Funkar kvalitetsvurderingssystemet?

Denne posten er retta mot fagansvarlege og fagmedarbeidarar i leksikonet.

Redaksjonen skal evaluere kvalitetsvurderingssystemet i løpet av dei neste vekene, og vi vil gjerne ha innspel frå dykk!

Rett før sumaren 2017 innførte vi eit nytt kvalitetsvurderingssystem i leksikonet. Redaktørar, fagansvarlege og fagmedarbeidarar kan leggje inn vurderingar av artiklar. Artiklar med kvalitetsvurdering 4 Trenger gjennomgang og 5 Kritiske problemer hamnar i arbeidslistene til dei fagansvarlege. Artiklar med kvalitetsvurdering 1 og 2 vil bli vist fram under andre artiklar i det nye designet som er på veg.

På eitt år er det er lagt inn 17 872 kvalitetsvurderingar i 15 492 artiklar.

Vi har lært ein del det siste året. Eg har lyst til å peike på seks viktige ting:

  1. Kvifor kvalitetsvurderingar? Vi har nesten 200 000 artiklar i leksikonet. Vi må flytte kunnskapen om kva som er gode artiklar og kva som er mindre gode artiklar ut frå hovudene til redaktørane og dei fagansvarlege inn i produksjonssystemet. Dette er den einaste måten vi kan få systematisk oversikt og kontroll over artikkelbasen. Vi har mange eksempel på at dårlege artiklar ikkje blir fiksa fordi dei går i gløymeboka. No finst ikkje gløymeboka meir, og det blir lettare å få kontroll. På sikt bør alle artiklar få ei kvalitetsvurdering.
  2. Vurdering av artiklar – ikkje av forfattaren: Det er viktig å hugse på at kvalitetsvurderingane er ei vurdering av sjølve artikkelen – ikkje av forfattaren. Kvalitetsvurderinga er heller ikkje ein «karakter» frå redaksjonen.
  3. Vurder dine eigne artiklar! Alle fagansvarlege kan vurdere alle artiklane i leksikonet, og det vil vi gjerne at du gjer. Legg inn vurderingar kvar gong du er innom!
  4. Har du fiksa ein artikkel? Legg inn ny kvalitetsvurdering! Dersom ein artikkel har fått 4 eller 5 og du har fiksa problemet – legg inn ei ny kvalitetsvurdering sjølv.
  5. Er du stolt av ein artikkel – legg inn vurdering 2. Er du usikker? Snakk med redaktøren din.
  6. Har du spørsmål om ei kvalitetsvurdering – snakk med redaktøren din, ikkje den som har lagt inn vurderinga. Redaksjonen har vaktturnus der vi går gjennom alle endringar i leksikonet kvar dag. D.v.s. at du vil få tilbakemeldingar frå alle redaktørane. Dersom du har spørsmål eller noko du vil diskutere med oss er det viktig at du snakkar med den faste redaktøren din, ikkje den som «tilfeldigvis» har lagt inn ei vurdering.

Les hjelpeteksten om Kvalitetsvurderingar og arbeidlister i fagansvarleginstruksen.

Har du innspel til korleis kvalitetsvurderingssystemet kan bli betre? Send ein e-post til redaksjonen eller (best) diskuter i bidragsytargruppa på Facebook.

Vi deler tallene våre!

Årsmelding er snøen som falt i fjor. Men årsmelding er også en sjanse til å gi andre innsyn i hvordan det egentlig står til. Til å se bak eksemplene og de utvalgte suksesshistoriene. Mange organisasjoner er ikke så glade i å dele mange tall om seg selv. Vi deler dem gjerne! Så i årsmeldinga finner du det vi veit om hvordan det går med Store norske leksikon. For deg som ikke er interessert i å grave – her er kortversjonen:

Er SNL redda nå?

Ja. Vi har fått nye eiere. Universitetene er med. Kulturpolitikerne støtter oss. Både eiere og inntekter er endelig i orden. Vi har kort sagt redda SNL for framtida.

Hvor mange leser SNL – og hvorfor?

Folk leser oss for å lære og unge leser oss aller mest. De fleste artiklene blir lest i løpet av et år. Noen tusen av dem er skikkelige «kioskveltere» og blir mye mer lest enn andre. Typiske skoleartikler spiser nesten hele topplista. Voksne leser oss også, særlig fordi de vil forstå overforbrukte ord som kognitiv, vil vite mer om ting i nyhetene, som Den islamske stat, eller fordi de er bekymra for helsa si – eller en blanding. Se sklerodermi!

Mest lest i SNL i 2014: Folk leser SNL for å lære. Enten det er pensum (i blått) eller fordi de vil forstå nyhetene (rødt) og vanskelige ord (gult) – eller fordi de er bekymra for helsa si (grønt).
  • I november hadde vi 129 000 lesere (økter) per dag i snitt. Fra 2011 har vi økt med 162 prosent.
  • I fjor økte leserskaren med 32 prosent. Det er ikke så verst. Vi har hatt en økning på 36 prosent i treff fra Google.
  • 35 prosent leser oss fra mobil og nettbrett.
  • Kildehenvisning i mediene økte med 25 % i fjor. Journalistene trenger oss!
  • Vi prøver å være lette å få fatt i, kritisere og spørre. I sosiale media hadde vi 3 553 interaksjoner, 2 964 unike brukere og 1,4 millioner visninger i fjor. I kommentarfeltet vårt er folk mest opptatt av å stille spørsmål om helse.

Er SNL oppdatert?

Snl.no er blant de norske nettstedene med mest innhold. I bunn og grunn er det galematias å skulle holde 186 501 nettsider oppdatert. Men opplegget vårt for å få det til funker stadig bedre: Det ble skrevet 2206 helt nye artikler i 2014. 17 880 650 tegn ble produsert – det betyr at omtrent 36 000 000 tegn ble kvalitetsikra eller skrivi i løpet av året. Hver dag kvalitetssikres 70 artikler på snl.no. 15 prosent av artiklene i SNL/SML blei endra i fjor. Og ellers:

  • Vi har piffa opp Norsk biografisk leksikon, så det er mye morsommere å leite opp folk, for eksempel etter hva de har gjort for å bli berømte.
  • Vi har publisert hele praktverket Norsk kunstnerleksikon på nett.
  • Under de 15 store fagkategoriene i SNL skjuler det seg i alt 3 498 fagområder. I 2014 jobba vi aller mest med geografi, samfunn, medisin, historie og kunst og estetikk.

Hvem skriver SNL?

SNL blir ikke skrivi av en redaksjon, men av et stort lag fagansvarlige. Vi har 426 fagansvarlige. Andre måter å bidra på er som fagmedarbeider, forfatter, feiljeger eller som forslagsstiller. I 2014 var det 862 mennesker som bidro i SNL. En fjerdedel av dem er særlig aktive. SNL har 27 skikkelige storprodusenter.

Nå er det lett å se hvem ekspertene som bestemmer over innholdet egentlig er. 200 av dem jobber ved universitetene.
  • Nå kan leserne tydligere se hvem ekspertene som bestemmer over leksikonet egentlig er. 200 av dem jobber ved universitetene. Alle de åtte universitetene blir mer og mer synlige som avsendere av kunnskapen som blir formidla i SNL.
  • 60 % av de fagansvarlige produserte over 1 000 tegn.
  • Halvparten av de 3 498 fagområdene har en fagansvarlig.
  • 29 % av de fagansvarlige er kvinner. Det er ikke så vanskelig å få dem til å bidra som noen vil ha det til.

Hvordan driver SNL digital utvikling?

SNL utvikler vårt eget CMS. I fjor fikk vi to priser av Designrådet: «Merket for god design» og «Design for alle». Den siste – prisen for universell tilgjengelighet – hadde aldri vært gitt til et nettsted før.

  • Vi er for datadeling og har begynt å automatisk mate inn tall fra Statistisk Sentralbyrå og Verdensbankens åpne API.
  • Vi har laga et temmelig innovativt og ganske enkelt bildeopplastingsverktøy som sørger for gode lisenser på bildene våre framover.
  • Vi satser på en «gjennomsiktig» og sporbar interaksjon. Nå kan alle kan se hvorfor ting blir foreslått eller avvist.
  • Vi har begynt med https fordi det er lurt for lesernes sikkerhet. Og hadde en oppetid på 99,99975 %.

Vi blir glade for både spørsmål og graving i flere tall. Spør oss her, på Twitter eller Facebook.

PS: Her kan du laste ned årsmeldinga som PDF.

Leksikonbransjen er blitt mindre mannsdominert de siste årene. Skål for det!

Flere kvinner skriver leksikon! 

Av bfick, hentet fra https://www.flickr.com/photos/ficken/ CC BY 2.0

Leksikonartikler har tradisjonelt vært skrevet av menn, og mannsdominansen har vært vanskelig å rokke. Men nå er forfatterstaben i endring i Store norske leksikon. Ved inngangen til 2015 har vi en kvinneandel på rundt 30 prosent blant de fagansvarlige.

Med universitets-Norge som rekrutteringsarena er sjansene store for at antallet vil øke i løpet av året. Akademia har mange gode forskere som kan sin formidling. Og mange av dem er kvinner.

På internettfødte Wikipedia er om lag 10 prosent av bidragsyterne kvinner. Men også der skjer det ting. Wikimedia Norge jobber med flere initiativ for å øke rekruttering av kvinner (mye takket være innsatsen til Jorid Martinsen og Astrid Carlsen). Om noen år ser vi forhåpentligvis fruktene av deres arbeid!

Men tanke på hvordan ting så ut for bare noen år siden, er det all grunn til å være lettere optimistiske nå.

Ingen «typiske» kvinner

Innholdet må også gjennomgås. Klikk fra historikken til artikkelen om Eeva Kilpi, der fagansvarlig Morten Haugen «avkjønnet» en kvinnelig forfatter.

I 2013 kjørte jeg og tidligere kollega Ida Jackson i gang en debatt om kvinnemangelen i leksikonbransjen. Vår teori var at problemet ikke lå hos kvinner (som for eksempel var redde for å skrive fakta på internett), men kanskje heller hos leksikonene selv.

Resultatet fra arbeidet i Store norske tyder på at vi kan ha vært på riktig spor. Det er ikke så vanskelig å rekruttere kvinner – bare vi spør dem.

Menn og kvinner er heller ikke ulike leksikonarbeidere. Vi har riktig nok en nesten total manndominans blant de ti mest-skrivende bidragsyterne. Men tar vi bort dem, bidrar menn og kvinner om lag like mye. Og kvinneandelen blant de som bidrar mye har økt.

Vi har ikke funnet noen kjønnsmønstre i hvordan de fagansvarlige arbeider eller i oppfølgingen de trenger fra redaksjonen. Vi ser behovet for å arrangere skrivekurs for våre forfattere, men ikke egne kurs for kvinner.

Den avgjørende faktoren for hvem som skriver i leksikonet ser dermed ut til å være hvem vi rekrutterer og hvem vi følger opp.

Auroritet = mann

Siden vi ikke tror mannsdominansen i leksikonbransjen skyldes kvinners uvilje til å skrive, må vi å gå i oss selv for å forstå årsakene. Det kan se ut som trekk ved sjangeren har bidratt til den levedyktige mannsdominansen. Redigerte leksikon har bygd troverdighet på at artiklene er skrevet av faglige nestorer. Siden akademia har vært dominert av menn har leksikonet blitt det samme. Gjenbruk av forfattere, miljøer og nettverk har ført til lite fornyelse i forfatterstaben.

Også leksikonets relevanskriterier har virket til å fremme mannsdominansen. Et leksikon skal gi et sammendrag av det viktigste, alt kan ikke få plass og alle kan ikke få plass. Fagkritikk og supplerende historieskriving kan få plass i akademia og faglitteratur, men oppslagsverk prioriteres konsensus. Da er det lett at det som er «mainstream» og det som har fått status som det aller viktigste blir prioritert. Det har gitt dårlige kår for «glemte kvinner».

Reklame for Gyldendals Store Konversasjonsleksikon, der alvorlige herremenn røyker og garanterer kvalitet.

Litt lesestoff

Demonstrasjon for kvinnestemmerett i USA, februar 1913. Ukjent fotograf, Bain News Service/Library of Congress. no known restrictions

Vi har en lang vei å gå før kvinner er skrevet inn i leksikonet. Men viktige ting er også kommet på plass.

Prokrastiner litt – og les Elisabeth Lønnås nypubliserte artikkel om kvinnebevegelsens historie, om kvinners kamp for stemmerett internasjonalt og oppdatert artikkel om abortkampen. Så er du oppdatert til 8. mars.

Store medisinske leksikon får nytt liv

Store norske leksikon er ikke bare ett verk. SNL-domenet omfatter, i tillegg til Store norske leksikon, Norsk biografisk leksikon, Norsk kunstnerleksikon (følg med, følg med!) og Store medisinske leksikon. Hver av disse verkene har egne identiteter, og presenterer ulike utfordringer til hvordan de skal jobbes med og vises fram.

Store medisinske leksikon har blant annet fått en egen grafisk profil og forside.

SMLs identitet

Store medisinske leksikon ble utgitt i fem bind i 2006-2007 og inneholdt nær 14000 artikler skrevet av noen av Norges beste fagfolk. Leksikonet hadde medisinere og studenter som hovedmålgruppe, men var skrevet slik at innholdet kan leses og forstås av pasienter og legfolk.

Leksikonet var et viktig verk i bokform og en sterk merkevare. Men slik det var lagt ut på nett, hadde det i liten grad beholdt en egen identitet. For leserne var det ikke godt å oppdage at det dreide seg om en egen utgivelse.

Vi har derfor, med hjelp av våre flinke utviklere og designere, gitt SML sitt eget domene (sml.snl.no), en egen fargepalett og grafisk utforming.

Det var langt fra klart at Store medisinske leksikon var et eget verk med en egen identitet på de gamle nettsidene våre.

Vi har også laget en ny fagstruktur og en egen forside, og integrert SML-artiklene med medisinstoffet som fantes på Store norske leksikon. Vi ønsker at Store medisinske skal leve som eget verk, og vil nå gå igang med å bygge på arven fra det solide papirleksikonet vi overtok.

Behovet for oppdatert, faglig og troverdig informasjon om helse, sykdommer, symptomer og behandlingsformer på nett er enormt og uuttømmelig. Store medisinske leksikon skal bidra til at folk som spør Google om hva som er mulige årsaker til brystsmerter, symptomer på diabetes eller om periodontitt virkelig er så farlig som tabloidavisene sier, skal finne gode, faglig funderte svar.

Slik skjer oppdateringen av SML

Sammenslåingen av SNLs medisinstoff (som inneholdt over 6000 artikler) med SMLs artikkelbase gjør at det i en periode vil finnes dubletter, artikler med like titler om samme tema, innenfor hvert fagområde. På sikt ønsker vi at hvert artikkeltema kun har én artikkel i basen på sml.snl.no, men prosessen med å velge ut hva den bør inneholde, og hvilke deler av hvilke artikler som bør beholdes, vil skje i en kontinuerlig prosess.

En vurdering av hva slags stoff en god leksikonoppføring på medisin bør inneholde fordrer en lang rekke med ulike fagkunnskaper. Derfor ønsker vi at leksikonets fagansvarlige styrer sammenslåingen på sine respektive fagområder. I hvert tilfelle kreves en analyse av de ulike oppføringene, noe som bør gjøres samtidig som artiklene oppdateres.

Integreringen mellom SNL og SML har ikke alltid fungert helt sømløst…

Det har skjedd mye på alle deler av medisinfronten siden papirleksikonet ble utgitt, og behovet for innsats fra flinke fagansvarlige og brukere med fagkompetanse er stort. Det å løfte fram Store medisinske leksikons egenart, og gjøre det som krevdes teknisk og designmessig for at det ble en egen nettutgave med en egen identitet, er bare starten i en ny fase av utviklingen av leksikonet.

Nå ønsker vi at den redaksjonelle modellen for nettpublisering som Store norske leksikon har vist at er produktiv, skal sørge for at et solid fagleksikon som Store medisinske kan leve på nett.

Flunkende ny bildevisning

Fredag 26. april rullet vi ut en ny versjon av bildevisningen på snl.no. Det har vært en lang prosess, etter at vi ble nødt til å skrote det gamle systemet for bildelagring og –visning i forbindelse med lansering av nye nettsider i fjor. Men det foreløpige sluttresultatet er veldig mye penere og mer funksjonelt enn hva vi noensinne har hatt, og et skikkelig løft for leksikonet.

Hva er nytt?

Først og fremst gir det nye systemet støtte for å vise bilder i større format på selve artikkelsiden. Mens det i gamle dager lå små klikkepunkter (thumbnails) ved siden av artikkelteksten, vil nå bilder i god nok oppløsning spise seg inn i artikkelteksten, og gjøre sidene mer dynamiske.

Artikkelen om designeren Aud Gloppen, skrevet og bearbeidet av fagansvarlig Katrine Kalleklev, er blitt skikkelig fin med ny visning (faksimile fra snl.no).
Artikkelen om designeren Aud Gloppen, skrevet og bearbeidet av fagansvarlig Katrine Kalleklev, er blitt skikkelig fin med ny bildevisning (faksimile fra snl.no).

Er bildene store nok (definert som over 540 piksler for landskapsbilder, og over 375 piksler for portrettbilder) har vi også fått en såkalt «in-line» bildeforstørringsfunksjon. Dette innebærer at ved å klikke på enkelte bilder, vil man kunne få opp en forstørret visning som flytter på teksten og legger seg midt i skjermen.

For et par flotte eksempler på hvordan dette funker anbefales spesielt artikkelen Aud Gloppen og oppføringen om planeten Venus.

Hvis en artikkel har mange bilder gjør en ny og kul funksjon at disse legger seg i et «bildegalleri» under artikkelteksten, eller en gitt mellomoverskrift. Hvis man klikker på disse kommer bildene opp i en separat visning i fullt format.

Leser du en artikkel med mange bilder på mobil, vil galleriet legge seg i en «karusell», hvor du kan dra fingeren over skjermen for å navigere mellom de ulike illustrasjonene.

Sjekk ut artiklene om Naturgeografi i Albania og Dolomittene for å se noen fine eksempler!

Har en artikkel mange nok bilder, legger de seg inn i et eget bildegalleri (faksimile fra snl.no).

Bildeplassering

Alle opplastede bilder legger seg i en egen «mediakolonne» i det nye systemet. For å velge i hvilken rekkefølge de legger seg har vi hittil kunnet klikke og dra bildene for å velge hvor de plasseres seg i forhold til hverandre. Men for å få bedre kontroll over hvor bildene plasseres i forhold til teksten i en lengre artikkel, er det nå mulig å knytte bilder til spesifikke mellomoverskrifter.

Når du nå laster opp et nytt bilde, må du spesifisere om det skal legges øverst i artikkelen, eller om det skal plasseres til et gitt underavsnitt. Legger du tre eller flere bilder til samme mellomoverskrift, vil de plassere seg i et galleri nederst i avsnittet.

I tillegg til bildefunksjonalitetene har vi, etter Netlifes anbefalinger, samlet de fleste inngangene til artikkelredigering i en egen meny på venstre hånd, som blir synlige for innloggede fagansvarlige.

I en overgangsfase…

Som med alle større tekniske endringer på en plattform – særlig en som har så massive mengder innhold som snl.no – er det en del barnesykdommer og småfeil som dukker opp. Noe tekst har lagt seg med pussig formatering, noen avsnitt har skjult seg i visning fordi artikkelen inneholder to identiske mellomoverskrifter, mens redigeringsmenyen gjør at plasseringen av bilder blir feil for innloggede brukere. Dette er problemer vi løser litt etter litt, men alle mistanker om feil er det fint om dere rapportere i kommentarfeltet her, eller i e-post til meg eller Erik.

Vi har også til gode å få på plass en funksjonalitet slik at alle brukere kan foreslå bilder overalt, og et nytt, trinnvis bildeopplastningssystem som er ferdig tegnet og prototypet. Dette er ting vi jobber videre med, og vil komme på plass mellom flere større utviklingsprosjekter som skal styres i land på snl.no i løpet av våren/sommeren.

I tillegg er det mange bilder som ikke viser seg optimalt på siden fordi de er i liten oppløsning, eller har hvit bakgrunn, eller ligger usorterte. Mye av dette kan man, ved hjelp av enkle grep, bedre radikalt.

…og slik så det ut på de gamle nettsidene. Faksimile fra artikkelen Norge på snl.no, 19.12.2010, lastet ned via Internet Archive.

Har du, som fagansvarlig, lange artikler i din portefølje, kan du ved å trykke på redigeringsknappen under et gitt bilde, velge hvor det bør stå i artikkelen, om det ligger knyttet til en mellomoverskrift eller hører hjemme i en gallerivisning.

Ligger noe med for liten oppløsning og du har muligheten til å få tak i en større versjon av samme bilde, kan du laste opp dette på nytt og se forbedring. Ved hjelp av enkle, gratis bildebehandlingsprogrammer kan du gjøre bakgrunner gjennomsiktige, beskjære og formatere bilder slik at de kan tilpasses teksten og gjøre artiklene enda penere.

Vi er veldig spent på å høre deres tilbakemeldinger og hva dere tenker om systemet. Vi vil etter hvert legge ut tekniske instrukser, guider til bilderedigering, med mer, og gleder oss over at snl.no har tatt et nytt, stort skritt mot en bedre totalopplevelse for brukere og skribenter.

Leksikon er ferskvare – en tegneserieblogg

Når du har et papirleksikon i hylla ser det veldig troverdig ut. Skinnbind, gullskrift og tykt papir gir en følelse av kvalitet. Vi som jobber tett på leksikon vet derimot at dette ikke stemmer. Vi vet at tekst forfaller svært raskt, papir eller ei.  Men det er vanskelig for folk å skjønne at leksikon faktisk er ferskvare. Vi har laget en liten tegneserie som forklarer hvordan kunnskap forfaller.

Papirleksikonet fra 2005 var allerede utdatert da det ble flyttet ut på nett, og mye av innholdet hadde forfalt. Vi har jobbet med å rydde i den gamle teksten frem til nå, og vi er ikke i mål. Men selv når alt er oppdatert og holder den nye nettstandarden vår, vil vi ikke være «ferdige.»

Selv om vi har programvare som sørger for at internlenkene våre ikke råtner, står alle lenkene til eksterne nettsider i fare for å dø hele tiden. De må passes på. Faktainnhold har ekstremt kort holdbarhet, noe som betyr at vi må sette inn ekstra krefter på turbulente områder, som Midtøsten.

En av de store overraskelsene da vi begynte å jobbe med innholdet fra papirleksikonet var hvor utdatert det var på verdispørsmål. Det har blant annet ført til at vi måtte skrive alle artiklene om LHBT helt på nytt. Verdiene i samfunnet endrer seg mye på ti år.

Når vi har fått inn fagfolk har de gjort oss oppmerksom på fagområder der forskningen har beveget seg mye, men leksikonet har stått stille siden 60-70-tallet. Et par eksempler har vært det gamle Egypt og jødedommen. Selv forståelsen vår av hvordan verden var for flere tusen år siden forandrer seg.

Leksikonet kommer aldri til å bli «ferdig». Vi slipper ikke opp for oppgaver om vi får oppdatert alt. Her er en liste over oppgaver som kommer i tillegg til kampen mot forfallet. Fordi målet er jo ikke bare å holde forråtnelsen unna:

Vi etterlyser flere kvinner

8. mars i fjor startet Store norske leksikon en kampanje for å skrive kvinner inn i leksikonet. Vi så at leksikonet vårt var fullt av biografier, men at mange kvinner manglet eller hadde svært korte omtaler. Kvinnene ble ofte omtalt som tilbehør til menn. Som hustrurer, koner, døtre eller mødre heller enn forfattere, kunstnere eller politikere. Det ville vi gjøre noe med! Resultatet er at mange nye artikler er på plass. Tusen takk til alle som har bidratt med tips og tekst!

Madame de Staël. Maleri av Elisabeth Vigée-Lebrun, omkring 1800. Musée d'art et d'Histoire, Genève. ©Fri - fri lisens
Madame de Staël. Maleri av Elisabeth Vigée-Lebrun, omkring 1800. Musée d’art et d’Histoire, Genève. ©Fri – fri lisens

I år kan du feire 8. mars med å lese nye artikler om blant annet Karin Stoltenberg, Mia Berner, Gudrun Ruud, Alyson Behrentz, Gerda Johannesen Riis, Laura Bache, Mia Larsen Økland, Mary Wollstonecraft, Mary Wollstonecraft Shelley, Friederike Brun, Germaine de Stäel, Anne Conway, Kristin Skogen Lund, Esther
Vergeer, Lene Nystrøm, Harriet Taylor Mill.

Du kan også lese ny artikkel om stemmerettskampen i Norge og kvinnenes underskriftskampanje om unionsoppløsningen i 1905. Flere pionerer i kvinnebevegelsen har også fått nye artikler.Les om Camilla Collett, Gina Krog, Fredrikke Marie Qvam, Fernanda Nissen, Anna Rogstad og Cecilie Thoresen Krog.

Men jobben er langt fra ferdig! Vi mangler fremdeles sentrale kvinnelige forskere, politikere, idrettsutøvere, forfattere, næringslivledere, polvandrere, fagforeningsledere, musikere med mer.Bli med å markere stemmerettsåret ved å skrive flere kvinner inn i leksikonet. Vi trenger skribenter og tipsere. Har du noe å bidra med? Ta kontakt med oss.

God 8. mars!

Hva er en god fagansvarlig?

Ikke all kunnskap er leksikonrelevant. Selv om du er så dyktig til å hekle at du kan lage en teddybjørn, er det ikke gitt at du blir en god fagansvarlig. Bilde av chiescrochet, CC BY-NC 2.0, hentet fra Flickr.

Det aller meste av det nyskrevne innholdet på snl.no er produsert av leksikonets fagansvarlige, og ordningen med inndelinger i fagområder er hjørnesteinen i Store norske leksikons publiseringsmodell. Som fagansvarlig forplikter man seg til å utvikle et fagområde, som typisk skal være på mellom 5 og 500 artikler, samt at man står med redaksjonelt ansvar for artiklene det omfatter. Men hvem kan bli fagansvarlig i leksikonet og hva kreves for at man skal være en god fagansvarlig?

Relevant kunnskap

Et minstekrav for å bli fagansvarlig er at man har relevant fagkunnskap for emnet man blir tildelt. Høyere utdanning innenfor det aktuelle faget er gjerne det som skal til, men ofte trengs også erfaring fra forskning eller arbeidsliv. Det varierer fra emne til emne hvor høyt kravet til utdanning og erfaring ligger. For å kunne være fagansvarlig for hjerte- og karsykdommer må man ha mer enn bare en grunnutdannelse i medisin, mens for fagområdene elektronisk musikk eller baseball er ikke bøttevis med studiepoeng noen nødvendig forutsetning.

For enkelte av de større, mer «akademiske» fagene, som fysikk, biologi eller teoretisk filosofi er doktorgrad/forskererfaring gjerne en forutsetning, mens hovedfag/master med et spesialisert fagfelt kan kvalifisere til fagansvar på for eksempel et lands litteratur eller historie. På andre fagfelt igjen, for eksempel innenfor transport, eller på industrifag, kan sterk personlig interesse og/eller lang yrkeserfaring være det som kvalifiserer.

Fagkunnskapen man har må også være av en type som er klart definert, avgrenset og leksikonrelevant. Er du rasende dyktig til å hekle eller bake boller, er dette noe som har størst verdi som praktisk kunnskap, heller enn noe som er nyttig som leksikonstoff. Er interessefeltet ditt for smalt (nederlandske landskapsmalere fra 1750-1790) eller for vagt (geografi generelt, eller: forholdet mellom mennesker og dyr i vestlig siviliasjon) vil det nok heller ikke stemme overens med et av leksikonets fagområder.

Formidlingsglad og selvstendig

En god fagansvarlig må være flink til å skrive og opptatt av å produsere tilgjengelig og engasjerende tekst for ulike typer lesere. Som fagansvarlig publiserer du rett på nett, og selv om det blir lest korrektur på stoff ettersom det går ut, er det ingen lang og møysommelig redaksjonell prosess før du når ditt publikum. Du må derfor være nøye på detaljer i form og faktainnhold, og sørge for at du kan følge leksikonets stilguide.

En god skribent kjennetegnes også på at hun kjenner sitt publikum. For leksikonet utgjøres dette av mange ulike samfunnsgrupper, og en stor andel av lesermassen består av skoleelever.  En fagansvarlig kan dermed ikke være så inneforstått faglig at innholdet aldri når fram.

Av denne grunn må en fagansvarlig også være formidlingsglad og se verdien og nytten av samtalen med brukere og andre fagansvarlige. Alle artiklene en fagansvarlig har ansvar for inneholder et åpent kommentarfelt, og alle leksikonets lesere kan foreslå endringer og nye artikler. Ofte er brukeres kommentarer den korteste veien og beste veien til en bedre artikkel (se for eksempel kommentarene under artikkelen speedskiing), og fagansvar på snl.no fordrer å se brukermedvirkning som en ressurs.

yrkesveiledning
Å være fagansvarlig innebærer at man aktivt må forholde seg til leksikonets eksisterende oppføringer, og dermed en historie som strekker seg mange tiår tilbake i tid. Her et utdrag fra Aschehoughs konversationsleksikon, andre utgave, supplementsbind fra 1932. Faksimile fra Project Runeberg, fri lisens.

Fordi en fagansvarlig selv har makt og mulighet til å publisere rett på snl.no fordrer rollen også selvstendighet. Leksikonets lille redaksjon kan ikke alt som er å vite om alle de 3000+ fagområdene, og det er den fagansvarlige som selv må finne ut av hva slags stoff som er viktig og riktig og få på plass, og hva som er beste formen på dette innholdet. Vi hjelper selvsagt til, gir råd og bidrar med analyser, lesertall og så videre, men det er opp til den fagansvarlige og få stoffet ut på nett. SNLs redaktører har heller ikke kapasitet til å mase og sette og følge opp deadlines til alle de hundrevis av fagansvarlige, så fagansvaret fordrer en velutviklet evne til å motivere og strukturere seg selv.

Respekt for historien

En god fagansvarlig er en person med en viss sjangerforståelse. Å skrive for leksikon setter noen grunnleggende krav til skrivestil, og folk som søker seg til snl.no gjør det fordi de forventer en spesifikk type innhold og form. Dette må de fagansvarlige kunne levere. Å ha en god sjangerforståelse innebærer også at man som fagansvarlig kan forholde seg til leksikonets eksisterende innhold og rike historie.

Som journalist i en avis- eller tidsskriftsredaksjon kan man kanskje skrive kommentarartikler om noe man er opptatt av uten å tenke for mye på hva som har blitt skrevet om temaet før. Aviser blir typisk gjerne lest ett eksemplar av gangen, og få husker hva som ble sagt i samme medium ett, to eller 10 år tidligere. Men leksikonet har en lang hukommelse, og lar oss spore utvikling i tanker og kunnskapsnivå tiår tilbake. En fagansvarlig som ønsker å formilde sin kunnskap må derfor sette seg inn i hva som finnes av relevant stoff på snl.no fra før.

Heller enn å starte med blanke ark må hun forsøke å bygge på og jobbe med det som finnes fra før. Er et gitt oppslag så utdatert at det må skrives på nytt ønsker vi likevel at denne redigeringen skjer i samme artikkel, slik at den gamle teksten kan bevares som en del av artikkelens historikk. Dette gir spennende og viktig informasjon om kunnskapens utvikling, og fungerer som en loggbok over hvordan fagansvarlige og forfattere stadig gjør leksikonet bedre.

Redigering og opplastning av bilder

En av de største, mest gapende hullene i den nye versjonen av snl.no har vært mangelen på funksjonalitet for å legge til nye bilder i artiklene. Etter mange måneders venting implementerer vi nå første steg av et nytt system for bildeopplastning og -redigering.

Det første, lille skrittet

Ved å bruke funksjonen «sorter bilder» kan du klikke og dra bilder for å endre deres plassering i artikkelen. Skjermdump fra artikkelen «Canada» på snl.no.

Mens mange av funksjonalitetene på de gamle nettsidene våre har blitt pusset på og videreført i ny drakt etter omlegging til nytt grensesnitt, har andre ting måttet skrotes og lages på nytt. Systemet for behandling av bilder var et av disse, og som en konsekvens har bidragsytere og redaksjonen måttet leve og jobbe med kun tekst siden lanseringen i vår. Men et godt nettleksikon er et leksikon med muligheter for mange ulike typer media, og noen artikler er rett og slett ikke fullgode uten bilder, illustrasjoner, kart og grafer.

Vi presenterer nå det første, lille skrittet på vei mot et nytt, multimedialt nettleksikon, og gir fagansvarlige fra i dag muligheten til å laste opp og redigere bilder på artikler på sine egne fagområder. Er du fagansvarlig vil du kunne gå inn på hvilken som helst av «dine» artikler, velge «last opp nytt bilde», eller gjøre endringer i tekst og rekkefølge på bildene i oppføringer som allerede er illustrerte («rediger bilde» – «sorter bilder»). Vi vil implementere forbedringer og brette ut nye funksjonaliteter stegvis, litt etter litt fra nå og inn i det nye året. På sikt skal alle brukere ha muligheten til å foreslå bilder og annen multimedia på alle artikler, og bildene vil få en penere og klarere visning i tråd med den nye designen.

Steg 2 + 3

Nå som det helt, helt teknisk grunnleggende er på plass vil neste skritt bestå i å forbedre visningen av bilder. Som mange lesere og bidragsytere har etterlyst, vil vi legge til rette for at det går an å laste opp større bilder enn den gamle maksstørrelsen på 580 piksler. I artikkelvisningen vil portrettbilder, som før hadde en maksbegrensning på 180 piksler, kunne ses på opptil 375 piksler. Landskapsbilder vil kunne være på opp til 570 piksler i vanlig artikkelvisning. I tillegg legger vi opp til at alle bilder som har stor nok originalstørrelse kan gis en full visning i flyt med teksten (slik som Ståle Solbakken gjør hvis du klikker på ham i denne artikkelen på nrk.no).

En ny visning vil legge opp til at bilder i landskapsformat kan vises med opp til 570 pikslers bredde, og fortsatt ligge i flyt med teksten (faksimile fra Netlifes tegninger).

Deretter vil selve systemet for opplastning forbedres. Dette skal fungere som en stegvis prosess hvor bildets plassering mot teksten, bildetekst og opphavsperson må spesifiseres. Vi ønsker å gjøre det så lett som mulig å velge riktig lisens på et gitt bilde, og minimere risikoen for at riktig opphavsperson ikke blir kreditert for sitt åndsverk på riktig måte.

Alle brukere skal etterhvert kunne laste opp bilder overalt, i henhold til samme prinsipp som tekstredigering fungerer etter på snl.no per i dag. Er du fagansvarlig for en artikkel hvor noen foreslår en illustrasjon, skal denne evalueres av deg, og bildet skal kvalitetssikres slik som annet innhold i artikkelen. Men på samme måte som med tekst, er målet at veien skal være kort for folk som har gode bidrag og kan forbedre leksikonets oppføringer ved å bidra med bilder.

Framtiden

En av grunnene til at det har tatt lang tid å komme dithen at det går an å laste opp bilder i leksikonet igjen, har vært at vi har villet gjøre prosessen med utvikling av nye verktøy grundig og systematisk. Vi har også ønsket å tenke bilder i sammenheng med hvordan nettsidene fungerer forøvrig, og annen type media vi ønsker at skal være en del av leksikonets innhold.

Det vil bli rom for å legge inn panoramabilder i «hodet» på enkelte artikler. Grafiske framstillinger av tabeller er også en del av konseptet designerne og utviklerne jobber med (faksimile fra Netlifes tegninger).

Våre fabelaktige designere i Netlife Research har presentert et skikkelig gjennomarbeidet konsept for hvordan bilder fungerer i samspill med andre visuelle uttrykk som kart, grafer og tidslinjer. I tillegg til å tegne den grunnleggende visningen har de også laget maler for hvordan gode panoramabilder kan gjøres til en integrert del av artikkelen, og hvordan visuelle elementer som kart og infografikk kan presenteres på en måte som gjør at godt utformede artikler kan framstå som mer av en helhet enn tilfellet har vært hos oss før.

Tanken her er å gi fagansvarlige letthåndterlige verktøy til å tilpasse visning av kart på stedsoppføringer, og gi dem et tabellverktøy som presenterer muligheter til å visualisere data på en tiltalende og pedagogisk måte.

Dette er målet vi vil jobbe mot i tiden framover, og selv om vi er nødt til å gjøre mye av utviklingsjobben parallelt med andre funksjonaliteter som ennå ikke er kommet på plass i det nye leksikonet, har vi tro på at sluttproduktet vil være vært ventetiden og tålmodigheten alle har måttet utvise.

Nå rydder vi verdens land

Satelittbilde av Afrika
Av: NASA. Tilgjengelig under: public domain (offentlig eiendom).

Store norske leksikon var kjent for gode artikler om verdens land. Men i overgangen fra papir til nett fikk artiklene seg en knekk. Landartiklene ble klippet opp og sammenhengen forsvant. Vinterens store prosjekt er å løfte artiklene fram igjen.

Vi har en solid grunnmur

Store norske leksikon har standardisert informasjon om alt fra næringsliv, historie, utdanningssektor og kultur for alle verdens land. Men mange melder tilbake om at det er vanskelig å finne fram i artiklene våre. Derfor har redaksjonen i samarbeid med Dag Leraand, leksikonarbeider gjennom mange år, utarbeidet en ny mal for artiklene.

Målet er å gi leseren mer sammenhengende informasjon om hvert enkelt land.

De nye landartiklene skal:

  • gi en oppsummerende og helhetlig introduksjon til landet
  • gi informasjon inndelt i tematiske avsnitt, som «Geografi og miljø» og «Folk og samfunn».
  • lenker videre til fordypningsartikler
  • være klare og lettleste. Skoleelever er en viktig målgruppe for artiklene.

De tidligere artiklene ser slik ut: Ungarn. De nye artiklene ser forløpig slik ut: Egypt. Her jobber vi med litt nytt design, så vi får også en oppsussing på utseende over jul;)

Til nå er følgende land oppdatert:

Og flere er underveis!

Dette er bare begynnelsen

I første omgang er det hovedsiden om landene vi «pusser opp». Men informasjonen om et land er mye mer enn det. Til alle land finnes egne tekster om historie, kultur, næringsliv, befolkning med mer. Her har vi artikler, men disse må også oppdateres og pusses opp.

Redaksjonen jobber med å lage egne maler for disse artiklene, slik at artiklene beholder en standardisert struktur på tvers av landene. Når hovedartiklene om et land er på plass, vil vi fortsette å oppdatere fordypningsartiklene.

På lengre sikt er ambisjonen flere standardiserte metadata, bedre kartløsninger, muligheter for å knytte artiklene sammen i serier, tagging av artikler med mer. Basisen for dette er likevel arbeidet vi gjør nå – at vi har solide, velstrukturerte tekster om hvert enkelt land.

Et felles løft

Artiklene i om verdens land er en av bærebjelkene i leksikonet. De leses av mange, og har skoleelever som en sentral målgruppe. Å løfte dem fram er påtrengende. Fram til jul er målet å få på plass 40 nye landartikler, i løpet av 2013 vil vi ha på plass resten.

Er du fagansvarlig for et land, er det bare å ta tak! Du finner malen for landartikler her.

Og vi blir svært glade for tips om folk som kan bli gode landspesialister. Ta kontakt i kommentarfeltet eller send en e-post.