Elevsjekker Samir fra 6B på Langhus skole leser om Stortinget. Foto: Store norske leksikon
Lille norske leksikon ligner ganske mye på det store leksikonet, men det skal være mye lettere å lese. For å være helt sikre på at leksikonet passer for elever som går på skole i Norge, har vi bedt om hjelp. Tidligere har mer enn 1500 elever hjulpet oss med å sikre at de første artiklene ble gode. Vi vil fortsatt ha med oss elever på laget, slik at vi stadig kan bli bedre.
I vår hadde vi en stillingsutlysning der skoleklasser kunne søke om å bli elevsjekkere, sammen med læreren sin. Nå er søknadsfristen ute, og vi har fått med oss noen fantastiske klasser!
Elevsjekkerne kommer fra Lillesand i sør til Alta i nord og er til sammen nesten 600 elever. Alle klassene skal lese artikler i Lille norske leksikon og gi tilbakemelding på om artiklene forteller det viktigste om temaet, om den er enkel å forstå, om det er noen vanskelige ord, om elevene lærte noe nytt og hvordan bildene fungerte.
Artikler som er elevsjekket blir merket med et hedersmerke i bunnen, slik som denne artikkelen om hjertet:
Disse er elevsjekkere i Lille norske leksikon i skoleåret 2025/2026:
5. trinn ved Hurrød skole i Fredrikstad kommune 7. trinn ved Nøkleby skole i Fredrikstad kommune 6. trinn ved Langhus skole i Nordre Follo kommune 6. trinn ved Bigset skole i Hareid kommune 5. trinn ved Ambjørnrød skole i Fredrikstad kommune 7. trinn ved Nygård barneskole i Lund kommune 5. trinn ved Brundalen skole i Trondheim kommune 5. og 6. trinn ved Høvåg skole i Lillesand kommune Blandet 7. og 8. trinn ved Tromsø Internasjonale Skole i Tromsø kommune 6. trinn ved Hanøy skole i Askøy kommune 6. trinn ved Skarnsundet Montessori i Inderøy kommune 7. trinn ved Moster skule Bømlo kommune 6. trinn ved Harestad skole i Randaberg kommune 7. trinn ved Riddersand skole i Lillestrøm kommune 6. trinn ved Røren skole i Øvre Eiker kommune 5. trinn ved Refstad skole i Oslo kommune 6. trinn ved Nordseter skole i Oslo kommune 5. trinn ved Saga skole i Alta kommune
Lærer for 6B på Langhus skole, Karianne, viser fra Lille norske leksikon på smartboard. Foto: Store norske leksikonEllinor Tangnes Ellingsen i 6B på Langhus skole leser om Arbeiderpartiet. Foto: Store norske leksikonHelin Meradi i 6B på Langhus skole leser om krig i Lille norske leksikon. – For meg og andre er det en enklere måte å lære ting på, sier hun. Foto: Store norske leksikon
Det kom 279 søknader til den ledige stillinga, og det er veldig mange gode folk i bunken! Det er verkeleg hyggeleg å lese alle dei gode søknadene. Tusen takk til dykk som har søkt – vi gler oss til å lese!
Alle søkjarane fekk e-post med stadfesting om at søknaden er motteke 8. oktober. Dersom du har søkt og ikkje fått e-post frå oss kan du ta kontakt med redaksjonen@snl.no.
Det vil ta litt tid å lese gjennom søknadene (279 søknader er ein solid stabel!). Vi reknar med å kalle inn dei fyrste til intervju i løpet av to veker. Vi håpar å kunne annonsere kven som får jobben i byrjinga av november.
Saman med Nasjonalmuseet har vi fått tilskot frå Sparebankstiftelsen DNB til å oppdatere og kvalitetssikre dei snaut 4000 artiklane i Norsk kunstnarleksikon.
Norsk kunstnarleksikon (NKL) vart gjeve ut på papir i fire bind i åra 1982–1986 av Nasjonalgalleriet. I 2015 vart NKL publisert digitalt hos Store norske leksikon (SNL), med 3818 artiklar om norske biletkunstnarar, designarar, kunsthandverkarar og arkitektar.
Artiklane frå NKL skal no flyttast over til Store norske leksikon. Dei skal samskrivast med tilsvarande artiklar i Store norske leksikon (SNL) og Norsk biografisk leksikon (NBL). Der artiklane ikkje finst i SNL og NBL, blir dei overførte til SNL. Kvar enkelt artikkel skal redigerast og oppdaterast i samband med migreringa til SNL for å bli meir tilgjengelege og tilpassa eit digitalt format. Ved behov må artiklane supplerast med ny informasjon.
Oppdateringar vil gjerast i samarbeid med ein prosjektmedarbeidar ved Nasjonalmuseet, kuratorane i Nasjonalmuseet og redaksjonen i SNL. Nasjonalmuseets fagkuratorar vil òg bidra i skrivinga av eit utval biografiske artiklar og hjelpe prosjektmedarbeidarane med fagleg rettleiing, og dessutan lage lister over kunstnarar som det manglar omtale av i leksikonet i dag.
Store norske er eit unikt kunnskapsprosjekt. Vi er eitt av få nasjonalleksikon som har klart overgangen til ein digital tidsalder med ein open publiseringsmodell og høge lesartal. Vi ynskjer å bidra til å gjere det norske internettet betre, ved å gjere kvalitetssikra kunnskap lett tilgjengeleg for folk. Vi har opp mot 3,5 millionar unike brukarar i månaden, og artiklane våre vil bli lesne rundt 116 millionar gongar i år. Mykje av innhaldet i leksikonet er no svært godt, men vi har eit stort etterslep av artiklar som burde vore mykje betre. Vil du vere med på det?
Redaksjonen sit i Grensen 3, like ved Stortorget i Oslo (vi skal flytte til ein annan stad i sentrum i løpet av 2026).
Meir om jobben
Dersom du vil setje deg inn i jobben før du søkjer, kan du:
Desse tipsa er meint mest for deg som ikkje har søkt så mange jobbar tidlegare, og er våre beste råd for å bli synleg i søknadsbunken – både hos oss og mange andre arbeidsgjevarar.
Skriv eit søknadsbrev der du fortel om deg sjølv, kvifor du trur at du passar til stillinga, kva du kan tilføre redaksjonen og leksikonet og kvifor du har lyst til å arbeide hos oss. Dersom du har utdanning innan kunsthistorie er nok det ein fordel, men anna relevant bakgrunn kan kompensere for utdanning. Vi er særleg opptekne av språkkompetansen din, erfaring du har med tekstarbeid og digital erfaring.
Les stillingsutlysinga grundig. Les gjerne årsmeldinga vår og dei andre lenkene du finn over. Ikkje skriv den same søknaden som du har brukt andre stader tidlegare: Fortel oss kvifor du har lyst til å arbeide med Norsk kunstnarleksikon! Og ikkje bruk KI for å skrive søknaden – ingen av forfattarane våre får lov til å bruke KI, og vi vil gjerne sjå korleis du skriv på eiga hand. Gje oss gjerne også kritikk – kva tykkjer du kan bli betre?
CV-en din bør gje oversyn over yrkeserfaring, utdanning og anna relevant erfaring. Fødselsåret ditt bør også vere med. Om du har fleirkulturell bakgrunn, eller har annan kompetanse som er særleg relevant for oss, bør det gå klart fram. Om du brenn for ei spesiell sak, er det òg ein god ting å framheve.
Du treng ikkje sende oss vitnemål, attestar eller referansar i fyrste runde. Vi kjem ikkje til å ringje referansar før du har vore på intervju minst ein gong (og vi varslar deg alltid før vi ringjer til dei). Vi har ikkje offentlege søkjarlister, og namnet ditt blir ikkje publisert nokon stad.
Du er veldig velkomen til å ringje oss dersom du har spørsmål. Men ikkje ring berre for å presentere deg. Vi noterer av prinsipp ikkje ned kven som har ringd oss – for å skape like sjansar for dei som ringjer og dei som ikkje ringjer.
Tips om ting som gjer at vi hoppar over søknader: Mange skrivefeil eller dårleg språk, gjenbruk av søknader som er sendt andre stader, søknader laga med KI eller med ulike malar, søknader som manglar CV eller søknadsbrev og søknader på engelsk.
I løpet av sumaren 2025 skjer det relativt store endringar i SNL-redaksjonen. Denne posten er meint som informasjon til fagansvarlege om endringar i kven som er redaktøren din.
Når du får e-post frå redaksjonen står det alltid kven som er redaktøren din nedst i e-posten.
Nye og tilbakevendande redaktørar:
Vebjørn Granum Kjersheim (startar i juni) er historikar og vikar for historieredaktør Ida Scott. Han får ansvar for det meste av historiekategoriane.
Trond Kjetil Høgaas (startar i juli) er òg historikar. Han får ansvar for mykje av Noregs historie, Noregs geografi og ein del NBL.
Line Marie Berteussen kjem tilbake frå fødselspermisjon etter sumaren. Ho er lege, og har ansvar for mange av dei medisinske kategoriane saman med Selma.
Selma Evenstad har arbeidd som illustratør i SNL. Ho er lege, og får ansvar for mange av dei medisinske kategoriane saman med Line.
Simon Ertzeid er lege og er tilsett ut året for å arbeide med seksuell helse.
To av legane i redaksjonen sluttar. Line og Selma tek over ansvaret for kategoriane deira.
Det kom 172 søknader til den ledige stillinga, og det er veldig mange gode folk i bunken! Det er verkeleg hyggeleg å lese alle dei gode søknadene. Tusen takk til dykk som har søkt – vi gler oss til å lese!
Alle søkjarane fekk e-post med stadfesting om at søknaden er motteke 2. juni. Dersom du har søkt og ikkje fått e-post frå oss kan du ta kontakt med redaksjonen@snl.no.
Det vil ta litt tid å lese gjennom søknadene (172 søknader er ein solid stabel!). Vi reknar med å kalle inn dei fyrste til intervju i løpet av to veker. Vi håpar å kunne annonsere kven som skal bli med og ta Store norske leksikon til nye høgder før sumarferien.
Studenter er en lesergruppe som er viktig for SNL, men av og til er de også med på å bidra selv. Vi har hatt en rekke ulike prosjekter der studenter har vært med på å skrive innhold til leksikonet. Noe har vært i forbindelse med praksisarbeid hos oss, og noe har vært i samarbeid med fagansvarlige ved universitetene. Studenter har skrevet artikler om både farmakologi og insekter, dessuten har vi bidratt til MN-KOM-faget ved UiO og oppfordret studenter der til å skrive artikkelforslag.
KDP – Kunnskapsdepartementet – er navnet på skrivegruppa i Timini, som er linjeforeningen for nanoteknologi ved NTNU.
Det mest langvarige samarbeidet av denne typen har vi med Timini, som er linjeforeningen for nanoteknologi på NTNU. Her har vi i mange år hatt et prosjekt der studentene skriver tekster til leksikonet, og så blir tekstene kvalitetssikret og kontrollert av den fagansvarlige professoren – for øyeblikket er dette NTNU-professor Jacob Linder.
Redaksjonen bistår med opplæring av studentene og styring og oppfølging av hva som skal skrives. Rammene for hvilke tekster studentene skal levere, og hvor lange de skal være, legger vi i samarbeid med fagansvarlig Jacob. Selve skrivearbeidet hjelper studentene i skrivegruppa hverandre med, og så er Jacob behjelpelig når de lurer på noe eller de ønsker at han skal vurdere det de har skrevet.
For studentene er det inspirerende å få bidra til leksikonet, ikke minst å bli kreditert som forfatter av artikler. Det er også en interessant utfordring å sette seg grundig inn i et emne og så prøve å presentere og forklare det for lesere som ikke har den samme faglige bakgrunnen som de selv har. Vi vet fra arbeidet vårt med voksne eksperter at det er krevende for mange, men veldig nyttig, å jobbe med å formidle til lekfolk!
For SNL har dette samarbeidet ført til en rekke veldig fine artikler innenfor et fagområde der det skjer mye, og der det er krevende å holde seg oppdatert. I tillegg er det både hyggelig og inspirerende for oss å ha såpass nær kontakt med studentene og å treffe dem med jevne mellomrom.
Her kan du lese artikler som Timini-studentene har publisert i Store norske leksikon:
Opinion AS har utført kjennskapsundersøkelser for SNL i flere år. Årets undersøkelse ble utført i februar, og det er virkelig gode resultater!
Noen høydepunkter:
56 % av befolkningen kjenner til SNL som en digital tjeneste (til sammenligning er kjennskapen til NRK.no 83 %).
95 % av de yngste kjenner til SNL (!)
91 % av dem som kjenner til SNL har stor eller svært stor tillit til leksikonet
59 % av de yngste (15–18 år) sier de bruker snl.no minst én gang i måneden.
89 % av dem som kjenner til SNL vet at innholdet er skrevet av fagfolk.
Disse undersøkelsene er alltid veldig spennende. SNL har hatt svært høy kjennskap blant de yngste i mange år, og vårt høyeste ønske er at flere av de eldre også skal kjenne til SNL som en digital tjeneste, og ikke bare forbinde oss med gamle papirleksikon.
Årsmeldingane til Store norske leksikon er ei årleg oppsummering av kva leksikonet er, kva vi har prioritert og kjem til å prioritere, lesartal og samfunnsoppdrag.
I 2020 starta Store norske leksikon eit stort arbeid med å auke talet artiklar på nynorsk i leksikonet. Målet er å auke representativiteten og få fleire til å lese nynorsk.
SNL har tidlegare undersøkt konsekvensane av omsetjing av artiklar frå bokmål til nynorsk. Vi var spente på å sjå om lesinga av artiklane endra seg når dei vart omsette. Vi samanlikna lesing av fleire tusen artiklar hundre dagar før og etter omsetjing, og kunne konkludere med at målform ikkje hadde innverknad på lesinga.
Forskarane Stig J. Helset (Høgskulen i Volda) og Trude Bukve (Høgskulen på Vestlandet) fekk tilgang til dette datasettet. I tillegg fekk dei lage eit spørjeskjema på fleire artiklar på snl.no der dei ynskte å sjå på haldningar til målform i artiklane.
Studieen ser på korleis språket i leksikonartiklar kan påverke lesing. Rapporten ser på to hovudaspekt: sidevisningar og lesetider for artiklar på bokmål og nynorsk, i tillegg til ei spørjeundersøking om haldningane lesarane hadde til desse språka.
Datagrunnlaget viser at det ikkje er nokon signifikant skilnad i lesarval basert på språkversjonane av artiklane, det vil seie at valet om å lese artiklar på bokmål eller nynorsk synest å vere motivert av interesse for innhaldet i artikkelen snarare enn målform. Dette indikerer ein grunnleggjande aksept av båe språkformene blant SNL-brukarane, uavhengig av dei personlege språkpreferansen deira.
Spørjegranskinga gav meir detaljert innsikt i haldningane til bokmål og nynorsk. Medan det var få skilnader i implisitte haldningar til dei to skriftspråka, viste det seg at eksplisitte haldningar favoriserte bokmål. Dette kan reflektere ein breiare sosial og kulturell preferanse som favoriserer bokmål, noko som truleg heng saman med den dominerande statusen det har. Skilnader i haldningar vart òg observerte mellom ulike demografiske grupper, med varierande preferansar baserte på faktorar som geografisk tilhøyrsle og kanskje alder.
Høgskolen i Østfold er nytt medlem i Foreningen Store norske leksikon. SNL ser fram til å få deres kunnskap ut til folk i hele landet.
Med HiØ ombord er det nå 22 medlemsorganisasjoner og foreninger som finansierer og bidrar med faglig kompetanse i Store norske leksikon. Alle de norske universitetene, flere høgskoler og en rekke andre kunnskapsinstitusjoner står bak leksikonet, som er Norges største nettsted for forskningsformidling.
– Å gå inn i fagfellesskapet i Store norske leksikon var for oss en naturlig konsekvens av våre strategiske ambisjoner, både når det gjelder å være en tydelig og synlig samfunnsaktør og når det gjelder å samhandle om kunnskapsformidling, sier rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen.
Rektor ved Høgskolen i Østfold, Lars-Petter Jelsness-Jørgensen. Foto: Bård Halvorsen
Store norske leksikon har opptil 3,5 millioner unike brukere i måneden, og det siste året er artiklene lest mer enn 112 millioner ganger. Artiklene i leksikonet er skrevet eller kvalitetssikra av fagfolk, der hovedtyngden er forskere ved norske universiteter og høgskoler. Nå ønsker rektoratet at fagfolk ved HiØ melder seg som leksikonformidlere.
– Formidling er en stor og viktig oppgave for universitetene og høyskolene, ikke minst når det gjelder å formidle kvalitetssikret kunnskap til hele bredden av befolkningen, sier rektor Jelsness-Jørgensen. Vi håper selvfølgelig at vårt medlemskap i SNL vil bidra til mobilisering, og at våre fagfolk ser en unik mulighet til å formidle faglig kunnskap direkte til leserne på norsk fagspråk.
Sjefredaktør i Store norske leksikon, Erik Bolstad, er svært glad over å ha HiØ med på leksikonlaget.
– Høgskolen i Østfold hører hjemme blant de andre medlemsorganisasjonene våre. HiØ har gode kompetansemiljøer på fagområder som SNL ønsker å bli bedre på, slik som digitalisering. Nå ser vi fram til å rekruttere fagfolk på disse områdene, så kunnskapen deres kan nå ut til folk i hele landet, sier Bolstad.
Den ikke-kommersielle foreningen Store norske leksikon ble etablert i 2014, som et spleiselag mellom universiteter, høgskoler og andre ideelle organisasjoner. I underkant av 1200 fagpersoner bidrar ved å skrive, oppdatere og kvalitetssikre de 200 000 artiklene i leksikonet.
