Norsk faglitterær forfattar- og omsetjarforening tildelte SNL 1,25 mill. kr som skal fordelast til faglitterære forfattarar som er ramma av korona-konsekvensar.
Ca 130 forfattarar tok kontakt med SNL. Vi har no fordelt pengane på rundt 75 personar.
Det tyder at vi ikkje har meir pengar til fordeling no.
Oppdatering: PENGANE ER FORDELT
Samarbeidet mellom NFFO og SNL har fått svært god merksemd, og mange frilansforfattarar har teke kontakt for å skrive for SNL.
No har NFFO gjeve SNL 750 000 kr til. Det vil seie at vi har totalt 1,25 millionar kroner å dele ut til frilansarar som er ramma av korona-avlysingar og som har lyst til å skrive for SNL.
Mange av frilansarane som har meldt seg har allereie fått tilbakemelding frå oss. Vi sender ut fleire tilbod i dag og i morgon, og arrangerer videokurs i leksikonskriving fredag 20. mars og i neste veke.
Er du frilansar? Vil du skrive for SNL? Meld deg her!
Oppdatering: PENGENE ER FORDELT
Gjennom et samarbeid med Store norske leksikon bevilger NFFO nå en halv million kroner til norske, faglitterære forfattere som blir rammet av avlyste oppdrag i koronaens tid.
– De siste dagene har vi sett og hørt en rekke norske forfattere og kunstnere som nå fortviler over tapte inntekter på grunn av avlyste oppdrag. Frilansere har en skjør økonomi, og jeg har den største forståelse for deres fortvilelse, sier Geir Hønneland, styreleder i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO).
– Derfor har vårt styre i dag gått inn for å bevilge 500 000 kroner til faglitterære frilansere, for å finansiere nye oppdrag.
Initiativet til tiltaket kommer fra Store norske leksikon (SNL), som i likhet med NFFO har fått mange henvendelser fra forfattere som nå mister viktige oppdragsinntekter.
– Svært mange av landets dyktigste kunnskapsformidlere er frilansere, og disse rammes hardt av en situasjon som denne, der foredrag og kulturarrangementer blir avlyst. Da er det fantastisk at NFFO stiller midler til disposisjon for SNL. Det gir oss mulighet til å gi disse menneskene ekstra oppdrag gjennom perioden med ekstraordinære tiltak, sier Erik Bolstad, sjefredaktør i SNL.
– De mest leste artiklene hos oss er gode og oppdatere, men vi skulle gjerne ha oppdatert og utvidet med enda flere. Interessen for å bruke snl.no er veldig stor, lesertallene stiger kraftig. I fjor ble våre artikler lest 93 millioner ganger, sier Bolstad.
Og nå blir det oppgraderinger. En halv million kroner i honorar utgjør 250 dybdeartikler på snl.no. Nå er de på jakt etter frilansforfattere som kan være interessert i oppdrag – med øyeblikkelig oppstart.
Tiltaket er primært rettet mot frilansere som ikke har fast jobb, og som har mistet inntekt som følge av koronapandemien – både dem som allerede er blant SNLs faste fagfolk og de som kunne tenke seg å bli bidragsytere for første gang.
Mange faglitterære forfattere har fått avlyst oppdrag på grunn av koronapandemien. Dette gir økonomiske problemer for frilansere som ikke har annen fast inntekt.
Store norske leksikon og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) inviterer derfor faglitterære forfattere til å bli leksikonforfattere. NFFO har bevilget 500 000 kr fra Det faglitterære fond til prosjektet.
SNL ser etter tre typer personer nå:
Det er 180 000 artikler i SNL. De mest leste artiklene er gjennomgående gode og oppdaterte, mens de minst leste kan være dårligere oppdatert. Vi har cirka 50 000 artikler som trenger en eller annen form for oppdatering, for eksempel biografier om mindre kjente forfattere i et land eller lite leste artikler om fagtermer.
Du trenger ikke ha spisskompetanse på feltet, men må kunne nok til å gjøre fornuftige vurderinger og se hva som mangler. Gjør et søk i leksikonet på felter du har kompetanse på og se hvilke kategorier disse ligger i (kategoriene står under artikkeltittelen).
En fagansvarlig i Store norske leksikon er en fast tilknyttet fagekspert som har ansvar for én eller flere kategorier i leksikonet. Les mer om hva fagansvar innebærer.
SNL har behov for flere fagansvarlige. Du kan se på lista over ledige kategorier (der vi mangler fagansvarlige). Dersom du ikke finner en passende kategori, kan det godt hende at vi kan samle artikler fra andre kategorier.
Forklar hvilke emner du har spisskompetanse på og hvilke faglige kvalifikasjoner du har. Gi eksempler på artikler eller kategorier du kan bidra til. Legg gjerne inn lenke til CV og et par eksempler på populærvitenskapelig publisering dersom du har det.
Dersom du har spisskompetanse på et emne og har lyst til å levere noen få artikler til SNL, kan du være forfatter av enkeltartikler. I utgangspunktet ønsker vi oss helst faste fagansvarlige.
Du kan enten oppdatere en eksisterende artikkel (ofte best) eller skrive en helt ny tekst.
Felles for alle som skal skrive i leksikonet: Du må være en god formidler og være i stand til å skrive tydelig og forståelig. Vi legger stor vekt på at artiklene våre skal være tilgjengelige for allmennheten, og skoleelever er en stor og viktig brukergruppe. Det er derfor viktig at du kan skrive enkelt og klart.
Du må også være i stand til å følge retningslinjene for hvordan leksikonartikler skal være. Vi har en grundig forfatterveiledning som forteller hvordan en SNL-artikkel skal bygges opp, og det er viktig at du setter deg inn i og følger denne. Det ligger også i dette at du ikke skal skrive lengre enn det du blir bedt om, og at du skal gjøre prioriteringer ut fra hva som er viktigst for dem som skal lese artikkelen.
En av de viktigste oppgavene til redaksjonen er å lære opp og følge opp dem som skriver i leksikonet. Alt som skrives, vil bli sett på og kvalitetssikret av minst én redaktør, og du vil få hjelp og tilbakemeldinger ved behov.
SNL betaler honorar etter NFFOs satser.
Vi betaler vanligvis ut honorar én gang i året (i januar, for arbeid utført foregående år), men nå under koronapandemien kan vi betale ut honorar fortløpende til dem som har behov for det. Vi prøver å samle opp utbetalingene en gang i måneden, men kan være fleksible for dem som trenger det.
Vi regner med å få en del henvendelser. Vi ber deg derfor om å fylle ut et skjema med noen korte spørsmål. En av redaktørene tar kontakt så snart vi kan.
Dersom du vil føye til noe du ikke får plass til i skjemaet kan du ta kontakt med oss på redaksjonen@snl.no. Vi ber om at du fyller ut skjemaet selv om du tar kontakt på e-post, det gir bedre oversikt.
Vi regner med å få mange søknader og kommer til å begynne å svare på dem fra mandag 16. mars. Det er altså litt «førstemann til mølla»-prinsippet.
I dag deles Forskningsrådets formidlingspris ut til forsker Ingun Grimstad Klepp ved SIFO/Høgskolen i Oslo og Akershus. Juryen skriver i tildelingen at «Klepp har engasjert seg i den politiske debatt om forbruksvekst og miljøbelastning. Hun er dyktig til å tilpasse budskap til kanal og målgrupper.»
– Det er viktig at folk forstår hva du sier, ellers er det ikke vits i å si det, sier hun selv til forskning.no – og vi er så enige.
Vi er stolte over å ha Ingun Grimstad Klepp med på laget i Store norske leksikon, som fagansvarlig for kategorien «Hus og hjem». Hun skriver om temaer som er kjente for mange, og i et språk som er lett å forstå. Samtidig formidler hun viktig fagkunnskap som folk søker etter, med et bakteppe av teknologisk historie og kulturhistorie fra hjemmet.
Det vi i redaksjonen kanskje setter mest pris på, er at hun setter hverdagslige temaer inn i en faglig kontekst. Hjemlige, kvinnelige sysler har sjelden vært gjenstand for akademisk interesse, og kompetansen som skal til for å drive håndarbeid, husarbeid og drift av hjemmet har ikke blitt sett på som viktig eller kompleks.
Det gjenstår mye arbeid før det som tidligere har vært kvinnenes teknologi og yrkesliv er tilstrekkelig dekket i Store norske leksikon, men takket være forskere som Klepp, er vi på vei. Nå er det mulig for kommende generasjoner å søke i Store norske leksikon, og lese om klesrulle eller stryking, når de vil forstå julesangen «Så går vi rundt om en enerbærbusk».
Vi har fortsatt et langt lerret å bleke, men vi gleder oss til å flere artikler fra denne forskeren i tiden fremover.
Store norske leksikon gratulerer!
Det aller meste av det nyskrevne innholdet på snl.no er produsert av leksikonets fagansvarlige, og ordningen med inndelinger i fagområder er hjørnesteinen i Store norske leksikons publiseringsmodell. Som fagansvarlig forplikter man seg til å utvikle et fagområde, som typisk skal være på mellom 5 og 500 artikler, samt at man står med redaksjonelt ansvar for artiklene det omfatter. Men hvem kan bli fagansvarlig i leksikonet og hva kreves for at man skal være en god fagansvarlig?
Et minstekrav for å bli fagansvarlig er at man har relevant fagkunnskap for emnet man blir tildelt. Høyere utdanning innenfor det aktuelle faget er gjerne det som skal til, men ofte trengs også erfaring fra forskning eller arbeidsliv. Det varierer fra emne til emne hvor høyt kravet til utdanning og erfaring ligger. For å kunne være fagansvarlig for hjerte- og karsykdommer må man ha mer enn bare en grunnutdannelse i medisin, mens for fagområdene elektronisk musikk eller baseball er ikke bøttevis med studiepoeng noen nødvendig forutsetning.
For enkelte av de større, mer «akademiske» fagene, som fysikk, biologi eller teoretisk filosofi er doktorgrad/forskererfaring gjerne en forutsetning, mens hovedfag/master med et spesialisert fagfelt kan kvalifisere til fagansvar på for eksempel et lands litteratur eller historie. På andre fagfelt igjen, for eksempel innenfor transport, eller på industrifag, kan sterk personlig interesse og/eller lang yrkeserfaring være det som kvalifiserer.
Fagkunnskapen man har må også være av en type som er klart definert, avgrenset og leksikonrelevant. Er du rasende dyktig til å hekle eller bake boller, er dette noe som har størst verdi som praktisk kunnskap, heller enn noe som er nyttig som leksikonstoff. Er interessefeltet ditt for smalt (nederlandske landskapsmalere fra 1750-1790) eller for vagt (geografi generelt, eller: forholdet mellom mennesker og dyr i vestlig siviliasjon) vil det nok heller ikke stemme overens med et av leksikonets fagområder.
En god fagansvarlig må være flink til å skrive og opptatt av å produsere tilgjengelig og engasjerende tekst for ulike typer lesere. Som fagansvarlig publiserer du rett på nett, og selv om det blir lest korrektur på stoff ettersom det går ut, er det ingen lang og møysommelig redaksjonell prosess før du når ditt publikum. Du må derfor være nøye på detaljer i form og faktainnhold, og sørge for at du kan følge leksikonets stilguide.
En god skribent kjennetegnes også på at hun kjenner sitt publikum. For leksikonet utgjøres dette av mange ulike samfunnsgrupper, og en stor andel av lesermassen består av skoleelever. En fagansvarlig kan dermed ikke være så inneforstått faglig at innholdet aldri når fram.
Av denne grunn må en fagansvarlig også være formidlingsglad og se verdien og nytten av samtalen med brukere og andre fagansvarlige. Alle artiklene en fagansvarlig har ansvar for inneholder et åpent kommentarfelt, og alle leksikonets lesere kan foreslå endringer og nye artikler. Ofte er brukeres kommentarer den korteste veien og beste veien til en bedre artikkel (se for eksempel kommentarene under artikkelen speedskiing), og fagansvar på snl.no fordrer å se brukermedvirkning som en ressurs.
Fordi en fagansvarlig selv har makt og mulighet til å publisere rett på snl.no fordrer rollen også selvstendighet. Leksikonets lille redaksjon kan ikke alt som er å vite om alle de 3000+ fagområdene, og det er den fagansvarlige som selv må finne ut av hva slags stoff som er viktig og riktig og få på plass, og hva som er beste formen på dette innholdet. Vi hjelper selvsagt til, gir råd og bidrar med analyser, lesertall og så videre, men det er opp til den fagansvarlige og få stoffet ut på nett. SNLs redaktører har heller ikke kapasitet til å mase og sette og følge opp deadlines til alle de hundrevis av fagansvarlige, så fagansvaret fordrer en velutviklet evne til å motivere og strukturere seg selv.
En god fagansvarlig er en person med en viss sjangerforståelse. Å skrive for leksikon setter noen grunnleggende krav til skrivestil, og folk som søker seg til snl.no gjør det fordi de forventer en spesifikk type innhold og form. Dette må de fagansvarlige kunne levere. Å ha en god sjangerforståelse innebærer også at man som fagansvarlig kan forholde seg til leksikonets eksisterende innhold og rike historie.
Som journalist i en avis- eller tidsskriftsredaksjon kan man kanskje skrive kommentarartikler om noe man er opptatt av uten å tenke for mye på hva som har blitt skrevet om temaet før. Aviser blir typisk gjerne lest ett eksemplar av gangen, og få husker hva som ble sagt i samme medium ett, to eller 10 år tidligere. Men leksikonet har en lang hukommelse, og lar oss spore utvikling i tanker og kunnskapsnivå tiår tilbake. En fagansvarlig som ønsker å formilde sin kunnskap må derfor sette seg inn i hva som finnes av relevant stoff på snl.no fra før.
Heller enn å starte med blanke ark må hun forsøke å bygge på og jobbe med det som finnes fra før. Er et gitt oppslag så utdatert at det må skrives på nytt ønsker vi likevel at denne redigeringen skjer i samme artikkel, slik at den gamle teksten kan bevares som en del av artikkelens historikk. Dette gir spennende og viktig informasjon om kunnskapens utvikling, og fungerer som en loggbok over hvordan fagansvarlige og forfattere stadig gjør leksikonet bedre.
…som forfattere og fagansvarlige, vel og merke.
Da vi overtok SNL, stusset vi over at så mange artikler hadde «Redaksjone for ditt og datt» som fagansvarlig. Hvem var «Redaksjonen for vannlære», «Redaksjonen for medisinske fag» og «Redaksjonen for sport og spill»?
Etter å ha snakket med Petter Henriksen, tidligere redaktør av Store norske, viste det seg at det var vi som var redaksjonen for alt mulig rart. Kunnskapsforlaget hadde konstruert en rekke «redaksjoner» de satte som fagansvarlige der det ikke fantes noen fagansvarlig.
I tillegg viste det seg at alle artiklene der «Redaksjonen» sto oppført som forfatter, i realiteten betydde at opphavspersonen til artikkelen var ukjent, ikke at det var Store norske leksikons redaksjon som hadde skrevet artikkelen.
Problemet med denne løsningen, var at det ga inntrykk av at vi i leksikonredaksjonen er flere og mer kompetente enn vi egentlig er. At det finnes en stor redaksjon som utelukkende jobber med realfag og skriver leksikonartikler, mens det i realiteten mangler en fagansvarlig.
Dermed har vi bestemt oss for å kalle en spade en spade. Vi har byttet ut teksten:
Redaksjonen for geografi er ansvarlig for denne artikkelen og fagansvarlig for alle artikler i fagkategorien Tyskland (Europas geografi).
med teksten:
Vi trenger hjelp med geografi, fordi ingen er ansvarlig for denne artikkelen og fagansvarlig for alle artikler i fagkategorien Tyskland (Europas geografi).
Og ja, vi gjorde det med å omdøpe kontoen «Redaksjonen for geografi» til «Vi trenger hjelp med geografi, fordi ingen». Det er en midlertidig hack, mens vi jobber med å finne en måte der leksikonet godkjenner at man publiserer artikler uten fagansvarlige.
Vi har også skiftet navn på «Redaksjonen» til «Ingen opphavsperson», fordi at det skal stå:
«Forfatter: Ingen opphavsperson»
der det tidligere stod
«Forfatter: Redaksjonen»
Og dermed var vi to skritt på veien et mer åpent og gjennomsiktig leksikon.
Virvelløse dyr har de underligste og mest fascinerende navn. Hør: korsettdyr, mosdyr, sanddollar og sjømus. Hva vet vi om virvelløse dyr? Møt Lauritz Sømme, leksikonets nye fagansvarlig for virvelløse dyr (unntatt insekter og protister.
Professor emeritus Lauritz Sømme er entomolog og har jobbet i Statens plantevern og ved biologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet skrevet bøkene Entomologiens historie og Insekter og andre virvelløse dyr på land og i ferskvann. Sømme har også deltatt på flere ekspedisjoner til Antarktis, og i samarbeid med Preben Ottesen har han ledet et prosjekt for bekjempelse av gresshopper i Mali. Sømme, som er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, meldte seg til tjeneste da Akademiet fikk leksikonredaksjonen i hus.
I sommer har Sømme skrevet ikke få leksikonartikler. Først tok han for seg pigghudene. «Karakteristisk for pigghudene er deres femtallige symmetri», som vi kjenner fra sjøstjerner. Det er funnet fossiler av pigghuder som viser at de har vært med siden Kambrium for 600 millioner år siden. Sømme beskriver oppbygning, klassifikasjon, levevis, lenker til relevante nettsteder og finner bilder. Noen ord om fangst blir det også plass til. Sjøpølser, som også hører til pigghudene, selges ifølge Sømme på det kinesiske markedet og utgjør en potensiell inntektskilde for norske fiskere.
-Virvelløse dyr er et svært omfattende felt. Det er mye å ta fatt på. Bare innenfor kategorien bløtdyr er det 124 artikler. Så jeg tar først for meg noe som er aktuelt, som snegler, sier Sømme.
Iberiasneglen, eller mordersneglen, som hageeiere har lyst i bann, er i følge Sømme slettes ikke fra den Iberiske halvøy
-Den er fra Frankrike og heter brunskogsnegl. Forskerne har funnet ut at de har tatt feil.
Nå skal det stemme i Store norske.
Lær mer om skjeggormer, krassere og andre Virvelløse dyr i Store norske leksikon.