I mai 2024 samla Store norske leksikon storparten av dei europeiske leksikona som har overlevd digitalisering til ein konferanse i Oslo.

25 leksikonfolk frå 12 land deltok. Det mangla berre deltakarar frå 3-4 land.

Å arbeide med leksikon kan av og til kjennast einsamt. Dei fleste leksikonredaksjonane er dei einaste i landet sitt, og det finst ikkje kollegaer å diskutere med. På konferansen i Oslo gjekk diskusjonane fritt i pausane. Eit enkelt døme: Kva skal vi eigentleg kalle Kievriket? Kyiv-riket? Kyiv-Rus? Kyiviske-Rus? Rus? Alt kjem an på kva historisk kontekst du står i.

Programmet var variert:

• Presentasjonar frå alle leksikona som deltok. Italienske Treccani og ukrainske Store ukrainske leksikon deltok for fyrste gong og fekk ekstra mykje plass.
• Leksikon, søkjemotorar og søkjemotoroptimalisering
• Leksikonhistorie
• AI og leksikon
• AI og opphavsrett
• Wikipedia
• Leksikon og tellekantar – korleis gi formidling i leksikonformat eigne tellekantar på tvers av Europa
• Barneleksikon
• Årsmøte i det europeiske leksikonnettverket

Vi avslutta konferansen med å feire 17. mai saman. Det vart ei minnerik oppleving.

Meir om konferansen på encyclopedias.eu

Liste over europeiske leksion

• Bosnia og Hercegovina: Vitenskapsakademiet
• Bulgaria: Vitenskapsakademiet «Bulgarias leksikon»
• Danmark: Lex.dk
• Frankrike: Encyclopædia Universalis
• Frankrike: Larousse
• Georgia: Georgias leksikon
• Italia: Italias nasjonalleksikon Treccani
• Kroatia: Miroslav Krleža-intituttet for leksikografi
• Latvia:: Nasjonalleksikonet
• Litauen: Store litauiske leksikon
• Montenegro: Montenegrinske leksikon
• Noreg: Store norske leksikon
• Slovakia: Encyclopædia Beliana
• Spania: Catalonias nasjonalleksikon
• Sverige: Nasjonalleksikonet
• Tyskland: Brockhaus
• Ukraina: Store Ukrainske leksikon
• Ukraina: Leksikonet for det moderne Ukraina
• Canada: Historica Canada (Canadian Encyclopedia)
• USA: Encyclopædia Britannica

Hva skjer når norske leksikonredaktører møter sine internasjonale kollegaer? Bryter det ut krig om definisjonsmakten eller kan man synkronisere verdensanskuelsen? 

Store norske leksikon har kollegaer i mange land. Noen av dem likner vi på og har mye kontakt med, andre kjenner vi ikke i det hele tatt. Atter andre er ferske bekjentskaper og har gitt oss nye perspektiver og kunnskap. Det siste året har vi møtt Latvias Nasjonalleksikon tre ganger for å utveksle erfaringer og innlede et samarbeid.

På mange måter er vi like; vi er ideelle organisasjoner som lager redigerte nettleksikon for allmennheten. Men vi er også forskjellige. Der det norske leksikonet har en hundreårig historie, så bygger latvierne opp noe helt nytt. Latvia fikk sitt eget leksikon i 2018, og er del av et pågående nasjonsbyggingsprosjekt. Det er svært inspirerende å bidra til og å lære av et leksikon som så er så i oppstartsfasen og må tenke gjennom alle tingene fra grunn av.

Bytte innhold

Noe av tanken med samarbeidet er å utveksle innhold. Vi har kartlagt fagområder hvor det kunne være interessant å utveksle artikler.

For latvierne, som foreløpig har 3 000 artikler er det en åpenbar gevinst å samarbeide med et leksikon som har 200 000 artikler. At SNL har dyktige fagfolk som skriver gjør innholdet attraktivt. Nå håper vi flere av våre beste artikler også kan få skinne på latvisk.

For oss i SNL er det åpenbart områder knyttet til baltisk kultur og historie hvor det latviske leksikonet har mye interessant innhold. Men det er også interessant å se hvordan det latviske leksikonet har prioritert innhold vi ikke har. 

Radikal åpenhet

I slutten av mai var hele SNL-redaksjonen i Sigulda og Riga på seminar. Noe av det første vi møtte på seminar var også noe av det pussigste. For allerede ved utdeling av navnelapper ble vi konfrontert med den latviske tradisjonen med å transkribere utenlandske navn, slik de uttales. Det ledet selvfølgelig til en viss munterhet, men det ledet oss også rett inn i leksikalske diskusjoner om transkriberingspraksis. For er det noe leksikonfolk må forholde seg til er hvordan man skriver navn på andre språk. Heter det Helsinki eller Helsingfors, Hviterussland eller Belarus, Bob Dylan eller Bobs Dilans, King Charles eller Kong Karl? 

Mens bedrifter beskytter sine bedriftshemmeligheter, så har det gjennom møtene utviklet seg et tillitsforhold og det har ledet til en praksis som kanskje kunne kalles radikal åpenhet. Sesjon for sesjon har vi jobbet oss gjennom viktige sider ved den redaksjonelle driften og drevet erfaringsutveksling. Og lurer du på hva leksikonredaktører diskuterer når de møtes, så kan du her få en liten smak på noen av titlene på sesjonene. 

• Tables and graphs for encyclopedias
• Transcription of foreign proper names and adaptation of specific terms
• Technical history, current security challenges 
• How SNL has worked on religion and related topics
• How SNL/NE has worked on Ukraine, Ukrainian history and geography
• Complex articles: country articles, articles on multi-topic subjects etc. 

Vi har besøkt hverandres redaksjonslokaler i Riga og Oslo og skygget redaktører i arbeid. Vi har etterhvert fått et godt innblikk i hvordan det er mulig å gjøre det samme arbeidet, men på en annen måte. I en slik utveksling kan man det ene øyeblikket føle seg kry over egne løsninger og før man i det neste får en øyeåpner. 

Russland

I en tid hvor vårt felles naboland Russland har angrepet Ukraina og innført totalitær kontroll over mediene, oppleves det spesielt meningsfylt å møte kollegaer fra Østersjølandene for å styrke kunnskapsformidlingen. 

Russlands invasjon av Ukraina har preget SNL-redaksjonen og vi har skrevet om hvordan vi tenker rundt kunnskapsberedskap. Som alle vil forstå sitter de latviske redaktørene mye nærmere det som skjer i Ukraina. Frykten for Russland er tydelig. Vi har hørt om hvordan russisk TV har preget mediebildet i Latvia. Alle redaktørene har på myndighetenes oppfordring en reisebag stående klar i tilfelle de må reise på kort varsel. 

Vennskap og forståelse

En grunnleggende side ved alt samarbeid på tvers av landegrensene, det være seg studentutveksling, EU, Nordisk råd eller leksikonsamarbeid, er at man blir kjent, forstår hverandre bedre og opplever seg som del av et større fellesskap. Vi kan ikke si at vi har synkronisert våre perspektiver. Men vi har definitivt fått en dypere forståelse for de baltiske landenes egenart og stilling i Europa. Vi har fått en styrket tro på leksikonets betydning for samfunnet. Og vi har fått nye venner.

Tekst: Šells Ūlavs Hovde og Šersti Kanestrema-Lī

I oktober 2019 arrangerer Store norske leksikon den fyrste europeiske leksikonkonferansen på fleire tiår. Det er ikkje berre i Noreg at det finst levande leksika – det står godt til i mange andre europeiske land òg.

På encyclopedias.eu kan du sjå kven som skal delta på European Encyclopedia Conference 2019.

Her er eit lite oversyn over nettleksika vi veit om i Europa og Nord-Amerika:

• Danmark: Den Store Danske Encyklopædi
• Noreg: Store norske leksikon
• Sverige: Nationalencyklopedin
• USA: Encyclopædia Britannica
• Austerrike: Austria-forum.org
• Estland: TEA Entsüklopeedia
• Frankrike: Encyclopædia Universalis og Larousse
• Italia: Treccani
• Kroatia: Hrvatska enciklopedija (Kroatiske encyklopedi)
• Latvia: Nacionālā enciklopēdija
• Litauen: Visuotinė lietuvių enciklopedija (Litauiske universielle encyklopedi)
• Nederland: Winkler Prins Encyclopedie
• Polen: Encyklopedia PWN
• Russland: Bolsjaja rossijskaja entsiklopedija (Den store russiske encyklopedi)
• Serbia: Srpska enciklopedija
• Spania: Gran Enciclopedia de España, Enciclopedia Espasa og Enciclopedia Catalana
• Tyskland: Brockhaus Enzyklopädie
• Ukraina: Entsyklopia Sutsjanoji Ukrajiny (Encyklopedien for det moderne Ukraina)
• Canada: The Canadian Encyclopedia
• Georgia: Kartuli entsiklopedia (Georgiske encyklopedi)

Store norske leksikon har vært i Brussel for å fortelle EU hvordan man opprettholder et oppdatert og kvalitetssikret oppslagsverk tilgjengelig for hele befolkningen. Her er litt av det vi lærte.

I både USA og Europa raser debatten om russiske forsøk på påvirkning av både valg og opinion, og særlig høyrepopulister ser ut til å trykke russisk propaganda til sitt bryst og bruker selv de samme metodene for å spre usannheter og undertrykke fakta. Hva er løsningen?

Faktas fiender

Kvalitetssikrede leksika er i alle fall en del av løsningen, skal vi tro Europaparlamentet, som nylig har lansert en rapport om tilstanden til nasjonale leksika i hele Europa. Resultatet er både nedslående og oppløftende på én gang: Trusselen er stor, og noen steder ligger leksikaene nede med brukken rygg; men andre steder ­– som i Norge og Latvia – har de nasjonale leksika fått en ny vår, og har blitt viktige aktører i samfunnsdebatten.

Trusselen fra krefter som ønsker å undertrykke en opplyst og faktabasert debatt føles enda sterkere i mange land på det europeiske kontinentet, enn den gjør i Norge. I EU er frontene steile mellom dem som vil bære tanken om et liberalt og inkluderende Europa videre, og statsledere og politikere som benytter seg av en nasjonalistisk og ekskluderende retorikk, og heller vender blikket mot Moskva og Ankara enn Brussel, Berlin og Paris for inspirasjon.

Europeiske leksika sliter

Hvis folk skal være i stand til å gjøre seg opp en mening om både samfunnsdebatten og andre deler av verden rundt seg, er det viktig at de har tilgang til en kvalitetssikret kunnskapskilde. Tradisjonelt har nasjonale leksika vært en slik kilde, men de siste 15 årene har leksika over hele Europa fått lide av at ingen (av forståelige årsaker) lenger vil kjøpe papirleksika, og at andre kilder – som Wikipedia – har føltes mer relevante, og ikke minst oppdaterte.

Dermed har det økonomiske grunnlaget for Europas leksika stort sett også kollapset: Papirleksikonet hører selvsagt fortiden til, svært få er villige til å betale for tilgang til oppdaterte leksika på nett, og annonser genererer ikke nok inntekter (i tillegg til at de svekker troverdigheten og er stygge). Dette har reelle konsekvenser her og nå: I Danmark har Gyldendal besluttet at de ønsker å legge den Den Store Danske Encyklopædi, som har gått med tap i flere år. I Nederland mistet det nasjonale leksikon sin statsstøtte for bare noen få uker siden. I Hellas sitter én mann i 80-årene og forsøker å holde styr på et leksikon på nett som aldri blir oppdatert. I Sverige bruker skolene offentlige skattekroner for å betale for tilgang til et kommersielt leksikon som er lukket for resten av befolkningen, mens eieren av leksikonet går med kraftig overskudd, og har kjøpt opp Tysklands leksikon og etablert samme modell i EUs mest folkerike land.

Små språk lider, Wikipedia mister oppslutning

I en mer polarisert offentlig debatt blir Wikipedia en stadig større slagmark for informasjonskrig, særlig på mindre språk, der nettstedet har få bidragsytere. Antallet bidragsytere på Wikipedia har også falt kraftig de siste årene, så stadig færre – og anonyme – personer får definere innholdet (Wikipedia nådde det høyeste antallet bidragsytere i 2005, fire år etter grunnleggelsen, siden har det falt dramatisk. Bare 15 prosent av dem er kvinner.).

I tillegg har det høyreekstreme nettstedet Metapedia fått stadig mer oppslutning på flere språk, etter at det ble grunnlagt av en svensk nynazist for 12 år siden. Metapedia sprer rasisme, antisemittisme, islamofobi og hatpropaganda mot andre minoriteter, og baserer seg på Wikipedias publiseringsplattform og design, og mange sliter derfor med å skille innholdet fra Wikipedias eget.

Tatt i betraktning at halvparten av Europas befolkning ikke er i stand til å holde en samtale på et annet språk enn sitt eget, er det derfor viktig at kvalitetssikrede oppslagsverk er tilgjengelig på alle språk, mener Europaparlamentets forskningtjeneste EPRS, og deres danske utreder Naja Bentzen. Hun mener Norge har funnet en svært velfungerende modell for nettopp dette, og inviterte derfor Store norske leksikon til å holde en presentasjon og delta i en panelsamtale i Europaparlamentet i Brussel 20. februar.

Norsk formidlingsdugnad

I presentasjonen løftet SNLs sjefredaktør Erik Bolstad fram det norske begrepet dugnad, og pekte stolt på hvordan alle universitetene i Norge var aktive i formidlingsdugnaden Store norske leksikon, både gjennom finansiering og ved at forskerne ved universitetene bidrar med og kvalitetssikrer leksikonets innhold. Dette balanseres med at alle brukere av leksikonet kan bidra med endringsforslag og kommentarer, som de fagansvarlige følger opp. Dermed er Store norske leksikon en kombinasjon av fagfolks og den jevne borgers ekspertise.

Latvisk jubileumsleksikon med 150-årsperspektiv

I panelet satt også sjefen for Latvias nasjonalleksikon, Valters Ščerbinskis, og Latvias tidligere utenriksminister og nå medlem av Europaparlamentet Sandra Kalniete. I år feirer Latvia at det er 100 år siden at landet for første gang ble erklært som en selvstendig nasjon, og markerer dette med å lansere et helt nytt, digitalt nasjonalt leksikon.

Erfaringene fra sovjetisk okkupasjon – og dagens påvirkning fra Russland – gjør at latvierne vet altfor godt hvor viktig det er at kunnskap ikke skal formes ut fra politikk, men på vitenskapens egne premisser. Prosjektet finansieres av landets kulturdepartement, men sjefredaktør og historiker Ščerbinskis fremholder at han står helt fritt i arbeidet med å utforme leksikonet, som skal lanseres i desember. Men med et årlig budsjett på 200 000 euro, er det klare begrensninger på hvor omfattende prosjektet kan være. Ščerbinskis forteller likevel – i fullt alvor – at han har et 150-årsperspektiv på prosjektet med et latvisk nasjonalleksikon.

Hva lærte vi?

For oss i Store norske leksikons del, var turen til Brussel interessant av først og fremst tre årsaker:

• Vi er selvsagt stolte over den anerkjennelsen både vi og medlemmene av Foreningen Store norske leksikon får for å ha funnet en god løsning på et problem de fleste europeiske land sliter med;
• For det andre er det lærerikt å høre hvilke utfordringer andre lands leksika står overfor;
• Og for det tredje er det interessant å knytte internasjonale kontakter, slik at både vi kan lære av dem og å få mulighet til å bidra til at andre kan lære av den velfungerende Store norske-modellen, slik at flere europeiske borgere kan få tilgang til oppdatert og kvalitetssikret kunnskap på sitt eget språk.