Vi har laget et hefte om hva Lille norske leksikon er, lesertall og hva vi har jobbet med siden lansering. Vi søker også nye elevsjekkere. Heftet er skrevet mest for lærere, men kan leses av alle som er interesserte i vårt nyeste og enkleste oppslagsverk. Les det her!
Lille norske leksikon trenger nye elevsjekkere!
Går dere på skolen?
Hvis svaret er «ja» har vi Lille norske leksikon en jobb til dere. Vi trenger deres hjelp til å sjekke om det som står i Lille norske leksikon er bra for læring. Derfor vil vi at dere som er eksperter på å være elever, sjekker artikler i Lille norske leksikon.
Det er Store norske leksikon som lager og gir ut Lille norske leksikon. Store norske leksikon kan man lese på snl.no. Det er Norges mest leste nettsted for kunnskap. Vi vet at mange elever og lærere kommer til snl.no hver dag for å finne svar på ting de lurer på. Vi vet også at mange av artiklene der har mange, lange vanskelige ord og forklaringer. Det har vi gjort noe med. I Lille norske leksikon på lille.snl.no, kan dere lese om samfunnet og verden vi lever i. Vi har blant annet artikler om universet, godteri, hund, håndball, taco, demokrati, Tyrannosaurus, svartedauden, klarinett, skjelett og forfatter Roald Dahl.
Lille norske leksikon ligner ganske mye på det store leksikonet, men det skal være mye lettere å lese. Det skal være et leksikon for alle som vil lære, men aller mest for de som er 11–12 år og går på skole i Norge. Leksikonet har omtrent 3000 artikler, og vi jobber hele tiden med å skrive flere. Nå håper vi at dere vil hjelpe oss med å gjøre både ferdige og helt nye artikler enda bedre.
Dere må kunne:
- Lære
- Lese
- Si eller skrive meningene deres
- Være interesserte i mye forskjellig
Dere får:
- Være blant de første som leser nye artikler i Lille norske leksikon
- Bidra til at de som er ynge enn dere får et bra nettsted å lære ting på
- En veldig viktig jobb
- Vise fram skolen deres i leksikonet
Hvis klassen har lyst å bli elevsjekkere, kan dere søke på jobben sammen med en lærer.
Søknadskjema her
Hvis læreren ikke har google-konto kan hen sende oss en e-post på lille@snl.no
Stor suksess for Lille norske leksikon
Lille norske leksikon er lest 1,5 millioner ganger på under et halvt år. – Tyder på at vi dekker et behov.
Siden lanseringen i september 2024 har pilene pekt en vei – oppover. I starten av mars bikket lesertallene 1,5 millioner, og de stiger raskt.
– At artiklene allerede er lest så mye tyder på at det er behov for oss. Det er utrolig gøy å se at vi allerede brukes så mye, sier prosjektleder for Lille norske leksikon, Guro Djupvik.
Lille norske leksikon har nesten 3000 artikler som forklarer verden og samfunnet vi lever i. Det kommer nye artikler i Lille norske leksikon hver uke. Målet er å lage minst 5000 artikler før 2027.
Direktør i Fritt Ord og styreleder i Store norske leksikon, Knut Olav Åmås mener Lille norske leksikon er spesielt viktig nå, i en hverdag med mye manipulert informasjon og falske nyheter.
– Kritisk tenking er viktigere enn noensinne. Det å gi folk pålitelege fakta i et språk de forstår, er den beste måten å «vaksinere» dem mot falske fakta. Barn og unge har et særlig behov for trygge kilder. Derfor er Lille norske leksikon et fantastisk prosjekt.
Treffer bredt
Mest lest er artiklene om Sokrates (17 638), den franske revolusjon (16 256) og Nord-Korea (9469). Etterfulgt av de største religionene, første og andre verdenskrig, og artikkelen om samer.
– Utvalget i toppen tyder på at vi treffer bredt. Vi kan se hva elever lærer på skolen, men ser også hva som er aktuelt i nyhetsbildet på lesestatistikken. Det er tydelig at de kommer til oss når de lurer på noe, sier prosjektleder Djupvik.
Artiklene i Lille norske leksikon er koblet sammen med artikkelen om det samme temaet i Store norske leksikon. Det gjør at det er mulig å lese Lille norske-artikkelen først, for å få rask oversikt over et tema, for deretter å fordype seg i den større artikkelen.
– Vi vet mange elever gjorde dette under eksamen i norsk hovedmål 2024. Da så vi at lesertallene for litteraturartiklene om modernisme i både store og lille økte. Så får vi håpe at det også bidro til gode eksamensresultater, smiler Djupvik.
Elevsjekkede artikler
Lille norske leksikon har korte artikler med enkel tekst, slik at det skal passe for yngre og eldre skoleelever, folk med dysleksi eller andre lesevansker, folk som lærer seg norsk, og alle som raskt vil oppdatere seg på et tema.
Språket og innholdsutvalget er spesielt tilpasset elever på mellomtrinnet. I arbeidet med artiklene har målgruppene vært tatt med på råd. Over 1500 elever fra hele Norge har vært med på å lese og sjekke at artiklene er forståelige, og at det går an å lære noe av dem.
Om Lille norske leksikon
Lille norske leksikon har nesten 3000 artikler som forklarer verden og samfunnet vi lever i. Emnene er for eksempel dyr og planter, historie, spill, hvordan kroppen virker, alle land i verden, psykisk helse, juss, politikk, kunst, litteratur og religion.
Artiklene maks 2500 ord lange, og skal forklare det aller viktigste leserne trenger å vite. Alle artikler i Lille norske leksikon er kvalitetssikret av eksperter. De fleste er forskere som jobber på de norske universitetene, mange av disse skriver også for Store norske leksikon.
Lille norske leksikon er et femårig prosjekt og finansiert av Fritt Ord, Sparebankstiftelsen DNB og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening i årene 2022–2026.
Utgis av Store norske leksikon
Leksikonet utgis av foreningen Store norske leksikon, som eies av de norske universitetene og andre kunnskapsinstitusjoner. Store norske leksikon har opptil 600 000 leste artikler hver dag, og er et av de aller mest brukte nettstedene på norsk.
Lille norske leksikon er lansert!
12. september åpnet stortingspresident Masud Gharahkhani Lille norske leksikon offisielt. Vi er stolte og veldig, veldig glade.
Se det nye oppslagsverket:
- lille.snl.no er forsiden. Her kan du søke etter artikler eller se på de alfabetiske listene
- lillenorske.no har en tematisk oversikt over artiklene som er publisert til nå
Åpningen av Lille norske leksikon ble markert med en leksikonkviss på Sentralen i Oslo der kulturminister Lubna Jaffery, stortingsrepresentant Henrik Asheim, nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre og forfatter og artist Heidi Marie Vestrheim konkurrerte mot Aline, Sharif, Yafiet og Martinius fra 7B på Blystadlia skole i Rælingen. Kvissen ble sendt til klasserom over hele landet. Til tross for hederlig innsats fra voksenlaget måtte de se seg slått av elevlaget. Sendingen kan du se her hos Elevkanalen med eller uten synstolkning.
Kulturminister Jaffery ønsker Lille norske leksikon velkommen og tror leksikonet vil spille en viktig rolle i kampen mot desinformasjon.
– Hver dag forholder vi oss til så mye ulik informasjon, og det er ikke alltid lett å vite hva man kan stole på og ikke. Det er derfor vi trenger tiltak som Lille norske leksikon. Her blir det artikler på litt enklere språk, som vi vet er dobbelt- og trippelsjekket. Dette er supert for de aller fleste, både for barn og unge, folk som strever litt med lesing og folk som bare vil ha litt rask informasjon om et tema. Jeg har stor tro på at Lille norske leksikon blir en suksess, akkurat som Store norske leksikon!
Du kan også se hva kulturministeren sier om Lille norske leksikon i denne reportasjen på NRK.
Senere på dagen stod stortingspresident Masud Gharakhani for den offisielle åpningen. Gharahkhani framhevet at Norge, gjennom Barnekonvensjonen og Konvensjonen for folk med funksjonsnedsettelser, er forpliktet til å skaffe informasjon i et språk alle kan beherske.
– Det er mange hensyn å ta når vi skal sørge for god informasjon til alle. Lille norske leksikon vil gjøre det lettere for enda flere å bidra i det norske samfunnet og delta i demokratiet. Artikkelen om valg og stemmerett har for eksempel et språk og en form som både en 11-åring og en som nettopp har lært seg norsk og en førstegangsvelger kan forstå.
Prosjektleder for Lille norske leksikon, Guro Djupvik, er glad for å endelig kunne dele Lille norske leksikon med verden.
– Denne dagen har vi ventet lenge på! Selv om Store norske leksikon er mye brukt i skolen har vi visst at artiklene er for vanskelige. Lille norske leksikon er et svar på et ønske fra både lærere og elever gjennom mange år.
Språket og innholdsutvalget er spesielt tilpasset elever på mellomtrinnet. I arbeidet med artiklene har målgruppene vært tatt med på råd. Over 1500 elever fra hele Norge vært med på å lese og sjekke at artiklene er forståelige, og at det går an å lære noe av dem. I prosessen utviklet også redaksjonen et helt nytt utprøvingsverktøy for tekst.
– Det er vanlig å teste elever for å sjekke hvor gode de er til å lese. Vi har tenkt motsatt: Vi har latt elever teste teksten for å sjekke hvor god den er. Det er en helt ny måte å jobbe med tekst på, og noe vi er veldig stolte av å ha fått til.
Om Lille norske leksikon
Leksikonet, som utgis av Store norske leksikon, har over 2300 artikler som forklarer verden og samfunnet vi lever i. Hovedmålgruppa for det nye leksikonet er 11-åringer, men leksikonet skal også være for yngre og eldre skoleelever, folk med dysleksi eller andre lesevansker, folk som nettopp har lært seg, eller holder på å lære seg norsk, og alle som raskt vil oppdatere seg på et tema.
Alle artiklene er koblet sammen med en artikkel om samme tema i Store norske leksikon (SNL.no), som er skrevet av en fagperson. Alle artikler i Lille norske leksikon er kvalitetssikret av eksperter som skriver i Store norske leksikon. De fleste er forskere som jobber på de norske universitetene.
Det kommer nye artikler i Lille norske leksikon hver uke: Målet er å lage minst 5000 artikler før 2026.
Lille norske leksikon er et fireårig prosjekt og finansiert av Fritt Ord, Sparebankstiftelsen DNB og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening i årene 2022–2026.
Utgis av Store norske leksikon
Leksikonet utgis av foreningen Store norske leksikon, som eies av de norske universitetene og andre kunnskapsinstitusjoner. Store norske leksikon har opptil 600 000 leste artikler hver dag, og er et av de aller mest brukte nettstedene på norsk.
Illustrasjonsfoto: Barn leser om elefanter i Lille norske leksikon. Foto: Mari Fjeldberg
Vesle norske leksikon – klar for lansering
Torsdag 12. september er det offisiell lansering av Vesle norske leksikon – eller Lille norske leksikon som det heiter på bokmål.
Det er to lanseringar:
- Ei lansering for skuleelevar over heile landet, torsdag 12. september kl 12:00–12:35. Lanseringa skjer på Elevkanalen og YouTube.
- Ei lansering for vaksne, forfattarane, støttespelarar og vener av leksikonet torsdag 12. september kl 16:00–17:30. Det er framleis nokre ledige plassar.
Vi er enormt stolte av det nye verket! Ambisjonen har vore å skape eit fritt tilgjengeleg og gratis oppslagsverk med enkel tekst. I Vesle norske leksikon kan ein lære litt om mange tema. Artiklane skal fortelje det aller viktigaste på inntil 2500 teikn. Dersom ein vil fordjupe seg, kan ein lese vidare om temaet i Store norske leksikon.
Føremålet med Vesle norske leksikon er altså forenkling: Å få sagt det viktigaste om eit emne, og å gjere det tilgjengeleg og forståeleg for barn, folk som ikkje er så gode i norsk, har lesevanskar eller av andre grunnar treng enklare tekst.
Leksikonet er kvalitetssikra av ekspertar. Ekspertane er fagansvarlege i Store norske leksikon, der hovudtyngda er forskarar ved universiteta. Elevar frå heile landet har også sjekka at tekstane er gode.
Vesle norske leksikon blir gjeve ut av foreininga Store norske leksikon, som er eigd av norske universitet og høgskular, og fleire ideelle stiftingar.
Leksikonet opna for lesarane før sumaren i 2024, men med offisiell lansering i september 2024.
Du kan utforske det nye leksikonet på lille.snl.no. Der kan du søkje, eller bla gjennom alfabetiske lister over artiklane.
På lillenorske.no finn du ei tematisk inndeling av artiklane.
Vesle norske leksikon vil stadig vekse. Nett no er det over 2200 artiklar, noko som gjer det til Noregs (og kanskje Europas) største sakprosaprosjekt for barn nokosinne.
Skoletest og lanseringsfest for Lille norske leksikon
Til høsten får Norge et helt nytt, gratis oppslagsverk med enklere tekster om verden og samfunnet vi lever i.
Lille norske leksikon er nå åpnet for skoletesting. Alle som vil er velkommen til å lese og teste funksjonaliteten i det nye verket. Lærere og elever er spesielt invitert til å komme med tilbakemeldinger.
Tilbakemeldingene fra skoletesten skal vi bruke til å finpusse Lille norske leksikon over sommeren. 12. september 2024 blir lanseringsfesten strømmet direkte fra Sentralen i Oslo! Det vil bli muligheter for å melde seg på fysisk til festen (se under).
Skoletest
Per nå er nesten 2000 artikler i Lille norske leksikon publisert, men leksikonet er langt fra ferdig. Vi skal fortsette å oppdatere artiklene, og fylle på med flere artikler i tiden framover.
Vi vil at det nye oppslagsverket skal bli verdens beste leksikon for lærere og elever. Derfor ber vi nå om hjelp til å teste innhold, utvalg, språk og funksjonalitet.
Dere er velkommen til å bruke og teste innholdet på lille.snl.no som dere vil. Vi har også laget en lærerveiledning for skoletesten, for dere som vil ha noen tips til felles gjennomgang i klassen. Lærerveiledningen finnes her. Tilbakemeldinger på skoletesten vil vi aller helst ha på skjemaet som finnes her.
Fortell gjerne elevene at vi vil ha tilbakemeldinger fra dem for å finne ut om leksikonet har innhold som er forståelig, interessant og som de kan lære noe av. Elevenes vurderinger er veldig viktige for oss.
Dette lurer vi på
- Hva er førsteinntrykket av Lille norske leksikon?
- Hvordan fungerer søk, lenker og andre tekniske funksjoner? (Fortell oss gjerne hva slags PC eller nettbrett dere bruker.)
- Hvordan fungerer leksikonet sammen med hjelpemidler (f.eks. Microsoft Edge, LingDys)?
- Hvordan fungerer bilder og illustrasjoner, inkludert bildetekster?
- Hvilke artikler/temaer liker dere best?
- Hvor lett eller vanskelig er det å forstå artiklene? Vil elever som er yngre enn dere forstå dem?
- Hvilke artikler/temaer savner dere?
Elevsjekk
Alle artikler i Lille norske leksikon er kvalitetssikret av fageksperter. I tillegg vil vi vise fram det fantastiske arbeidet elevene gjør ved å lese og gi oss tilbakemeldinger. Derfor skal også noen av artiklene elevsjekkes. Artikkelen blir da merket med kommune, skolenavn og klassetrinn.
Lanseringsfest 12. september 2024
Alle skoleklasser på mellomtrinnet er invitert til leksikonshow, direktesendt fra Sentralen i Oslo. Det blir leksikonkviss hvor regjeringsmedlemmer og andre voksne konkurrerer mot et Lille norske leksikon-lag bestående av skoleklasser. Klasser som kan komme seg til Oslo på egen hånd, inviteres til å møte opp fysisk.
Påmelding
Det er ikke nødvendig med påmelding til skoletest, men skoleklasser som også vil gjøre elevsjekk må først få læreren til å fylle ut et skoletest-skjema.
Klasser som vil være med på lanseringsfesten på Sentralen i Oslo må også melde seg på. Påmeldingsfristen er 12. juni, og det er førstemann til mølla. Påmeldingsskjema her. Vi har plass til omtrent fem klasser. Dere som får plass, får beskjed før sommerferien.
Skulle det være noe annet du lurer på er vår e-post-adresse lille@snl.no.
Lille norske leksikon ❤️ Fritt ord
– Det er en stor jobb å starte opp et stort publiseringsprosjekt som har som mål å styrke demokratiet. Vi er stolte og glade for støtten fra Fritt Ord, sier prosjektleder Guro Djupvik.
– Uten dem hadde det ikke vært noe Lille norske leksikon.
Lille norske leksikon skal ha tekster som kan leses og forstås av alle skoleelever i Norge, voksne med dysleksi eller ADHD, og alle som har andre førstespråk enn norsk. Støtten fra Fritt Ord viser at de har stor tro på prosjektet.
Store norske leksikon kan også takke Fritt Ord for sin eksistens. Fritt Ord stod i spissen for redningsaksjonen da Kunnskapsforlaget ville legge ned leksikonet i 2010.
– Fritt Ord har støttet og fulgt arbeidet med SNL fra første dag. Leksikonet er en moderne, oppdatert og dynamisk kunnskapsbank av stor betydning for befolkningen, sier styreleder Grete Brochmann i Fritt Ord.
Brochmann mener SNL er viktig for en kunnskapsbasert offentlig samtale og derav for ytringsfriheten og demokratiet.
– Det er derfor med stor glede vi har fulgt det nye initiativet til en oppfølger, Lille norske leksikon, fra unnfangelsen. LNL vil være et vesentlig supplement, tilrettelagt for barn og unge, og vil høyst sannsynlig fylle et stort behov i denne delen av befolkningen, sier Brochmann.
Fra før har Fritt Ord gitt støtte til en fireårig prosjektperiode, nå har de innvilget søknaden om støtte til ytterligere ett prosjektår.
– Det betyr at prosjektperioden nå er fullfinansiert, og vi kan begynne å jobbe med å få på plass fast finansiering, sier Djupvik.
10,5 millioner til Lille norske leksikon fra Sparebankstiftelsen DNB!
Sparebankstiftelsen DNB gir Lille norske leksikon prosjektstøtte til et fjerde og femte år. Tidligere har det nye enklere leksikonet fått støtte til en prosjektperiode fra 2022-2024.
– Få leverer så entusiastiske søknader som Store norske leksikon, sier Linn C. Lunder, leder for Nærmiljø og kulturarv i Sparebankstiftelsen. Fredag besøkte hun redaksjonen for å personlig overlevere tildelingsbrevet.
Den gode nyheten ble overlevert mens redaksjonene i Store og Lille norske leksikon var samlet for å feire at 1535 artikler til det nye verket er klare for publisering. Hver av disse har vært gjennom minst tre runder med redigering og redaksjonell vurdering. Helt til slutt er det fakta- og kvalitetssikret hos en fagekspert.
– Vi er stolte og glade for at å ha Sparebankstiftelsen med på dette utrolig viktige arbeidet. Disse pengene gjør at vi kan beholde kontinuiteten i det redaksjonelle arbeidet og utvide leksikonet med enda flere kvalitetssikrede artikler.
Lille norske leksikon skal lanseres høsten 2024. Før det, inviteres alle lærere og elever i Norge til å lese og brukerteste verket i en stor skoletest fra april/mai.
1400 elever med på utprøving av Lille norske leksikon
I vinter sendte vi utprøvingsopplegget til 1400 elever over hele Norge og lærerne deres. Vi fikk jevnt over bekreftet antakelsene våre om lengde og nivå på innhold og språk i tekstene våre.
I skolenettverket vårt er det rundt 60 lærere, med elever på 5.–7. trinn, 9. trinn, en gruppe på norskkurs nivå A2 og en gruppe fra tilrettelagt voksenopplæring. Vi fikk også noen testlesere via Dysleksi Norge. Vi hadde deltagere fra 10 av 11 fylker.
For å kvalitetssikre testopplegget ble det utviklet i tett samarbeid med forskere fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.
Vi sendte ut 21 tekster fordelt på 7 artikkelpakker. Vi benyttet også muligheten til å til å sjekke om målgruppene forstår tekster på begge de norske språkene. Én tekst i hver pakke var derfor på nynorsk.
Følgende tekster var med i utprøvingen:
Erling Braut Haaland, meter, solformørkelse, isbjørn, Muhammad, Mozart, Greta Thunberg, Island, bjørnedyr, Østerrike, trening, Grunnlovens historie, Frida Kahlo, Stortinget, nazisme, pasta, nordlys, Jorda, immunsystemet, norrøn mytologi og troll.
De fleste tekstene i tekstutvalget er skrevet av forfatterne våre, men for å få nok variasjon i tema, lengde og form sendte vi også ut noen som er skrevet av redaksjonen.
Vi satte opp en egen testserver som elevene logget inn på med nettbrett eller PC. Elevene skulle lese tekster og svare på spørreskjema individuelt. På testserveren fikk elevene kun lese tekst fra nesten ferdige artikler. Sidedesign, bilder og illustrasjoner og funksjonalitet, som lenker, vil vi teste ut på et senere tidspunkt.
Underveis i lesingen kunne elevene markere enkeltord og avsnitt. Hver elev brukte sin egen enhet til å lese og svare på spørsmål om tekstene.
Etter at klassen hadde gjennomført det digitale opplegget hadde de en lærerstyrt diskusjon. Klassediskusjonen skulle gjennomføres uten teknisk opplegg. I etterkant skulle lærerne gi sine vurderinger i et eget skjema.
Resultater
Vi fikk godt over 1300 svar på det digitale testopplegget. 41 lærere sendte svar på lærerskjemaet.
Det gjenstår fortsatt en gravejobb i de individuelle besvarelsene, men overordnet kan vi si at svarene på våre tre viktigste spørsmål er ja.
- Målgruppene forstår tekstene
- De lærer noe av tekstene
- De liker tekstene
Tekstene er litt for vanskelige for de svakeste leserne og litt for enkle for de aller sterkeste leserne og de fleste på ungdomstrinnene. Altså passer de bra for vår hovedmålgruppe, som er 11-åringene. I tillegg fikk vi bekreftet at leserne forstår begge de norske skriftspråkene.
Fra lærerskjemaene vet vi at:
- Elever og lærere likte oppgaven godt, det var mye entusiasme
- Tekstene var passe vanskelige for primærmålgruppa
- Lengden var passe
- Forklaringer og ordvalg fungerte godt
- De greide å lese alle tekstene
- De lærte noe av tekstene
- Lille norske leksikon er etterlengtet og vil bli mye brukt
Alle artiklene var godt likt blant elevene. Ikke overraskende var det artikkelen Erling Braut Haaland som var best likt av flest, med meter og solformørkelse hakk i hæl.
Her er noen kommentarer fra lærerne om hvilke tekster elevene likte:
- Frida Kahlo teksten var det de likte best. De syntes den var så spennende at de valgte å google henne etterpå.
- Teksten om meteren og Greta Thunberg likte de best. Meteren fordi den var enkel, og Greta Thunberg fordi den var oppklarende og de lærte noe av teksten.
- Alle var einige om at Nordlys-artikkelen var den beste. Den var lett å lese, dei forsto alt dei trong for å skjøne samanhengen og den var spennande og variert.
Alle lærere for hovedmålgruppen (5. og 6. trinn) sier de vil bruke verket ofte eller hele tiden i undervisningen. 40 av 41 lærere svarer at de gjerne vil teste flere tekster og andre funksjoner på et senere tidspunkt.
Reportasje på Supernytt
6. trinn på Vallset skole i Innlandet hadde en journalist fra NRK Supernytt på besøk mens de gjennomførte testopplegget. Se reportasjen her.
Verdens flagg – hvem har fasiten?
Jeg skulle bare gjøre en liten faktasjekk. Sjefen hadde gitt meg en liste over flagg til 245 land og deler av land, og jeg skulle bare sjekke at rett flagg sto på rett land; at Danebrog tilhørte Danmark og at Storbritannia hadde sitt Union Jack. Denne faktasjekken viste seg å være en veldig god idé, for du vil ikke tro hvor mange feil jeg fant!
Lille norske leksikon, det nye oppslagsverket for elever i grunnskolen som skal lanseres til høsten, har 245 artikler om land og deler av land. Siden Store norske leksikon har artikler om alle land og flagg, skulle det være en smal sak å importere dem uten mer snikk snakk. På overflaten så det riktig ut; USA hadde sitt Star Spangled Banner og Norge hadde blått og hvitt kors på rød bunn. Men da jeg kikket nærmere etter viste det seg at mange av fargene hadde feil nyanse. Flagg med mye detaljer og våpenskjold hadde mange merkelige variasjoner.
Dermed måtte jeg finne en fasit for flagg slik at det kunne bli oppdatert i både det store og det lille leksikonet. Det skulle etter hvert vise seg at det ikke var noen som hadde fasiten over alle verdens flagg! Internett har rett og slett ikke et flaggpoliti som holder orden. For da jeg gikk fra nettside til nettside varierte nyansene i fargene, nye detaljer kom til, andre ble borte.
Her må det også føyes til at langt fra alle land har en nøyaktig fastlagt standard for farger eller utforming. I for eksempel Norge har det vært stor diskusjon om nøyaktig hvilken rødfarge som er «riktig». I flaggloven står det at Norges Koffardiflag skal være et høirødt, med et mørkeblaat, og af en hvid Kant indfattet Kors, i fire retvinklede Firkanter afdelt Flag, hvis Bredde skal forholde sig til dets Længde som 16 til 22. Men hvilken rødfarge er den riktige? En som ligner på den danske? En ren rød? Eller en mer purpuraktig som i det amerikanske flagget? I SNL har vi valgt en rød-rød farge, mens Wikipedia er litt mer blåaktig.
Wikipedia
Jakten startet hos Wikipedia / Flagpedia for å finne et sammenligningsgrunnlag. De hadde ikke fasiten. De hadde mange riktige flagg, kanskje halvparten, men langt fra alle.
Nationalencyklopedin
Nationalencyklopedin i Sverige hadde mange riktige, men også mange med feil farger og rare våpenskjold.
Britannica
Vårt engelskspråklige søsterleksikon Britannica, var i samme situasjon; mye riktig og noen feil. Så da fortsatte jeg å tråle internett.
CIA
CIA i USA har The world fact book med liste over alle verdens flagg, men jeg fikk ikke hundre prosent treff der heller. Særlig gamle flagg hadde ikke vært oppdatert på en stund.
Den «offisielle» flaggboken
Jeg fikk tips om den store flaggboken utgitt av den franske marinen. «Endelig», tenkte jeg, «en fasit!» Boken var basert på de nyeste utgivelsene innen vexillologi og heraldikk. Der fant jeg mye bra, men dessverre mange farger som ikke hadde blitt riktig gjengitt.
Hobbypynterne
Det finnes også en hel haug med hobbysider der folk med stor interesse for flagg har laget oversikter over alle flagg i verden. Problemet med disse er at entusiastiske flaggnerder gjerne har lyst til å pynte litt på flaggene, gi de litt sprekere farger og litt mer «bling».
Det er nettopp i slike hobbyprosesser at Sveriges riksvåpen med tre gule kroner, ender opp med mange perler, diamanter og generell pynt. Etterpå blir det kanskje postet på Wikipedia sin artikkel om Sverige og alle tenker at «dette var jo bra og sikkert riktig». Plutselig har Sverige fått en ny standard for hvordan Tre kronor skal se ut. Sverige har selvsagt sin offisielle standard på egne nettsider. Veldig mange går ikke dit, men heller til det de oppfatter som en allmenn fasit: Wikipedia.
Høyre: Wikipedias «pyntede» versjon av våpenskjoldet
Arbeidet med å tråle nettet fortsatte. Lille norske leksikons flaggsjekker kunne ikke slå seg til ro med noe annet enn en nøyaktig fasit. Leksikonet skal tross alt leses av hele Norges grunnskoleelever og andre som har behov for et enklere oppslagsverk. Veien mot en løsning ble å bruke alle de troverdige kildene jeg fant og sammenligne de 245 flaggene ett for ett i syv versjoner.
Getty og OL
Versjonen av flagget som flest var enig om var riktig, ble så sammenlignet med bilder fra fotodatabasen Getty Images. De har gode pressebilder av alle landene som har deltatt i åpningssermonien i OL. Dette bød likevel på nye utfordringer: Hvem bestemmer egentlig hvordan disse flaggene skal se ut? La oss anta at vertslandet sørger for flagg til alle. Det ville vært et logistisk mareritt å stole på at alle skulle ha med sitt eget flagg fra hjemlandet.
La oss tenke oss at en arbeidsgruppe har fått ansvar for å skaffe flagg. Hvor finner de fasiten? Sender de brev til hvert deltagerland og ber om å få oversendt en spesifikasjon? Eller sjekker de Wikipedia og printer ut det de finner? Sender de så en bestilling til en fabrikk i Kina? Fabrikken tenker kanskje at rødt er rødt og blått er blått, og så får alle flagg i verden de samme fargene? Men det er stor forskjell på høyrød og dyprød, marineblå og kongeblå. Når alle delegasjonene står oppstilt og er klar til å gå inn foran publikum og millioner av tv-seere, skal det mye til å nekte å gå fordi flagget ditt ikke er helt riktig.
Fant vi fasiten?
Så selv etter å ha sett gjennom mer enn 245 x 7 flagg, kan jeg ikke si at jeg fant én fasit. Redaksjonen i Lille norske leksikon kan i alle fall si at vi vet ikke om noen nettsteder som har en bedre oversikt. Det var en stor jobb og det nærmeste vi kommer for nå. Lærdommen må vel være at det alltid er viktig med faktasjekk!
Har du lyst til å kikke på alle de nye flaggene? Da kan du slå opp alle landene på snl.no.