I 2013 lagde Ida Jackson flere tegneserier om leksikonet, redaksjonen, fagansvarlige m.m. for å forklare hva SNL-prosjektet egentlig handlet om.
I dag fant vi en av disse tegneseriene i et gammelt digitalt arkiv, og syntes det var så gøy å se dem igjen at vi fikk lyst til å dele. Noe har endret seg fra 2013, men mye er det samme.
SNL har 13 405 artiklar om biologi. Vi har artiklar om dyr, planter, algar, ordenar, rike, grupper og biologiske termar.
Dei siste par månadene har Jon Peder Lindemann arbeidd i SNL for å rydje i biologiartiklane. Vi har konsentrert oss om artiklane om artar og taksonomiske nivå. Vi har kontrollert at vi brukar riktige vitskaplege (latinske) namn, og har laga ein ny struktur for biologiartiklane basert på Artsdatabanken og biologidatabasen GBIF.
Alle artar og taksonomiske nivå er kopla til Artsdatabanken, GBIF eller andre biologidatabasar. Vi kjem til å publisere koplingar til desse databasane, slik at SNL i større grad blir del av ein semantisk vev der informasjon om biologi blir kopla på tvers. I botn av artikkelen om molte har vi lagt inn fleire eksempel på slike koplingar. Slike metadata vil gjere det langt enklare å oppdatere artiklane automatisk når det kjem revisjonar av biologisk systematikk.
Rydjinga i biologiartiklane vil skje i fleire trinn: Alle artiklar blir flytta til riktig kategori, vil få oppdatert vitskapleg namn og oppdaterte metadata før jul. Til neste år kjem vi til å leggje inn tabellar over systematikk, utbreiingskart og fleire bilete i desse artiklane.
Fagansvarlege for biologi i leksikonet treng ikkje gjere noko spesielt med artiklane no. Etter kvart vil de få lister over artiklar som vi treng hjelp til å kategorisere (for eksempel artiklar som handlar om fleire artar fordelt på fleire famliar).
I faktaboksane vil det etter kvart dukke opp nye felt med ID-ar til Artsdatabanken, GBIF og liknande databasar. Det er viktig at desse ikkje blir fjerna, elles vil vi ikkje få til å oppdatere metadata automatisk i framtida. Når det blir publisert ny systematikk vil vi kunne oppdatere dette automatisk ved å bruke desse ID-ane.
Tabellar med systematikk i artikkelteksten skal fjernast etter kvart, og erstattast av tilsvarande tabellar som blir automatisk generert for alle artar. Her vil redaksjonen gjere det meste av arbeidet.
Vi kjem til å opprette kategoriar for alle taksonomiske nivå. Vi forsøker å kople riktig fagansvarleg til riktig kategori. Dersom du har lyst til å ta ansvar for fleire kategoriar kan du ta kontakt med redaktøren din.
Artikkelteksten kan oppdaterast som vanleg.
Her har vi samlet noen av artiklene vi i redaksjonen liker aller best i leksikonet. De er verd å lese!
Ta en titt og lær noe nytt i dag 🙂
For litt over eitt år sidan trappa SNL opp satsinga på å få meir innhald på nynorsk, og i dag vippa vi 10 000 nynorskartiklar i SNL. Det er ein gledeleg milepæl.
I 2020 innleidde Store norske leksikon og Nynorsk kultursentrum eit strategisk samarbeid for å få meir nynorskinnhald i SNL. Store norske leksikon overtok nynorskleksikonet Allkunne, og i løpet av det siste året er rundt 1000 artiklar frå Allkunne flytta over til SNL. I tillegg er fleire tusen andre artiklar omsette til nynorsk eller nypubliserte på nynorsk.
Det er viktig for SNL å ha innhald på både nynorsk og bokmål. Noreg er eit fleirspråkleg land, og nasjonalleksikonet SNL må bruke båe målformene om vi skal spegle heile landet.
Det er no nynorskartiklar i alle hovudkategoriane i SNL. I tillegg til artiklar frå Allkunne som er flytta til SNL er det omsett fleire tusen artiklar. Satsinga på bunad og folkedrakter har gjeve rundt 1000 nynorskartiklar, det er publisert over 5000 nynorskartiklar om førenamn og i tillegg er fleire av dei mest lesne artiklane omsett til nynorsk.
Vi har òg sett på lesinga av artiklane før og etter omsetjing. Førebels ser det ut til at lesinga held seg relativt stabil. Målform ser altså ikkje ut til å ha stor innverknad på lesinga. Høgskulen i Volda og Høgskulen på Vestlandet er i gang med eit forskingsprosjekt for å sjå på korleis målform verkar inn på lesinga av artiklane. Då får vi ein meir grundig gjennomgang av statistikken.
I dag vart den siste av 181 589 artiklar i Store norske leksikon gjennomgått (den siste artikkelen var galeas). Det tyder at samtlege artiklar som kom frå papirleksikonet i si tid no er gått gjennom, og at redaksjonen og dei fagansvarlege i leksikonet no kan starte med å prioritere opp att arbeidet med dei viktigaste og mest lesne artiklane.
Vi som i dag er foreininga Store norske leksikon overtok SNL frå Kunnskapsforlaget i 2010/2011. Det tok nokre år å få på plass ein god organisasjons- og finansieringsmodell for leksikonet, og det var ikkje før i 2015 at vi hadde fyrste heile driftsår med ein stabil organisasjon og finansiering.
Dei fyrste åra etter at vi fekk på plass ein god organisasjon og redaksjon prioriterte vi arbeidet med dei mest lesne artiklane. Dei svært lite lesne artiklane vart nedprioritert. Hausten 2016 var 40 prosent av artiklane i leksikonet anten nyskrivne artiklar for nettleksikonet, eller oppdaterte artiklar frå papir. 60 prosent var artiklar frå papirleksikonet som ikkje hadde blitt oppdaterte på minst 11 år.
I 2020 sette vi oss eit ambisiøst mål: 95 prosent av artiklane i leksikonet skulle vere gjennomgåtte. Vi skulle støvsuge krokane og prioritere opp arbeidet med å få kvalitetskontrollert mange av dei minst lesne artiklane. Det var eit enormt stort løft: I løpet av 2020 oppdaterte vi 82 000 artiklar.
Årsaka til at vi ville gå gjennom alle artiklane var for å gjere grunnleggjande kvalitetssikring, vurdere artiklar for sletting og å lage prioriterte arbeidsliste for fagekspertane som oppdaterer artiklane i leksikonet. Vi visste at vi ikkje ville kunne gjere alle artiklane perfekte, men det var viktig for oss å få eit skikkeleg overblikk over innhaldet vårt.
No er endeleg dette arbeidet sluttført: I dag vart den siste artikkelen vi overtok frå papirleksikonet gått gjennom.
At alle artiklar i leksikonet no er gjennomgåtte tyder ikkje at vi er nøgde med alle saman. Av 181 000 artiklar er det ca 19 000 som vi ikkje er nøgde med, og som ligg på arbeidslistene til ein fagansvarleg. Og i tillegg kjem alle artiklar vi burde hatt, og som ikkje er med i leksikonet enno.
Leksikonarbeid er litt som sisyfosarbeid: Når vi har kome oss gjennom «alt», er det berre å starte på nytt igjen! (Artikkelen om sisyfosarbeid er for eksempel ein artikkel som burde vore mykje større og betre.)
I 2021 kjem det artiklar om alle dei norske bunadene, norske folkedrakter, samiske folkedrakter og meir på snl.no.
Tekstane kjem frå storverket Norsk bunadleksikon. Store norske leksikon har overteke digitale publiseringsrettar til bunadleksikonet, og i løpet av dei neste månadene kjem vi til å publisere 1931 artiklar om bunader, folkedrakter og tilhøyrande tema.
Norsk bunadleksikon vart gjeve ut i tre band av Cappelen Damm i 2006. I 2013 kom den reviderte eittbindsutgåva, og det er tekstane frå denne utgåva som vil bli publisert på snl.no.
Tekstane i Norsk bunadleksikon skildrar bunadane slik dei er i produksjon i dag, og fortel samtidig om bakgrunnen og historia, kor lenge bunadene har vore i bruk og korleis dei er kopla til dei gamle folkedrakttradisjonane. Dei nesten 2000 bileta viser det store mangfaldet blant bunadene og dei samiske folkedraktene.
Det faglege arbeidet med bunadartiklane i Store norske leksikon vil bli gjort av Bjørn Sverre Hol Haugen (redaktør for papirutgåva av Norsk bunadleksikon) og Barbro Storlien (bunadvitar, leiar i Norges Husflidslag).
Til utgjevinga av Norsk bunadleksikon vart dei laga ei eige ordliste med oversyn over omgrep knytt til bunad og folkedrakt. I den lange historia til folkedraktene har det vakse fram eit stort omgrepsapparat og eigne termar både for draktdelar og handverk. Vi er glade for å kunne gjere desse ordforklaringane tilgjengeleg på nett. Alle ordforklaringane har blitt gjennomgått og utvida, og vil bli oppdatert i løpet av dei neste månadene. Børge Nordbø (magister i norrøn filologi og tidl. ordboksredaktør) har gjort det faglege arbeidet med å gjennomgå og utvide ordforklaringane.
Folkedraktene er ein viktig del av den norske kulturhistoria. Vi i Store norske leksikon er glade for å kunne gjere dei kvalitetssikra og gjennomarbeidde tekstane frå Norsk bunadleksikon tilgjengeleg på nett; slik at fleire kan lese og lære om denne delen av historia vår.
To leksikon skal bli til eitt. Stina og Steinarr frå Allkunne synest det er godt å kunne løfte det beste innhaldet frå nynorskleksikonet Allkunne ut til enda fleire lesarar i Store norske leksikon.
I Aasentunet på Sunnmøre sit to leksikonredaktørar med ei massiv oppgåve føre seg: Ei stor mengd artiklar frå nynorskleksikonet Allkunne skal flyttast til Store norske leksikon. Men det er ikkje berre ein flyttejobb.
– Vi veit jo kva vi skal gjere, men det er mange omsyn som påverkar korleis vi gjer det best mogleg, seier Steinarr Sommerset, språkansvarleg i Nynorsk kultursentrum.
Det var i 2020 at styra i stiftinga Nynorsk kultursentrum, som dreiv Allkunne, og Store norske leksikon blei einige om å slå seg saman. Delar av innhaldet i Allkunne skal flyttast til SNL, samstundes som institusjonane skal samarbeide om å få endå meir godt innhald på nynorsk ut til lesarane på snl.no.
– Både SNL og Allkunne er jo allmenne leksikon, men dei er to forskjellige leksikon, og i arbeidet vi gjer, skal to leksikonkulturar smelte saman. Mykje treng også oppussing. Det som var ein god artikkel då han blei skriven, treng fort endringar i dag, seier han, og gjer klar publiseringa av biografiartikkelen om Gunvor Ulstein, som lenge leia familiekonsernet Ulsteingruppa på Sunnmøre.
Kollega Stina Aasen Lødemel, spesialrådgivar i Nynorsk kultursentrum og prosjektleiar for avviklinga av Allkunne, har nett publisert artikkelen om Normannalaget, det første mållaget i Amerika, på SNL.
– Allkunne har hatt eit spesielt samfunnsoppdrag med å dokumentere den nynorske kulturhistoria, i tillegg til å gjere kunnskap om alle slags emne tilgjengeleg på nynorsk. Derfor blir det ein del om den nynorske historia i innhaldet vi flyttar over. Ein viktig del av samarbeidet går òg ut på at SNL skal få betre innhald på nynorsk om alle tema, seier ho.
– Så vi prøver å leite opp område der SNL manglar gode artiklar, og der Allkunne har vore verkeleg gode.
Til saman skal Stina og Steinarr flytte mellom to og tre tusen artiklar til SNL før Allkunne stenger nettstaden. Det kjem til å ta tid, vedgår dei.
– Det er vanskelig å seie når alt er flytta. Det er ikkje berre å klippe og lime innhaldet over: Det er etterslep av oppdatering som må kontrollerast ved overflytting, artiklar skal skrivast saman, og vi møter ulike redaksjonelle problemstillingar. Greier vi alt i løpet av året, hadde det vore fantastisk, men det er førebels for tidleg å seie. Truleg vil arbeidet gå raskare etter kvart, seier Stina.
Likevel, for kvar nye artikkel og kvar dag som går, blir SNL eit betre leksikon med meir innhald på nynorsk. Allereie i 2020 blei nynorskandelen i SNL mykje større: I byrjinga av året var det berre 1118 nynorskartiklar i SNL, medan det 1. januar 2021 var 7583 artiklar på nynorsk i leksikonet. I år kjem det altså fleire tusen artiklar på nynorsk i SNL gjennom overflyttinga av Allkunne-artiklar og omsetjing av eksisterande SNL-artiklar frå bokmål til nynorsk.
– Og samarbeidet mellom SNL og Nynorsk kultursentrum handlar ikkje berre om flytting av innhald. Dette er eit langsiktig partnarskap mellom to institusjonar som arbeider for godt språk og kunnskapsformidling, seier ho, og legg til:
– Det er flott å sjå at SNL får stadig meir innhald på nynorsk, og at det gode innhaldet frå Allkunne no vil nå ut til eit breiare publikum. SNL og Allkunne byggjer begge på ein lang norsk leksikontradisjon, men har hatt noko ulik redaksjonsmodell. No skal vi sameine det beste frå to leksikon med mål om å auke lesartalet og styrkje fagspråket både på bokmål og nynorsk.
I vår fordelte SNL 2,25 millioner kroner til faglitterære forfattere som ble økonomisk rammet av korona-pandemien. Midlene ble fordelt på 103 personer, som har gjort en strålende jobb for leksikonet, både med nyskrevne artikler og med gjennomgang og oppdatering av eksisterende innhold.
Nå har NFFO og Fritt Ord til sammen bevilget én million kroner til å utvide prosjektet, og SNL ser dermed etter flere skribenter. Ettersom mye av behovet for frilansgjennomgang ble dekket av fordelingsrunden i vår, velger vi denne gangen å begrense prosjektet til spesifikke fagområder i leksikonet.
Vi ser nå etter skribenter som kan ta på seg ett eller flere av følgende oppdrag:
Vi søker fagpersoner som kan gå gjennom mange artikler, vurdere oppdateringsbehov og gjøre enkle oppdateringer, i tillegg til språklig modernisering og oppfrisking etter SNLs prinsipper. Dette har vi behov for innen blant annet følgende kategorier:
Vi har en liste over artikler som vi ønsker å få nyskrevet til å bli bedre og noe lengre enn det vi har for øyeblikket. Det gjelder blant annet biografier om personer vi mener burde få en noe større plass, begreper som burde forklares bredere, mer oppdatert og mer nyansert, og bevegelser og hendelser som burde beskrives i noe mer detalj enn det som er tilfellet nå.
Vi ønsker oss spesielt skribenter som har publisert stoff om det aktuelle temaet eller fagområdet før, for eksempel forskere som har tatt for seg temaet eller forfattere som har skrevet fag- eller faktabøker om det.
Dersom du har spesielt god kjennskap til en viktig person eller et viktig begrep som er for knapt beskrevet på snl.no i dag, men som ikke står på lista, kan det godt hende vi er interessert – lista er absolutt ikke utfyllende!
hjerne – zoologi
moskusfe
skjeggkre
søvn – zoologi
tundra
Europa
Balkankrigene
Koreakrigen
Silkeveien
nasjonalromantikk
naturalismen (epokeartikkel + kunst fordypning)
realismen (epokeartikkel + kunst fordypning)
immunolog
kloning
musikkfestival
hulder
nisse
nøkken
troll
avfall
barnevern
gjenvinning
minihus
tryllekunstner
underholdning
cheerleading
skihopp
Alf R. Jacobsen
Alice Walker
Angelika Kauffmann
Anne Sverdrup-Thygesen
Åsa linderborg
Auguste Renoir
Berthe Morisot
Bill Gates
Bjørg Vik
Bushra Ishaq
Caspar David Friedrich
Doris Lessing
Edgar Degas
El Greco
Elias Fiigenschoug
Eugène Delacroix
Francisco de Goya
Frida Kahlo
Gustave Courbet
Hieronymus Bosch
Inger Sitter
Ivo Caprino
J. R. R. Tolkien
Jacques Louis David
Joan Miró
Kristine Bonnevie
Lars Mytting
Maja Lunde
Marcel Duchamp
Margit Sandemo
Marta Breen
Mary Cassatt
Mathias Blumenthal
Nina Witoszek
Paul Klee
Peder Severin Krøyer
Peter Paul Rubens
Piet Mondrian
Pieter Brueghel den eldre
Rembrandt van Rijn
René Magritte
Rosalind Franklin
Safia Abdi Haase
Salvador Dalí
Sigrun Slapgard
Sonja Henie
Tore Rem
Vasilij Kandinskij
Wenche Foss
William Shakespeare
William Shakespeare
William Turner
Zeshan Shakar
Nynorsk kultursentrum og Store norske leksikon går saman om meir nynorsk leksikoninnhald på nettet frå 2021. Det nynorske nettleksikonet Allkunne blir integrert i Store norske leksikon – eit samarbeid som styrkjer nynorsk kunnskapsformidling.
Ved å samarbeide i staden for å konkurrere har dei to institusjonane mål om å styrkje norsk fagspråk. Styra i begge organisasjonane er samrøystes og entusiastiske for samarbeidet.
– Avtalen gjer at fleire lesarar får tilgang til viktig innhald på nynorsk og om nynorsk kulturhistorie, seier styreleiar Lodve Solholm i Nynorsk kultursentrum.
– Store norske leksikon styrkjer seg med dette som nasjonalt leksikon. Det er sjølvsagt for oss og medlemene våre at begge dei norske skriftspråka vert styrkte som fagspråk, og vi er glade for å gje dei mange lesarane av Store norske leksikon meir nynorsk, seier styreleiar Knut Olav Åmås i Store norske leksikon.
Sidan 2008 har Nynorsk kultursentrum, i lag med ulike samarbeidspartar, arbeidd med å byggje eit allment nynorsk oppslagsverk til bruk i skule, studium og fritid.
– Det er ressurskrevjande å konkurrere. Derfor vel vi i staden å gå i lag med ein større aktør som når fleire lesarar i same målgrupper som oss, for at innhaldet skal nå fleire, seier direktør Per Magnus Finnanger Sandsmark i Nynorsk kultursentrum.
Det skal framleis arbeide minst to årsverk med leksikon i Hovdebygda. Nynorsk kultursentrum skal også bidra med same økonomiske bidrag. Samstundes vil Store norske leksikon bruke meir tid og ressursar på nynorsk. I sum vert meir ressursar brukte på nynorske leksikonartiklar.
– Det hadde ikkje vore mogleg utan dette samarbeidet. Artikkelbudsjettet til Allkunne var brukt opp etter første kvartal. No vert det del av eit system som sikrar nytt og oppdatert innhald som når fleire, poengterer Sandsmark.
Store norske leksikon har frå før av artiklar på både nynorsk og bokmål, og om mange ulike emne. Med dette samarbeidet kjem fleire artiklar på nynorsk, og nye emne og personar som ikkje har hatt artiklar, vert dekte.
– Vi er glade for å kunne gjere mykje av det kvalitetsinnhaldet som har vore på Allkunne, tilgjengeleg for eit breiare publikum, seier sjefredaktør Erik Bolstad i Store norske leksikon.
Universitetet i Bergen er medlem av Store norske leksikon og stiftar av Nynorsk kultursentrum.
– For oss er dette viktig. Som kunnskapsinstitusjon har vi eit stort ansvar for å sikre norsk fagspråk, både bokmål og nynorsk. Dette samarbeidet gjer at vi universiteta og høgskulane som er med i Store norske leksikon, kan spele ei større rolle i arbeidet for nynorsk skriftkultur, seier Margareth Hagen, prorektor ved Universitetet i Bergen.
Kronikk i Uniforum, publisert 21. desember 2018:
–Vi er svært glade for kritikk av artikler i leksikonet, og gjerne også av vår redaksjonelle modell, skriver sjefredaktør Erik Bolstad i Store norske leksikon. Han kjenner seg likevel ikke igjen i anklagene om motivasjon og ideologi.
I et leserbrev publisert i Uniforum 19. desember gjengir Heidi Stakset en rekke påstander fra Dag Herbjørnsrud som opprinnelig ble publisert hos Antirasistisk senter. Debatten springer ut av endringer som ble gjort i Store norske leksikons (SNL) artikkel om rasisme for fire år siden. Stakset hevder at vi er resistente overfor enhver kritikk, og etterlyser at Store norske leksikon takker Dag Herbjørnsrud.
Vi i SNL synes det er fint at artiklene og definisjonene våre blir diskutert og kritisert, og dette ga vi også uttrykk for i vårt første tilsvar til Herbjørnsrud. Her besvarte vi også noe av det vi mener er rene feil og misforståelser i Herbjørnsruds innlegg. Blant annet kjenner vi oss ikke igjen i Herbjørnsruds beskrivelse av endringene som et «ideologisk “kupp”», eller at vi «gjeninnfører “rasetilhørighet”». Dette forutsetter en helt bestemt lesning. Verken redaksjonen eller våre fagansvarlige har lest samme ideologiske motivasjon ut fra teksten slik den har stått.
Debatten om artikkelen gjorde oss imidlertid oppmerksomme på at det er mulig å tolke endringene som ble gjort i artikkelen i 2014 i en annen retning enn vi hittil har gjort. Vi har siden 2014 jobbet for å få en større revisjon eller nyskriving av artikkelen, men anså ikke at behovet for oppdatering var prekært siden ingen av dem som har lest artikkelen før nå har reagert på formuleringene Herbjørnsrud trekker fram. Førsteamanuensis Torgeir Skorgen ble senest kontaktet av redaksjonen i juni i år, og arbeidet har ført fram til en ny artikkel, som nå er publisert.
Tekstene i Store norske leksikon er skrevet av fagpersoner i samråd med en redaksjon. Endringshistorikken og synliggjøring av navngitte forfattere er viktige verktøy for å sikre troverdighet, faglighet og å åpne for kildekritikk av artiklene våre. Leksikonet er et samskrivingsprosjekt, og det er helt vanlig at andre fagpersoner bidrar og at redaktører forenkler, omstrukturerer og omarbeider tekstene til en nøktern leksikonsjanger uten å varsle artikkelforfatteren. Dette er også en del av kontrakten vi har med våre bidragsytere, og står i den åpne forfatterveiledningen vår. Redaktørene skal vanligvis ikke tilføre faglig innhold. Som vi skrev i vårt opprinnelige svar: “Artikkelen burde den gangen vært revidert av en fagspesialist heller enn av en av redaktørene.”
Modellen vår åpner også for at alle kan foreslå endringer i artiklene, som så blir vurdert av en fagperson. Vi tar imot og vurderer alle innspill som kommer til oss. Leksikonets troverdighet er fundert i vår redaksjonelle prosess, som er til for å skape etterrettelig innhold av høy faglig kvalitet.
For redaksjonen handler diskusjoner om våre artikler i bunn og grunn om to ting:
Det ene er om vår artikkel er forståelig og reflekterer etablert kunnskap. Med vår nypubliserte artikkel om rasisme, som reflekterer bredere perspektiver og som har en tydelig formulert definisjon av begrepet, mener vi nå at svaret er ja.
Det andre er å beskrive redaksjonell praksis (som gjort over). Leksikonets redaksjonelle modell fastslår at redaktører ikke skal gjøre gjennomgripende endringer i meningsinnholdet uten å følge det opp med en fagansvarlig.
Vi er svært glade for kritikk av artikler i leksikonet, og gjerne også av vår redaksjonelle modell. Men debatten Herbjørnsrud startet la til grunn premisser som gjorde at kritikk av innhold og praksis forsvant i anklager om motivasjoner og ideologi som vi ikke kjenner oss igjen i.
Vi er fornøyde med å ha fått på plass en ny og tydeligere artikkel. Vi er alltid glade for konstruktive innspill, og er alltid klare for å diskutere eller ta imot kritikk om innholdet i våre artikler.