Biologiryddjing

SNL har 13 405 artiklar om biologi. Vi har artiklar om dyr, planter, algar, ordenar, rike, grupper og biologiske termar.

Dei siste par månadene har Jon Peder Lindemann arbeidd i SNL for å rydje i biologiartiklane. Vi har konsentrert oss om artiklane om artar og taksonomiske nivå. Vi har kontrollert at vi brukar riktige vitskaplege (latinske) namn, og har laga ein ny struktur for biologiartiklane basert på Artsdatabanken og biologidatabasen GBIF.

Alle artar og taksonomiske nivå er kopla til Artsdatabanken, GBIF eller andre biologidatabasar. Vi kjem til å publisere koplingar til desse databasane, slik at SNL i større grad blir del av ein semantisk vev der informasjon om biologi blir kopla på tvers. I botn av artikkelen om molte har vi lagt inn fleire eksempel på slike koplingar. Slike metadata vil gjere det langt enklare å oppdatere artiklane automatisk når det kjem revisjonar av biologisk systematikk.

Rydjinga i biologiartiklane vil skje i fleire trinn: Alle artiklar blir flytta til riktig kategori, vil få oppdatert vitskapleg namn og oppdaterte metadata før jul. Til neste år kjem vi til å leggje inn tabellar over systematikk, utbreiingskart og fleire bilete i desse artiklane.

Info til fagansvarlege

Fagansvarlege for biologi i leksikonet treng ikkje gjere noko spesielt med artiklane no. Etter kvart vil de få lister over artiklar som vi treng hjelp til å kategorisere (for eksempel artiklar som handlar om fleire artar fordelt på fleire famliar).

I faktaboksane vil det etter kvart dukke opp nye felt med ID-ar til Artsdatabanken, GBIF og liknande databasar. Det er viktig at desse ikkje blir fjerna, elles vil vi ikkje få til å oppdatere metadata automatisk i framtida. Når det blir publisert ny systematikk vil vi kunne oppdatere dette automatisk ved å bruke desse ID-ane.

Tabellar med systematikk i artikkelteksten skal fjernast etter kvart, og erstattast av tilsvarande tabellar som blir automatisk generert for alle artar. Her vil redaksjonen gjere det meste av arbeidet.

Vi kjem til å opprette kategoriar for alle taksonomiske nivå. Vi forsøker å kople riktig fagansvarleg til riktig kategori. Dersom du har lyst til å ta ansvar for fleire kategoriar kan du ta kontakt med redaktøren din.

Artikkelteksten kan oppdaterast som vanleg.

Lesetips i SNL

Her har vi samlet noen av artiklene vi i redaksjonen liker aller best i leksikonet. De er verd å lese!

Ta en titt og lær noe nytt i dag 🙂

Biologi

Geografi

Historie

Kunst og estetikk

Medisin

Næringsmidler og husholdning

Psykologi

Realfag

Religion og filosofi

Samfunn

Sport og spill

Språk og litteratur

Teknologi og industri

Økonomi og næringsliv

10 000 nynorskartiklar i SNL

For litt over eitt år sidan trappa SNL opp satsinga på å få meir innhald på nynorsk, og i dag vippa vi 10 000 nynorskartiklar i SNL. Det er ein gledeleg milepæl.

Med artikkelen om klimaflyktningar har SNL no runda 10 000 leksikonartiklar på nynorsk.

I 2020 innleidde Store norske leksikon og Nynorsk kultursentrum eit strategisk samarbeid for å få meir nynorskinnhald i SNL. Store norske leksikon overtok nynorskleksikonet Allkunne, og i løpet av det siste året er rundt 1000 artiklar frå Allkunne flytta over til SNL. I tillegg er fleire tusen andre artiklar omsette til nynorsk eller nypubliserte på nynorsk.

Det er viktig for SNL å ha innhald på både nynorsk og bokmål. Noreg er eit fleirspråkleg land, og nasjonalleksikonet SNL må bruke båe målformene om vi skal spegle heile landet.

Det er no nynorskartiklar i alle hovudkategoriane i SNL. I tillegg til artiklar frå Allkunne som er flytta til SNL er det omsett fleire tusen artiklar. Satsinga på bunad og folkedrakter har gjeve rundt 1000 nynorskartiklar, det er publisert over 5000 nynorskartiklar om førenamn og i tillegg er fleire av dei mest lesne artiklane omsett til nynorsk.

Vi har òg sett på lesinga av artiklane før og etter omsetjing. Førebels ser det ut til at lesinga held seg relativt stabil. Målform ser altså ikkje ut til å ha stor innverknad på lesinga. Høgskulen i Volda og Høgskulen på Vestlandet er i gang med eit forskingsprosjekt for å sjå på korleis målform verkar inn på lesinga av artiklane. Då får vi ein meir grundig gjennomgang av statistikken.

Lesetips: Eit utval gode artiklar på nynorsk i SNL

Dei mest lesne nynorskartiklane i SNL

  1. hinduisme
  2. svartedauden
  3. Land i Europa
  4. Ivar Aasen
  5. Jesus
  6. norsk språkhistorie
  7. Immanuel Kant
  8. norrønt
  9. pandemi
  10. protestantisme
  11. Kina
  12. nynorsk
  13. helse
  14. Den islamske staten (IS)
  15. anafylaktisk sjokk
  16. sosiolekt
  17. mellomnorsk
  18. Norsk Ordbok
  19. jernteppet
  20. trøndersk
  21. nordnorsk
  22. anafylaksi
  23. Håvamål
  24. histamin
  25. abiotiske faktorar
  26. biotiske faktorar
  27. elementærpartikkel
  28. kasus (grammatikk)
  29. borgerrettsbevegelsen
  30. Max Weber
  31. subjektiv
  32. Voluspå
  33. kløyvd infinitiv
  34. produsent (biologi)
  35. poliklinikk
  36. vestnorsk
  37. lemenår
  38. Kleopatra
  39. hygiene
  40. Pride
  41. Heimskringla
  42. norsk alfabet
  43. morfologi (grammatikk)
  44. Peter Wessel Tordenskiold
  45. Ålesund
  46. diagnose
  47. anamnese (medisin)
  48. epikrise
  49. satellitt
  50. Åsgårdsrei
  51. preteritum
  52. Magnus Lagabøters landslov
  53. Høyesterett
  54. landsmål
  55. Tarjei Vesaas
  56. Graham Greene
  57. kvitveis
  58. Gunnlaug Ormstunges saga
  59. dialekter i Sogn og Fjordane
  60. dialekter i Nordland
  61. Halldis Moren Vesaas
  62. humaniora
  63. nøkkelart
  64. ordbok
  65. blåveis
  66. parasitt
  67. Kygo
  68. dialekter og språk i Finnmark
  69. dialektar i Østfold
  70. albedoeffekt
  71. Kåre Mol
  72. studentopprøret
  73. jamstillingsvedtaket
  74. fele
  75. mobbing
  76. dialekter og språk i Troms
  77. atopi
  78. Kari Bremnes
  79. endringar i norske dialektar
  80. Den store nordiske krigen
  81. Tora
  82. Galdhøpiggen
  83. predator
  84. folkedans i Noreg
  85. lagting
  86. norvagisering
  87. dialekter i Hallingdal
  88. dativ
  89. romani
  90. komparativ
  91. prednisolon
  92. Jean Calvin
  93. Noregs Mållag
  94. dugnad
  95. klassisk musikk
  96. dialekter på Sunnmøre
  97. Ingebjørg Bratland
  98. bots- og bønnedag
  99. Oskar Schindler
  100. ølkjellarkuppet

Ein milepæl i leksikonhistoria: Alle artiklar er gjennomgåtte

I dag vart den siste av 181 589 artiklar i Store norske leksikon gjennomgått (den siste artikkelen var galeas). Det tyder at samtlege artiklar som kom frå papirleksikonet i si tid no er gått gjennom, og at redaksjonen og dei fagansvarlege i leksikonet no kan starte med å prioritere opp att arbeidet med dei viktigaste og mest lesne artiklane.

Artikkelen om seilskutetypen galeas var den siste uoppdaterte artikkelen i SNL som vart oppdatert.

Vi som i dag er foreininga Store norske leksikon overtok SNL frå Kunnskapsforlaget i 2010/2011. Det tok nokre år å få på plass ein god organisasjons- og finansieringsmodell for leksikonet, og det var ikkje før i 2015 at vi hadde fyrste heile driftsår med ein stabil organisasjon og finansiering.

Dei fyrste åra etter at vi fekk på plass ein god organisasjon og redaksjon prioriterte vi arbeidet med dei mest lesne artiklane. Dei svært lite lesne artiklane vart nedprioritert. Hausten 2016 var 40 prosent av artiklane i leksikonet anten nyskrivne artiklar for nettleksikonet, eller oppdaterte artiklar frå papir. 60 prosent var artiklar frå papirleksikonet som ikkje hadde blitt oppdaterte på minst 11 år.

«Den lange halen»: Artiklar i Store norske leksikon sortert etter lesartal. Nokre få artiklar blir lesne svært mykje, medan fleirtalet av artiklane har relativt låge lesartal. Dei 1000 mest lesne artiklane står for 30 prosent av lesinga av leksikonet. Dei 100 000 minst lesne artiklane står for 1 prosent av lesinga.

I 2020 sette vi oss eit ambisiøst mål: 95 prosent av artiklane i leksikonet skulle vere gjennomgåtte. Vi skulle støvsuge krokane og prioritere opp arbeidet med å få kvalitetskontrollert mange av dei minst lesne artiklane. Det var eit enormt stort løft: I løpet av 2020 oppdaterte vi 82 000 artiklar.

Årsaka til at vi ville gå gjennom alle artiklane var for å gjere grunnleggjande kvalitetssikring, vurdere artiklar for sletting og å lage prioriterte arbeidsliste for fagekspertane som oppdaterer artiklane i leksikonet. Vi visste at vi ikkje ville kunne gjere alle artiklane perfekte, men det var viktig for oss å få eit skikkeleg overblikk over innhaldet vårt.

No er endeleg dette arbeidet sluttført: I dag vart den siste artikkelen vi overtok frå papirleksikonet gått gjennom.

Artiklar i SNL etter siste oppdateringsår. 65 prosent av artiklane er oppdatert i år eller i fjor. 1 prosent av artiklane er sist oppdatert mellom 2012 og 2015.

At alle artiklar i leksikonet no er gjennomgåtte tyder ikkje at vi er nøgde med alle saman. Av 181 000 artiklar er det ca 19 000 som vi ikkje er nøgde med, og som ligg på arbeidslistene til ein fagansvarleg. Og i tillegg kjem alle artiklar vi burde hatt, og som ikkje er med i leksikonet enno.

Leksikonarbeid er litt som sisyfosarbeid: Når vi har kome oss gjennom «alt», er det berre å starte på nytt igjen! (Artikkelen om sisyfosarbeid er for eksempel ein artikkel som burde vore mykje større og betre.)

Storsatsing på bunader og folkedrakter

Artiklane frå Norsk bunadleksikon blir no publiserte i Store norske leksikon

I 2021 kjem det artiklar om alle dei norske bunadene, norske folkedrakter, samiske folkedrakter og meir på snl.no.

Tekstane kjem frå storverket Norsk bunadleksikon. Store norske leksikon har overteke digitale publiseringsrettar til bunadleksikonet, og i løpet av dei neste månadene kjem vi til å publisere 1931 artiklar om bunader, folkedrakter og tilhøyrande tema.

Norsk bunadleksikon vart gjeve ut i tre band av Cappelen Damm i 2006. I 2013 kom den reviderte eittbindsutgåva, og det er tekstane frå denne utgåva som vil bli publisert på snl.no.

Tekstane i Norsk bunadleksikon skildrar bunadane slik dei er i produksjon i dag, og fortel samtidig om bakgrunnen og historia, kor lenge bunadene har vore i bruk og korleis dei er kopla til dei gamle folkedrakttradisjonane. Dei nesten 2000 bileta viser det store mangfaldet blant bunadene og dei samiske folkedraktene.

Det faglege arbeidet med bunadartiklane i Store norske leksikon vil bli gjort av Bjørn Sverre Hol Haugen (redaktør for papirutgåva av Norsk bunadleksikon) og Barbro Storlien (bunadvitar, leiar i Norges Husflidslag).

Til utgjevinga av Norsk bunadleksikon vart dei laga ei eige ordliste med oversyn over omgrep knytt til bunad og folkedrakt. I den lange historia til folkedraktene har det vakse fram eit stort omgrepsapparat og eigne termar både for draktdelar og handverk. Vi er glade for å kunne gjere desse ordforklaringane tilgjengeleg på nett. Alle ordforklaringane har blitt gjennomgått og utvida, og vil bli oppdatert i løpet av dei neste månadene. Børge Nordbø (magister i norrøn filologi og tidl. ordboksredaktør) har gjort det faglege arbeidet med å gjennomgå og utvide ordforklaringane.

Folkedraktene er ein viktig del av den norske kulturhistoria. Vi i Store norske leksikon er glade for å kunne gjere dei kvalitetssikra og gjennomarbeidde tekstane frå Norsk bunadleksikon tilgjengeleg på nett; slik at fleire kan lese og lære om denne delen av historia vår.

Meir nynorsk i SNL – kvar einaste dag

To leksikon skal bli til eitt. Stina og Steinarr frå Allkunne synest det er godt å kunne løfte det beste innhaldet frå nynorskleksikonet Allkunne ut til enda fleire lesarar i Store norske leksikon.

Det nynorske leksikonet Allkunne blir integrert i Store norske leksikon.

I Aasentunet på Sunnmøre sit to leksikonredaktørar med ei massiv oppgåve føre seg: Ei stor mengd artiklar frå nynorskleksikonet Allkunne skal flyttast til Store norske leksikon. Men det er ikkje berre ein flyttejobb.

– Vi veit jo kva vi skal gjere, men det er mange omsyn som påverkar korleis vi gjer det best mogleg, seier Steinarr Sommerset, språkansvarleg i Nynorsk kultursentrum.

Det var i 2020 at styra i stiftinga Nynorsk kultursentrum, som dreiv Allkunne, og Store norske leksikon blei einige om å slå seg saman. Delar av innhaldet i Allkunne skal flyttast til SNL, samstundes som institusjonane skal samarbeide om å få endå meir godt innhald på nynorsk ut til lesarane på snl.no.

Steinarr Sommerset er språkansvarleg i Nynorsk kultursentrum.

– Både SNL og Allkunne er jo allmenne leksikon, men dei er to forskjellige leksikon, og i arbeidet vi gjer, skal to leksikonkulturar smelte saman. Mykje treng også oppussing. Det som var ein god artikkel då han blei skriven, treng fort endringar i dag, seier han, og gjer klar publiseringa av biografiartikkelen om Gunvor Ulstein, som lenge leia familiekonsernet Ulsteingruppa på Sunnmøre.

Kollega Stina Aasen Lødemel, spesialrådgivar i Nynorsk kultursentrum og prosjektleiar for avviklinga av Allkunne, har nett publisert artikkelen om Normannalaget, det første mållaget i Amerika, på SNL.

– Allkunne har hatt eit spesielt samfunnsoppdrag med å dokumentere den nynorske kulturhistoria, i tillegg til å gjere kunnskap om alle slags emne tilgjengeleg på nynorsk. Derfor blir det ein del om den nynorske historia i innhaldet vi flyttar over. Ein viktig del av samarbeidet går òg ut på at SNL skal få betre innhald på nynorsk om alle tema, seier ho. 

– Så vi prøver å leite opp område der SNL manglar gode artiklar, og der Allkunne har vore verkeleg gode.

Stina Aasen Lødemel er prosjektleiar for avviklinga av Allkunne.

Til saman skal Stina og Steinarr flytte mellom to og tre tusen artiklar til SNL før Allkunne stenger nettstaden. Det kjem til å ta tid, vedgår dei.

– Det er vanskelig å seie når alt er flytta. Det er ikkje berre å klippe og lime innhaldet over: Det er etterslep av oppdatering som må kontrollerast ved overflytting, artiklar skal skrivast saman, og vi møter ulike redaksjonelle problemstillingar. Greier vi alt i løpet av året, hadde det vore fantastisk, men det er førebels for tidleg å seie. Truleg vil arbeidet gå raskare etter kvart, seier Stina. 

Likevel, for kvar nye artikkel og kvar dag som går, blir SNL eit betre leksikon med meir innhald på nynorsk. Allereie i 2020 blei nynorskandelen i SNL mykje større: I byrjinga av året var det berre 1118 nynorskartiklar i SNL, medan det 1. januar 2021 var 7583 artiklar på nynorsk i leksikonet. I år kjem det altså fleire tusen artiklar på nynorsk i SNL gjennom overflyttinga av Allkunne-artiklar og omsetjing av eksisterande SNL-artiklar frå bokmål til nynorsk.

– Og samarbeidet mellom SNL og Nynorsk kultursentrum handlar ikkje berre om flytting av innhald. Dette er eit langsiktig partnarskap mellom to institusjonar som arbeider for godt språk og kunnskapsformidling, seier ho, og legg til:

– Det er flott å sjå at SNL får stadig meir innhald på nynorsk, og at det gode innhaldet frå Allkunne no vil nå ut til eit breiare publikum. SNL og Allkunne byggjer begge på ein lang norsk leksikontradisjon, men har hatt noko ulik redaksjonsmodell. No skal vi sameine det beste frå to leksikon med mål om å auke lesartalet og styrkje fagspråket både på bokmål og nynorsk.

Andelen nynorsk i SNL vaks mykje i 2020, og meir skal det bli!

SNL søker koronarammede faglitterære forfattere

I vår fordelte SNL 2,25 millioner kroner til faglitterære forfattere som ble økonomisk rammet av korona-pandemien. Midlene ble fordelt på 103 personer, som har gjort en strålende jobb for leksikonet, både med nyskrevne artikler og med gjennomgang og oppdatering av eksisterende innhold.

Nå har NFFO og Fritt Ord til sammen bevilget én million kroner til å utvide prosjektet, og SNL ser dermed etter flere skribenter. Ettersom mye av behovet for frilansgjennomgang ble dekket av fordelingsrunden i vår, velger vi denne gangen å begrense prosjektet til spesifikke fagområder i leksikonet.

Meld interesse for å bidra

Foto: Glenn Carstens-Peters

Vi ser nå etter skribenter som kan ta på seg ett eller flere av følgende oppdrag:

1. Gjennomgang av fagområder

Vi søker fagpersoner som kan gå gjennom mange artikler, vurdere oppdateringsbehov og gjøre enkle oppdateringer, i tillegg til språklig modernisering og oppfrisking etter SNLs prinsipper. Dette har vi behov for innen blant annet følgende kategorier:

  • Geografi i ulike deler av verden
  • Arktis og Antarktis
  • Arkitekturhistorie
  • Kjemi, særlig analytisk kjemi samt prosesser og metoder innen uorganisk kjemi
  • Utviklingssamarbeid og bistandspolitikk
  • Bedriftshistorie
  • Skatter og avgifter
  • Bank og forsikring
  • Reiseliv og turisme
  • Økonomer (biografier), makroøkonomi og mikroøkonomi
  • Seilskuter og eldre maritimt utstyr og uttrykk
  • Roing
  • Folkloristikk
  • Teater i ulike land
  • Dans i ulike land
  • Antropologi og folkegrupper i ulike deler av verden
  • Næringsliv og bedrifter
  • Zoologi/anatomi
  • Veterinærmedisin
  • Husdyrhold
  • Norsk sakprosa
  • Foregangskvinner (innen en rekke ulike områder)
  • Afrikanske/asiatiske/sør-amerikanske filosofer
  • Afghanistan

2. Nyskriving av lengre artikler

Vi har en liste over artikler som vi ønsker å få nyskrevet til å bli bedre og noe lengre enn det vi har for øyeblikket. Det gjelder blant annet biografier om personer vi mener burde få en noe større plass, begreper som burde forklares bredere, mer oppdatert og mer nyansert, og bevegelser og hendelser som burde beskrives i noe mer detalj enn det som er tilfellet nå.

Vi ønsker oss spesielt skribenter som har publisert stoff om det aktuelle temaet eller fagområdet før, for eksempel forskere som har tatt for seg temaet eller forfattere som har skrevet fag- eller faktabøker om det.

Dersom du har spesielt god kjennskap til en viktig person eller et viktig begrep som er for knapt beskrevet på snl.no i dag, men som ikke står på lista, kan det godt hende vi er interessert – lista er absolutt ikke utfyllende!

Artikler

hjerne – zoologi
moskusfe
skjeggkre
søvn – zoologi
tundra
Europa
Balkankrigene
Koreakrigen
Silkeveien
nasjonalromantikk
naturalismen (epokeartikkel + kunst fordypning)
realismen (epokeartikkel + kunst fordypning)
immunolog
kloning
musikkfestival
hulder
nisse
nøkken
troll
avfall
barnevern
gjenvinning
minihus
tryllekunstner
underholdning
cheerleading
skihopp

Biografier

Alf R. Jacobsen
Alice Walker
Angelika Kauffmann
Anne Sverdrup-Thygesen
Åsa linderborg
Auguste Renoir
Berthe Morisot
Bill Gates
Bjørg Vik
Bushra Ishaq
Caspar David Friedrich
Doris Lessing
Edgar Degas
El Greco
Elias Fiigenschoug
Eugène Delacroix
Francisco de Goya
Frida Kahlo
Gustave Courbet
Hieronymus Bosch
Inger Sitter
Ivo Caprino
J. R. R. Tolkien
Jacques Louis David
Joan Miró
Kristine Bonnevie
Lars Mytting
Maja Lunde
Marcel Duchamp
Margit Sandemo
Marta Breen
Mary Cassatt
Mathias Blumenthal
Nina Witoszek
Paul Klee
Peder Severin Krøyer
Peter Paul Rubens
Piet Mondrian
Pieter Brueghel den eldre
Rembrandt van Rijn
René Magritte
Rosalind Franklin
Safia Abdi Haase
Salvador Dalí
Sigrun Slapgard
Sonja Henie
Tore Rem
Vasilij Kandinskij
Wenche Foss
William Shakespeare
William Shakespeare
William Turner
Zeshan Shakar

Meld interesse for å bidra

Meir nynorsk til fleire

Nynorsk kultursentrum og Store norske leksikon går saman om meir nynorsk leksikoninnhald på nettet frå 2021. Det nynorske nettleksikonet Allkunne blir integrert i Store norske leksikon – eit samarbeid som styrkjer nynorsk kunnskapsformidling.

Ved å samarbeide i staden for å konkurrere har dei to institusjonane mål om å styrkje norsk fagspråk. Styra i begge organisasjonane er samrøystes og entusiastiske for samarbeidet.

– Avtalen gjer at fleire lesarar får tilgang til viktig innhald på nynorsk og om nynorsk kulturhistorie, seier styreleiar Lodve Solholm i Nynorsk kultursentrum.

– Store norske leksikon styrkjer seg med dette som nasjonalt leksikon. Det er sjølvsagt for oss og medlemene våre at begge dei norske skriftspråka vert styrkte som fagspråk, og vi er glade for å gje dei mange lesarane av Store norske leksikon meir nynorsk, seier styreleiar Knut Olav Åmås i Store norske leksikon.

Når fram til fleire lesarar

Sidan 2008 har Nynorsk kultursentrum, i lag med ulike samarbeidspartar, arbeidd med å byggje eit allment nynorsk oppslagsverk til bruk i skule, studium og fritid.

– Det er ressurskrevjande å konkurrere. Derfor vel vi i staden å gå i lag med ein større aktør som når fleire lesarar i same målgrupper som oss, for at innhaldet skal nå fleire, seier direktør Per Magnus Finnanger Sandsmark i Nynorsk kultursentrum.

Det skal framleis arbeide minst to årsverk med leksikon i Hovdebygda. Nynorsk kultursentrum skal også bidra med same økonomiske bidrag. Samstundes vil Store norske leksikon bruke meir tid og ressursar på nynorsk. I sum vert meir ressursar brukte på nynorske leksikonartiklar.

– Det hadde ikkje vore mogleg utan dette samarbeidet. Artikkelbudsjettet til Allkunne var brukt opp etter første kvartal. No vert det del av eit system som sikrar nytt og oppdatert innhald som når fleire, poengterer Sandsmark.

Store norske leksikon har frå før av artiklar på både nynorsk og bokmål, og om mange ulike emne. Med dette samarbeidet kjem fleire artiklar på nynorsk, og nye emne og personar som ikkje har hatt artiklar, vert dekte.

– Vi er glade for å kunne gjere mykje av det kvalitetsinnhaldet som har vore på Allkunne, tilgjengeleg for eit breiare publikum, seier sjefredaktør Erik Bolstad i Store norske leksikon.

Viktig for norsk fagspråk

Universitetet i Bergen er medlem av Store norske leksikon og stiftar av Nynorsk kultursentrum.

– For oss er dette viktig. Som kunnskapsinstitusjon har vi eit stort ansvar for å sikre norsk fagspråk, både bokmål og nynorsk. Dette samarbeidet gjer at vi universiteta og høgskulane som er med i Store norske leksikon, kan spele ei større rolle i arbeidet for nynorsk skriftkultur, seier Margareth Hagen, prorektor ved Universitetet i Bergen.

Fakta

  • Store norske leksikon er ein medlemsorganisasjon som driv ein av Noregs største nettstader. 23 organisasjonar, blant dei 12 universitet og høgskular, er medlemer. I 2020 blir det lese meir enn 100 millionar artiklar i Store norske leksikon.
  • Nynorsk kultursentrum er ei stifting som arbeider for nynorsk skriftkultur gjennom vitskapleg og kulturfagleg arbeid, blant anna med tre museum og festivalar i Ørsta, Ulvik og Vinje. 23 organisasjonar, blant dei 6 universitet og høgskular, er stiftarar.

Store norske leksikon er glad for kritikk

Kronikk i Uniforum, publisert 21. desember 2018:

–Vi er svært glade for kritikk av artikler i leksikonet, og gjerne også av vår redaksjonelle modell, skriver sjefredaktør Erik Bolstad i Store norske leksikon. Han kjenner seg likevel ikke igjen i anklagene om motivasjon og ideologi.

I et leserbrev publisert i Uniforum 19. desember gjengir Heidi Stakset en rekke påstander fra Dag Herbjørnsrud som opprinnelig ble publisert hos Antirasistisk senter. Debatten springer ut av endringer som ble gjort i Store norske leksikons (SNL) artikkel om rasisme for fire år siden. Stakset hevder at vi er resistente overfor enhver kritikk, og etterlyser at Store norske leksikon takker Dag Herbjørnsrud.

Vi i SNL synes det er fint at artiklene og definisjonene våre blir diskutert og kritisert, og dette ga vi også uttrykk for i vårt første tilsvar til Herbjørnsrud. Her besvarte vi også noe av det vi mener er rene feil og misforståelser i Herbjørnsruds innlegg. Blant annet kjenner vi oss ikke igjen i Herbjørnsruds beskrivelse av endringene som et «ideologisk “kupp”», eller at vi «gjeninnfører “rasetilhørighet”». Dette forutsetter en helt bestemt lesning. Verken redaksjonen eller våre fagansvarlige har lest samme ideologiske motivasjon ut fra teksten slik den har stått.

Debatten om artikkelen gjorde oss imidlertid oppmerksomme på at det er mulig å tolke endringene som ble gjort i artikkelen i 2014 i en annen retning enn vi hittil har gjort. Vi har siden 2014 jobbet for å få en større revisjon eller nyskriving av artikkelen, men anså ikke at behovet for oppdatering var prekært siden ingen av dem som har lest artikkelen før nå har reagert på formuleringene Herbjørnsrud trekker fram. Førsteamanuensis Torgeir Skorgen ble senest kontaktet av redaksjonen i juni i år, og arbeidet har ført fram til en ny artikkel, som nå er publisert.

Tekstene i Store norske leksikon er skrevet av fagpersoner i samråd med en redaksjon. Endringshistorikken og synliggjøring av navngitte forfattere er viktige verktøy for å sikre troverdighet, faglighet og å åpne for kildekritikk av artiklene våre. Leksikonet er et samskrivingsprosjekt, og det er helt vanlig at andre fagpersoner bidrar og at redaktører forenkler, omstrukturerer og omarbeider tekstene til en nøktern leksikonsjanger uten å varsle artikkelforfatteren. Dette er også en del av kontrakten vi har med våre bidragsytere, og står i den åpne forfatterveiledningen vår. Redaktørene skal vanligvis ikke tilføre faglig innhold. Som vi skrev i vårt opprinnelige svar: “Artikkelen burde den gangen vært revidert av en fagspesialist heller enn av en av redaktørene.”

Modellen vår åpner også for at alle kan foreslå endringer i artiklene, som så blir vurdert av en fagperson. Vi tar imot og vurderer alle innspill som kommer til oss. Leksikonets troverdighet er fundert i vår redaksjonelle prosess, som er til for å skape etterrettelig innhold av høy faglig kvalitet.

For redaksjonen handler diskusjoner om våre artikler i bunn og grunn om to ting:

Det ene er om vår artikkel er forståelig og reflekterer etablert kunnskap. Med vår nypubliserte artikkel om rasisme, som reflekterer bredere perspektiver og som har en tydelig formulert definisjon av begrepet, mener vi nå at svaret er ja.

Det andre er å beskrive redaksjonell praksis (som gjort over). Leksikonets redaksjonelle modell fastslår at redaktører ikke skal gjøre gjennomgripende endringer i meningsinnholdet uten å følge det opp med en fagansvarlig.

Vi er svært glade for kritikk av artikler i leksikonet, og gjerne også av vår redaksjonelle modell. Men debatten Herbjørnsrud startet la til grunn premisser som gjorde at kritikk av innhold og praksis forsvant i anklager om motivasjoner og ideologi som vi ikke kjenner oss igjen i.

Vi er fornøyde med å ha fått på plass en ny og tydeligere artikkel. Vi er alltid glade for konstruktive innspill, og er alltid klare for å diskutere eller ta imot kritikk om innholdet i våre artikler.

Artikkelen om rasisme i Store norske leksikon

Herbjørnsrud påstår gjentatte ganger at artikkelen er endret «i skjul». Hele grunnlaget for Herbjørnsruds tekst er SNLs system med versjonshistorikk, der alle kan klikke seg inn fra en lenke under hver artikkel og se hvilke endringer som er lagt inn, når og av hvem.

Dag Herbjørnsrud har skrevet en lang tekst om Store norske leksikons nåværende og tidligere artikler om rasisme på nettstedet antirastisk.no. Vi er helt enige i premisset om at det er viktig at ord og begreper defineres godt og riktig i Store norske leksikon. Vi synes også det er fint at artiklene og definisjonene våre blir diskutert og kritisert. Men Herbjørnsruds tekst bygger dessverre på både urimelig vranglesning av den nåværende teksten og rene misforståelser.

Herbjørnsruds kritikk kan gi inntrykk av at SNL-artikkelen om rasisme legger til grunn at menneskeraser finnes. Det motsatte er tilfellet. Andre avsnitt i artikkelen fastslår at man ikke opererer med noe skille mellom ulike menneskeraser i moderne genetikk. Dette kommer like før setningen Herbjørnsrud særlig framhever: «Det er heller ikke vanlig å tilskrive mennesker mindre verdi på grunn av deres rasetilhørighet.» Herbjørnsrud mener den siterte setningen innebærer at man legger til grunn at raser finnes. Lest i lys av det som står like før er det en helt urimelig tolkning.

Videre gjør Herbjørnsrud et stort nummer av at lenker til Bibsys ble fjernet fra artikkelens litteraturliste i 2014. Litteraturreferansene ble for øvrig stående, og står der fortsatt. Det kan virke som Herbjørnsrud forestiller seg at disse lenkene ble fjernet med onde hensikter. Realiteten er at redaktørene i SNL for noen år tilbake rutinemessig fjernet slike lenker fra litteraturlistene i artikler man arbeidet med, helt uavhengig av hva verkene i litteraturlisten måtte handle om. Det skyldtes rett og slett at lenkene sluttet å virke på grunn av omlegginger hos Bibsys. Den opplysningen kunne Herbjørnsrud lett fått om han hadde tatt kontakt med oss før han publiserte.

Herbjørnsrud påstår gjentatte ganger at artikkelen er endret «i skjul». Hele grunnlaget for Herbjørnsruds tekst er SNLs system med versjonshistorikk, der alle kan klikke seg inn fra en lenke under hver artikkel og se hvilke endringer som er lagt inn, når og av hvem. Bare i år kommer vi til å oppdatere 40 000 artikler i SNL, og vi er stolte av at leksikonet blir stadig bedre oppdatert. Ingen av disse endringene skjer i «det skjulte», slik Herbjørnsrud hevder – hver eneste endring er synlig i artiklenes historikk. Interesserte kan altså sjekke hva som har skjedd med artiklene, slik Herbjørnsrud har gjort. Her har man en grad av innsyn i hvordan teksten har blitt til som er uvanlig både for trykte og digitale medier.

Artiklene i SNL skrives av fagpersoner, og det er ikke vanlig at redaktørene gjør så betydelige endringer i en artikkel om et faglig krevende emne som daværende redaktør Aksel Braanen Sterri gjorde i denne artikkelen i 2014. Artikkelen burde den gangen vært revidert av en fagspesialist heller enn av en av redaktørene.

Det er for øvrig lenge siden vi kontaktet artikkelforfatter Torgeir Skorgen og inviterte ham til å revidere artikkelen det her gjelder. Skorgen har ikke rukket å levere på grunn av andre oppgaver. Han opplyser nå at han snart har et utkast ferdig.

Herbjørnsrud skriver mye om endringene i rasisme-artiklene i Store norske leksikon gjennom de siste 20 årene. Det er viktig å være klar over at Store norske leksikon i løpet av dette tidsrommet har skiftet utgiver. Fra 2011 blir verket utgitt av en ideell organisasjon, som nå i hovedsak er finansiert av de norske universitetene. Tidligere ble leksikonet gitt ut av Kunnskapsforlaget, et forlag drevet på vanlig kommersielt grunnlag. Dette er en opplysning han utelater når han kritiserer Sterris referanse til nettopp «kommersielle hensyn» i tidligere tider hos sin egen tidligere arbeidsgiver.

De aller fleste misforståelsene som Herbjørnsrud målbærer i artikkelen ville blitt oppklart dersom han hatt tatt en telefon til oss, eller kommet på en kaffe. Åpenhet er en del av fundamentet til dagens Store norske leksikon, noe som er tydelig både gjennom den åpne, fullstendige endringshistorikken som er tilgjengelig på alle artikler (og som Herbjørnsrud har benyttet) og gjennom det faktum at alle lesere kan foreslå endringer i artiklene, som så må vurderes av en fagperson som står oppført med navn, bilde og institusjonstilknytning på artikkelen.

Lesetips:

Oppdatering 6. desember 2018

Teksten nedenfor er publisert som debattinnlegg hos Dagsavisen, som slo opp Herbjørnsruds påstander 5. desember.

Uredelig fra Herbjørnsrud

Store norske leksikon «bagatelliserer Hitler», hevder Dag Herbjørnsrud i Dagsavisen 6. desember. Denne påstanden er så usann og uredelig at den ikke kan bli stående uimotsagt.

I virkeligheten har SNLs artikkel om rasisme (snl.no/rasisme), som Herbjørnsrud kritiserer, en lang og grundig omtale av nazistenes ugjerninger og rasismens betydning for deres ideologi. Blant annet står det: «Alle disse formene for rasisme ble opptatt i den nazistiske ideologien, som begrunnet de systematiske massakrene på jøder og annen sivilbefolkning på østfronten, og massedrapet på anslagsvis seks millioner jøder i perioden 1938–1945.» Bagatellisering?

Utgangspunktet for oppslaget i Dagsavisen er et langt blogginnlegg på Antirasistisk senters nettsider. Ut fra den teksten ser det ut til hele grunnlaget for Herbjørnsruds oppsiktsvekkende påstand om bagatellisering av Hitler er at formuleringen «de mest groteske historiske eksemplene» i 2014 ble endret til «de mest alvorlige historiske eksemplene». Adjektivet som ble endret viste til tre særlig alvorlige eksempler på rasediskriminering: de tyske Nürnberglovene fra 1935 som forbød ekteskap mellom jøder og såkalt «ariske» tyskere, raseskillepolitikken i de amerikanske sørstatene på 17- og 1800-tallet og det tidligere apartheidsystemet i Sør-Afrika. Vi forsøker å holde oss til et nøkternt språk i SNL. Vi tror ikke omtalen av de historiske hendelsene gjør mindre inntrykk av den grunn.

Herbjørnsrud har en lang rekke kommentarer til rasisme-artikkelen vår. Noen av dem har vi allerede kommentert i tilsvar til bloggposten hans, hvor vi viser at flere av innvendingene bygger på misforståelser eller på urimelig vranglesning. En ting vi er enige med Herbjørnsrud i, er at artikkelen vår om rasisme kunne vært bedre. Blant annet burde den, ganske riktig, omtalt eksempler på rasisme i Norge i nyere tid. Artikkelforfatter Torgeir Skorgen har for lengst blitt bedt om å levere en ny, revidert artikkel. Vi er imidlertid helt uenige i at artikkelen slik den er i dag bagatelliserer Hitler eller legitimerer rasisme.

Erik Bolstad, sjefredaktør, Store norske leksikon