Lagt ut av Mari Paus,

Hva slo vi opp i Store norske leksikon i 2025?

Både nyhetsbildet og populærkulturen preger hva vi lurer på og slår opp i leksikonet. Hvilke oppslagsord var nordmenn mest interessert i i året som har gått?

Ofte er det saker som krever litt bakgrunnsinformasjon eller kontekst som gjør at folk slår opp i SNL. Når litt spesialiserte, nerdete temaer blir diskutert i offentligheten blir det også hopp i lesing i SNL. Artikler knyttet til skolens pensum, er også ofte blant de mest leste artiklene.

– Den alvorlige verdenssituasjonen er svært synlig hos oss. I år har artikler om fascisme, konflikten mellom Israel og Iran og Grønland vært veldig mye lest. Heldigvis ser vi at folk tar skikkelig ferie i juli, da leses det om måker og klegg, sier sjefredaktør Erik Bolstad. 

Bolstad er også glad for å se at folk har tatt Lille norske leksikon i bruk.

– Når leserne våre er inne i kompliserte artikler, er det helt tydelig at de klikker seg mellom den mer kompliserte SNL-teksten, og den enklere versjonen i Lille norske. Det er vi skikkelig stolte av! 

De fem mest leste artiklene per måned

Januar

Januar var preget av Trumps innsettelse og hans utspill om Grønland, været og skolestart. I tillegg ble det ny oppmerksomhet rundt Gunnar Sønsteby etter at filmen Nr. 24 ble sluppet på Netflix.

  1. Gunnar Sønsteby Filmen Nr. 24 ble sluppet på Netflix i januar 2025
  2. Beauforts vindskala 
  3. Første verdenskrig
  4. Grønland 
  5. Fascisme

Februar

Samenes nasjonaldag 6. februar og pensumstoff preget lesingen i februar. I tillegg skapte serien om Vigdís Finnbogadóttir, som ble sendt på NRK, interesse.

  1. samer (nasjonaldag 6. februar)
  2. Første verdenskrig
  3. Andre verdenskrig
  4. Fascisme
  5. Samenes historie

Størst økning i lesing i februar: 

Mars 

Nyheten om Dag Solstads død fikk mange til å slå opp biografien om ham. I tillegg var leserne interessert i aktuelle høytider og feiringer. Mange ville også lese seg opp på begrepet barnedemens, som ble kjent for mange gjennom NRK-serien Team Pølsa.

  1. Dag Solstad (døde 14. mars)
  2. Id al fitr (29.-30. mars)
  3. Barnedemens (omtalt i NRK-programmet Team Pølsa)
  4. Fastelavn
  5. Holocaust

Størst økning i lesing:

  • Solstorm I forbindelse med Andreas Wahls serie Katastrofe. Episoden om solstorm ble sendt på NRK 1. mars. 

April

I april dominerte pave Frans’ død og det påfølgende pavevalget både nyhetene og lesingen i SNL.

  1. Pave (pavevalg etter pave Frans’ død 21. april)
  2. Pavevalg
  3. Pave Frans
  4. Den katolske kirke
  5. Kristendom

Størst økning i lesing:

  • Snylteklubbe (cordyceps) Årsaken var antakelig at sesong 2 av serien The Last of Us begynte på HBO Max. I seriens univers har soppen snylteklubbe (cordyceps) mutert, og gjør mennesker til zombie-aktige skikkelser.

Mai 

  1. Bunadskategorier (Altså inndeling av norske bunader og folkedrakter etter hvor tett knyttet de er til den opprinnelige folkedrakttradisjonen.
  2. Jan Stenbeck (En svensk serie om Stenbeck, grunnleggeren av TV3, hadde premiere på NRK 27. april)
  3. 17. Mai
  4. Bunad
  5. Norges flagg

Juni 

  1. Konflikten mellom Iran og Israel
  2. Pinse
  3. Sankthans
  4. Greven av Monte-Cristo (NRK sendte serien «The Count of Monte Cristo» fra 2024.)
  5. Narsissistisk personlighetsforstyrrelse

Juli 

  1. Stjernetegn
  2. Klegg
  3. Måker
  4. Danske tall
  5. Internasjonale bilkjennetegn

August 

  1. Norske politiske partier
  2. Sperregrense
  3. Eiendommer og grunneiere på Svalbard (100 år siden Svalbard ble norsk)
  4. Svalbardlova (100 år siden Svalbard ble norsk)
  5. Borgerlige partier

September 

  1. Sperregrense
  2. Norske politiske partier
  3. Utjevningsmandat
  4. Arbeiderpartiet
  5. Bostkast (et lite hengeskap som var gjenstand for stor diskusjon i flere Facebook-grupper for møbelhistorie).

Oktober

  1. Beauforts vindskala (ekstremværet Amy herjet)
  2. Halloween
  3. Den franske revolusjon
  4. Stjerneteikn
  5. Periodesystemet

November 

  1. Kunstig intelligens
  2. Første verdenskrig
  3. Den franske revolusjon
  4. Hinduisme
  5. Skal vi danse

Desember 

Hittil i desember (19/12) er det disse artiklene som ligger an til å få flest lesere:

Lagt ut av Kjersti Kanestrøm Lie, Redaktør

Kronprins Haakon deltok i undervisning om KI og kildekritikk

3. november møtte kronprinsen elever ved Eidsvoll videregående skole og Store norske leksikon for å snakke om hvordan kunstig intelligens utfordrer hvordan vi forholder oss til kunnskap og læring.

Kronprins Haakon møter elever ved Eidsvoll videregående skole for å snakke om KI og kildekritikk. Foto: Vebjørn Granum Kjersheim SNL

Sammen med en 3. klasse deltok han på et foredrag fra Store norske leksikon, og var deretter med på et gruppearbeid med elevene. Målet med besøket var å gjøre elevene enda mer bevisste på hvordan de tar ny teknologi i bruk, på kildebruk og egen læring.

Kronprinsen var imponert over elevene, som viste stort engasjement for tematikken.

– Elevene er veldig reflekterte rundt disse tingene. At man er bevisst er et viktig skritt i riktig retning. Men det er også en stor teknologioptimisme, så spørsmålet er ikke om vi skal bruke KI, men hvordan, sa Kronprinsen i klasserommet med elevene.

Fall i lesing

SNL har opplevd 25 prosent fall i lesing etter at Google introduserte AI overview i Norge i mai. Kunstig intelligens, og hvordan møte dette, har vært den viktigste diskusjonen i redaksjonen de siste årene. Nå tror SNL at de er en av de få redaktørstyrte nettstedene som er fullstendig fritt for KI-generert innhold.

– Fallet i lesing på grunn av kunstig intelligens var forventet. På grunn av dette tror også vi i SNL at det blir stadig viktigere med troverdig kunnskap skrevet av mennesker. Vi håper og tror at elever og andre vet at de kan komme til oss som en sikker kilde, sier sjefredaktør i Store norske leksikon, Erik Bolstad. 

Utfordringer og muligheter

Elevene ble utfordret på å diskutere positive sider og utfordringer med kunstig intelligens. De understreket blant annet at det er viktig å dobbeltsjekke med sikre kilder fordi det ofte finnes feil i KI-tekster.

– En bra ting med KI er at det har skapt en ny diskusjon om kildekritikk. Det gjør kanskje at vi er enda mer kilderkritiske enn før, og det er jo bra, sier elev David Vikan Fjell.

Erik Bolstad i Store norske leksikon tror leksikonet vil fortsette å være viktig, fordi SNL er en kilde man kan stole på. 

– Leksikon har eksistert siden opplysningstiden. Det har overlevd mange teknologiskifter før fordi vi har tilpasset oss. Nå blir utfordringa å finne ut av hvordan vi best mulig kan sameksistere med KI, sier Bolstad.

Redaktør i SNL Kjell-Olav Hovde foreleser om KI og kildekritikk for Kronprins Haakon og elever ved Eidsvoll vgs. Foto: Vebjørn Granum Kjersheim, SNL
SNLs sjefredaktør Erik Bolstad snakket om hvordan man kan unngå å bli lurt av kunstig intelligens. Foto: Vebjørn Granum Kjersheim, SNL
Kronprins Haakon i samtale med elev David Vikan Fjell (til venstre i bildet) og medelever. Foto: Vebjørn Granum Kjersheim, SNL
Lagt ut av Matias Seip, Redaktør

Milde Maria! Over 500 nye banneord i Store norske leksikon!

Prosjektgruppa samlet på siste dag for prosjektet. Fra venstre: Matias Vidnes Seip, Mari Paus, Ruth Vatvedt Fjeld og Filip Rotnes

Store norske leksikon har fått over 500 banneord i år. Dette er ord og uttrykk som tidligere leksikon og ordbøker ofte har gitt blaffen i. Muntlig kulturhistorie står alltid i fare for å gå nord og ned dersom den ikke blir nedskrevet. Denne delen av kulturen bør for guds skyld bevares! Det er derfor på sabla høy tid at banneord blir en ordentlig del av leksikonet.

Banneord og kraftuttrykk har til alle tider vært en del av muntlig språk, og ved Internett og nettforumenes inntog har fanden og hans oldemor fått muligheten til å uttrykke seg for den store verden. Det har dermed blitt gysla mye mer skriftlig belegg for bruken. Dette var noe av bakgrunnen for Norsk banneordbok av professor i leksikografi Ruth Vatvedt Fjeld. Boka kom i 2018, med revidert utgave fra 2021, og er forsyne meg den første ordboka for banneord på norsk. Noe bøvelskap har tidligere vært dokumentert i vanlige ordbøker, men en helhetlig innsamling har ikke blitt gjort før.

Vi ble dritglade da vi fikk i gang et samarbeid med Ruth. Nå kunne denne viktige kulturhistorien også komme inn i SNL!

Vi har lært mye gjennom prosjektet.

Visste du for eksempel at søren er en eufemisme for satan, jøss for Jesus og guriland for Guds rike? Og visste du at dyre død kan hete dyke de, dyrade, dyrede, dyre deg, dyskande og dyskedausen avhengig av hvor du er i landet? Arbeidet har ført til mye fnising på kontoret, blant annet fra redaktører som leser bullshit, og en hel redaksjon som går rundt og gjentar faen for å finne ut om man uttaler e-en eller bruker to a-er.

Fremgangsmåten for importen

En ordbok og et leksikon er forskjellige typer verk. En ordbok er ment å slå opp i og har korte tekster om hvert ord. I et leksikon kan man sette ting i en større kontekst. Vi valgte derfor å slå sammen beslektede ord til lengre artikler. 

Vi delte ordene inn i grupper der et av oppslagsordene ble valgt som hovedordet og de resterende som varianter av dette. Dæven fikk for eksempel et eget oppslag, med variantene dæven steike, dæven sprekke, dæven han salte, dæven han steike, dæven dundre, dæven døtte, dæven røske og dæven sprette.

Vi brukte programmering for å systematisk sette sammen oppslag fra ordboka til artikkelutkast som vi deretter redigerte.

Et viktig aspekt ved banneord er hvor stygge de oppfattes, altså hvor tabuiserte de er. Banneordenes styrkegrad oppgis i form av null til fire lyn i ordboka. Dette brukte vi til å karakterisere banneordene som henholdsvis avtabuisert (milde måne), svak (gurimalla), middels sterk (jæskla), sterk (rasshøl) og svært sterk banning (forpult). 

Resultatet av arbeidet ble over 500 nye banneord, rundt 150 nye artikler og en heidundrande flott temaside. Vi håper arbeidet ikke blir skyld i all landsens ulykke, men kan være til nytte neste gang du holder på å gå i baret.

Redaksjonen i Store norske leksikon

Annen i ellevte 2025

Lagt ut av Kjersti Kanestrøm Lie, Redaktør

Ny satsing på Norsk kunstnerleksikon

Nasjonalmuseet og Store norske leksikon er tildelt 3,78 millioner kroner av Sparebankstiftelsen til arbeid med Norsk kunstnerleksikon på nett.

Sjefredktør Erik Bolstad (SNL), seniorrådgiver Dag Hensten (NM), organisasjonssjef Kjersti Kanestrøm Lie (SNL), seksjonsleder Hildegunn Gullåsen (NM) med både digital og trykt versjon av Norsk kunstnerleksikon. Foto: Annar Bjørgli, Nasjonalmuseet

Norsk kunstnerleksikon (NKL) er et firebinds leksikon som ble utgitt i perioden 1982–1986. Det inneholder mer enn 3 800 biografier om norske kunstnere, arkitekter og designere. Siden 2015 har artiklene fra papirutgaven vært tilgjengelig i sin originalform hos Store norske leksikon på nkl.snl.no. Nå skal artiklene fornyes, oppdateres og utvikles til å nå bredt ut, og leksikonet blir en integrert del av Store norske leksikon (SNL).

– Vi gleder oss til å samarbeide med Store norske leksikon om å gjøre norsk kunsthistorie lett tilgjengelig for alle. I Norsk kunstnerleksikon finner man artikler om våre mest kjente kunstnere, men også kunstnere som det knapt finnes informasjon om andre steder, sier Hildegunn Gullåsen, seksjonsleder for bibliotek og arkiv i Nasjonalmuseet.

– På 80-tallet var leksikonet en storsatsning hvor så godt som alle i det kunstfaglige miljøet var engasjert, og nå fortsetter vi dette arbeidet.

Stort nedslagsfelt

Med opptil 3,4 millioner brukere i måneden og 600 000 brukere hver dag, regnes SNL som Norges største nettsted for fagformidling. Samarbeidet mellom Nasjonalmuseet og SNL viderefører Norsk kunstnerleksikon som et gratis tilbud med relevante, rikt illustrerte og kvalitetssikrede artikler i et redaktørstyrt medium. Målet er å bli et viktig nettsted for norsk kunsthistorie og førstevalget til skoleelever, studenter, fagmiljøet og andre som trenger kunnskap om feltet. 

– Norsk kunstnerleksikon har et unikt innhold, men trenger et løft for å reddes. Vi ser på det som en upolert edelsten, som med noen ganske enkle grep kan skinne igjen, sier sjefredaktør Erik Bolstad i Store norske leksikon.

Norges kunsthistorie for alle

Midlene fra Sparebankstiftelsen skal brukes til å tilpasse artiklene til et format som fungerer i 2025. Tekstene skal gjøres mer leservennlige og tilføres ny og oppdatert kunnskap fra de siste 40 år med kunsthistorisk forskning, og vi skal forbedre synligheten i søkemotorer. Nasjonalmuseet og SNL vil også bidra inn i prosjektet med egne ressurser.

Det planlegges å skrive et større antall nye biografier, både om yngre kunstnere, og kunstnere som ikke ble inkludert i utgivelsen på 1980-tallet, og blant annet inkludere flere kvinner og kunstnere med urfolks- og minoritetsbakgrunn. Prosjektet skal bidra til at Norsk kunstnerleksikon blir relevant, levedyktig og bærekraftig i mange år framover.

– Når prosjektet er gjennomført vil artiklene fra Norsk kunstnerleksikon gjøre SNL til det beste nettstedet for å lære om norsk kunsthistorie, sier sjefredaktør Erik Bolstad i SNL. 

Fakta om prosjektet:

  • En stor del av arbeidet vil utføres av to prosjektmedarbeidere, en fra hver samarbeidspartner. De to stillingene lyses ut i løpet av høsten 2025.
  • Treårig samarbeidsprosjekt mellom Nasjonalmuseet og Store norske leksikon finansiert av Sparebankstiftelsen DNB.
  • En nettversjon av NKL ble etablert som et prosjekt i 2007 med betydelige midler fra ABM-utvikling (statlig organ virksomt 2003-2010) og Norsk kulturråd. Siden 2015 har artiklene fra papirutgaven vært publisert av Store norske leksikon (SNL) på nkl.snl.no. Nasjonalmuseet har stått som eier av innholdet og har vært redaksjonelt ansvarlig.
  • Dagens NKL på nett avvikles som et separat verk og artiklene videreføres på snl.no.
  • Prosjektet skal ledes av redaksjonen i SNL i tett samarbeid med avdeling Samling og forskings- og utviklingsansvarlig i Nasjonalmuseet.
Lagt ut av Kjersti Kanestrøm Lie, Redaktør

UiO og Store norske leksikon lar grunnstoffene skinne

Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo og Store norske leksikon har samarbeidet om å forbedre SNLs artikler om alle de 118 grunnstoffene. Resultatet er glitrende gode artikler, til hjelp for elever og studenter, men også alle som vil skjønne mer om grunnstoffenes avgjørende betydning for samfunnet.

Grunnstoffene er atomene som bygger opp alt rundt oss, slik som hydrogen, oksygen, karbon og jern. For mange kanskje bare minner fra naturfagstimen og pugging av periodesystemet, men teknologiutvikling og det grønne skiftet gjør at stadig flere grunnstoffer blir viktige i samfunnsutviklingen. Yttrium og terbium får førstesak på Dagsrevyen, fordi forekomster finnes i Norge. Uran og radium nevnes oftere på grunn av debatten rundt utbygging av atomkraft. Å skjønne hva de er og betyr for oss blir viktig for alle.

For skoleelever og studenter er artiklene viktige blant annet for naturfag og kjemi. For journalister, næringslivet og politikere gir artiklene en rask og god oversikt over sjeldne jordarter, som dem som er funnet på Fensfeltet i Telemark.

Skoleelever leser artikkelen silisium på snl.no Foto: Tomaris Semet/SNL

Utfyller hverandre

Store norske leksikon har alltid hatt artikler om alle grunnstoffene. Til nå har de vært preget av de tørre faktaene, som kjemiske egenskaper og fremstilling. Et verdifullt samarbeid med Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo har gitt artiklene nytt liv.

I 2008 publiserte Kjemisk institutt sin egen nettside periodesystemet.no med artikler om alle grunnstoffene. Artiklene, som er skrevet av ansatte på instituttet, har sin hovedvekt på
grunnstoffenes bruk i dagligliv og industri, og spesielt på norske forhold. Nå er disse tekstene bakt inn i SNL-artiklene og også bildelagt på nytt. Når UiOs arbeid flytter inn på SNL møter de et mye større publikum. 

Artikkelen om karbon er lest nesten 15 000 ganger det siste året, oksygen og hydrogen mer enn 10 000 ganger. Nylig avgått rektor ved UiO, Svein Stølen, var prosjektleder for periodesystemet.no da han var leder på Kjemisk institutt. Han er glad for at tekstene har kommet inn i leksikonet.

Det er gøy å se at tekstene lever videre i leksikonet. Universitetet i Oslo og Store norske leksikon har allerede et godt samarbeid om kunnskapsformidling, og det er fantastisk at de sammen med Kjemisk
institutt har presentert grunnstoffene på denne måten.

Han får støtte av Stian Svelle er instituttleder ved Kjemisk institutt i dag.

For oss kjemikere er det viktig at kunnskapen vår blir løftet fram og særlig når den blir vist på en så flott måte som i leksikonet. Periodesystemet.no skal bestå, men vi er veldig glade for at vi kan nå bredere ut gjennom dette samarbeidet med Store norske leksikon.

Instituttleder ved Kjemisk institutt ved UiO, Stian Svelle, sammen med kjemi-redaktør Halvard Hiis og fagmedarbeider Kristine Kruken hos SNL. Foto: Aura Wilson/UiO

Anbefaler en titt

Kjemi-redaktør i Store norske leksikon, Halvard Hiis, synes prosjektet har vært morsomt å jobbe med. Han tror grunnstoffenes nye innpakning vil gjøre det lettere for folk flest å lese seg opp, blant annet på grunn av bilder som knytter grunnstoffene til ting man omgir seg med.

Det er inspirerende å jobbe med stoff som er relevant for så mange. Jeg har kost meg med å se hvor vakre artiklene har blitt, og hvordan vi har klart å knytte grunnstoffene mye tettere til folks hverdagsliv. Jeg
anbefaler alle, også folk som ikke tror de er opptatt av kjemi og naturfag, til å ta en titt. Jeg kan garantere at det er mye å lære her.

Lagt ut av Erik Bolstad, sjefredaktør

Nytt verktøy for å avdekke KI-generert tekst i SNL

Redaksjonen har utviklet et nytt overvåkingsverktøy som går gjennom alle endringer i leksikonet for å avdekke eventuell bruk av kunstig intelligens, og fant dessverre noen få tilfeller der forfattere har publisert KI-genererte tekster.

Dette er det som nå står i forfatterveiledningen om bruk av kunstig inntelligens i leksikonet:

Store norske leksikon er et oppslagsverk som utelukkende har innhold som er skrevet og kvalitetssikret av fagpersoner. Leksikonet har svært høy tillit i befolkningen, og det er viktig å gjøre oss fortjent til fortsatt tillit. Derfor er det et absolutt forbud mot å publisere innhold som er skapt av eller med kunstig intelligens (KI) i leksikonet.

SNL er i dag en av de største tekstbasene i Norge som er fullstendig fritt for KI-generert tekst. I takt med at media og forlag publiserer stadig mer tekst som er generert av kunstig intelligens, ønsker SNL å være et nettsted som er fullstendig KI-fritt. Vi har hatt forbud mot å publisere KI-generert tekst i leksikonet i flere år.

Ikke publiser KI-generert innhold i leksikonet!

Det skal ikke under noen omstendighet publiseres tekst eller bilder som er generert av kunstig intelligens i leksikonet.

Dersom en fagansvarlig eller forfatter publiserer KI-genererte tekster i leksikonet, vil vi si opp avtalen med denne personen umiddelbart og tekstene vil slettes.

Bruk gjerne KI!

Vi oppfordrer faktisk til bruk av kunstig intelligens til andre typer oppgaver, for eksempel:

  • Evaluering av artikler
  • Planlegging av disposisjon og struktur i lange artikler
  • Idémyldring og lignende til temaer som bør dekkes

Bruk alltid sunn fornuft og kritisk sans når du vurderer KI-forslag.

Vi vil understreke at det er viktig at det ikke kopieres inn noe tekst fra KI-tjenester i leksikonet. Hvis man bruker kunstig intelligens som bistand, må man be om å få lister over foreslåtte endringer i tekstene, og så legge inn disse selv.

Det er heller ikke lov til å bruke tekster generert av KI som utgangspunkt for artikler, selv om de blir kraftig redigert. Dette er den eneste måten vi kan unngå at små feil sniker seg inn.

Redaksjonens bruk av KI

Redaksjonen bruker flere ulike KI-verktøy for å overvåke og kvalitetssikre leksikonet (det er til stor hjelp når man skal overvåke 200 000 artikler!), men publiserer aldri KI-generert tekst i leksikonet.

Lagt ut av Kjersti Kanestrøm Lie, Redaktør

Store norske leksikon kaster loss

Få ting har påvirket norsk kultur mer enn nærheten til havet. Nå får endelig maritime begreper den plassen de fortjener i Store norske leksikon. 

2000 maritime begreper er på vei inn i leksikonet, og artiklene er allerede mye lest. Store norske leksikon skal tilby kunnskap innenfor alle viktige samfunnområder, men innenfor det maritime har det vært mangler. Dette er nå i ferd med å endre seg. 

Avdelingsdirektør for Bergens Sjøfartsmuseum i Museum Vest, Per Kristian Sebak, er blant dem som er begeistret. 

– Norge er en sjøfartsnasjon, med en stolt sjøfarts- og fiskerihistorie. Vi har mye kulturhistorie å ivareta. Dette hjelper oss å forstå uttrykkene som beskriver historien vår. At denne kunnskapen nå er tilgjengelig for alle er veldig bra. 

Overtakelse av papirleksikon

Satsingen på maritime begreper startet i 2020, da SNL med støtte fra Bergesenstiftelsen fikk muligheten til å overta Peter G. Zwilgmeyers Maritimt leksikon, som opprinnelig var et stort planlagt bokprosjekt på Flyt forlag. Den tidligere sjøkapteinen Zwilgmeyer, skrev mer enn 16 000 artikler for det planlagte bokverket, før man så at en digital versjon nok var bedre. 

Siden sommeren 2022 har mange av Zwilgmeyers artikler gradvis blitt publisert på snl.no. Artiklene dekker alt fra eldre maritime begreper som proviantmester og aktergast, til moderne teknologi som ARPA og propellboss. 

– Tekstene trenger oppdatering og tilpasning for å passe i et moderne nettleksikon, men når importen er ferdigstilt vil vi ende opp med over 2000 nye maritime begreper, forteller redaksjonssjef i Store norske leksikon Ola Nordal.

Til sammen er artiklene allerede lest rundt 750 000 ganger. Artikkelen om signalflagg er alene lest nesten 8000 ganger i løpet av det siste året. 

Illustrasjoner tilgjengeliggjør stoffet

Arbeidet med importen utføres av SNLs fagansvarlig for maritime begreper, Andreas Osnes, som også har fått hjelp av den erfarne trebåtbyggeren Hans Martin Stølen. Osnes fra Bodø er en erfaren seiler, og seiler i dag i den norske handelsflåten innenriks. Han har også styrmannsutdanning og en mastergrad i seilskipsbygging. Han er dessuten en dyktig tegner, og har tilrettelagt og kvalitetssikret Zwilgmeyers mange illustrasjoner.

– Det har vært veldig kjekt å jobbe med disse artiklene, som blir et fint tilskudd til leksikonet. Jeg snakker med mange gjennom jobb som setter stor pris på at dette har kommet på plass, for det har vært store mangler på dette feltet, sier Osnes. 

Bokstavflagg, tallstandere og tallflagg. Rettigheter: KF/Store norske leksikon
Illustrasjon til artikkelen pulpit. Av Andreas Osnes.

Lagt ut av Anne Eilertsen, redaktør

Studentskriving

Studenter er en lesergruppe som er viktig for SNL, men av og til er de også med på å bidra selv. Vi har hatt en rekke ulike prosjekter der studenter har vært med på å skrive innhold til leksikonet. Noe har vært i forbindelse med praksisarbeid hos oss, og noe har vært i samarbeid med fagansvarlige ved universitetene. Studenter har skrevet artikler om både farmakologi og insekter, dessuten har vi bidratt til MN-KOM-faget ved UiO og oppfordret studenter der til å skrive artikkelforslag.

En gruppe studenter står på en trapp foran en bygning. De har en fane der det står TIMINI, og flere av dem har bærenett med SNL-logo.
KDP – Kunnskapsdepartementet – er navnet på skrivegruppa i Timini, som er linjeforeningen for nanoteknologi ved NTNU.

Det mest langvarige samarbeidet av denne typen har vi med Timini, som er linjeforeningen for nanoteknologi på NTNU. Her har vi i mange år hatt et prosjekt der studentene skriver tekster til leksikonet, og så blir tekstene kvalitetssikret og kontrollert av den fagansvarlige professoren – for øyeblikket er dette NTNU-professor Jacob Linder.

Redaksjonen bistår med opplæring av studentene og styring og oppfølging av hva som skal skrives. Rammene for hvilke tekster studentene skal levere, og hvor lange de skal være, legger vi i samarbeid med fagansvarlig Jacob. Selve skrivearbeidet hjelper studentene i skrivegruppa hverandre med, og så er Jacob behjelpelig når de lurer på noe eller de ønsker at han skal vurdere det de har skrevet.

For studentene er det inspirerende å få bidra til leksikonet, ikke minst å bli kreditert som forfatter av artikler. Det er også en interessant utfordring å sette seg grundig inn i et emne og så prøve å presentere og forklare det for lesere som ikke har den samme faglige bakgrunnen som de selv har. Vi vet fra arbeidet vårt med voksne eksperter at det er krevende for mange, men veldig nyttig, å jobbe med å formidle til lekfolk!

For SNL har dette samarbeidet ført til en rekke veldig fine artikler innenfor et fagområde der det skjer mye, og der det er krevende å holde seg oppdatert. I tillegg er det både hyggelig og inspirerende for oss å ha såpass nær kontakt med studentene og å treffe dem med jevne mellomrom.

Her kan du lese artikler som Timini-studentene har publisert i Store norske leksikon:

Lagt ut av Erik Bolstad, sjefredaktør

Nynorskleksikonet SNL

SNL har no nådd tre viktige milepælar i satsinga på meir nynorsk i leksikonet: Det er no over 20 000 artiklar på nynorsk, det er meir enn 100 nynorskartiklar i kvar einaste hovudkategori, og i tekstmengd er no SNL eit større nynorskleksikon enn det Allkunne var.

Allkunne var eit nettleksikon som vart gjeve ut av Nynorsk kultursentrum. I 2020 tok Nynorsk kultursentrum kontakt for å få til eit samarbeid der SNL tok over delar av innhaldet frå Allkunne. Ambisjonen var å få fleire til å lese det gode innhaldet frå Allkunne, og at fleire skulle lese nynorsk. I 2021 og 2022 vart mange artiklar frå Allkunne overført til SNL.

SNL er blitt større enn Allkunne!

Det var 25 000 artiklar i Allkunne, så i tal artiklar er det framleis færre nynorskartiklar i SNL enn det det var i Allkunne. Men vi er på god veg: på 3,5 år har vi fått 18 000 fleire nynorskartiklar i leksikonet.

Men i tekstmengd er det no faktisk meir nynorsk i SNL enn det det var i Allkunne. Mange av artiklane i Allkunne var svært korte. I sum var artiklane i Allkunne på 23 938 719 teikn. Ved årsskiftet var nynorskartiklane i SNL på til saman 25 811 020 teikn. Det er no altså 7 prosent meir nynorsk i SNL enn det var i Allkunne.

6,2 millionar lesingar av nynorskartiklar i 2023

Lesing av nynorskartiklar i SNL

Målet for samarbeidet med Nynorsk kultursentrum er å få fleire til å lese nynorsk, og det har vi fått til: I 2023 vart nynorskartiklane lesne 6,2 millionar gongar, og den gode veksten frå tidlegare år held fram.

Mest lesne nynorskartiklar

  1. stjerneteikn
  2. hinduisme
  3. Land i Europa
  4. svartedauden
  5. Ivar Aasen
  6. norsk språkhistorie
  7. Jon Fosse
  8. Odvar Nordli
  9. energi
  10. Jesus
  11. norrønt
  12. nynorsk
  13. dialekter i Noreg
  14. hjernen
  15. Immanuel Kant
  16. Fadervår
  17. Nelson Mandela
  18. ikkje-binær
  19. elveblest
  20. bunadskategoriar
  21. protestantisme
  22. tungtvannsaksjonene
  23. Wall Street-krakket i 1929
  24. dampmaskin
  25. pride
  26. SWOT-analyse
  27. femfaktormodellen
  28. gresk alfabet
  29. karbon
  30. vann
  31. Sápmi
  32. urnordisk
  33. norsk alfabet
  34. Hellas
  35. Trygve Bratteli
  36. molekyl
  37. dialekt
  38. næringskjede
  39. Allkunne
  40. kjemisk reaksjon
  41. Grunnlova
  42. hamstrings
  43. hydrogen
  44. norsk julemat
  45. Einar Førde
  46. mellomnorsk
  47. Kina
  48. furu
  49. samnorsk
  50. anafylaktisk sjokk

Lesetips: Dei beste artiklane på nynorsk i SNL

Lagt ut av Erik Bolstad, sjefredaktør

Noregs største oppslagsverk om førenamn

Gulbrand Alhaug, professor emeritus ved UiT – Noregs arktiske universitet, har forska på og samla data om bruk av førenamn i Noreg i så og seie heile karrièren. No er store delar av Alhaugs livsverk publisert og samla på snl.no.

SNL har no 5774 artiklar om norske førenamn. Alle har ei forklaring av tyding eller korleis namnet oppstod. Dei aller fleste har grafar som viser utvikling i bruken (og for dei som er kjende med namnegrafane til SSB: Alhaugs grafar går lengre bakover i tid, og datagrunnlaget er prosessert og bearbeida i mange rundar).

Mange nylaga namn (som det er forbausande mange av), har med informasjon om den fyrste som hadde namnet.

Og ikkje minst: Det er med grafar som viser korleis bruken av mange namn var på 1800-talet. Slik kan du sjå at for eksempel Birgit så og seie utelukkande vart brukt i Buskerud og Telemark.

– Dei regionale forskjellane i namnebruken kjem tydeleg fram på 1800-talet. Da var forskjellane mykje større enn i dag, seier Gulband Alhaug. Vi kan for eksempel sjå at Sjur (talemålsform av Sigurd) var klart mest brukt i Hordaland, derimot lite i Bergen. Når det gjeld popularitetsutviklinga for Sjur, kan vi registrere at dette namnet er mykje mindre vanleg i dag enn på 1800-talet.

Den svarte streken i utviklingsgrafane for namn (sjå for eksempel Ola) er basert på årsopplysningar frå Statistisk sentralbyrå (SSB) sidan 1880, er meir hakkete enn den tjukkare blå streken som byggjer på gjennomsnitt over 5-årsperiodar, bl.a. folketeljingar for 1800-talet. Det er særleg på slutten av 1800-talet at  SSB-kurvene kan vere hakkete, og ein viktig grunn til dette er at det nokså avgrensa SSB-materialet for 1800-talet er basert på dei som levde i 1960, mens den blå streken for den same perioden (1880–1899) byggjer på eit mykje større materiale, dvs. dei som levde i år 1900. For dei som er fødde før 1865, er det namnedata frå folketeljinga av 1865 som er brukt.

– Eg er så imponert over det store datamaterialet Gulbrand har samla, og korleis han har laga gode databasar med innhald som er innsamla gjennom mange år. Artiklane om namn har blitt verkeleg gode, og er eit viktig tilskot for Store norske leksikon, seier sjefredaktør Erik Bolstad. Store norske leksikon har ein ambisjon om å bli betre på kulturhistorie i brei forstand, og førenamn er verkeleg eit kjerneeksempel på kulturhistorie.

Eksempel på artiklar om namn

Sjå full liste over kvinnenamn og mannsnamn.

Kvinnenamn

Mannsnamn