Vil du bli redaktør i Store medisinske leksikon?

Dette er redaksjonen i Store norske leksikon. Vil du bli ein av oss?

Store medisinske leksikon (sml.snl.no) er et av Norges største nettbaserte oppslagsverk og en av de aller mest brukte kildene for medisinsk informasjon. Store medisinske leksikon er ett av verkene som blir gitt ut av Foreningen Store norske leksikon. Vi er en ideell organisasjon, eid av universitetene og åtte andre ideelle organisasjoner.

Vi søker nå en ny redaktør som skal jobbe spesielt med Store medisinske leksikon. Vi ser etter en kunnskapsrik, engasjert og ambisiøs fagperson som brenner for kunnskapsformidling og som vil være med på å utvikle leksikonet videre.

Pasienter, pårørende og helsepersonell har alle stort behov for kvalitetssikrede nettjenester som forklarer og utdyper. Alle artikler i Store medisinske leksikon og Store norske leksikon er kvalitetssikret av fagfolk, og er en god kilde for helseinformasjon. En del av artiklene våre er dessverre ikke tilpasset alle målgruppene i dag, og flere av dem trenger oppdatering og kvalitetssikring.

Redaktørene i Store norske har som jobb å utvikle innholdet i leksikonene og helheten i prosjektet videre. Én av de sentrale oppgavene er å hjelpe fagfolk med å gjøre kunnskap forståelig i form av gode leksikontekster.

Du er trolig lege, men personer med annen fagbakgrunn kan også søke. Det er en fordel om du har et kontaktnett innen medisin og tilstøtende fagområder.

Jobben som redaktør innebærer å:

  • Planlegge og styre innholdsutvikling innen fagområdene dine.
  • Velge ut og verve fagansvarlige, som er ansvarlige for skriving og faglig oppdatering av artiklene.
  • Motivere og lede de fagansvarlige for å løfte leksikontekstene til høyeste kvalitet, at artiklene holder høy faglig kvalitet samtidig som de er lettleste og forståelige for alle.

Du har god evne til å lede, motivere og følge opp andre. Du må like tekstarbeid og ha svært god tekstforståelse. Samtidig må du la deg engasjere av formidling og ha et godt øye for hva leserne trenger. Du må ha god evne til å tilpasse deg og samarbeide med andre. Det er forventet at du er selvgående og at du tar initiativ når du er usikker eller står fast. Jobben passer for deg som liker å ta sluttansvar og som stiller store krav til kvaliteten i arbeidet du gjør. Tidligere arbeid som redaktør eller lignende er en fordel.

Store norske utvikler digitale tjenester, og alle ansatte trenger generelt god IT-kompetanse. Om du har spesialkompetanse på ett eller flere digitale områder (publisering, interaksjonsdesign, prosjektledelse eller lignende) vil det definitivt komme til nytte.

Redaksjonen har en uformell omgangsform med tidvis høyt arbeidspress, i et tett arbeidsmiljø der utfordringer ofte blir avklart med resten av redaksjonen underveis. Oppgavene og oppdraget vårt er i stadig endring, så du må trives med å snu deg raskt rundt.

Vi kan tilby svært fleksible arbeidsvilkår og arbeidstid, og en stilling med gode muligheter for læring og utvikling. Og ikke minst får du en gjeng med strålende kollegaer! I første omgang ser vi etter noen som kunne tenke seg å jobbe deltid, ca. 50 prosent.

Vi vil gjerne at du setter deg inn i jobben før du søker. Opprett gjerne en brukerkonto i leksikonet og bli kjent med publiseringssystemet vårt. Les Om Store norske leksikon, den siste årsmeldinga vårhvem som eier leksikonet og hvordan man skriver leksikonartikler. Følg med på oppdateringsaktiviteten og bli kjent med oss på Lille norske, på Facebook og på Twitter.

Alle henvendelser og søknader behandles konfidensielt. Kontakt gjerne sjefredaktør Erik Bolstad på e-post bolstad@snl.no eller telefon 91131091 om du har spørsmål om stillingen.

Send søknad og CV innen torsdag 28. juni på e-post til bolstad@snl.no.

Om arbeidsgiver

Store medisinske leksikon er ett av verkene som utgis av Store norske leksikon.

Store norske leksikon er et ambisiøst kunnskapsprosjekt. Vi ønsker å bidra til å gjøre det norske internettet bedre ved å gjøre kvalitetssikret kunnskap lett tilgjengelig for folk.

Store norske er en ren digital tjeneste, og vi er Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet har i underkant av to millioner unike brukere i måneden, og det leses opp mot 300 000 artikler hver dag. Det er vi skikkelig stolte av!

The Encyclopedias Strike Back?

Store norske leksikon har vært i Brussel for å fortelle EU hvordan man opprettholder et oppdatert og kvalitetssikret oppslagsverk tilgjengelig for hele befolkningen. Her er litt av det vi lærte.

I både USA og Europa raser debatten om russiske forsøk på påvirkning av både valg og opinion, og særlig høyrepopulister ser ut til å trykke russisk propaganda til sitt bryst og bruker selv de samme metodene for å spre usannheter og undertrykke fakta. Hva er løsningen?

Faktas fiender

Panelsamtale om leksikon i Brussel, EPRS-direktør Etienne Bassot innleder. Til høyre, EPRS-utreder Naja Bentzen.

Kvalitetssikrede leksika er i alle fall en del av løsningen, skal vi tro Europaparlamentet, som nylig har lansert en rapport om tilstanden til nasjonale leksika i hele Europa. Resultatet er både nedslående og oppløftende på én gang: Trusselen er stor, og noen steder ligger leksikaene nede med brukken rygg; men andre steder ­– som i Norge og Latvia – har de nasjonale leksika fått en ny vår, og har blitt viktige aktører i samfunnsdebatten.

Trusselen fra krefter som ønsker å undertrykke en opplyst og faktabasert debatt føles enda sterkere i mange land på det europeiske kontinentet, enn den gjør i Norge. I EU er frontene steile mellom dem som vil bære tanken om et liberalt og inkluderende Europa videre, og statsledere og politikere som benytter seg av en nasjonalistisk og ekskluderende retorikk, og heller vender blikket mot Moskva og Ankara enn Brussel, Berlin og Paris for inspirasjon.

Europeiske leksika sliter

Hvis folk skal være i stand til å gjøre seg opp en mening om både samfunnsdebatten og andre deler av verden rundt seg, er det viktig at de har tilgang til en kvalitetssikret kunnskapskilde. Tradisjonelt har nasjonale leksika vært en slik kilde, men de siste 15 årene har leksika over hele Europa fått lide av at ingen (av forståelige årsaker) lenger vil kjøpe papirleksika, og at andre kilder – som Wikipedia – har føltes mer relevante, og ikke minst oppdaterte.

Dermed har det økonomiske grunnlaget for Europas leksika stort sett også kollapset: Papirleksikonet hører selvsagt fortiden til, svært få er villige til å betale for tilgang til oppdaterte leksika på nett, og annonser genererer ikke nok inntekter (i tillegg til at de svekker troverdigheten og er stygge). Dette har reelle konsekvenser her og nå: I Danmark har Gyldendal besluttet at de ønsker å legge den Den Store Danske Encyklopædi, som har gått med tap i flere år. I Nederland mistet det nasjonale leksikon sin statsstøtte for bare noen få uker siden. I Hellas sitter én mann i 80-årene og forsøker å holde styr på et leksikon på nett som aldri blir oppdatert. I Sverige bruker skolene offentlige skattekroner for å betale for tilgang til et kommersielt leksikon som er lukket for resten av befolkningen, mens eieren av leksikonet går med kraftig overskudd, og har kjøpt opp Tysklands leksikon og etablert samme modell i EUs mest folkerike land.

Små språk lider, Wikipedia mister oppslutning

SNLs sjefredaktør Erik Bolstad på plass i Brussel.

I en mer polarisert offentlig debatt blir Wikipedia en stadig større slagmark for informasjonskrig, særlig på mindre språk, der nettstedet har få bidragsytere. Antallet bidragsytere på Wikipedia har også falt kraftig de siste årene, så stadig færre – og anonyme – personer får definere innholdet (Wikipedia nådde det høyeste antallet bidragsytere i 2005, fire år etter grunnleggelsen, siden har det falt dramatisk. Bare 15 prosent av dem er kvinner.).

I tillegg har det høyreekstreme nettstedet Metapedia fått stadig mer oppslutning på flere språk, etter at det ble grunnlagt av en svensk nynazist for 12 år siden. Metapedia sprer rasismeantisemittisme, islamofobi og hatpropaganda mot andre minoriteter, og baserer seg på Wikipedias publiseringsplattform og design, og mange sliter derfor med å skille innholdet fra Wikipedias eget.

Tatt i betraktning at halvparten av Europas befolkning ikke er i stand til å holde en samtale på et annet språk enn sitt eget, er det derfor viktig at kvalitetssikrede oppslagsverk er tilgjengelig på alle språk, mener Europaparlamentets forskningtjeneste EPRS, og deres danske utreder Naja Bentzen. Hun mener Norge har funnet en svært velfungerende modell for nettopp dette, og inviterte derfor Store norske leksikon til å holde en presentasjon og delta i en panelsamtale i Europaparlamentet i Brussel 20. februar.

Norsk formidlingsdugnad

I presentasjonen løftet SNLs sjefredaktør Erik Bolstad fram det norske begrepet dugnad, og pekte stolt på hvordan alle universitetene i Norge var aktive i formidlingsdugnaden Store norske leksikon, både gjennom finansiering og ved at forskerne ved universitetene bidrar med og kvalitetssikrer leksikonets innhold. Dette balanseres med at alle brukere av leksikonet kan bidra med endringsforslag og kommentarer, som de fagansvarlige følger opp. Dermed er Store norske leksikon en kombinasjon av fagfolks og den jevne borgers ekspertise.

Latvisk jubileumsleksikon med 150-årsperspektiv

Sjefredaktør for Latvias nasjonalleksikon, som lanseres 18. desember 2018, Valters Ščerbinskis.

I panelet satt også sjefen for Latvias nasjonalleksikon, Valters Ščerbinskis, og Latvias tidligere utenriksminister og nå medlem av Europaparlamentet Sandra Kalniete. I år feirer Latvia at det er 100 år siden at landet for første gang ble erklært som en selvstendig nasjon, og markerer dette med å lansere et helt nytt, digitalt nasjonalt leksikon.

Sjefredaktør Erik og kommunikasjonsansvarlig Stig Arild foran EU-kommisjonen i Brussel.

Erfaringene fra sovjetisk okkupasjon – og dagens påvirkning fra Russland – gjør at latvierne vet altfor godt hvor viktig det er at kunnskap ikke skal formes ut fra politikk, men på vitenskapens egne premisser. Prosjektet finansieres av landets kulturdepartement, men sjefredaktør og historiker Ščerbinskis fremholder at han står helt fritt i arbeidet med å utforme leksikonet, som skal lanseres i desember. Men med et årlig budsjett på 200 000 euro, er det klare begrensninger på hvor omfattende prosjektet kan være. Ščerbinskis forteller likevel – i fullt alvor – at han har et 150-årsperspektiv på prosjektet med et latvisk nasjonalleksikon.

Hva lærte vi?

Rapporten fra EPRS er svært interessant lesning, og du kan finne den her.

For oss i Store norske leksikons del, var turen til Brussel interessant av først og fremst tre årsaker:

  • Vi er selvsagt stolte over den anerkjennelsen både vi og medlemmene av Foreningen Store norske leksikon får for å ha funnet en god løsning på et problem de fleste europeiske land sliter med;
  • For det andre er det lærerikt å høre hvilke utfordringer andre lands leksika står overfor;
  • Og for det tredje er det interessant å knytte internasjonale kontakter, slik at både vi kan lære av dem og å få mulighet til å bidra til at andre kan lære av den velfungerende Store norske-modellen, slik at flere europeiske borgere kan få tilgang til oppdatert og kvalitetssikret kunnskap på sitt eget språk.
MEP Sandra Kalniete snakket om trusselen mot fakta og kvalitetssikret kunnskap.

Ny statistikk i leksikonet

Det er ikke så ofte vi skriver bloggposter om leksikonets produksjonssystem, men når vi gjør store endringer og forbedringer er det gøy å skryte litt og sette ting i perspektiv. Produksjonssystemet er kjernen i leksikonet, det er her fagansvarlige, forfattere og frivillige bidragsytere skaper innholdet. Systemet inneholder også en del funksjonalitet for at de fagansvarlige og forfatterne skal få oversikt og vite hva de skal prioritere og jobbe med.

Nå flytter vi statistikken inn i leksikonet. De fagansvarlige får lesertall og oversikt over oppdateringsinfo for sine artikler. Vi tror det kan skape entusiasme i arbeidet og hjelpe med prioriteringer. Tall teller, men tall er heller ikke alt. Her er en guide til hvordan de nye endringene kan tas i bruk.

Når leksikonets 600 fagansvarlige over tid skal oppdatere 200 000 leksikonartikler og i løpet av et år skal svare på rundt 4000 kommentarer og endringsforslag fra 800 brukere, ja da trenger man et godt system for arbeidsflyt og en god arbeidspult. På arbeidspulten har de fagansvarlige tilgang til sine fagområder og de har oversikt over kommentarer, endringsforslag og meldinger.

Nå får de altså også statistikk og oversikt over når artiklene er oppdatert.

Dette er et lite innblikk i statistikksidene til Lauritz Sømme, leksikonets fagansvarlige for virvelløse dyr (unntatt insekter og edderkopper); du vet; dyr uten ryggrad, som blåskjell, brennmaneter og de svært tolerante og uforlignelige bjørnedyrene.

Siden han ble med på laget i 2011 har han satt sitt preg på flere hundre artikler. Det er et møysommelig arbeid. I dag er de fleste av artiklene redigert, mange opptil flere ganger. Og da hjelper det med gode oversikter.

Meitemarken er for tiden den mest leste artikkelen til Lauritz, med 13204 lesere siste 365 dager, og den er sist oppdatert for 296 dager siden. Lauritz har gitt tillatelse til gjengivelse av øyeblikksbildene fra statistikken.

Dager siden oppdatering

Merkingen av sist oppdatert er en nyttig og viktig påminnelse som lyser opp i mørke kroker i leksikonet.

I papirtiden ble alle artiklene oppdatert for hver utgave. Da ble de minst oppdatert hvert 8. år. På nett kan vi oppdatere kontinuerlig. Men da blir det lett til at man jobber med det mye leste, og så blir det noen salderingsposter. Med den nye statistikksiden får de fagansvarlige oversikt over hvilke artikler de har vært innom. Vi håper at dette kan bidra til at vi kommer oss gjennom alle.

Merk at statistikken viser dager siden noen har oppdatert artikkelen, ikke bare fagansvarlig. Det kan for eksempel være en redaktør som har lagt til noen lenker og avsnitt i en artikkel. Det kan fremdeles bety at artikkelen trenger faglig revisjon. Man kan derfor ikke stole blindt på statistikken. Samtidig gir statistikken relevant informasjon til de fagansvarlige om at artikkelen er redigert av noen.

Artiklene merkes med gult etter ett år og rødt etter to år. Vi tror det gir en nyttig indikasjon og gjør det lettere å blinke ut artikler som har ligget lenge.

Samtidig er det viktig å huske at noen artikler er som rødvin og holder seg fint i tiår. Andre er ferskvare og får en uheldig odør etter relativt kort tid om de ikke oppdateres. I redaksjonen kan vi snakke om varme og kalde områder. I prinsippet kan det bety at en rødmerket artikkel kan være eminent. Rødmerking må altså ikke forveksles med en vurdering av artikkelen, men er ofte en god indikasjon på at den kan trenge tilsyn.

Vi har her forsøkt å gi nyttig informasjon samtidig som vi har lagt vekt på å lage systemet enkelt. Framover vil vi supplere med systemer som gjør det mulig å merke artikler som spesielt gode. Da blir det mer balanse i regnskapet.

Lesertall

Artiklene er listet etter mest leste, uavhengig av fagområde. Lesertallene viser sidevisningene de siste 365 dager. Hver natt lastes det statistikk fra Google analytics slik at tallene i kolonnen endrer seg fra dag til dag. I dag er det meitemarkene som troner på toppen av lista til Lauritz. I morgen kan det være blekksprutene.

Dette er informasjon som redaksjonen har hatt tilgang til, og som vi porsjonsvis har gitt fagansvarlige tilgang på. At vi nå får det inn i systemet er et ledd i vår langsiktige strategi om å bygge den digitale arbeidspulten. Kunnskap om fagområdet gjør det lettere å prioritere og høye lesertall gir inspirasjon.

Men hva så med de lite leste?

Hvordan forholder en fagansvarlig som Lauritz seg til at skateigle og klostersnegl er lest 1 gang det siste året?

Her kommer et forsvar for de lite leste:

  • Ordet ensyklopedi kommer av de to ordene ensyklios paideia, som betyr noe slikt som en sirkel av læring eller et sluttet læringsopplegg.  Her samler vi all verdens kunnskap. Vi skal selvfølgelig gjøre et utvalg, men vi skal formidle en helhet.
  • Den minste kan bli den største. Artikkelen om sklerodermi var knapt lest før Gunnhild Stordalen ble diagnostisert med sykdommen, og artikkelen ble over natta den mest leste.
  • Og selv om akkurat denne rekorden hører til sjeldenhetene, så hender det ofte at unnselige artikler blir lest av mange. For selv om det er meitemarkens år kan det fort bli sjøstikkelsbærets dag. Mandag denne uken viste statistikken at det var 18 sidevisninger for sjøstikkelsbær siste 365 dager. To dager senere viste statistikken 1046 sidevisninger. Man kan ikke planlegge for slikt, men når det blir spretthalenes dag er vi forberedt.
  • Og så er det dette med den lange halen som er så typisk for store nettsteder. De 20 % mest leste artiklene står for 80 % av sidevisningene. Et viktig poeng med den lange halen er at de minst leste artiklene til sammen er til glede for et betydelig antall lesere.
Den mest leste artikkelen til venstre på x aksen har over 13000 lesere siste 365 dager. De minst leste artikklene helt til høyre på x-aksen har 1 leser i samme tidsrom. Basert på 214501 sidevisninger av 501 artikler om virvelløse dyr. Insektene er ikke medregnet.

Veien videre

Vi håper de nye verktøyene kommer til nytte og brukes sammen med andre styringsverktøy. Vi vil gjerne høre tilbakemeldinger på den nye statistikken. Spill gjerne inn ønsker for hvordan vi kan justere og supplere.

Og så vil vi rette en stor takk til entomolog og utrettelig fagansvarlig, Lauritz Sømme, som lot oss vise noen øyeblikksbilder fra statistikksidene hans som eksempel.

Fløyelsdyr. Foto av Frupus. CC BY NC 2.0.

Les mer om fløyelsdyr i Store norske leksikon.

Nye krefter i Store norske: Anne Eilertsen

Det hviler et visst mytologisk skjær rundt leksikonets nyansatte Anne Eilertsen. Før hun starter har hun skrevet leksikonartiklene om Tetris og flyttall. Og med brukernummer 28 i leksikonet må hun ha vært tilstede i urtiden da leksikonet våget seg på nett. Hva vil hun denne gang?

Velkommen Anne!
Takk 🙂

Vi går rakt på sak. Hva skal du gjøre i Store norske leksikon?
Jeg skal jobbe med utviklerne, og så skal jeg være redaktør. I første omgang har jeg fått ansvaret for fysikken, og så får vi se hva mer det blir til.

Noe du gleder deg spesielt til?
Jeg gleder meg veldig til å bli kjent med utviklerne og se hva de holder på med. Og så blir det moro å jobbe med leksikonartikler igjen.

Du kommer fra jobben som seniorrådgiver ved Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. Hva skjuler seg bak den kryptiske tittelen?
Det er en etat som leverer mange ulike tjenester til departementene. Jeg har hatt ansvar for frittstående nettsteder for departementene, og så har jeg vært en del av teamet som utvikler og drifter Regjeringen.no.

Men du er ikke noen fersking i leksikonet.
Jeg var med i arbeidet med de to siste papirutgavene, så jeg kjenner leksikonet godt. Og jeg jobbet med nettutgaven rundt årtusenskiftet og har vært med på å utvikle den nye nettløsningen til leksikonet fram mot 2009. Dette var jo en overgangsperiode mellom papir og nett hvor vi strevet med å finne gode inntjeningsmodeller. En interessant periode, men også perioder med nedskjæringer. Oppturer og nedturer.

Hva var det som fikk deg til å vende tilbake til leksikonet?
Leksikonet er kanskje den morsomste arbeidsplassen jeg har hatt. Og så tror jeg leksikonet er viktigere nå enn noen gang.

Morsomt, absolutt! Men viktig hvordan?
Samfunnsoppdraget til Store norske leksikon er viktigere enn noen sinne. På internett kan alle skrive og søke opp info. Da trenger man kilder som tilbyr informasjon uten noen hemmelig agenda. Noen som bare er der for å gi deg fakta. Og om demokratiet skal funke må folk forstå hvordan det funker.

Godt ord. Hvordan var papir versus nett?
I dag kan du jo oppdatere og justere hele tiden.  Om noe skjedde like før boka gikk i trykken så var jo artikkelen utdatert før den kom i hylla. Men noe kunne vi hacke til. Da vi hadde trykket D-bindet kom vi på at vi trengte en artikkel om dataspill. Så da kalte vi bare artikkelen elektronisk spill og fikk den inn i E-bindet. 

Noen fordeler med papir?
På papir laget vi oversikter over alt vi skulle gjennom, og du kom deg gjennom alt for hver utgave. I dag blir det lett til at man jobber med de viktigste og så blir det noen salderingsposter.

På profilsiden din kan man se at du har skrevet artiklene om Tetris og flytteori, en herlig kombinasjon. Hva sier det om deg?
Jeg er sivilingeniør med matematikkbakgrunn og har vært redaktør for matematikk og IT i leksikonet. Da jeg var student på 90-tallet spilte jeg Tetris, daglig, mye. Man måtte passe på å ikke få mer enn 32 768 poeng, for da slo scoren over i minus, så du fikk minus 32 768 poeng. Men den artikkelen bør vel kanskje oppdateres nå..

Flere kulturelle interesser?
Jeg og mannen min er veldig glade i å reise og gå på konserter. Noen høydepunkter har vært Tom Waits i Amsterdam og Magnetic Fields i London. London er jeg veldig glad i. Vi var ganske nylig på teatertur til London hvor vi så Book of Mormon, Hamlet og The Curious incident of the dog in the nighttime.

Bredt spekter; religion, kongelige og autisme..
De har til felles at de handler om menn som sliter med å passe inn.

På bloggen din (avsporinger) presenterer du deg seg selv som «profesjonell dilettant og mer eller mindre heltids flisespikker.»
Jeg brenner for at folk skal forstå ting. Jeg er veldig glad i å forklare ja 🙂

Da er du på rett plass. Hell og lykke!

Så til slutt, sjefredaktør Erik Bolstad: Hvorfor har du ansatt Anne?
Anne kjenner leksikonet og redaktørrollen veldig godt, hun har prosjektledererfaring og er vant til å følge opp mange eksterne utviklere. Vi snakker samme språk. Jeg ser veldig fram til å arbeide med henne.

Vil du bli sjef for Store norske leksikon?

Store norske leksikon i ny iPadutgaveStore norske leksikon er et ledende digitalt oppslagsverk. Med to millioner brukere i måneden og 250 000 leste artikler hver dag, er nettleksikonet snl.no Norges største nettsted for formidling av kvalitetssikret kunnskap. Leksikonet er eid av de åtte universitetene og seks andre kunnskapsinstitusjoner, organisasjoner og stiftelser.

Vår sjefredaktør gjennom seks år søker nå nye utfordringer, og vi leter etter hennes etterfølger i en av landets viktigste digitale kunnskaps- og publiseringsjobber:

Sjefredaktør i Store norske leksikon

Den nye sjefredaktøren får ansvar for å videreutvikle og styrke Store norske leksikon som en sentral digital tjeneste i det norske samfunnet – ved kontinuerlig å øke lesertallene og utvide brukergruppene, ved tett kontakt med medlemsinstitusjonene og offentligheten, og ved å lede den redaksjonelle og tekniske utviklingen av snl.no. Å legge til rette for å skape kunnskapsinnhold av høy kvalitet er kjerneoppgaven til Store norske leksikon.

Vi ser etter en tydelig og relasjonsbyggende person med relevant ledererfaring, stor innsikt i brukerorienterte digitale tjenester og sterke strategiske, kommunikative og administrative evner. Den nye sjefredaktøren er samfunnsengasjert, bredt orientert og har høyere utdannelse og arbeidserfaring fra akademia, redaksjonelle tjenester eller teknologimiljøer. Vi trenger en sjefredaktør med erfaring fra både økonomistyring og å lede kunnskapsarbeidere.

Styret vurderer å ansette den nye sjefredaktøren i et åremål på 4 år, med mulig forlengelse i 4 år.

Alle henvendelser og søknader behandles konfidensielt. Kontakt gjerne Store norske leksikons styreleder Knut Olav Åmås på e-post knut.olav.amas@frittord.no.

Søknaden på maks tre sider inkludert kort CV sender du til styreleder på e-post innen fredag 30. september. kl. 14.

Mer om Store norske leksikon

Meteorologisk institutt blir medlem i Store norske leksikon

Meteorologisk instiutt har meldt seg inn i Foreininga Store norske leksikon for å bidra til formidling av kunnskap om vêr, meteorologi og klima.

Foreininga Store norske leksikon er ei ideel forening som har som føremål å formidle fagkunnskap på internett. Medlemene i foreininga er alle dei norske universiteta, samt Fritt Ord, Sparebankstiftelsen DNB, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Vitskapsakademiet.

Heidi Lippestad og Anton Eliassen i Meteorologisk institutt

– Hovudoppgåva til Meteorologisk institutt er å sikre liv og verdiar gjennom mellom anna vêrvarsling, men formidling av resultata av arbeidet vårt og deling av kunnskap, er òg svært sentrale og viktige arbeidsoppgåver for oss. Vi skal vere nyttige for Noreg, seier Anton Eliassen, direktør på Meteorologisk institutt.

Meteorologisk instiutt har bidrege til Store norske leksikon heilt frå 2009, som fagansvarleg for meteorologi, vêrvarsling og klimalære. I Meteorologisk institutt sitt jubileumsår (dei rundar 150 år i desember) troppar dei opp innsatsen, og går frå å vere fagansvarlege til å bli fullt medlem.

Sjefredaktør Anne Marit Godal i Store norske leksikon

– Vi er svært glade for at Meteorologisk institutt vil bidra til den store kunnskapsdugnaden som skjer i Store norske leksikon, seier sjefsredaktør Anne Marit Godal. Universiteta har teke eit stort kollektivt formdlingsløft for å sikre at det finst vitskapleg kvalitetssikra kunnskap fritt tilgjengeleg på internett. No vil vi få med oss fleire institusjonar på dugnaden, og då er det strålande at Meteorologisk er av dei første til å ta dette samfunnsansvaret.

MetLex inn i Store norske

I desember 2009 lanserte Meteorologisk institutt meteorologileksikonet MetLex. Det er 706 artiklar i leksikonet, som er forfatta av fagfolka på Meteorologisk institutt. No er planen å slå saman innhaldet i MetLex med det eksisterande meteorologistoffet i Store norske leksikon.

Kommunikasjonssjef Kristin Goa i Meteorologisk institutt

– Innhaldet i MetLex er fagleg kvalitetssikra og godt, men vi ynskjer oss fleire lesarar, seier kommunikasjonssjef Kristin Goa ved Meteorologisk institutt. Ved å flytte innhaldet til Store norske leksikon ser vi at vi vil nå ut til langt fleire enn vi gjer i dag.

Store norske leksikon har rundt 2 millionar unike brukarar i månaden, og det blir lese rundt 250 000 artiklar kvar dag. Store norske er den største norske nettstaden for forskingsformidling.

Skandale – norsk leksikon ikkje oppdatert?

Jan Omdahl er litt skuffa over Store norske leksikon, og skriv om det i Dagbladet. Det gir meg ein sjanse til å fortelje kvifor det er viktigare for Store norske å ha oppdaterte og gode artiklar om IS og jihadisme enn å skrive løpande oppdaterte artiklar om utviklinga i nyheitssaker.

Ein fredags kveld rammar terroren Paris, og alle følgjer med. I alle nyheitskanalar. På Twitter, der folk kan fortelje kva som skjer, varsle frå menneske til menneske. Journalist Jan Omdahl fulgte med via leksikon, og oppsummerer «Wikipedia, som meget raskt hadde en solid og løpende oppdatert artikkel.» Så sjekka han Store norske, og blei skuffa: «At vårt hjemlige Store Norske Leksikon flere dager senere fortsatt ikke har publisert noe om terrorangrepet, sier noe om forskjeller i ambisjonsnivå og rolledefinisjon.»

No hadde vi publisert «noe» om Paris – i artiklen om IS. Men vi hadde ikkje ein ny artikkel.

Ingen likar å skuffe folk, heller ikkje Store norske. Vi skal levere. Om Store norske ikkje har fått med seg at Omar Abdirashid Ali Sharmarke er president i Somalia eller påstår at Nora Brockstedt lever, er det flaut. Men samtidig ser vi at folk ventar seg noko meir av Store norske: Vi skal alltid vere korrekte.

Folk kan leve med at ei sak på Wikipedia kan ha feil. Heile prinsippet er at alle kan rette til innhaldet er greit – og det fungerer der interessa er stor. Men for Store norske er det verre å nypublisere tull enn å vere uoppdatert. Derfor må vi ha dei beste til å oppdatere. Dei som har så god oversikt over innhaldet at det dei skriv er til å stole på. Minutt-til-minutt-utviklinga i Paris blir dekt av nyheitsnettsidene og summert opp på Wikipedia, vår rolle er ei anna.

Jobben vår er å formidle kunnskap som trengst for å forstå

I 2012 lanserte vi eit Store norske leksikon 3.0 der vi skulle flytte akademikarane ut på internett. Omdahl meinte då at «det er en pen tanke. Men en forutsetning for suksess er altså at man lykkes med et massivt voksenopplæringsprogram.»

I 2015 er det massive vaksenopplæringsprogrammet godt i gang. Vi har ein redaksjon som klarer å lokke fagfolk – ja, til og med dei kunnskapsrike damene – ut på banen. Heile 500 fagfolk har tatt sitt fagansvar i Store norske. Alle norske universitet har tatt medeigar-ansvar. Så i går skreiv professor Ingunn Lunde ved UiB om Vladimir Sorokin. UiA-forskar Martin Skjekkeland frå UiA ordna kioskveltaren dialektar i Norge. Rune S Selbekk frå UiO formidla om meteoritter. Men … burde ein av dei 500 ha sett seg ned og skrivi saman ein ny artikkel om terror-åtaket i Paris i løpet av helga?

Er Store norske uambisiøst, ei bleik skugge av Wikipedia, om vi ikkje gjer det?

Spørsmålet er kva som er jobben. Korleis kan akkurat du gjere internett til ein betre plass å vere? Det er ved å twitre når du er der det skjer. Det er ved å oppsummere tweetane og pressemeldingane til siste nytt når du er på vakt i Dagbladet. Det er å syne til nyheitssakene når du vil oppdatere Wikipedia. Men for oss i Store norske er den viktigaste jobben å passe på at artiklane om IS og jihadisme gir folk bakgrunnskunnskap til å forstå terroren i Paris.

«Leksikon er leksikon»

Det er lett å tenkje at leksikon er leksikon. Tidlegare var leksikon både Google (Hvordan knytte slips?) og autoritativ lærebok. Men nå finst Google, og på Wikipedia finn vi eit uttrykk for summen av det folk veit. Men den autoritative innhaldet bør ikkje bli verande i papirbøker folk ikkje kan lenke til. Eller i forskingsrapportar folk ikkje forstår. Dei som har fagleg autoritet må skrive på nett. På eit språk folk forstår. Det oppdraget tar Store norske leksikon.

Summen av det vi til saman veit blir betre om dei som kan ting best også bidrar.

Våre fagansvarlege bidrar ved å definere og analysere, ved å ta på seg jobben med å komprimere det fagfolk veit. Dei balanserer innhaldet, så det står mest om det viktigaste. Dei passar på å formidle kunnskap som er viktig å ha med seg vidare. Til og med dersom TV2 aldri har emnet i nyheitene.

Ein sensasjon?

I 2009 skreiv Omdahl: «Det ville være sensasjonelt om et norsk leksikon skulle lykkes med det knapt noen andre har klart: Å slå Wikipedia og en verden av wikipedianere på hjemmebane.» Vi har aldri tenkt å slå Wikipedia. Vi elskar Wikipedia. Samtidig meiner vi Store norske også hører heime på banen. Vi har ein annan funksjon. Vi har andre skribentar.

Så i 2015 var ikkje nyheitsmediet Twitter samde i at internett hadde trengt ein ny Store norske-artikkel om åtaka i Paris i løpet av nokre timar:

Det kjem nye nettsider kvart einaste sekund. Det er ikkje mangel på informasjon som er den nye utfordringa, heller ikkje å samle denne informasjonen. Det er å sile informasjon og vurdere informasjon. Det er å skape innhald som er tenkt på, tygd på og gjennomarbeidd før det blir publisert. Det er dette du er best til jo betre du kan eit emne. Det er dette Store norske skal bidra med på internett.


Litt om det same i Marte Rystes innlegg fra 2012: Takk for kommentaren – vi oppdaterer artikkelen om et halvt år

Forskningsformidling uten nyhetsbriller

I løpet av det halve året som har gått siden jeg begynte som redaktør i Store norske leksikon har jeg fått samarbeide med dyktige forskere på mange felter. Geologer, demografer, havforskere, matematikere og mange flere. Det er disse fagfolkene som skriver leksikonet. Vi nærmer oss 500 fagansvarlige som holder artiklene oppdatert på hver sine felter. I tillegg får vi enkeltartikler fra spesialister der det trengs.

Artikkelen vår om isbreer er mye lest.

Våre fagansvarlige og artikkelforfattere driver forskningsformidling av beste merke. Men det er snakk om en litt annerledes form for formidling. Annerledes enn alle arenaene der man må vekke oppsikt med en nyhet eller en overraskende vri for å få oppmerksomhet. I våre artikler oppsummerer forskere og andre fagfolk hva de og kollegaene vet med rimelig sikkerhet. Vi legger vekt på å formidle den grunnleggende, veletablerte kunnskapen på hvert felt. Leserne kommer fordi de lurer på noe. De må ikke overtales til å lese.

Også hos oss må ekspertene anstrenge seg for å forklare så folk forstår. Vi arbeider hele tiden for å gjøre artiklene våre lettere å lese, selv om noen av dem fortsatt er for vanskelige. Som en av redaktørene i leksikonet er en viktig del av jobben min å gjøre fagstoffet mer tilgjengelig. Og oppdatert skal vi selvsagt være. Derfor kan du lese ferske leksikonartikler om aktuelle temaer som innholdsmarkedsføring, havforsuring eller e-sigarett.

Men vi ser ikke verden med nyhetsbriller.

Leksikonartikkelen er en mer sindig sjanger enn nyhetssaken, og har mye lengre holdbarhet. Samtidig er leksikonartikkelen som skapt for nett. Hver time, hvert minutt er det nemlig noen som søker etter faguttrykk på norsk. Hva er en kilowattime, og hva tror buddhister på? Hva slags sykdom er sklerodermi? Og hvem er Amalie Skram eller Donald F. Tusk? Rundt 200.000 ganger i døgnet finner noen fram til en av artiklene i Store norske leksikon – de aller fleste via generelt nettsøk. Det betyr at snl.no er et veldig stort nettsted etter norsk målestokk. Fagfolkene som skriver for leksikonet når ut til mange. Og fordi artiklene våre er signert av artikkelforfatteren og merket med hvem som er fagansvarlig, kan leserne være trygge på at det er kompetente folk som står bak. Et annet kvalitetsstempel som er viktig for oss, er at de åtte norske universitetene er medlemmer av utgiverorganisasjonen Foreningen Store norske leksikon. Universitetene har mye av æren for at det tradisjonsrike leksikonet lever og utvikler seg videre på nett. En stor andel av våre fagansvarlige og forfattere er også ansatt ved et universitet.

Det er inspirerende å se innsatsen til de fagansvarlige og artikkelforfatterne på den ene siden – og pågangen av lesere på den andre. Det som slår meg, er at fagfolkene som bidrar til leksikonet også formidler holdninger. De gir et håndfast eksempel på universitetenes og forskningsmiljøenes bidrag til resten av samfunnet. De hjelper til med å lære skoleelever og andre å se etter hvem som er avsender av informasjon på nett. Og ikke minst viser de fram at vitenskapelig kunnskap er mer solide saker enn stadig skiftende nyhetsoppslag om siste nytt fra forskningen kan gi inntrykk av.

ISSN-nummer

Store norske leksikon har fått ISSN-nummer. Dette gjer det m.a. lettare å registrere artiklane frå leksikonet i ulike artikkeldokumentasjonssystem.

Det norske ISSN-kontoret ved Nasjonalbiblioteket har tildelt ISSN-nummer til:

Les om kva ISSN-nummer er i Store norske leksikon.

Flyttemelding

Små organisasjoner gjør som krepsdyr. De slipper skallet for å kunne vokse. Store norske leksikons redaksjon er på flyttefot.

Vi har flyttet fra Vitenskapsakademiets lysekroner i Drammensveien til Myrens verksted på Torshov, der vi forsøker å smelte inn blant teknologibedriftene.

Et lokale forteller om og påvirker en organisasjonen på så mange måter – når det gjelder kommunikasjon, møter (planlagte og uforutsette), kultur og identitet. Man må leie krypinn etter lommeboka og etter hvilke oppgaver man vil løse bedre. Så; vassende i tomme flyttepappkasser og uten tilgang til fellesområdet på PC-en får man tid til å filosofere: Hvor kommer vi fra, hvem er vi og hvor skal vi?

Nybrottstid

I stallen var det flere saccosekker enn lysekroner.

Det er drøyt fire år siden leksikonets forrige og noe mer dramatisk hamskifte, etter at Kunnskapsforlaget sjenerøst donerte leksikonet til en storstilt og farefull redningsaksjon. På en dårlig dag kan det være stor styrke i en stivet skjorte og en presset bukse. Videnskapsakademiets ærverdige bygning på Skarpsno ble slik et trygt hjem for en nasjonal hukommelse som var satt litt ut av spill. Det var preses Nils Christian Stenseth, leksikonets utrettelige våpendrager, som åpnet dørene. Øyvind Sørensen innlemmet oss i Akademiets stab. Øyvind Østerud og Kirsti Strøm Bull var aldri vonde å be når man trengte råd. Leksikonets skjulte helt og regnskapsmedarbeider, Elisabeth Dahl, ble utlånt fra Akademiet og sørget for at folk fikk betalt. Nærheten til Akademiet gjorde at Akademimedlem Lauritz S. Sømme tok turen over plassen og ble redaksjonens første nye fagansvarlige.

Stallen i Akademiet ga redaksjonen en atmosfære av oppstart. Ingen av oss hadde laget leksikon før.

Men vi var få personer som satt tett og med en overbevisning om at det beste argumentet skulle vinne frem. Det var alle mot alle og mye på sparket. Fagansvarlige som kom innom må ha blitt slått av en overgang fra en drillet redaksjon i Kunnskapsforlaget til en uerfaren, men pågangsvillig og risikovillig gjeng strødd rundt med laptoper i saccosekker.

Ferskinger overveldet av pomp.

Akademiet ga samtidig prosjektet kredibilitet i redaksjonens læretid, omgitt som vi var av akademikerhelter, Abelprisvinnere og Kavliprisvinnere. Av og til slang det en og annen Nobelprisvinner innom. På vår første representasjonsoppdrag på Abelutdelingen ble vi starstruck av Kongen, men etterhvert ble vi både mer belevne og blaserte på Abelfesten. Og hver dag åpnet med visdomsord fra en alltid like positiv Arve Johnsen i 1. etasje.

Vår umulige hage av leksikonartikler har i løpet av tiden hos Videnskapsakademiet blitt et langt mer ryddig og velstelt parkanlegg. Selv om vi ikke har alt på stell, blir vi stadig likere det Kunnskapsforlaget som overlot leksikonet til oss. Det er rutiner og prosedyrer for stort og smått. Redaktører og fagansvarlige har blitt proffere og fått mer selvtillitt. Forventningene til et leksikon med 130 000 brukere hver dag er betydelig høyere enn da vi startet.

Redaktøreroppgaver er så ymse.

Det var ikke gitt hvordan leksikonorganisasjonen skulle utvikle seg, og det har vært stormfullt og regelrett farlig. Til sist fant vi land – og ble Foreningen Store norske leksikon, der alle universitetene er medlemmer sammen med Sparebankstiftelsen, Fritt Ord, NFFO og Videnskapsakademiet. Det er denne organisasjons- og finansieringsmodellen som er leksikonets fundament.

Visjonen justert

Det er en sunn livsinnstilling å se forandring som noe grunnleggende godt. Så når vi nå har tatt av oss Akademiets stivede skjorte og må holdes oppe av vår egen ryggrad, når vi ikke lenger kan søke råd hos Francis Sejersted. Hva ser vi da?

Redningsaksjonen for leksikonet ble båret frem av en sterk visjon om et norskspråklig, redigert og signert leksikon; det skulle bygges videre på en nasjonal hukommelse med historie tilbake til unionsoppløsningen. Leksikonet skulle bidra til å legge til rette for en opplyst offentlig debatt (jfr. Grunnlovens §100, som Francis også sto bak). Terminologi og thesaurus skulle være en ressurs for norsk som fagspråk. Ikke minst skulle leksikonet være lett tilgjengelig for studenter og skoleelever slik leksikon alltid har ønsket, men kanskje ikke alltid har levd opp til. Alt dette ligger fast.

Kjernevirksomheten i et leksikon er produksjon og redigering av artikler. Men vi har også lagt vekt på å være nyskapende teknologisk. Og med mål om å være godt integrert i nettøkologien, er Myrens verksted et godt sted å være. På Torshov får leksikonet kontakt med andre som publiserer digitalt innhold. Forskning.no og NRK Østlandssendingen er vegg i vegg.

Flytting henger sammen med vekst, og leksikonet har styrket redaktørkorpset. En tryggere økonomi førte til at vi like før sommeren i rask rekkefølge ansatte nye redaktører: Andreas Tjernshaugen, Guro Djupvik og Erik Bolstad. Og kommer du på besøk blir dere bedre kjent.

For i det nye lokalene har vi bedre plass. Man kan ha møter uten at de andre redaktørene må iføre seg hørselvern. Man kan snakke i telefonen uten å sette seg i entreen. Ingen trenger lenger å avholde møter utendørs på grunn av trappeproblematikk. De nye kontorene er universelt utformet.

I mange år har Store norske vært et prosjekt i oppstart. Nå er vi blitt voksne, snakker om drift og byr på kaffe rundt et langt møtebord. Store norske har kommet for å bli.

Velkommen skal dere være!

Stort møtebord. Etablert nå.