Nye krefter i SNL: Erik Bolstad

Erik Bolstad starter i SNL

I 15 av alle sine i dag nøyaktig 38 år på kloden har Erik Bolstad arbeidd i NRK. Nær sagt heile vaksenlivet er levd og lært i rikskringkastinga. I dag er han produkteigar for NRK TV og NRK Radio på «alle ikkje-kringkasta plattformar». Frå august av er Erik i Store norske leksikon-redaksjonen.

Då du offentleggjorde jobbskiftet, var fjesboktråden din full av «rett mann på rett plass»…
– Ja, det er utruleg fint at det ikkje berre er eg som tenkjer at eg kan passe inn i ein leksikonredasjon! Det kjenst litt som å kome heim å skulle byrje i SNL; då eg var liten las eg nesten heile Store norske frå A-Å; og eg er nok kjend som ein nerd av dimensjonar.

Samanlikna med NRK er ikkje Store norske så veldig stort. Du går frå den breie kringastaren til den vesle iherdige folkeopplysaren. Kvifor vil du skifte beite?
– I hovudet mitt liknar SNL og NRK ganske mykje: Samfunnsoppgåva er folkeopplysning og kunnskap på ein ikkje-kommersiell plattform. Eg har fått gjere utruleg mykje fint i NRK, men kjenner at eg har lyst på ei litt større utfordring: Å verkeleg få SNL ut til folket.

Då vi snakka saman fyrste gong sa du at du gjekk inn for å leggje ned alle NRK-nettsidene med under 100 000 brukarar per dag. På våre beste dagar har SNL 145 000. Snart er det du som har ansvaret for SNL-lesarane. Kva tenkjer du lesartala våre skal bli?
– Det er ikkje eit mål i seg sjølv å ha uhorveleg mange brukarar; men om vi skal nå målet om meir folkeopplysning og meir kunnskap i samfunnet må SNL nå litt fleire lesarar enn i dag. Eg trur det fyrste steget for SNL er å bli meir synleg i samfunnet, så fleire veit at leksikonet framleis finst og kor vellukka SNL eigentleg er. Det er ein fantastisk kunnskapsbase som er nesten unik i verda. Som nordmann – og snart SNL-tilsett – kjenner eg at eg blir verkeleg stolt!

Leksikon er per definisjon temmeleg tørt. Kjem du til å ville fylle leksikonsjangeren med levande lyd og bilete?
– Nei, nei, nei. Leksikon er ikkje tørt. Leksikon er gøy! Eg trur at dei aller fleste artiklane har det heilt fint med å vere berre tekst og illustrasjonar; det er litt for mange som har stor tru på video som den store problemløysaren

Du skal starte med å bli godt kjend med leksikondyret ved å redigere artiklar. Er det fag du er meir opptatt av enn andre?
– Geografi er kanskje emnet eg bryr meg mest om. Land, norske kommunar, geografi, språk og politikk. Eg har akkurat flytta alle bøkene mine, og måtte eigentleg fnise litt over noko av det eg har i bokhylla mi. Kommunesamanslåingshistorikk, minst ti bøker om internasjonale grenser i ulike formar og 300-400 bøker om norsk, engelsk, tysk og hebraisk.

Erik i Yr. (Foto Krister Søtbø i VG)

Du er pappaen til Yr. Kva seier det om mennesket Erik at du blei svanger med den ideen?
– Eg er ikkje spesielt oppteken av vêret, men eg er tykkjer formidling av store datamengder er utruleg spanande. Problemet med mange vitskaplege vêrtenester er at dei eigentleg ikkje bryr seg om brukarane forstår varselet eller ikkje. Vi starta med alle føtene godt planta i vitskapen, men filte og tilpassa presentasjonen til dei aller fleste kunne forstå han. Yr er kanskje det eg er aller stoltast over å ha fått vere med på å lage, vi skapte ein slags revolusjon i vêrvarslingsformidling.

Eg las at du har arrangert noko så uhorveleg spennande som ein postnummerdugnad?
– He he. Ja. Eg har liksom blitt han «postnummermannen». Eg prøvde å få Posten til å gje oss geografiske koordinatar til alle dei norske postnumra. Det hadde dei ikkje lyst til, så då arrangerte eg dugnad der 600 ulike personar sat og hjelpte til med å plassere postnummer på kart. Desse koordinatane blir brukt i ein haug ulike tenester i dag: Vêrvarsel på Yr, logistikk hos FedEx, dataanalyse av skattelister og mykje meir. Eg er veldig oppteken av frie data; det kan ha så mykje større ringverknader enn det kvar enkelt klarar sjå for seg.

Og så har du sørgja for at Internett inneheld alle palestinske grunnlovutkast. Ein heilt naturleg oppgåve å ta på seg, tenkjer du?
– Nja… njei… Eg var valobservatør ved det (hittil einaste) palestinske parlamentsvalet for nokre år sidan, bl.a. saman med ei venninne som er ein slags grunnlovsekspert. Vi forstod plutseleg at vi hadde ei meir komplett samling av dei palestinske grunnlovsutkasta enn dei fleste andre, og fann ut at vi skulle publisere dei. Det er litt gøy å sjå at CIA og FBI jamleg er innom sidene…

Hm, viktig innhald med andre ord! I tillegg har du passa på at nettet har reisande badeender. Er det eit slags fredsprosjekt?
– Nei, men det er eit veldig bra triks for å kome i prat med folk! No har badeendene mine vore i 60 land eller noko slikt, og dei er verkelege døropnarar. Alle forstår jo at ein fyr som reiser rundt med badeender ikkje er skummel, og så inviterer dei deg på middag, vodka eller kaffi.

Om eg til sist nemner at du sjølvsagt også har brukt tida di på Byggmakker, målsak, husflid, Norsk barneblad, Oslo nye sparebanks fond, kolonihage, seksuell ungdomshelse og å studere imponerande flittig og flinkt og at du har fått designpris frå kulturministeren – har eg fått med meg det meste då?
– Ikkje verst! Eg kan kanskje føye til eit par faktabøker om land i Latin-Amerika og Afrika, at eg har vore vikarierande språksjef i NRK, at eg fuskar i programmeringsfaget og at eg gler meg noko inmari til å byrje jobben i Store norske!

Erik Bolstad (her på eit tog i Nord-Korea) tek med seg ein haug badeender til SNL. Foto: Aušra Laurušaitė-Kromelis.

Nye krefter i SNL: Guro Djupvik

Guro Djupvik (Foto: Georg Kjøll, SNL)

I mai starter Guro Djupvik i SNL. Guro er utdanna litteraturformidler fra Universitetet i Oslo. Siden 2006 har hun arbeidet i Leser søker bok som redaktør og som biblioteksrådgiver, de siste årene også som nestleder.

Hva skal du gjøre for SNL?
– Jeg skal være redaktør og organisasjonsrådgiver. Det betyr at jeg skal være med på å bygge opp organisasjonen SNL og utvikle og vedlikeholde nødvendige samarbeid med andre, slik at SNL fortsatt er en relevant kunnskapsformidlende aktør i norsk offentlighet.

Oi, så gøy. Fortell oss noe mer uformelt.
– Jeg er Eidsvollpatriot, og ikke bare på grunn av 1814. Jeg har to barn, én mann og ett hus. Jeg er langt over gjennomsnittet opptatt av strikking og starta med det før det ble trendy. Det er en av mine post-apokalyptiske overlevelsesferdigheter, ved siden av å dyrke egne grønnsaker.

Hvilket forhold har du til leksikon?
– Jeg har dessverre ikke fått noe særlig gjennomslag for bruk av oppslagsverk i min familie. «Høgderæv» blir godkjent i Scrabble, til tross for at det ikke står i noen ordbok. Vi hadde ikke Store norske i hylla da jeg vokste opp. Det nærmeste jeg kommer er litteraturhistorisk leksikon og et oppslagsverk om kvinner i litteraturen som jeg kjøpte sjæl da jeg studerte. Det må ha vært på bakgårdssalg på Tronsmo.

Hva tenker du om leksikonet på nett?
– Det er det mest praktiske formatet for et moderne leksikon. Jeg har mer trua på et leksikon som er levende. Det er håpløst å tro at du kan ta et tverrsnitt av virkeligheten og presentere det som sannhet, slik tanken med papirleksikonet gjorde. Nettet er den eneste måten å drive denne typen folkeopplysning på i samtida vår.

Godt svar. Hva håper du at vi skal få til?
– Klare å lage oppdatert kunnskapsformidling på alle de felter vi har satt oss fore. Vi er godt på vei, men det krever mye jobb å holde alle maurene i samme tue. Jeg ønsker å bidra til den gode gammeldagse folkeopplysningstanken. Det er viktig at folk finner kunnskapen og bruker den til det de trenger. I dag er det vanskelig å vite hvilke autoriteter du kan forholde deg til.

Hva er det som gjør at vi kan stole på leksikonet som en autoritet?
– Man kan ikke si at leksikonet alltid vil være sant, men så lenge leksikonet baserer seg på forskning, så er det mer etterrettelig enn andre måter å bygge kunnskap på. Leksikonet er heller ikke drevet av kommersielle krefter, noe som gjør det mindre sannsynlig at vi har andre hensikter enn å nærme oss sannheten.

Kan du si noe om hva som engasjerer deg, sånn til slutt?
Det jeg brenner mest for er at folk skal få like muligheter. Det krever at ferdigheter og kunnskap ikke er forbeholdt de få. Her er jeg sikker på at SNL spiller en viktig rolle.

Til sist, Anne Marit sjefredaktør: Har du noen ord om hvorfor du har ansatt Guro?
– Fordi Guro både er en erfaren organisasjonsdame og en erfaren redaktør. Hun er en blanding av ekstremt solid og energisk.

Var det av samme grunn du ansatte henne da du ledet Leser søker bok?
– Nei, det er det ikke. Da var Guro student, og det jeg ble imponert over da var at hun våga å møte veldig kjente forfattere og at hun samtidig fikk så mange positive tilbakemeldinger. Som Wera Sæther sa det: «Jeg var veldig skeptisk da du satte meg opp med en så ung dame. Men det må jeg si, hun er vidunderlig flink.»

Og med det ønsker vi Guro velkommen til redaksjonen!

Ida Jackson til ny jobb

Då eg fekk jobben som ny sjefredaktør for Store norske leksikon i 2011, var oppgåva å finne ut om snl.no kunne bli liv laga som nettprodukt. Det skulle vi finne ut og kanskje klare å vise på eit par års tid. Det var rimeleg opplagt at vi trengte gode redaktørar med teft for akademia, for kunnskapsformidling og for tekst. Eg tilsette ein filosof, ein bibliotekar og ein litteraturvitar. Men det var minst like opplagt at vi måtte ha med oss nokon som hadde sabla god peiling på internett. Nokon som levde på internett, som visste kva som fungerer, kven som er gode – og som kunne ha klare strategiar for korleis SNL kunne bli gode. Eg tilsette Ida Jackson. Då trudde VG at leksikonet ville bruke «bloggar som lokkemat».

Men VG er ikkje alltid gode som analytikarar. No har Ida arbeidd her i snart fire år. Saman med resten av dei eineståande flinke folka i SNL-redaksjonen har ho hatt makt til å endre snl.no og flytte oss sjumilssteg inn i framtida.

Over jul startar Ida i Netlife, som har hjelpt oss med å omskape snl.no. Det betyr at ho kan jobbe vidare med SNL, berre ikkje på fulltid. Her skriv Ida om det ho har gjort og det ho skal gjere.

Vi i SNL kjem til å miste vår flinkaste føredragshaldar, beste webanalytikar og vår mest entusiastiske sletteekspert. Det er ikkje avgjort kva tittel som blir ledig. SNL er i dag ein redaksjon der alle driv med «nett» – med digital utvikling, koding, innhaldsstyring, sosiale media. Vi skal bruke hausten på å klekke ut kva vi aller helst vil ha meir av når Ida flyttar. I mellomtida kan du gjerne kome opp med idear til kva vi verkeleg treng – og sende oss eit forslag og ein CV.

Vi etterlyser flere kvinner

8. mars i fjor startet Store norske leksikon en kampanje for å skrive kvinner inn i leksikonet. Vi så at leksikonet vårt var fullt av biografier, men at mange kvinner manglet eller hadde svært korte omtaler. Kvinnene ble ofte omtalt som tilbehør til menn. Som hustrurer, koner, døtre eller mødre heller enn forfattere, kunstnere eller politikere. Det ville vi gjøre noe med! Resultatet er at mange nye artikler er på plass. Tusen takk til alle som har bidratt med tips og tekst!

Madame de Staël. Maleri av Elisabeth Vigée-Lebrun, omkring 1800. Musée d'art et d'Histoire, Genève. ©Fri - fri lisens
Madame de Staël. Maleri av Elisabeth Vigée-Lebrun, omkring 1800. Musée d’art et d’Histoire, Genève. ©Fri – fri lisens

I år kan du feire 8. mars med å lese nye artikler om blant annet Karin Stoltenberg, Mia Berner, Gudrun Ruud, Alyson Behrentz, Gerda Johannesen Riis, Laura Bache, Mia Larsen Økland, Mary Wollstonecraft, Mary Wollstonecraft Shelley, Friederike Brun, Germaine de Stäel, Anne Conway, Kristin Skogen Lund, Esther
Vergeer, Lene Nystrøm, Harriet Taylor Mill.

Du kan også lese ny artikkel om stemmerettskampen i Norge og kvinnenes underskriftskampanje om unionsoppløsningen i 1905. Flere pionerer i kvinnebevegelsen har også fått nye artikler.Les om Camilla Collett, Gina Krog, Fredrikke Marie Qvam, Fernanda Nissen, Anna Rogstad og Cecilie Thoresen Krog.

Men jobben er langt fra ferdig! Vi mangler fremdeles sentrale kvinnelige forskere, politikere, idrettsutøvere, forfattere, næringslivledere, polvandrere, fagforeningsledere, musikere med mer.Bli med å markere stemmerettsåret ved å skrive flere kvinner inn i leksikonet. Vi trenger skribenter og tipsere. Har du noe å bidra med? Ta kontakt med oss.

God 8. mars!

Ny medarbeider: Ingvild Endestad

Høsten er i gang, og vi har snart en full stab på plass i leksikonredaksjonen. Redaksjonens ferskeste medlem er Ingvild Endestad, organisasjonsbygger og lederassistent. Hun skal være hovedredaktør Anne Marit Godals høyre hånd og skal passe på avtaleboken, sakslistene og arrangementene våre. Ingvild er 25 år og  har en master i sosialantropolog, og skrev om betydningen av kjønn og etnisitet på en 7. klasse i Oslo. Du kan lese en omarbeidet versjon av oppgaven i boken «Den globale drabantbyen – Groruddalen og det nye Norge», der blant annet Thomas Hylland Eriksen har vært redaktør. Hun har lang organisasjonserfaring fra AUF, og med frivillig arbeid hos Helseutvalget for bedre homohelse.

Vi tok et kjapt intervju med Ingvild på kontoret:

Kjøre på og lage fine ting – et lite intervju:

Ida informasjonsarbeider: Gratulerer med ny jobb! Fortell oss om forholdet ditt til leksikon?

Ingvild ordensmenneske: Tja – det har gått fra å være fasiten du vant familiekrangler med til å bli noe du kan diskutere på nett? Og det gjør jo at familiekranglene varer lenger…

Ida: Hadde dere Store norske hjemme?

Ingvild: Ja, det var Store norske som «var» leksikonet. Vi hadde barneleksikonet også, men det kunne alltid overprøves av voksenutgaven.

Ida: Hva tenker du om leksikonet på nett?

Ingvild: Jeg er veldig opptatt av kunnskapsformidlingsbiten. Da jeg begynte i akademia ble jeg sjokkert over hvor mange dyre redskaper du trenger for å få tak i kunnskap. Vi må gjøre kunnskapen mer tilgjengelig for folk. Og vi har godt av at folk som ikke har doktorgrad kan stille spørsmål ved akademiske sannheter. Dessuten er det morsomt å være med på et prosjekt som skapes hele tiden. Det gleder jeg meg til å være med på.

Ida: Hva håper du at vi skal få til?

Ingvild: At vi blir får jevnet ut gapet mellom akademia og «den nye offentligheten». Og at vi kan påvirke hvordan folk bruker nettet. Da jeg var på feltarbeid i Groruddalen så jeg hvordan barna blir overlatt til seg selv ved datamaskinen fordi de skal søke etter «informasjon», men de vet ikke hvor de skal lete eller hva de skal søke på. Det er en oppgave vi skal løse.

Ida: Bra svar! Hvor er leksikonet om 100 år, da?

Ingvild: Gud, jeg er hvertfall ikke enig med Eriks fremtidsvisjon! Ingen microchip i hjernen her!  Nei, altså. Målet må jo være å fortsatt være relevant om 100 år. Noe annet blir for smått.

Ida: Du er ikke redaktør. Hva kan leserne og fagansvarlige komme til å se av deg i jobben?

Ingvild: Si det? Kan man si at hvis jeg gjør en god jobb, så kommer de ikke til å legge merke til meg, men til at organisasjonen fungerer.

Ida: Nok en grunn til å vise deg frem litt ekstra her på bloggen. Kan du si noe om hva som engasjerer deg, sånn til slutt?

Ingvild: Jeg blir engasjert av folk, og jeg blir engasjert av å gjøre en jobb som påvirker noe større enn meg selv. Vi skal kjøre på sammen og få kunnskap ut til folk.

Ida: Noen festlige opplysninger du vil dele om deg selv?

Ingvild: Jeg har vokst opp i Harstads første og eneste bofellesskap. Så jeg er vant med allmannamøter fra jeg var bitteliten. Jeg er vant til å forholde meg til mange mennesker og ulike meninger, for å si det sånn!

Ida: Til sist, Anne Marit hovedredaktør: Har du noen ord om hvorfor du har ansatt Ingvild?

Anne Marit: For at leksikonet skal bli mer synlig og viktig for politikere og andre beslutningstakere, og for å lage like stor ordning og reda i den interne arbeidsflyten på kontoret som vi lager inni leksikonet. Dessuten mener jeg også at bofellesskap er en veldig fin ting å leve og lære i.

Og med det ønsker vi Ingvild velkommen til redaksjonen!

Derfor heter vi fortsatt Store norske leksikon

Da Fritt Ord og Sparebankstiftelsen  overtok eierskapet til Store norske leksikon, skiftet de navnet til Norsk nettleksikon. Alle vi som jobber i redaksjonen nå ble ansatt i Norsk nettleksikon, og planen var at vi skulle bytte navn på leksikonet, også. Sånn blir det heldigvis ikke. Her er grunnene:

Hvorfor Store norske?

  1. Hver eneste gang noen spør oss hva «Norsk nettleksikon» er, svarer vi: «Vi pleide å være Store norske leksikon», og  skjønner de hva vi mener.
  2. Hundre tusen besøkende søker på varianter av «Store norske leksikon» når de finner oss.
  3. http://snl.no er et mye bedre domene enn http://nettleksikon.no Trebokstaversdomener er jo det beste av alt!
  4. Alt er på nett nå, så det er utrolig gammeldags å putte nett foran noe som helst. Den eneste andre typen leksikon som har eksistert ved siden av leksikonet på nett, var leksikonet på papir. Siden det ikke kommer ut flere leksikon på papir noensinne, er det ikke nødvendig å spesifisere at det vi gjør, skjer på nettet. Vi driver et leksikon. Kunnskapsforlaget ga ut et papirleksikon.
  5. Det tar tid å etablere en ny merkevare. Alle har et forhold til begrepet «Store norske leksikon», selv om det første forsøket med å flytte leksikonet ut på nett ikke gikk særlig bra. Som leder oss videre til neste punkt:
  6. Du løser ikke et omdømmeproblem ved å bytte navn. Du må endre på produktet ditt og bli bedre. Vi har tenkt å bruke tiden vår på å forbedre leksikonet, ikke på å sørge for at alle har hørt det nye navnet vårt.
  7. Store norske er et morsommere navn. Du kan putte det foran alt mulig. «Store norske styrepapirer», «Store norske julekalender», du skjønner greia. Dessuten kan bloggen fortsette å hete «Lille norske».

Derfor har vi også laget en ny Facebookside med det offisielle navnet. Du kan like den ved å trykke  i boksen til høyre for innlegget.