Den europeiske leksikonkonferansen 2024

I mai 2024 samla Store norske leksikon storparten av dei europeiske leksikona som har overlevd digitalisering til ein konferanse i Oslo.

25 leksikonfolk frå 12 land deltok. Det mangla berre deltakarar frå 3-4 land.

Å arbeide med leksikon kan av og til kjennast einsamt. Dei fleste leksikonredaksjonane er dei einaste i landet sitt, og det finst ikkje kollegaer å diskutere med. På konferansen i Oslo gjekk diskusjonane fritt i pausane. Eit enkelt døme: Kva skal vi eigentleg kalle Kievriket? Kyiv-riket? Kyiv-Rus? Kyiviske-Rus? Rus? Alt kjem an på kva historisk kontekst du står i.

Deltkarane på konferansen

Programmet var variert:

  • Presentasjonar frå alle leksikona som deltok. Italienske Treccani og ukrainske Store ukrainske leksikon deltok for fyrste gong og fekk ekstra mykje plass.
  • Leksikon, søkjemotorar og søkjemotoroptimalisering
  • Leksikonhistorie
  • AI og leksikon
  • AI og opphavsrett
  • Wikipedia
  • Leksikon og tellekantar – korleis gi formidling i leksikonformat eigne tellekantar på tvers av Europa
  • Barneleksikon
  • Årsmøte i det europeiske leksikonnettverket

Vi avslutta konferansen med å feire 17. mai saman. Det vart ei minnerik oppleving.

Meir om konferansen på encyclopedias.eu

Liste over europeiske leksion

Skoletest og lanseringsfest for Lille norske leksikon

Til høsten får Norge et helt nytt, gratis oppslagsverk med enklere tekster om verden og samfunnet vi lever i.

Lille norske leksikon er nå åpnet for skoletesting. Alle som vil er velkommen til å lese og teste funksjonaliteten i det nye verket. Lærere og elever er spesielt invitert til å komme med tilbakemeldinger.

Tilbakemeldingene fra skoletesten skal vi bruke til å finpusse Lille norske leksikon over sommeren. 12. september 2024 blir lanseringsfesten strømmet direkte fra Sentralen i Oslo! Det vil bli muligheter for å melde seg på fysisk til festen (se under).

Skoletest

Per nå er nesten 2000 artikler i Lille norske leksikon publisert, men leksikonet er langt fra ferdig. Vi skal fortsette å oppdatere artiklene, og fylle på med flere artikler i tiden framover.

Vi vil at det nye oppslagsverket skal bli verdens beste leksikon for lærere og elever. Derfor ber vi nå om hjelp til å teste innhold, utvalg, språk og funksjonalitet.

Dere er velkommen til å bruke og teste innholdet på lille.snl.no som dere vil. Vi har også laget en lærerveiledning for skoletesten, for dere som vil ha noen tips til felles gjennomgang i klassen. Lærerveiledningen finnes her. Tilbakemeldinger på skoletesten vil vi aller helst ha på skjemaet som finnes her.

Fortell gjerne elevene at vi vil ha tilbakemeldinger fra dem for å finne ut om leksikonet har innhold som er forståelig, interessant og som de kan lære noe av. Elevenes vurderinger er veldig viktige for oss.  

Dette lurer vi på 

  • Hva er førsteinntrykket av Lille norske leksikon? 
  • Hvordan fungerer søk, lenker og andre tekniske funksjoner? (Fortell oss gjerne hva slags PC eller nettbrett dere bruker.) 
  • Hvordan fungerer leksikonet sammen med hjelpemidler (f.eks. Microsoft Edge, LingDys)? 
  • Hvordan fungerer bilder og illustrasjoner, inkludert bildetekster? 
  • Hvilke artikler/temaer liker dere best? 
  • Hvor lett eller vanskelig er det å forstå artiklene? Vil elever som er yngre enn dere forstå dem? 
  • Hvilke artikler/temaer savner dere? 

Elevsjekk

Alle artikler i Lille norske leksikon er kvalitetssikret av fageksperter. I tillegg vil vi vise fram det fantastiske arbeidet elevene gjør ved å lese og gi oss tilbakemeldinger. Derfor skal også noen av artiklene elevsjekkes. Artikkelen blir da merket med kommune, skolenavn og klassetrinn.

Fakta- og elevsjekk av artikkelen om vaksine

Lanseringsfest 12. september 2024

Alle skoleklasser på mellomtrinnet er invitert til leksikonshow, direktesendt fra Sentralen i Oslo. Det blir leksikonkviss hvor regjeringsmedlemmer og andre voksne konkurrerer mot et Lille norske leksikon-lag bestående av skoleklasser. Klasser som kan komme seg til Oslo på egen hånd, inviteres til å møte opp fysisk.

Påmelding

Det er ikke nødvendig med påmelding til skoletest, men skoleklasser som også vil gjøre elevsjekk må først få læreren til å fylle ut et skoletest-skjema.

Klasser som vil være med på lanseringsfesten på Sentralen i Oslo må også melde seg på. Påmeldingsfristen er 12. juni, og det er førstemann til mølla. Påmeldingsskjema her. Vi har plass til omtrent fem klasser. Dere som får plass, får beskjed før sommerferien.

Skulle det være noe annet du lurer på er vår e-post-adresse lille@snl.no.

Lille norske leksikon ❤️ Fritt ord

Skjermbilde fra artikkelen om demokrati på lille.snl.no

– Det er en stor jobb å starte opp et stort publiseringsprosjekt som har som mål å styrke demokratiet. Vi er stolte og glade for støtten fra Fritt Ord, sier prosjektleder Guro Djupvik.
– Uten dem hadde det ikke vært noe Lille norske leksikon.

Lille norske leksikon skal ha tekster som kan leses og forstås av alle skoleelever i Norge, voksne med dysleksi eller ADHD, og alle som har andre førstespråk enn norsk. Støtten fra Fritt Ord viser at de har stor tro på prosjektet.

Store norske leksikon kan også takke Fritt Ord for sin eksistens. Fritt Ord stod i spissen for redningsaksjonen da Kunnskapsforlaget ville legge ned leksikonet i 2010.
– Fritt Ord har støttet og fulgt arbeidet med SNL fra første dag. Leksikonet er en moderne, oppdatert og dynamisk kunnskapsbank av stor betydning for befolkningen, sier styreleder Grete Brochmann i Fritt Ord.

Brochmann mener SNL er viktig for en kunnskapsbasert offentlig samtale og derav for ytringsfriheten og demokratiet.
– Det er derfor med stor glede vi har fulgt det nye initiativet til en oppfølger, Lille norske leksikon, fra unnfangelsen. LNL vil være et vesentlig supplement, tilrettelagt for barn og unge, og vil høyst sannsynlig fylle et stort behov i denne delen av befolkningen, sier Brochmann.

Fra før har Fritt Ord gitt støtte til en fireårig prosjektperiode, nå har de innvilget søknaden om støtte til ytterligere ett prosjektår.
– Det betyr at prosjektperioden nå er fullfinansiert, og vi kan begynne å jobbe med å få på plass fast finansiering, sier Djupvik.

10,5 millioner til Lille norske leksikon fra Sparebankstiftelsen DNB!

Sparebankstiftelsen DNB gir Lille norske leksikon prosjektstøtte til et fjerde og femte år. Tidligere har det nye enklere leksikonet fått støtte til en prosjektperiode fra 2022-2024.

– Få leverer så entusiastiske søknader som Store norske leksikon, sier Linn C. Lunder, leder for Nærmiljø og kulturarv i Sparebankstiftelsen. Fredag besøkte hun redaksjonen for å personlig overlevere tildelingsbrevet.

Den gode nyheten ble overlevert mens redaksjonene i Store og Lille norske leksikon var samlet for å feire at 1535 artikler til det nye verket er klare for publisering. Hver av disse har vært gjennom minst tre runder med redigering og redaksjonell vurdering. Helt til slutt er det fakta- og kvalitetssikret hos en fagekspert.

– Vi er stolte og glade for at å ha Sparebankstiftelsen med på dette utrolig viktige arbeidet. Disse pengene gjør at vi kan beholde kontinuiteten i det redaksjonelle arbeidet og utvide leksikonet med enda flere kvalitetssikrede artikler.

Lille norske leksikon skal lanseres høsten 2024. Før det, inviteres alle lærere og elever i Norge til å lese og brukerteste verket i en stor skoletest fra april/mai.

Studentskriving

Studenter er en lesergruppe som er viktig for SNL, men av og til er de også med på å bidra selv. Vi har hatt en rekke ulike prosjekter der studenter har vært med på å skrive innhold til leksikonet. Noe har vært i forbindelse med praksisarbeid hos oss, og noe har vært i samarbeid med fagansvarlige ved universitetene. Studenter har skrevet artikler om både farmakologi og insekter, dessuten har vi bidratt til MN-KOM-faget ved UiO og oppfordret studenter der til å skrive artikkelforslag.

En gruppe studenter står på en trapp foran en bygning. De har en fane der det står TIMINI, og flere av dem har bærenett med SNL-logo.
KDP – Kunnskapsdepartementet – er navnet på skrivegruppa i Timini, som er linjeforeningen for nanoteknologi ved NTNU.

Det mest langvarige samarbeidet av denne typen har vi med Timini, som er linjeforeningen for nanoteknologiNTNU. Her har vi i mange år hatt et prosjekt der studentene skriver tekster til leksikonet, og så blir tekstene kvalitetssikret og kontrollert av den fagansvarlige professoren – for øyeblikket er dette NTNU-professor Jacob Linder.

Redaksjonen bistår med opplæring av studentene og styring og oppfølging av hva som skal skrives. Rammene for hvilke tekster studentene skal levere, og hvor lange de skal være, legger vi i samarbeid med fagansvarlig Jacob. Selve skrivearbeidet hjelper studentene i skrivegruppa hverandre med, og så er Jacob behjelpelig når de lurer på noe eller de ønsker at han skal vurdere det de har skrevet.

For studentene er det inspirerende å få bidra til leksikonet, ikke minst å bli kreditert som forfatter av artikler. Det er også en interessant utfordring å sette seg grundig inn i et emne og så prøve å presentere og forklare det for lesere som ikke har den samme faglige bakgrunnen som de selv har. Vi vet fra arbeidet vårt med voksne eksperter at det er krevende for mange, men veldig nyttig, å jobbe med å formidle til lekfolk!

For SNL har dette samarbeidet ført til en rekke veldig fine artikler innenfor et fagområde der det skjer mye, og der det er krevende å holde seg oppdatert. I tillegg er det både hyggelig og inspirerende for oss å ha såpass nær kontakt med studentene og å treffe dem med jevne mellomrom.

Her kan du lese artikler som Timini-studentene har publisert i Store norske leksikon:

Kjennskapen til SNL øker

Opinion AS har utført kjennskapsundersøkelser for SNL i flere år. Årets undersøkelse ble utført i februar, og det er virkelig gode resultater!

Noen høydepunkter:

  • 56 % av befolkningen kjenner til SNL som en digital tjeneste (til sammenligning er kjennskapen til NRK.no 83 %).
  • 95 % av de yngste kjenner til SNL (!)
  • 91 % av dem som kjenner til SNL har stor eller svært stor tillit til leksikonet
  • 59 % av de yngste (15–18 år) sier de bruker snl.no minst én gang i måneden.
  • 89 % av dem som kjenner til SNL vet at innholdet er skrevet av fagfolk.

Disse undersøkelsene er alltid veldig spennende. SNL har hatt svært høy kjennskap blant de yngste i mange år, og vårt høyeste ønske er at flere av de eldre også skal kjenne til SNL som en digital tjeneste, og ikke bare forbinde oss med gamle papirleksikon.

Kildekritikk og holdninger

Kjennskap til SNL

Bruksfrekvens

SNL og Wikpedia

Bruk av SNL

Om utvalget

Høgskolen i Østfold inn i Store norske leksikon

Høgskolen i Østfold er nytt medlem i Foreningen Store norske leksikon. SNL ser fram til å få deres kunnskap ut til folk i hele landet. 

Med HiØ ombord er det nå 22 medlemsorganisasjoner og foreninger som finansierer og bidrar med faglig kompetanse i Store norske leksikon. Alle de norske universitetene, flere høgskoler og en rekke andre kunnskapsinstitusjoner står bak leksikonet, som er Norges største nettsted for forskningsformidling. 

– Å gå inn i fagfellesskapet i Store norske leksikon var for oss en naturlig konsekvens av våre strategiske ambisjoner, både når det gjelder å være en tydelig og synlig samfunnsaktør og når det gjelder å samhandle om kunnskapsformidling, sier rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen.

Rektor ved Høgskolen i Østfold, Lars-Petter Jelsness-Jørgensen. Foto: Bård Halvorsen

Store norske leksikon har opptil 3,5 millioner unike brukere i måneden, og det siste året er artiklene lest mer enn 112 millioner ganger. Artiklene i leksikonet er skrevet eller kvalitetssikra av fagfolk, der hovedtyngden er forskere ved norske universiteter og høgskoler. Nå ønsker rektoratet at fagfolk ved HiØ melder seg som leksikonformidlere.

– Formidling er en stor og viktig oppgave for universitetene og høyskolene, ikke minst når det gjelder å formidle kvalitetssikret kunnskap til hele bredden av befolkningen, sier rektor Jelsness-Jørgensen. Vi håper selvfølgelig at vårt medlemskap i SNL vil bidra til mobilisering, og at våre fagfolk ser en unik mulighet til å formidle faglig kunnskap direkte til leserne på norsk fagspråk.

Sjefredaktør i Store norske leksikon, Erik Bolstad, er svært glad over å ha HiØ med på leksikonlaget.

– Høgskolen i Østfold hører hjemme blant de andre medlemsorganisasjonene våre. HiØ har gode kompetansemiljøer på fagområder som SNL ønsker å bli bedre på, slik som digitalisering. Nå ser vi fram til å rekruttere fagfolk på disse områdene, så kunnskapen deres kan nå ut til folk i hele landet, sier Bolstad.

Den ikke-kommersielle foreningen Store norske leksikon ble etablert i 2014, som et spleiselag mellom universiteter, høgskoler og andre ideelle organisasjoner. I underkant av 1200 fagpersoner bidrar ved å skrive, oppdatere og kvalitetssikre de 200 000 artiklene i leksikonet. 

Les mer om Foreningen Store norske leksikon

Har du lyst til å bidra som fagperson i Store norske leksikon?

Høgskolen i Østfold, studiested Fredrikstad. Foto: Bård Halvorsen

Fremragende formidling fra fagansvarlig

Fagansvarlig i Store norske leksikon, Tore Linné Eriksen, vant Sverre Steen-prisen 2023 for fremragende formidling av historie.

Tore Linné Eriksen og redaktør Ida Scott. Foto: Store norske leksikon

Helga 8.-10. september deltok tre SNL-redaktører på Historiedagene 2023 på Høgskulen på Vestlandet (HVL) i Sogndal. Bevæpna med SNL-merch som sjokolade, reflekser, bærenett og andre fristelser dro vi ut for å spre det glade budskap blant landets historikere. Det ble ei helg med mye sosialt og faglig påfyll, der vi både fikk hilst på gamle fagansvarlige og rekruttert nye.

Et av høydepunktene med konferansen var da en av våre fagansvarlige, Tore Linné Eriksen, ble tildelt den prestisjetunge Sverre Steen-prisen. Denne prisen har siden 1995 blitt delt ut av Den norske historiske forening (HIFO) for fremragende formidling av historie på høyt faglig nivå. Eriksen har gjennom mange år jobba med blant annet afrikansk historie og globalhistorie, og skrevet mer enn 50 bøker om dette emnet. Ekstra stas for redaksjonen var det da Eriksen i takketalen sin spesielt trakk fram SNL som en viktig plattform for formidling av historie.

– I dag er historikere heldige som har så mange kanaler for formidling av fagkunnskap. Det er en del av vårt samfunnsoppdrag å bidra på nettsteder som er tilgjengelige for alle, og her er Store norske leksikon i særklasse viktigst, sier Eriksen. I den sammenheng understreker han også viktigheten av å utvikle norsk som fagspråk.

– Dagens pris er også ei oppmuntring til dem som mest interesserer seg for historien til de 99,9 prosent av jordas befolkning som ikke er født i Norge, i mitt tilfelle gjelder det særlig indisk, kinesisk og afrikansk historie, fortsetter Eriksen.

– Det kan vanskelig sies at dette er fagområder som vies tilstrekkelig oppmerksomhet ved universiteter og høgskoler, og det er sjelden med oppdragsforskning. Men det er altså mulig å være norsk historiker uten primært å være norgeshistoriker, og med det følger et ekstra ansvar for å formidle kunnskap, historiografiske oversikter og nye perspektiver som aktivt hentes fra det globale Sør. Dette både utfyller og utfordrer eurosentriske forestillinger om hvordan dagens verden har blitt til, avslutter Eriksen.

Store norske leksikon gratulerer!

Leksikonåret 2022 i tal

2022 vart eit nytt godt år for Store norske leksikon, med bruksrekordar, skyhøg oppdateringstakt og kraftig auke i artiklar og bilete.

Vi sette fleire rekordar i 2022:

  • På det meste var det 3,5 millionar unike brukarar på éin månad (januar 2022)
  • 53 049 artiklar vart oppdaterte, 84 prosent av artiklane er oppdaterte dei tre siste åra
  • Det vart lagt til 54 721 nye bilete i leksikonet i løpet av året, og det er no nesten 200 000 bilete i artiklane. 45 prosent av artiklane har no bilete – vi nærmar oss målet om å ha bilete i halvparten av artiklane.
  • Det var 1966 aktive bidragsytarar i leksikonet i 2022, av desse var 58 prosent friviljuge som kom med endringsframlegg (alle endringsframlegg frå friviljuge bidragsytarar blir kvalitetssikra av ein fagansvarleg eller redaktør før publisering)

Store norske leksikon i tal

Unike brukarar og lesne artiklar

Det har aldri vore fleire lesarar av leksikonet enn i 2022. I januar var for fyrste gong meir enn 3,4 millionar unike brukarar innom snl.no.

Artiklane i leksikonet vart lesne 108 millionar gongar i 2022, ein nedgang på 5 prosent frå året før. Vi trur nedgangen kjem av målefeil, og innfører eit nytt statistikksystem frå 2023.

Oppdaterte artiklar

I 2022 oppdaterte vi 53 049 artiklar, nedgang frå 2020 og 2021, men kraftig auke frå tidlegare år.

2020 var det store «oppdatere så mykje som mogleg i heile leksikonet»-året, og i løpet av 2020 fekk vi gått gjennom 96 prosent av artiklane som vi hadde overteke frå Kunnskapsforlaget. Fram til 2020 hadde vi prioritert dei mest lesne artiklane, i 2020 støvsugde vi grundig i alle krokane. Vi kjem nok ikkje til å oppdatere så mange artiklar på eitt år igjen – det var eit enormt løft.

I 2021 og 2022 gjekk vi gjennom alle artiklar som ikkje hadde blitt oppdatert dei siste fem åra, og vi er no ferdige med det store etterslepet i oppdateringar. Det er framleis mange artiklar i leksikonet som ikkje er gode nok, men vi har betre kontroll på innhaldet enn nokon gong tidlegare.

Vi har eit internt kvalitetsvurderingsverkty der artiklane blir målt på ein skala frå 1 (super-artiklar) til 5 (kritiske problem). Slik fordeler artiklane seg no ved årsskiftet:

Fagansvarlege, forfattarar og friviljuge bidragsytarar

Det har aldri vore fleire bidragsytarar til leksikonet. I 2022 hadde vi for fyrste gong eit firesifra tal fagansvarlege: 1125 ved årsskiftet! Det vart rekruttert 258 nye fagansvarlege i 2022 og 117 gjekk ut. Talet friviljuge bidragsytarar har òg auka kraftig.

Språk

I 2020 innleidde Store norske leksikon og Nynorsk kultursentrum eit strategisk samarbeid for å få meir nynorskinnhald i SNL. Store norske leksikon overtok nynorskleksikonet Allkunne, og i løpet av det siste dei to siste åra er 1803 artiklar frå Allkunne flytta over til SNL, før Allkunne vart avvikla i juni 2022. I tillegg er fleire tusen andre artiklar omsette til nynorsk eller nypubliserte på nynorsk. Det er no 18 879 artiklar på nynorsk i SNL.

Lesinga av nynorskartiklane i SNL er no rundt seks gongar høgare enn lesinga av heile Allkunne.no til saman. Det viser at satsinga med å auke talet nynorskartiklar i SNL har fungert: Det er no fleire som les nynorsk enn tidlegare, og SNL speglar det språklege mangfaldet i Noreg på ein betre måte enn tidlegare. Satsinga på å auke nynorskinnhaldet i SNL vil halde fram dei neste åra.

Mest lesne artiklar i 2022

  1. stjerneteikn
  2. første verdenskrig (fagansvarleg Eirik Brazier, USN)
  3. narsissistisk personlighetsforstyrrelse (fagansvarleg Sigmund Karterud, UiO)
  4. islam (fagansvarleg Kari Vogt, UiO)
  5. andre verdenskrig (fagansvarleg Gunnar D. Hatlehol, NTNU)
  6. buddhisme (fagansvarleg Jens Wilhelm Borgland, UU)
  7. den kalde krigen (fagansvarleg Tore Petersen, NTNU)
  8. jødedom (fagansvarleg Bente Groth)
  9. Land i Europa (fagansvarleg Sten Lundbo)
  10. Den franske revolusjon (fagansvarleg Kai Peter Østberg, USN)
  11. hinduisme (fagansvarleg Knut A. Jacobsen, UiB)
  12. samer (fagansvarleg Mikkel Berg-Nordlie, OsloMet)
  13. kristendom (fagansvarleg Hallgeir Elstad, UiO)
  14. oligarki (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  15. den industrielle revolusjon (fagansvarleg James Godbolt, USN)
  16. opplysningstiden (fagansvarleg Trond Ove Tøllefsen, UU)
  17. De ti bud (fagansvarleg Kristin Joachimsen, MF)
  18. Alexander Kielland-ulykken (fagansvarleg Marie Smith-Solbakken, UiS)
  19. Ukraina-konflikten (fagansvarleg Jørn Holm-Hansen, OsloMet)
  20. periodesystemet
  21. Ukraina (fagansvarleg Jørn Holm-Hansen, OsloMet)
  22. Vietnamkrigen (fagansvarleg Stein Tønnesson, PRIO)
  23. Adolf Hitler (fagansvarleg Gunnar D. Hatlehol, NTNU)
  24. NATO (fagansvarleg Camilla Guldahl Cooper, FHS)
  25. svartedauden (fagansvarleg James Godbolt, USN)
  26. Holocaust (fagansvarleg Vibeke Kieding Banik, HLS)
  27. nazisme (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  28. afasi (fagansvarleg Jeanette Koht, OUS)
  29. fascisme (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  30. velferdsstat (fagansvarleg Signy Irene Vabo, UiO)
  31. kommunisme (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  32. Sovjetunionen (fagansvarleg Åsmund Egge, UiO)
  33. Norge under andre verdenskrig (fagansvarleg Torgeir Ekerholt Sæveraas)
  34. realisme (litteratur) (fagansvarleg Erik Bjerck Hagen, UiB)
  35. bukspyttkjertelen (fagansvarleg Bjørn Olav Åsvold, NTNU)
  36. oligark (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  37. samenes historie (fagansvarleg Mikkel Berg-Nordlie, OsloMet)
  38. Norge (fagansvarleg Geir Thorsnæs)
  39. vikingtiden (fagansvarleg Bjørn Bandlien, USN)
  40. renessansen
  41. demokrati (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  42. drivhuseffekten (fagansvarleg Jostein Mamen, Met)
  43. Cubakrisen (fagansvarleg Tore Petersen, NTNU)
  44. de største byene i Norge (fagansvarleg Geir Thorsnæs)
  45. fornorskingspolitikk (fagansvarleg Susann Funderud Skogvang)
  46. middelalderen (fagansvarleg David Brégaint, NTNU)
  47. etikk (fagansvarleg Mathea Slåttholm Sagdahl, UiT)
  48. Ivar Aasen (fagansvarleg Tove Bull, UiT)
  49. skjoldbruskkjertelen (fagansvarleg Eystein Husebye, UiB)
  50. Berlinmuren (fagansvarleg Trond Ove Tøllefsen, UU)
  51. fotosyntese (fagansvarleg Halvor Aarnes, UiO)
  52. modernisme (litteratur) (fagansvarleg Erik Bjerck Hagen, UiB)
  53. Sokrates (fagansvarleg Hallvard Fossheim, UiB)
  54. Versailles-traktaten (fagansvarleg Eirik Brazier, USN)
  55. Henrik Ibsen (fagansvarleg Erik Bjerck Hagen, UiB)
  56. Jehovas vitner (fagansvarleg Svein Ivar Langhelle, UiS)
  57. rasisme (fagansvarleg Jan Frode Haugseth, NTNU)
  58. nasjonalisme (fagansvarleg Ellen Jenny Ravndal, UiS)
  59. DNA (fagansvarleg Lene Martinsen, UiO)
  60. Beauforts vindskala (fagansvarleg Kristin Seter, Met)
  61. nervesystemet (fagansvarleg Per Holck, UiO)
  62. ytringsfrihet (fagansvarleg Kjetil Mujezinović Larsen, UiO)
  63. Den russiske revolusjon (fagansvarleg Åsmund Egge, UiO)
  64. reformasjonen (fagansvarleg Tarald Rasmussen, UiO)
  65. kvener (fagansvarleg Anne Minken, UiO)
  66. EU (Den europeiske union) (fagansvarleg Jarle Trondal, UiA)
  67. Koreakrigen (fagansvarleg Geir Helgesen, KU)
  68. maktfordelingsprinsippet (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  69. Tsjernobyl-ulykken (fagansvarleg Brit Salbu, NMBU)
  70. den ortodokse kirke (fagansvarleg Berit S. Thorbjørnsrud, UiO)
  71. norrøn mytologi (fagansvarleg Ellen Marie Næss, UiO)
  72. CRP (C-reaktivt protein) (fagansvarleg Astrid-Mette Husøy, HVL)
  73. Kristoffer Columbus (fagansvarleg Carl Fredrik Feddersen, UiA)
  74. verdensdel (fagansvarleg Karianne Lilleøren, UiO)
  75. nasjonalromantikken (fagansvarleg Marie Morris Michaelsen)
  76. pliktetikk (fagansvarleg Mathea Slåttholm Sagdahl, UiT)
  77. energi (fagansvarleg Maria Vetleseter Bøe, UiO)
  78. Romerriket (fagansvarleg Jon Wikene Iddeng, USN)
  79. liberalisme (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  80. imperialisme (fagansvarleg Ellen Jenny Ravndal, UiS)
  81. D-dagen (fagansvarleg Gunnar D. Hatlehol, NTNU)
  82. platetektonikk (fagansvarleg Haakon Fossen, UiB)
  83. tabell over store tall (fagansvarleg Jon Eivind Vatne, BI)
  84. Charles Darwin (fagansvarleg Kjetil Lysne Voje, UiO)
  85. samisk (fagansvarleg Svenn-Egil Knutsen Duolljá)
  86. Buddha (fagansvarleg Jens Wilhelm Borgland, UU)
  87. planeter (fagansvarleg Kaare Aksnes, UiO)
  88. Platon (fagansvarleg Hallvard Fossheim, UiB)
  89. Europa (fagansvarleg Sten Lundbo)
  90. Alzheimers sykdom
  91. påske (fagansvarleg Hallgeir Elstad, UiO)
  92. USAs historie (fagansvarleg Helge Pharo, UiO)
  93. revmatiske sykdommer (fagansvarleg Øyvind Palm, UiO)
  94. romantikken (litteratur) (fagansvarleg Erik Bjerck Hagen, UiB)
  95. sosialisme (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  96. Ja, vi elsker dette landet (fagansvarleg Lars Roede)
  97. norsk språkhistorie
  98. Aristoteles (fagansvarleg Hallvard Fossheim, UiB)
  99. mellomkrigstiden (fagansvarleg James Godbolt, USN)
  100. substantiv (fagansvarleg Kristin Hagemann, HiØ)