Til minne om Kari Vogt

Religionshistoriker Kari Vogt døde 19. september. Hun var kjent som en av Norges fremste eksperter på islam og ikke minst som en stor formidler. Hun bidro til Store norske leksikon gjennom mange år og har skrevet nærmere 200 artikler i leksikonet.

Kari skrev for papirutgavene av Store norske leksikon i flere tiår, og ble med videre etter overgangen til nett. Her var hun med på å finne ut hvordan leksikontekstene skulle formes på nett. I denne perioden hadde jeg som nyslått redaktør for religion stor glede av hennes kompetanse om især islam, men også andre religionsvitenskapelige områder. Det var en stor trygghet for meg og redaksjonen å kunne lene oss på en autoritet som Kari når vi utvidet og oppdaterte stoffet om islam i leksikonet.

Verdien av Karis bidrag til leksikonet kan vanskelig overdrives. Hennes tekster er hvert eneste år blant de mest leste i leksikonet. I fjor ble Karis hovedartikkel om islam lest 125 000 ganger. Artikkelen gir en innføring i islamsk praksis og tro, og historien fram til nyere tid. At dette er formidlet på en måte som ikke krever at leseren har forkunnskaper er stor formidlingskunst. Artikkelen inngår i et større nettverk av tekster om islam. Noen av de viktigste er samlet på en egen temaside: Islam

Leserne kommer til tekstene med helt ulike forutsetninger. For noen er islam religionen de bekjenner seg til, for andre er det noe fremmed som man vil forstå. Noen har mye kunnskap fra før, andre er ikke vant til å lese om religion i det hele tatt. Kari evnet å skrive på en måte som tok hensyn til disse ulike kontekstene.

Vi ser tydelig av statistikken hvordan Karis tekster hjelper skoleelever og andre med å finne informasjon om islam og religion hver uke og hver dag, og det vil de gjøre i lang tid framover.

Takk for innsatsen i SNL gjennom mange år.

Kari Vogt (NRK, 2010).

40 % av dei fagansvarlege i SNL er kvinner

Redaksjonen i Store norske leksikon har hatt som ambisjon å få fleire kvinnelege fagansvarlege i mange år. No har vi nådd ein viktig milepæl: Over 40 prosent av dei fagansvarlege er kvinner.

På ti år har vi gått frå 24 prosent kvinnelege fagansvarlege til 40 prosent. Det er vi stolte av! Det er no 471 kvinner blant dei fagansvarlege i SNL, fleirtalet av desse er forskarar ved eitt av universiteta.

Det er diverre vanskelegare å få kvinner enn menn til å drive formidling i oppslagsverk. Wikipedia har for eksempel berre 10–15 prosent kvinner blant bidragsytarane sine.

Til minne om Truls Olav Winther

Da Truls Olav Winther gikk bort 6. september, hadde han vært fagansvarlig i Store norske leksikon i over 50 år. Han står som forfatter av rundt 700 leksikonartikler om franskspråklig litteratur og kultur.

Foto: Privat



Jeg ble kjent med Truls i 2011. Kunnskapsforlaget hadde nylig gitt opp Store norske leksikon og jeg ble ansatt i en liten redaksjon som fikk et nasjonalleksikon mellom hendene. Truls var en av skribentene som fulgte med på lasset fra det gamle til det nye. Han fortalte meg at han hadde vært med en stund, noe som mildt sagt var en underdrivelse.

En uventet begynnelse
Det var i det store studentopprørsåret 1968 at Truls Winther og studiekompis Kjell Helgheim tok seg en av sikkert mange og sikkert velfortjente pauser utenfor Niels Treschows hus på Blindern.

Der ble de overrumplet av den legendariske professor Asbjørn Aarnes som bar på en mappe med leksikonartikler som han hadde fått i oppdrag å revidere for ærverdige Aschehoug konversasjonsleksikon. Aarnes var fortvilet. «Jeg har så mye å gjøre gutter, kan ikke dere ta over dette? Dette klarer dere», sa foreleseren med overbevisning.

Da de forfjamsede studentene spurte om hvordan de som skulle forholde seg til oppdraget for det respekterte leksikonet, som på ingen måte hadde kontaktet dem, svarte Aarnes: «Bare ring forlaget og si at dere skal skrive.» Så la han fra seg mappen og gikk med lette skritt videre.

Slik kan en begynnelse se ut.

Bindsterke leksikon
Men det må ha vært noe med dette formidlingsarbeidet som tiltalt ham. For da undertegnede ble kjent med Truls i 2011 hadde han nemlig vært ansvarlig for franskspråklig litteratur i Aschehougs konversasjonsleksikon i 1968 og alle de fire utgavene av Aschehougs og Gyldendals Store norske leksikon i 1978, 1986, 1995 og 2005. Ikke nok med det, han var også med da SNL ble lansert som åpent leksikon på nett i 2009.

Restarbeidsevne
For en fersk leksikonredaktør som meg var det en øyeåpner å møte pensjonerte fagpersoner som Truls, som kanskje kunne virke litt skrøpelige ved første øyekast, men som hadde bevart sin faglige nysgjerrighet og kunne legge for dagen en formidabel restarbeidsevne.

For Truls tror jeg det var inspirerende å jobbe med en ny generasjon som la til rette for fleksibelt arbeid på nett og som ikke bare koblet ham på faget men også utfordret ham til utvide sitt faglige interessefelt.

Truls kastet seg nemlig nå over franskspråklige forfatterskap fra hele verden. Han leste romaner og diktsamlinger som han sikkert hadde visst fantes, men som nok også hadde ligget i blindsonen, og han brukte tid på å sette seg inn i mange lands publiseringskultur. I årene som fulgte har han blant annet skrevet om Senegals litteratur, Elfenbenskystens litteratur og Haitis litteratur. Det er blitt en lang rekke med grundige oversiktsartikler og biografier som forhåpentlig kan fungere som en inngangsport til franskspråklig litteratur for mange.

Postkolonialisme på norsk
I løpet av årene vi samarbeidet hadde Truls og jeg mange fine samtaler om skrivingen. Et tema vi stadig vendte tilbake til var hvordan litteraturen skildrer kolonialismen og hvordan man kan skrive om dette for et ungt norsk publikum.

Vi merket at offentlighetens oppmerksomhet rundt disse temaene vokste underveis, og vi merket at standarden vi ble holdt til endret seg. Vi har et bedre vokabular for disse temaene nå enn for ti år siden. Jeg tror både han og jeg følte på at dette var områder hvor vi gjorde en forskjell, men hvor det også krevdes at vi var skjerpet.

Jeg tror de som de som leser tekstene vil se at Truls her gjennom det siste tiåret har gjort et stort formidlingsarbeid av franskspråklig litteratur utenfor Frankrike. Han skrev med stor kunnskap og nysgjerrighet, og utviste omtanke for tematikken og omsorg for leseren.

Jeg skal ikke si at vi alltid traff blink, men vi ble enige om at vi ikke måtte ha berøringsangst. Man må bare prøve og man må prøve skikkelig. Så får neste generasjon prøve og feile på nytt og forhåpentlig feile bedre.

Veksling
Nå er det over 50 år siden de to studiekompisene Truls Olav Winther og Kjell Helgheim sto undrende og smilende igjen med en mappe leksikonartikler utenfor Niels Treschows hus på Blindern. Jeg kan liksom se dem for meg. Plutselig står man der midt på plassen med en del av den nasjonale hukommelsen i hendene og man lurer på hvor de voksne ble av. Så må man bare brette opp ermene og ta tak der professoren slapp.

Hvil i fred Truls. Du skal ha takk for innsatsen!

Nå skal vi ut på universitetsplassen og gi stafettpinnen videre til neste generasjon.

Noregs største oppslagsverk om førenamn

Gulbrand Alhaug, professor emeritus ved UiT – Noregs arktiske universitet, har forska på og samla data om bruk av førenamn i Noreg i så og seie heile karrièren. No er store delar av Alhaugs livsverk publisert og samla på snl.no.

SNL har no 5774 artiklar om norske førenamn. Alle har ei forklaring av tyding eller korleis namnet oppstod. Dei aller fleste har grafar som viser utvikling i bruken (og for dei som er kjende med namnegrafane til SSB: Alhaugs grafar går lengre bakover i tid, og datagrunnlaget er prosessert og bearbeida i mange rundar).

Mange nylaga namn (som det er forbausande mange av), har med informasjon om den fyrste som hadde namnet.

Og ikkje minst: Det er med grafar som viser korleis bruken av mange namn var på 1800-talet. Slik kan du sjå at for eksempel Birgit så og seie utelukkande vart brukt i Buskerud og Telemark.

– Dei regionale forskjellane i namnebruken kjem tydeleg fram på 1800-talet. Da var forskjellane mykje større enn i dag, seier Gulband Alhaug. Vi kan for eksempel sjå at Sjur (talemålsform av Sigurd) var klart mest brukt i Hordaland, derimot lite i Bergen. Når det gjeld popularitetsutviklinga for Sjur, kan vi registrere at dette namnet er mykje mindre vanleg i dag enn på 1800-talet.

Den svarte streken i utviklingsgrafane for namn (sjå for eksempel Ola) er basert på årsopplysningar frå Statistisk sentralbyrå (SSB) sidan 1880, er meir hakkete enn den tjukkare blå streken som byggjer på gjennomsnitt over 5-årsperiodar, bl.a. folketeljingar for 1800-talet. Det er særleg på slutten av 1800-talet at  SSB-kurvene kan vere hakkete, og ein viktig grunn til dette er at det nokså avgrensa SSB-materialet for 1800-talet er basert på dei som levde i 1960, mens den blå streken for den same perioden (1880–1899) byggjer på eit mykje større materiale, dvs. dei som levde i år 1900. For dei som er fødde før 1865, er det namnedata frå folketeljinga av 1865 som er brukt.

– Eg er så imponert over det store datamaterialet Gulbrand har samla, og korleis han har laga gode databasar med innhald som er innsamla gjennom mange år. Artiklane om namn har blitt verkeleg gode, og er eit viktig tilskot for Store norske leksikon, seier sjefredaktør Erik Bolstad. Store norske leksikon har ein ambisjon om å bli betre på kulturhistorie i brei forstand, og førenamn er verkeleg eit kjerneeksempel på kulturhistorie.

Eksempel på artiklar om namn

Sjå full liste over kvinnenamn og mannsnamn.

Kvinnenamn

Mannsnamn

Fremragende formidling fra fagansvarlig

Fagansvarlig i Store norske leksikon, Tore Linné Eriksen, vant Sverre Steen-prisen 2023 for fremragende formidling av historie.

Tore Linné Eriksen og redaktør Ida Scott. Foto: Store norske leksikon

Helga 8.-10. september deltok tre SNL-redaktører på Historiedagene 2023 på Høgskulen på Vestlandet (HVL) i Sogndal. Bevæpna med SNL-merch som sjokolade, reflekser, bærenett og andre fristelser dro vi ut for å spre det glade budskap blant landets historikere. Det ble ei helg med mye sosialt og faglig påfyll, der vi både fikk hilst på gamle fagansvarlige og rekruttert nye.

Et av høydepunktene med konferansen var da en av våre fagansvarlige, Tore Linné Eriksen, ble tildelt den prestisjetunge Sverre Steen-prisen. Denne prisen har siden 1995 blitt delt ut av Den norske historiske forening (HIFO) for fremragende formidling av historie på høyt faglig nivå. Eriksen har gjennom mange år jobba med blant annet afrikansk historie og globalhistorie, og skrevet mer enn 50 bøker om dette emnet. Ekstra stas for redaksjonen var det da Eriksen i takketalen sin spesielt trakk fram SNL som en viktig plattform for formidling av historie.

– I dag er historikere heldige som har så mange kanaler for formidling av fagkunnskap. Det er en del av vårt samfunnsoppdrag å bidra på nettsteder som er tilgjengelige for alle, og her er Store norske leksikon i særklasse viktigst, sier Eriksen. I den sammenheng understreker han også viktigheten av å utvikle norsk som fagspråk.

– Dagens pris er også ei oppmuntring til dem som mest interesserer seg for historien til de 99,9 prosent av jordas befolkning som ikke er født i Norge, i mitt tilfelle gjelder det særlig indisk, kinesisk og afrikansk historie, fortsetter Eriksen.

– Det kan vanskelig sies at dette er fagområder som vies tilstrekkelig oppmerksomhet ved universiteter og høgskoler, og det er sjelden med oppdragsforskning. Men det er altså mulig å være norsk historiker uten primært å være norgeshistoriker, og med det følger et ekstra ansvar for å formidle kunnskap, historiografiske oversikter og nye perspektiver som aktivt hentes fra det globale Sør. Dette både utfyller og utfordrer eurosentriske forestillinger om hvordan dagens verden har blitt til, avslutter Eriksen.

Store norske leksikon gratulerer!

SNL tar turen nordover

Er du forsker ved Nord universitet (Campus Bodø) og ønsker å dele kunnskapen din? Vi har bruk for deg!

Store norske leksikon fortsetter norgesturneen, og torsdag 30. mars er turen kommet til Nord universitet. Foruten å holde kontakten med Nord som medlemsorganisasjon i SNL, er målet med besøket å knytte flere fagansvarlige til SNL.

Fjoråret ble et hyggelig år i så måte, med et generelt oppsving. Like før jul passerte det totale antallet fagansvarlige 1100, og siden er det kommet enda noen til. 

Alle er velkomne!

Det er likevel plass til flere! Til tross for økningen er det mange ledige kategorier og ikke minst store kategorier som kan ha godt av å bli delt opp.

Vi går derfor ikke ut med noen spesielle ønsker med tanke på hva slags forskningsfelt vi ønsker å rekruttere fra. Er du motivert for å bidra til leksikonet, er du velkommen. Vi har plass til alle!

I dag er det 19 fagansvarlige i SNL som er tilknyttet Nord universitet. Til sammen har disse ansvar for 1 971 artikler fordelt på 275 fagområder. Vi setter stor pris på arbeidet disse fagfolkene legger ned for leksikonet, men ønsker at de skal bli flere. Andelen fra Universitet i Oslo og NTNU er i overkant stor, og vi ønsker større bredde blant fagfolkene og på den måten tilgang til fagmiljøer også utenfor de største universitetene.

Folkeopplysning

Det er også verdt å nevne at SNL er en stor arena for forskningsformidling med opptil 3,5 millioner unike brukere i måneden. Leksikonet er også flittig brukt som kunnskapskilde i ungdomsskole og videregående – bedre kanal for folkeopplysning finner du ikke!

Leksikontreffet finner sted i Handelshøyskole-bygget, i andre etasje, rom A 254. Det begynner kl 11.00 med et velkomstinnlegg av prorektor for forskning og utvikling, Ketil Eiane. Deretter holder SNLs sjefredaktør Erik Bolstad en presentasjon av Store norske leksikon og arbeidet der. 

Meld deg på her!

Digitalt kurs om bildebruk i Store norske leksikon

Vi snakker om bilderettigheter, god bildebruk og hvordan man legger til bilder i Store norske leksikon (SNL). Kurset er for fagansvarlige og bidragsytere i SNL.

Tid: Torsdag 16. mars 2023 kl 19 til 20.

Meld deg på her (Facebook): Påmelding (dersom du ikke er på Facebook behøver du ikke å melde deg på).
Lenke til møtet (Zoom): Trykk her

Ved spørsmål eller andre henvendelser, ta kontakt med redaktør Mari Paus på paus@snl.no

Digitalt kurs for nye fagansvarlige

Torsdag 16. februar klokka 15.15-16.00 inviterer vi til et digitalt kurs om å skrive i SNL.
Kurset er ment for nye fagansvarlige.

Vi vil blant annet komme inn på fagansvarlig-rollen, hvordan man oppdaterer artikler og hvordan en god leksikonartikkel skal se ut. Det vil bli et eget møte om bilder på et senere tidspunkt.

Påmeldingsfrist tirsdag 14. februar.

Meld deg på her: Påmelding
Lenke til møtet (Zoom)

Digitalt kurs for nye fagansvarlige

Tirsdag 22. november klokka 15.15-16.00 inviterer vi til et digitalt kurs om å skrive i SNL.

Kurset er ment for nye fagansvarlige, men kan også være nyttig for bidragsytere som har vært med en stund.

Vi vil blant annet komme inn på fagansvarlig-rollen, hvordan man oppdaterer artikler og hvordan en god leksikonartikkel skal se ut. Det vil bli et eget møte om bilder på et senere tidspunkt.

Påmeldingsfrist fredag 18. november.

Meld deg på her: Påmelding

Lenke til møtet (Zoom)

Leksikontreff ved NMBU 23. november

Onsdag 23. november kommer Store norske leksikon til NMBU for å rekruttere flere til å skrive i leksikonet. Det er gøy å formidle, og arbeidet kan fint tilpasses andre ting du holder på med. Er du forsker og nysgjerrig på leksikonskriving? Kom og møt oss!

Samlingen finner sted i VitenTeatret i Vitenparken. Det blir faglig påfyll, gode samtaler og anledning til å stille spørsmål til redaksjonen og andre fagansvarlige.

Meld deg på samlingen her. Det er mulig å delta digitalt.

Store norske leksikon er et stort og mye lest nettsted. Opptil 3,5 millioner unike brukere er innom leksikonet hver måned. Leksikonet skrives og kvalitetssikres av 1000 tilknyttede fagfolk, hvor hovedtyngden er forskere ved et av universitetene.

Er du …

  • en som allerede bidrar …
  • nysgjerrig på om leksikonskriving kunne vært noe for deg … 
  • eller bare generelt er interessert i forskningsformidling til et bredt publikum?

Vi ser fram til å møte folkene våre ved NMBU. Møtet er åpent for alle fagfolk som ønsker å delta, så ta gjerne med en nysgjerrig kollega! Studenter er også velkomne!

Du kan delta på bare deler av programmet dersom du ønsker det.

Program

  • Kl.11.00–12.00: VitenTeatret, Vitenparken, Campus Ås
    • Prorektor for forskning og innovasjon Finn-Arne Weltzien ønsker velkommen
    • Innlegg om SNL ved sjefredaktør Erik Bolstad (SNL)
    • Odd Vangen  og Kathrine Frey Frøslie, begge NMBU, forteller om å være fagansvarlig i SNL
  • Kl. 12.15–13.00: Lunsj og mingling
  • Kl. 13.00–14.00: Hvordan lage leksikon? Praktisk informasjon som passer for både nye/potensielle fagansvarlige og eksisterende fagansvarlige.

Påmelding:

Meld deg på via dette skjemaet: https://forms.gle/GsaPyyn83urkZRM96