Nye krefter i SNL: Andreas Tjernshaugen

Det er ein alvorsmann du har ståande her. Seier Andreas. Med eit smil. (Foto: Georg Kjøll, SNL)

Andreas Tjernshaugen er 42 år og kjem frå jobben som kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet. Han har vori forskingsleiar i CICERO og har ein doktorgrad om politikken rundt fangst og lagring av CO2. Det Andreas liker best, er å formidle kunnskap. Derfor skriv han bloggar og bøker om fugl og fisk, og no skal han bli leksikonredaktør.

– Kva forhold har du til leksikon?
– Då eg var liten ønska eg meg inderleg eit leksikon. Til sist fleska mormor til og gav meg Aschehoug og Gyldendals store norske.

… og no skal du redigere det same leksikonet. Er det område i leksikonet der du tenkjer vi bør endre historieskrivinga?
– Eg har ikkje finni innhald eg blir opprørt over på fagleg grunnlag. Men eg brenn for kommunikasjon og formidling. Mange artiklar i SNL er tunge og vanskelige å lese. Eg har veldig lyst til å gjere dei lettare å ta fatt på for folk som ikkje kan innhaldet frå før.

– Er det fagfelt du er meir opptatt av enn andre?
– Nesten alle tema er artige, men eg er ekstra glad i alt som har med dyr å gjere. Og ganske nerd når det gjeld akvariefisk. I dyrebutikkane finst berre ei akvariebok som ikkje er omsett, men skrivi på norsk. Den har eg laga.

– Redaktørjobb betyr eigentleg rydding. Like før du kom i dag måtte vi rydde solformørkelse i ein fei fordi det plutseleg var masse lesarar der. Liker du å rydde?
– Eg liker å rydde i språk, å forklare så folk forstår. Eg har drivi mykje med å redigere fagstoff til eit breidt publikum, som i redaktørjobbane i tidsskifta Genialt og Klima.

– Om vi no ser framover: Korleis står det til med SNL om 50 år?
– Ambisjonen må vel vere at det blir brukt. Og at innhaldet er både sant og forståeleg. Eg har formidla fagstoff både på papir og nett, og har tenkt mykje på korleis den transformasjonen endrar vilkåra for korleis vi les, men også korleis vi skriv til og kommuniserer med kvarandre. Det er spennande å føre leksikontradisjonen vidare midt inni desse endringane. Nettet er skapt for oppslagsverk. Eigentleg ligg alt til rette for å lage eit mykje bedre leksikon. Sett bort frå det med penga.

– Ja?
– Då mormor gav meg leksikon, gjorde det eit grundig innhogg i pensjonsøkonomien hennar. Ho måtte betale det leksikon kosta om ho ville ha det. Sånn er det ikkje meir. No må bra innhald konkurrere med ikkje så bra innhald. Det gjer det vanskelegare å få den finansieringa som trengst til det gode innhaldet.

– Snart er du fyren som skal hjelpe hundre fagansvarlege i SNL. Kan vi få vite noko meir om Andreas som menneske?
– Eg padlar i Oslofjorden og syklar Nesodden rundt.

– Artig. Men hva med noko meir kuriøst? Kva er det rareste du har gjort?
– Eg song solo i eit fjernsynsprogram heile Sverige såg. Endå eg ikkje er spesielt god til å synge.

– Det var gøy! Kva skjedde?
– Som ungdomspolitikar i eit lite parti kjempa vi for å få merksemd. Vi danna «Gutar mot Barbie» og stilte eit gutekor i beste sendetid på NRK. Det blei ein braksuksess. Svensk televisjon ville fly oss over for å gjenta, men dei hadde berre råd til å betale fly for eit par av oss. Då blei det meg som blei solist. Ikkje akkurat like stor suksess.

– Det vil vi sjå! Kan vi Google det?
– Hehe. Det var heldigvis før alt blei lagt ut på nett. Folk hugsa det lenge nok likevel. Ti år seinere kunne folk ringe og be meg uttale meg om Barbie. Men det der er snøen som fall i forfjor. Det var i eit anna liv. No er eg opptatt av akvariefisk.

Seier Andreas. Ein time seinare kjem lenkene for alle som vil bli betre kjend med akvariemannen:

Då Akvarieboka for barn kom ut fekk Andreas setje opp eit akvarium i studioet til God Morgen Norge. Etter opptak blei Vår Staudes konklusjon overhørt: «Det der var ein skikkeleg akvarienerd …» Ho har i grunnen rett.

Ida Jackson til ny jobb

Då eg fekk jobben som ny sjefredaktør for Store norske leksikon i 2011, var oppgåva å finne ut om snl.no kunne bli liv laga som nettprodukt. Det skulle vi finne ut og kanskje klare å vise på eit par års tid. Det var rimeleg opplagt at vi trengte gode redaktørar med teft for akademia, for kunnskapsformidling og for tekst. Eg tilsette ein filosof, ein bibliotekar og ein litteraturvitar. Men det var minst like opplagt at vi måtte ha med oss nokon som hadde sabla god peiling på internett. Nokon som levde på internett, som visste kva som fungerer, kven som er gode – og som kunne ha klare strategiar for korleis SNL kunne bli gode. Eg tilsette Ida Jackson. Då trudde VG at leksikonet ville bruke «bloggar som lokkemat».

Men VG er ikkje alltid gode som analytikarar. No har Ida arbeidd her i snart fire år. Saman med resten av dei eineståande flinke folka i SNL-redaksjonen har ho hatt makt til å endre snl.no og flytte oss sjumilssteg inn i framtida.

Over jul startar Ida i Netlife, som har hjelpt oss med å omskape snl.no. Det betyr at ho kan jobbe vidare med SNL, berre ikkje på fulltid. Her skriv Ida om det ho har gjort og det ho skal gjere.

Vi i SNL kjem til å miste vår flinkaste føredragshaldar, beste webanalytikar og vår mest entusiastiske sletteekspert. Det er ikkje avgjort kva tittel som blir ledig. SNL er i dag ein redaksjon der alle driv med «nett» – med digital utvikling, koding, innhaldsstyring, sosiale media. Vi skal bruke hausten på å klekke ut kva vi aller helst vil ha meir av når Ida flyttar. I mellomtida kan du gjerne kome opp med idear til kva vi verkeleg treng – og sende oss eit forslag og ein CV.

Ny medarbeider: Ingvild Endestad

Høsten er i gang, og vi har snart en full stab på plass i leksikonredaksjonen. Redaksjonens ferskeste medlem er Ingvild Endestad, organisasjonsbygger og lederassistent. Hun skal være hovedredaktør Anne Marit Godals høyre hånd og skal passe på avtaleboken, sakslistene og arrangementene våre. Ingvild er 25 år og  har en master i sosialantropolog, og skrev om betydningen av kjønn og etnisitet på en 7. klasse i Oslo. Du kan lese en omarbeidet versjon av oppgaven i boken «Den globale drabantbyen – Groruddalen og det nye Norge», der blant annet Thomas Hylland Eriksen har vært redaktør. Hun har lang organisasjonserfaring fra AUF, og med frivillig arbeid hos Helseutvalget for bedre homohelse.

Vi tok et kjapt intervju med Ingvild på kontoret:

Kjøre på og lage fine ting – et lite intervju:

Ida informasjonsarbeider: Gratulerer med ny jobb! Fortell oss om forholdet ditt til leksikon?

Ingvild ordensmenneske: Tja – det har gått fra å være fasiten du vant familiekrangler med til å bli noe du kan diskutere på nett? Og det gjør jo at familiekranglene varer lenger…

Ida: Hadde dere Store norske hjemme?

Ingvild: Ja, det var Store norske som «var» leksikonet. Vi hadde barneleksikonet også, men det kunne alltid overprøves av voksenutgaven.

Ida: Hva tenker du om leksikonet på nett?

Ingvild: Jeg er veldig opptatt av kunnskapsformidlingsbiten. Da jeg begynte i akademia ble jeg sjokkert over hvor mange dyre redskaper du trenger for å få tak i kunnskap. Vi må gjøre kunnskapen mer tilgjengelig for folk. Og vi har godt av at folk som ikke har doktorgrad kan stille spørsmål ved akademiske sannheter. Dessuten er det morsomt å være med på et prosjekt som skapes hele tiden. Det gleder jeg meg til å være med på.

Ida: Hva håper du at vi skal få til?

Ingvild: At vi blir får jevnet ut gapet mellom akademia og «den nye offentligheten». Og at vi kan påvirke hvordan folk bruker nettet. Da jeg var på feltarbeid i Groruddalen så jeg hvordan barna blir overlatt til seg selv ved datamaskinen fordi de skal søke etter «informasjon», men de vet ikke hvor de skal lete eller hva de skal søke på. Det er en oppgave vi skal løse.

Ida: Bra svar! Hvor er leksikonet om 100 år, da?

Ingvild: Gud, jeg er hvertfall ikke enig med Eriks fremtidsvisjon! Ingen microchip i hjernen her!  Nei, altså. Målet må jo være å fortsatt være relevant om 100 år. Noe annet blir for smått.

Ida: Du er ikke redaktør. Hva kan leserne og fagansvarlige komme til å se av deg i jobben?

Ingvild: Si det? Kan man si at hvis jeg gjør en god jobb, så kommer de ikke til å legge merke til meg, men til at organisasjonen fungerer.

Ida: Nok en grunn til å vise deg frem litt ekstra her på bloggen. Kan du si noe om hva som engasjerer deg, sånn til slutt?

Ingvild: Jeg blir engasjert av folk, og jeg blir engasjert av å gjøre en jobb som påvirker noe større enn meg selv. Vi skal kjøre på sammen og få kunnskap ut til folk.

Ida: Noen festlige opplysninger du vil dele om deg selv?

Ingvild: Jeg har vokst opp i Harstads første og eneste bofellesskap. Så jeg er vant med allmannamøter fra jeg var bitteliten. Jeg er vant til å forholde meg til mange mennesker og ulike meninger, for å si det sånn!

Ida: Til sist, Anne Marit hovedredaktør: Har du noen ord om hvorfor du har ansatt Ingvild?

Anne Marit: For at leksikonet skal bli mer synlig og viktig for politikere og andre beslutningstakere, og for å lage like stor ordning og reda i den interne arbeidsflyten på kontoret som vi lager inni leksikonet. Dessuten mener jeg også at bofellesskap er en veldig fin ting å leve og lære i.

Og med det ønsker vi Ingvild velkommen til redaksjonen!

Ny redaktør: Erik Dyrhaug

De nye nettsidene er oppe og går, og hovedfokuset vårt i redaksjonen er å forbedre innholdet og oppdatere artiklene. Derfor har vi ansatt en ny redaktør for å jobbe raskere og bedre. Erik Dyrhaug har jobbet som redaksjonsassistent i leksikonet siden i vinter, og i sommer var han leksikonsjef helt alene mens ferien ble avviklet. Han har også jobbet tett med oppfølgingen av utviklerne våre. Nå begynner han i full stilling som redaktør. Erik overtar redaktøransvaret for informatikk, teknologi, økonomi og realfag, i tillegg til en del andre områder. Erik har en master i filosofi. I tillegg har han utdannelse i molykylærbiologi og har jobbet som fotograf.

Gud, Mammon og matematikk – et lite intervju:

Vi stilte den nyslåtte redaktøren noen spørsmål:

Ida informasjonsarbeider: Fortell oss litt om hva du er opptatt av:

Erik redaktør: Jeg er veldig opptatt av hvordan vi tenker på ting. Temaet har ikke så mye å si. Og jeg liker å finne optimale måter å gjøre ting på. Jeg ble satt til å flytte artikler fra en kategori til en annen, men det var utrolig tungvint å flytte en og en. Jeg endte opp med å skrive et dataprogram som flyttet artiklene istedet, og jeg kan jo ikke programmere. Det tok kanskje litt lenger tid enn å bare «gjøre jobben», da.

Ida: Du er dårlig på apejobber?

Erik: Ja, det kan du si. En veldig dårlig ape. Jeg er kanskje mer analytisk?

Ida: Fortell oss litt om hva du jobber med nå?

Erik: Jeg har akkurat fått tildelt fagområdene mine, så jeg kommer til å bruke litt tid på å sette meg inn i alt.  Jeg har fått en morsom miks av religion, øknomi og realfag. Gud, Mammon og matematikk, kan du si. Ellers jobber jeg kontinuerlig med oppfølging av utviklerne og det tekniske. Det har jeg gjort hele sommeren.

Ida: Hva tenker du om leksikonprosjektet?

Erik: Jeg synes Store norske leksikon er viktig. Vi må ha et redigert leksikon. Wikipedia er fint, men de har en helt annen modell. Jeg har trua på at vi skal lykkes, rett og slett.

Ida: Hvor er Store norske leksikon om 100 år?

Erik: Hvis det går dårlig, ligger vi på en terrabyte-minnepinne i arkivet for norsk kulturarv. Da snakker alle esperanto. Haha, neida.  Hvis det går bra, er vi operert inn på en chip i alles hjerner. Jeg er ikke så teknologifiendtlig. Hehe.

Ida: Har du noe du har lyst til å si til de fagansvarlige?

Erik: Jeg er veldig glad i de fagansvarlige. En god fagansvarlig er det beste som finnes. Den viktigste jobben min som redaktør er å finne nye, flinke fagansvarlige og hjelpe de fagansvarlige som allerede er der med å gjøre feltene sine bedre. Det er også målet mitt med det tekniske arbeidet: Leksikonet skal være best mulig for de fagansvarlige. Det er jo ikke akkurat perfekt sånn som det er nå.

Ida: Er det noe annet vi burde vite om deg? Noe festlig? Noe personlig?

Erik: Nja. Tja. Jeg syklet fra sydspissen av Spania og hjem til Norge i liggesykkel en gang?

Ida: Haha, veldig bra! En kommentar fra Anne Marit hovedredaktør om hvorfor hun har ansatt Erik?

Anne Marit hovedredaktør: Det er fordi han har vist seg å være en veldig dyktig problemløser. Rett og slett.

Og med det ønsker vi Erik velkommen i til redaksjonen.