Etter flere år uten mulighet til å besøke universitetene skal Store norske leksikon endelig på universitetsturné igjen. De fleste universitetene får besøk i løpet av høsten, men vi starter i Trondheim i mai.
Målet med besøkene er å treffe de dyktige fagansvarlige og fagmedarbeidere våre, men vi håper samtidig å rekruttere flere flinke folk. Vi trodde 1000 fagansvarlige skulle være nok, men vi tok feil! Vi må ha minst 1200 fagansvarlige for å dekke hele leksikonet. Å treffe formidlingsglade forskere ved universitetene er et viktig ledd i denne rekrutteringa.
NTNU 19. mai: 19. mai kommer vi til NTNU. Enten du er blant dem som allerede bidrar, lurer på om leksikonskriving er noe for deg, eller er generelt interessert i forskningsformidling til et bredt publikum så inviteres du til en samling i Rådssalen i Hovedbygningen på Gløshaugen. Her blir det faglig påfyll og mulighet til å stille spørsmål.
Hovedbygget på campus Gløshaugen, NTNU.
Program: 11.00–12.00 (Rådssalen): Åpning ved Tor Grande, prorektor for forskning og formidling, og sjefredaktør i SNL Erik Bolstad. NTNU-forskerne Unni Eikeseth og Jan Frode Hatlen holder korte foredrag om hvordan man kan kommunisere kompleks kunnskap og SNLs betydning for forskningsformidling. 12.00–13.00 (Rådssalen): Lunsj og mingling 13.00–14.00 (Auditorium H3, Hovedbygningen): Hvordan lage leksikon? Praktisk informasjon som passer for både nye/potensielle fagansvarlige og eksisterende fagansvarlige. 18.00 (Antikvariatet, Nedre Bakklandet 4): Leksikonøl
Påmelding: Meld deg på via dette skjemaet innen 15. mai. (Det er mulig å delta på deler av programmet.) Flere av SNLs redaktører vil være på NTNU både 19. og 20. mai, så det er mulig å avtale individuelle møter hvis det er aktuelt.
Store norske leksikon markerte to jubileer i 2021:
Det er ti år siden Store norske leksikon ble reddet fra nedleggelse og gikk fra å være en lukket, kommersiell tjeneste til å bli fritt tilgjengelig for hele Norge, ledet og finansiert av norske universiteter og høyskoler.
115 år har nå gått siden det første norske leksikonet ble utgitt som et viktig ledd i nasjonsbyggingen etter unionsoppløsningen. Et fritt folk måtte ha sitt eget leksikon! Kunnskapstørsten er større enn noensinne: 600 000 artikler blir lest hver eneste dag, og i 2021 vil det norske folk ha lest til sammen 120 millioner leksikonartikler. Store norske leksikon har i dag opp mot 3,2 millioner unike brukere i måneden, vi har mye å feire!
Det var taler fra Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen; Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo; Odin Adelsten Aunan Bohmann, statssekretær i Kulturdepartmentet; Åse Wetås, direktør i Språkrådet; Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord; Erik Bolstad, sjefredaktør i SNL og Ylva Østby, nevropsykolog og forfatter.
Jon Peder Lindemann er hyret inn for å gi leksikonet 7 000 faktabokser. Han kommer til SNL med taksonomisk ekspertise, programmeringsskills og entusiasme for insektene og norsk tradisjonsmat.
Velkommen til redaksjonen, Jon Peder! Hva er du i gang med?
Tusen takk, jeg lager et opplegg for faktabokser til artikler om alle organismene som SNL har artikler om. Nå skal artiklene om for eksempel hestehov og stikkmygg, få faktabokser med biologisk systematikk, som viser hvilken slekt, familie, orden, klasse, rekke og rike de tilhører.
Folk som liker leksikon er ofte glade i systematikk. Men hvorfor trenger vi faktabokser?
Når systematikken blir strukturert i en faktaboks i stedet for i løpende tekst, blir det lettere for leseren å ta til seg informasjonen og forstå det hierarkiske systemet. Siden alle faktaboksene har den samme oppbygningen vil også livets tre bli gjenkjennelig som et system som gjelder alt liv og som man kan orientere seg i. En bieffekt er at vi kan flytte en del innfløkt systematikk fra ingressen til faktaboksen, så begynnelsen på artiklene vil bli enklere å lese. En annen stor fordel er at strukturerte metadata er lette å oppdatere. De vil kunne oppdateres automatisk og uavhengig av artikkelteksten.
Et kroneksempel på hvor tett skriving, lesbarhet og oppdatering henger sammen med teknisk utvikling. Hvordan går du fram?
Det er flere trinn her. Først må det ryddes. De som kjenner leksikonet vet at artikler om planter, sopp, fisk og insekter er sortert i kategorier. Men systemet har ikke hatt noe tydelig skille mellom taksonomiske artikler, som mygg, og begreper, som vinger. Så det første trinnet er å sortere ut taksonomiske artikler. Av de nesten 14 000 biologiartiklene viser det seg at rundt halvparten er taksonomiske artikler, og det er disse som skal få faktabokser.
Det neste steget er å knytte artiklene til databaser på internett som har oversikt over arter og grupper, for eksempel Artsnavnebasen, som er del av Artsdatabanken, og Gbif, som er en global database over arter og deres utbredelse. For å gjøre det raskt matcher vi SNLs titler mot databasene og henter ID-ene deres. Når vi har knyttet våre titler mot database-IDer bruker vi API-et til databasene til å hente ned oppdatert navn og systematikk for hver artikkel. Når denne koblingen er gjort vil det i fremtiden bli lettere å oppdatere navn, både de norske og de vitenskapelige. I biologien er navn knyttet opp mot systematikken og når forskerne får ny kunnskap om slektskap mellom arter eller grupper må de kanskje splittes opp, og nye navn må lages. Den biologiske taksonomien revideres kontinuerlig og vi setter nå opp automatiserte prosedyrer for oppdatering. Så nå vil leksikonet kunne holde tritt med utviklingen.
Det er spennende å se hvordan dette gjør SNL til en mer integrert del av internettøkologien. Hva slags bakgrunn og kompetanse har du?
Jeg er biolog med en bachelor fra NMBU, og så skrev jeg masteroppgaven ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. De fire siste årene har jeg gjort et taksonomisk arbeid med en insektgruppe som kalles for soppmygg, et navn de har fått fordi mygglarvene utvikler seg i eller på sopp. Jeg har spesielt jobbet med en soppmyggslekt som heter Exechia.
En voksen hann av arten Rymosia guttata. Foto: Jon Peder Lindemann. Lisens: CC BY SA 3.0
Men programmeringen, er det også noe du ha med deg fra biologifaget?
Taksonomien er en veldig allsidig gren av biologien. Man må håndtere all data selv. Så du må kunne litt programmering, mikroskopering, tegning, DNA-lab-arbeid og sånt. Programmeringen kommer godt med i det arbeidet vi gjør for SNL nå.
Har du noe erfaring med leksikon fra før?
Jeg har jo brukt Wikipedia og SNL i skole og utdanning. Lærerne våre var veldig opptatt av kildekritikk og kildehenvisninger og at SNL var en trygg kilde.
Hvis jeg putter en femmer på deg. Hva snakker du om da?
Hva er det som er så interessant med kryp som kravler og kryr?
Det mest imponerende er at det er så utrolig stort mangfold. Fra soppmyggen via sosiale bier til store vakre sommerfugler og til små unnselige veps som er eggparasitter på sikader, fluer som utvikle seg i planter og lager galler på gress eller utvikler seg i blomsterhoder av tistler. Så har du reinbrems som lever under huden på reinsdyr. Det er så rikt.
Hvordan vil du ta kunnskapen din i bruk?
Det er veldig skummelt at det går så dårlig med insektene. Totalt sett går insektpopulasjonene sterkt tilbake, det er et sammensatt bilde, men det får store ringvirkninger for fugler, planter, ja hele økosystemer. Så kommer klimaendringene oppå dette. Jeg er av den deskriptive typen. Men jeg tror også at mye av løsningen på det vi opplever nå er å skaffe og formidle kunnskap. Man kan ikke redde noen man ikke vet om. Mye er utdødd og ubeskrevet, men så har man det i museumssamlinger. Vi må også beskrive dette som vi har tapt.
Har du noen andre interesser?
Utenfor insekter? Insekter er den store faglige interessen. Det er det jeg ønsker å holde på med. Ellers er jeg veldig interessert i å være ute, på ski, på fjellet. Og så er jeg veldig interessert i matlaging og spiser gjerne ute for å få inspirasjon.
Hva lager du?
Jeg synes det er viktig å vedlikeholde og videreutvikle norske mattradisjoner. Også her er det mye som har gått tapt. Jeg lager for eksempel lefse på takke med oppskrifter fra Bestemor på Stord. Ellers har jeg brygga en del øl, det går i lagerøl eller fruktige belgisk saison og wit. Mindre humle, mer gjærsmak.
Vi skal nok finne noe passende å skåle med når faktaboksene er på plass. Hell og lykke!
Det har kome 333 (!) søknader til dei ledige stillingane, og det er veldig, veldig mange gode folk i bunken! Det er verkeleg hyggeleg å lese alle dei gode søknadene.
73 har søkt kommunikasjonsrådgjevar, 93 har søkt redaktør og 167 har søkt redaksjonssekretær. Alle søkjarane fekk e-post med stadfesting om at søknaden er motteke 11. oktober. Dersom du har søkt og ikkje fått e-post frå oss kan du ta kontakt med redaksjonen@snl.no.
Det vil ta litt tid å lese gjennom alle søknadene, men vi reknar med å kalle inn dei fyrste til intervju om eit par veker. I løpet av november og desember håpar vi annonsere kven som skal bli med og ta Store norske leksikon til nye høgder!
Store norske leksikon har plass til nye personar i redaksjonen. Vi ser etter kunnskapsrike og ambisiøse folk, som brenn for kunnskapsformidling, diggar leksikon (og som er hyggelege å spise lunsj med :-).
Vi har lagt ut tre stillingsannonsar no (søknadsfrist 10. oktober 2021):
Redaktør- og kommunikasjonsrådgjevarstillingane er i utgangspunktet heiltidsstillingar; redaksjonssekretæren ei deltidsstilling. Vi har ikkje superhøge løningar, men til gjengjeld er det stor fleksibilitet og gode arbeidsvilkår. Stillingsprosentar og slikt er mogleg å diskutere. Arbeidsstad er Oslo sentrum.
Dersom du ikkje passar 100% inn i stillingsannonsane over, men har lyst på ein jobb i leksikonet, kan du søkje likevel. Fortel oss kva akkurat du kan bidra med for å ta leksikonet til nye høgder!
Store norske er eit unikt kunnskapsprosjekt. Vi er eitt av få nasjonalleksikon som har klart overgangen til ein digital tidsalder med ein open publiseringsmodell og høge lesartal. Vi ynskjer å bidra til å gjere det norske internettet betre, ved å gjere kvalitetssikra kunnskap lett tilgjengeleg for folk. Vi har opp mot 3,2 millionar unike brukarar i månaden, og det blir lese opptil 600 000 artiklar kvar dag. Mykje av innhaldet i leksikonet er no svært godt, men vi har eit stort etterslep av artiklar som burde vore mykje betre. Vil du vere med på det?
Det er ingen i den faste redaksjonen som skriv artiklane i leksikonet. Vi er arbeidsleiarar, redigerarar og inspiratørar for 1000 fagansvarlege og forfattarar. Vi har akkurat fullført gjennomgangen av alle artiklane i leksikonet; så no framover blir SNL ein endå morsommare plass å arbeide!
Redaksjonen sit i Grensen 3, like ved Stortorget i Oslo. Vi har ikkje ope landskap, men 2-5 personar på kvart kontor; det er sosialt og hyggeleg, men likevel roleg nok til konsentrasjon. Vi reiser relativt mykje – mest til universiteta for å møte fagansvarlege, men også til utlandet for å møte kollegaer. Redaktørane har stor fridom i arbeidskvardagen.
Vi vil gjerne at du set deg inn i jobben før du søkjer
Skriv eit søknadsbrev der du fortel om deg sjølv, kvifor du trur at du passar til stillinga, kva du kan tilføre redaksjonen og leksikonet og kvifor du har lyst til å arbeide hos oss. Dersom du trur at du kan passe i fleire av stillingane er det fint om du forklarer det. Vi er særleg opptekne av språkkompetansen din, erfaring du har med tekstarbeid og digital erfaring.
Les stillingsutlysingane grundig. Les årsmeldinga vår og dei andre lenkene du finn over. Ikkje skriv den same søknaden som du har brukt andre stader tidlegare: Fortel oss kvifor du har lyst til å arbeide i leksikonet! Gje oss gjerne også kritikk – kva tykkjer du kan bli betre?
CV-en din bør gje oversyn over yrkeserfaring, utdanning og anna relevant erfaring, og fødselsåret ditt må vere med. Skriv om språk du kan (særleg bokmål og nynorsk). Om du har fleirkulturell bakgrunn, eller har annan kompetanse som er særleg relevant for oss bør det gå klart fram. Om du brenn for ei spesiell sak er det òg ein god ting å framheve.
Du treng ikkje sende oss vitnemål eller attestar i fyrste runde, men legg gjerne ved eksempel på formidlingsarbeid du har gjort. Vi kjem heller ikkje til å sjekke referansar før du har vore på intervju minst ein gong. Vi har ikkje offentlege søkjarlister, og namnet ditt blir ikkje publisert nokon stad.
Tips til ting som gjer at vi hoppar over søknader: Mange skrivefeil eller dårleg språk, gjenbruk av søknader som er sendt andre stader, søknader som manglar CV eller søknadsbrev.
Søknadsfrist: 10. oktober 2021
9 av 13 redaktørar i SNL. Bak frå venstre: Ola, Gunn Hild, Kjell Olav og Halvard. Sitjande i sofaen: Jostein, Ida og Anne. På golvet: Erik. I saccosekken: Guro.
For litt over eitt år sidan trappa SNL opp satsinga på å få meir innhald på nynorsk, og i dag vippa vi 10 000 nynorskartiklar i SNL. Det er ein gledeleg milepæl.
Med artikkelen om klimaflyktningar har SNL no runda 10 000 leksikonartiklar på nynorsk.
I 2020 innleidde Store norske leksikon og Nynorsk kultursentrum eit strategisk samarbeid for å få meir nynorskinnhald i SNL. Store norske leksikon overtok nynorskleksikonet Allkunne, og i løpet av det siste året er rundt 1000 artiklar frå Allkunne flytta over til SNL. I tillegg er fleire tusen andre artiklar omsette til nynorsk eller nypubliserte på nynorsk.
Det er viktig for SNL å ha innhald på både nynorsk og bokmål. Noreg er eit fleirspråkleg land, og nasjonalleksikonet SNL må bruke båe målformene om vi skal spegle heile landet.
Det er no nynorskartiklar i alle hovudkategoriane i SNL. I tillegg til artiklar frå Allkunne som er flytta til SNL er det omsett fleire tusen artiklar. Satsinga på bunad og folkedrakter har gjeve rundt 1000 nynorskartiklar, det er publisert over 5000 nynorskartiklar om førenamn og i tillegg er fleire av dei mest lesne artiklane omsett til nynorsk.
Vi har òg sett på lesinga av artiklane før og etter omsetjing. Førebels ser det ut til at lesinga held seg relativt stabil. Målform ser altså ikkje ut til å ha stor innverknad på lesinga. Høgskulen i Volda og Høgskulen på Vestlandet er i gang med eit forskingsprosjekt for å sjå på korleis målform verkar inn på lesinga av artiklane. Då får vi ein meir grundig gjennomgang av statistikken.
Lesetips: Eit utval gode artiklar på nynorsk i SNL
Hva ville folk vite da Norge ble pandemi-stengt, og hvordan ga vi dem det? Møt to sjefredaktører og en kommunikasjonssjef som jobbet for å slukke kunnskapstørsten hos det norske folk.
12. mars 2020 gikk Erna Solberg på talerstolen og innførte norgeshistoriens mest inngripende tiltak i folks hverdag i fredstid. I dagene, timene og månedene som fulgte var det ikke bare dopapir som etterspørselen skjøt i været på. Det norske folk var kunnskapshungrige, og kastet seg ut i jakta på fakta. Hva var egentlig et koronavirus? Var det noe farligere enn influensa? Kan historien om spanskesyken fortelle oss noe om hva vi har i vente? Eller svartedauden? Hva er egentlig en kohort? Hvordan fungerer en respirator? Og hvor pokker er Wuhan?
Vi inviterer til en opplysende samtale om hvordan sjefene i Store norske leksikon, Aftenposten og Folkehelseinstituttet gir deg innsikt i hvordan disse tre organisasjonane måtte tenke nytt, annerledes og smart da pandemien rammet Norge.
Erik Bolstad gir først en introduksjon til hvordan pandemien påvirket lesemønstrene i Store norske leksikon, og vi lover mye artig statistikk. Deretter samles panelet med Aftenpostens sjefredaktør Trine Eilertsen og FHIs kommunikasjonssjef Christina Rolfheim-Bye for å dele av sine erfaringer fra tida da det stod på som verst.Vi sørger for at du får litt mat og holder blodsukkeret oppe. Begrenset med plasser, så møt opp tidlig!
To leksikon skal bli til eitt. Stina og Steinarr frå Allkunne synest det er godt å kunne løfte det beste innhaldet frå nynorskleksikonet Allkunne ut til enda fleire lesarar i Store norske leksikon.
Det nynorske leksikonet Allkunne blir integrert i Store norske leksikon.
I Aasentunet på Sunnmøre sit to leksikonredaktørar med ei massiv oppgåve føre seg: Ei stor mengd artiklar frå nynorskleksikonet Allkunne skal flyttast til Store norske leksikon. Men det er ikkje berre ein flyttejobb.
– Vi veit jo kva vi skal gjere, men det er mange omsyn som påverkar korleis vi gjer det best mogleg, seier Steinarr Sommerset, språkansvarleg i Nynorsk kultursentrum.
Det var i 2020 at styra i stiftinga Nynorsk kultursentrum, som dreiv Allkunne, og Store norske leksikon blei einige om å slå seg saman. Delar av innhaldet i Allkunne skal flyttast til SNL, samstundes som institusjonane skal samarbeide om å få endå meir godt innhald på nynorsk ut til lesarane på snl.no.
Steinarr Sommerset er språkansvarleg i Nynorsk kultursentrum.
– Både SNL og Allkunne er jo allmenne leksikon, men dei er to forskjellige leksikon, og i arbeidet vi gjer, skal to leksikonkulturar smelte saman. Mykje treng også oppussing. Det som var ein god artikkel då han blei skriven, treng fort endringar i dag, seier han, og gjer klar publiseringa av biografiartikkelen om Gunvor Ulstein, som lenge leia familiekonsernet Ulsteingruppa på Sunnmøre.
Kollega Stina Aasen Lødemel, spesialrådgivar i Nynorsk kultursentrum og prosjektleiar for avviklinga av Allkunne, har nett publisert artikkelen om Normannalaget, det første mållaget i Amerika, på SNL.
– Allkunne har hatt eit spesielt samfunnsoppdrag med å dokumentere den nynorske kulturhistoria, i tillegg til å gjere kunnskap om alle slags emne tilgjengeleg på nynorsk. Derfor blir det ein del om den nynorske historia i innhaldet vi flyttar over. Ein viktig del av samarbeidet går òg ut på at SNL skal få betre innhald på nynorsk om alle tema, seier ho.
– Så vi prøver å leite opp område der SNL manglar gode artiklar, og der Allkunne har vore verkeleg gode.
Stina Aasen Lødemel er prosjektleiar for avviklinga av Allkunne.
Til saman skal Stina og Steinarr flytte mellom to og tre tusen artiklar til SNL før Allkunne stenger nettstaden. Det kjem til å ta tid, vedgår dei.
– Det er vanskelig å seie når alt er flytta. Det er ikkje berre å klippe og lime innhaldet over: Det er etterslep av oppdatering som må kontrollerast ved overflytting, artiklar skal skrivast saman, og vi møter ulike redaksjonelle problemstillingar. Greier vi alt i løpet av året, hadde det vore fantastisk, men det er førebels for tidleg å seie. Truleg vil arbeidet gå raskare etter kvart, seier Stina.
Likevel, for kvar nye artikkel og kvar dag som går, blir SNL eit betre leksikon med meir innhald på nynorsk. Allereie i 2020 blei nynorskandelen i SNL mykje større: I byrjinga av året var det berre 1118 nynorskartiklar i SNL, medan det 1. januar 2021 var 7583 artiklar på nynorsk i leksikonet. I år kjem det altså fleire tusen artiklar på nynorsk i SNL gjennom overflyttinga av Allkunne-artiklar og omsetjing av eksisterande SNL-artiklar frå bokmål til nynorsk.
– Og samarbeidet mellom SNL og Nynorsk kultursentrum handlar ikkje berre om flytting av innhald. Dette er eit langsiktig partnarskap mellom to institusjonar som arbeider for godt språk og kunnskapsformidling, seier ho, og legg til:
– Det er flott å sjå at SNL får stadig meir innhald på nynorsk, og at det gode innhaldet frå Allkunne no vil nå ut til eit breiare publikum. SNL og Allkunne byggjer begge på ein lang norsk leksikontradisjon, men har hatt noko ulik redaksjonsmodell. No skal vi sameine det beste frå to leksikon med mål om å auke lesartalet og styrkje fagspråket både på bokmål og nynorsk.
Andelen nynorsk i SNL vaks mykje i 2020, og meir skal det bli!
Aldri har Store norske leksikon blitt lest så mye som under koronaperioden. Men den spesielle perioden har også gitt både åpenbare og pussige utslag i hvilke leksikonartikler folk leser. Her skal vi gi noen smakebiter på lesertall for artikler perioden 12. mars til 1. desember i 2020 sammenlignet med samme periode i 2019, og innenfor bloggformatets rammer kan vi unne oss en noe mer slentrende og gjetningsbasert analyse enn det vi etterstreber i de ordinære leksikonartiklene.
At koronavirus (+1060 %) har vært mye lest, er åpenbart. Det samme gjelder andre artikler relatert til pandemien (+2970 %), slik som spanskesyken (+1163 %), svartedauden (+274 %), Wuhan (+1031 %) og så videre. Noen gjøkunger i form av ikke-pandemirelaterte navnebrødre til viruset (+173 %) har også vært populære, for eksempel de meteorologiske lysfenomenene korona (+2116 %) og antikorona (+4772 %) og Solas korona (+901 %). Med innføringen av kohorter (+3470 %) har vi sett en kraftig økt interesse for centuria (+1637 %), manipel (+2172 %) og andre romerske hærinndelinger. Men at verdens undergang (+6012 %) tok helt av, skyldes nok først og fremst at den var et av løsningsordene i årets påskenøtter på NRK.
Stillits og andre fugler og planter i Norge har vært uvanlig mye lest.
Med hjemmel i smittevernloven (+459 %) ble landet stengt ned og den store dugnaden (+310 %) tok til med såpe (+165 %) og hamstring (+270 %). Mange av oss trasket ut i skogen (+59 %) for å se de første hestehovene (+221 %), blåveisene (+294 %) og hvitveisene (+326 %) presse seg lykkelig uvitende opp av bakken, og for å høre stillitsen (+232 %) kvitre sine «tikkelitts». I det hele tatt er artikler om norsk flora (+72 %) og fauna (+89 %) usedvanlig mye lest i år.
Dyreliv i Hellas pleier å være populært å lese om på sommeren – men ikke i 2020.
Sommerferien var også uvanlig. Artikler om vakre områder i Norge, slik som Nordland (+ 143 %) og Møre og Romsdal (+132 %), ble mye lest, og mange følte behov for å lære mer om våre venner mygg (+167 %), knott (+52 %) og klegg (+ 72 %). Med mye norgesferie er det også forståelig at det har vært uvanlig liten interesse for Gran Canaria (–60 %), dyreliv i Hellas (–80 %), klima i Thailand (–56 %) og dans på Cuba (–42 %).
Høsten bar – i tillegg til pandemi – preg av valget av ny president i USA (+605 %). At mange ville lese om Donald Trump (+259 %) og Joe Biden (+13 100%) er kanskje ikke så rart, men det var også enorm interesse for relaterte temaer som Black Power (+398 %) og konspirasjonsteorier (+286 %).
Pennsylvania er en av artiklene som brått ble svært mye lest i forbindeslse med presidentvalget i USA.
I en periode med mange nye bekymringer er det kanskje ikke så rart at folk har tenkt litt mindre på klimaendringer (–41 %), natur- og miljøvern (–19 %) og SOS-barnebyer (–56 %). Det har også – selv for de mest flegmatiske (–37 %) av oss – vært mindre rom for å flanere (–33 %) gatelangs og tenke på kulinariske (–11 %) julebord (–49 %) i Lillestrøm (–41 %). Det som er mer underlig er at ikke flere har brukt året på å lære seg mer om tidsreiser (–31 %).
Men mest av alt: I denne perioden har artiklene våre samlet sett vært mer lest enn noen gang (+14 %), og det har vært en usedvanlig spennende tid å være redaktør (+116 %).
I fjor arrangerte SNL den første europeiske leksikonkonferansen i Brussel, i samarbeid med European Parliamentary Research Service og den norske EU-delegasjonen i Brussel. Det var en veldig hyggelig samling – for flertallet av deltakerne var det første gang de hadde møtt noen fra andre leksikonredaksjoner.
European Encyclopedia Conference 2019
I år er det pandemi, konferansen ble flyttet til Zoom, og det ble en mer uformell samling med mange deltakere fra hvert land. Temaene for samlingen var pandemien, endring i bruken av leksikonene, innholdsutvikling, teknologiutvikling med mer.
Nesten alle leksikonene kunne melde om svært kraftig økning i lesertall fra mars 2020 og framover. SNL økte fra 2,6 milioner unike brukere i februar til 3,1 millioner brukere i mars. Andre leksika kunne melde om 150 prosent økning i brukertall!
