En riktig så vakker liten gris: Historien om Store norske leksikons publiseringssystem

Hvor sprø må man være for å satse på et egenutviklet CMS?

Store norske leksikon er basert på et hjemmekodet publiseringssystem. Blant internettekspertene er det regnet som galskap, fordi det er dyrt, vanskelig å vedlikeholde og krever høy kompetanse i en organisasjon.

Å pynte på fasaden av et eksisterende system, heller enn pusse det opp på ordentlig, kalles gjerne å «sminke grisen». Foto: Avi, Flickr, CC-BY-SA-2.0

I 2010 var vi en ny redaksjon som overtok leksikonet. Oppgaven var å redde det. Den synlige jobben handlet om design og oppdatering av artikler. I kulissene var spørsmålet om koden skulle kastes, og leksikonet reddes ved at det ble flyttet over i et profesjonelt publiseringssystem.

Men tida var knapp, og leksikonet måtte få mange nye lesere fort. Planen ble å satse på nødløsninger og lapping på koden. I dag er vi stolte over å utvikle vårt eget spesialiserte publiseringssystem.

Alle trenger CMS

Alle som publiserer innhold på nett må forholde seg til et publiseringssystem, eller det som med bransjelingo blir kalt et CMS, content management system. Det finnes et utall store CMS-leverandører som dekker nær sagt alle typer behov der ute. For de fleste som skal lage en hjemmeside er utvalget overveldende, og tilbydere som WordPress, Squarespace, Joomla, Jimdo, Weebly, Concrete5, Drupal, Episerver og Mediawiki gir deg det du trenger for å få innholdet ditt på nett.

Alle er laget for å dekke litt ulike behov, og sjansen er god for at ihvertfall ett av dem gjør jobben du er ute etter, om du så skal blogge om sko, selge sokker, systematisere strategier i Warcraft eller lage en turistguide til Bømlo.

Ikke bygg ditt eget!

Men noen behov er mer spesifikke enn andre, og har du kommet på et genialt nettkonsept som verden fortsatt har til gode å se gjennomført, eller ønsker å publisere innhold på en måte som ingen andre har tenkt på, er du kanskje avhengig av funksjonaliteter og strukturer som ikke finnes som en ferdiglagd pakke fra før. Isåfall må du kanskje bygge ditt eget CMS.

Internett advarer deg imidlertid om at dette må du ikke finne på. Dette gjør de i store bokstaver og ved å bruke ord som ‘galskap’, ‘uaktuelt’, ‘ulønnsomt’, ‘skjødesløst’, ‘naivt’ og ‘uetisk’. Om det finnes mange CMS-er der ute fra før, finnes det enda flere måter å fortelle deg at verden ikke har behov for at du bygger et nytt et: Internett trenger ikke flere CMS-er, hva du nå enn har tenkt å publisere. Internett har ikke godt av det, og din mentale helse og din økonomi vil være de største taperne av alle, om du skulle bestemme deg for at du absolutt vil ha noe eget.

Å sminke grisen

Vi i Store norske leksikon bruker et egenutviklet CMS. Kunnskapsforlaget, eierne og utgiverne av Det Siste Papirleksikonet og Den Første Nettversjonen av Store norske leksikon, skrev all koden som lå bak nettsiden selv den gangen de i 2009 slapp den åpne digitale versjonen av leksikonet. Da nye eiere overtok i 2011 bygde vi videre på den eksisterende koden, og lanserte i 2012 en ny design og front på snl.no, mens en stor del av det opprinnelige maskineriet bak var bevart.

Dette ble kalt å sminke grisen. Kunnskapsforlaget hadde begrenset med tid og ressurser da de lanserte nettsiden i 2009, og enda mindre muligheter til å vedlikeholde den ordentlig etterpå. Koden vi overtok i 2011 bar preg av dette. Derav dette med gris. Vi skulle hovedsaklig rette på det leserne så og jobbe med front-end. Derav dette med sminke.

Plastikk og kakedeig

Rundt lansering av nye nettsider på snl.no føltes det som å fikse et falleferdig fly i fart. Faksimile fra filmen «Plastics Inventor», av Disney Studios (1944).

Da vi lanserte nye nettsider i 2012 var det uten fungerende kjernefunksjonaliteter for skriving og redigering, nettsiden var kronisk ustabil, vi hadde måttet skrote bildeopplasteren vår og vi led av stor teknisk gjeld. Vi hadde ikke hatt mulighet eller tid til å prioritere vedlikehold av det underliggende systemet etter at vi overtok, og vi ble nødt til å betale prisen. Hver eneste e-post vi sendte ut til leksikonets fagansvarlige inneholdt en overvekt av ‘unnskyld’ og ‘det blir bedre snart’.

Når Ida Jackson har snakket om relanseringen av SNL og CMS-et vårt i offentlige sammenhenger, har hun pleid å omtale det som et fly av plastikk og kakedeig, i en metafor lånt fra Donald Duck. For Ida, som hadde ansvar for utviklingen fram til lansering, og for alle oss som var om bord i flyet, opplevdes det som om glasuren og konditorlimet konstant ga etter mens flyet var i full fart, og kun kreative nødløsninger og brannslukking gjorde at vi ikke alle sammen krasjet og brant i tiden fram til og etter lansering.

Å lure politikere

Nå i 2015, fire år etter at vi overtok, steller vi fortsatt med den samme grisen. Vi har dermed gått på tvers av alle anbefalinger fra alle kunnskapsrike internettentreprenører og gjort noe sprøtt og uansvarlig og skjødesløst og fjollete.

Ingen av oss som var med på lanseringen av nye nettsider i 2012 hadde tenkt at vi skulle sitte i 2015 og være fornøyd og litt imponert over triksene klovdyret vårt nå kan. Grunnen til at vi bestemte oss for å putte kjole og mascara på grisen, og ikke bytte den ut med en hest, tiger eller antilope, var nemlig at også vi hadde ekstremt tidspress og begrensede ressurser.

Leksikonets nye eiere hadde bevilget prosjektmidler i tre år, og det var den tiden vi hadde på å bevise at snl.no hadde livets rett. Planen var derfor å beholde grisen og la den forføre politikere og pengefolk med sine dyre klær, for så å smugle den ut bakdøra og erstatte den med noe som hadde et penere indre, så snart leksikonets framtid var sikret.

En unik gris

Men greia er: vi har blitt riktig så glad i grisen vår, og vi har skjønt at den kan noe som resten av Internett fortsatt har til gode å få til like bra. Selv om ting så rotete ut da vi overtok nettsiden, hadde Kunnskapsforlaget, ved Petter Henriksen, hans redaksjon og hans utviklere, gjort noe svært riktig og smart da de gjorde grunnarbeidet og startet å bygge et CMS fra bunnen av.

Og etter at det hadde blitt litt verre, ble det faktisk bedre. Alt vi hadde av tidsplaner og estimater sprakk, men med systematisk og nitidig jobbing fikk vi litt etter litt de gamle funksjonalitetene tilbake i fin form, pluss noen nye. Etter et par år fikk vi til og med et flunkende nytt system for bildeopplastning og –visning. Selv om det var dyrt og vondt fikk vi etterhvert også oppgradert de underliggende komponentene, tettet sikkerhetshull og forbedret oppetid.

I mellomtiden hadde vi også rukket å vurdere hva som fantes av alternativer til grisen vår der ute. Og selv om utvalget var stort, og selgerne var flinke til å prate, viste det seg at Store norske leksikon på nett hadde behov som ikke så lett lot seg dekke av flunkende nye, skinnende, eksternt utviklede CMS-er.

Et system for samskriving

SNLs publiseringssystem lar oss organisere en stor mengde med tekster i et hierarkisk system. Skjermutsnitt fra administrasjonssystemet bak snl.no.

Det å drive et fagredigert leksikon er en veldig spesifikk, men samtidig enkel ting: Det er å få flinke folk til å skrive tilgjengelige tekster om ting de har greie på, rett på nett. Selv om grisen vi overtok trengte både sminke, nye klær og en grundig overhaling før dens indre skjønnhet kom for en dag, så viste den seg å være det mest egnede dyret for å gjøre jobben til sist, tross alt.

CMS-et vi overtok var ikke tilstrekkelig for å lage et fullgodt, fagredigert leksikon. Men det inneholdt det strengt nødvendige, og la klare føringer for i hvilken retning vi kunne utvikle det videre. Alle nyvinninger som har kommet i ettertid har dermed bygget på det konseptuelle fundamentet vi arvet. Dette har gitt oss muligheten til å utvikle det grunnleggende konseptet om et hierarkisk organisert samskrivingsprosjekt innenfor vide, men samtidig klart definerte rammer.

Det er fortsatt store brikker som må på plass før vi kan si at vi leverer et 100 % tilstrekkelig verktøy for leksikonskriving. Vi mangler blant annet et referansesystem, infrastrukturen for simultanskriving og versjonssammenlikning er langt fra perfekt, og gode metoder for å integrere rikt medieinnhold er under arbeid. Vi jobber dessuten med svært små budsjetter og begrensede interne ressurser, sammenliknet med alle andre store, norske nettprosjekter.

Men siden systemet vårt er utviklet etter gode, grunnleggende prinsipper og med ett hovedmål i tankene, er det smalt og smart, og uten masse unødvendige funksjonaliteter. Dermed er ikke vedlikeholdsbehovet så omfattende som i andre spesialbygde CMS-er, og ikke nødvendigvis dyrere enn de andre alternativene som finnes. Enkelhet betaler seg dessuten i mindre tid brukt på brukerstøtte, og det er færre ting som kan gå galt.

Ulike rettigheter

Noen CMS’er har bakt inn funksjoner for hundrevis av ulike behov i én pakke. Men et verktøy som er enkelt og spisset er lettere å vedlikeholde og fører til færre feil på brukersiden. Foto: Amazon.com, Wenger Giant Swiss Army Knife

Så, for de spesielt nysgjerrige: Hva er spesielt med vårt CMS?

  1. Vi har mange brukertyper – med ulike rettigheter for ulike deler av innholdet: Leksikonet vårt er «fagredigert». Dette innebærer at alle kan bidra med tekst og bilder, men ikke uten at det på et eller annet nivå godkjennes av noen med en priviligert rolle i systemet: en redaktør eller fagansvarlig. Under artikkelbasen ligger det en hierarkisk trestruktur, og hver enkelt artikkel kan få sin plass i denne strukturen. Når en artikkel har fått sin plass, kan hierarkiet brukes til å bestemme hvem som har ansvar for akkurat denne artikkelen.

På grunn av denne strukturen kan redaksjonen bestemme at en psykolog kan ha ansvaret for psykologi, en fykolog kan ha ansvaret for alger, og en mykolog ha ansvaret for sopp. Disse ekspertene kan skrive og oppdatere artiklene de selv har ansvaret for, men også evaluere og publisere tekster fra andre eksperter, få innspill fra brukere, korrekturlesere og redaktører.

  1. Åpenhet: Hver artikkel har kun én faganvarlig, så om man har ansvaret for en gitt oppføring er dette ansvaret eksklusivt. Men man betaler for eksklusiviteten med åpenhet, siden alle sider av publiseringsprosessen er gjennomsiktig og synlig. Slik kan alle leksikonets lesere kikke de fagansvarlige i kortene, og rope ut hvis de oppdager feil, slepphendtheter eller urent spill. Redaktørene kan overstyre en fagansvarlig hvis retningslinjer og tilbakemeldinger ikke blir fulgt opp.
Etter at vi hadde jobbet med verktøyet en stund, skjønte vi at CMS-et vårt kunne gjøre ting som ikke var alle griser forunt. Foto: Emiliano, Flickr. CC-BY-NC-SA-2.0

Konseptet bak publiseringssystemet er såre enkelt, men det er både gjennomtenkt og smart gjennomført. Selv om en rekke ulike brukere finnes i systemet (redaktører, fagansvarlige, fagmedarbeidere, feiljegere, lesere), består det av kun to tilgangstyper: redaktør og bruker. En fagansvarlig er redaktør for en eller flere noder i et hierarki, for alle andre noder er hun en bruker. Redaktører er redaktører for alt, brukere er brukere uansett hvor de er i leksikonet, mens alle alle andre er brukere med ulike merkelapper og signalementer som kommuniserer deres rolle og oppgaver i systemet.

Gjenbruk for andre

Selv om publiseringssystemet vårt er laget med et spesielt verk i tankene, skal det kunne gjenbrukes for andre. Behovet for å drive samskriving på samme sted men i kraft av ulike roller, slik som redaktør, som sjef for et fag/en del av nettsiden eller vanlig bruker, er ikke unikt for leksikonet. Vi vil derfor etterhvert tilby CMS-et vårt til andre som driver med innhold på nett. Vi bygger på det som en serie moduler, og vil, med tid og stunder, at systemet skal få et liv også utenfor leksikonet.

Godt innhold blir til på mange måter og det burde finnes verktøy som legger til rette for alle mulige ulike arbeidsformer. Om vi kan bidra til at nye, intuitive og gode publiseringssystemer blir tilgjengelige for flere, kan det bidra til å oppnå målet vi hadde da vi startet i leksikonet for fire år siden: å gjøre internett til et bedre sted å være, både for folk som har noe å formidle og for leserne deres.

Kva gjer deg verd å hugse?

Lurer du på kva folk har gjort for å bli kjendis? Eller kven som var dei viktigaste folka når? Det kan du finne ut gjennom den nye inngangen vår til Norsk biografisk leksikon (NBL). Alle dei 5 860 viktigaste norske folka har vi delt inn etter metadata om når dei levde og kva dei har gjort. Å rydde metadata om folk er å rokke ved sjølve oppfatninga av kvifor dei er verd å hugse. Metadata er makt. Og under djupdykket inn i norsk historie var dette kva vi fann:

1) Det finst tusen gode grunner til å bli hugsa:

Noregs einaste kulturpersonlegheit, enn så lenge: Maren Sars. Henta frå Fridtjof Nansens biletarkiv (falt i det fri)

Til deg som traktar etter kjendisstatus har vi godt nytt: Det finst tusen grunnar til å bli hugsa! Om ettermælet ditt blir finansakrobat eller folkeskribent – det er alltids mogleg å bli kjend. Det kan vere lurt å velje yrke der sjansen er stor for å bli viktig. Gjennom tidene har det synt seg tryggast å bli forfattar (587 kjendisar) eller politikar (546). Omvend har det vel vori mange trælar, men Kark er den einaste av dei som klarte å skrive seg inn i historia.

Du kan eventuelt satse smalt og bli ein av få: Det er berre éin viktig postkortforleggjar. Eller du kan satse breitt for å bli polyhistor, men det er det så langt berre Johan Ernst som har lukkast i å bli særs god til. I følgje kategoriane i NBL er det visst også berre éin kulturpersonlegheit og éin verdiformidlar i norsk historie. Her kan sjansane for å hevde seg vere større i framtida.

Om ikkje du kan bli best i noko, kan du alltids gjere noko banebrytande: I NBL finst ein haug av pionerar, frå ubåtpioner til slankepionerar og utvandringspioner. Skulle alle andre forsøk gå dukken, kan du satse på å hamne i meir tvilsame selskap, som underhaldsningsadministrator i hop med Benno eller vinkyndig ilag med Håkon, med sin «dype respekt for alkoholkulturen».

2) «-inne» er ute:

Dyveke Ottikesdatter «utøvet reell innflytelse på kongens mentale tilstand» ved å døy. Her malt av Vilhelm Rosenstrand i 1885, Statens Museum for Kunst, Wikimedia commons (falt i det fri)

Stort sett er damer skrivi ut av norsk historie fordi Mann ikkje meinte dei hadde gjort noko vesentleg. Av og til har ikkje damene vori til å unngå. Då kunne dei t.d. bli kategorisert som «elskerinne». Det vil seie at du har hamna i leksikon fordi, og berre fordi, du hadde sex med ein viktigper for tusen år sia. Bidraget til historia kan då vere omtalt som å utøve «reell innflytelse på Kongens mentale tilstand og særskilt hans reaksjoner på hennes død». Altså at du, ved å døy, gjer så sterkt inntrykk på Kongen at du utøver innflytelse. (Vi rår deg til heller å prøve andre strategiar. Red.)

Som oftast er det eigentleg betre grunnar til at damer er innskrivne i manntalet –  enn at dei hadde ein mann. Då kan vi gje damene betre metadata. Kva synst du om å gjere denne ridderfrua til «sjørøvar»? I tillegg kan vi sørgje for at likt blir likt: I kategoriseringa såg vi at utruleg mange yrke var kjønna. Altså har vi rydda metadata ved å stryke ein heil bråte med «-inne», «-kvinne» og «-mann»: Lærerinne blir lærar. Både embetsmann og -kvinne kan bli embetsperson, for folk utfører normalt sett ikkje sitt embete ved hjelp av kjønnet.

3. Alle er like, men somme er likare enn andre:

Finansakrobatar slik dei såg ut på 1600-talet, ikkje ulikt i dag. (Her: Henrik Müller)

Ryddig av metadata er å slå likt saman med likt. Men kva er likt? Når vi har slått saman metadata har vi samtidig viska ut ein masse klasseskilnadar: Ein alminneleg visediktar som Alf Prøysen er blitt komponist. Underoffiseren er blitt offiser. Lektor og adjunkt er blitt lærarar. Postridar og postmeister er båe to blitt postarbeidarar. Kan hende er ikkje vegdirektøren heilt tilfreds med eit ettermæle som vegbyggjar?

På IT-konferansar verda rundt blir det snakka om opne data. Mantraet er å dele data så andre kan kople det saman med eige innhald om same sak. Det vil vi i Store norske gjerne. Med nylanseringa av NBL har vi gitt ein liten skjerv i form av metadata om dei viktigaste folka i norsk historie. Erfaringa vår er: Dette er alt for viktig til berre å snakke om den IT-tekniske delen av jobben. Like viktig er det å tenkje klokt på kvaliteten av data vi deler vidare. Det kan du vere med på. Så oppdagar du dårlege plasseringar av folk i NBL: Rop ut!

Nytt og bedre bildesystem

Vi har utviklet og lansert et nytt system for opplastning av bilder. Men bilder er vanskelige greier. Kunsten har vært å lage noe som gjør at flinke folk kan legge inn flotte foto så enkelt som mulig, uten at det blir så enkelt at opphavsretten brytes.

På en måte er det ekstremt enkelt å finne bilder på nettet. Gå til Google. Søk på «katt». Trykk på «images» og vips: Du får opp uendelig med kattebilder, og bare et høyreklikk unna å laste bildet ned. Men bare fordi det er lett å forsyne seg med bilder, betyr det ikke at det er fritt fram å bruke dem. Deling av bilder kan ofte være like ulovlig som det er enkelt og fotografen har like mye opphavsrett til sitt verk, uansett hvor lett det er å stjele bildene hennes. Du må ofte spørre om lov før du deler kattebildet, uansett om du fant det løsrevet i bildesøk, i Facebook-feeden din eller Pinterest.

Creative Commons er et lisensieringssystem som forsøker å balansere forholdet mellom jus og teknologi: CC-lisensene muliggjør det å dele bilder fritt, så lenge fotografkrediteringen og en del andre rettigheter som er gitt på forhånd ivaretas. Ulempen er at de færreste bruker Creative Commons-bildene riktig. Da Journalisten forsøkte seg på en sak om de mer nettvennlige lisensene, viser den første kommentaren fra Gisle Hannemyr at også CC-lisensene kan være vanskelig å spesifisere riktig, selv for en dyktig redaksjon. Det betyr at veien fra brudd på åndsverksloven til gode, creative commons-lisensierte leksikonbilder er kronglete.

De færreste publiseringssystemer har gode løsninger for bilder og lisens. WordPress, systemet som driver bloggen vår, lar deg laste opp hva som helst, og har ingen felter dedikert til opphavsrettsinformasjon. Så da vi skulle utvikle det nye bildesystemet til Store norske leksikon, måtte vi lage et opplegg selv. Siden SNL både har bilder med CC-lisens, bilder tatt av bidragsytere til leksikonet og bilder vi har betalt for rettighetene til, trenger vi et ekstra finmasket system. Samtidig håper vi at nettaviser og andre aktører kan lære noe av opplasteren vår: Vi er ikke de eneste som håndterer kompleks opphavsrettsinformasjon.

Slik fungerer det

Slik ser det ut når du velger bilde for å laste opp.
Når du har lastet opp bildet, får du en serie med valgmuligheter: Har du tatt bildet selv? Eller har bildet en fri lisens? Hvis du sier at du ikke vet hvilken lisens bildet har, får du ikke laste det opp.
Du kan velge mellom en serie ulike CC-lisenser. Du kan også huke av for at bildet har falt i det fri/er underlagt Public Domain.

Bilder der du ikke er opphavsperson

Når du har valgt lisensinformasjon på et bilde du ikke har tatt selv, må du fylle ut følgende informasjon om opphavspersonen.

Bilder du har tatt selv

Hvis du har tatt bildet selv, trenger du bare fylle ut følgende informasjon.
Når du har lastet opp eget bilde, kan du velge mellom tre lisenser.

Felles for alle bilder

Til slutt fyller du ut bildeteksten. Den er ikke det samme som lisensinformasjonen, som blir strukturert metadata i det nye systemet.
Slik kommer opphavsrettsinformasjonen til å se ut på et CC-bilde. Alle ikonene har alternativ tekst og lenker til de norske CC-dokumentene.

Det finnes masse flinke fotografer der ute som villig deler og tillater gjenbruk av sine bilder. Og det finnes flere og flere gode bildesamlinger og -tjenester som frigir og tilgjengeliggjør foto og illustrasjoner. Vårt mål har vært å gi disse bildene en egnet plattform og visning, sørge for at det teksttunge innholdet i SNL berikes visuelt, og legge til rette for for at det å legge til bilder blir en naturlig del av artikkelskrivingen.

Ideen har vært å finne den ideelle balansen mellom det å gjøre det enkelt å publisere foto hos oss, uten at det blir så lett at rettighetene til bildehavere brytes, eller informasjon om opphav og lisens ikke kommer fram på måten det burde.

Bildeopplastningssystemet vi nå har lansert er verken komplett eller perfekt. Vi har ennå ikke på plass et fullgodt krediteringsskjema for kunstverk i tre dimensjoner, der både fotograf og kunstner skal ha navnet sitt på bildet. Likevel tror vi at det nye systemet vil gjøre det både enklere å laste opp foto, og enklere å forstå hvilke bilder fra leksikonet man kan bruke videre. Vi har laget denne oversikten over steder man kan finne gode bilder med avklarte rettigheter – den håper vi at andre også kan ha nytte av utenfor Store norske leksikon.

Designpriser til Store norske leksikon

I dag er vi utrolig stolte og glade i leksikonredaksjonen. Vi har fått to designpriser for nettsidene våre: Gjeve Merket for god design OG Design for alle-prisen. Hurra!

Merket for god design er designbransjens største utmerkelse. Det er en ekstrem annerkjennelse for oss og de flinke designerne i Netlife Research vi har jobbet sammen med. Tusen, tusen takk til Norsk designråd!

I løpet av fire år har vi gått fra disse nettsidene:

Via en lang prosess med masse skisser:

Til vi fikk disse nettsidene du bruker i dag:

Her er juryens begrunnelse for å gi oss Merket for god design:

Livets rett. Gjennom et imponerende samarbeid har Store norske leksikon og designerne skapt et lettlest og oversiktlig nettleksikon med god faglig kontroll på innholdet. Ved å lytte til brukerne sine har både innhold, søk og navigasjonen blitt forbedret. Her ligger det innovative i enkelheten og sidene er tilgjengelige for flere målgrupper enn før. Artiklene er signert av fagpersoner og bidrar til at leksikonet bevarer sin troverdighet, og åpner for en dialog mellom leser og forfatter. Estetisk er det rent og strukturert, og typografien gir sidene en rolig og boklig opplevelse. SNL og designerne har lykkes både med å ta vare på kunnskapsarven og utforme en ny forretningsidé. Juryen mener dette er et godt eksempel på hvordan design kan bidra til å rendyrke en løsning og gjøre den konkurransedyktig i et veldig utsatt marked.

Vi bukker og neier! Tusen takk til alle som har gjort dette mulig, fra Wilhelm og utviklerne til alle som har kommet med feilmeldinger til oss i sosiale medier.

PS: I morgen skal vi skrive mer om Design for alle-prisen, som er en universell utformings-pris. I mellomtiden kan du lese den nye leksikonartikkelen vår om universell utforming. Nå skal vi skåle!

Store medisinske leksikon får nytt liv

Store norske leksikon er ikke bare ett verk. SNL-domenet omfatter, i tillegg til Store norske leksikon, Norsk biografisk leksikon, Norsk kunstnerleksikon (følg med, følg med!) og Store medisinske leksikon. Hver av disse verkene har egne identiteter, og presenterer ulike utfordringer til hvordan de skal jobbes med og vises fram.

Store medisinske leksikon har blant annet fått en egen grafisk profil og forside.

SMLs identitet

Store medisinske leksikon ble utgitt i fem bind i 2006-2007 og inneholdt nær 14000 artikler skrevet av noen av Norges beste fagfolk. Leksikonet hadde medisinere og studenter som hovedmålgruppe, men var skrevet slik at innholdet kan leses og forstås av pasienter og legfolk.

Leksikonet var et viktig verk i bokform og en sterk merkevare. Men slik det var lagt ut på nett, hadde det i liten grad beholdt en egen identitet. For leserne var det ikke godt å oppdage at det dreide seg om en egen utgivelse.

Vi har derfor, med hjelp av våre flinke utviklere og designere, gitt SML sitt eget domene (sml.snl.no), en egen fargepalett og grafisk utforming.

Det var langt fra klart at Store medisinske leksikon var et eget verk med en egen identitet på de gamle nettsidene våre.

Vi har også laget en ny fagstruktur og en egen forside, og integrert SML-artiklene med medisinstoffet som fantes på Store norske leksikon. Vi ønsker at Store medisinske skal leve som eget verk, og vil nå gå igang med å bygge på arven fra det solide papirleksikonet vi overtok.

Behovet for oppdatert, faglig og troverdig informasjon om helse, sykdommer, symptomer og behandlingsformer på nett er enormt og uuttømmelig. Store medisinske leksikon skal bidra til at folk som spør Google om hva som er mulige årsaker til brystsmerter, symptomer på diabetes eller om periodontitt virkelig er så farlig som tabloidavisene sier, skal finne gode, faglig funderte svar.

Slik skjer oppdateringen av SML

Sammenslåingen av SNLs medisinstoff (som inneholdt over 6000 artikler) med SMLs artikkelbase gjør at det i en periode vil finnes dubletter, artikler med like titler om samme tema, innenfor hvert fagområde. På sikt ønsker vi at hvert artikkeltema kun har én artikkel i basen på sml.snl.no, men prosessen med å velge ut hva den bør inneholde, og hvilke deler av hvilke artikler som bør beholdes, vil skje i en kontinuerlig prosess.

En vurdering av hva slags stoff en god leksikonoppføring på medisin bør inneholde fordrer en lang rekke med ulike fagkunnskaper. Derfor ønsker vi at leksikonets fagansvarlige styrer sammenslåingen på sine respektive fagområder. I hvert tilfelle kreves en analyse av de ulike oppføringene, noe som bør gjøres samtidig som artiklene oppdateres.

Integreringen mellom SNL og SML har ikke alltid fungert helt sømløst…

Det har skjedd mye på alle deler av medisinfronten siden papirleksikonet ble utgitt, og behovet for innsats fra flinke fagansvarlige og brukere med fagkompetanse er stort. Det å løfte fram Store medisinske leksikons egenart, og gjøre det som krevdes teknisk og designmessig for at det ble en egen nettutgave med en egen identitet, er bare starten i en ny fase av utviklingen av leksikonet.

Nå ønsker vi at den redaksjonelle modellen for nettpublisering som Store norske leksikon har vist at er produktiv, skal sørge for at et solid fagleksikon som Store medisinske kan leve på nett.

Flunkende ny bildevisning

Fredag 26. april rullet vi ut en ny versjon av bildevisningen på snl.no. Det har vært en lang prosess, etter at vi ble nødt til å skrote det gamle systemet for bildelagring og –visning i forbindelse med lansering av nye nettsider i fjor. Men det foreløpige sluttresultatet er veldig mye penere og mer funksjonelt enn hva vi noensinne har hatt, og et skikkelig løft for leksikonet.

Hva er nytt?

Først og fremst gir det nye systemet støtte for å vise bilder i større format på selve artikkelsiden. Mens det i gamle dager lå små klikkepunkter (thumbnails) ved siden av artikkelteksten, vil nå bilder i god nok oppløsning spise seg inn i artikkelteksten, og gjøre sidene mer dynamiske.

Artikkelen om designeren Aud Gloppen, skrevet og bearbeidet av fagansvarlig Katrine Kalleklev, er blitt skikkelig fin med ny visning (faksimile fra snl.no).
Artikkelen om designeren Aud Gloppen, skrevet og bearbeidet av fagansvarlig Katrine Kalleklev, er blitt skikkelig fin med ny bildevisning (faksimile fra snl.no).

Er bildene store nok (definert som over 540 piksler for landskapsbilder, og over 375 piksler for portrettbilder) har vi også fått en såkalt «in-line» bildeforstørringsfunksjon. Dette innebærer at ved å klikke på enkelte bilder, vil man kunne få opp en forstørret visning som flytter på teksten og legger seg midt i skjermen.

For et par flotte eksempler på hvordan dette funker anbefales spesielt artikkelen Aud Gloppen og oppføringen om planeten Venus.

Hvis en artikkel har mange bilder gjør en ny og kul funksjon at disse legger seg i et «bildegalleri» under artikkelteksten, eller en gitt mellomoverskrift. Hvis man klikker på disse kommer bildene opp i en separat visning i fullt format.

Leser du en artikkel med mange bilder på mobil, vil galleriet legge seg i en «karusell», hvor du kan dra fingeren over skjermen for å navigere mellom de ulike illustrasjonene.

Sjekk ut artiklene om Naturgeografi i Albania og Dolomittene for å se noen fine eksempler!

Har en artikkel mange nok bilder, legger de seg inn i et eget bildegalleri (faksimile fra snl.no).

Bildeplassering

Alle opplastede bilder legger seg i en egen «mediakolonne» i det nye systemet. For å velge i hvilken rekkefølge de legger seg har vi hittil kunnet klikke og dra bildene for å velge hvor de plasseres seg i forhold til hverandre. Men for å få bedre kontroll over hvor bildene plasseres i forhold til teksten i en lengre artikkel, er det nå mulig å knytte bilder til spesifikke mellomoverskrifter.

Når du nå laster opp et nytt bilde, må du spesifisere om det skal legges øverst i artikkelen, eller om det skal plasseres til et gitt underavsnitt. Legger du tre eller flere bilder til samme mellomoverskrift, vil de plassere seg i et galleri nederst i avsnittet.

I tillegg til bildefunksjonalitetene har vi, etter Netlifes anbefalinger, samlet de fleste inngangene til artikkelredigering i en egen meny på venstre hånd, som blir synlige for innloggede fagansvarlige.

I en overgangsfase…

Som med alle større tekniske endringer på en plattform – særlig en som har så massive mengder innhold som snl.no – er det en del barnesykdommer og småfeil som dukker opp. Noe tekst har lagt seg med pussig formatering, noen avsnitt har skjult seg i visning fordi artikkelen inneholder to identiske mellomoverskrifter, mens redigeringsmenyen gjør at plasseringen av bilder blir feil for innloggede brukere. Dette er problemer vi løser litt etter litt, men alle mistanker om feil er det fint om dere rapportere i kommentarfeltet her, eller i e-post til meg eller Erik.

Vi har også til gode å få på plass en funksjonalitet slik at alle brukere kan foreslå bilder overalt, og et nytt, trinnvis bildeopplastningssystem som er ferdig tegnet og prototypet. Dette er ting vi jobber videre med, og vil komme på plass mellom flere større utviklingsprosjekter som skal styres i land på snl.no i løpet av våren/sommeren.

I tillegg er det mange bilder som ikke viser seg optimalt på siden fordi de er i liten oppløsning, eller har hvit bakgrunn, eller ligger usorterte. Mye av dette kan man, ved hjelp av enkle grep, bedre radikalt.

…og slik så det ut på de gamle nettsidene. Faksimile fra artikkelen Norge på snl.no, 19.12.2010, lastet ned via Internet Archive.

Har du, som fagansvarlig, lange artikler i din portefølje, kan du ved å trykke på redigeringsknappen under et gitt bilde, velge hvor det bør stå i artikkelen, om det ligger knyttet til en mellomoverskrift eller hører hjemme i en gallerivisning.

Ligger noe med for liten oppløsning og du har muligheten til å få tak i en større versjon av samme bilde, kan du laste opp dette på nytt og se forbedring. Ved hjelp av enkle, gratis bildebehandlingsprogrammer kan du gjøre bakgrunner gjennomsiktige, beskjære og formatere bilder slik at de kan tilpasses teksten og gjøre artiklene enda penere.

Vi er veldig spent på å høre deres tilbakemeldinger og hva dere tenker om systemet. Vi vil etter hvert legge ut tekniske instrukser, guider til bilderedigering, med mer, og gleder oss over at snl.no har tatt et nytt, stort skritt mot en bedre totalopplevelse for brukere og skribenter.

Redigering og opplastning av bilder

En av de største, mest gapende hullene i den nye versjonen av snl.no har vært mangelen på funksjonalitet for å legge til nye bilder i artiklene. Etter mange måneders venting implementerer vi nå første steg av et nytt system for bildeopplastning og -redigering.

Det første, lille skrittet

Ved å bruke funksjonen «sorter bilder» kan du klikke og dra bilder for å endre deres plassering i artikkelen. Skjermdump fra artikkelen «Canada» på snl.no.

Mens mange av funksjonalitetene på de gamle nettsidene våre har blitt pusset på og videreført i ny drakt etter omlegging til nytt grensesnitt, har andre ting måttet skrotes og lages på nytt. Systemet for behandling av bilder var et av disse, og som en konsekvens har bidragsytere og redaksjonen måttet leve og jobbe med kun tekst siden lanseringen i vår. Men et godt nettleksikon er et leksikon med muligheter for mange ulike typer media, og noen artikler er rett og slett ikke fullgode uten bilder, illustrasjoner, kart og grafer.

Vi presenterer nå det første, lille skrittet på vei mot et nytt, multimedialt nettleksikon, og gir fagansvarlige fra i dag muligheten til å laste opp og redigere bilder på artikler på sine egne fagområder. Er du fagansvarlig vil du kunne gå inn på hvilken som helst av «dine» artikler, velge «last opp nytt bilde», eller gjøre endringer i tekst og rekkefølge på bildene i oppføringer som allerede er illustrerte («rediger bilde» – «sorter bilder»). Vi vil implementere forbedringer og brette ut nye funksjonaliteter stegvis, litt etter litt fra nå og inn i det nye året. På sikt skal alle brukere ha muligheten til å foreslå bilder og annen multimedia på alle artikler, og bildene vil få en penere og klarere visning i tråd med den nye designen.

Steg 2 + 3

Nå som det helt, helt teknisk grunnleggende er på plass vil neste skritt bestå i å forbedre visningen av bilder. Som mange lesere og bidragsytere har etterlyst, vil vi legge til rette for at det går an å laste opp større bilder enn den gamle maksstørrelsen på 580 piksler. I artikkelvisningen vil portrettbilder, som før hadde en maksbegrensning på 180 piksler, kunne ses på opptil 375 piksler. Landskapsbilder vil kunne være på opp til 570 piksler i vanlig artikkelvisning. I tillegg legger vi opp til at alle bilder som har stor nok originalstørrelse kan gis en full visning i flyt med teksten (slik som Ståle Solbakken gjør hvis du klikker på ham i denne artikkelen på nrk.no).

En ny visning vil legge opp til at bilder i landskapsformat kan vises med opp til 570 pikslers bredde, og fortsatt ligge i flyt med teksten (faksimile fra Netlifes tegninger).

Deretter vil selve systemet for opplastning forbedres. Dette skal fungere som en stegvis prosess hvor bildets plassering mot teksten, bildetekst og opphavsperson må spesifiseres. Vi ønsker å gjøre det så lett som mulig å velge riktig lisens på et gitt bilde, og minimere risikoen for at riktig opphavsperson ikke blir kreditert for sitt åndsverk på riktig måte.

Alle brukere skal etterhvert kunne laste opp bilder overalt, i henhold til samme prinsipp som tekstredigering fungerer etter på snl.no per i dag. Er du fagansvarlig for en artikkel hvor noen foreslår en illustrasjon, skal denne evalueres av deg, og bildet skal kvalitetssikres slik som annet innhold i artikkelen. Men på samme måte som med tekst, er målet at veien skal være kort for folk som har gode bidrag og kan forbedre leksikonets oppføringer ved å bidra med bilder.

Framtiden

En av grunnene til at det har tatt lang tid å komme dithen at det går an å laste opp bilder i leksikonet igjen, har vært at vi har villet gjøre prosessen med utvikling av nye verktøy grundig og systematisk. Vi har også ønsket å tenke bilder i sammenheng med hvordan nettsidene fungerer forøvrig, og annen type media vi ønsker at skal være en del av leksikonets innhold.

Det vil bli rom for å legge inn panoramabilder i «hodet» på enkelte artikler. Grafiske framstillinger av tabeller er også en del av konseptet designerne og utviklerne jobber med (faksimile fra Netlifes tegninger).

Våre fabelaktige designere i Netlife Research har presentert et skikkelig gjennomarbeidet konsept for hvordan bilder fungerer i samspill med andre visuelle uttrykk som kart, grafer og tidslinjer. I tillegg til å tegne den grunnleggende visningen har de også laget maler for hvordan gode panoramabilder kan gjøres til en integrert del av artikkelen, og hvordan visuelle elementer som kart og infografikk kan presenteres på en måte som gjør at godt utformede artikler kan framstå som mer av en helhet enn tilfellet har vært hos oss før.

Tanken her er å gi fagansvarlige letthåndterlige verktøy til å tilpasse visning av kart på stedsoppføringer, og gi dem et tabellverktøy som presenterer muligheter til å visualisere data på en tiltalende og pedagogisk måte.

Dette er målet vi vil jobbe mot i tiden framover, og selv om vi er nødt til å gjøre mye av utviklingsjobben parallelt med andre funksjonaliteter som ennå ikke er kommet på plass i det nye leksikonet, har vi tro på at sluttproduktet vil være vært ventetiden og tålmodigheten alle har måttet utvise.

Teknisk utvikling av snl.no

Teknisk utvikling på nett er litt som en kirurgisk operasjon. Resultatet er (helst) en bedring, men det innebærer alltid en slitsom rekonvalensensperiode. Bilde: «Heart surgery at the Clinical Center», av National Institutes of Health Library, CC BY-NC-SA 2.0 via Flickr

Siden lanseringen av nye nettsider i vår har det blitt jobbet kontinuerlig med videre utvikling og design av snl.no. Men kompliserte tekniske operasjoner på nett er litt som kirurgiske inngrep. Etter for eksempel en hofteoperasjon er funksjonaliteten nedsatt, før den gradvis blir bedre enn den var før inngrepet. Dessverre har vår rekonvalesensperiode vart lenger enn vi hadde håpet, men vi ser at flere måneders intens mekking under panseret nå gir resultater. Vi har nå en mer stabil nettside og en oppdatert databasestruktur, noe som vil innebære at synlige forbedringer kommer i høyere tempo framover.

De siste ukene har vi blant annet sørget for at:

Artiklenes html-koder er ryddige

Redigeringsverktøyet renser nå artiklene før de publiseres, noe som betyr at det er mindre sjanse for at skribenter får feilmedlinger om «ugyldig artikkelstruktur» eller at artiklene publiseres med rar formatering. Dette har også gjort at lim inn-funksjonaliteten fungerer veldig bra. Skriver du tekst i Word er det nå bare å overføre den til snl.no ved å trykke CTRL+V, så skal verktøyet sørge for at den får riktig skriftstørrelse og -type.

Oppslagsordet kan gjøres til en del av artikkelteksten

Alle de gamle papirleksikontekstene startet etter samme formel: oppslagsord, komma og første setning (Bucureşti, hovedstad i Romania, på det valakiske slettelandet ved elven Dâmboviţa). Men etter at leksikonet gikk på nett har mange skrevet artikler som starter med hele setninger (Hans Zimmer er en tysk filmkomponist og musikkprodusent), og det er mange artikkeltitler som inneholder presiseringer eller starter med underoverskrifter. Fordi dette ga så mange rare resultater tok vi bort oppslagsordet fra brødteksten, men vi har nå fått systemet til å «skjønne» hvilke artikler som skal ha oppslagsordet først og hvilke som ikke skal det.

Dermed vil alle artikler som per i dag har en setning som starter med liten bokstav (hovedstad i Romania) automatisk få oppslagsordet først, mens alle andre artikler vil forbli urørt. Konsekvensen av det er at skribenter selv kan velge om de foretrekker den gamle leksikonstilen, eller om en artikkel gjør seg best med en hel setning først.

Søket har blitt bedre

Søket har tidligere vært en akilleshæl for leksikonet. Selv om det fortsatt gjenstår å fikse en del detaljer før vi sier oss fornøyd, gjør nylige utbedringer at søket nå går 30% raskere enn tidligere. Søket gir også en mye bedre treffliste, og gjør at det er lettere å finne, for eksempel, artikkeltitler som inneholder diakritiske tegn (som Bucureşti, eller Górnośląski Okręg Przemysłowy, for den saks skyld). Søket har også en bedre forståelse av relevans, og gir deg nå landartikkelen om Egypt før den gir deg artikkelen om Egypts flagg og våpen.

Du kan redigere din personlig profil

Alle registrerte brukere på snl.no kan – og oppfordres på det sterkeste til – å redigere sin egen infoartikkel på «Min side». Skjermdump fra snl.no.

Alle kan nå oppdatere informasjonen om seg selv på «Mine sider». Dette gjør du ved å logge inn, gå til din profil og redigere feltet hvor det står «biografi». En av SNLs bærende prinsipper er gjennomsiktighet rundt skriveprosessen, og det er svært viktig for oss at alle forfattere, fagansvarlige og andre bidragsytere gjør informasjonen om seg selv og sin fagbakgrunn synlig for leserne.

Framover

Ukene framover vil gå med på å 1) utbedre den grafiske framstillingen av artiklene, 2) få på på plass flere funksjonaliteter på «Min side», som muligheten til å sende internmeldinger, og 3) utbedre funksjonaliteten til å linke internt og ekstern i redigeringsverktøyet.

Vi har også påbegynt prosessene med å gjøre tabellredigeringsverktøyet bedre og implementere nytt bildeopplastningssystem.

Bildeopplastning!

Et av de største savnene etter at vi relanserte er at det ikke har vært mulig å laste opp og redigere bilder i artikler. Et system for dette har måttet lages på nytt, men vi er nå igang med det redaksjonelle, design- og utviklingsmessige arbeidet. I den forbindelse vil vi gjerne høre fra alle dere som har erfaring med bildeopplastning og -deling i og utenfor leksika.

Har du gode eller dårlige erfaringer med enten SNLs gamle verktøy, eller med andre nettsider vi kan lære av? Hva ønsker du deg fra et flunkende nytt bildeverktøy? Skriv i kommentarfeltet under blogginnlegget eller send mail til georg@snl.no med alt av det du tror kan være relevant eller nyttig informasjon når vi nå lager noe helt nytt og spennende!

Min nye kollega Erik og meg selv har overtatt prosjektstyringen og ansvaret for det tekniske rundt snl.no, og vi blir veldig glad for å høre fra dere med alt dere har av spørsmål eller tilbakemeldinger på nettsiden.

Nå har vi nye nettsider!

Nå er endelig de nye nettsidene her! Store norske leksikon har fått en skikkelig oppgradering. Du kan se nettsidene her. 

Hva er annerledes?

Vi er lettere å lese

Designet på de gamle nettsidene var ikke spesielt lesevennlig. Nesten alle besøkende gjør ikke noe annet enn å lese. Det er ca. 60 000 folk innom leksikonet hver dag. Av dem er noen hundre fagansvarlige og leksikonfolk som bidrar med innhold til SNL.  Det betyr at artiklene er det  viktigste i leksikonet. Vi har prioritert å gjøre dem lettere å lese. De nye nettsidene er responsive og fungerer like bra på store skjermer og små skjermer. Folk leser  like mye på mobil som på laptop.

Hva betyr det i praksis?

  • Vi har større skrift og mer luft.
  • Vi har et bedre søk, basert på informasjon om hva folk  søker på hos oss. Alle som søker «Ibsen» leter etter Henrik Ibsen osv.
  • Vi har egne søk for Store medisnske leksikon og Norsk biografisk leksikon.
  • Vi har en nettside som endrer størrelse og utseende ettersom hvor stor skjerm du ser den på. (Vi kommer aldri til å trenge en mobil.snl.no.)

Mange små lanseringer

Å endre en nettside med titusenvis av besøkende hver dag er ikke enkelt. Vi kan ikke stenge leksikonet for ombygging. Derfor er dette den første av mange små lanseringer. Først fokuserer vi på de som leser. Så fokuserer vi på de som skriver.  Til slutt slutt fokuserer vi på oss administratorer og redaktører. Akkurat nå er innlogget modus og kommentarfeltet skrudd av. Det er tilbake om kort tid, i ny og forbedret versjon. Sånn vil det bli:

Det er enklere å foreslå endring

Det er flere folk som finner feil enn det er folk som sender endringsforslag. Vi får mange eposter som burde vært innspill i kommentarfeltet. Derfor har vi prioritert å gjøre det  enklere å registrere seg, skrive nye artikler og foreslå endringer. Vi har også gjort det enklere å kommentere.

Hva betyr det?

  • Vi åpner kommentarfeltet for folk som ikke er logget inn
  • Nå trenger du bare å oppgi navn og epost for å registrere deg
  • Vi forenkler editoren vår, slik at det er lettere å skrive artikler

Store norske eXtra

Vi har prioritert store flertallet av brukerne våre. Det betyr at noen funksjoner har blitt nedprioritert. Det betyr ikke at vi har glemt mindretallet. Noen funksjoner er brukt av få, men de få bruker det mye.

Derfor kommer vi til å lansere en egen side vi kaller Store norske eXtra i løpet av våren. Der kommer du til å finne for eksempel disse funksjonene:

  • Kryssordsøket
  • Dagen idag
  • Les en tilfeldig artikkel

Kryssordsøket gjorde det vanlige søket vårt dårligere, men er mye brukt av noen hundre kryssordløsere. Dagen idag var nesten ikke lest på forsiden, men de som brukte det, brukte det hyppig. Det samme gjelder Les en tilfeldig artikkel.

Skål for alle som har jobbet!

Netlife Research har hatt ansvar for design, konsept og brukertest. De har vært fantastiske å jobbe sammen med, og vi anbefaler dem til alle andre der ute. Wilhelm Joys Andersen, Berge Bjørlo og Stein Cato Blodstrupmoen har jobbet natt og dag med å få alt på plass. Nå skal de fikse alle feilene som oppstår når man endrer noe på en nettside som er i bruk.

Hva synes du?

Vi vil gjerne vite hva du synes! Bruk kommentarfeltet, eller send oss en mail på jackson@nettleksikon.no. Vi svarer på alle spørsmål!

Er leksikonet nede?

Vi er i ferd med å få nye nettsider. De blir en fantastisk oppgradering, men overføringene går litt humpete.  Derfor kan det være at du får feilmeldinger og ikke noe leksikon når du prøver å laste siden. Det er fordi teknologi ikke er ferskvare: Det er best når det har stått noen timer.

Akkurat nå sitter to veldig flinke, veldig overarbeidede teknikere og jobber på spreng med å fikse alle barnesykdommene våre. Tusen takk for at du er tålmodig, og slapp av: Det er ikke noe som er galt. Det er sånn  det skal være akkurat nå.