Derfor fjerner vi delartikler og sekundærkategorier

Vi har bestemt oss for å fjerne to redaksjonelle verktøy i leksikonet, delartikler og sekundærkategorier. Her er grunnen:

Delartikler

Hvis du går på en hvilken som helst artikkel innen geografi eller historie, vil du se at det ligger lange tråder med delartikler. De er en slags lenke-hybrid, der de viser et utdrag av teksten som lenkes til. Du finner dem også andre steder i leksikonet, som for å samle alle artikler som har samme hovedtittel, eller for å lenke artiklene fra Store medisinske leksikon inn i artikler om medisin i Store norske.

Hovedgrunnen til at vi slutter med delartikler, er at folk ikke finner frem i dem. De gjør spesielt land og historieartiklene svært vanskelige å navigere i.

Den andre grunnen til at vi slutter med delartikler, er at vi er i en langsom prosess med å bytte redigeringssystem. Problemet med delartiklene er at de ikke er en del av den vanlige hyperteksten, og dermed vanskelig å overføre til det nye systemet.

Hva betyr det i praksis?

  • Alle delartikler vil bli til vanlige lenker
  • Kategorien «Anbefalt litteratur» forsvinner, og blir lagt inn i selve artikkelen
  • Det kommer ikke til å bli mulig å legge inn flere delartikler
  • Hvis du er fagansvarlig for land eller historie, kommer du til å bli kontaktet om redaktøren din om konkret restrukturering. Vi må gjøre store redaksjonelle endringer for at artiklene skal bli lettere å lese.

Sekundærkategorier

Når du oppretter en artikkel i Store norske idag, er det mulig å legge til ubegrenset antall kategorier. Problemet er at det utelukkende er den første kategorien som betyr noe som helst. Den avgjør hvem som er fagansvarlig for artikkelen og hvor artikkelen synes i treet. Sekundærkategoriene har ingen funksjon i grensesnittet, og roter til systemene våre for å få riktig artikkel i riktig kategori.

Idéen bak sekundærartiklene er gode. En artikkel har alltid mer enn én logisk kategori. Derfor tenker vi å utvikle et emne-system basert på informasjonen fra sekundærkategoriseringen. Det kommer imidlertid ikke på plass før senere i år.

Hva betyr dette i praksis?

  • Det kommer ikke til å bli mulig å legge en artikkel i mer enn en kategori
  • Det kommer et emnesystem i tillegg til kategorisystemet, som bare handler om visning, ikke om hvem som har fagansvar for artikkelen.

Har du spørsmål om hva fjerningen av delartikler og sekundærkategorier vil bety for akkurat ditt fagområde? Ta kontakt med redaktøren din eller nettansvarlig Ida Jackson på jackson@nettleksikon.no

Vi har fått kategorisystem på forsiden!

Hvis alt går som det skal, lanserer vi fullversjon av nye nettsider 19. mars. Alt kommer ikke til å være helt på plass når det gjelder ny bildeopplastning og administrasjonsgrensesnitt, men vi kommer til å ha et nytt design, et nytt søk og et leksikon som er mye lettere å lese og oppdatere. I veien frem mot nye nettsider, endrer vi små ting på SNL hele tiden, etter å ha testet dem ut i beta-sidene våre.

Siden sist har kategorisystemet vårt havnet på forsiden. Her er et skjermskudd.

Du kan trykke på en hvilken som helst av kategoriene og navigere deg videre innover i fagene. Du kan f.eks trykke på «medisin» og finne veien til «kreft». Og så kan du finne veien tilbake til kategorisystemet via brødsmulene som har kommet øverst på artikkelsidene.

Som her:

 

Om du allerede har vært inne i betaen, kjenner du igjen kategoriene på forsiden og brødsmulestiene. Vi er et lite skritt nærmere implementeringen av det nye designet!

Generalprøve på nye nettsider – Store norske er i beta

Vi har jobbet med nye nettsider siden mai. Netlife Research har jobbet med designet og strukturen og Wilhelm Joys Andersen og Berge Schwebs Bjørlo har gjort den tekniske jobben. Nå nærmer vi oss mål. Men vi må ha innspill fra dere som bruker oss og er fagansvarlige hos oss for å kunne lage en virkelig god nettside. Derfor lanserer vi nettsidene våre i beta først – en kopi av snl.no med det nye designet der du kan teste og kritisere. Den andre grunnen til at vi har en generalprøve før vi får helt nye nettsider, er at det er mye som går galt under en generalprøve. Fra september av har vi hatt litt over en million besøkende i måneden, og hvis noe går galt på hovedsidene når vi gir dem nytt design, gjør vi livet surt for veldig mange. Vi håper at generalprøven kan luke ut de verste feilene før vi kjører premiere i 2012.

Vi har hatt litt problemer med serveren, men nå er betaen oppe igjen og kan finnes her. På betaen kan du lese og bla rundt i leksikonet, og vi hører gjerne fra dere med alle innspill i kommentarfeltet her. Dere kan også dele tanker og kommentarer på mail: redaksjon@nettleksikon.no. Hvis du foretrekker å ta det på telefon, kan du snakke med hovedredaktør Anne Marit Godal på nummer 910 09 086. Vi gleder oss!

Bildet er tatt av QuintaRoo og er tilgjengelig under en CC BY-NC-SA-lisens.

Det er foreløpig ikke mulig å skrive og redigere artikler på betaen, så det må fortsatt gjøres på de vanlige nettsidene våre, men ting kommer til å komme på plass litt etter litt. Hvis dere kommer til et sted hvor vi foreløpig ikke har ferdige nettsider, vil dere støte på karen som er avbildet her. Det er en vicuña, som du kan lese om i leksikonet her. Vi har et bilde av en vicuña fordi serveren vår heter det.

Slik blir det nye søket

Da jeg overtok jobben med nettsidene til Store norske leksikon, var det én ting folk var misfornøyde med: Søket. Siden storparten av brukerne våre er inne i leksikonet for å søke etter artikler, er søket den viktigste enkeltfunksjonen i leksikonet. Et søk som ikke fungerer, er et leksikon som ikke fungerer.

For å fikse søket vårt, har vi måttet jobbe både teknisk, redaksjonelt og designmessig. Under følger alle endingene vi har gjort, samt en smugkikk på det nye designet.

Redaksjonelle endringer

Det første vi fant ut når vi gikk søket etter i sømmene, var at folk «gikk seg bort» i søkeresultatene våre. 1 av 2 fant ikke det de lette etter, selv om artikkelen de så etter dukket opp i søket. For å endre det, måtte vi gjøre det enklere for folk å skjønne at de hadde funnet de de lette etter. Dette betydde å redusere mengden alternativer. Her er noen av tingene vi har fjernet fra søket:

  1. Alle registerartiklene. Du skal være sikker på at den første artikkelen du trykker på, faktisk er en artikkel, ikke en henvisningen til treff 2 i søket.
  2. Alle lydfiler og bildefiler. Du skal bare få «rene» leksikonartikler.
  3. Vi har oppfordret fagansvarlige til å fjerne ukjente mellomnavn og lite kjente navn på temaer fra overskriftene sine, og legge dem i artikkeltekstene istedet. Det er fordi du skal kunne finne «Lenin» uten å kunne mellomnavnene hans.

I tillegg har vi begynt å ta i bruk nøkkelord-feltet mer aktivt, slik at vi kan sørge for at artikler dukker opp i søket på relaterte søkeord, ikke bare selve søkeordet. I det nye designet vil nøkkelordfeltet være tydeligere enn i dagens redigeringsgrensesnitt. Jeg er ikke overrasket hvis du som fagansvarlig ikke har lagt merke til det (c:

Tekniske endringer

Teknisk sett står søkefeltet ganske likt som det gjorde da vi begynte. I tiden fremover vil vi endre en del ting. De står under i prioritert rekkefølge.

  1. Artikkelforslag/brukerartikler og personlige artikler skal ut av søkeresultatene. Vi lager et eget brukersøk istedet, og gjør artikkelforslag utelukkende tilgjengelig for innloggede brukere. Grunnen til det sistnevnte, er at vi ikke vil at Google skal hente opp dårlige forslag som reelle SNL-artikler. Det ligger mye ubehandlet grums i arkivet av brukerartikler, og vi rekker ikke behandle alt med det første. Ergo skal de skjules for alle andre enn fagansvarlige, registrerte brukere og redaktører.
  2. Vi skiller de tre leksikonene våre, Store norske leksikon, Store medisinske leksikon og Norsk biografisk leksikon i tre separate søk. Det er fordi å få to treff i «tarm», et vanlig og et med (SML) bak, er ganske forvirrende for en bruker som lurer på hvilken artikkel hun skal lese om tarm. Dessuten ser vi av statistikken at mange leter etter egne søk i utelukkende SML og NBL. Det har vi tenkt å gi dem.
  3. Relevante treff vil bli tatt ut av sideboksen og inkludert i de vanlige treffene for å bli mer synlige.

Kryssordsøket

Visste du at SNL har et kryssordsøk? Det visste ikke vi da vi overtok, vi lurte bare på hvorfor statistikken var preget av søkeord som så slik ut:

_od_

Det viser seg at et søk på _od_, gir deg et treff i artikkelen «Bodø». Du kan faktisk søke etter ord uten å kjenne til alle bokstavene i SNL. Etter litt Googling viste det seg at dette er en funksjon mange techsavy kryssordentusiaster kjenner til. Vi kommer til å la kryssordsøket være som det er, og muligens bare promotere det litt bedre. Vi har også kommet frem til at kryssordsøket også er et rimordbok-søk. Et søk på _ar, gir alle enstavelsesord som slutter på «ar». Bra når du skal skrive konfirmasjonssang.

Endringer i desinget

Her passer det best å vise to bilder:

Her er dagens søk, med treff i både SNL og NBL, samt relevante treff på siden.

Her ser du søkesiden slik den kommer til å se ut i det nye designet. Du får SNL, SML, NBL og leksikonfolk (redaktører, fagansvarlige, brukere og feiljegere) i hver sine faner, selv om du har søkt på Jens Stoltenberg i et søkefelt. Du kan også se hvordan designet kommer til å bli i forhold til font og fargevalg. Vi går for mer «papiraktig» font og bakgrunn, med fargene til det gamle papirleksikonet. Pent, ikke sant? Du kan klikke på bildet for å se en stor utgave.

Designet er laget av Thord Foss, og Ida Aalen og Eirik Rønjum har planlagt struktur og interaksjonsdesign. Alle vi i leksikonredaksjonen har selvfølgelig også planlagt, tenkt, kritisert og kommet med forslag. Hva synes du?

Vi kommer til å slippe flere og flere ferdige bildefiler av designet etterhvert som vi blir helt enige med oss selv. Heng med!

Vi har fjernet 13 redaksjoner og en hovedredaksjon

…som forfattere og fagansvarlige, vel og merke.

Da vi overtok SNL, stusset vi over at så mange artikler hadde «Redaksjone for ditt og datt» som fagansvarlig. Hvem var «Redaksjonen for vannlære», «Redaksjonen for medisinske fag» og «Redaksjonen for sport og spill»?

Etter å ha snakket med Petter Henriksen, tidligere redaktør av Store norske, viste det seg at det var vi som var redaksjonen for alt mulig rart. Kunnskapsforlaget hadde konstruert en rekke «redaksjoner» de satte som fagansvarlige der det ikke fantes noen fagansvarlig.

I tillegg viste det seg at alle artiklene der «Redaksjonen» sto oppført som forfatter, i realiteten betydde at opphavspersonen til artikkelen var ukjent, ikke at det var Store norske leksikons redaksjon som hadde skrevet artikkelen.

Problemet med denne løsningen, var at det ga inntrykk av at vi i leksikonredaksjonen er flere og mer kompetente enn vi egentlig er. At det finnes en stor redaksjon som utelukkende jobber med realfag og skriver leksikonartikler, mens det i realiteten mangler en fagansvarlig.

Dermed har vi bestemt oss for å kalle en spade en spade. Vi har byttet ut teksten:

Redaksjonen for geografi er ansvarlig for denne artikkelen og fagansvarlig for alle artikler i fagkategorien Tyskland (Europas geografi).

med teksten:

Vi trenger hjelp med geografi, fordi ingen er ansvarlig for denne artikkelen og fagansvarlig for alle artikler i fagkategorien Tyskland (Europas geografi).

Og ja, vi gjorde det med å omdøpe kontoen «Redaksjonen for geografi» til «Vi trenger hjelp med geografi, fordi ingen». Det er en midlertidig hack, mens vi jobber med å finne en måte der leksikonet godkjenner at man publiserer artikler uten fagansvarlige.

Vi har også skiftet navn på «Redaksjonen» til «Ingen opphavsperson», fordi at det skal stå:

«Forfatter: Ingen opphavsperson»

der det tidligere stod

«Forfatter: Redaksjonen»

Og dermed var vi to skritt på veien et mer åpent og gjennomsiktig leksikon.

Nye nettsider – skritt for skritt

Hva skjer med Store norske leksikon? Plutselig har de fagansvarlige havnet nederst i artikkelen, istedenfor i venstremargen. Og så forsvinner overskriftfeltet fra kommentarene! Er du en av dem som lurer på hva som står på?

Her er greia:

Vi kan ikke lansere nye nettsider i ett stykke. Vi lager ikke noe fra bunnen av, men flikker på et system som allerede er i bruk. Derfor er det viktig for oss å endre små ting hele tiden, slik at vi ikke ødelegger mange ting på en gang. Når vi gjør mange små oppdateringer, er det lettere å finne feilene vi gjør underveis enn om vi endrer alt i en stor oppdatering. Det gjør det også enklere å teste ut hver enkelt endring vi har bestemt oss for, for å bestemme oss for om det er en lur løsning eller ikke.

Det betyr at prosessen frem mot nye nettsider blir en mer demokratisk prosess. Du kan komme med innspill og vi har mulighet til å inkludere dem i det ferdige opplegget.

Hovedgrunnen til at vi endrer mange små ting etterhverandre er likevel at noen jobber går raskt og noen jobber går langsomt. Vi lager et nytt system for å laste opp bilder i leksikonet. Det er fordi det gamle bildeopplastningsystemet er vanskelig å bruke. Et nytt bildesystem tar imidlertid mye lenger tid enn ny font eller ny struktur på nettsiden. Å måtte vente med alle endringene til bildesystemet er ferdig, gjør at dere brukere må vente unødvendig lenge. I ukene fremover kommer vil til å dele alle endringene vi gjør fortløpende. Du kommer også til å høre mer om de designmessige og strukturelle endringene vi gjør på nettsiden. Følg med!

Fagtre, kategoritre, innholdsoversikt

Det første vi spurte oss selv om da vi overtok leksikonet var følgende: Hvilke artikler har vi egentlig? Hvor mange er de? Og på hvilke fagområder er de? Lykken var stor da vi oppdaget fagtreet – kategorisystemet som knytter sammen artikkel, fag og fagansvarlige.

Her kunne vi se hvordan hele innholdet i leksikonet var strukturert – og til å begynne med så det veldig ryddig ut.
Helt til vi så litt nærmere.

Vi printet ut hele fagtreet på ark, og det var 62 A4-sider langt. Det gjorde det litt lettere å fordele redaktøransvar, men også litt lettere å miste pusten.

Siden fikk vi lagt fagtreet ut på en måte som gjør det mulig for vanlige brukere å se på det også.

Her er oversikten over hovedkategoriene. Trykk på en av dem, og gå deg bort i treet.

Fagtreet

Fagtreet er ikke alltid like logisk. Jeg lette etter «kaffe» i «mat, drikke og nytelsesmidler», men den lå under «botanikk» og «dekkfrøede planter» fordi kaffeplanten er en dekkfrøet plante. Et tema kan ha mange ulike kategorier, men siden en artikkel bare kan ha én fagansvarlig, blir det i utgangspunktet bare et sted i fagtreet artikkelen kan ligge. Heldigvis har vi redaktører mulighet til å flytte på fag, endre navn på kategorier og bytte ut fagansvarlige. Fagtreet er ikke skrevet i stein.

Samtidig er det enormt og inneholder over hundre tusen artikler. Det betyr at vi ikke kan ta en uke hvor vi rydder det og blir «ferdig». Likevel vil vi at du som bruker skal se det leksikonet vi redaktører ser – det komplekse dyret med fantastisk kategorier og lumske roteskuffer. Og vi håper at det blir morsomere å bruke leksikonet når du har flere veier til nye artikler enn søk og internlenker.

Og siden fagtreet er mulig å endre, blir vi glad for alle innspillene du har. Med forbehold om at vi ikke har den tekniske muligheten til å vise et innlegg i to ulike kategorier samtidig.

Kom igjen – bli bedre kjent med leksikonet!

Vil du hjelpe oss å pusse opp leksikonet?

Jeg har jobbet med oppussingen av leksikonet i hele sommer, og med på laget har jeg hatt med meg Netlife Research og Wilhelm Joys Andersen. Vi nærmer oss lanseringsdato med stormskritt, og trenger hjelp av fagansvarlige, feiljegere og venner av leksikonet med å pusse opp innholdet vårt, mens datafolkene gjør sin side av jobben.

Vi må forbedre søket

Statistikken viser at 1 av 2 som søker på noe i leksikonet, kommer ikke frem til artikkelen de lette etter – selv om vi har artikkelen de lette etter. Det er flere grunner til at søket fungerer dårlig, som at vi har flere leksikon i samme søk, og at søket ikke skjønner at folk som søker etter «sol» leter etter den samme artikkelen som de som søker etter «solen». En av de viktigste grunnene er imidlertid at leksikonet er altfor grundig. Vi har for presist språk og for mange fremmedord folk ikke søker etter.

Vi må forenkle overskriftene

Du søker etter «Bjørnstjerne Bjørnson», men det hjelper deg ikke noe når oppføringen vår er på «Bjørnstjerne Martinius Bjørnson». Selv om det er spennende å lære Bjørnsons ukjente mellomnavn, gjør det artikkelen vanskeligere å finne. Heldigvis finnes det en enkel fiks: Å flytte «Martinius» fra overskriften og inn i selve brødtektsen på artikkelen. Du lærer fortsatt det artige mellomnavnet hans, men skoleelevene finner den Bjørnstjernen de er bedt om å søke i leksikonet etter.

Du er fagansvarlig i leksikonet, kan hjelpe oss med dette. Fjern alle mellomnavn fra overskriftene. I tillegg kan det være at «Unge Høyre» er et mer etablert navn for Høyres ungdomsorganiasjon enn «Unge Høyres Landsforbund», som Knut A Rosvold påpekte i en kommentar i leksikonet. Ergo: Erstatt alle overskrifter innenfor fagområdet ditt med noe du faktisk ville sagt eller søkt på, og legg inn det lange, komplette navnet i brødteksten i artikkelen. Om noen skulle komme til å søke på «Vladimir Iljitsj Uljanov», vil de fortsatt finne mannen de leter etter, men vi er nødt til å prioritere de brukerne som bare søker etter «Lenin.»

Fjern alle unødvendige presiseringer

Vi har et felt under tittelfeltet i leksikonet der du kan fylle inn noe som upresist nok kalles «presisiering». Presiseringsfeltet er ment som en løsning på problemet «Artikler med samme navn». Du vil skrive en artikkel om byen Paris, men det finnes allerede en artikkel om Paris fra historien om Trojanerkrigen. Dermed kan du skrive «by» eller «i Frankrike» i presiseringsfeltet, for å skille Paris, personen og Paris, byen. Problemet er at mange har brukt presiseringsfeltet upresist. De har brukt det til å beskrive hva artikkelen handler om, slik at artikkelen om antipsykotisk medisin har presiseringen «medisin», selv omd et bare finnes en artikkel om antipsykotiske stoffer i leksikonet. Derfor trenger vi at du som fagansvarlig spør deg selv: «Finnes det to av denne artikkelen, eller kan jeg bare slette denne presiseringen?» All forklaring kan gjøres i brødteksten. Det gir oss enklere og penere overskrifter.

Har denne artikkelen riktig fagansvar?

En av de fineste tingene med leksikonet, er det presise og oversiktlige kategorisystemet. Alle artikler har en kategori, og alle kategorier har en del overkategorier. Det betyr at du kan bla deg fra «brunskogsnegl» via «virvelløse dyr» til «zoologi», og derfra til «naturfag». Intill vi overtok, har fagtreet bare vært synlig for to grupper: Oss redaktører, og deg som legger inn en artikkel og bestemmer hvilken kategori den hører til i. Fra og med lansering av nytt design, vil det imidlertid være mulig å navigere leksikonet via kategoritreet. Du kan begynne å prøve ut hvordan det fungerer ved å gå inn her, selv om løsningen ikke er ferdig ennå. Problemet med å navigere via kategoritreet, er om en artikkel er feilkategorisert. Derfor trenger vi at du som fagansvarlig ser hardt på artiklene du har ansvar for og spør deg selv om noen av dem burde tilhørt noen andre.

Vi har funnet en artikkel om «kampestein» i kategorien «Humanistiske fag og litteratur» og en artikkel om Bislett på «Steder i verden utenom Norge». Det er garantert mange flere, så her trenger vi at du leker detektiv. Gå gjennom strukturen på fagområdet ditt via den midlertidige visningen av fagtreet og spør deg selv hvordan det ser ut for en person som ser dette for første gang. Er det ryddig? Finner du frem selv?

En kategori pr artikkel

Det er mulig å legge til ubegrenset med kategorier på en artikkel, men en artikkel kan bare ha én fagansvarlig og vises i én kategori. Den artikkelkategorien du legger til først, blir hovedkategorien. Vi kommer til å fjerne muligheten for å legge en artikkel i flere kategorier fordi det ikke tjener noen funksjon, utover å forvirre oss når vi ser hvor mange artikler som ligger i en kategori. Om det står at det er 20 artikler i «Matematikk generelt», mens det bare vises fem artikler, blir det rotete. Det er vanskelig å skjønne at de 15 andre artiklene egentlig er artikler på andre fagfelt med dobbeltkategori. Ergo: Fjern alle ekstrakategoriene på artiklene dine. Ryddigere for oss, ryddigere for deg. Og så fjerner vi muligheten til å legge til mer enn en kategori i oppussingen.

Høres dette greit ut? Har dere invendinger? Kommer dere på andre ting folk bør fikse? Slå dere løs i kommentarfeltet, og hvis du har lyst til å fikse tekster, men ikke har fagansvar: Mail jackson@nettleksikon.no om feiljegerstatus.

…og der forsvant «kvalitetssikret»-merket

Dvs: Den forsvant for et par dager siden. Vi har hverken hørt fra folk som har savnet den eller folk som ble overbegeistret over at den forsvant. Vi har imidlertid hørt mange klage på merket før vi tok det bort.

Vi i redaksjonen fikk merket fjernet fordi vi syntes det var misvisende. En artikkel fikk ikke kvalitetssikret-merket fordi den var spesielt god, men fordi en fagansvarlig eller en redaktør hadde godkjent den for publisering. Dermed var ikke merket en kvalitetsgaranti, men en «joda, denne er helt grei»-garanti. Dessuten ble alle artikler fra gamle Store norske leksikon på papir overført til nett med automatisk kvalitetssikretstempel, og det er jo ikke gitt at de holder mål etter en del år, heller.

Så hva har vi byttet ut «kvalitetssikret» med?

Svar: Ingenting.

Er en artikkel godkjent, er den bare publisert. Er en artikkel publisert, men ikke godkjent, står det at det er et artikkelforslag. Alle artikler der det ikke står noe spesielt, er en godkjent artikkel. Det betyr at du som bruker kan være sikker på at noen har tatt en ekstra kikk på artikkelen før den ble publisert. Du kan imidlertid ikke være sikker på at artikkelen har en høy kvalitet: Den reelle kvalitetssikringen skjer over tid, i samspillet mellom de som har skrevet teksten, de som er ansvarlige for teksten og de som foreslår endringer til teksten.

Norsk nettleksikon + Netlife Research = sant

Du har kanskje gjettet det allerede – men snl.no skal ikke fortsette å være slik den er idag. Den gamle nettsiden er ikke bare kjedelig: Den er ubrukelig. Det er vanskelig å lese teksten, vanskelig å logge inn, vanskelig å finne noe når du søker og vanskelig å finne oss via google. For å nevne noe. Alt dette kan vi løse med å endre nettsidene våre.

Derfor har vi jobbet med å finne folk som kan hjelpe oss å lage en brukelig design til leksikonet, og valget falt på Netlife Research. Nærmere bestemt kommer det til å bli Ida Aalen, Eirik Havfner Rønjum og Thord Veseth Foss. Ida er interaksjonsdesigner, Eirik er brukervennlighetsspesialist og Thord er grafisk designer. Til sammen skal de hjelpe oss med alt fra planlegging til pynt. (For ikke å snakke om skikkelig HTML5).

Netlife har jobbet med alt fra nettsidene til UIO til hvordan du kjøper billetter på NSB.no. En av hovedgrunnene til at vi har valgt dem, er fordi de har erfaring med store innholdssider. Og siden vi har mer innhold enn vi egentlig har oversikt over, virket det som en godt sted å begynne. Du kan sjekke ut alle prosjektene deres her.

Vi kommer til å holde dere løpende oppdatert om designarbeidet her på bloggen, og det er bare å stille oss spørsmål underveis. Hurra!