Jeg har slettet to tusen artikler…

…og flere skal det bli.

Grunnen? Da Bokklubben drev Store norske leksikon, hadde de en briljant idé om at det viktigste markedsføringsmessig var å ha flest mulig artikler. Derfor la de inn en mengde «artikler» fra registeret i papirleksikonet som forsøpler søket vårt og forvirrer brukerne.

En registerartikkel ser sånn ut:

«katt – se huskatt»
«kaffehus – se kaffebar»

Så er det lenker på det siste ordet. Felles for registerartiklene, er at de kommer øverst i søket vårt på ord, men de henviser bare til det neste treffet ditt i søket. Det er rotete og irriterende, i tilleg til at henvisningen er ganske ubrukelig: Søkemotoren finner søkeordet via fritekstsøk i artikkelen den henviser til.

Altså: Når du finner en registerartikkel i fagansvaret ditt: Slett den.
Og hvis du plutselig får beskjed om at noen har slettet en artikkel innenfor fagansvaret ditt, er det garantert en redaktør som har funnet en ny registeroppføring. Ellers vil vi gi deg klar beskjed.

Fagtre, kategoritre, innholdsoversikt

Det første vi spurte oss selv om da vi overtok leksikonet var følgende: Hvilke artikler har vi egentlig? Hvor mange er de? Og på hvilke fagområder er de? Lykken var stor da vi oppdaget fagtreet – kategorisystemet som knytter sammen artikkel, fag og fagansvarlige.

Her kunne vi se hvordan hele innholdet i leksikonet var strukturert – og til å begynne med så det veldig ryddig ut.
Helt til vi så litt nærmere.

Vi printet ut hele fagtreet på ark, og det var 62 A4-sider langt. Det gjorde det litt lettere å fordele redaktøransvar, men også litt lettere å miste pusten.

Siden fikk vi lagt fagtreet ut på en måte som gjør det mulig for vanlige brukere å se på det også.

Her er oversikten over hovedkategoriene. Trykk på en av dem, og gå deg bort i treet.

Fagtreet

Fagtreet er ikke alltid like logisk. Jeg lette etter «kaffe» i «mat, drikke og nytelsesmidler», men den lå under «botanikk» og «dekkfrøede planter» fordi kaffeplanten er en dekkfrøet plante. Et tema kan ha mange ulike kategorier, men siden en artikkel bare kan ha én fagansvarlig, blir det i utgangspunktet bare et sted i fagtreet artikkelen kan ligge. Heldigvis har vi redaktører mulighet til å flytte på fag, endre navn på kategorier og bytte ut fagansvarlige. Fagtreet er ikke skrevet i stein.

Samtidig er det enormt og inneholder over hundre tusen artikler. Det betyr at vi ikke kan ta en uke hvor vi rydder det og blir «ferdig». Likevel vil vi at du som bruker skal se det leksikonet vi redaktører ser – det komplekse dyret med fantastisk kategorier og lumske roteskuffer. Og vi håper at det blir morsomere å bruke leksikonet når du har flere veier til nye artikler enn søk og internlenker.

Og siden fagtreet er mulig å endre, blir vi glad for alle innspillene du har. Med forbehold om at vi ikke har den tekniske muligheten til å vise et innlegg i to ulike kategorier samtidig.

Kom igjen – bli bedre kjent med leksikonet!

Vil du hjelpe oss å pusse opp leksikonet?

Jeg har jobbet med oppussingen av leksikonet i hele sommer, og med på laget har jeg hatt med meg Netlife Research og Wilhelm Joys Andersen. Vi nærmer oss lanseringsdato med stormskritt, og trenger hjelp av fagansvarlige, feiljegere og venner av leksikonet med å pusse opp innholdet vårt, mens datafolkene gjør sin side av jobben.

Vi må forbedre søket

Statistikken viser at 1 av 2 som søker på noe i leksikonet, kommer ikke frem til artikkelen de lette etter – selv om vi har artikkelen de lette etter. Det er flere grunner til at søket fungerer dårlig, som at vi har flere leksikon i samme søk, og at søket ikke skjønner at folk som søker etter «sol» leter etter den samme artikkelen som de som søker etter «solen». En av de viktigste grunnene er imidlertid at leksikonet er altfor grundig. Vi har for presist språk og for mange fremmedord folk ikke søker etter.

Vi må forenkle overskriftene

Du søker etter «Bjørnstjerne Bjørnson», men det hjelper deg ikke noe når oppføringen vår er på «Bjørnstjerne Martinius Bjørnson». Selv om det er spennende å lære Bjørnsons ukjente mellomnavn, gjør det artikkelen vanskeligere å finne. Heldigvis finnes det en enkel fiks: Å flytte «Martinius» fra overskriften og inn i selve brødtektsen på artikkelen. Du lærer fortsatt det artige mellomnavnet hans, men skoleelevene finner den Bjørnstjernen de er bedt om å søke i leksikonet etter.

Du er fagansvarlig i leksikonet, kan hjelpe oss med dette. Fjern alle mellomnavn fra overskriftene. I tillegg kan det være at «Unge Høyre» er et mer etablert navn for Høyres ungdomsorganiasjon enn «Unge Høyres Landsforbund», som Knut A Rosvold påpekte i en kommentar i leksikonet. Ergo: Erstatt alle overskrifter innenfor fagområdet ditt med noe du faktisk ville sagt eller søkt på, og legg inn det lange, komplette navnet i brødteksten i artikkelen. Om noen skulle komme til å søke på «Vladimir Iljitsj Uljanov», vil de fortsatt finne mannen de leter etter, men vi er nødt til å prioritere de brukerne som bare søker etter «Lenin.»

Fjern alle unødvendige presiseringer

Vi har et felt under tittelfeltet i leksikonet der du kan fylle inn noe som upresist nok kalles «presisiering». Presiseringsfeltet er ment som en løsning på problemet «Artikler med samme navn». Du vil skrive en artikkel om byen Paris, men det finnes allerede en artikkel om Paris fra historien om Trojanerkrigen. Dermed kan du skrive «by» eller «i Frankrike» i presiseringsfeltet, for å skille Paris, personen og Paris, byen. Problemet er at mange har brukt presiseringsfeltet upresist. De har brukt det til å beskrive hva artikkelen handler om, slik at artikkelen om antipsykotisk medisin har presiseringen «medisin», selv omd et bare finnes en artikkel om antipsykotiske stoffer i leksikonet. Derfor trenger vi at du som fagansvarlig spør deg selv: «Finnes det to av denne artikkelen, eller kan jeg bare slette denne presiseringen?» All forklaring kan gjøres i brødteksten. Det gir oss enklere og penere overskrifter.

Har denne artikkelen riktig fagansvar?

En av de fineste tingene med leksikonet, er det presise og oversiktlige kategorisystemet. Alle artikler har en kategori, og alle kategorier har en del overkategorier. Det betyr at du kan bla deg fra «brunskogsnegl» via «virvelløse dyr» til «zoologi», og derfra til «naturfag». Intill vi overtok, har fagtreet bare vært synlig for to grupper: Oss redaktører, og deg som legger inn en artikkel og bestemmer hvilken kategori den hører til i. Fra og med lansering av nytt design, vil det imidlertid være mulig å navigere leksikonet via kategoritreet. Du kan begynne å prøve ut hvordan det fungerer ved å gå inn her, selv om løsningen ikke er ferdig ennå. Problemet med å navigere via kategoritreet, er om en artikkel er feilkategorisert. Derfor trenger vi at du som fagansvarlig ser hardt på artiklene du har ansvar for og spør deg selv om noen av dem burde tilhørt noen andre.

Vi har funnet en artikkel om «kampestein» i kategorien «Humanistiske fag og litteratur» og en artikkel om Bislett på «Steder i verden utenom Norge». Det er garantert mange flere, så her trenger vi at du leker detektiv. Gå gjennom strukturen på fagområdet ditt via den midlertidige visningen av fagtreet og spør deg selv hvordan det ser ut for en person som ser dette for første gang. Er det ryddig? Finner du frem selv?

En kategori pr artikkel

Det er mulig å legge til ubegrenset med kategorier på en artikkel, men en artikkel kan bare ha én fagansvarlig og vises i én kategori. Den artikkelkategorien du legger til først, blir hovedkategorien. Vi kommer til å fjerne muligheten for å legge en artikkel i flere kategorier fordi det ikke tjener noen funksjon, utover å forvirre oss når vi ser hvor mange artikler som ligger i en kategori. Om det står at det er 20 artikler i «Matematikk generelt», mens det bare vises fem artikler, blir det rotete. Det er vanskelig å skjønne at de 15 andre artiklene egentlig er artikler på andre fagfelt med dobbeltkategori. Ergo: Fjern alle ekstrakategoriene på artiklene dine. Ryddigere for oss, ryddigere for deg. Og så fjerner vi muligheten til å legge til mer enn en kategori i oppussingen.

Høres dette greit ut? Har dere invendinger? Kommer dere på andre ting folk bør fikse? Slå dere løs i kommentarfeltet, og hvis du har lyst til å fikse tekster, men ikke har fagansvar: Mail jackson@nettleksikon.no om feiljegerstatus.

Om å snu kuer

Vi får mange henvendelser fra folk som har funnet feil i leksikonartikler, både på mail, på telefon og i kommentarfeltene under artiklene. Og det er ingen overraskelse: Vi har 220 000 artikler bare i det som pleide å være Store norske leksikon, i tillegg til alle artiklene fra Store medisinske og Norsk biografisk.

Vi har rett og slett ikke oversikt over alt innholdet vårt, og alle feil som folk gjør oss oppmerksomme på, er utrolig nyttige. Å følge med på sure, krasse tilbakemeldinger er den beste måten å bli kjent med innholdet vårt på.

Selv om de som skal ta det store innholdsmessige spataket ikke er på jobb før 1. juli, forsøker vi å fikse alt som kommer opp.

Idag har det handlet mest om melkefeber hos kyr. Vet du noe om melkefeber? Antageligvis ikke. Det gjorde hvertfall ikke vi. Og om vi hadde snublet over artiklene om melkefeber og ketose (veterinærvitenskap) ville vi ikke sett at noe var i veien med dem. Heldigvis kommer det lesere innom og påpeker at vi er på tur. Melkefeber og ketose er ikke det samme.

Noen googlesøk viste at både Helsetjenesten for storfe, Bondevennen og Norsk Landbruks spørrespalte var enig med kommentatoren: Ketose og melkefeber er to av de vanligste sykdommene hos melkekyr, men de kommer av svært forskjellige ting.

Mens vi satt og leste oss opp på melkefeber, viste det seg at melkefeber-artikkelen vår også var misvisende. Mens alle ku-sidene handlet om å forebygge med sol, D-vitamin og mineraltilskudd, skrev vi bare om en måte å behandle melkefeberen på som tydeligvis var gått ut av veterinærmedisinen. Derimot skrev alle om hvor viktig det var å få snudd kua så hun ikke skadet musklene sine mens hun lå og var dårlig og at det ville være en god ide å gi henne en større bås. Et kjapt youtube-søk gjorde at vi fant videoer som viste hvordan man faktisk snur en ku som ikke vil reise seg (og som det er slemt å jage opp på en brutal måte, i følge Bondevennen.)

Dermed fikset vi melkefeberartikkelen, og la ut lenker til landbrukssidene og ku-snu-filmen.

Resultatet? En litt bedre artikkel, takket være at noen var sur og vrang. Fortsett med det!

Dagens SNL-skatter

Det er over 200.000 artikler i Norsk nettleksikon. Og helt ærlig – det er ikke lett å ha oversikt over alt sammen. Det tekniske systemet bak har en del begrensninger, og ofte mens vi jobber med leksikonet dukker det opp artikler om temaer vi 1. aldri har hørt om, 2. må le høyt av og 3. vi ikke finner andre steder på Google. Disse skattene har vi tenkt å dele fortløpende med deg som leser denne bloggen.

Dagens artikler

  1. Brockenspøkelse: Også kjent som Brochenspekter. Er du like klok? Det er en optisk illusjon som oppstår i tåke, som får skyggen din til å se enorm ut. Med spisst hode og rød kant. Du kan se bilde her.
  2. Lyden av storspove.Takket være et pussig, teknisk valg på leksikonets hjemmesider, får du ikke lagt ut både lydfil og leksikonartikkel på samme nettside. Derfor har vi en artikkel om storspove, og en som bare har lyden av storspove. I følge SNL er lydklippet © Sten Wahlström. Jeg er imidlertid litt usikker på om fuglekvitter har verkshøyde.
  3. Ekboms syndrom -2. Det er alltid spennende å krysslese SNL og Wikipedia. Eller, i dette tilfellet, Store medisinske leksikon og Wikipedia. I følge SML, er definerte nevrologen Ekbom to syndromer. Det ene er idag kjent som RLS – restless leg syndrom i følge Wikipedia. Det andre er derimot også kjent som dermatozoenwahn (sic) i følge SML, og får folk til å tro at de har insekter under huden.

Nei, Norsk nettleksikon skal ikke forsøke å utkonkurrere Wikipedia, men når det gjelder Brochenspøkelse, lyden av storspove og Ekboms andre syndrom så hevder vi oss som bare rakkern. Og så kan du jo gjette hvor mange besøkende disse artiklene har hatt. Når googlet du storspove sist? Nettopp. Kom igjen og gi pippen sine første besøkende 😀