La den rette komme inn

Hvor mye menneskeblod skal en mygg suge før den får plass i Store norske leksikon?

Innen dyreriket er det beskrevet ca. 1,35 millioner arter. 96 prosent av dem er virvelløse dyr. Hvordan velger leksikonet i mylderet?

Noen ganger er valget enkelt. Da entomolog Preben Ottesen begynte å skrive artikler om insekter i Store norske i 1986 var oppdraget å beskrive alle arter med norske navn, det vil si alle som sto oppført i et spesialnummer av tidsskriftet Fauna. Hadde arten et norsk navn var det sikkert viktig, og det var sikkert riktig. I senere år har den flittige Artsdatabanken gitt navn til så mange virvelløse dyr, at det ikke lenger duger som kriterium. 

Leksikonets redaksjon for virvelløse dyr har derfor satt seg fore å definere noen kriterier for hva som skal til for at et virvelløst dyr får sin egen leksikonartikkel:  

Nærhetskriteriet
Da professor Lauritz S. Sømme ble med på leksikonlaget og startet på sitt oppdateringsmaraton i 2011, begynte han med de krypene vi bryr oss mest om:  dyr som irriterer oss, som brennmaneter, de vi spiser, som kongekrabber  og de som spiser på oss, som bendelormer. Dette utgjør vårt første kriterium: Store norske leksikon skal ha artikler om virvelløse dyr som er godt kjent i den norske befolkningen og arter som er mye utbredt i Norge.

Guinneskriteriet
Citius, altius, fortius. Som i Guinnes rekordbok må spektakulære arter få sin plass i leksikonet.  Giganten Goliatbillen (10 cm), Morphosommerfugler med sitt vingespenn (20 cm) og de mikroskopiske bjørnedyrene  som har en imponerende varme og kuldetoleranse (tåler tørke og nedfrysning i flytende luft).  For ikke å glemme andenebb, muligens den eldste dyreslekt som enda lever.

Helsekriteriet
Virvelløse dyr kan ha store helsemessige konsekvenser for andre arter, som flåtten som kan overføre farlige sykdommer, som borreliose, til mennesker. Hundens treleddede bendelorm,  den fryktede lakseparasitten Gyrodactylus salaris og reinsdyrets nesebremser er andre eksempler.

Økonomikriteriet
De virvelløse kan ha stor økonomisk betydning som nytte eller skadedyr. Biene, sneglene, nematodene, kakkerlakkene og iktene. Hvor mye kvalm skal så en snegle lage før den er verdig en artikkel som følge av dette kriteriet? Det får bli en vurderingssak, men brunskogsneglen ble i hvert fall beskrevet da den gjorde livet sleipt for de med grønne fingre.

Nøkkelarter
Nøkkelarter er arter som står sentralt i økosystemene og er viktige for mange andre arter. Rauåte er et krepsdyr som forekommer i enorme mengder i havet og gir næringsgrunnlag for mange av våre viktigste fisk og for bardehvaler. Krill, også det et krepsdyr, er en nøkkelart i Sørishavet og gir grunnlag for hval, fisk og pingviner.

Sårbarhetskriteriet
Utrydningstruede og sårbare arter som står på Artsdatabankens rødlister og svartlister er det viktig å omtale. Elvemuslingen som danner perler. Mnemosynesommerfuglen som kan påtreffes i Norddal, Sunndal og Stranda (Møre og Romsdal), og Luster (Sogn og Fjordane). Slåttehumla som nylig ble observert for første gang på flere år. Det er imidlertid mange rødlistede arter, blant annet 444 biller og 340 sommerfugler, så SNL kan ikke skrive om alle. Her er det neste kriteriet til god hjelp.

Systematikk
Biologene setter arter i bås. De virvelløse dyrene kategoriseres i 35 rekker, som igjen deles i ordener, klasser og familier. De systematiske betegnelsene er gode utgangspunkt for artikler fordi de gir oversikt over feltet og gir mulighet til å samle mange arter i en artikkel. Av 4000 arter mosdyr er 340 observert i Norge. Men det holder lenge med én artikkel.

Artikler om familier er også de mest leste artiklene i kategorien virvelløse dyr, som marihøner, sommerfugler, edderkopper og bendelormer.

Aktualitetskriteriet
Til slutt; leksikonets aktualitetskriterium. Når det gjelder utvelgelse av arter er det ikke styrt av medienes interesse, men av forskernes interesse.

Med dette avrundes blogginnlegget med en oppfordring til alle som forsker på virvelløse dyr. Hva står på forskningsagendaen om dagen?

Innlegget er også publisert på Forskning.no

Etterlysning: Finn kvinnene som mangler

Årets 8. mars munner ut i en improvisert leksikonaksjon i Store norske leksikon. Vår antakelse er at leksikonet mangler artikler om viktige kvinnelige forskere, idrettsutøvere, forfattere, politikere. Men vi vet ikke hvem de er. Bli med og søk etter kvinner – og send oss en melding når leksikonet ikke leverer (eller når artiklene er pinlig korte). Målet er å fylle viktige hull i Norgeshistorien før stemmerettsjubileet neste år.

Under 2. verdenskrig seilte flere hundre kvinner på norske skip i utenriksfart. Mest berømt som krigshelt ble salongpike Margit Johnsen. Bildet viser høytidelig dekorering av en del av mannskapet fra M/S Talabot. Johnsen fra Ålesund står i sentrum med serveringsforkle og tar imot British Empire Medal. Johnsen har fått sin artikkelen i wikipedia, men mangler fremdeles i Store norske. Nå skal hun skrives inn. Fra Riksarkivet, fotograf ukjent. Tilgjengelig under Navngivelse 2.0 Generisk (CC BY 2.0).

En av tingene vi har lært etter at vi flyttet inn i leksikonet i fjor er at leksikon er fulle av biografier. Og aller mest er leksikonet vårt fullt av biografier om menn. Enten det er veterinærmedisin eller museumsutvikling er tilbakemeldingen fra våre fagansvarlige ofte den samme – sentrale kvinner og kvinnelige pioneér mangler.

At leksikontradisjonen har vært mannsdominert kommer neppe som en overraskelse på noen. Og heller ikke at det var flest menn som havnet på lista over nasjonens viktige mennesker som kunne tildeles dyrebar plass på papir. Men sånn kan vi ikke ha det. Leksikonet er en del av vår nasjonale hukommelse, og er med på å forme vårt bilde av både fortid og samtid. Da må vi sørge for at historien vi forteller ikke er full av hull.

Som regel er det allerede for sent når man påpeker at kvinner er glemt i oppslags- og historieverk. Når bøkene er trykt er det bare i sure anmeldelser at kjønnsperspektivet kan få sin plass. Det supre med et leksikon på nett er at vi både kan kritisere og fikse. Her er det plass til mange flere artikler, og alle nye artikler blir vist på lik linje med de som stod der fra før.

I 2013 er det hundreårsjubileum for kvinnestemmeretten – fram til da er oppgaven å fylle leksikonet med kvinner som mangler. Hva kan du gjøre? Søk i leksikonet etter damer, og send oss en melding når du ikke får treff. (Og meld for all del fra om du kan bidra med artikler.) Her skal det skrives historie!

Vi lager video

En aldri så liten forskningsbegivenhet fant sted da Noam Chomsky besøkte Oslo i september i fjor. Tre foredrag ved UiO og Studentersamfundet trakk så fulle hus at studenter, dekaner og andre nysgjerrige som ikke hadde vært tidlig ute, gikk glipp av å se lingvisten og aktivisten Chomsky i levende live.

Noam Chomsky under foredraget 'Maskinen, ånden og grensene for bevissthet'. Lisens: begrenset. Opphavsrett: CSMN/Hæge Håtveit/newmoon.no

Men i samarbeid med Chomskys vert i Oslo, Centre for the Study of Mind in Nature, UiO, og Intermedia, sørget Store norske leksikon for å få filmet Chomskys populærvitenskapelige foredrag «Maskinen, ånden og grensene for forståelse: Newtons bidrag til studiet av bevisstheten». Dette blir sendt på Kunnskapskanalen på NRK på lørdag 25. februar om ettermiddagen, og videoen er fra i dag tilgjengelig via SNLs Vimeoside.

Videoproduksjon er en ny gren av leksikonets formidlingsaktivitet. Vi filmer fordi vi ønsker at snl.no skal være involvert i og legge til rette for innholdsproduksjon som går utover ren tekst. Vi skal produsere video av Steven Pinkers åpningsforedrag på Realfagsbiblioteket på UiO i mars, og foredraget til Jared Diamond fra i fjor er også på vei ut. 

Våre nye nettsider skal gi tydelig rom for ulike media, og et klart mål er at vi skal tilby fagstoff som går utover det et leksikon tradisjonelt har tilbudt.

Det var trangt om plassen under Chomskys foredrag i Oslo. Lisens: begrenset. Opphavsrett: CSMN/Hæge Håtveit/newmoon.no

Hvis vi samtidig kan dokumentere historie, og sørge for at gode forelesninger når ut til flere enn en heldig gruppe Oslo-akademikere, er det en riktig stor og viktig bonus.

Vet du om arrangementer vi kan filme og store begivenheter som bør dokumenteres? Vi tar gjerne imot tips!

Hvordan sortere 220 000 artikler

Sorterer man ikke leksikon alfabetisk lengre? (hørt på Twitter)

Search, don’t sort! (Google Mails mantra)

En av de største forskjellene mellom et papirleksikon og et nettleksikon går på hvordan en leser finner fram i all kunnskapen. Mens man før gikk i bokhylla, dro ut et tungt bind, bladde seg fram og tilbake for å finne et oppslagsord utifra alfabetet, bruker nå de fleste søkefunksjoner for å finne det de vil lese om.

Hovedredaktør Godal vurderer kategorisering av samfunnsfagene. Foto: Georg Kjøll, CC-BY-SA

Men selv om det for den jevne søker dermed vil være likegyldig til hvori en database en leksikonartikkel ligger, er det ikke dermed sagt at alle oppslagsordene kan plasseres i en diger haug. På snl.no har vi i overkant av 200 000 artikler som alle skal oppdateres, administreres og sjekkes for feil med ujevne mellomrom. Hvordan vet man hvilke artikler som bør sjekkes når, og hvem skal gjøre all denne oppdateringen?

Store norske leksikon sitt store svar på dette spørsmålet er å fordele artiklene mellom fagansvarlige. Når en ny fagperson kommer på plass skal hun få overta en artikkelbase som hun har spesielle faglige forutsetninger for å forvalte, og den skal være av en slik størrelse at det er mulig å ha oversikt over hva som ligger der.

Alle våre artikler er dermed  kategorisert i fagområder, med ett fagområde per artikkel. Artikkelen om Accra ligger i «Ghanas geografi«. Artikkelen om kosher ligger i kategorien «jødedom«. Omtalen av Massive Attack ligger i «elektronisk musikk«.

Den underliggende strukturen av fagområder er en sentral forutsetning for at ideen om et redigert leksikon, forvaltet av redaktører og fagansvarlige kan fungere. Og siden vi allikevel har behov for kategorisystemet, har vi åpnet opp for muligheten til brukere å navigere i kategoriene, ved å gjøre kategoriene til en synlig del av artiklene og nettsidene.

Utklipp av strukturforslag til bildende kunst

Dermed har også fagstrukturen en pedagogisk funksjon, og lar folk lete seg fram i kunnskapen, ikke bare ved søk, men også ved å klikke seg fram i kategorier de synes ser interessante ut.

Men behovet for og verdien i god kategorisering gjør også leksikonjobbingen ganske kompleks. Når Kunnskapsforlaget overførte leksikonet fra papir til nett, var både tid og ressurser begrenset, og ikke alle emner ble delt inn på en god måte.

Noen inndelinger har vært greie for Kunnskapsforlaget å gjøre, og veldig mange artikler er dermed delt inn (relativt) logisk etter geografiske regioner, som Ecuadors geografi, Australias litteratur, Frankrikes historie. Andre fagområder lider derimot under at det ikke har blitt gjort noen forsøk på å fordele artikler utover å putte dem i veldig generelle kategorier: for eksempel spillefilm og fjernsyn, malerkunst, arkitektur, bedrifter.

Fagområdet arkitektur inneholder i dag over 1800 artikler, malerkunst har  nesten 2600. Over 1300 artikler om bedrifter av ulikt slag har hittil vært samlet i én haug.

Utsnitt av tankekart for kategorisering av typografi og grafisk design, av fagansvarlig Christian Leborg

Det er umulig for én fagansvarlig, som deltidsjobb, å holde styr på alt som foregår og har foregått i feltet «malerkunst», like lite som det er mulig å vite om alle forandringer i selskapers ledelse og struktur, når selskapene er så forskjellige som Pfizer, Norgesmøllene og Carlings.

Å rydde opp i dette sammen med de fagansvarlige, og lage logiske og pedagogiske inndelinger, har vist seg å være blant de mest utfordrende og tidkrevende sidene ved innholdsjobben i leksikonet. Det er ikke tungt bare fordi alle artiklene pr i dag må flyttes én etter én (puh!), men også fordi valg av kategorier, deres navn og hva som skal plasseres hvor, forutsetter at verdivalg tas, og kompromisser gjøres.

Hvor skal spørsmål om kjønn og seksualitet behandles? Kanskje i samfunnsfagene, men isåfall hvor? Handler kjønn mest om politikk, sosiale spørsmål, eller rettigheter? Hvor skal en religion som baha’i plasseres? Å la den ligge under «islam», slik den har gjort hittil, står i fare for å nedvurdere dens plass som selvstendig tro og verdensreligion.

Eller ta et mindre kontroversielt eksempel: Bjørn Floberg. Skal han plasseres i film eller teater? Burde man finne multikunstneren Kim Hiorthøy i elektronisk musikk, kunst eller litteratur?

Redaktør Ryste, Redaktør Hovde og Hovedredaktør Godal i dyp kontemplasjon om struktureringen av samfunnsfagene. Foto: Georg Kjøll, CC-BY-SA

Det hadde vært kjekt å kunne hoppe bukk over alle disse problemstillingene, og bare putte ting i den rekkefølgen det (tilnærmet) nøytrale systemet alfabetisering dikterer. Men samtidig har det å kunne dele slike problemstillinger, få innspill fra brukere, og åpne opp prosessen med kategorisering en stor merverdi.

Hvilke fagfelt et begrep tilhører, innenfor hvilket fagområde en artikkel er plassert, er en del av kunnskapens kontekst. Ved å gi innsyn i denne konteksten, og dermed hvilke valg som til enhver tid gjøres i både kategorisering og skriving, åpner vi opp for at disse valgene kan diskuteres, og nye perspektiver slippes til.

Hva gjør du hvis du finner feil i leksikonet?

Det er mange, mange, mange feil og mangler i artikkelbasen vår. Vi vet det, du vet det og de fagansvarlige vet det. Vi fikser flere og flere feil hver dag, fordi flere og flere oppdaterer artiklene. Men det er over 200 000 artikler, og mange av dem har ikke fått noe kjærlighet siden 2005. Det betyr at hvis du finner en feil, er den ikke et enslig unntak. Den er en av mange. Heldigvis kan du hjelpe oss å fikse!

Slik kan du fikse feil i SNL

Er det en liten feil?

For eksempel feil dødsdato på en biografi? Eller står det ikke at Beate Grimsrud ble nominert til Nordisk råds litteraturpris for En dåre fri? Kort sagt: Trenger du bare å legge til eller trekke fra en setning i artikkelen? Trykk på «Foreslå endring» og skriv artikkelen slik du vil ha den. Trykk på «Lagre og send inn som forslag», og så vil den fagansvarlige vurdere den. Vil du forsikre deg om at forslaget blir godkjent, legger du til en kilde på hvor du har opplysningen din fra i kommentarfeltet under artikkelen. Da kan den fagansvarlige sjekke fakta raskere, og godkjenne endringen din raskere.

Er det en stor feil?

Større feil er mer jobb. Det kan være en artikkel som er skrevet med et rart premiss, som Best med bart påpeker i blogginnlegget sitt om Store norske leksikons artikkel om transseksualitet.  Eller det kan være store historiske hull, som Yngve Jarslett har påpekt om artiklene våre om amerikanske generaler. Det står ikke et ord om folkemordet på den amerikanske urbefolkningen. En tredje type stor feil kan være at utgangspunktet for artikkelen er på tur, som den gamle artikkelen vi pleide å ha om engelsk horn. Den tok utgangspunkt i at navnet på hornet kom fra at instrumentet var mye brukt i England. Det stemmer ikke. Det tok litt tid, men vi fikk en ny og mye bedre. Det store feil har til felles er at det er vanskelig å rette dem opp uten å snakke sammen. Det er vanskelig å «rette» artikkelen, når den kanskje både bør bytte tittel, bytte kategori, få ny fagansvarlig og skrives helt om.

Derfor er det lurt å starte å påpeke store feil i kommentarfeltet under artikkelen. Legg ved kilder, og lenk gjerne til et blogginnlegg du har skrevet om problemene med artikkelen vår om du får for lite plass. Så kan du begynne å foreslå endringer til artikkelen. Den fagansvarlig kommer til å svare deg i kommentarfeltet. Større feil krever litt større tålmodighet fra deg som finner dem, men å fikse dem gjør leksikonet mye, mye bedre.

Hva om artikkelen ikke har en fagansvarlig?

Da er det redaktøren som godkjenner retting av små feil. Om du finner en stor feil, leter vi enda mer intensivt etter en ny fagansvarlig. Men det er desverre sånn at områder der det ikke er fagansvarlige oppdateres sjeldnere og har flere feil. Den mest effektive måten å sørge for at en stor feil blir rettet i et område uten fagansvarlig, er å gjøre det selv.

Jeg fikk ikke godkjent endringen min og jeg fikk ingen forklaring

Alle avviste endringsforslag er synelige i historikken, og kan ankes til redaksjonen. Send oss en mail.

Kan jeg ikke bare sende feilen jeg fant på mail til redaksjonen, da?

Nei. Hvis du sender oss en mail om en artikkel du vil ha endret, kommer vil til å vise deg til dette blogginnlegget. Du må endre artikkelen selv. Å ringe meg hjem og si «Det er noe rart i artikkelen om Brev og besøksforbud» hjelper ingenting.

God feilfiksing!

Jeg har slettet to tusen artikler…

…og flere skal det bli.

Grunnen? Da Bokklubben drev Store norske leksikon, hadde de en briljant idé om at det viktigste markedsføringsmessig var å ha flest mulig artikler. Derfor la de inn en mengde «artikler» fra registeret i papirleksikonet som forsøpler søket vårt og forvirrer brukerne.

En registerartikkel ser sånn ut:

«katt – se huskatt»
«kaffehus – se kaffebar»

Så er det lenker på det siste ordet. Felles for registerartiklene, er at de kommer øverst i søket vårt på ord, men de henviser bare til det neste treffet ditt i søket. Det er rotete og irriterende, i tilleg til at henvisningen er ganske ubrukelig: Søkemotoren finner søkeordet via fritekstsøk i artikkelen den henviser til.

Altså: Når du finner en registerartikkel i fagansvaret ditt: Slett den.
Og hvis du plutselig får beskjed om at noen har slettet en artikkel innenfor fagansvaret ditt, er det garantert en redaktør som har funnet en ny registeroppføring. Ellers vil vi gi deg klar beskjed.

Fagtre, kategoritre, innholdsoversikt

Det første vi spurte oss selv om da vi overtok leksikonet var følgende: Hvilke artikler har vi egentlig? Hvor mange er de? Og på hvilke fagområder er de? Lykken var stor da vi oppdaget fagtreet – kategorisystemet som knytter sammen artikkel, fag og fagansvarlige.

Her kunne vi se hvordan hele innholdet i leksikonet var strukturert – og til å begynne med så det veldig ryddig ut.
Helt til vi så litt nærmere.

Vi printet ut hele fagtreet på ark, og det var 62 A4-sider langt. Det gjorde det litt lettere å fordele redaktøransvar, men også litt lettere å miste pusten.

Siden fikk vi lagt fagtreet ut på en måte som gjør det mulig for vanlige brukere å se på det også.

Her er oversikten over hovedkategoriene. Trykk på en av dem, og gå deg bort i treet.

Fagtreet

Fagtreet er ikke alltid like logisk. Jeg lette etter «kaffe» i «mat, drikke og nytelsesmidler», men den lå under «botanikk» og «dekkfrøede planter» fordi kaffeplanten er en dekkfrøet plante. Et tema kan ha mange ulike kategorier, men siden en artikkel bare kan ha én fagansvarlig, blir det i utgangspunktet bare et sted i fagtreet artikkelen kan ligge. Heldigvis har vi redaktører mulighet til å flytte på fag, endre navn på kategorier og bytte ut fagansvarlige. Fagtreet er ikke skrevet i stein.

Samtidig er det enormt og inneholder over hundre tusen artikler. Det betyr at vi ikke kan ta en uke hvor vi rydder det og blir «ferdig». Likevel vil vi at du som bruker skal se det leksikonet vi redaktører ser – det komplekse dyret med fantastisk kategorier og lumske roteskuffer. Og vi håper at det blir morsomere å bruke leksikonet når du har flere veier til nye artikler enn søk og internlenker.

Og siden fagtreet er mulig å endre, blir vi glad for alle innspillene du har. Med forbehold om at vi ikke har den tekniske muligheten til å vise et innlegg i to ulike kategorier samtidig.

Kom igjen – bli bedre kjent med leksikonet!

Vil du hjelpe oss å pusse opp leksikonet?

Jeg har jobbet med oppussingen av leksikonet i hele sommer, og med på laget har jeg hatt med meg Netlife Research og Wilhelm Joys Andersen. Vi nærmer oss lanseringsdato med stormskritt, og trenger hjelp av fagansvarlige, feiljegere og venner av leksikonet med å pusse opp innholdet vårt, mens datafolkene gjør sin side av jobben.

Vi må forbedre søket

Statistikken viser at 1 av 2 som søker på noe i leksikonet, kommer ikke frem til artikkelen de lette etter – selv om vi har artikkelen de lette etter. Det er flere grunner til at søket fungerer dårlig, som at vi har flere leksikon i samme søk, og at søket ikke skjønner at folk som søker etter «sol» leter etter den samme artikkelen som de som søker etter «solen». En av de viktigste grunnene er imidlertid at leksikonet er altfor grundig. Vi har for presist språk og for mange fremmedord folk ikke søker etter.

Vi må forenkle overskriftene

Du søker etter «Bjørnstjerne Bjørnson», men det hjelper deg ikke noe når oppføringen vår er på «Bjørnstjerne Martinius Bjørnson». Selv om det er spennende å lære Bjørnsons ukjente mellomnavn, gjør det artikkelen vanskeligere å finne. Heldigvis finnes det en enkel fiks: Å flytte «Martinius» fra overskriften og inn i selve brødtektsen på artikkelen. Du lærer fortsatt det artige mellomnavnet hans, men skoleelevene finner den Bjørnstjernen de er bedt om å søke i leksikonet etter.

Du er fagansvarlig i leksikonet, kan hjelpe oss med dette. Fjern alle mellomnavn fra overskriftene. I tillegg kan det være at «Unge Høyre» er et mer etablert navn for Høyres ungdomsorganiasjon enn «Unge Høyres Landsforbund», som Knut A Rosvold påpekte i en kommentar i leksikonet. Ergo: Erstatt alle overskrifter innenfor fagområdet ditt med noe du faktisk ville sagt eller søkt på, og legg inn det lange, komplette navnet i brødteksten i artikkelen. Om noen skulle komme til å søke på «Vladimir Iljitsj Uljanov», vil de fortsatt finne mannen de leter etter, men vi er nødt til å prioritere de brukerne som bare søker etter «Lenin.»

Fjern alle unødvendige presiseringer

Vi har et felt under tittelfeltet i leksikonet der du kan fylle inn noe som upresist nok kalles «presisiering». Presiseringsfeltet er ment som en løsning på problemet «Artikler med samme navn». Du vil skrive en artikkel om byen Paris, men det finnes allerede en artikkel om Paris fra historien om Trojanerkrigen. Dermed kan du skrive «by» eller «i Frankrike» i presiseringsfeltet, for å skille Paris, personen og Paris, byen. Problemet er at mange har brukt presiseringsfeltet upresist. De har brukt det til å beskrive hva artikkelen handler om, slik at artikkelen om antipsykotisk medisin har presiseringen «medisin», selv omd et bare finnes en artikkel om antipsykotiske stoffer i leksikonet. Derfor trenger vi at du som fagansvarlig spør deg selv: «Finnes det to av denne artikkelen, eller kan jeg bare slette denne presiseringen?» All forklaring kan gjøres i brødteksten. Det gir oss enklere og penere overskrifter.

Har denne artikkelen riktig fagansvar?

En av de fineste tingene med leksikonet, er det presise og oversiktlige kategorisystemet. Alle artikler har en kategori, og alle kategorier har en del overkategorier. Det betyr at du kan bla deg fra «brunskogsnegl» via «virvelløse dyr» til «zoologi», og derfra til «naturfag». Intill vi overtok, har fagtreet bare vært synlig for to grupper: Oss redaktører, og deg som legger inn en artikkel og bestemmer hvilken kategori den hører til i. Fra og med lansering av nytt design, vil det imidlertid være mulig å navigere leksikonet via kategoritreet. Du kan begynne å prøve ut hvordan det fungerer ved å gå inn her, selv om løsningen ikke er ferdig ennå. Problemet med å navigere via kategoritreet, er om en artikkel er feilkategorisert. Derfor trenger vi at du som fagansvarlig ser hardt på artiklene du har ansvar for og spør deg selv om noen av dem burde tilhørt noen andre.

Vi har funnet en artikkel om «kampestein» i kategorien «Humanistiske fag og litteratur» og en artikkel om Bislett på «Steder i verden utenom Norge». Det er garantert mange flere, så her trenger vi at du leker detektiv. Gå gjennom strukturen på fagområdet ditt via den midlertidige visningen av fagtreet og spør deg selv hvordan det ser ut for en person som ser dette for første gang. Er det ryddig? Finner du frem selv?

En kategori pr artikkel

Det er mulig å legge til ubegrenset med kategorier på en artikkel, men en artikkel kan bare ha én fagansvarlig og vises i én kategori. Den artikkelkategorien du legger til først, blir hovedkategorien. Vi kommer til å fjerne muligheten for å legge en artikkel i flere kategorier fordi det ikke tjener noen funksjon, utover å forvirre oss når vi ser hvor mange artikler som ligger i en kategori. Om det står at det er 20 artikler i «Matematikk generelt», mens det bare vises fem artikler, blir det rotete. Det er vanskelig å skjønne at de 15 andre artiklene egentlig er artikler på andre fagfelt med dobbeltkategori. Ergo: Fjern alle ekstrakategoriene på artiklene dine. Ryddigere for oss, ryddigere for deg. Og så fjerner vi muligheten til å legge til mer enn en kategori i oppussingen.

Høres dette greit ut? Har dere invendinger? Kommer dere på andre ting folk bør fikse? Slå dere løs i kommentarfeltet, og hvis du har lyst til å fikse tekster, men ikke har fagansvar: Mail jackson@nettleksikon.no om feiljegerstatus.

Om å snu kuer

Vi får mange henvendelser fra folk som har funnet feil i leksikonartikler, både på mail, på telefon og i kommentarfeltene under artiklene. Og det er ingen overraskelse: Vi har 220 000 artikler bare i det som pleide å være Store norske leksikon, i tillegg til alle artiklene fra Store medisinske og Norsk biografisk.

Vi har rett og slett ikke oversikt over alt innholdet vårt, og alle feil som folk gjør oss oppmerksomme på, er utrolig nyttige. Å følge med på sure, krasse tilbakemeldinger er den beste måten å bli kjent med innholdet vårt på.

Selv om de som skal ta det store innholdsmessige spataket ikke er på jobb før 1. juli, forsøker vi å fikse alt som kommer opp.

Idag har det handlet mest om melkefeber hos kyr. Vet du noe om melkefeber? Antageligvis ikke. Det gjorde hvertfall ikke vi. Og om vi hadde snublet over artiklene om melkefeber og ketose (veterinærvitenskap) ville vi ikke sett at noe var i veien med dem. Heldigvis kommer det lesere innom og påpeker at vi er på tur. Melkefeber og ketose er ikke det samme.

Noen googlesøk viste at både Helsetjenesten for storfe, Bondevennen og Norsk Landbruks spørrespalte var enig med kommentatoren: Ketose og melkefeber er to av de vanligste sykdommene hos melkekyr, men de kommer av svært forskjellige ting.

Mens vi satt og leste oss opp på melkefeber, viste det seg at melkefeber-artikkelen vår også var misvisende. Mens alle ku-sidene handlet om å forebygge med sol, D-vitamin og mineraltilskudd, skrev vi bare om en måte å behandle melkefeberen på som tydeligvis var gått ut av veterinærmedisinen. Derimot skrev alle om hvor viktig det var å få snudd kua så hun ikke skadet musklene sine mens hun lå og var dårlig og at det ville være en god ide å gi henne en større bås. Et kjapt youtube-søk gjorde at vi fant videoer som viste hvordan man faktisk snur en ku som ikke vil reise seg (og som det er slemt å jage opp på en brutal måte, i følge Bondevennen.)

Dermed fikset vi melkefeberartikkelen, og la ut lenker til landbrukssidene og ku-snu-filmen.

Resultatet? En litt bedre artikkel, takket være at noen var sur og vrang. Fortsett med det!

Dagens SNL-skatter

Det er over 200.000 artikler i Norsk nettleksikon. Og helt ærlig – det er ikke lett å ha oversikt over alt sammen. Det tekniske systemet bak har en del begrensninger, og ofte mens vi jobber med leksikonet dukker det opp artikler om temaer vi 1. aldri har hørt om, 2. må le høyt av og 3. vi ikke finner andre steder på Google. Disse skattene har vi tenkt å dele fortløpende med deg som leser denne bloggen.

Dagens artikler

  1. Brockenspøkelse: Også kjent som Brochenspekter. Er du like klok? Det er en optisk illusjon som oppstår i tåke, som får skyggen din til å se enorm ut. Med spisst hode og rød kant. Du kan se bilde her.
  2. Lyden av storspove.Takket være et pussig, teknisk valg på leksikonets hjemmesider, får du ikke lagt ut både lydfil og leksikonartikkel på samme nettside. Derfor har vi en artikkel om storspove, og en som bare har lyden av storspove. I følge SNL er lydklippet © Sten Wahlström. Jeg er imidlertid litt usikker på om fuglekvitter har verkshøyde.
  3. Ekboms syndrom -2. Det er alltid spennende å krysslese SNL og Wikipedia. Eller, i dette tilfellet, Store medisinske leksikon og Wikipedia. I følge SML, er definerte nevrologen Ekbom to syndromer. Det ene er idag kjent som RLS – restless leg syndrom i følge Wikipedia. Det andre er derimot også kjent som dermatozoenwahn (sic) i følge SML, og får folk til å tro at de har insekter under huden.

Nei, Norsk nettleksikon skal ikke forsøke å utkonkurrere Wikipedia, men når det gjelder Brochenspøkelse, lyden av storspove og Ekboms andre syndrom så hevder vi oss som bare rakkern. Og så kan du jo gjette hvor mange besøkende disse artiklene har hatt. Når googlet du storspove sist? Nettopp. Kom igjen og gi pippen sine første besøkende 😀