Den Store Danske er tilbake – med god hjelp frå SNL 🇩🇰

I 2017 kunngjorde danske Gyldendal at dei ville avvikle Den Store Danske, det danske nasjonalleksikonet. I dag blir Den Store Danske relansert, no som eit ikkje-kommersielt og samfunnsfinansiert leksikon. Og det er ekstra hyggeleg at dei brukar både SNL-teknologi og -metodar.

SNL har for fyrste gong fått ein systerorganisasjon som er lik oss sjølv: Den Store Danske er fullstendig ikkje-kommersielt og fritt tilgjengeleg, innhaldet blir oppdatert og kvalitetssikra av fagfolk og leksikonet er eigd av ein ideell organisasjon.

Den danske kulturministeren, Joy Mogensen, fekk æra av å erklære Den store danske for lansert 25. mai 2020. Foto: Andreas Møller

Repetisjon av den norske leksikonhistoria

Historia repeterer seg sjølv. Det kjendest som eit déjà vu då eg fekk vite at Gyldendal hadde bestemt seg for å avvikle Den Store Danske. Det var nesten akkurat same historie som då Kunnskapsforlaget bestemte seg for å avvikle Store norske leksikon i 2010: Dei klarte ikkje å finne kommersielle måtar å hente inn nok pengar til å drifte leksikonet.

Samfunnsdebatten etter nedstengjinga av Den Store Danske var òg ganske lik debatten kring Store norske leksikon i 2010 og 2011. Med eitt viktig unntak: I 2017 og 2018 var det ingen som tvilte på om eit samfunn har bruk for eit fagredigert og kvalitetssikra leksikon.

Sjefredaktør Erik Bolstad holdt tale under lanseringen av Den Store Danske. Foto: Andreas Møller.

Trap Danmark

Trap Danmark er «den mest komplette topografiske skildring av noko land i verda», for å sitere den danske dronninga. Eg vil kanskje skildre det som ei slags «bygdebok på speed», 98 store bøker om alle dei danske kommunane og ei rekkje andre utgjevingar.

Trap leitte etter nokon som kunne hjelpe dei med å lage ein digital versjon av prosjektet. I 2018 kom rapporten der utgreiingstenesta i EU-parlamentet peikte på SNL som eitt av dei mest vellukka leksikonprosjekta i Europa, og kort tid etter fekk vi dei fyrste danskane på besøk.

Redningsaksjon for Den Store Danske

I 2018 vart det sett i verk ein redningsaksjon for Den Store Danske, med utgangspunkt i Trap Danmark. Redningsaksjonen var tungt inspirert av SNL-historia, men alt gjekk veldig mykje raskare. Det tok fem år i Noreg finne ein god organisasjonsform og finansieringsmodell for SNL; danskane brukte berre nokre månader – dei kopierte og lånte det beste frå SNL-modellen.

Foreningen Lex.dk – som er etablert for å drive Den Store Danske, Trap Danmark og ei lang rekkje andre leksikalske verk er så og seie identisk med SNL. Medlemene i foreninga er Danske Universiteter, stiftinga Gads forlag, Det Danske Sprog- og Litteraturselskab og danske Gyldendal.

SNL-teknologi

SNL har utvikla vår eigen redigeringsplattform og publiseringssystem dei siste ti åra. I fjor vart denne plattformen for fyrste gong teke i bruk av nokon andre enn oss sjølv, då Trap Danmark vart lansert digitalt. SNL byrja altså eksport av teknologi, ei heilt ny rolle for oss.

Dei siste månadene har Den Store Danske blitt importert til SNL-databasane, og vi har omsett heile redigeringssystemet til dansk.

Lex.dk

Lex.dk, som vart lansert i dag 25. mai 2020, er ein publiseringsplattform for leksikalsk innhald. I tillegg til Den Store Danske og Trap Danmark er det allereie publisert ei lang rekkje andre verk, mellom anna Dansk Biografisk Leksikon, Symbolleksikon og Dansk Pattedyrsatlas.

Ta ein titt på:

SNLs publiseringssystem blir tatt i bruk av flere

Den digitale utgaven av Trap Danmark, trap.lex.dk, lanseres i dag. Nettsidene blir laget i Store norske leksikons publiseringssystem, og det er første gang systemet vårt blir brukt av andre.

Trap Danmark er en slags «bygdebok på speed». Gjennom 34 bøker, og 98 bøker om hver av de danske kommunene, får danskene det mest komplette topografiske oppslagsverket som er laget om noe land i verden. Det er et virkelig enormt prosjekt, med en redaksjon som vil jobbe i sju år med å utgi hele verket.

Den digitale utgaven av Trap Danmark, trap.lex.dk, ble lansert 17. november 2019.

Da Trap-redaksjonen skulle finne ut av hvordan dette innholdet skulle publiseres på nett, undersøkte de forskjellige publiseringssystemer. Det endte med at de bestemte seg for å flytte inn hos oss i Store norske leksikon: Vi har et velfungerende publiseringssystem som er spesiallaget for å håndtere et fagredigert og kvalitetssikret leksikon.

SNL har utviklet vårt eget publiseringssystem de siste ti årene. Systemet er kjernen i virksomheten vår. Det håndterer hele arbeidsflyten, sikrer for eksempel at vi har kontroll på hvem som har lov til å oppdatere artiklene, hvem som faktisk har oppdatert artiklene og hvor høyt prioritert de ulike artiklene er. Systemet holder styr på lesertallene våre, genererer arbeidslister for både redaktører og fagansvarlige og sørger for at forfatterne får betalt. Det egenutviklede publiseringssystemet er svært viktig del av grunnen til at lesertallene våre har steget så mye de siste årene.

De neste par årene er det flere som vil flytte inn i publiseringssystemene våre. Først ut er Den Store Danske Encycklopædi, som relanseres i systemet vårt høsten 2020. SNL kommer til å være ansvarlig for både drift av publiseringssystemet og nettsidene til Trap og Den Store Danske.

Dette innebærer en ny rolle for SNL. Teknisk utvikling har vært én av de sentrale arbeidsoppgavene våre de siste åtte årene. Nå blir dette arbeidsfeltet vårt utvidet til også å drive teknisk utvikling for andre. Det er kanskje litt overraskende at en leksikonredaksjon blir en teknologieksportør, men det gjør at vi får flere å dele utviklingskostnader med og flere å samarbeide med om innholdsutvikling.

Dette er en merkedag for SNL – nå er vi ikke bare en leksikonredaksjon, men også en slags teknologibedrift som driver eksport til utlandet og teknisk utvikling for andre.

Ta en titt på Trap, og lær litt mer om Danmark: https://trap.lex.dk/

Fra lanseringen av trap.lex.dk.
Trap er en slags «bygdebok på speed». Her er noen av de 132 bøkene de kommer til å gi ut.

Levande leksika i Europa

I oktober 2019 arrangerer Store norske leksikon den fyrste europeiske leksikonkonferansen på fleire tiår. Det er ikkje berre i Noreg at det finst levande leksika – det står godt til i mange andre europeiske land òg.

encyclopedias.eu kan du sjå kven som skal delta på European Encyclopedia Conference 2019.

Her er eit lite oversyn over nettleksika vi veit om i Europa og Nord-Amerika:

The Encyclopedias Strike Back?

Store norske leksikon har vært i Brussel for å fortelle EU hvordan man opprettholder et oppdatert og kvalitetssikret oppslagsverk tilgjengelig for hele befolkningen. Her er litt av det vi lærte.

I både USA og Europa raser debatten om russiske forsøk på påvirkning av både valg og opinion, og særlig høyrepopulister ser ut til å trykke russisk propaganda til sitt bryst og bruker selv de samme metodene for å spre usannheter og undertrykke fakta. Hva er løsningen?

Faktas fiender

Panelsamtale om leksikon i Brussel, EPRS-direktør Etienne Bassot innleder. Til høyre, EPRS-utreder Naja Bentzen.

Kvalitetssikrede leksika er i alle fall en del av løsningen, skal vi tro Europaparlamentet, som nylig har lansert en rapport om tilstanden til nasjonale leksika i hele Europa. Resultatet er både nedslående og oppløftende på én gang: Trusselen er stor, og noen steder ligger leksikaene nede med brukken rygg; men andre steder ­– som i Norge og Latvia – har de nasjonale leksika fått en ny vår, og har blitt viktige aktører i samfunnsdebatten.

Trusselen fra krefter som ønsker å undertrykke en opplyst og faktabasert debatt føles enda sterkere i mange land på det europeiske kontinentet, enn den gjør i Norge. I EU er frontene steile mellom dem som vil bære tanken om et liberalt og inkluderende Europa videre, og statsledere og politikere som benytter seg av en nasjonalistisk og ekskluderende retorikk, og heller vender blikket mot Moskva og Ankara enn Brussel, Berlin og Paris for inspirasjon.

Europeiske leksika sliter

Hvis folk skal være i stand til å gjøre seg opp en mening om både samfunnsdebatten og andre deler av verden rundt seg, er det viktig at de har tilgang til en kvalitetssikret kunnskapskilde. Tradisjonelt har nasjonale leksika vært en slik kilde, men de siste 15 årene har leksika over hele Europa fått lide av at ingen (av forståelige årsaker) lenger vil kjøpe papirleksika, og at andre kilder – som Wikipedia – har føltes mer relevante, og ikke minst oppdaterte.

Dermed har det økonomiske grunnlaget for Europas leksika stort sett også kollapset: Papirleksikonet hører selvsagt fortiden til, svært få er villige til å betale for tilgang til oppdaterte leksika på nett, og annonser genererer ikke nok inntekter (i tillegg til at de svekker troverdigheten og er stygge). Dette har reelle konsekvenser her og nå: I Danmark har Gyldendal besluttet at de ønsker å legge den Den Store Danske Encyklopædi, som har gått med tap i flere år. I Nederland mistet det nasjonale leksikon sin statsstøtte for bare noen få uker siden. I Hellas sitter én mann i 80-årene og forsøker å holde styr på et leksikon på nett som aldri blir oppdatert. I Sverige bruker skolene offentlige skattekroner for å betale for tilgang til et kommersielt leksikon som er lukket for resten av befolkningen, mens eieren av leksikonet går med kraftig overskudd, og har kjøpt opp Tysklands leksikon og etablert samme modell i EUs mest folkerike land.

Små språk lider, Wikipedia mister oppslutning

SNLs sjefredaktør Erik Bolstad på plass i Brussel.

I en mer polarisert offentlig debatt blir Wikipedia en stadig større slagmark for informasjonskrig, særlig på mindre språk, der nettstedet har få bidragsytere. Antallet bidragsytere på Wikipedia har også falt kraftig de siste årene, så stadig færre – og anonyme – personer får definere innholdet (Wikipedia nådde det høyeste antallet bidragsytere i 2005, fire år etter grunnleggelsen, siden har det falt dramatisk. Bare 15 prosent av dem er kvinner.).

I tillegg har det høyreekstreme nettstedet Metapedia fått stadig mer oppslutning på flere språk, etter at det ble grunnlagt av en svensk nynazist for 12 år siden. Metapedia sprer rasismeantisemittisme, islamofobi og hatpropaganda mot andre minoriteter, og baserer seg på Wikipedias publiseringsplattform og design, og mange sliter derfor med å skille innholdet fra Wikipedias eget.

Tatt i betraktning at halvparten av Europas befolkning ikke er i stand til å holde en samtale på et annet språk enn sitt eget, er det derfor viktig at kvalitetssikrede oppslagsverk er tilgjengelig på alle språk, mener Europaparlamentets forskningtjeneste EPRS, og deres danske utreder Naja Bentzen. Hun mener Norge har funnet en svært velfungerende modell for nettopp dette, og inviterte derfor Store norske leksikon til å holde en presentasjon og delta i en panelsamtale i Europaparlamentet i Brussel 20. februar.

Norsk formidlingsdugnad

I presentasjonen løftet SNLs sjefredaktør Erik Bolstad fram det norske begrepet dugnad, og pekte stolt på hvordan alle universitetene i Norge var aktive i formidlingsdugnaden Store norske leksikon, både gjennom finansiering og ved at forskerne ved universitetene bidrar med og kvalitetssikrer leksikonets innhold. Dette balanseres med at alle brukere av leksikonet kan bidra med endringsforslag og kommentarer, som de fagansvarlige følger opp. Dermed er Store norske leksikon en kombinasjon av fagfolks og den jevne borgers ekspertise.

Latvisk jubileumsleksikon med 150-årsperspektiv

Sjefredaktør for Latvias nasjonalleksikon, som lanseres 18. desember 2018, Valters Ščerbinskis.

I panelet satt også sjefen for Latvias nasjonalleksikon, Valters Ščerbinskis, og Latvias tidligere utenriksminister og nå medlem av Europaparlamentet Sandra Kalniete. I år feirer Latvia at det er 100 år siden at landet for første gang ble erklært som en selvstendig nasjon, og markerer dette med å lansere et helt nytt, digitalt nasjonalt leksikon.

Sjefredaktør Erik og kommunikasjonsansvarlig Stig Arild foran EU-kommisjonen i Brussel.

Erfaringene fra sovjetisk okkupasjon – og dagens påvirkning fra Russland – gjør at latvierne vet altfor godt hvor viktig det er at kunnskap ikke skal formes ut fra politikk, men på vitenskapens egne premisser. Prosjektet finansieres av landets kulturdepartement, men sjefredaktør og historiker Ščerbinskis fremholder at han står helt fritt i arbeidet med å utforme leksikonet, som skal lanseres i desember. Men med et årlig budsjett på 200 000 euro, er det klare begrensninger på hvor omfattende prosjektet kan være. Ščerbinskis forteller likevel – i fullt alvor – at han har et 150-årsperspektiv på prosjektet med et latvisk nasjonalleksikon.

Hva lærte vi?

Rapporten fra EPRS er svært interessant lesning, og du kan finne den her.

For oss i Store norske leksikons del, var turen til Brussel interessant av først og fremst tre årsaker:

  • Vi er selvsagt stolte over den anerkjennelsen både vi og medlemmene av Foreningen Store norske leksikon får for å ha funnet en god løsning på et problem de fleste europeiske land sliter med;
  • For det andre er det lærerikt å høre hvilke utfordringer andre lands leksika står overfor;
  • Og for det tredje er det interessant å knytte internasjonale kontakter, slik at både vi kan lære av dem og å få mulighet til å bidra til at andre kan lære av den velfungerende Store norske-modellen, slik at flere europeiske borgere kan få tilgang til oppdatert og kvalitetssikret kunnskap på sitt eget språk.

MEP Sandra Kalniete snakket om trusselen mot fakta og kvalitetssikret kunnskap.

‘Indianarane’ kom

I førre veke fekk eg ein overraskande e-post: Ei gruppe amerikanske urfolk ville møte oss for å takke for at ordet ‘indianar’ blir fjerna frå mange av artiklane i Store norske leksikon. 

Dei siste vekene har vore uvanlege for oss i snl.no. Det er sjelden oppdateringane våre skapar så mykje debatt som endringane av indianarar og jomfruhinne. Les om kva som er endra i leksikonet, kvifor vi har gjort endringane og kva vi har lært av debatten.

I dag møtte vi delegasjonen frå USA, som er invitert til Noreg av Nobelkomitéen for å vere med på Nobel Peace Prize Forum. Dei fleste høyrer til lakota/dakota-folket. Vi hadde ei mottaking for dei på Litteraturhuset, der vi hilste på kvarandre og fekk prata. Ordføraren i Oslo, Marianne Borgen, var også til stades.

Etterpå var det ein open panelsamtale på Litteraturhuset: «Spelar det noko rolle kva vi kallar kvarandre?», der Angela Bibens (USA, dakota og avokat), Grand Chief Edward John (Canada, Tl’azt’en og representant i eit FN-forum for urfolksaker), Mikkel Berg-Nordlie (Noreg, same og forskar på HiOA), Bjørn Ramberg (Noreg, professor i filosofi på UiO) og Erik Bolstad (Noreg, sjefredaktør i Store norske leksikon) prata om ord, namn, identitet og forenkling. Samtalen kan sjåast på Facebook-sida vår.