Skandale – norsk leksikon ikkje oppdatert?

Jan Omdahl er litt skuffa over Store norske leksikon, og skriv om det i Dagbladet. Det gir meg ein sjanse til å fortelje kvifor det er viktigare for Store norske å ha oppdaterte og gode artiklar om IS og jihadisme enn å skrive løpande oppdaterte artiklar om utviklinga i nyheitssaker.

Ein fredags kveld rammar terroren Paris, og alle følgjer med. I alle nyheitskanalar. På Twitter, der folk kan fortelje kva som skjer, varsle frå menneske til menneske. Journalist Jan Omdahl fulgte med via leksikon, og oppsummerer «Wikipedia, som meget raskt hadde en solid og løpende oppdatert artikkel.» Så sjekka han Store norske, og blei skuffa: «At vårt hjemlige Store Norske Leksikon flere dager senere fortsatt ikke har publisert noe om terrorangrepet, sier noe om forskjeller i ambisjonsnivå og rolledefinisjon.»

No hadde vi publisert «noe» om Paris – i artiklen om IS. Men vi hadde ikkje ein ny artikkel.

Ingen likar å skuffe folk, heller ikkje Store norske. Vi skal levere. Om Store norske ikkje har fått med seg at Omar Abdirashid Ali Sharmarke er president i Somalia eller påstår at Nora Brockstedt lever, er det flaut. Men samtidig ser vi at folk ventar seg noko meir av Store norske: Vi skal alltid vere korrekte.

Folk kan leve med at ei sak på Wikipedia kan ha feil. Heile prinsippet er at alle kan rette til innhaldet er greit – og det fungerer der interessa er stor. Men for Store norske er det verre å nypublisere tull enn å vere uoppdatert. Derfor må vi ha dei beste til å oppdatere. Dei som har så god oversikt over innhaldet at det dei skriv er til å stole på. Minutt-til-minutt-utviklinga i Paris blir dekt av nyheitsnettsidene og summert opp på Wikipedia, vår rolle er ei anna.

Jobben vår er å formidle kunnskap som trengst for å forstå

I 2012 lanserte vi eit Store norske leksikon 3.0 der vi skulle flytte akademikarane ut på internett. Omdahl meinte då at «det er en pen tanke. Men en forutsetning for suksess er altså at man lykkes med et massivt voksenopplæringsprogram.»

I 2015 er det massive vaksenopplæringsprogrammet godt i gang. Vi har ein redaksjon som klarer å lokke fagfolk – ja, til og med dei kunnskapsrike damene – ut på banen. Heile 500 fagfolk har tatt sitt fagansvar i Store norske. Alle norske universitet har tatt medeigar-ansvar. Så i går skreiv professor Ingunn Lunde ved UiB om Vladimir Sorokin. UiA-forskar Martin Skjekkeland frå UiA ordna kioskveltaren dialektar i Norge. Rune S Selbekk frå UiO formidla om meteoritter. Men … burde ein av dei 500 ha sett seg ned og skrivi saman ein ny artikkel om terror-åtaket i Paris i løpet av helga?

Er Store norske uambisiøst, ei bleik skugge av Wikipedia, om vi ikkje gjer det?

Spørsmålet er kva som er jobben. Korleis kan akkurat du gjere internett til ein betre plass å vere? Det er ved å twitre når du er der det skjer. Det er ved å oppsummere tweetane og pressemeldingane til siste nytt når du er på vakt i Dagbladet. Det er å syne til nyheitssakene når du vil oppdatere Wikipedia. Men for oss i Store norske er den viktigaste jobben å passe på at artiklane om IS og jihadisme gir folk bakgrunnskunnskap til å forstå terroren i Paris.

«Leksikon er leksikon»

Det er lett å tenkje at leksikon er leksikon. Tidlegare var leksikon både Google (Hvordan knytte slips?) og autoritativ lærebok. Men nå finst Google, og på Wikipedia finn vi eit uttrykk for summen av det folk veit. Men den autoritative innhaldet bør ikkje bli verande i papirbøker folk ikkje kan lenke til. Eller i forskingsrapportar folk ikkje forstår. Dei som har fagleg autoritet må skrive på nett. På eit språk folk forstår. Det oppdraget tar Store norske leksikon.

Summen av det vi til saman veit blir betre om dei som kan ting best også bidrar.

Våre fagansvarlege bidrar ved å definere og analysere, ved å ta på seg jobben med å komprimere det fagfolk veit. Dei balanserer innhaldet, så det står mest om det viktigaste. Dei passar på å formidle kunnskap som er viktig å ha med seg vidare. Til og med dersom TV2 aldri har emnet i nyheitene.

Ein sensasjon?

I 2009 skreiv Omdahl: «Det ville være sensasjonelt om et norsk leksikon skulle lykkes med det knapt noen andre har klart: Å slå Wikipedia og en verden av wikipedianere på hjemmebane.» Vi har aldri tenkt å slå Wikipedia. Vi elskar Wikipedia. Samtidig meiner vi Store norske også hører heime på banen. Vi har ein annan funksjon. Vi har andre skribentar.

Så i 2015 var ikkje nyheitsmediet Twitter samde i at internett hadde trengt ein ny Store norske-artikkel om åtaka i Paris i løpet av nokre timar:

Det kjem nye nettsider kvart einaste sekund. Det er ikkje mangel på informasjon som er den nye utfordringa, heller ikkje å samle denne informasjonen. Det er å sile informasjon og vurdere informasjon. Det er å skape innhald som er tenkt på, tygd på og gjennomarbeidd før det blir publisert. Det er dette du er best til jo betre du kan eit emne. Det er dette Store norske skal bidra med på internett.


Litt om det same i Marte Rystes innlegg fra 2012: Takk for kommentaren – vi oppdaterer artikkelen om et halvt år

Vi deler tallene våre!

Årsmelding er snøen som falt i fjor. Men årsmelding er også en sjanse til å gi andre innsyn i hvordan det egentlig står til. Til å se bak eksemplene og de utvalgte suksesshistoriene. Mange organisasjoner er ikke så glade i å dele mange tall om seg selv. Vi deler dem gjerne! Så i årsmeldinga finner du det vi veit om hvordan det går med Store norske leksikon. For deg som ikke er interessert i å grave – her er kortversjonen:

Er SNL redda nå?

Ja. Vi har fått nye eiere. Universitetene er med. Kulturpolitikerne støtter oss. Både eiere og inntekter er endelig i orden. Vi har kort sagt redda SNL for framtida.

Hvor mange leser SNL – og hvorfor?

Folk leser oss for å lære og unge leser oss aller mest. De fleste artiklene blir lest i løpet av et år. Noen tusen av dem er skikkelige «kioskveltere» og blir mye mer lest enn andre. Typiske skoleartikler spiser nesten hele topplista. Voksne leser oss også, særlig fordi de vil forstå overforbrukte ord som kognitiv, vil vite mer om ting i nyhetene, som Den islamske stat, eller fordi de er bekymra for helsa si – eller en blanding. Se sklerodermi!

Mest lest i SNL i 2014: Folk leser SNL for å lære. Enten det er pensum (i blått) eller fordi de vil forstå nyhetene (rødt) og vanskelige ord (gult) – eller fordi de er bekymra for helsa si (grønt).
  • I november hadde vi 129 000 lesere (økter) per dag i snitt. Fra 2011 har vi økt med 162 prosent.
  • I fjor økte leserskaren med 32 prosent. Det er ikke så verst. Vi har hatt en økning på 36 prosent i treff fra Google.
  • 35 prosent leser oss fra mobil og nettbrett.
  • Kildehenvisning i mediene økte med 25 % i fjor. Journalistene trenger oss!
  • Vi prøver å være lette å få fatt i, kritisere og spørre. I sosiale media hadde vi 3 553 interaksjoner, 2 964 unike brukere og 1,4 millioner visninger i fjor. I kommentarfeltet vårt er folk mest opptatt av å stille spørsmål om helse.

Er SNL oppdatert?

Snl.no er blant de norske nettstedene med mest innhold. I bunn og grunn er det galematias å skulle holde 186 501 nettsider oppdatert. Men opplegget vårt for å få det til funker stadig bedre: Det ble skrevet 2206 helt nye artikler i 2014. 17 880 650 tegn ble produsert – det betyr at omtrent 36 000 000 tegn ble kvalitetsikra eller skrivi i løpet av året. Hver dag kvalitetssikres 70 artikler på snl.no. 15 prosent av artiklene i SNL/SML blei endra i fjor. Og ellers:

  • Vi har piffa opp Norsk biografisk leksikon, så det er mye morsommere å leite opp folk, for eksempel etter hva de har gjort for å bli berømte.
  • Vi har publisert hele praktverket Norsk kunstnerleksikon på nett.
  • Under de 15 store fagkategoriene i SNL skjuler det seg i alt 3 498 fagområder. I 2014 jobba vi aller mest med geografi, samfunn, medisin, historie og kunst og estetikk.

Hvem skriver SNL?

SNL blir ikke skrivi av en redaksjon, men av et stort lag fagansvarlige. Vi har 426 fagansvarlige. Andre måter å bidra på er som fagmedarbeider, forfatter, feiljeger eller som forslagsstiller. I 2014 var det 862 mennesker som bidro i SNL. En fjerdedel av dem er særlig aktive. SNL har 27 skikkelige storprodusenter.

Nå er det lett å se hvem ekspertene som bestemmer over innholdet egentlig er. 200 av dem jobber ved universitetene.
  • Nå kan leserne tydligere se hvem ekspertene som bestemmer over leksikonet egentlig er. 200 av dem jobber ved universitetene. Alle de åtte universitetene blir mer og mer synlige som avsendere av kunnskapen som blir formidla i SNL.
  • 60 % av de fagansvarlige produserte over 1 000 tegn.
  • Halvparten av de 3 498 fagområdene har en fagansvarlig.
  • 29 % av de fagansvarlige er kvinner. Det er ikke så vanskelig å få dem til å bidra som noen vil ha det til.

Hvordan driver SNL digital utvikling?

SNL utvikler vårt eget CMS. I fjor fikk vi to priser av Designrådet: «Merket for god design» og «Design for alle». Den siste – prisen for universell tilgjengelighet – hadde aldri vært gitt til et nettsted før.

  • Vi er for datadeling og har begynt å automatisk mate inn tall fra Statistisk Sentralbyrå og Verdensbankens åpne API.
  • Vi har laga et temmelig innovativt og ganske enkelt bildeopplastingsverktøy som sørger for gode lisenser på bildene våre framover.
  • Vi satser på en «gjennomsiktig» og sporbar interaksjon. Nå kan alle kan se hvorfor ting blir foreslått eller avvist.
  • Vi har begynt med https fordi det er lurt for lesernes sikkerhet. Og hadde en oppetid på 99,99975 %.

Vi blir glade for både spørsmål og graving i flere tall. Spør oss her, på Twitter eller Facebook.

PS: Her kan du laste ned årsmeldinga som PDF.

En riktig så vakker liten gris: Historien om Store norske leksikons publiseringssystem

Hvor sprø må man være for å satse på et egenutviklet CMS?

Store norske leksikon er basert på et hjemmekodet publiseringssystem. Blant internettekspertene er det regnet som galskap, fordi det er dyrt, vanskelig å vedlikeholde og krever høy kompetanse i en organisasjon.

Å pynte på fasaden av et eksisterende system, heller enn pusse det opp på ordentlig, kalles gjerne å «sminke grisen». Foto: Avi, Flickr, CC-BY-SA-2.0

I 2010 var vi en ny redaksjon som overtok leksikonet. Oppgaven var å redde det. Den synlige jobben handlet om design og oppdatering av artikler. I kulissene var spørsmålet om koden skulle kastes, og leksikonet reddes ved at det ble flyttet over i et profesjonelt publiseringssystem.

Men tida var knapp, og leksikonet måtte få mange nye lesere fort. Planen ble å satse på nødløsninger og lapping på koden. I dag er vi stolte over å utvikle vårt eget spesialiserte publiseringssystem.

Alle trenger CMS

Alle som publiserer innhold på nett må forholde seg til et publiseringssystem, eller det som med bransjelingo blir kalt et CMS, content management system. Det finnes et utall store CMS-leverandører som dekker nær sagt alle typer behov der ute. For de fleste som skal lage en hjemmeside er utvalget overveldende, og tilbydere som WordPress, Squarespace, Joomla, Jimdo, Weebly, Concrete5, Drupal, Episerver og Mediawiki gir deg det du trenger for å få innholdet ditt på nett.

Alle er laget for å dekke litt ulike behov, og sjansen er god for at ihvertfall ett av dem gjør jobben du er ute etter, om du så skal blogge om sko, selge sokker, systematisere strategier i Warcraft eller lage en turistguide til Bømlo.

Ikke bygg ditt eget!

Men noen behov er mer spesifikke enn andre, og har du kommet på et genialt nettkonsept som verden fortsatt har til gode å se gjennomført, eller ønsker å publisere innhold på en måte som ingen andre har tenkt på, er du kanskje avhengig av funksjonaliteter og strukturer som ikke finnes som en ferdiglagd pakke fra før. Isåfall må du kanskje bygge ditt eget CMS.

Internett advarer deg imidlertid om at dette må du ikke finne på. Dette gjør de i store bokstaver og ved å bruke ord som ‘galskap’, ‘uaktuelt’, ‘ulønnsomt’, ‘skjødesløst’, ‘naivt’ og ‘uetisk’. Om det finnes mange CMS-er der ute fra før, finnes det enda flere måter å fortelle deg at verden ikke har behov for at du bygger et nytt et: Internett trenger ikke flere CMS-er, hva du nå enn har tenkt å publisere. Internett har ikke godt av det, og din mentale helse og din økonomi vil være de største taperne av alle, om du skulle bestemme deg for at du absolutt vil ha noe eget.

Å sminke grisen

Vi i Store norske leksikon bruker et egenutviklet CMS. Kunnskapsforlaget, eierne og utgiverne av Det Siste Papirleksikonet og Den Første Nettversjonen av Store norske leksikon, skrev all koden som lå bak nettsiden selv den gangen de i 2009 slapp den åpne digitale versjonen av leksikonet. Da nye eiere overtok i 2011 bygde vi videre på den eksisterende koden, og lanserte i 2012 en ny design og front på snl.no, mens en stor del av det opprinnelige maskineriet bak var bevart.

Dette ble kalt å sminke grisen. Kunnskapsforlaget hadde begrenset med tid og ressurser da de lanserte nettsiden i 2009, og enda mindre muligheter til å vedlikeholde den ordentlig etterpå. Koden vi overtok i 2011 bar preg av dette. Derav dette med gris. Vi skulle hovedsaklig rette på det leserne så og jobbe med front-end. Derav dette med sminke.

Plastikk og kakedeig

Rundt lansering av nye nettsider på snl.no føltes det som å fikse et falleferdig fly i fart. Faksimile fra filmen «Plastics Inventor», av Disney Studios (1944).

Da vi lanserte nye nettsider i 2012 var det uten fungerende kjernefunksjonaliteter for skriving og redigering, nettsiden var kronisk ustabil, vi hadde måttet skrote bildeopplasteren vår og vi led av stor teknisk gjeld. Vi hadde ikke hatt mulighet eller tid til å prioritere vedlikehold av det underliggende systemet etter at vi overtok, og vi ble nødt til å betale prisen. Hver eneste e-post vi sendte ut til leksikonets fagansvarlige inneholdt en overvekt av ‘unnskyld’ og ‘det blir bedre snart’.

Når Ida Jackson har snakket om relanseringen av SNL og CMS-et vårt i offentlige sammenhenger, har hun pleid å omtale det som et fly av plastikk og kakedeig, i en metafor lånt fra Donald Duck. For Ida, som hadde ansvar for utviklingen fram til lansering, og for alle oss som var om bord i flyet, opplevdes det som om glasuren og konditorlimet konstant ga etter mens flyet var i full fart, og kun kreative nødløsninger og brannslukking gjorde at vi ikke alle sammen krasjet og brant i tiden fram til og etter lansering.

Å lure politikere

Nå i 2015, fire år etter at vi overtok, steller vi fortsatt med den samme grisen. Vi har dermed gått på tvers av alle anbefalinger fra alle kunnskapsrike internettentreprenører og gjort noe sprøtt og uansvarlig og skjødesløst og fjollete.

Ingen av oss som var med på lanseringen av nye nettsider i 2012 hadde tenkt at vi skulle sitte i 2015 og være fornøyd og litt imponert over triksene klovdyret vårt nå kan. Grunnen til at vi bestemte oss for å putte kjole og mascara på grisen, og ikke bytte den ut med en hest, tiger eller antilope, var nemlig at også vi hadde ekstremt tidspress og begrensede ressurser.

Leksikonets nye eiere hadde bevilget prosjektmidler i tre år, og det var den tiden vi hadde på å bevise at snl.no hadde livets rett. Planen var derfor å beholde grisen og la den forføre politikere og pengefolk med sine dyre klær, for så å smugle den ut bakdøra og erstatte den med noe som hadde et penere indre, så snart leksikonets framtid var sikret.

En unik gris

Men greia er: vi har blitt riktig så glad i grisen vår, og vi har skjønt at den kan noe som resten av Internett fortsatt har til gode å få til like bra. Selv om ting så rotete ut da vi overtok nettsiden, hadde Kunnskapsforlaget, ved Petter Henriksen, hans redaksjon og hans utviklere, gjort noe svært riktig og smart da de gjorde grunnarbeidet og startet å bygge et CMS fra bunnen av.

Og etter at det hadde blitt litt verre, ble det faktisk bedre. Alt vi hadde av tidsplaner og estimater sprakk, men med systematisk og nitidig jobbing fikk vi litt etter litt de gamle funksjonalitetene tilbake i fin form, pluss noen nye. Etter et par år fikk vi til og med et flunkende nytt system for bildeopplastning og –visning. Selv om det var dyrt og vondt fikk vi etterhvert også oppgradert de underliggende komponentene, tettet sikkerhetshull og forbedret oppetid.

I mellomtiden hadde vi også rukket å vurdere hva som fantes av alternativer til grisen vår der ute. Og selv om utvalget var stort, og selgerne var flinke til å prate, viste det seg at Store norske leksikon på nett hadde behov som ikke så lett lot seg dekke av flunkende nye, skinnende, eksternt utviklede CMS-er.

Et system for samskriving

SNLs publiseringssystem lar oss organisere en stor mengde med tekster i et hierarkisk system. Skjermutsnitt fra administrasjonssystemet bak snl.no.

Det å drive et fagredigert leksikon er en veldig spesifikk, men samtidig enkel ting: Det er å få flinke folk til å skrive tilgjengelige tekster om ting de har greie på, rett på nett. Selv om grisen vi overtok trengte både sminke, nye klær og en grundig overhaling før dens indre skjønnhet kom for en dag, så viste den seg å være det mest egnede dyret for å gjøre jobben til sist, tross alt.

CMS-et vi overtok var ikke tilstrekkelig for å lage et fullgodt, fagredigert leksikon. Men det inneholdt det strengt nødvendige, og la klare føringer for i hvilken retning vi kunne utvikle det videre. Alle nyvinninger som har kommet i ettertid har dermed bygget på det konseptuelle fundamentet vi arvet. Dette har gitt oss muligheten til å utvikle det grunnleggende konseptet om et hierarkisk organisert samskrivingsprosjekt innenfor vide, men samtidig klart definerte rammer.

Det er fortsatt store brikker som må på plass før vi kan si at vi leverer et 100 % tilstrekkelig verktøy for leksikonskriving. Vi mangler blant annet et referansesystem, infrastrukturen for simultanskriving og versjonssammenlikning er langt fra perfekt, og gode metoder for å integrere rikt medieinnhold er under arbeid. Vi jobber dessuten med svært små budsjetter og begrensede interne ressurser, sammenliknet med alle andre store, norske nettprosjekter.

Men siden systemet vårt er utviklet etter gode, grunnleggende prinsipper og med ett hovedmål i tankene, er det smalt og smart, og uten masse unødvendige funksjonaliteter. Dermed er ikke vedlikeholdsbehovet så omfattende som i andre spesialbygde CMS-er, og ikke nødvendigvis dyrere enn de andre alternativene som finnes. Enkelhet betaler seg dessuten i mindre tid brukt på brukerstøtte, og det er færre ting som kan gå galt.

Ulike rettigheter

Noen CMS’er har bakt inn funksjoner for hundrevis av ulike behov i én pakke. Men et verktøy som er enkelt og spisset er lettere å vedlikeholde og fører til færre feil på brukersiden. Foto: Amazon.com, Wenger Giant Swiss Army Knife

Så, for de spesielt nysgjerrige: Hva er spesielt med vårt CMS?

  1. Vi har mange brukertyper – med ulike rettigheter for ulike deler av innholdet: Leksikonet vårt er «fagredigert». Dette innebærer at alle kan bidra med tekst og bilder, men ikke uten at det på et eller annet nivå godkjennes av noen med en priviligert rolle i systemet: en redaktør eller fagansvarlig. Under artikkelbasen ligger det en hierarkisk trestruktur, og hver enkelt artikkel kan få sin plass i denne strukturen. Når en artikkel har fått sin plass, kan hierarkiet brukes til å bestemme hvem som har ansvar for akkurat denne artikkelen.

På grunn av denne strukturen kan redaksjonen bestemme at en psykolog kan ha ansvaret for psykologi, en fykolog kan ha ansvaret for alger, og en mykolog ha ansvaret for sopp. Disse ekspertene kan skrive og oppdatere artiklene de selv har ansvaret for, men også evaluere og publisere tekster fra andre eksperter, få innspill fra brukere, korrekturlesere og redaktører.

  1. Åpenhet: Hver artikkel har kun én faganvarlig, så om man har ansvaret for en gitt oppføring er dette ansvaret eksklusivt. Men man betaler for eksklusiviteten med åpenhet, siden alle sider av publiseringsprosessen er gjennomsiktig og synlig. Slik kan alle leksikonets lesere kikke de fagansvarlige i kortene, og rope ut hvis de oppdager feil, slepphendtheter eller urent spill. Redaktørene kan overstyre en fagansvarlig hvis retningslinjer og tilbakemeldinger ikke blir fulgt opp.
Etter at vi hadde jobbet med verktøyet en stund, skjønte vi at CMS-et vårt kunne gjøre ting som ikke var alle griser forunt. Foto: Emiliano, Flickr. CC-BY-NC-SA-2.0

Konseptet bak publiseringssystemet er såre enkelt, men det er både gjennomtenkt og smart gjennomført. Selv om en rekke ulike brukere finnes i systemet (redaktører, fagansvarlige, fagmedarbeidere, feiljegere, lesere), består det av kun to tilgangstyper: redaktør og bruker. En fagansvarlig er redaktør for en eller flere noder i et hierarki, for alle andre noder er hun en bruker. Redaktører er redaktører for alt, brukere er brukere uansett hvor de er i leksikonet, mens alle alle andre er brukere med ulike merkelapper og signalementer som kommuniserer deres rolle og oppgaver i systemet.

Gjenbruk for andre

Selv om publiseringssystemet vårt er laget med et spesielt verk i tankene, skal det kunne gjenbrukes for andre. Behovet for å drive samskriving på samme sted men i kraft av ulike roller, slik som redaktør, som sjef for et fag/en del av nettsiden eller vanlig bruker, er ikke unikt for leksikonet. Vi vil derfor etterhvert tilby CMS-et vårt til andre som driver med innhold på nett. Vi bygger på det som en serie moduler, og vil, med tid og stunder, at systemet skal få et liv også utenfor leksikonet.

Godt innhold blir til på mange måter og det burde finnes verktøy som legger til rette for alle mulige ulike arbeidsformer. Om vi kan bidra til at nye, intuitive og gode publiseringssystemer blir tilgjengelige for flere, kan det bidra til å oppnå målet vi hadde da vi startet i leksikonet for fire år siden: å gjøre internett til et bedre sted å være, både for folk som har noe å formidle og for leserne deres.

Store medisinske leksikon får nytt liv

Store norske leksikon er ikke bare ett verk. SNL-domenet omfatter, i tillegg til Store norske leksikon, Norsk biografisk leksikon, Norsk kunstnerleksikon (følg med, følg med!) og Store medisinske leksikon. Hver av disse verkene har egne identiteter, og presenterer ulike utfordringer til hvordan de skal jobbes med og vises fram.

Store medisinske leksikon har blant annet fått en egen grafisk profil og forside.

SMLs identitet

Store medisinske leksikon ble utgitt i fem bind i 2006-2007 og inneholdt nær 14000 artikler skrevet av noen av Norges beste fagfolk. Leksikonet hadde medisinere og studenter som hovedmålgruppe, men var skrevet slik at innholdet kan leses og forstås av pasienter og legfolk.

Leksikonet var et viktig verk i bokform og en sterk merkevare. Men slik det var lagt ut på nett, hadde det i liten grad beholdt en egen identitet. For leserne var det ikke godt å oppdage at det dreide seg om en egen utgivelse.

Vi har derfor, med hjelp av våre flinke utviklere og designere, gitt SML sitt eget domene (sml.snl.no), en egen fargepalett og grafisk utforming.

Det var langt fra klart at Store medisinske leksikon var et eget verk med en egen identitet på de gamle nettsidene våre.

Vi har også laget en ny fagstruktur og en egen forside, og integrert SML-artiklene med medisinstoffet som fantes på Store norske leksikon. Vi ønsker at Store medisinske skal leve som eget verk, og vil nå gå igang med å bygge på arven fra det solide papirleksikonet vi overtok.

Behovet for oppdatert, faglig og troverdig informasjon om helse, sykdommer, symptomer og behandlingsformer på nett er enormt og uuttømmelig. Store medisinske leksikon skal bidra til at folk som spør Google om hva som er mulige årsaker til brystsmerter, symptomer på diabetes eller om periodontitt virkelig er så farlig som tabloidavisene sier, skal finne gode, faglig funderte svar.

Slik skjer oppdateringen av SML

Sammenslåingen av SNLs medisinstoff (som inneholdt over 6000 artikler) med SMLs artikkelbase gjør at det i en periode vil finnes dubletter, artikler med like titler om samme tema, innenfor hvert fagområde. På sikt ønsker vi at hvert artikkeltema kun har én artikkel i basen på sml.snl.no, men prosessen med å velge ut hva den bør inneholde, og hvilke deler av hvilke artikler som bør beholdes, vil skje i en kontinuerlig prosess.

En vurdering av hva slags stoff en god leksikonoppføring på medisin bør inneholde fordrer en lang rekke med ulike fagkunnskaper. Derfor ønsker vi at leksikonets fagansvarlige styrer sammenslåingen på sine respektive fagområder. I hvert tilfelle kreves en analyse av de ulike oppføringene, noe som bør gjøres samtidig som artiklene oppdateres.

Integreringen mellom SNL og SML har ikke alltid fungert helt sømløst…

Det har skjedd mye på alle deler av medisinfronten siden papirleksikonet ble utgitt, og behovet for innsats fra flinke fagansvarlige og brukere med fagkompetanse er stort. Det å løfte fram Store medisinske leksikons egenart, og gjøre det som krevdes teknisk og designmessig for at det ble en egen nettutgave med en egen identitet, er bare starten i en ny fase av utviklingen av leksikonet.

Nå ønsker vi at den redaksjonelle modellen for nettpublisering som Store norske leksikon har vist at er produktiv, skal sørge for at et solid fagleksikon som Store medisinske kan leve på nett.

Politisk dagbok: Ja til digitalisering av litteraturpolitikken

Det er litt kjedeleg å lese framlegget til ny boklov. Det blir som no, berre i form av lov framfor førtiårig «unnatak». Meir spennande er pressemeldinga. Ho handlar nemleg om «digitalisering» og «innovasjon». Når ein vanlegvis snakkar om «digitalisering» av bøker er det e-boka ein siktar til. Ein klagar over Bokskya – eller ser at straumetenester vil kome som i musikkbransjen. Så også med Hadia Tajik:

«Vi vil legge til rette for innovasjon og nye teknologiske løsninger for e-bøker. Loven sikrer derfor mulighet for å utvikle nye prismodeller som kan tilpasses framtidige distribusjonsformer for e-bøker.»

TVANGSDIGITALISERING
Leksikon er den første boksjangeren som blei tvangsdigitalisert. I Store norske erfarer vi kva det faktisk kan bety at papir blir erstatta av #noe_digitalt: Som når ein forfattar skriv papirbok – det tar sin tid. Så bestemmer han seg for å skrive i SNL; dele det han har på hjartet opp i mindre bitar. Til ingens overrasking: Etter eit døgn kjem første lenka på twitter. Forfattaren har nådd fram til lesaran.
Innovasjon
Så er det dei litt flauare møta, når vi sitt ved rundebordet der bokbransje drøftar Boklova. Medan andre forleggjarar melder om lite tilgang på manus eller om eit par hundre versus eit par tusen selde eksemplar. Så blir det blir vår tur til å melde om:

  • Vi publiserer tilsvarande ca 60 bøker i året. 300 aktive forfattarar er i stallen. Dei skriv, blir redigert av flink redaktør, vi publiserer. Akkurat som i eit forlag. Berre med mindre bitar publisert tekst av gangen.
  • Vi har 7000 lesarar i timen. 105 000 per dag. 2 millionar i månaden.

Ja, så klart det er litt urettferdig å samanlikne … SNL er gratis og er den store boka om «alt». Likevel… likevel er det eit anna element, ein kime til innovasjon, og i første omgang er det teknisk: e-pub/app versus html. Kunne det vere at også andre sjangre ville utvikle seg og få fleire lesarar med den reelle sjansen til innovasjon som internett byr på?

Eg trur det digitale endringspotensialet for publisering av tekst (altså det bokbransjen er til for) er større enn for musikk. I motsetning til ei låt er ikkje ein tekst eit like finitt kapittel, ikke eit like avslutta stykke av nokre minutts oppleving. Tekst kan endre seg langt meir som følgje av at formatet kan bli eit anna.

Internett har allereie skapt nye sjangrar. For kva slags boksjanger er ein blogg? Og det skjer litterært artige ting – som når twitter møter haikupoesi. I denne tekstinnovasjonen på nett tar forlaga inga hovudrolle. Dei gjer tafatte forsøk på å endre distribusjonsmetodane for dei eigentleg same produkta. Men ingen forsøk på å endre produksjonsform – og såleis også produkt. I staden arbeider dei for å sikre dei produksjonsformene dei meistrar frå før.

EIN TEKNOLOGINØYTRAL LITTERATURPOLITIKK?
Den nye Boklova er først og fremst fin fordi kulturministeren ser ut til å:

1. Vere opptatt av å binde tiltak fast i måla for kulturpolitikken: Eit mål er «å legge til rette for et mangfold av aktører. Loven skal bidra til å fremme kultur- og kunnskapsformidling, og styrke skriftkultur og norsk språk i begge målformer.»

2. Ville lage litteraturpolitikk uavhengig av format: «Det er departementets vurdering at de litteraturpolitiske målsettingene gjelder litteratur uavhengig av format».

2. Ville oppmuntre til innovasjon i publiseringa av litteratur i det norske digitale samfunnet.

Så langt er departementet mest opptatt av innovativ distribusjon. Men dei glimtar til med denne:
«En teknologinøytral lov reiser en avgrensningsproblematikk for e-bøker. Spørsmålet er om berikede bøker skal omfattes eller eventuelt hvor grensen skal gå. Det er sannsynlig at det også vil skje en utvikling av boken. Å avgrense lovens virkeområde mot berikede bøker kan synes lite fremtidsrettet. Det er imidlertid mulig å legge til grunn en fleksibel bruksdefinisjon. En digital bok vil med en slik avgrensning være en publikasjon som er formatert slik at den kan gjøres tilgjengelig i elektronisk format, der den dominerende delen består av tekst, illustrasjoner og annet grafisk materiale. En digital bok kan inneholde tekst med audiovisuelle elementer, være interaktiv eller på annen måte inneholde elementer som beriker teksten, forutsatt at slike elementer ikke blir det dominerende innholdet.»

«Det egenartede ved litteraturen som produkt gjelder uavhengig av format», står det å lese. Så vi spør: Kva er skilnaden på nettside og bok – gitt at alt dette er likt: Forfattarar skriv. Redaktørar redigerer. Utgivarar publiserer. Lesarar les?

SNL er boka som er blitt ei nettside. Heldigvis hadde Wikipedia gjort det heilt klart at «digitalisering» av leksikon var lik html-format, altså: fulltekst søkbar på internett. Ingen fann på å gjere Store norske til ein serie e-bøker i sal. Eller til ein giga-app (leksikonet ville overtatt mobilen din, det er alt for tungt!). Formatvalet vårt er ein supersuksess etter alle kulturpolitiske målestokkar. No gler vi oss berre til ein teknologinøytral språk- og litteraturpolikk.

Leserne strømmer til Store norske leksikon

Denne uka runda Store norske leksikon 100 000 besøk om dagen. Den siste papirutgaven solgte 7500 eksemplarer. Nå kan leksikonet ha like mange lesere i timen.

I måneden har Store norske leksikon 2,2 millioner besøk. Og det øker raskt. Vi har over dobbelt så mange besøk nå som da den nye redaksjonen overtok for to år siden. Vi har 1,2 millioner unike brukere i måneden. Det betyr at en av fire nordmenn leser leksikonet hver måned.

Store norske leksikon er den desidert mest leste kunnskapskilden utgitt i Norge. Lesertallene betyr at samfunnsverdien av leksikonet er blitt større enn den gang det gikk an å selge innbunden kunnskap: Folk strømmer til basiskunnskapen når den er gratis og enkel å finne.

Størst på kunnskap

Folk er på nettsider av ulike grunner. Mange bruker sider utgitt i USA (som Facebook og Wikipedia), men på norskpubliserte sider gjør folk dette:

  • Får med seg nyhetene
  • Starter opp nettleseren sin
  • Kjøper bil, båt og hus
  • Finner et telefonnummer
  • Sender meldekort til NAV

Når de har starta nettleseren og er ferdige med nyheter, har finni drømmebilen, sendt meldekort, men endt opp med å ringe NAV likevel – hva de gjør da? Da leser de Store norske leksikon.

Lekskikonet er mer lest enn alle andre kunnskapssider. Vi er mindre enn VG, men det er bare bra at alle følger med på nyhetene hver dag. At flere har behov for å logge seg inn på NAV enn på SNL, kan ikke vi gjøre noe med. På den andre sida gleder jeg meg til den dagen da vi får flere lesere enn Se og hør. Det er ikke langt unna.

Sidevisninger er et annet måltall for nettbruk, men det er værre å sammenligne med. Hvor mye folk blar varierer etter hvorfor de er på nettstedet: Folk blar en god del både i aviser og kjendisblekker, men de blar aller mest når de skal finne ting på Finn. Dessuten blar de masse i telefonkatalogen og leiter lenge etter en bra film. I leksikonet slår de derimot opp for å finne ut av akkurat det de lurte på, og så kikker de ikke noe særlig rundt etter andre gode definisjoner eller artige alternative ting å vite. I uka har vi 1,1 milioner sidevisninger.

Oppdateringer

Mange er, fornuftig nok, mer opptatt av hvor bra innholdet er enn hvor mye det er lest. Derfor vil vi dele noen fine oppdateringstall: Hver dag endres 40 000 tegn på snl.no. I 2012 ble 33 000 artikler endra.

Noen er også bittelitt opptatt av å sammenligne med Wikipedia. Nå har jeg gjort deler av øvelsen, men måla blir ganske ulike: Wikipedia på bokmål hadde ca 180 aktive forfattere i januar (med mer enn 25 endringer). 78 av dem var veldig aktive.

Til forskjell fra Wikipedia, har SNL utgiveransvar og er redigert av fagfolk. Alle kan bidra til å skrive, men fagansvarlige vurderer forslag og skal sørge for at artiklene er faglig oppdaterte. Dette hadde ikke vært noen særlig bra modell dersom fagolka ikke stilte opp. I dag har SNL 430 fagansvarlige. 180 av dem har publisert de siste to månedene. 120 av dem mer enn 1000 tegn.

Den fine tingen med redigeringsmodellen til SNL er: Når noe er oppdatert, så betyr det at en av de fremste ekspertene Norge har å oppdrive på emnet går god for det som er publisert. Da har du noen å skylde på dersom det du finner er ubalansert, skeivfortalt, underkommunisert, faglig uoppdatert eller bare feil. Og det vil være faglig pinlig for den du skylder på – om de ikke sporenstreks retter det opp.

Internett er den viktigste arenaen for offentlig debatt. De siste to åra har vi gjort snl.no til et sosialt nettsted med dialog mellom fagfolk og lesere. Vi ser det som vår jobb å bringe kunnskaps-Norge til norsk nettoffentlighet. Jeg pleier å si at Store norske skal være infrastrukturen for kunnskapsformidling i nettsamfunnet. Nå ser vi at trafikktalla er dobla. Og at mange veiarbeidere er igang.

Kilder

  1. Google analytics for SNL (dessverre ikke mulig å åpne, men bare spør oss om tall! Vi driver med å utvikle mer åpen statistikk)
  2. TNS-gallup
  3. http://stats.wikimedia.org/EN/SummaryNO.htm

 

Hva er en god fagansvarlig?

Ikke all kunnskap er leksikonrelevant. Selv om du er så dyktig til å hekle at du kan lage en teddybjørn, er det ikke gitt at du blir en god fagansvarlig. Bilde av chiescrochet, CC BY-NC 2.0, hentet fra Flickr.

Det aller meste av det nyskrevne innholdet på snl.no er produsert av leksikonets fagansvarlige, og ordningen med inndelinger i fagområder er hjørnesteinen i Store norske leksikons publiseringsmodell. Som fagansvarlig forplikter man seg til å utvikle et fagområde, som typisk skal være på mellom 5 og 500 artikler, samt at man står med redaksjonelt ansvar for artiklene det omfatter. Men hvem kan bli fagansvarlig i leksikonet og hva kreves for at man skal være en god fagansvarlig?

Relevant kunnskap

Et minstekrav for å bli fagansvarlig er at man har relevant fagkunnskap for emnet man blir tildelt. Høyere utdanning innenfor det aktuelle faget er gjerne det som skal til, men ofte trengs også erfaring fra forskning eller arbeidsliv. Det varierer fra emne til emne hvor høyt kravet til utdanning og erfaring ligger. For å kunne være fagansvarlig for hjerte- og karsykdommer må man ha mer enn bare en grunnutdannelse i medisin, mens for fagområdene elektronisk musikk eller baseball er ikke bøttevis med studiepoeng noen nødvendig forutsetning.

For enkelte av de større, mer «akademiske» fagene, som fysikk, biologi eller teoretisk filosofi er doktorgrad/forskererfaring gjerne en forutsetning, mens hovedfag/master med et spesialisert fagfelt kan kvalifisere til fagansvar på for eksempel et lands litteratur eller historie. På andre fagfelt igjen, for eksempel innenfor transport, eller på industrifag, kan sterk personlig interesse og/eller lang yrkeserfaring være det som kvalifiserer.

Fagkunnskapen man har må også være av en type som er klart definert, avgrenset og leksikonrelevant. Er du rasende dyktig til å hekle eller bake boller, er dette noe som har størst verdi som praktisk kunnskap, heller enn noe som er nyttig som leksikonstoff. Er interessefeltet ditt for smalt (nederlandske landskapsmalere fra 1750-1790) eller for vagt (geografi generelt, eller: forholdet mellom mennesker og dyr i vestlig siviliasjon) vil det nok heller ikke stemme overens med et av leksikonets fagområder.

Formidlingsglad og selvstendig

En god fagansvarlig må være flink til å skrive og opptatt av å produsere tilgjengelig og engasjerende tekst for ulike typer lesere. Som fagansvarlig publiserer du rett på nett, og selv om det blir lest korrektur på stoff ettersom det går ut, er det ingen lang og møysommelig redaksjonell prosess før du når ditt publikum. Du må derfor være nøye på detaljer i form og faktainnhold, og sørge for at du kan følge leksikonets stilguide.

En god skribent kjennetegnes også på at hun kjenner sitt publikum. For leksikonet utgjøres dette av mange ulike samfunnsgrupper, og en stor andel av lesermassen består av skoleelever.  En fagansvarlig kan dermed ikke være så inneforstått faglig at innholdet aldri når fram.

Av denne grunn må en fagansvarlig også være formidlingsglad og se verdien og nytten av samtalen med brukere og andre fagansvarlige. Alle artiklene en fagansvarlig har ansvar for inneholder et åpent kommentarfelt, og alle leksikonets lesere kan foreslå endringer og nye artikler. Ofte er brukeres kommentarer den korteste veien og beste veien til en bedre artikkel (se for eksempel kommentarene under artikkelen speedskiing), og fagansvar på snl.no fordrer å se brukermedvirkning som en ressurs.

yrkesveiledning
Å være fagansvarlig innebærer at man aktivt må forholde seg til leksikonets eksisterende oppføringer, og dermed en historie som strekker seg mange tiår tilbake i tid. Her et utdrag fra Aschehoughs konversationsleksikon, andre utgave, supplementsbind fra 1932. Faksimile fra Project Runeberg, fri lisens.

Fordi en fagansvarlig selv har makt og mulighet til å publisere rett på snl.no fordrer rollen også selvstendighet. Leksikonets lille redaksjon kan ikke alt som er å vite om alle de 3000+ fagområdene, og det er den fagansvarlige som selv må finne ut av hva slags stoff som er viktig og riktig og få på plass, og hva som er beste formen på dette innholdet. Vi hjelper selvsagt til, gir råd og bidrar med analyser, lesertall og så videre, men det er opp til den fagansvarlige og få stoffet ut på nett. SNLs redaktører har heller ikke kapasitet til å mase og sette og følge opp deadlines til alle de hundrevis av fagansvarlige, så fagansvaret fordrer en velutviklet evne til å motivere og strukturere seg selv.

Respekt for historien

En god fagansvarlig er en person med en viss sjangerforståelse. Å skrive for leksikon setter noen grunnleggende krav til skrivestil, og folk som søker seg til snl.no gjør det fordi de forventer en spesifikk type innhold og form. Dette må de fagansvarlige kunne levere. Å ha en god sjangerforståelse innebærer også at man som fagansvarlig kan forholde seg til leksikonets eksisterende innhold og rike historie.

Som journalist i en avis- eller tidsskriftsredaksjon kan man kanskje skrive kommentarartikler om noe man er opptatt av uten å tenke for mye på hva som har blitt skrevet om temaet før. Aviser blir typisk gjerne lest ett eksemplar av gangen, og få husker hva som ble sagt i samme medium ett, to eller 10 år tidligere. Men leksikonet har en lang hukommelse, og lar oss spore utvikling i tanker og kunnskapsnivå tiår tilbake. En fagansvarlig som ønsker å formilde sin kunnskap må derfor sette seg inn i hva som finnes av relevant stoff på snl.no fra før.

Heller enn å starte med blanke ark må hun forsøke å bygge på og jobbe med det som finnes fra før. Er et gitt oppslag så utdatert at det må skrives på nytt ønsker vi likevel at denne redigeringen skjer i samme artikkel, slik at den gamle teksten kan bevares som en del av artikkelens historikk. Dette gir spennende og viktig informasjon om kunnskapens utvikling, og fungerer som en loggbok over hvordan fagansvarlige og forfattere stadig gjør leksikonet bedre.

Redigering og opplastning av bilder

En av de største, mest gapende hullene i den nye versjonen av snl.no har vært mangelen på funksjonalitet for å legge til nye bilder i artiklene. Etter mange måneders venting implementerer vi nå første steg av et nytt system for bildeopplastning og -redigering.

Det første, lille skrittet

Ved å bruke funksjonen «sorter bilder» kan du klikke og dra bilder for å endre deres plassering i artikkelen. Skjermdump fra artikkelen «Canada» på snl.no.

Mens mange av funksjonalitetene på de gamle nettsidene våre har blitt pusset på og videreført i ny drakt etter omlegging til nytt grensesnitt, har andre ting måttet skrotes og lages på nytt. Systemet for behandling av bilder var et av disse, og som en konsekvens har bidragsytere og redaksjonen måttet leve og jobbe med kun tekst siden lanseringen i vår. Men et godt nettleksikon er et leksikon med muligheter for mange ulike typer media, og noen artikler er rett og slett ikke fullgode uten bilder, illustrasjoner, kart og grafer.

Vi presenterer nå det første, lille skrittet på vei mot et nytt, multimedialt nettleksikon, og gir fagansvarlige fra i dag muligheten til å laste opp og redigere bilder på artikler på sine egne fagområder. Er du fagansvarlig vil du kunne gå inn på hvilken som helst av «dine» artikler, velge «last opp nytt bilde», eller gjøre endringer i tekst og rekkefølge på bildene i oppføringer som allerede er illustrerte («rediger bilde» – «sorter bilder»). Vi vil implementere forbedringer og brette ut nye funksjonaliteter stegvis, litt etter litt fra nå og inn i det nye året. På sikt skal alle brukere ha muligheten til å foreslå bilder og annen multimedia på alle artikler, og bildene vil få en penere og klarere visning i tråd med den nye designen.

Steg 2 + 3

Nå som det helt, helt teknisk grunnleggende er på plass vil neste skritt bestå i å forbedre visningen av bilder. Som mange lesere og bidragsytere har etterlyst, vil vi legge til rette for at det går an å laste opp større bilder enn den gamle maksstørrelsen på 580 piksler. I artikkelvisningen vil portrettbilder, som før hadde en maksbegrensning på 180 piksler, kunne ses på opptil 375 piksler. Landskapsbilder vil kunne være på opp til 570 piksler i vanlig artikkelvisning. I tillegg legger vi opp til at alle bilder som har stor nok originalstørrelse kan gis en full visning i flyt med teksten (slik som Ståle Solbakken gjør hvis du klikker på ham i denne artikkelen på nrk.no).

En ny visning vil legge opp til at bilder i landskapsformat kan vises med opp til 570 pikslers bredde, og fortsatt ligge i flyt med teksten (faksimile fra Netlifes tegninger).

Deretter vil selve systemet for opplastning forbedres. Dette skal fungere som en stegvis prosess hvor bildets plassering mot teksten, bildetekst og opphavsperson må spesifiseres. Vi ønsker å gjøre det så lett som mulig å velge riktig lisens på et gitt bilde, og minimere risikoen for at riktig opphavsperson ikke blir kreditert for sitt åndsverk på riktig måte.

Alle brukere skal etterhvert kunne laste opp bilder overalt, i henhold til samme prinsipp som tekstredigering fungerer etter på snl.no per i dag. Er du fagansvarlig for en artikkel hvor noen foreslår en illustrasjon, skal denne evalueres av deg, og bildet skal kvalitetssikres slik som annet innhold i artikkelen. Men på samme måte som med tekst, er målet at veien skal være kort for folk som har gode bidrag og kan forbedre leksikonets oppføringer ved å bidra med bilder.

Framtiden

En av grunnene til at det har tatt lang tid å komme dithen at det går an å laste opp bilder i leksikonet igjen, har vært at vi har villet gjøre prosessen med utvikling av nye verktøy grundig og systematisk. Vi har også ønsket å tenke bilder i sammenheng med hvordan nettsidene fungerer forøvrig, og annen type media vi ønsker at skal være en del av leksikonets innhold.

Det vil bli rom for å legge inn panoramabilder i «hodet» på enkelte artikler. Grafiske framstillinger av tabeller er også en del av konseptet designerne og utviklerne jobber med (faksimile fra Netlifes tegninger).

Våre fabelaktige designere i Netlife Research har presentert et skikkelig gjennomarbeidet konsept for hvordan bilder fungerer i samspill med andre visuelle uttrykk som kart, grafer og tidslinjer. I tillegg til å tegne den grunnleggende visningen har de også laget maler for hvordan gode panoramabilder kan gjøres til en integrert del av artikkelen, og hvordan visuelle elementer som kart og infografikk kan presenteres på en måte som gjør at godt utformede artikler kan framstå som mer av en helhet enn tilfellet har vært hos oss før.

Tanken her er å gi fagansvarlige letthåndterlige verktøy til å tilpasse visning av kart på stedsoppføringer, og gi dem et tabellverktøy som presenterer muligheter til å visualisere data på en tiltalende og pedagogisk måte.

Dette er målet vi vil jobbe mot i tiden framover, og selv om vi er nødt til å gjøre mye av utviklingsjobben parallelt med andre funksjonaliteter som ennå ikke er kommet på plass i det nye leksikonet, har vi tro på at sluttproduktet vil være vært ventetiden og tålmodigheten alle har måttet utvise.

Nå rydder vi verdens land

Satelittbilde av Afrika
Av: NASA. Tilgjengelig under: public domain (offentlig eiendom).

Store norske leksikon var kjent for gode artikler om verdens land. Men i overgangen fra papir til nett fikk artiklene seg en knekk. Landartiklene ble klippet opp og sammenhengen forsvant. Vinterens store prosjekt er å løfte artiklene fram igjen.

Vi har en solid grunnmur

Store norske leksikon har standardisert informasjon om alt fra næringsliv, historie, utdanningssektor og kultur for alle verdens land. Men mange melder tilbake om at det er vanskelig å finne fram i artiklene våre. Derfor har redaksjonen i samarbeid med Dag Leraand, leksikonarbeider gjennom mange år, utarbeidet en ny mal for artiklene.

Målet er å gi leseren mer sammenhengende informasjon om hvert enkelt land.

De nye landartiklene skal:

  • gi en oppsummerende og helhetlig introduksjon til landet
  • gi informasjon inndelt i tematiske avsnitt, som «Geografi og miljø» og «Folk og samfunn».
  • lenker videre til fordypningsartikler
  • være klare og lettleste. Skoleelever er en viktig målgruppe for artiklene.

De tidligere artiklene ser slik ut: Ungarn. De nye artiklene ser forløpig slik ut: Egypt. Her jobber vi med litt nytt design, så vi får også en oppsussing på utseende over jul;)

Til nå er følgende land oppdatert:

Og flere er underveis!

Dette er bare begynnelsen

I første omgang er det hovedsiden om landene vi «pusser opp». Men informasjonen om et land er mye mer enn det. Til alle land finnes egne tekster om historie, kultur, næringsliv, befolkning med mer. Her har vi artikler, men disse må også oppdateres og pusses opp.

Redaksjonen jobber med å lage egne maler for disse artiklene, slik at artiklene beholder en standardisert struktur på tvers av landene. Når hovedartiklene om et land er på plass, vil vi fortsette å oppdatere fordypningsartiklene.

På lengre sikt er ambisjonen flere standardiserte metadata, bedre kartløsninger, muligheter for å knytte artiklene sammen i serier, tagging av artikler med mer. Basisen for dette er likevel arbeidet vi gjør nå – at vi har solide, velstrukturerte tekster om hvert enkelt land.

Et felles løft

Artiklene i om verdens land er en av bærebjelkene i leksikonet. De leses av mange, og har skoleelever som en sentral målgruppe. Å løfte dem fram er påtrengende. Fram til jul er målet å få på plass 40 nye landartikler, i løpet av 2013 vil vi ha på plass resten.

Er du fagansvarlig for et land, er det bare å ta tak! Du finner malen for landartikler her.

Og vi blir svært glade for tips om folk som kan bli gode landspesialister. Ta kontakt i kommentarfeltet eller send en e-post.

Teknisk utvikling av snl.no

Teknisk utvikling på nett er litt som en kirurgisk operasjon. Resultatet er (helst) en bedring, men det innebærer alltid en slitsom rekonvalensensperiode. Bilde: «Heart surgery at the Clinical Center», av National Institutes of Health Library, CC BY-NC-SA 2.0 via Flickr

Siden lanseringen av nye nettsider i vår har det blitt jobbet kontinuerlig med videre utvikling og design av snl.no. Men kompliserte tekniske operasjoner på nett er litt som kirurgiske inngrep. Etter for eksempel en hofteoperasjon er funksjonaliteten nedsatt, før den gradvis blir bedre enn den var før inngrepet. Dessverre har vår rekonvalesensperiode vart lenger enn vi hadde håpet, men vi ser at flere måneders intens mekking under panseret nå gir resultater. Vi har nå en mer stabil nettside og en oppdatert databasestruktur, noe som vil innebære at synlige forbedringer kommer i høyere tempo framover.

De siste ukene har vi blant annet sørget for at:

Artiklenes html-koder er ryddige

Redigeringsverktøyet renser nå artiklene før de publiseres, noe som betyr at det er mindre sjanse for at skribenter får feilmedlinger om «ugyldig artikkelstruktur» eller at artiklene publiseres med rar formatering. Dette har også gjort at lim inn-funksjonaliteten fungerer veldig bra. Skriver du tekst i Word er det nå bare å overføre den til snl.no ved å trykke CTRL+V, så skal verktøyet sørge for at den får riktig skriftstørrelse og -type.

Oppslagsordet kan gjøres til en del av artikkelteksten

Alle de gamle papirleksikontekstene startet etter samme formel: oppslagsord, komma og første setning (Bucureşti, hovedstad i Romania, på det valakiske slettelandet ved elven Dâmboviţa). Men etter at leksikonet gikk på nett har mange skrevet artikler som starter med hele setninger (Hans Zimmer er en tysk filmkomponist og musikkprodusent), og det er mange artikkeltitler som inneholder presiseringer eller starter med underoverskrifter. Fordi dette ga så mange rare resultater tok vi bort oppslagsordet fra brødteksten, men vi har nå fått systemet til å «skjønne» hvilke artikler som skal ha oppslagsordet først og hvilke som ikke skal det.

Dermed vil alle artikler som per i dag har en setning som starter med liten bokstav (hovedstad i Romania) automatisk få oppslagsordet først, mens alle andre artikler vil forbli urørt. Konsekvensen av det er at skribenter selv kan velge om de foretrekker den gamle leksikonstilen, eller om en artikkel gjør seg best med en hel setning først.

Søket har blitt bedre

Søket har tidligere vært en akilleshæl for leksikonet. Selv om det fortsatt gjenstår å fikse en del detaljer før vi sier oss fornøyd, gjør nylige utbedringer at søket nå går 30% raskere enn tidligere. Søket gir også en mye bedre treffliste, og gjør at det er lettere å finne, for eksempel, artikkeltitler som inneholder diakritiske tegn (som Bucureşti, eller Górnośląski Okręg Przemysłowy, for den saks skyld). Søket har også en bedre forståelse av relevans, og gir deg nå landartikkelen om Egypt før den gir deg artikkelen om Egypts flagg og våpen.

Du kan redigere din personlig profil

Alle registrerte brukere på snl.no kan – og oppfordres på det sterkeste til – å redigere sin egen infoartikkel på «Min side». Skjermdump fra snl.no.

Alle kan nå oppdatere informasjonen om seg selv på «Mine sider». Dette gjør du ved å logge inn, gå til din profil og redigere feltet hvor det står «biografi». En av SNLs bærende prinsipper er gjennomsiktighet rundt skriveprosessen, og det er svært viktig for oss at alle forfattere, fagansvarlige og andre bidragsytere gjør informasjonen om seg selv og sin fagbakgrunn synlig for leserne.

Framover

Ukene framover vil gå med på å 1) utbedre den grafiske framstillingen av artiklene, 2) få på på plass flere funksjonaliteter på «Min side», som muligheten til å sende internmeldinger, og 3) utbedre funksjonaliteten til å linke internt og ekstern i redigeringsverktøyet.

Vi har også påbegynt prosessene med å gjøre tabellredigeringsverktøyet bedre og implementere nytt bildeopplastningssystem.

Bildeopplastning!

Et av de største savnene etter at vi relanserte er at det ikke har vært mulig å laste opp og redigere bilder i artikler. Et system for dette har måttet lages på nytt, men vi er nå igang med det redaksjonelle, design- og utviklingsmessige arbeidet. I den forbindelse vil vi gjerne høre fra alle dere som har erfaring med bildeopplastning og -deling i og utenfor leksika.

Har du gode eller dårlige erfaringer med enten SNLs gamle verktøy, eller med andre nettsider vi kan lære av? Hva ønsker du deg fra et flunkende nytt bildeverktøy? Skriv i kommentarfeltet under blogginnlegget eller send mail til georg@snl.no med alt av det du tror kan være relevant eller nyttig informasjon når vi nå lager noe helt nytt og spennende!

Min nye kollega Erik og meg selv har overtatt prosjektstyringen og ansvaret for det tekniske rundt snl.no, og vi blir veldig glad for å høre fra dere med alt dere har av spørsmål eller tilbakemeldinger på nettsiden.