1400 elever med på utprøving av Lille norske leksikon

Elever på Vallset skole i gang med utprøving. De var også med i reportasje på NRK Supernytt om opplegget.

I vinter sendte vi utprøvingsopplegget til 1400 elever over hele Norge og lærerne deres. Vi fikk jevnt over bekreftet antakelsene våre om lengde og nivå på innhold og språk i tekstene våre.  

I skolenettverket vårt er det rundt 60 lærere, med elever på 5.–7. trinn, 9. trinn, en gruppe på norskkurs nivå A2 og en gruppe fra tilrettelagt voksenopplæring. Vi fikk også noen testlesere via Dysleksi Norge. Vi hadde deltagere fra 10 av 11 fylker.

For å kvalitetssikre testopplegget ble det utviklet i tett samarbeid med forskere fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. 

Vi sendte ut 21 tekster fordelt på 7 artikkelpakker. Vi benyttet også muligheten til å til å sjekke om målgruppene forstår tekster på begge de norske språkene. Én tekst i hver pakke var derfor på nynorsk.  

Følgende tekster var med i utprøvingen:   

Erling Braut Haaland, meter, solformørkelse, isbjørn, Muhammad, Mozart, Greta Thunberg, Island, bjørnedyr, Østerrike, trening, Grunnlovens historie, Frida Kahlo, Stortinget, nazisme, pasta, nordlys, Jorda, immunsystemet, norrøn mytologi og troll. 

De fleste tekstene i tekstutvalget er skrevet av forfatterne våre, men for å få nok variasjon i tema, lengde og form sendte vi også ut noen som er skrevet av redaksjonen.  

Vi satte opp en egen testserver som elevene logget inn på med nettbrett eller PC. Elevene skulle lese tekster og svare på spørreskjema individuelt. På testserveren fikk elevene kun lese tekst fra nesten ferdige artikler. Sidedesign, bilder og illustrasjoner og funksjonalitet, som lenker, vil vi teste ut på et senere tidspunkt.  

Underveis i lesingen kunne elevene markere enkeltord og avsnitt. Hver elev brukte sin egen enhet til å lese og svare på spørsmål om tekstene.

Etter at klassen hadde gjennomført det digitale opplegget hadde de en lærerstyrt diskusjon. Klassediskusjonen skulle gjennomføres uten teknisk opplegg. I etterkant skulle lærerne gi sine vurderinger i et eget skjema.  

Resultater  

Vi fikk godt over 1300 svar på det digitale testopplegget. 41 lærere sendte svar på lærerskjemaet.     

Det gjenstår fortsatt en gravejobb i de individuelle besvarelsene, men overordnet kan vi si at svarene på våre tre viktigste spørsmål er ja.  

  • Målgruppene forstår tekstene  
  • De lærer noe av tekstene  
  • De liker tekstene  

Tekstene er litt for vanskelige for de svakeste leserne og litt for enkle for de aller sterkeste leserne og de fleste på ungdomstrinnene. Altså passer de bra for vår hovedmålgruppe, som er 11-åringene. I tillegg fikk vi bekreftet at leserne forstår begge de norske skriftspråkene.  

Fra lærerskjemaene vet vi at:  

  • Elever og lærere likte oppgaven godt, det var mye entusiasme    
  • Tekstene var passe vanskelige for primærmålgruppa    
  • Lengden var passe    
  • Forklaringer og ordvalg fungerte godt    
  • De greide å lese alle tekstene    
  • De lærte noe av tekstene    
  • Lille norske leksikon er etterlengtet og vil bli mye brukt    

Alle artiklene var godt likt blant elevene. Ikke overraskende var det artikkelen Erling Braut Haaland som var best likt av flest, med meter og solformørkelse hakk i hæl.  

Her er noen kommentarer fra lærerne om hvilke tekster elevene likte:   

  • Frida Kahlo teksten var det de likte best. De syntes den var så spennende at de valgte å google henne etterpå.   
  • Teksten om meteren og Greta Thunberg likte de best. Meteren fordi den var enkel, og Greta Thunberg fordi den var oppklarende og de lærte noe av teksten.  
  • Alle var einige om at Nordlys-artikkelen var den beste. Den var lett å lese, dei forsto alt dei trong for å skjøne samanhengen og den var spennande og variert.  

Alle lærere for hovedmålgruppen (5. og 6. trinn) sier de vil bruke verket ofte eller hele tiden i undervisningen. 40 av 41 lærere svarer at de gjerne vil teste flere tekster og andre funksjoner på et senere tidspunkt. 

Reportasje på Supernytt

6. trinn på Vallset skole i Innlandet hadde en journalist fra NRK Supernytt på besøk mens de gjennomførte testopplegget. Se reportasjen her.

Verdens flagg – hvem har fasiten?

Jeg skulle bare gjøre en liten faktasjekk. Sjefen hadde gitt meg en liste over flagg til 245 land og deler av land, og jeg skulle bare sjekke at rett flagg sto på rett land; at Danebrog tilhørte Danmark og at Storbritannia hadde sitt Union Jack. Denne faktasjekken viste seg å være en veldig god idé, for du vil ikke tro hvor mange feil jeg fant!

Lille norske leksikon, det nye oppslagsverket for elever i grunnskolen som skal lanseres til høsten, har 245 artikler om land og deler av land. Siden Store norske leksikon har artikler om alle land og flagg, skulle det være en smal sak å importere dem uten mer snikk snakk. På overflaten så det riktig ut; USA hadde sitt Star Spangled Banner og Norge hadde blått og hvitt kors på rød bunn. Men da jeg kikket nærmere etter viste det seg at mange av fargene hadde feil nyanse. Flagg med mye detaljer og våpenskjold hadde mange merkelige variasjoner.

Eswatinis flagg i riktig utgave til venstre, og SNLs gamle utgave med gale farger til høyre (her var det noen farger som hadde blitt feil konvertert).

Dermed måtte jeg finne en fasit for flagg slik at det kunne bli oppdatert i både det store og det lille leksikonet. Det skulle etter hvert vise seg at det ikke var noen som hadde fasiten over alle verdens flagg! Internett har rett og slett ikke et flaggpoliti som holder orden. For da jeg gikk fra nettside til nettside varierte nyansene i fargene, nye detaljer kom til, andre ble borte.

Her må det også føyes til at langt fra alle land har en nøyaktig fastlagt standard for farger eller utforming. I for eksempel Norge har det vært stor diskusjon om nøyaktig hvilken rødfarge som er «riktig». I flaggloven står det at Norges Koffardiflag skal være et høirødt, med et mørkeblaat, og af en hvid Kant indfattet Kors, i fire retvinklede Firkanter afdelt Flag, hvis Bredde skal forholde sig til dets Længde som 16 til 22. Men hvilken rødfarge er den riktige? En som ligner på den danske? En ren rød? Eller en mer purpuraktig som i det amerikanske flagget? I SNL har vi valgt en rød-rød farge, mens Wikipedia er litt mer blåaktig.

Wikipedia

Jakten startet hos Wikipedia / Flagpedia for å finne et sammenligningsgrunnlag. De hadde ikke fasiten. De hadde mange riktige flagg, kanskje halvparten, men langt fra alle.

Bermudas flagg slik det brukes av myndighetene til venstre, Wikipedias versjon til høyre
Her er nærbilde av Bermudas løve til venstre, og Wikipedias versjon til høyre

Nationalencyklopedin

Nationalencyklopedin i Sverige hadde mange riktige, men også mange med feil farger og rare våpenskjold.

Nationalencyklopedins versjon av Mauritius» flagg til venstre, riktig versjon til høyre

Britannica

Vårt engelskspråklige søsterleksikon Britannica, var i samme situasjon; mye riktig og noen feil. Så da fortsatte jeg å tråle internett.

Eritreas flagg i tre gale versjoner: Wikipedia, SNL og Britannica.

CIA

CIA i USA har The world fact book med liste over alle verdens flagg, men jeg fikk ikke hundre prosent treff der heller. Særlig gamle flagg hadde ikke vært oppdatert på en stund.

Den «offisielle» flaggboken

Jeg fikk tips om den store flaggboken utgitt av den franske marinen. «Endelig», tenkte jeg, «en fasit!» Boken var basert på de nyeste utgivelsene innen vexillologi og heraldikk. Der fant jeg mye bra, men dessverre mange farger som ikke hadde blitt riktig gjengitt.

Hobbypynterne

Det finnes også en hel haug med hobbysider der folk med stor interesse for flagg har laget oversikter over alle flagg i verden. Problemet med disse er at entusiastiske flaggnerder gjerne har lyst til å pynte litt på flaggene, gi de litt sprekere farger og litt mer «bling».

Det er nettopp i slike hobbyprosesser at Sveriges riksvåpen med tre gule kroner, ender opp med mange perler, diamanter og generell pynt. Etterpå blir det kanskje postet på Wikipedia sin artikkel om Sverige og alle tenker at «dette var jo bra og sikkert riktig». Plutselig har Sverige fått en ny standard for hvordan Tre kronor skal se ut. Sverige har selvsagt sin offisielle standard på egne nettsider. Veldig mange går ikke dit, men heller til det de oppfatter som en allmenn fasit: Wikipedia.

Venstre: Den offisielle versjonen av Sveriges våpenskjold Tre kronor.
Høyre: Wikipedias «pyntede» versjon av våpenskjoldet

Utsnitt av Jerseys flagg slik det brukes av myndighetene (venstre), og Wikipedias «pyntede» versjon til høyre.

Arbeidet med å tråle nettet fortsatte. Lille norske leksikons flaggsjekker kunne ikke slå seg til ro med noe annet enn en nøyaktig fasit. Leksikonet skal tross alt leses av hele Norges grunnskoleelever og andre som har behov for et enklere oppslagsverk. Veien mot en løsning ble å bruke alle de troverdige kildene jeg fant og sammenligne de 245 flaggene ett for ett i syv versjoner.

Getty og OL

Versjonen av flagget som flest var enig om var riktig, ble så sammenlignet med bilder fra fotodatabasen Getty Images. De har gode pressebilder av alle landene som har deltatt i åpningssermonien i OL. Dette bød likevel på nye utfordringer: Hvem bestemmer egentlig hvordan disse flaggene skal se ut? La oss anta at vertslandet sørger for flagg til alle. Det ville vært et logistisk mareritt å stole på at alle skulle ha med sitt eget flagg fra hjemlandet.

La oss tenke oss at en arbeidsgruppe har fått ansvar for å skaffe flagg. Hvor finner de fasiten? Sender de brev til hvert deltagerland og ber om å få oversendt en spesifikasjon? Eller sjekker de Wikipedia og printer ut det de finner? Sender de så en bestilling til en fabrikk i Kina? Fabrikken tenker kanskje at rødt er rødt og blått er blått, og så får alle flagg i verden de samme fargene? Men det er stor forskjell på høyrød og dyprød, marineblå og kongeblå. Når alle delegasjonene står oppstilt og er klar til å gå inn foran publikum og millioner av tv-seere, skal det mye til å nekte å gå fordi flagget ditt ikke er helt riktig.

Fant vi fasiten?

Så selv etter å ha sett gjennom mer enn 245 x 7 flagg, kan jeg ikke si at jeg fant én fasit. Redaksjonen i Lille norske leksikon kan i alle fall si at vi vet ikke om noen nettsteder som har en bedre oversikt. Det var en stor jobb og det nærmeste vi kommer for nå. Lærdommen må vel være at det alltid er viktig med faktasjekk!

Har du lyst til å kikke på alle de nye flaggene? Da kan du slå opp alle landene på snl.no.

2022 i Lille norske leksikon

Det nye verket fikk både navn og logo i 2022. Foto: Redaksjonen

2022 var et veldig godt år for Lille norske leksikon. Vi gikk fra å være en god idé og et luftig mål hos Store norske leksikon, til å bli et selvstendig fireårig prosjekt. 

Vi er nå 4 redaktører og 73 forfattere. 15 hovedkategorier er klare til å fylles med artikler. Vi har fått navn og logo, og en egen Lille norske-utforming av nettsidene er på vei. 

I løpet av året som har gått har vi søkt om og fått tildelt støtte fra Stiftelsen Fritt Ord, Bergesenstiftelsen, Sparebankstiftelsen DNB, Bufdir og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO). 

Lærere og klasser fra alle fylker i hele Norge har søkt om å få være med å teste tekstene til det nye verket. 

Vi har utviklet egen forfatterveiledning, og holdt forfatterkurs både fysisk og digitalt. Vi har opprettet samarbeid med Foreningen Les!, Leser søker bok, Dysleksi Norge, Universitetet i Oslo og Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. 

Tusen takk til alle som støtter, heier og hjelper. Vi gleder oss til fortsettelsen i 2023! 

29 av 73 forfattere deltok på kurs i Amnestys lokaler i begynnelsen av desember. Foto: Redaksjonen

Lille norske leksikon søker testklasser

Kjære lærer! 

Store norske leksikon er i gang med å utarbeide et enklere, mer skoletilpasset oppslagsverk. Det får navnet Lille norske leksikon, og nå trenger vi innspill fra de vi skal skrive for. 

Vi håper at du og dine elever vil være med å gjøre Lille norske leksikon til verdens beste kunnskapsnettsted for skoleelever i Norge, og alle i landet vårt som raskt vil sette seg inn i et tema.  

Takket være lærere, elever og studenter er snl.no Norges største nettsted for kunnskapsformidling med opptil 600 000 leste artikler per dag. Tekst og språk er imidlertid ikke tilpasset alle. Mange elever og lærere på både barne- og ungdomstrinnet bruker leksikonet, men ønsker seg enklere tekster. Vi ser behovet for et oppslagsverk som er tilgjengelig for flere med tydeligere forklaringer og enklere språk. Hovedmålgruppe for det nye verket blir de eldste elevene på mellomtrinnet, med fokus på 11-åringene. 

Til dette arbeidet søker vi nå etter testklasser over hele landet. Oppgaven vil være å lese artikler til Lille norske leksikon og vurdere om disse er enkle å forstå, og om man kan lære av dem. Elever i norsk skole har uvurderlig kompetanse på nettopp å være elever, og vet hva som skal til for at en tekst kan lære dem noe. Deres bidrag vil være en unik mulighet til å påvirke oppslagsverk på nett som digital læringsressurs, og gå gjennom sentrale temaer som kildekritikk, faglig kvalitetssikring og faktaformidling.  

Klasser på 5., 6. og 7. trinn kan, sammen med læreren sin, søke om å få være testklasse. I januar/februar får klassene tilgang til et testopplegg og vurderingskriterier. I løpet av våren og sommeren skal vi bruke innspillene til å forbedre både innhold og tekniske løsninger for Lille norske leksikon. Elevbidragene skal synliggjøres i de publiserte leksikonartiklene. 

Se vedlagt stillingsutlysning du kan presentere for elevene. Den finnes også som video på vår leksikonblogg. 

Klikk her for søknadskjema (åpnes i ny fane)

Søknadsfrist: 6. januar 2023

Hvis klassen vil søke og du ikke har google-konto, eller har andre spørsmål kontant redaksjonen på lille@snl.no  

Les mer om Lille norske leksikon: https://meta.snl.no/Om_Lille_norske_leksikon

Følg oss på Facebook:  https://www.facebook.com/storenorskeleksikon

Meld deg inn i Facebookgruppa SNL Skole:  https://www.facebook.com/groups/snl.skole 

Hvis du bare vil følge utviklingen av Lille norske kan du melde deg på vårt nyhetsbrev her:

SNL sin personvernerklæring

Kva bør Lille norske leksikon heite på nynorsk?

Neste haust lanserer vi Lille norske leksikon, eit nytt leksikon med lettlesne tekstar. Det nye leksikonet skal ha artiklar på ei blanding av nynorsk og bokmål, og bør ha både eit nynorsknamn og eit bokmålsnamn. Men bør det heite Lille eller Vesle?

Lille norske leksikon skal vere eit verk med kortare og enklare tekstar. Primærmålgruppa er barn, men det vil òg vere bra for folk som treng enklare tekstar å lese. Leksikonet skal vere på ei blanding av nynorsk og bokmål, nokre artiklar vil vere på nynorsk og andre på bokmål. Vi har forkasta å lage parallellutgåver (altså at ein kan velje mellom nynorsk og bokmål i alle artiklar) fordi det er svært arbeidskrevjande å lage og fordi den offentlege språkpolitikken no tilseier at alle bør møte både nynorsk og bokmål i kvardagen.

Litle norske leksikon: Namnet er relativt likt bokmålsnamnet, det er lett å forstå at det berre er ein variant av det same namnet og at det er snakk om eitt verk. Men «Litle» er ikkje det heilt beste nynorskordet, det er relativt dialektalt og blir av mange rekna som vestnorsk.

Vesle norske leksikon: Namnet er ganske ulike bokmålsnamnet, og det er vanskelegare å forstå at det er snakk om at det er eitt verk som har to namn. «Vesle» er eit flott nynorskord, men på bokmål kan det ha litt nedlatande konnotasjonar, som er dumt når vi skal lage eit verk som er på ei blanding av nynorsk og bokmål.

Vi søker skribenter til Lille norske leksikon

«Oversikt» over artikler vi trenger.
Foto: Kristine Magnesen

Vi trenger deg som vil skrive for barn og unge!

Høsten 2023 lanseres Norges første heldigitale leksikon for barn. Det nye verket skal, i et enklere språk, tilby det samme som snl.no gjør i dag: Et etterrettelig, oppdatert oppslagsverk, fritt for politisk og kommersiell agenda, kvalitetssikret av fagfolk, gratis og åpent for alle på internett.  Den primære målgruppa vil være elever på 6. trinn, men det skal også passe for lesere med annet morsmål enn norsk, personer med lese- og skrivevansker og de som raskt vil danne seg en mening om et emne.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

SNLs personvernerklæring

For å få til dette, trenger vi mange dyktige skribenter!

Vi søker deg som:

  • skriver flytende klarspråk
  • har interesse for formidling av fagstoff
  • har erfaring med å skrive for barn og unge
  • har god kapasitet til å skriveartikler våren 2023

Vi ønsker å knytte til oss skribenter og forfattere med ulik bakgrunn og interesser, gjerne fagpersoner også. Arbeidssted er hjemme, og vi betaler per leverte artikkel.

Honorar for artikler baseres på NFFOs satser, som også Store norske leksikon har med sine fagansvarlige/forfattere. Dvs honorar pr tegn. Du kan lese mer om prinsippene rundt betaling her. Merk at tegntak og artikkellengde skal tilpasses Lille norske leksikon. Det vil si at kun et fåtall artikler skal være lenger enn 2500 tegn.

Synes du dette virker interessant? Da hører vi gjerne fra deg!

Send oss en kort CV som viser yrkeserfaring, utdanning, utgitte bøker og artikler eller annen relevant erfaring. Vi trenger også en prøveartikkel. Den skal være på 2000–2500 tegn. Du kan selv velge tema – skriv om du er spesielt interessert i eller kan mye om. Bruk gjerne en artikkel fra snl.no som utgangspunkt.

Artiklene må følge prinsippene i forfatterveiledningen vår, som du kan lese her.

Frist for innsending av søknad og prøveartikkel er 31. oktober kl. 12.

Aktuelle kandidater blir invitert med på et forfatterseminar i starten av desember.

Søknadskjema finner du her

Ta kontakt på lille@snl.no dersom du har spørsmål, eller ikke har en Google-konto.

Om snl.no: Store norske leksikon er et ambisiøst kunnskapsprosjekt. Vi ønsker å bidra til å gjøre det norske internettet bedre ved å gjøre kvalitetssikret kunnskap lett tilgjengelig for folk. Store norske leksikon er en ren digital tjeneste og vi er Norges største nettsted for kunnskapsformidling. Snl.no har i dag opptil 3,5 millioner unike brukere i måneden.

Lille norske leksikon er i gang!

Lapper i alle farger må opp på veggen når redaksjonen skal velge artikler til det nye leksikonet. Fra venstre: Anja Edwards, Kristine Magnesen, Elen Zickfeldt og Guro Djupvik. Foto: Ola Nordal

– Det er så fint å endelig ha kollegaer, sier Guro Djupvik. Hun har vært prosjektleder for Store norske leksikons nye oppslagsverk siden februar. Nå er redaksjonen utvidet. I tillegg til Guro, er Elen Zickfeldt og Kristine Magnesen ansatt som redaktører, og Anja Edwards som redaksjonsmedarbeider.

– Å jobbe her er som åpne døren til Narnia. Jeg har kommet inn i en magisk verden hvor alt er annerledes og alt kan skje, sier Anja.

Fram til lansering i 2023 skal redaksjonen bygge opp et digitalt oppslagsverk som er enda bedre tilpasset skoleelever. Det skal være et etterrettelig, oppdatert oppslagsverk, fritt for politisk og kommersiell agenda. Akkurat som Store norske leksikon skal det være gratis tilgjengelig på internett.   

– Dette blir Norges største sakprosasatsing for barn, sier sjefredaktør i Store norske leksikon, Erik Bolstad.

– Akkurat nå har vi veldig mange baller i lufta. Det nye leksikonet må ha artikkelstruktur, forfattere, velskrevet innhold og gode illustrasjoner og bilder. Og så må det finansieres, sier Guro. Prosjektet drives nå med prosjektstøtte fra blant andre Fritt Ord, Bufdir, NFFO, Bergesenstiftelsen og Sparebankstiftelsen DNB. Planen er å få fast finansiering på plass innen fire år.

«Lille norske leksikon» skal ha kvalitetssikret faktainnhold på nett, på et språklig nivå, og i en tone som er forståelig for 11-åringer og oppover.

– Vi ønsker også å nå folk som har et annet morsmål enn norsk, personer med lese- og skrivevansker og de som raskt vil danne seg en mening om et emne, sier Elen.

Alle artiklene skal ha en forfatter som avsender og en navngitt fagekspert som kvalitetssikrer innholdet. Elen har tidligere jobbet i forlag, og får god bruk for erfaringene derfra når hun skal finne forfattere som skal skrive for det nye leksikonet. Og ikke minst, lage forfatterveiledning. – Leksikon er en helt egen sjanger, og tekst for unge lesere stiller høye krav både til språk og form på artiklene, understreker hun.

Det er forresten ikke helt sikkert at navnet på dette nye verket blir «Lille norske leksikon». – Litt spøkefullt sier vi at Lille norske leksikon er et dekknavn, sier Kristine. – På samme måte som at russebusser ikke avslører det egentlige navnet før det nærmer seg mai, venter vi også litt med det.

Meld deg gjerne på vårt nyhetsbrev

SNL sin personvernerklæring

Fritt Ord gir 5 millioner til Lille norske leksikon

Stiftelsen Fritt Ord er først ute med å love penger til et helt nytt oppslagsverk på nett for barn og unge, og gir «Lille norske leksikon» fem millioner kroner. Nå håper SNLs sjefredaktør at flere aktører vil følge etter og bidra til det unike kunnskapsprosjektet.

Store norske leksikon offentliggjorde nylig sine planer om å lansere et eget, digitalt oppslagsverk tilpasset barn og unge, kalt «Lille norske leksikon», og ba om bidrag til finansiering.

Nå har styret i Stiftelsen Fritt Ord besluttet å støtte prosjektet med fem millioner kroner over fire år.

– Store norske leksikon har vist at de er i stand til å formidle store mengder forståelig kunnskap til det norske folk. Det er viktig at også de yngste og andre som trenger enklere tekster har en gratis og kvalitetssikret kunnskapskilde de kan stole på, og denne oppgaven mener vi Lille norske leksikon vil være i stand til å løse, sier Grete Brochmann, styreleder i Fritt Ord.

Fritt Ord er dermed den første aktøren som lover penger til prosjektet som har et oppstartsbudsjett på rundt 20 millioner kroner de første fire årene, før Lille norske leksikon skal over i en driftsfase.

– Vi er veldig glade for at Fritt Ord ser behovet for en kvalitetssikret kunnskapskilde som er forståelig for barn og andre som trenger enklere tekst, og utrolig takknemlige for at de stiller med finansiering slik at Lille norske leksikon kan bli en realitet, sier Erik Bolstad, sjefredaktør og daglig leder i Store norske leksikon.

I tillegg er han glad for at Fritt Ord tør å gå foran og uttrykke tro på prosjektet med en såpass stor sum penger.

– Det gjør det nok lettere for andre å hive seg på. Vi er allerede i samtaler med flere andre aktører som har vist interesse for å sørge for at Lille norske leksikon kommer på beina. At dette løses som et felles dugnadsprosjekt av flere aktører som ønsker å ta ansvar for god kunnskapsformidling til hele folket, er veldig i tråd med suksessoppskriften bak Store norske leksikon, sier Bolstad.

Store norske leksikon er en ideell organisasjon hvor 21 kunnskaps- og kulturinstitusjoner, deriblant alle de norske universitetene, er medlemmer. I 2021 blir de 182 000 artiklene på snl.no lest mer enn 112 millioner ganger. Disse forvaltes av en redaksjon på 13 og 1000 fageksperter. 

Lille norske leksikon vil få egen prosjektledelse og en egen liten redaksjon, men vil baseres på teknologi, kunnskap og erfaring fra Store norske leksikon. Dersom tilstrekkelig finansiering kommer på plass, er målet at Lille norske leksikon lanseres i 2023.