Dansk-norsk samarbeid om medisin 🇩🇰🇳🇴

Store norske leksikon og den danske søsterorganisasjonen vår Lex.dk (Den Store Danske) har et tett og godt samarbeid. Nå utvides samarbeidet til også å omfatte medisin.

Store medisinske leksikon er Norges største oppslagsverk for helse. 130 norske fagfolk er i dag ansvarlige for kvalitetssikring av de 12 000 artiklene, som er skrevet av nesten 600 ulike fagpersoner.

Nå skal vi samarbeide med det danske leksikonet om de medisinske artiklene. Artiklene fra Store medisinske leksikon vil bli oversatt til dansk, oppdatert og tilpasset danske forhold av danske fagfolk før de blir publisert på Lex.dk (senere i år / neste år). Innholdsforbedringer vil komme tilbake til norske Store medisinske leksikon, og på denne måten kan vi gi et enda bedre og mer oppdatert innhold til leserne våre enn vi ville klart på egen hånd.

Maskinoversetting mellom norsk og dansk

Vi har fått hjelp av Kevin Brubeck Unhammer i Trigram AS til å utvikle en maskinoversetter mellom norsk og dansk. Oversettelsesverktøyet er basert på den frie programvaren Apertium. Apertium er et maskinoversettelsessystem som opprinnelig ble laget for oversettelse mellom spansk og katalansk, finansiert av den spanske regjeringen, regjeringa i Catalonia, og Universitetet i Alicante. Apertium er særlig egnet for oversettelse mellom nærstående språk, for eksempel bokmål og nynorsk, eller bokmål, nynorsk og dansk.

Alle tekstene blir gjennomgått manuelt før publisering, for å kvalitetssikre oversettelsene og tilpasse innholdet til danske forhold.

Info til forfatterne i Store medisinske leksikon

Store norske leksikon har sendt e-post til alle som står oppført som forfattere i Store medisinske leksikon. Her er svar på vanlige spørsmål:

  • Jeg fant en feil eller noe som bør forbedres i en av artiklene mine, hva gjør jeg? Logg inn på snl.no, gå så til artikkelen og trykk på «Foreslå endringer i artikkelen» nederst til høyre.
  • Hvor finner jeg artiklene jeg har skrevet? Alle forfattere har fått e-post med lenke til en oversikt over sine artikler. Du kan også finne listen ved å søke opp en av artiklene du har skrevet, og så trykke på navnet ditt i forfatterlisten helt nederst.
  • Blir forfatterne kreditert? Ja, de norske forfatterne vil føres opp på forfatterlistene i det danske leksikonet.
  • Hvordan blir artiklene oversatt? De maskinoversettes med verktøyet Apertium, og blir deretter gjennomgått av en dansk redaktør og så en dansk fagperson. Oversettelsene vil bli grundig kvalitetssikret.
  • Kan jeg få se artiklene etter at de er oversatt til dansk? Ja, selvfølgelig! Vi sender ut e-post når artiklene har blitt oversatt og er tilgjengelige.
  • Får jeg betalt fordi artiklene oversettes? Nei, SNL har gitt det danske leksikonet lov til å bruke artikler fra forfatterne som samtykker til det vederlagsfritt. Du kan imidlertid få betalt for å oppdatere artikler du har skrevet i Store medisinske leksikon dersom det er behov for det.
  • Jeg vil ikke at artiklene mine skal kunne brukes som utgangspunkt for de danske artiklene! Det er helt i orden. Gi beskjed til redaksjonen@snl.no

Feil i artikkel om koppevaksinasjon

Store norske leksikon inneholdt i en periode i desember 2022 flere usanne påstander om effekten av koppevaksinasjon. Påstandene ble sendt inn som et endringsforslag fra en ekstern bruker, og teksten ble ved en feil godkjent for publisering. 

Store norske leksikon beklager på det sterkeste at artikkelen vår om koppevaksinasjon en periode inneholdt disse feilaktige påstandene.

Endringsforslag til leksikonet

Modellen til Store norske leksikon er basert på at tilknyttede fageksperter skriver, oppdaterer og kvalitetssikrer artiklene i leksikonet. Vi har nå 1124 tilknyttede fagansvarlige, flertallet er forskere ved et av de norske universitetene.

I tillegg til at fagfolk skriver og oppdaterer leksikonet,  kan også alle andre komme med endringsforslag til artiklene. Disse endringsforslagene skal kvalitetssikres av en fagperson før publisering. Endringsforslag blir vanligvis også gjennomgått av en redaktør i leksikonet etter publisering.

Det kommer inn flere tusen endringsforslag til leksikonet hvert år, og vi setter stor pris på innspill, rettelser og forbedringsforslag fra leserne våre. Endringsforslagene holder som regel høy kvalitet, og de aller fleste blir godkjent for publisering.

I dette tilfellet fikk vi inn et endringsforslag til artikkelen som inneholdt en rekke usanne påstander. Endringsforslaget skulle vært avvist, men ble ved en feil godkjent.

Endringsforslaget ble sendt inn 17. desember, ble ved en feil godkjent 19. desember og feilen ble rettet 27. desember. I løpet av perioden 19. til 27. desember ble artikkelen bare lest 299 ganger, hvorav minst 30 prosent av lesingen kom som følge av lenker fra Facebook.

Vi har ikke hatt noen lignende feil i leksikonet tidligere: Kvalitetssikringrutinene våre hindrer vanligvis at slike feil blir publisert, men denne gangen sviktet vi.

Vi beklager!

Jusleksikon.no blir del av Store norske leksikon

Store norske leksikon har overteke nettstaden Jusleksikon.no, og kjem til å integrere innhaldet i Store norske leksikon. Overtakinga er del av ei større satsing på å forbetre og utvide juss-innhaldet i SNL.

Jusleksikon.no vart starta av Fredrik Ljone i 2012. Det er eit omfattande oppslagsverk med sentrale omgrep frå heile det juridiske fagområdet. Ambisjonane i prosjektet var å sikre fri tilgang til juridisk informasjon for å sikre rettstryggleik, i tillegg til å gjere jussen meir tilgjengeleg, på ein strukturert og lett forståeleg måte. Det er ambisjonar som er samanfallande med SNLs.

Jusleksikon.no har 2302 artiklar, som no vil bli gjennomgått og kvalitetssikra av juristar som er knytte til SNL, før dei blir publiserte på snl.no. Artiklane i Jusleksikon.no vil bli omdirigerte til snl.no når vi har ferdigstilt importen.

Det juridiske innhaldet i SNL har for varierande kvalitet i dag, og det er svært mange omgrep som ikkje er dekte. Juss er no eitt av dei høgast prioriterte områda i SNL, og innhaldet vil bli kraftig utvida i løpet av dei neste par åra. Overtakinga av Jusleksikon.no er ein del av denne satsinga.

50 000 nye bilete i SNL i år

Tal bilete i SNL frå 2010 til oktober 2022

For berre seks år sidan hadde knapt 10 prosent av artiklane i Store norske leksikon bilete. No har snart halvparten av artiklane bilete, og det er lagt til 50 000 bilete berre hittil i år.

Bilete er ein viktig del av eit leksikon. Det er forklarande illustrasjonar, portrettbilete av kjende folk, landskapsbilete frå kommunar og mange andre typar illustrasjonar som gjer at artiklane våre blir betre.

170 000 nye bilete på seks år

Vi har hatt ei storsatsing på bilete i fleire år, og dei siste seks åra har vi lagt inn 170 000 nye bilete:

I 2017 la vi til over 10 000 illustrasjonar som opprinneleg vart laga for papirleksikonet og 3100 portrettfoto frå Norsk biografisk leksikon. Dette var to svært store prosjekt, som mellom anna førte til at vi fekk tilgjengeleggjort bilete av rundt 1000 nordmenn som det ikkje fanst bilete av på internett frå før.

Kvar får vi bilete frå?

I åra etter har vi hatt mange ulike tilnærmingar for å få fleire bilete:

  • Vi har eit godt samarbeid med NTB, og har tilgang til heile det historiske biletarkivet deira.
  • Vi hentar bilete frå Getty Images, der kanskje særleg Hulton Archive har mykje fine bilete.
  • Vi har henta fleire tusen bilete frå Nasjonalbiblioteket og Digitalt Museum, to viktige norske kjelder.
  • Vi har brukt opne biletbasar som GBIF for å hente bilete av fuglar og dyr, og lukka basar som danske Biopix og fleire andre.
  • Vi hentar illustrasjonsfoto fra biletbasar som Shutterstock.
  • Vi har mange fagansvarlege som hentar bilete frå ei rekkje ulike kjelder til artiklane dei har ansvar for.
  • Vi har nokre få eksterne biletmedarbeidarar som legg inn bilete frå eige arkiv.
  • Vi får svært mange bilete av friviljuge bidragsytarar kvart einaste år. Dette er profesjonelle fotografar og amatørfotografar som sender inn bilete til oss. Tusen takk!

Vi prioriterer å betale for ein tilgang til ein del biletarkiv. Det gjer vi fordi SNL er blant dei få oppslagsverka som kan gjere desse bileta tilgjengelege for alle. Vi brukar sjølvsagt også svært mange bilete som er falt i det fri, eller har ein Creative Commons-lisens; på same måte som for eksempel Wikipedia.

Satsingar i 2022

I 2022 har vi fått inn særleg mange bilete innan biologi. Mange av desse kom i samband med prosjektet for å få artiklar om alle fuglar i verda i SNL. Vi arrangerte ein slags «Fugle-Tinder», der mange friviljuge hjelpte oss med å velje ut dei finaste bileta til artiklane.

Men det er ikkje berre innan biologi vi har satsa: Innan hovudkategorien Kunst og estetikk er det lagt til nesten 5000 nye bilete, i hovudsak av kunstnarar og verka deira (takk til BONO for litt av det!) Innan historie er det lagt til 4000 nye bilete, særleg portrettbilete av viktige historiske personar. Innan litteratur er det lagt til 3000 bilete av forfattarar. Og i geografi er det lagt til bilete av 1500 stader. Alt dette er tal for 2022 samanlikna med 2021.

Korleis fordeler bileta seg i SNL?

HovudkategoriAndel med bilete 2018Andel med bilete 2022Auke i prosentAuke i tal bileteTal bilete okt. 2022
Kunst og estetikk33 %62 %29 %18 40230 498
Biologi39 %61 %22 %35 87964 442
Sport og spel31 %60 %29 %2 6574 585
Historie31 %57 %26 %8 36719 006
Geografi28 %56 %28 %10 43521 898
Næringsmiddel og hushaldning42 %53 %11 %4541 624
Teknologi og industri23 %39 %17 %5 55210 725
Religion og filosofi22 %39 %17 %1 8864 528
Økonomi og næringsliv18 %36 %18 %1 0941 990
Realfag22 %35 %13 %2 7877 561
Språk og litteratur19 %34 %14 %4 7578 355
Samfunn19 %33 %14 %4 1068 313
Medisin15 %24 %9 %2 1394 977
Psykologi12 %22 %10 %94207
Sum45 %24 %21 %193 102

Korleis fordeler bileta seg etter lisens?

Mange spør om å få bruke bilete frå SNL. Her er eit overordna oversyn over kva andre kan bruke.

LisensAndelBilete
Begrensa gjenbruk45 % 88 369
Creative Commons37 % 72 175
Falt i det fri16 % 32 286

Begrensa gjenbruk er bilete som i utgangspunktet berre kan brukast av SNL.
Creative Commons kan i hovudsak brukast av alle.
Falt i det fri er gamle bilete som kan brukast av alle.

Artiklar som har fått bilete

Eit lite utval av artiklar som var biletlause i 2018, men som har fått bilete i seg dei siste fire åra (sortert etter lesing).

  1. narsissistisk personlighetsforstyrrelse
  2. oligarki
  3. Beauforts vindskala
  4. CRP (C-reaktivt protein)
  5. substantiv
  6. norrønt
  7. kvalitativ metode
  8. lobotomi
  9. kvantitativ metode
  10. kortisol
  11. etos
  12. cellens oppbygning
  13. puls
  14. bærekraftig utvikling
  15. naturlig utvalg
  16. nyromantikken
  17. vaksine
  18. respirasjonsfrekvens
  19. adrenalin
  20. gulsott
  21. læstadianere
  22. rusmidler
  23. kjemisk reaksjon
  24. Minsk-avtalene
  25. hydrokarbon
  26. personlighetsforstyrrelser
  27. respirasjon (fysiologi)
  28. osteopati
  29. mål (arealenhet)
  30. skoleskip
  31. Det gamle testamentet
  32. koronavirus
  33. dyreceller
  34. planteceller
  35. kildekritikk
  36. nihilisme
  37. Artiklar frå papirleksikonet
  38. D-vitamin
  39. monarki
  40. folketrygden
  41. verdenshav
  42. lyrikk
  43. samsara
  44. troponiner
  45. sjanger
  46. anafylaktisk sjokk
  47. Sápmi
  48. ukrainsk
  49. endoskopi
  50. moderne åsatro
  51. mikroorganisme
  52. potensiell energi
  53. dyspné
  54. dødshjelp
  55. brannklassifisering
  56. koldbrann
  57. Sult
  58. skjørbuk
  59. dialekt
  60. pluralisme (politikk)
  61. sykepleieprosessen
  62. integrering
  63. lepra
  64. lungeødem
  65. stasedermatitt
  66. Donbas
  67. kolera
  68. ADL
  69. holdning
  70. trøndersk
  71. kognitiv psykologi
  72. Norges største breer
  73. kontinent
  74. fysiologisk saltvann
  75. pandemi
  76. ascites
  77. melankoli
  78. friidrett (verdensrekorder og norske rekorder)
  79. sosial ulikhet (sosial lagdeling)
  80. hyperkalemi
  81. Pangea
  82. gammastråling
  83. pubertet
  84. humanetikk
  85. BDSM
  86. basalcellekarsinom
  87. Nasjonaldager
  88. gjenfødelse
  89. metallbinding
  90. renin-angiotensin-aldosteron-systemet (RAAS-systemet)
  91. dehydrering (medisin)
  92. eksekutive funksjoner
  93. benzodiazepiner
  94. hyponatremi
  95. etnisk gruppe
  96. INR (International Normalized Ratio)
  97. skisma
  98. empati
  99. iskemi
  100. lungebetennelse

Sumarlesing i leksikonet 🌞

Det er alltid gøy å sjå på kva som er mest lese i leksikonet i juli – når dei fleste er på ferie, og det er få på jobb og skule.

Topplistene i leksikonet er som regel dominert av skuleelevar, nyheitssaker eller andre hendingar. Det er ofte artiklar om tunge emne som er mest lesne, emne der det er ein fordel at det er ein fagperson som er forfattar.

På sumaren ser vi at lesemønstrene endrar seg, og topplista er mindre dominert av tunge emne.

Her er dei mest lesne artiklane i Store norske leksikon i sumar:

  1. stjernetegn
  2. narsissistisk personlighetsforstyrrelse
  3. Margrete 1.
  4. internasjonale bilkjennetegn
  5. de største byene i Norge
  6. Kalmarunionen
  7. kaukasisk ovtcharka
  8. hundedagene
  9. Beauforts vindskala
  10. Land i Europa
  11. De ti bud
  12. Guttnavn
  13. måker
  14. CRP – C-reaktivt protein
  15. kunst i USA
  16. Taiwans historie
  17. bukspyttkjertelen
  18. Jentenavn
  19. Taiwan
  20. danske tall
  21. olsok
  22. Norges fisker
  23. slettsnok
  24. Berlinmuren
  25. flygemaur
  26. Delstater i USA
  27. brokk
  28. Olav 4. Håkonsson
  29. tarmblødning
  30. elveblest
  31. svartedauden
  32. petekkier
  33. Hege Riise
  34. Alzheimers sykdom
  35. etnisk norsk
  36. klegg
  37. tabell over store tall
  38. Erik av Pommern
  39. grevling
  40. nevropati
  41. ekorn
  42. V. S. Naipaul
  43. polio
  44. revmatiske sykdommer
  45. hvalross
  46. rådyr
  47. Milan Kundera
  48. prostata
  49. friidrett – verdensrekorder og norske rekorder
  50. korn
  51. lumbago
  52. trane
  53. Alexander Kielland-ulykken
  54. verdensdel
  55. skjoldbruskkjertelen
  56. fascisme
  57. rug
  58. brugde
  59. fisk
  60. gullstempel og sølvstempel
  61. Olavsbu
  62. romertall
  63. borderline personlighetsforstyrrelse
  64. første verdenskrig
  65. falsk kantarell
  66. psykopati
  67. resesjon
  68. Vietnamkrigen
  69. Verdens største passasjerskip
  70. Olav den hellige
  71. planeter
  72. gresshopper
  73. verdens lengste elver
  74. buorm
  75. piggsvin
  76. lobotomi
  77. skjære
  78. flaggermus
  79. krabber
  80. milten
  81. hoggorm
  82. neglesykdommer
  83. dopamin
  84. Nadine Gordimer
  85. hvaler
  86. afasi
  87. Sverige
  88. kantarell
  89. Pompeii
  90. andre verdenskrig

Det tok oss 37 år, men no har vi ein artikkel om karelianismen

I fagtidsskriftet Bok og Bibliotek i 1985 fekk SNL relativt skarp kritikk fordi vi mangla ein artikkel om karelianisme, ei kunstretning i Finland frå 1890-åra til om lag 1920.

Les heile kritikken (langt grundigare enn dette lille eksempelet) hos Nasjonalbiblioteket.

I førre veke fekk SNL ein artikkel frå Allkunne om karelianismen, som kort tid etter vart oppdatert og utvida av fagansvarleg Morten O. Haugen. Det er sjeldan at det tek oss så lang tid å svare på kritikk 🙂

Rekordtal for nynorskinnhald i Store norske leksikon​

I over 100 år var Store norske leksikon (SNL) nesten berre på bokmål. Men etter at SNL og Nynorsk kultursentrum gjekk saman om ei satsing har talet på nynorskartiklar skote i vêret. 

I 2020 inngjekk Nynorsk kultursentrum eit samarbeid med Store norske leksikon. Målet var å auke nynorskinnhaldet i SNL, slik at fleire møter nynorsk i kvardagen. Som ein del av satsinga vart nynorskleksikonet Allkunne ein del av SNL. No er jobben med å flytte Allkunne-artiklane inn i SNL ferdig, allkunne.no er lagd ned og SNL har 17 500 artiklar på nynorsk.  

– Dette er det viktigaste arbeidet stiftinga gjer for å nå 16-åringar med nynorsk som hovudmål og alle andre som treng påliteleg innhald på nynorsk på nett. Våre medarbeidarar har saman med tilsette i Store norske leksikon gått gjennom kvar einaste artikkel, oppdatert innhaldet og gjort dei tilgjengelege for lesarane, seier direktør Per Magnus Finnanger Sandsmark i Nynorsk kultursentrum.  

Bakgrunnen for samarbeidet var ei semje om at det gode innhaldet frå Allkunne fortente å nå ut til eit breiare publikum, som det gjer i SNL. SNL er Noregs største nettstad for kunnskapsformidling, med 600 000 lesne artiklar kvar dag. I tillegg var det eit ønske om å eksponere folk for begge dei norske skriftspråka som ein naturleg del av språkmangfaldet vi har her i landet.  

– I tillegg er samarbeidet ei sikring av at den nynorske kulturhistoria blir dokumentert, seier Sandsmark. Med å ta i bruk både nynorsk og bokmål på alle fagområde i leksikonet styrkjer vi også norsk fagspråk og terminologi.   

Den store auken speglar seg også i lesartala. I år vil det bli lese om lag 3,5 millionar artiklar på nynorsk på snl.no. Ein viktig og sjølvforsterkande effekt av samarbeidet er at fleire forfattarar og fagansvarlege no tek initiativ til å skrive på nynorsk. Førebelse analysar viser at det har lite å seie for lesinga av artiklane om dei er skrivne på nynorsk eller bokmål, ifølgje Bolstad.   

Og fleire skal det bli. Framover skal institusjonane jobbe systematisk for endå meir nynorskinnhald i SNL. Målet er å doble talet på nynorskartiklar.  

– Kunnskapsformidling på nynorsk er eit viktig satsingsområde for oss, sjølv om vi ikkje lenger driv eige leksikon. Gjennom samarbeidet med SNL skal Nynorsk kultursentrum bidra med dokumentasjon av den nynorske kulturhistoria, artikkelskriving og språkrettleiing og omsetjing av artiklar frå bokmål til nynorsk, avsluttar Sandsmark.  

Allkunne er blitt del av Store norske leksikon

I 2020 inngjekk Nynorsk kultursentrum og Store norske leksikon eit samarbeid for å få meir nynorsk i SNL. Ein viktig del av samarbeidet var å flytte gode artiklar frå nynorskleksikonet Allkunne inn i SNL, slik at desse artiklane kunne få fleire lesarar.

Det tok godt over eitt år å få flytt over artiklane frå Allkunne til SNL, men 8. juni 2022 vart overflyttinga fullført og nettstaden allkunne.no lagt ned. No er det SNL som er nynorskleksikonet i Noreg.

1803 artiklar frå Allkunne er flytt over til SNL, som nye artiklar eller som utvidingar av eksisterande artiklar. 7000 artiklar frå Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane er overleverte til Fylkesarkivet i Vestland. Alle artiklane er i tillegg overført til språksamlingane i Bergen og skal bli grunnlag for ordbøker og liknande korpus for nynorsk.

I tillegg til artiklane frå Allkunne har SNL òg omsett eller nypublisert 9900 artiklar på nynorsk dei siste to åra. Alt i alt er det no 17 500 nynorskartiklar i SNL. Til samanlikning var det rundt 26 000 artiklar i Allkunne, men hovudtyngda av desse var svært korte artiklar som opphaveleg kom frå eittbindsleksikonet Caplex.

Målet for samarbeidet mellom Nynorsk kultursentrum og SNL er at fleire skal lese nynorsk. Det har vi lukkast med: Lesartala for nynorskartiklar i SNL er no meir enn fire gongar høgare enn lesinga av heile allkunne.no til saman.

Les meir om kva Allkunne var i artikkelen om Allkunne i Store norske leksikon.

Vi har omdirigert lenker til allkunne.no vidare til riktig artikkel på snl.no, slik at folk som har gamle lenker framleis skal finne fram til det gode innhaldet frå Allkunne.

Pip, pip: No er det artiklar om alle fuglar i heile verda i SNL 🦆

No er det artiklar om absolutt alle fugleartar i verda i SNL. Det er nesten 11 000 ulike fugleartar alt i alt.

SNL hadde artiklar om alle fuglar som er nær Noreg frå før. Desse artiklane er relativt gode og utbygde. Så oppdaga vi at namneutvalet i Norsk ornitologisk foreining hadde laga norske namn til absolutt alle fuglar i verda. Eit imponerande arbeid!

Vi har eksperimentert med maskingenerert prosa i mange år. Dette er vanleg tekst i artiklar, men som er generert med script framfor ein forfattar.

Det er mange fordelar med å maskingenerere tekst: Vi kan oppdatere veldig mange artiklar samtidig, og vi kan halde eit veldig høgt presisjonsnivå dersom vi har gode databasar som er tilgjengelege. Utfordringa er å kombinere maskin- og menneskeskapt tekst på måtar som gjer at desse ikkje går i beina på kvarandre.

No har biolog Jon Peder Lindemann generert korte artiklar om alle fuglar i verda: Kvar dei bur, storleik, kva dei et, korleis dei legg egg og kvar dei bygg reira sine. Desse artiklane vil bli supplerte med bilete og utbreiingskart; og så kan fagfolka som arbeider for SNL gå laus og oppdatere med meir fagleg informasjon om desse fuglane.

Sjå alle fugleartiklane.

Noregs største arkitekturleksikon

Dei siste to åra har ei gruppe arkitektar, med Per Rygh i spissen, oppdatert mange tusen arkitekturartiklar i Store norske leksikon. Artikkelbasen i SNL om arkitektur er blitt det aller største oppslagsverket om arkitektur som er laga i Norden nokon gong.

I 2019 fekk Store norske leksikon (SNL) overta dei digitale publiseringsrettane til Arkitekturleksikon. Dette bokverket vart skrive av arkitekt Arne Gunnarsjaa, og gjeve ut på Abstrakt Forlag.

Arkitekturleksikon var då det kom ut, det største leksikalske oppslagsverket om arkitektur som var gjeve ut i Norden nokon gong. I 2021 fullførte vi ein stor import der dei fleste av artiklane vart importert til SNL. Nokre av artiklane er nye oppslag i SNL, andre har blitt samskrive med oppslagsord vi hadde frå før, men var lite utbygd. Undervegs har mange av artiklane vorte utvida og oppdatert av dei fagansvarlege for arkitektur i leksikonet, Per Rygh, Ketil Moe, Ulf Grønvold, Anne Margrethe Sørseth og Helle Brænd Rabbås. Arkitekturleksikon hadde svært gode teikningar av kjende bygg, teknikkar og arkitektoniske omgrep, teikna av Gunnarsjaa sjølv. Desse teikningane har verkeleg gjort arkitekturstoffet vårt lettare tilgjengeleg for lesarane. I samband med importen er det lagt inn fleire tusen fotografi, som saman med teikningane har gjort leksikonet rikare og vakrare.

Arne Gunnarsjaa var mest kjend som forfattar av verka Arkitekturleksikon, Arkitekturhistorie, Norges arkitekturhistorie og Arkitekturguide for Norge og for å ha vore domkirkearkitekt ved Nidaros domkyrkjes restaureringsarbeider frå 1989 til 2006.

Kvifor satsar SNL på arkitektur?

Arkitekturstoffet i SNL var tidlegare relativt ujamnt. Noko var svært bra, andre område fanst ikkje, medan nokre artiklar var direkte dårlege. No er heile dette området i langt betre stand enn tidlegare.

Arkitekturen er uttrykk for skiftande stilretningar i tida, og eitt av dei beste uttrykka for samtidshistoria. Bygningane som er rundt oss påverkar oss, dei skapar debatt og arkitekturen pregar både bygd og by. Då skulle det berre mangle at eit fagredigert leksikon som SNL er gode på dette feltet òg.

Satsinga på arkitektur er ikkje avslutta. Mange av artiklane er blitt veldig mykje betre, men ein del arbeid står framleis att. Dersom du er arkitekturkyndig og har relevant fagbakgrunn kan du bidra i SNL.