Kva gjer deg verd å hugse?

Lurer du på kva folk har gjort for å bli kjendis? Eller kven som var dei viktigaste folka når? Det kan du finne ut gjennom den nye inngangen vår til Norsk biografisk leksikon (NBL). Alle dei 5 860 viktigaste norske folka har vi delt inn etter metadata om når dei levde og kva dei har gjort. Å rydde metadata om folk er å rokke ved sjølve oppfatninga av kvifor dei er verd å hugse. Metadata er makt. Og under djupdykket inn i norsk historie var dette kva vi fann:

1) Det finst tusen gode grunner til å bli hugsa:

Noregs einaste kulturpersonlegheit, enn så lenge: Maren Sars. Henta frå Fridtjof Nansens biletarkiv (falt i det fri)

Til deg som traktar etter kjendisstatus har vi godt nytt: Det finst tusen grunnar til å bli hugsa! Om ettermælet ditt blir finansakrobat eller folkeskribent – det er alltids mogleg å bli kjend. Det kan vere lurt å velje yrke der sjansen er stor for å bli viktig. Gjennom tidene har det synt seg tryggast å bli forfattar (587 kjendisar) eller politikar (546). Omvend har det vel vori mange trælar, men Kark er den einaste av dei som klarte å skrive seg inn i historia.

Du kan eventuelt satse smalt og bli ein av få: Det er berre éin viktig postkortforleggjar. Eller du kan satse breitt for å bli polyhistor, men det er det så langt berre Johan Ernst som har lukkast i å bli særs god til. I følgje kategoriane i NBL er det visst også berre éin kulturpersonlegheit og éin verdiformidlar i norsk historie. Her kan sjansane for å hevde seg vere større i framtida.

Om ikkje du kan bli best i noko, kan du alltids gjere noko banebrytande: I NBL finst ein haug av pionerar, frå ubåtpioner til slankepionerar og utvandringspioner. Skulle alle andre forsøk gå dukken, kan du satse på å hamne i meir tvilsame selskap, som underhaldsningsadministrator i hop med Benno eller vinkyndig ilag med Håkon, med sin «dype respekt for alkoholkulturen».

2) «-inne» er ute:

Dyveke Ottikesdatter «utøvet reell innflytelse på kongens mentale tilstand» ved å døy. Her malt av Vilhelm Rosenstrand i 1885, Statens Museum for Kunst, Wikimedia commons (falt i det fri)

Stort sett er damer skrivi ut av norsk historie fordi Mann ikkje meinte dei hadde gjort noko vesentleg. Av og til har ikkje damene vori til å unngå. Då kunne dei t.d. bli kategorisert som «elskerinne». Det vil seie at du har hamna i leksikon fordi, og berre fordi, du hadde sex med ein viktigper for tusen år sia. Bidraget til historia kan då vere omtalt som å utøve «reell innflytelse på Kongens mentale tilstand og særskilt hans reaksjoner på hennes død». Altså at du, ved å døy, gjer så sterkt inntrykk på Kongen at du utøver innflytelse. (Vi rår deg til heller å prøve andre strategiar. Red.)

Som oftast er det eigentleg betre grunnar til at damer er innskrivne i manntalet –  enn at dei hadde ein mann. Då kan vi gje damene betre metadata. Kva synst du om å gjere denne ridderfrua til «sjørøvar»? I tillegg kan vi sørgje for at likt blir likt: I kategoriseringa såg vi at utruleg mange yrke var kjønna. Altså har vi rydda metadata ved å stryke ein heil bråte med «-inne», «-kvinne» og «-mann»: Lærerinne blir lærar. Både embetsmann og -kvinne kan bli embetsperson, for folk utfører normalt sett ikkje sitt embete ved hjelp av kjønnet.

3. Alle er like, men somme er likare enn andre:

Finansakrobatar slik dei såg ut på 1600-talet, ikkje ulikt i dag. (Her: Henrik Müller)

Ryddig av metadata er å slå likt saman med likt. Men kva er likt? Når vi har slått saman metadata har vi samtidig viska ut ein masse klasseskilnadar: Ein alminneleg visediktar som Alf Prøysen er blitt komponist. Underoffiseren er blitt offiser. Lektor og adjunkt er blitt lærarar. Postridar og postmeister er båe to blitt postarbeidarar. Kan hende er ikkje vegdirektøren heilt tilfreds med eit ettermæle som vegbyggjar?

På IT-konferansar verda rundt blir det snakka om opne data. Mantraet er å dele data så andre kan kople det saman med eige innhald om same sak. Det vil vi i Store norske gjerne. Med nylanseringa av NBL har vi gitt ein liten skjerv i form av metadata om dei viktigaste folka i norsk historie. Erfaringa vår er: Dette er alt for viktig til berre å snakke om den IT-tekniske delen av jobben. Like viktig er det å tenkje klokt på kvaliteten av data vi deler vidare. Det kan du vere med på. Så oppdagar du dårlege plasseringar av folk i NBL: Rop ut!

Leserne strømmer til Store norske leksikon

Denne uka runda Store norske leksikon 100 000 besøk om dagen. Den siste papirutgaven solgte 7500 eksemplarer. Nå kan leksikonet ha like mange lesere i timen.

I måneden har Store norske leksikon 2,2 millioner besøk. Og det øker raskt. Vi har over dobbelt så mange besøk nå som da den nye redaksjonen overtok for to år siden. Vi har 1,2 millioner unike brukere i måneden. Det betyr at en av fire nordmenn leser leksikonet hver måned.

Store norske leksikon er den desidert mest leste kunnskapskilden utgitt i Norge. Lesertallene betyr at samfunnsverdien av leksikonet er blitt større enn den gang det gikk an å selge innbunden kunnskap: Folk strømmer til basiskunnskapen når den er gratis og enkel å finne.

Størst på kunnskap

Folk er på nettsider av ulike grunner. Mange bruker sider utgitt i USA (som Facebook og Wikipedia), men på norskpubliserte sider gjør folk dette:

  • Får med seg nyhetene
  • Starter opp nettleseren sin
  • Kjøper bil, båt og hus
  • Finner et telefonnummer
  • Sender meldekort til NAV

Når de har starta nettleseren og er ferdige med nyheter, har finni drømmebilen, sendt meldekort, men endt opp med å ringe NAV likevel – hva de gjør da? Da leser de Store norske leksikon.

Lekskikonet er mer lest enn alle andre kunnskapssider. Vi er mindre enn VG, men det er bare bra at alle følger med på nyhetene hver dag. At flere har behov for å logge seg inn på NAV enn på SNL, kan ikke vi gjøre noe med. På den andre sida gleder jeg meg til den dagen da vi får flere lesere enn Se og hør. Det er ikke langt unna.

Sidevisninger er et annet måltall for nettbruk, men det er værre å sammenligne med. Hvor mye folk blar varierer etter hvorfor de er på nettstedet: Folk blar en god del både i aviser og kjendisblekker, men de blar aller mest når de skal finne ting på Finn. Dessuten blar de masse i telefonkatalogen og leiter lenge etter en bra film. I leksikonet slår de derimot opp for å finne ut av akkurat det de lurte på, og så kikker de ikke noe særlig rundt etter andre gode definisjoner eller artige alternative ting å vite. I uka har vi 1,1 milioner sidevisninger.

Oppdateringer

Mange er, fornuftig nok, mer opptatt av hvor bra innholdet er enn hvor mye det er lest. Derfor vil vi dele noen fine oppdateringstall: Hver dag endres 40 000 tegn på snl.no. I 2012 ble 33 000 artikler endra.

Noen er også bittelitt opptatt av å sammenligne med Wikipedia. Nå har jeg gjort deler av øvelsen, men måla blir ganske ulike: Wikipedia på bokmål hadde ca 180 aktive forfattere i januar (med mer enn 25 endringer). 78 av dem var veldig aktive.

Til forskjell fra Wikipedia, har SNL utgiveransvar og er redigert av fagfolk. Alle kan bidra til å skrive, men fagansvarlige vurderer forslag og skal sørge for at artiklene er faglig oppdaterte. Dette hadde ikke vært noen særlig bra modell dersom fagolka ikke stilte opp. I dag har SNL 430 fagansvarlige. 180 av dem har publisert de siste to månedene. 120 av dem mer enn 1000 tegn.

Den fine tingen med redigeringsmodellen til SNL er: Når noe er oppdatert, så betyr det at en av de fremste ekspertene Norge har å oppdrive på emnet går god for det som er publisert. Da har du noen å skylde på dersom det du finner er ubalansert, skeivfortalt, underkommunisert, faglig uoppdatert eller bare feil. Og det vil være faglig pinlig for den du skylder på – om de ikke sporenstreks retter det opp.

Internett er den viktigste arenaen for offentlig debatt. De siste to åra har vi gjort snl.no til et sosialt nettsted med dialog mellom fagfolk og lesere. Vi ser det som vår jobb å bringe kunnskaps-Norge til norsk nettoffentlighet. Jeg pleier å si at Store norske skal være infrastrukturen for kunnskapsformidling i nettsamfunnet. Nå ser vi at trafikktalla er dobla. Og at mange veiarbeidere er igang.

Kilder

  1. Google analytics for SNL (dessverre ikke mulig å åpne, men bare spør oss om tall! Vi driver med å utvikle mer åpen statistikk)
  2. TNS-gallup
  3. http://stats.wikimedia.org/EN/SummaryNO.htm

 

Det vi vet om dyr uten ryggrad

Virvelløse dyr har de underligste og mest fascinerende navn. Hør: korsettdyr, mosdyr, sanddollar og sjømus. Hva vet vi om virvelløse dyr? Møt Lauritz Sømme, leksikonets nye fagansvarlig for virvelløse dyr (unntatt insekter og protister. 

Professor emeritus Lauritz Sømme er entomolog og har jobbet i Statens plantevern og ved biologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet skrevet bøkene Entomologiens historie og Insekter og andre virvelløse dyr på land og i ferskvann. Sømme har også deltatt på flere ekspedisjoner til Antarktis, og i samarbeid med Preben Ottesen har han ledet et prosjekt for bekjempelse av gresshopper i Mali.  Sømme, som er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, meldte seg til tjeneste da Akademiet fikk leksikonredaksjonen i hus.

I Kina spiser de sjøpølser

I sommer har Sømme skrevet ikke få leksikonartikler. Først tok han for seg pigghudene. «Karakteristisk for pigghudene er deres femtallige symmetri», som vi kjenner fra sjøstjerner. Det er funnet fossiler av pigghuder som viser at de har vært med siden Kambrium for 600 millioner år siden. Sømme beskriver oppbygning, klassifikasjon, levevis, lenker til relevante nettsteder og finner bilder. Noen ord om fangst blir det også plass til. Sjøpølser, som også hører til pigghudene, selges ifølge Sømme på det kinesiske markedet og utgjør en potensiell inntektskilde for norske fiskere.

Skyld ikke på spanjolene

-Virvelløse dyr er et svært omfattende felt. Det er mye å ta fatt på. Bare innenfor kategorien bløtdyr er det 124 artikler. Så jeg tar først for meg noe som er aktuelt, som snegler, sier Sømme.

Iberiasneglen, eller mordersneglen, som hageeiere har lyst i bann, er i følge Sømme slettes ikke fra den Iberiske halvøy

-Den er fra Frankrike og heter brunskogsnegl. Forskerne har funnet ut at de har tatt feil.

Nå skal det stemme i Store norske.

5 faktaopplysninger om virvelløse dyr:

Lær mer om skjeggormer, krassere og andre Virvelløse dyr i Store norske leksikon.