Forskningsformidling uten nyhetsbriller

I løpet av det halve året som har gått siden jeg begynte som redaktør i Store norske leksikon har jeg fått samarbeide med dyktige forskere på mange felter. Geologer, demografer, havforskere, matematikere og mange flere. Det er disse fagfolkene som skriver leksikonet. Vi nærmer oss 500 fagansvarlige som holder artiklene oppdatert på hver sine felter. I tillegg får vi enkeltartikler fra spesialister der det trengs.

Artikkelen vår om isbreer er mye lest.

Våre fagansvarlige og artikkelforfattere driver forskningsformidling av beste merke. Men det er snakk om en litt annerledes form for formidling. Annerledes enn alle arenaene der man må vekke oppsikt med en nyhet eller en overraskende vri for å få oppmerksomhet. I våre artikler oppsummerer forskere og andre fagfolk hva de og kollegaene vet med rimelig sikkerhet. Vi legger vekt på å formidle den grunnleggende, veletablerte kunnskapen på hvert felt. Leserne kommer fordi de lurer på noe. De må ikke overtales til å lese.

Også hos oss må ekspertene anstrenge seg for å forklare så folk forstår. Vi arbeider hele tiden for å gjøre artiklene våre lettere å lese, selv om noen av dem fortsatt er for vanskelige. Som en av redaktørene i leksikonet er en viktig del av jobben min å gjøre fagstoffet mer tilgjengelig. Og oppdatert skal vi selvsagt være. Derfor kan du lese ferske leksikonartikler om aktuelle temaer som innholdsmarkedsføring, havforsuring eller e-sigarett.

Men vi ser ikke verden med nyhetsbriller.

Leksikonartikkelen er en mer sindig sjanger enn nyhetssaken, og har mye lengre holdbarhet. Samtidig er leksikonartikkelen som skapt for nett. Hver time, hvert minutt er det nemlig noen som søker etter faguttrykk på norsk. Hva er en kilowattime, og hva tror buddhister på? Hva slags sykdom er sklerodermi? Og hvem er Amalie Skram eller Donald F. Tusk? Rundt 200.000 ganger i døgnet finner noen fram til en av artiklene i Store norske leksikon – de aller fleste via generelt nettsøk. Det betyr at snl.no er et veldig stort nettsted etter norsk målestokk. Fagfolkene som skriver for leksikonet når ut til mange. Og fordi artiklene våre er signert av artikkelforfatteren og merket med hvem som er fagansvarlig, kan leserne være trygge på at det er kompetente folk som står bak. Et annet kvalitetsstempel som er viktig for oss, er at de åtte norske universitetene er medlemmer av utgiverorganisasjonen Foreningen Store norske leksikon. Universitetene har mye av æren for at det tradisjonsrike leksikonet lever og utvikler seg videre på nett. En stor andel av våre fagansvarlige og forfattere er også ansatt ved et universitet.

Det er inspirerende å se innsatsen til de fagansvarlige og artikkelforfatterne på den ene siden – og pågangen av lesere på den andre. Det som slår meg, er at fagfolkene som bidrar til leksikonet også formidler holdninger. De gir et håndfast eksempel på universitetenes og forskningsmiljøenes bidrag til resten av samfunnet. De hjelper til med å lære skoleelever og andre å se etter hvem som er avsender av informasjon på nett. Og ikke minst viser de fram at vitenskapelig kunnskap er mer solide saker enn stadig skiftende nyhetsoppslag om siste nytt fra forskningen kan gi inntrykk av.

Kva gjer deg verd å hugse?

Lurer du på kva folk har gjort for å bli kjendis? Eller kven som var dei viktigaste folka når? Det kan du finne ut gjennom den nye inngangen vår til Norsk biografisk leksikon (NBL). Alle dei 5 860 viktigaste norske folka har vi delt inn etter metadata om når dei levde og kva dei har gjort. Å rydde metadata om folk er å rokke ved sjølve oppfatninga av kvifor dei er verd å hugse. Metadata er makt. Og under djupdykket inn i norsk historie var dette kva vi fann:

1) Det finst tusen gode grunner til å bli hugsa:

Noregs einaste kulturpersonlegheit, enn så lenge: Maren Sars. Henta frå Fridtjof Nansens biletarkiv (falt i det fri)

Til deg som traktar etter kjendisstatus har vi godt nytt: Det finst tusen grunnar til å bli hugsa! Om ettermælet ditt blir finansakrobat eller folkeskribent – det er alltids mogleg å bli kjend. Det kan vere lurt å velje yrke der sjansen er stor for å bli viktig. Gjennom tidene har det synt seg tryggast å bli forfattar (587 kjendisar) eller politikar (546). Omvend har det vel vori mange trælar, men Kark er den einaste av dei som klarte å skrive seg inn i historia.

Du kan eventuelt satse smalt og bli ein av få: Det er berre éin viktig postkortforleggjar. Eller du kan satse breitt for å bli polyhistor, men det er det så langt berre Johan Ernst som har lukkast i å bli særs god til. I følgje kategoriane i NBL er det visst også berre éin kulturpersonlegheit og éin verdiformidlar i norsk historie. Her kan sjansane for å hevde seg vere større i framtida.

Om ikkje du kan bli best i noko, kan du alltids gjere noko banebrytande: I NBL finst ein haug av pionerar, frå ubåtpioner til slankepionerar og utvandringspioner. Skulle alle andre forsøk gå dukken, kan du satse på å hamne i meir tvilsame selskap, som underhaldsningsadministrator i hop med Benno eller vinkyndig ilag med Håkon, med sin «dype respekt for alkoholkulturen».

2) «-inne» er ute:

Dyveke Ottikesdatter «utøvet reell innflytelse på kongens mentale tilstand» ved å døy. Her malt av Vilhelm Rosenstrand i 1885, Statens Museum for Kunst, Wikimedia commons (falt i det fri)

Stort sett er damer skrivi ut av norsk historie fordi Mann ikkje meinte dei hadde gjort noko vesentleg. Av og til har ikkje damene vori til å unngå. Då kunne dei t.d. bli kategorisert som «elskerinne». Det vil seie at du har hamna i leksikon fordi, og berre fordi, du hadde sex med ein viktigper for tusen år sia. Bidraget til historia kan då vere omtalt som å utøve «reell innflytelse på Kongens mentale tilstand og særskilt hans reaksjoner på hennes død». Altså at du, ved å døy, gjer så sterkt inntrykk på Kongen at du utøver innflytelse. (Vi rår deg til heller å prøve andre strategiar. Red.)

Som oftast er det eigentleg betre grunnar til at damer er innskrivne i manntalet –  enn at dei hadde ein mann. Då kan vi gje damene betre metadata. Kva synst du om å gjere denne ridderfrua til «sjørøvar»? I tillegg kan vi sørgje for at likt blir likt: I kategoriseringa såg vi at utruleg mange yrke var kjønna. Altså har vi rydda metadata ved å stryke ein heil bråte med «-inne», «-kvinne» og «-mann»: Lærerinne blir lærar. Både embetsmann og -kvinne kan bli embetsperson, for folk utfører normalt sett ikkje sitt embete ved hjelp av kjønnet.

3. Alle er like, men somme er likare enn andre:

Finansakrobatar slik dei såg ut på 1600-talet, ikkje ulikt i dag. (Her: Henrik Müller)

Ryddig av metadata er å slå likt saman med likt. Men kva er likt? Når vi har slått saman metadata har vi samtidig viska ut ein masse klasseskilnadar: Ein alminneleg visediktar som Alf Prøysen er blitt komponist. Underoffiseren er blitt offiser. Lektor og adjunkt er blitt lærarar. Postridar og postmeister er båe to blitt postarbeidarar. Kan hende er ikkje vegdirektøren heilt tilfreds med eit ettermæle som vegbyggjar?

På IT-konferansar verda rundt blir det snakka om opne data. Mantraet er å dele data så andre kan kople det saman med eige innhald om same sak. Det vil vi i Store norske gjerne. Med nylanseringa av NBL har vi gitt ein liten skjerv i form av metadata om dei viktigaste folka i norsk historie. Erfaringa vår er: Dette er alt for viktig til berre å snakke om den IT-tekniske delen av jobben. Like viktig er det å tenkje klokt på kvaliteten av data vi deler vidare. Det kan du vere med på. Så oppdagar du dårlege plasseringar av folk i NBL: Rop ut!

Nytt og bedre bildesystem

Vi har utviklet og lansert et nytt system for opplastning av bilder. Men bilder er vanskelige greier. Kunsten har vært å lage noe som gjør at flinke folk kan legge inn flotte foto så enkelt som mulig, uten at det blir så enkelt at opphavsretten brytes.

På en måte er det ekstremt enkelt å finne bilder på nettet. Gå til Google. Søk på «katt». Trykk på «images» og vips: Du får opp uendelig med kattebilder, og bare et høyreklikk unna å laste bildet ned. Men bare fordi det er lett å forsyne seg med bilder, betyr det ikke at det er fritt fram å bruke dem. Deling av bilder kan ofte være like ulovlig som det er enkelt og fotografen har like mye opphavsrett til sitt verk, uansett hvor lett det er å stjele bildene hennes. Du må ofte spørre om lov før du deler kattebildet, uansett om du fant det løsrevet i bildesøk, i Facebook-feeden din eller Pinterest.

Creative Commons er et lisensieringssystem som forsøker å balansere forholdet mellom jus og teknologi: CC-lisensene muliggjør det å dele bilder fritt, så lenge fotografkrediteringen og en del andre rettigheter som er gitt på forhånd ivaretas. Ulempen er at de færreste bruker Creative Commons-bildene riktig. Da Journalisten forsøkte seg på en sak om de mer nettvennlige lisensene, viser den første kommentaren fra Gisle Hannemyr at også CC-lisensene kan være vanskelig å spesifisere riktig, selv for en dyktig redaksjon. Det betyr at veien fra brudd på åndsverksloven til gode, creative commons-lisensierte leksikonbilder er kronglete.

De færreste publiseringssystemer har gode løsninger for bilder og lisens. WordPress, systemet som driver bloggen vår, lar deg laste opp hva som helst, og har ingen felter dedikert til opphavsrettsinformasjon. Så da vi skulle utvikle det nye bildesystemet til Store norske leksikon, måtte vi lage et opplegg selv. Siden SNL både har bilder med CC-lisens, bilder tatt av bidragsytere til leksikonet og bilder vi har betalt for rettighetene til, trenger vi et ekstra finmasket system. Samtidig håper vi at nettaviser og andre aktører kan lære noe av opplasteren vår: Vi er ikke de eneste som håndterer kompleks opphavsrettsinformasjon.

Slik fungerer det

Slik ser det ut når du velger bilde for å laste opp.
Når du har lastet opp bildet, får du en serie med valgmuligheter: Har du tatt bildet selv? Eller har bildet en fri lisens? Hvis du sier at du ikke vet hvilken lisens bildet har, får du ikke laste det opp.
Du kan velge mellom en serie ulike CC-lisenser. Du kan også huke av for at bildet har falt i det fri/er underlagt Public Domain.

Bilder der du ikke er opphavsperson

Når du har valgt lisensinformasjon på et bilde du ikke har tatt selv, må du fylle ut følgende informasjon om opphavspersonen.

Bilder du har tatt selv

Hvis du har tatt bildet selv, trenger du bare fylle ut følgende informasjon.
Når du har lastet opp eget bilde, kan du velge mellom tre lisenser.

Felles for alle bilder

Til slutt fyller du ut bildeteksten. Den er ikke det samme som lisensinformasjonen, som blir strukturert metadata i det nye systemet.
Slik kommer opphavsrettsinformasjonen til å se ut på et CC-bilde. Alle ikonene har alternativ tekst og lenker til de norske CC-dokumentene.

Det finnes masse flinke fotografer der ute som villig deler og tillater gjenbruk av sine bilder. Og det finnes flere og flere gode bildesamlinger og -tjenester som frigir og tilgjengeliggjør foto og illustrasjoner. Vårt mål har vært å gi disse bildene en egnet plattform og visning, sørge for at det teksttunge innholdet i SNL berikes visuelt, og legge til rette for for at det å legge til bilder blir en naturlig del av artikkelskrivingen.

Ideen har vært å finne den ideelle balansen mellom det å gjøre det enkelt å publisere foto hos oss, uten at det blir så lett at rettighetene til bildehavere brytes, eller informasjon om opphav og lisens ikke kommer fram på måten det burde.

Bildeopplastningssystemet vi nå har lansert er verken komplett eller perfekt. Vi har ennå ikke på plass et fullgodt krediteringsskjema for kunstverk i tre dimensjoner, der både fotograf og kunstner skal ha navnet sitt på bildet. Likevel tror vi at det nye systemet vil gjøre det både enklere å laste opp foto, og enklere å forstå hvilke bilder fra leksikonet man kan bruke videre. Vi har laget denne oversikten over steder man kan finne gode bilder med avklarte rettigheter – den håper vi at andre også kan ha nytte av utenfor Store norske leksikon.

Redigering og opplastning av bilder

En av de største, mest gapende hullene i den nye versjonen av snl.no har vært mangelen på funksjonalitet for å legge til nye bilder i artiklene. Etter mange måneders venting implementerer vi nå første steg av et nytt system for bildeopplastning og -redigering.

Det første, lille skrittet

Ved å bruke funksjonen «sorter bilder» kan du klikke og dra bilder for å endre deres plassering i artikkelen. Skjermdump fra artikkelen «Canada» på snl.no.

Mens mange av funksjonalitetene på de gamle nettsidene våre har blitt pusset på og videreført i ny drakt etter omlegging til nytt grensesnitt, har andre ting måttet skrotes og lages på nytt. Systemet for behandling av bilder var et av disse, og som en konsekvens har bidragsytere og redaksjonen måttet leve og jobbe med kun tekst siden lanseringen i vår. Men et godt nettleksikon er et leksikon med muligheter for mange ulike typer media, og noen artikler er rett og slett ikke fullgode uten bilder, illustrasjoner, kart og grafer.

Vi presenterer nå det første, lille skrittet på vei mot et nytt, multimedialt nettleksikon, og gir fagansvarlige fra i dag muligheten til å laste opp og redigere bilder på artikler på sine egne fagområder. Er du fagansvarlig vil du kunne gå inn på hvilken som helst av «dine» artikler, velge «last opp nytt bilde», eller gjøre endringer i tekst og rekkefølge på bildene i oppføringer som allerede er illustrerte («rediger bilde» – «sorter bilder»). Vi vil implementere forbedringer og brette ut nye funksjonaliteter stegvis, litt etter litt fra nå og inn i det nye året. På sikt skal alle brukere ha muligheten til å foreslå bilder og annen multimedia på alle artikler, og bildene vil få en penere og klarere visning i tråd med den nye designen.

Steg 2 + 3

Nå som det helt, helt teknisk grunnleggende er på plass vil neste skritt bestå i å forbedre visningen av bilder. Som mange lesere og bidragsytere har etterlyst, vil vi legge til rette for at det går an å laste opp større bilder enn den gamle maksstørrelsen på 580 piksler. I artikkelvisningen vil portrettbilder, som før hadde en maksbegrensning på 180 piksler, kunne ses på opptil 375 piksler. Landskapsbilder vil kunne være på opp til 570 piksler i vanlig artikkelvisning. I tillegg legger vi opp til at alle bilder som har stor nok originalstørrelse kan gis en full visning i flyt med teksten (slik som Ståle Solbakken gjør hvis du klikker på ham i denne artikkelen på nrk.no).

En ny visning vil legge opp til at bilder i landskapsformat kan vises med opp til 570 pikslers bredde, og fortsatt ligge i flyt med teksten (faksimile fra Netlifes tegninger).

Deretter vil selve systemet for opplastning forbedres. Dette skal fungere som en stegvis prosess hvor bildets plassering mot teksten, bildetekst og opphavsperson må spesifiseres. Vi ønsker å gjøre det så lett som mulig å velge riktig lisens på et gitt bilde, og minimere risikoen for at riktig opphavsperson ikke blir kreditert for sitt åndsverk på riktig måte.

Alle brukere skal etterhvert kunne laste opp bilder overalt, i henhold til samme prinsipp som tekstredigering fungerer etter på snl.no per i dag. Er du fagansvarlig for en artikkel hvor noen foreslår en illustrasjon, skal denne evalueres av deg, og bildet skal kvalitetssikres slik som annet innhold i artikkelen. Men på samme måte som med tekst, er målet at veien skal være kort for folk som har gode bidrag og kan forbedre leksikonets oppføringer ved å bidra med bilder.

Framtiden

En av grunnene til at det har tatt lang tid å komme dithen at det går an å laste opp bilder i leksikonet igjen, har vært at vi har villet gjøre prosessen med utvikling av nye verktøy grundig og systematisk. Vi har også ønsket å tenke bilder i sammenheng med hvordan nettsidene fungerer forøvrig, og annen type media vi ønsker at skal være en del av leksikonets innhold.

Det vil bli rom for å legge inn panoramabilder i «hodet» på enkelte artikler. Grafiske framstillinger av tabeller er også en del av konseptet designerne og utviklerne jobber med (faksimile fra Netlifes tegninger).

Våre fabelaktige designere i Netlife Research har presentert et skikkelig gjennomarbeidet konsept for hvordan bilder fungerer i samspill med andre visuelle uttrykk som kart, grafer og tidslinjer. I tillegg til å tegne den grunnleggende visningen har de også laget maler for hvordan gode panoramabilder kan gjøres til en integrert del av artikkelen, og hvordan visuelle elementer som kart og infografikk kan presenteres på en måte som gjør at godt utformede artikler kan framstå som mer av en helhet enn tilfellet har vært hos oss før.

Tanken her er å gi fagansvarlige letthåndterlige verktøy til å tilpasse visning av kart på stedsoppføringer, og gi dem et tabellverktøy som presenterer muligheter til å visualisere data på en tiltalende og pedagogisk måte.

Dette er målet vi vil jobbe mot i tiden framover, og selv om vi er nødt til å gjøre mye av utviklingsjobben parallelt med andre funksjonaliteter som ennå ikke er kommet på plass i det nye leksikonet, har vi tro på at sluttproduktet vil være vært ventetiden og tålmodigheten alle har måttet utvise.

Hva vil det si å skrive “leksikalsk”?

Tiden med tekniske problemer etter omlegging til nye nettsider har vært frustrerende for redaksjonen. Men det er også positive sider ved at vi enkelte dager har måtte la leksikonet være i fred mens utviklerne jobber. Vi har, siden lanseringen i mars, fått reflektert mye rundt leksikonet og hva det krever av oss, våre fagansvarlige og forfattere.

Redaksjonen har ikke bare tilbrakt den siste tiden med å spille krokett. Foto av Joe Shlabotnik, tilgjengelig via Flickr, CC BY-NC-SA 2.0.

Vi har jobbet oss gjennom en ny forfatterveiledning, hvor vi tar opp spørsmål vi har fått fra fagansvarlige og brukere om hvordan man skriver for leksikonet. Selv har jeg tenkt på hva sjangeren krever av skribenters skrivestil og perspektiv, og prøvd å definere noen punkter som oppsummerer hva det vil si å skrive «leksikalsk».

Innholdet i listen er inspirert av den forrige SNL-redaksjonens håndbok, av tips fra og diskusjoner med flere flinke folk, av Wikipedias meta-artikler, samt lesningen og redigeringen av en hel haug gode, samt en del mindre gode, leksikontekster. Jeg tar gjerne en diskusjon om hvorvidt jeg har fanget de riktige trekkene ved leksikonartikler eller ikke. Idas omarbeidede versjon av min punktliste kan forøvrig leses i forfatterveiledningen om sjanger på snl.no.

En leksikontekst er:

  1. Beskrivende, ikke fortellende
  2. Eksplisitt, ikke subtil
  3. Distansert, ikke personlig
  4. Balansert, ikke påståelig
  5. Analytisk, ikke refererende

1) En leksikontekst skal være beskrivende. Det betyr at den legger fram fakta om et fenomen, en person eller forklarer et begrep på en saklig måte, uten overdreven bruk av litterære grep. I en biografiartikkel skal en persons fødselsdato, hennes virke, posisjon i samtiden og ettertid slås fast tidlig i artikkelen og uten fanfare. Beskriver du et naturfenomen skal du slå fast hva fenomenet er, hvor det oppstår og eventuelt hva det skyldes, uten å trekke inn sekundære fakta og egne observasjoner.

2) En leksikontekst skal være eksplisitt. Dette innebærer at du som skribent bruker tydelige og informative formuleringer. En leksikontekst skal ikke gjemme informasjon mellom linjene eller tvinge leseren til å gjette hva som er ment med bruken av et ord eller uttrykk. Dette innebærer også at alle faglige uttrykk skal forklares, enten i selve teksten eller som egne oppslagsord.

En leksikonartikkel skal være analytisk, og ikke oppsummere alt som er skrevet om et gitt emne. Foto av Callum Scott, tilgjengelig via Flickr, CC BY-NC 2.0.

Kravet om å være eksplisitt og tydelig er i min erfaring noe av det vanskeligste med å skrive for leksikonet. Mange av vendingene en skribent er vant til å bruke, gjerne fordi de er etablerte faguttrykk, får sin spesifikk mening i en konkret faglig sammenheng. Når sammenhengen er borte, og man skriver for et generelt oppslagsverk, fordrer det at man kan bruke én eller to setninger på spesifisere det du som fagperson tar for gitt ellers.

3) En artikkelforfatter på snl.no skal være distansert fra det hun skriver om, og i kun liten grad være synlig tilstede i teksten. Dette betyr blant annet at 1. persons personlig pronomen gjerne unngås. En artikkelforfatter må også holde avstand til fenomenet som omtales, og ikke bruke språklige former som framstår som for fortrolige. Man skal ikke omtale personer ved fornavn, eller gå “inn i hodene” til folk og vurdere deres intensjoner, motivasjoner, tanker og følelser, uten at du kan vise til kilder som dagbøker, intervjuer og liknende.

Når man skriver for leksikon er det også viktig å være forsiktig med adjektiv som signaliserer personlig involvering, som ‘fantastisk’, ‘nydelig’, ‘grufull’, og unngå superlativer som ‘Norges vakreste’ hvis en slik vurdering ikke er en anerkjent, allmenn eller fagspesifikk oppfatning.

4) Dette har sammenheng med kravet om at leksikontekster skal være balanserte. Balanse vil si at artikkelen skal presentere relevante fakta om artikkelens tema og faglig påstander som er forankret i gyldige argumenter og godt kildebelagt. Wikipedia har et uttalt ønske om at artikler skal skrives utifra et nøytralt perspektiv, men vi mener at dette er for sterkt, fordi utvalg av informasjon i en artikkel nødvendigvis vil reflektere en skribents verdier og en faglig kontekst. Likevel er det viktig at enhver leksikontekst forsøker å gi et mest mulig representativt og lite ladet bilde av det som omtales.

Du skal skrive at noe er tilfellet bare om det er dokumentert eller dokumenterbart. Dersom det ikke finnes god dokumentasjon eller fenomenet du omtaler kun får sin mening innenfor en bestemt kontekst (for eksempel i en religion) må dette markeres tydelig. Dette gjør du ved såkalt attribusjon – det vil si å tydelig tillegge påstander til en enkeltperson, gruppe eller et miljø.

5) Men artikler skal ikke bare være oppsummerende og fungere som avtrykk av virkeligheten. Virkeligheten er altfor stor til å få plass i et leksikon, og derfor er det aller viktigste sjangerkravet til en leksikontekst at den er analytisk.

Folk kommer ikke til et leksikon for å få vite alt om en person eller fenomen. Lesere vil vite hvorfor noe eller noen er viktig eller kjent, og det er leksikonforfatterens jobb å sørge for at dette kommer tydelig fram av teksten. Det å skrive en god, leksikalsk tekst krever dermed en evne til analyse, og forfatteren må hele tiden vurdere hva slags informasjon som er mest relevant. Hun må klare å formidle komplekse problemstillinger, beskrive lange liv og betydningsfulle hendelser på en konsis og klar måte.

Hvis noen spør deg om hva innholdet i John Lockes filosofi var, vil det mest presise svaret på spørsmålet du kan gi være å lese opp alle Lockes etterlatte tekster ordrett og uoversatt. Men i leksika, som i verden forøvrig, må hensynet til presisjon avveies opp mot tid og intellektuell kapasitet. En analytisk forfatter klarer å få med den viktigste informasjonen og strukturere den på en god og konsis måte, uten at det går utover hensynet til lesbarhet og forståelse.

Fagtre, kategoritre, innholdsoversikt

Det første vi spurte oss selv om da vi overtok leksikonet var følgende: Hvilke artikler har vi egentlig? Hvor mange er de? Og på hvilke fagområder er de? Lykken var stor da vi oppdaget fagtreet – kategorisystemet som knytter sammen artikkel, fag og fagansvarlige.

Her kunne vi se hvordan hele innholdet i leksikonet var strukturert – og til å begynne med så det veldig ryddig ut.
Helt til vi så litt nærmere.

Vi printet ut hele fagtreet på ark, og det var 62 A4-sider langt. Det gjorde det litt lettere å fordele redaktøransvar, men også litt lettere å miste pusten.

Siden fikk vi lagt fagtreet ut på en måte som gjør det mulig for vanlige brukere å se på det også.

Her er oversikten over hovedkategoriene. Trykk på en av dem, og gå deg bort i treet.

Fagtreet

Fagtreet er ikke alltid like logisk. Jeg lette etter «kaffe» i «mat, drikke og nytelsesmidler», men den lå under «botanikk» og «dekkfrøede planter» fordi kaffeplanten er en dekkfrøet plante. Et tema kan ha mange ulike kategorier, men siden en artikkel bare kan ha én fagansvarlig, blir det i utgangspunktet bare et sted i fagtreet artikkelen kan ligge. Heldigvis har vi redaktører mulighet til å flytte på fag, endre navn på kategorier og bytte ut fagansvarlige. Fagtreet er ikke skrevet i stein.

Samtidig er det enormt og inneholder over hundre tusen artikler. Det betyr at vi ikke kan ta en uke hvor vi rydder det og blir «ferdig». Likevel vil vi at du som bruker skal se det leksikonet vi redaktører ser – det komplekse dyret med fantastisk kategorier og lumske roteskuffer. Og vi håper at det blir morsomere å bruke leksikonet når du har flere veier til nye artikler enn søk og internlenker.

Og siden fagtreet er mulig å endre, blir vi glad for alle innspillene du har. Med forbehold om at vi ikke har den tekniske muligheten til å vise et innlegg i to ulike kategorier samtidig.

Kom igjen – bli bedre kjent med leksikonet!

Tilbake til hverdagen

Kjære lesere, kjære Internet.

Det er mye som har skjedd siden vi fikk inn de siste gjesteinnleggene og kommentarene på bloggen her. 22/7/ var storparten av redaksjonen på sommerferie, og vi har brukt en del tid på å vende tilbake til hverdagen igjen. Takk til alle fagansvarlige som la inn endringer på artikler som Utøya og regjeringskvartalet mens vi var borte. Håper det går bra med dere alle sammen. Bloggen er oppe og går igjen nå, og vi skal svare på kommentarer så fort vi kan.

Gjesteinnlegg fra Yngve Jarslett

Yngve Jarslett er fagansvarlig for områdene militære kampkjøretøyer, spesielle flytyper og spesielle krigsskip. Han er en erfaren bidragsyter til SNL og en av dem som har vært uunværelig i prosessen med å holde liv i leksikonet.

Kvalitetssikring, nettløsninger, brukervennlighet, uryddige hager, tradisjon, elitisme, fagansvarlige. Hvem er best av SNL og Wikipedia? Hva skal leksikonet hete? Bør det i det hele tatt eksistere? Spørsmål og karakteristikker som har preget debatten om SNL siden nettutgaven av leksikonet ble kjent, i den grad man kan bruke det uttrykket, for allmenheten.

Mitt møte med SNL

Før jeg går løs på disse har jeg lyst til å skrive litt om mitt møte med SNL. Jeg har tidligere bidratt med noen hundre artikler på norske Wikipedia, og jeg skal i allefall gi dem æren for at jeg ikke var helt grønn når jeg dukket opp på SNL, terskelen for å trykke på redigeringsknappen er betydelig lavere på Wikipedia enn på SNL og jeg fikk sjansen til å prøve meg frem og ikke minst fikk meg til å reflektere over hva en leksikonartikkel er. Men miljøet der ble for tøft for meg, jeg er blant disse underlige menneskene (skal man dømme etter meningen til de fleste som er aktive på forskjellige nettsteder) som mener at man skal oppføre seg på nettet som man ville oppført seg ansikt til ansikt med den man diskuterer med (på den annen side er det kanskje ikke meg som er underlig, kanskje de fleste mennesker i Norge holder seg unna diskusjoner på internett og føler mer eller mindre som meg?). Men skrivekløen var vekket, jeg vurderte faktisk å begynne å skrive igjen på Wikipedia under et nytt alias i håp om å gå under radaren, så gleden var stor da jeg i februar/mars 2009 oppdaget Store norske leksikon på nett.

Jeg begynte med å krasst kommentere alle feil jeg kunne finne, miljøskadd som jeg tydeligvis var. Jeg skylder Erik Tandberg, en mann som når det gjelder hovedfagområdet mitt jeg ikke når til knærne en gang, en stor unnskyldning for den lite høflige tonen i disse kommentarene. Etterhvert våget jeg meg på et par artikler og, som sagt er terskelen for å trykke på redigeringsknappen høyere og jeg var i et helt annet selskap nå, og underlig nok ble jeg invitert inn som fagansvarlig. Jeg var veldig bevisst hvor jeg nå var, og stilte betydelige høyere krav til meg selv når jeg skrev. Men, så skjedde det noe annet som var underlig. Jeg ble tatt i mot med med en vennlighet og en respekt jeg ikke har opplevd på internett før. Til og med spørsmålene mine ble tatt alvorlig og besvart, heller enn å bli tolket som fornærmelser med påfølgende beskjed om å holde kjeft som jeg tidligere var blitt vant med. Takk til Petter Henriksen, og en spesielt stor takk til Inger Lise Delphin som var min fagredaktør, mentor, og som med sin vennlighet og støtte motiverte meg til å bli bedre og fikk meg til å føle meg verdifull og inkludert.

Myter, kritikk og problemer

Kvalitetssikring er fjernet, jeg lurte på hvordan man skulle løse dette, det har tross alt dukket opp noen underlige brukerartikler. Jeg synes det er en god løsning, men synes og at artikkelforslagene bør merkes tydeligere.

Jeg forstår at det har blitt engasjert et firma som skal hjelpe SNL med en ny nettløsning og bedre brukervennlighet. Jeg skal ikke blande meg så mye inn i det, men jeg har reflektert over brukervennligheten med tanke på å skrive artikler, og lurer på hvorfor den skulle være så dårlig. Det tok meg en stund å finne ut av alle funksjonene på Wikipedia og, jeg er ikke så sikker på at SNL er vanskeligere. En annen sak er brukervennlighet i forhold til lesere og brukere av leksikonet som vil bidra. Jeg tror som tidligere skrevet terskelen for å trykke på redigeringsknappen er høyere for de fleste på SNL, men det er selvfølgelig et stort problem at en rekke fagansvarlige er inaktive eller av andre grunner ikke svarer, jeg har selv brukerforslag som har ligget inne ganske lenge uten å bli vurdert eller besvart, og jeg vil anta at mange rett og slett ikke gidder når man ikke en gang blir begunstiget med et svar. Ellers mangler det lenker i de fleste artiklene ennå og artiklene kunne kanskje hatt en diskusjonsside (kommentarfelt kan fort bli litt rotete).

Jeg synes man skal bevare kjernen i det tradisjonelle leksikonet og bygge videre på arven som Store norske leksikon besitter, man bør ha en redaksjon, og man bør stille krav til fagansvarliges kompetanse. Dette er ikke elitisme. Har jeg problemer med tennene går jeg til en utdannet tannlege, vil jeg ha korrekt og objektiv informasjon så vil jeg ha den fra noen som har blitt vurdert som kompetente nok til å ta ansvar for den. Utdannelse, enten den er formell eller ikke, betyr ikke at man ikke kan ta feil, men den innebærer ofte en mer ydmyk holdning til sin egen kunnskap og rettelser (noe jeg har sett gang på gang hos de aktive fagansvarlige på SNL) og derav at feilene er færre. Man må sikre seg at de som blir tatt inn som fagansvarlige forstår hva et leksikon er, hvordan man skal formidle essensen i det artikkelen handler om og at å skrive mye ikke er et mål i seg selv. Og ikke minst at de er mennesker som har høy kompetanse på sitt fagområde.

Det er mange bra artikler på SNL, uten å trekke frem noen spesielle imponerer det meg hvordan de fagansvarlige på enkelte kontroversielle temaer har greid å skrive objektive og deskriptive artikler, en imponerende balansekunst i noen tilfeller som ikke bare kommer av seg selv. SNL er ingen uryddig hage, det er litt ugress innimellom og noen planter trenger litt vann, men den er ikke uryddig.

Hva skal SNL bli?

Navnet først (har vi skiftet?), skal det hete Norsk nettleksikon? Hvorfor ikke bare la det hete Store norske leksikon? Har vi ikke nok problemer med å gjøre leksikonet mer kjent allerede?

Jeg tror vi skal være forsiktige med å «fornye» for mye, jeg synes vi skal respektere den tradisjonen SNL bygger på og bygge videre og utvide på denne. Flere artikler, lenking i alle artiklene, fjerne inaktive fagansvarlige og rekruttere nye, skape et mer interaktivt leksikon med diskusjonssider og muligheter for å stille spørsmål og ønske seg artikler, og hvis det fremdeles er mulig, interlenking med den svenske Nationalencyclopedien og Store danske. Og så må vi finne måter å vise flere folk at SNL finnes. Men, vi må passe på at vi ikke mister kjernen i SNL på veien, objektivitet, kompetanse, kvalitet og et tradisjonelt leksikon. Å skrive mye er ikke et mål i seg selv, et leksikon skal raskt gi leseren det essensielle om emnet vedkommende har søkt på og de viktigste fakta, ikke en avhandling.

Norsk nettleksikon + Netlife Research = sant

Du har kanskje gjettet det allerede – men snl.no skal ikke fortsette å være slik den er idag. Den gamle nettsiden er ikke bare kjedelig: Den er ubrukelig. Det er vanskelig å lese teksten, vanskelig å logge inn, vanskelig å finne noe når du søker og vanskelig å finne oss via google. For å nevne noe. Alt dette kan vi løse med å endre nettsidene våre.

Derfor har vi jobbet med å finne folk som kan hjelpe oss å lage en brukelig design til leksikonet, og valget falt på Netlife Research. Nærmere bestemt kommer det til å bli Ida Aalen, Eirik Havfner Rønjum og Thord Veseth Foss. Ida er interaksjonsdesigner, Eirik er brukervennlighetsspesialist og Thord er grafisk designer. Til sammen skal de hjelpe oss med alt fra planlegging til pynt. (For ikke å snakke om skikkelig HTML5).

Netlife har jobbet med alt fra nettsidene til UIO til hvordan du kjøper billetter på NSB.no. En av hovedgrunnene til at vi har valgt dem, er fordi de har erfaring med store innholdssider. Og siden vi har mer innhold enn vi egentlig har oversikt over, virket det som en godt sted å begynne. Du kan sjekke ut alle prosjektene deres her.

Vi kommer til å holde dere løpende oppdatert om designarbeidet her på bloggen, og det er bare å stille oss spørsmål underveis. Hurra!

Den store programposten?

Dette innlegget er skrevet av Ida Jackson

Jan Omdahl sendte meg en mail og gjorde meg oppmerksom på at man ikke blir så mye klokere på prosjektet Norsk nettleksikon av å lese bloggen vår. Vi har skrevet litt for mye om gamle leksikon og litt for lite om nye leksikon (c;

Så istedenfor å bare forklare prosjektet vårt på epost til Omdal, skriver jeg en lengre erklæring/manifest/beskrivelse her, så alle kan lese. Den blir en god mix av praktiske og ideologiske avklaringer.

Hva vi gjør nå

Vi begynte på jobb 1. april, og siden da har vi gjort følgende:

  1. Blitt kjent med snl.no. Det betyr at vi har blitt kjent med publiseringssystemet, de tekniske begrensningene, innholdet vårt og de aktive brukerne våre.
  2. Analysert statistikken vår.
  3. Tatt opp kontakten med aktive bidragsytere, og fått en oversikt over folk som står oppført som bidragsytere, men som ikke gjør så mye.
  4. Begynt prosessen med nytt design og ny logo til nettsiden.
  5. Begynt prosessen med å finne ut om vi skal ha et nytt publiseringssystem, og i så fall hva slags.
  6. Sagt fra om at vi skal betale dem som skriver i år.
  7. Opprettet en blogg, en Facebook-side og en Twitterkonto. Samt noen ordentlige Wikipedia-brukere så vi kan diskutere på Torget.
  8. Gjort avtaler om filming av foredrag med folk på Studentersamfundet og UIO.
  9. Fått oversikt over de ulike opphavsrettslige forholdene i leksikonet
  10. Prøvd å finne ut av hvor mange av de geniale, stormannsgale planene våre vi kan sette ut i praksis.

Oppsummert: Vi har funnet ut hva vi har og prøvd å finne ut hva vi kan gjøre med det.

Utfordringer og interessante oppdagelser

Takket være de strålende leserne på bloggen min, fikk vi inn mange innspill på hva som var leksikonets problemer/utfordringer/mest irriterende sider. En del av de mest spennende oppdagelsene kom likevel etter at vi ble kjent med systemet og fikk pepret de tidligere redaktørene i Kunnskapsforlaget med dumme spørsmål.

  1. SNL.no har få «superbrukere» i vanlig nettforstand. Mens de mest aktive folka i på resten av nettet gjerne er Iphone-avhengige, hadde Twitterkonto for tre år siden og henger med i svingene på alt Facebook finner på, er mange av SNLs viktigste bidragsytere ikke aktive andre steder enn i SNL. Brukerene våre er flinke og aktive, men har ikke nødvendigvis mye erfaring med nettdebatt andre steder. Langt flere har erfaring fra tradisjonell leksikondrift
  2. Fritt Ord med venner ser kanskje helst at SNL-artikler skal være skrevet av folk med minimum mastergrad i det de uttaler seg om. Likevel er det et faktum at de aller mest aktive artikkelskriverne våre ikke er professorer, men entusiaster, og ofte pensjonerte entusiaster. Mange av de «største» navnene i leksikonet, er dem som produserer minst.
  3. Vi trodde at grunnen til at vi ligger så lavt på Google, er at det er få som lenker til oss. Vi var ikke klar over at SNL for alle praktiske formål er anti-søkemotoroptimalisert i tillegg. FML.
  4. Verktøyene både for artikkelskriving og administering er uoversiktlige og vanskelige å bruke, og mye av funksjonaliteten i leksikonet fant vi ikke før utviklerne pekte dem ut for oss. Grunnen? Dårlig interaksjonsdesign. Som ikke er en god match med brukere som i utgangspunktet er mindre techsavy enn gjennomsnittet.
  5. Den gode siden av det svake interaksjonsdesignet er at det ligger et utall skjulte skatter gjemt i systemet. Det blir gøy å vise dem fram!
  6. «Kvalitetssikret»-knappen var en kjepphest fra markedsavdelinga i Kunnskapsforlaget. Den gamle redaksjonen er enige med oss i at det ikke er sikkert at alt du leverer har høy kvalitet bare fordi du burde kunne noe om saken. Og vice versa.

Visjonene våre

For å ha sagt det en gang for alle: Vi er ikke Wikipedia, og vi konkurrerer ikke med Wikipedia. Wikipedia er et magisk dugnadsprosjekt for hele verden, på alle språk. Vi driver med en annen type innholdsproduksjon. Vi lenker gjerne til Wikipedia, vi lar oss inspirere av Wikipedia og vi bidrar gjerne til Wikipedia. Vi skal f.eks endre den frie lisensen vår på leksikonet slik at den blir kompatibel med Wikipedias lisens, og vi har bruker på Wikipedia så vi kan bidra ordentlig. Internett blir ikke fullt. Vi har plass til begge, minst.

Så hva er vi?

  1. Vi har en leksikonhistorie å ta vare på, der fagfolk til sammen prøver å fortelle i kortform om alt alle burde kunne få kunnskap om. Vi mener det er fornuftig at fagfolk formidler det de kan, også i et leksikalsk format. Vi forvalter den historien i form av 217 000 artikler fra Store norske leksikon, 14 000 artikler fra Store medisinske leksikon og ca 6000 fra Norsk biografisk leksikon. Vi skal finne gode måter å oppdatere, forbedre og spre dem på. Å ta vare på dem betyr også å forvalte opphavsretten til dem som har skrevet dem og som ikke vil slippe dem under fri lisens.
  2. Vi er et redigert leksikon. Vi har ansatte redaktører og navngitte brukere med fagansvar for leksikonet. Selv om dette er svært forskjellig fra wiki-modellen, er det ganske likt hvordan resten av nettet funker. Alle bloggere er ansvarlige redaktører, og de aller fleste utspill er signert av en navngitt skribent, enten det er under pseudonym eller fullt navn.
  3. Vi skal ikke handle om «alt». Wikipedia har plass til innholdsreferater fra hver eneste episode av The Simpson. Vi skal prioritere renere fagstoff, og drive mer aktiv forskningsformidling. Visjonen vår er å bli en bro mellom akademia og nettoffentligheten. Per idag har vi mange fantastiske fagartikler som lever et skjult liv, men vi har også artikler som er for korte og tynne. Vi vil være et sted der masterstudenter og stipendiater prøver seg på fagformidling mot offentligheten. Vi skal ha filmede forelesninger, populærforedrag osv, og vi skal prøve å vise fram skatter fra Nasjonalbiblioteket. Vi skal også være et godt filter til å finne kunnskap andre steder. Det betyr at vi vel så mye vil vise til bra innhold, som utelukkende å produsere det selv.
  4. Vi skal være enkle å bidra til. Det er både for å ta vare på de brukerne vi har idag, men også for å enklere kunne beholde folk som trodde de bare skulle fikse noe én gang. Vi skal ha en bidrags- og debattkultur der du ikke trenger høy teknisk kompetanse for å delta. Å diskutere på Wikipediatorget krever sin nerd, og å redigere en artikkel skikkelig krever at du kan skrive wiki-formatering.
  5. Vi skal forsøke å rekruttere skribenter som tilhører andre kategorier enn «menn med veldig spesifikke interesser.» Er det noe vi i dag har til felles med Wikipedia, så er det få kvinnelige bidragsytere. Vi har tenkt å løse det med aktiv rekruttering, og kanskje kan det hjelpe på livsfaseklemma kvinner stort sett befinner seg i at vi kan betale for det de gjør hos oss.
  6. Vi skal tenke utenfor boksen. Hva er et leksikon idag? Må det bare handle om å ha en god nettside? Hva om du kunne lese av fysiske statuer og fornminner med telefonen og få opp en artikkel om det du ser? Kan et leksikon ha e-bøker til nedlastning? Osv
  7. Vi skal faktisk prøve å leve opp til gamle SNLs slagord om «kvalitet», og det har vi tenkt å gjøre på flere måter enn å håndplukke artikkelforfattere og fagansvarlige. Det betyr både å endre språkbruken i artiklene, gjøre dem lettere å lese, og kreve at ting dokumenteres av eksterne lenker og henvisninger. Det betyr også å gjøre det enklere å foreslå endringer og enklere å kommentere artiklene om du ikke er i humør til å fikse ting selv. Det betyr også å rydde vekk alt som er for dårlig, for drøyt eller for dumt i dagens artikkelbase.
  8. Vi skal være åpnere og kommunisere mer med resten av nettet. Det betyr å svare på henvendelser i sosiale medier, delta selv, lenke til andre nettsider enn oss selv og være generelt tilgjengelige for spørsmål og krangling. Det skal også bli lettere å kommunisere med oss via de nye nettsidene.
  9. Være åpne om prosessen på vei mot å bli det vi ønsker å bli. Vi sitter ikke med noe ferdig produkt, og er i den spennende situasjonen at vi utvikler og endrer noe som allerede er i bruk.

Helt konkret

Det som kommer til å skje fremover, er at vi får på plass nytt design, ny teknisk funksjonalitet, de første filmene og fikser de største feilene. Vi kommer til å fjerne kvalitetssikringsknappen, og vi kommer til å åpne kommentarfeltet for ikke-innloggede brukere. Den store, innholdsmessige jobben begynner for alvor når redaktørene våre starter i jobben sin 1. juli. Og vi kommer til å fortsette å dokumentere hva vi gjør og hvorfor vi gjør det.

Noen som ble klokere? Noen som har noen spørsmål?