redaktør hadde godkjent den for publisering. Dermed var ikke merket en kvalitetsgaranti, men en «joda, denne er helt grei»-garanti. Dessuten ble alle artikler fra gamle Store norske leksikon på papir overført til nett med automatisk kvalitetssikretstempel, og det er jo ikke gitt at de holder mål etter en del år, heller.

Så hva har vi byttet ut «kvalitetssikret» med?

Svar: Ingenting.

Er en artikkel godkjent, er den bare publisert. Er en artikkel publisert, men ikke godkjent, står det at det er et artikkelforslag. Alle artikler der det ikke står noe spesielt, er en godkjent artikkel. Det betyr at du som bruker kan være sikker på at noen har tatt en ekstra kikk på artikkelen før den ble publisert. Du kan imidlertid ikke være sikker på at artikkelen har en høy kvalitet: Den reelle kvalitetssikringen skjer over tid, i samspillet mellom de som har skrevet teksten, de som er ansvarlige for teksten og de som foreslår endringer til teksten.

Norsk nettleksikon + Netlife Research = sant

Du har kanskje gjettet det allerede – men snl.no skal ikke fortsette å være slik den er idag. Den gamle nettsiden er ikke bare kjedelig: Den er ubrukelig. Det er vanskelig å lese teksten, vanskelig å logge inn, vanskelig å finne noe når du søker og vanskelig å finne oss via google. For å nevne noe. Alt dette kan vi løse med å endre nettsidene våre.

Derfor har vi jobbet med å finne folk som kan hjelpe oss å lage en brukelig design til leksikonet, og valget falt på Netlife Research. Nærmere bestemt kommer det til å bli Ida Aalen, Eirik Havfner Rønjum og Thord Veseth Foss. Ida er interaksjonsdesigner, Eirik er brukervennlighetsspesialist og Thord er grafisk designer. Til sammen skal de hjelpe oss med alt fra planlegging til pynt. (For ikke å snakke om skikkelig HTML5).

Netlife har jobbet med alt fra nettsidene til UIO til hvordan du kjøper billetter på NSB.no. En av hovedgrunnene til at vi har valgt dem, er fordi de har erfaring med store innholdssider. Og siden vi har mer innhold enn vi egentlig har oversikt over, virket det som en godt sted å begynne. Du kan sjekke ut alle prosjektene deres her.

Vi kommer til å holde dere løpende oppdatert om designarbeidet her på bloggen, og det er bare å stille oss spørsmål underveis. Hurra!