Vi har fjernet 13 redaksjoner og en hovedredaksjon

…som forfattere og fagansvarlige, vel og merke.

Da vi overtok SNL, stusset vi over at så mange artikler hadde «Redaksjone for ditt og datt» som fagansvarlig. Hvem var «Redaksjonen for vannlære», «Redaksjonen for medisinske fag» og «Redaksjonen for sport og spill»?

Etter å ha snakket med Petter Henriksen, tidligere redaktør av Store norske, viste det seg at det var vi som var redaksjonen for alt mulig rart. Kunnskapsforlaget hadde konstruert en rekke «redaksjoner» de satte som fagansvarlige der det ikke fantes noen fagansvarlig.

I tillegg viste det seg at alle artiklene der «Redaksjonen» sto oppført som forfatter, i realiteten betydde at opphavspersonen til artikkelen var ukjent, ikke at det var Store norske leksikons redaksjon som hadde skrevet artikkelen.

Problemet med denne løsningen, var at det ga inntrykk av at vi i leksikonredaksjonen er flere og mer kompetente enn vi egentlig er. At det finnes en stor redaksjon som utelukkende jobber med realfag og skriver leksikonartikler, mens det i realiteten mangler en fagansvarlig.

Dermed har vi bestemt oss for å kalle en spade en spade. Vi har byttet ut teksten:

Redaksjonen for geografi er ansvarlig for denne artikkelen og fagansvarlig for alle artikler i fagkategorien Tyskland (Europas geografi).

med teksten:

Vi trenger hjelp med geografi, fordi ingen er ansvarlig for denne artikkelen og fagansvarlig for alle artikler i fagkategorien Tyskland (Europas geografi).

Og ja, vi gjorde det med å omdøpe kontoen «Redaksjonen for geografi» til «Vi trenger hjelp med geografi, fordi ingen». Det er en midlertidig hack, mens vi jobber med å finne en måte der leksikonet godkjenner at man publiserer artikler uten fagansvarlige.

Vi har også skiftet navn på «Redaksjonen» til «Ingen opphavsperson», fordi at det skal stå:

«Forfatter: Ingen opphavsperson»

der det tidligere stod

«Forfatter: Redaksjonen»

Og dermed var vi to skritt på veien et mer åpent og gjennomsiktig leksikon.

Det vi vet om dyr uten ryggrad

Virvelløse dyr har de underligste og mest fascinerende navn. Hør: korsettdyr, mosdyr, sanddollar og sjømus. Hva vet vi om virvelløse dyr? Møt Lauritz Sømme, leksikonets nye fagansvarlig for virvelløse dyr (unntatt insekter og protister. 

Professor emeritus Lauritz Sømme er entomolog og har jobbet i Statens plantevern og ved biologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet skrevet bøkene Entomologiens historie og Insekter og andre virvelløse dyr på land og i ferskvann. Sømme har også deltatt på flere ekspedisjoner til Antarktis, og i samarbeid med Preben Ottesen har han ledet et prosjekt for bekjempelse av gresshopper i Mali.  Sømme, som er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, meldte seg til tjeneste da Akademiet fikk leksikonredaksjonen i hus.

I Kina spiser de sjøpølser

I sommer har Sømme skrevet ikke få leksikonartikler. Først tok han for seg pigghudene. «Karakteristisk for pigghudene er deres femtallige symmetri», som vi kjenner fra sjøstjerner. Det er funnet fossiler av pigghuder som viser at de har vært med siden Kambrium for 600 millioner år siden. Sømme beskriver oppbygning, klassifikasjon, levevis, lenker til relevante nettsteder og finner bilder. Noen ord om fangst blir det også plass til. Sjøpølser, som også hører til pigghudene, selges ifølge Sømme på det kinesiske markedet og utgjør en potensiell inntektskilde for norske fiskere.

Skyld ikke på spanjolene

-Virvelløse dyr er et svært omfattende felt. Det er mye å ta fatt på. Bare innenfor kategorien bløtdyr er det 124 artikler. Så jeg tar først for meg noe som er aktuelt, som snegler, sier Sømme.

Iberiasneglen, eller mordersneglen, som hageeiere har lyst i bann, er i følge Sømme slettes ikke fra den Iberiske halvøy

-Den er fra Frankrike og heter brunskogsnegl. Forskerne har funnet ut at de har tatt feil.

Nå skal det stemme i Store norske.

5 faktaopplysninger om virvelløse dyr:

Lær mer om skjeggormer, krassere og andre Virvelløse dyr i Store norske leksikon.