Vi har laget et hefte om hva Lille norske leksikon er, lesertall og hva vi har jobbet med siden lansering. Vi søker også nye elevsjekkere. Heftet er skrevet mest for lærere, men kan leses av alle som er interesserte i vårt nyeste og enkleste oppslagsverk. Les det her!
Vil du bli ein del av verdas beste leksikonredaksjon?
Historieredaktøren vår skal ha foreldrepermisjon, så no ser vi etter ein vikar for ho. Vi ser etter ein kunnskapsrik og ambisiøs person som brenn for kunnskapsformidling, diggar leksikon (og som er hyggeleg å spise lunsj med 🙂 ).
Mykje av historiestoffet i SNL er godt, men kategorien er blant dei mest lesne i leksikonet, og treng stadig utviding og vedlikehald. Det er rundt 20 000 artiklar i kategorien, og vi har meir enn 150 faste bidragsytarar (fagansvarlege).
Store norske er eit unikt kunnskapsprosjekt. Vi er eitt av få nasjonalleksikon som har klart overgangen til ein digital tidsalder med ein open publiseringsmodell og høge lesartal. Vi ynskjer å bidra til å gjere det norske internettet betre, ved å gjere kvalitetssikra kunnskap lett tilgjengeleg for folk. Vi har opp mot 3,5 millionar unike brukarar i månaden, og artiklane våre vil bli lesne rundt 116 millionar gongar i år. Mykje av innhaldet i leksikonet er no svært godt, men vi har eit stort etterslep av artiklar som burde vore mykje betre. Vil du vere med på det?
Det er ingen i den faste redaksjonen som skriv artiklane i leksikonet. Vi er arbeidsleiarar, redigerarar og inspiratørar for 1200 fagansvarlege og forfattarar.
Redaksjonen sit i Grensen 3, like ved Stortorget i Oslo. Vi har ikkje ope landskap, men 2-6 personar på kvart kontor; det er sosialt og hyggeleg, men likevel roleg nok til konsentrasjon. Vi reiser relativt mykje – mest til universiteta for å møte fagansvarlege, men også til utlandet for å møte kollegaer. Redaktørane har stor fridom i arbeidskvardagen.
Vi vil gjerne at du set deg inn i jobben før du søkjer:
- Les den siste årsmeldinga vår
- Les om Store norske leksikon, kven som står bak leksikonet og korleis ein skriv leksikonartiklar.
- Opprett gjerne ein brukarkonto i leksikonet og bli kjent med publiseringssystemet vårt.
- Sjå oppdateringsaktiviteten og bli kjent med oss på bloggen vår og på Facebook.
Tips til søknaden:
Skriv eit søknadsbrev der du fortel om deg sjølv, kvifor du trur at du passar til stillinga, kva du kan tilføre redaksjonen og leksikonet og kvifor du har lyst til å arbeide hos oss. Dersom du har utdanning i historie er nok det ein fordel, men anna relevant bakgrunn kan kompensere for utdanning. Vi er særleg opptekne av språkkompetansen din, erfaring du har med tekstarbeid og digital erfaring.
Les stillingsutlysinga grundig. Les årsmeldinga vår og dei andre lenkene du finn over. Ikkje skriv den same søknaden som du har brukt andre stader tidlegare: Fortel oss kvifor du har lyst til å arbeide i leksikonet! Og ikkje bruk KI for å skrive søknaden – vi kastar alle KI-genererte søknader umiddelbart. Gje oss gjerne også kritikk – kva tykkjer du kan bli betre?
CV-en din bør gje oversyn over yrkeserfaring, utdanning og anna relevant erfaring, og fødselsåret ditt må vere med. Skriv om språk du kan (særleg bokmål og nynorsk). Om du har fleirkulturell bakgrunn, eller har annan kompetanse som er særleg relevant for oss, bør det gå klart fram. Om du brenn for ei spesiell sak, er det òg ein god ting å framheve. Og skriv kor gamal du er – vi silar aldri søknadar basert på alder, men det er nyttig å vite når vi skal vurdere kva andre ting du har gjort i livet.
Du treng ikkje sende oss vitnemål eller attestar i fyrste runde, men legg gjerne ved eksempel på formidlingsarbeid du har gjort. Vi kjem heller ikkje til å sjekke referansar før du har vore på intervju minst ein gong. Vi har ikkje offentlege søkjarlister, og namnet ditt blir ikkje publisert nokon stad.
Tips om ting som gjer at vi hoppar over søknader: Mange skrivefeil eller dårleg språk, gjenbruk av søknader som er sendt andre stader, søknader laga med KI eller med ulike malar (ergo er det lurt å ikkje bruke same type formuleringar som Chat GPT), søknader som manglar CV eller søknadsbrev og søknader på engelsk.
Gå til utlysinga på finn.no (det er der du skal sende inn søknaden)
Søknadsfrist: 1. juni 2025
Lille norske leksikon trenger nye elevsjekkere!
Går dere på skolen?
Hvis svaret er «ja» har vi Lille norske leksikon en jobb til dere. Vi trenger deres hjelp til å sjekke om det som står i Lille norske leksikon er bra for læring. Derfor vil vi at dere som er eksperter på å være elever, sjekker artikler i Lille norske leksikon.
Det er Store norske leksikon som lager og gir ut Lille norske leksikon. Store norske leksikon kan man lese på snl.no. Det er Norges mest leste nettsted for kunnskap. Vi vet at mange elever og lærere kommer til snl.no hver dag for å finne svar på ting de lurer på. Vi vet også at mange av artiklene der har mange, lange vanskelige ord og forklaringer. Det har vi gjort noe med. I Lille norske leksikon på lille.snl.no, kan dere lese om samfunnet og verden vi lever i. Vi har blant annet artikler om universet, godteri, hund, håndball, taco, demokrati, Tyrannosaurus, svartedauden, klarinett, skjelett og forfatter Roald Dahl.
Lille norske leksikon ligner ganske mye på det store leksikonet, men det skal være mye lettere å lese. Det skal være et leksikon for alle som vil lære, men aller mest for de som er 11–12 år og går på skole i Norge. Leksikonet har omtrent 3000 artikler, og vi jobber hele tiden med å skrive flere. Nå håper vi at dere vil hjelpe oss med å gjøre både ferdige og helt nye artikler enda bedre.
Dere må kunne:
- Lære
- Lese
- Si eller skrive meningene deres
- Være interesserte i mye forskjellig
Dere får:
- Være blant de første som leser nye artikler i Lille norske leksikon
- Bidra til at de som er ynge enn dere får et bra nettsted å lære ting på
- En veldig viktig jobb
- Vise fram skolen deres i leksikonet
Hvis klassen har lyst å bli elevsjekkere, kan dere søke på jobben sammen med en lærer.
Søknadskjema her
Hvis læreren ikke har google-konto kan hen sende oss en e-post på lille@snl.no
Stor suksess for Lille norske leksikon
Lille norske leksikon er lest 1,5 millioner ganger på under et halvt år. – Tyder på at vi dekker et behov.
Siden lanseringen i september 2024 har pilene pekt en vei – oppover. I starten av mars bikket lesertallene 1,5 millioner, og de stiger raskt.
– At artiklene allerede er lest så mye tyder på at det er behov for oss. Det er utrolig gøy å se at vi allerede brukes så mye, sier prosjektleder for Lille norske leksikon, Guro Djupvik.
Lille norske leksikon har nesten 3000 artikler som forklarer verden og samfunnet vi lever i. Det kommer nye artikler i Lille norske leksikon hver uke. Målet er å lage minst 5000 artikler før 2027.
Direktør i Fritt Ord og styreleder i Store norske leksikon, Knut Olav Åmås mener Lille norske leksikon er spesielt viktig nå, i en hverdag med mye manipulert informasjon og falske nyheter.
– Kritisk tenking er viktigere enn noensinne. Det å gi folk pålitelege fakta i et språk de forstår, er den beste måten å «vaksinere» dem mot falske fakta. Barn og unge har et særlig behov for trygge kilder. Derfor er Lille norske leksikon et fantastisk prosjekt.
Treffer bredt
Mest lest er artiklene om Sokrates (17 638), den franske revolusjon (16 256) og Nord-Korea (9469). Etterfulgt av de største religionene, første og andre verdenskrig, og artikkelen om samer.
– Utvalget i toppen tyder på at vi treffer bredt. Vi kan se hva elever lærer på skolen, men ser også hva som er aktuelt i nyhetsbildet på lesestatistikken. Det er tydelig at de kommer til oss når de lurer på noe, sier prosjektleder Djupvik.
Artiklene i Lille norske leksikon er koblet sammen med artikkelen om det samme temaet i Store norske leksikon. Det gjør at det er mulig å lese Lille norske-artikkelen først, for å få rask oversikt over et tema, for deretter å fordype seg i den større artikkelen.
– Vi vet mange elever gjorde dette under eksamen i norsk hovedmål 2024. Da så vi at lesertallene for litteraturartiklene om modernisme i både store og lille økte. Så får vi håpe at det også bidro til gode eksamensresultater, smiler Djupvik.
Elevsjekkede artikler
Lille norske leksikon har korte artikler med enkel tekst, slik at det skal passe for yngre og eldre skoleelever, folk med dysleksi eller andre lesevansker, folk som lærer seg norsk, og alle som raskt vil oppdatere seg på et tema.
Språket og innholdsutvalget er spesielt tilpasset elever på mellomtrinnet. I arbeidet med artiklene har målgruppene vært tatt med på råd. Over 1500 elever fra hele Norge har vært med på å lese og sjekke at artiklene er forståelige, og at det går an å lære noe av dem.
Om Lille norske leksikon
Lille norske leksikon har nesten 3000 artikler som forklarer verden og samfunnet vi lever i. Emnene er for eksempel dyr og planter, historie, spill, hvordan kroppen virker, alle land i verden, psykisk helse, juss, politikk, kunst, litteratur og religion.
Artiklene maks 2500 ord lange, og skal forklare det aller viktigste leserne trenger å vite. Alle artikler i Lille norske leksikon er kvalitetssikret av eksperter. De fleste er forskere som jobber på de norske universitetene, mange av disse skriver også for Store norske leksikon.
Lille norske leksikon er et femårig prosjekt og finansiert av Fritt Ord, Sparebankstiftelsen DNB og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening i årene 2022–2026.
Utgis av Store norske leksikon
Leksikonet utgis av foreningen Store norske leksikon, som eies av de norske universitetene og andre kunnskapsinstitusjoner. Store norske leksikon har opptil 600 000 leste artikler hver dag, og er et av de aller mest brukte nettstedene på norsk.
Studentskriving
Studenter er en lesergruppe som er viktig for SNL, men av og til er de også med på å bidra selv. Vi har hatt en rekke ulike prosjekter der studenter har vært med på å skrive innhold til leksikonet. Noe har vært i forbindelse med praksisarbeid hos oss, og noe har vært i samarbeid med fagansvarlige ved universitetene. Studenter har skrevet artikler om både farmakologi og insekter, dessuten har vi bidratt til MN-KOM-faget ved UiO og oppfordret studenter der til å skrive artikkelforslag.
Det mest langvarige samarbeidet av denne typen har vi med Timini, som er linjeforeningen for nanoteknologi på NTNU. Her har vi i mange år hatt et prosjekt der studentene skriver tekster til leksikonet, og så blir tekstene kvalitetssikret og kontrollert av den fagansvarlige professoren – for øyeblikket er dette NTNU-professor Jacob Linder.
Redaksjonen bistår med opplæring av studentene og styring og oppfølging av hva som skal skrives. Rammene for hvilke tekster studentene skal levere, og hvor lange de skal være, legger vi i samarbeid med fagansvarlig Jacob. Selve skrivearbeidet hjelper studentene i skrivegruppa hverandre med, og så er Jacob behjelpelig når de lurer på noe eller de ønsker at han skal vurdere det de har skrevet.
For studentene er det inspirerende å få bidra til leksikonet, ikke minst å bli kreditert som forfatter av artikler. Det er også en interessant utfordring å sette seg grundig inn i et emne og så prøve å presentere og forklare det for lesere som ikke har den samme faglige bakgrunnen som de selv har. Vi vet fra arbeidet vårt med voksne eksperter at det er krevende for mange, men veldig nyttig, å jobbe med å formidle til lekfolk!
For SNL har dette samarbeidet ført til en rekke veldig fine artikler innenfor et fagområde der det skjer mye, og der det er krevende å holde seg oppdatert. I tillegg er det både hyggelig og inspirerende for oss å ha såpass nær kontakt med studentene og å treffe dem med jevne mellomrom.
Her kan du lese artikler som Timini-studentene har publisert i Store norske leksikon:
Kjennskapen til SNL øker
Opinion AS har utført kjennskapsundersøkelser for SNL i flere år. Årets undersøkelse ble utført i februar, og det er virkelig gode resultater!
Noen høydepunkter:
- 56 % av befolkningen kjenner til SNL som en digital tjeneste (til sammenligning er kjennskapen til NRK.no 83 %).
- 95 % av de yngste kjenner til SNL (!)
- 91 % av dem som kjenner til SNL har stor eller svært stor tillit til leksikonet
- 59 % av de yngste (15–18 år) sier de bruker snl.no minst én gang i måneden.
- 89 % av dem som kjenner til SNL vet at innholdet er skrevet av fagfolk.
Disse undersøkelsene er alltid veldig spennende. SNL har hatt svært høy kjennskap blant de yngste i mange år, og vårt høyeste ønske er at flere av de eldre også skal kjenne til SNL som en digital tjeneste, og ikke bare forbinde oss med gamle papirleksikon.
Kildekritikk og holdninger
Kjennskap til SNL
Bruksfrekvens
SNL og Wikpedia
Bruk av SNL
Om utvalget
Årsmelding for 2023
Årsmeldingane til Store norske leksikon er ei årleg oppsummering av kva leksikonet er, kva vi har prioritert og kjem til å prioritere, lesartal og samfunnsoppdrag.
No er vi akkurat ferdige med årsmeldinga for 2023. Ta ein titt!
Ikkje forskjell i lesing av nynorsk- og bokmålsartiklar
I 2020 starta Store norske leksikon eit stort arbeid med å auke talet artiklar på nynorsk i leksikonet. Målet er å auke representativiteten og få fleire til å lese nynorsk.
SNL har tidlegare undersøkt konsekvensane av omsetjing av artiklar frå bokmål til nynorsk. Vi var spente på å sjå om lesinga av artiklane endra seg når dei vart omsette. Vi samanlikna lesing av fleire tusen artiklar hundre dagar før og etter omsetjing, og kunne konkludere med at målform ikkje hadde innverknad på lesinga.
Forskarane Stig J. Helset (Høgskulen i Volda) og Trude Bukve (Høgskulen på Vestlandet) fekk tilgang til dette datasettet. I tillegg fekk dei lage eit spørjeskjema på fleire artiklar på snl.no der dei ynskte å sjå på haldningar til målform i artiklane.
Forskinga er publisert i siste utgåve av det vitskaplege tidsskriftet Maal og Minne.
Ikkje samanheng mellom målform og lesing
Studieen ser på korleis språket i leksikonartiklar kan påverke lesing. Rapporten ser på to hovudaspekt: sidevisningar og lesetider for artiklar på bokmål og nynorsk, i tillegg til ei spørjeundersøking om haldningane lesarane hadde til desse språka.
Datagrunnlaget viser at det ikkje er nokon signifikant skilnad i lesarval basert på språkversjonane av artiklane, det vil seie at valet om å lese artiklar på bokmål eller nynorsk synest å vere motivert av interesse for innhaldet i artikkelen snarare enn målform. Dette indikerer ein grunnleggjande aksept av båe språkformene blant SNL-brukarane, uavhengig av dei personlege språkpreferansen deira.
Spørjegranskinga gav meir detaljert innsikt i haldningane til bokmål og nynorsk. Medan det var få skilnader i implisitte haldningar til dei to skriftspråka, viste det seg at eksplisitte haldningar favoriserte bokmål. Dette kan reflektere ein breiare sosial og kulturell preferanse som favoriserer bokmål, noko som truleg heng saman med den dominerande statusen det har. Skilnader i haldningar vart òg observerte mellom ulike demografiske grupper, med varierande preferansar baserte på faktorar som geografisk tilhøyrsle og kanskje alder.
Høgskolen i Østfold inn i Store norske leksikon
Høgskolen i Østfold er nytt medlem i Foreningen Store norske leksikon. SNL ser fram til å få deres kunnskap ut til folk i hele landet.
Med HiØ ombord er det nå 22 medlemsorganisasjoner og foreninger som finansierer og bidrar med faglig kompetanse i Store norske leksikon. Alle de norske universitetene, flere høgskoler og en rekke andre kunnskapsinstitusjoner står bak leksikonet, som er Norges største nettsted for forskningsformidling.
– Å gå inn i fagfellesskapet i Store norske leksikon var for oss en naturlig konsekvens av våre strategiske ambisjoner, både når det gjelder å være en tydelig og synlig samfunnsaktør og når det gjelder å samhandle om kunnskapsformidling, sier rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen.
Store norske leksikon har opptil 3,5 millioner unike brukere i måneden, og det siste året er artiklene lest mer enn 112 millioner ganger. Artiklene i leksikonet er skrevet eller kvalitetssikra av fagfolk, der hovedtyngden er forskere ved norske universiteter og høgskoler. Nå ønsker rektoratet at fagfolk ved HiØ melder seg som leksikonformidlere.
– Formidling er en stor og viktig oppgave for universitetene og høyskolene, ikke minst når det gjelder å formidle kvalitetssikret kunnskap til hele bredden av befolkningen, sier rektor Jelsness-Jørgensen. Vi håper selvfølgelig at vårt medlemskap i SNL vil bidra til mobilisering, og at våre fagfolk ser en unik mulighet til å formidle faglig kunnskap direkte til leserne på norsk fagspråk.
Sjefredaktør i Store norske leksikon, Erik Bolstad, er svært glad over å ha HiØ med på leksikonlaget.
– Høgskolen i Østfold hører hjemme blant de andre medlemsorganisasjonene våre. HiØ har gode kompetansemiljøer på fagområder som SNL ønsker å bli bedre på, slik som digitalisering. Nå ser vi fram til å rekruttere fagfolk på disse områdene, så kunnskapen deres kan nå ut til folk i hele landet, sier Bolstad.
Den ikke-kommersielle foreningen Store norske leksikon ble etablert i 2014, som et spleiselag mellom universiteter, høgskoler og andre ideelle organisasjoner. I underkant av 1200 fagpersoner bidrar ved å skrive, oppdatere og kvalitetssikre de 200 000 artiklene i leksikonet.
Les mer om Foreningen Store norske leksikon
Har du lyst til å bidra som fagperson i Store norske leksikon?
Fremragende formidling fra fagansvarlig
Fagansvarlig i Store norske leksikon, Tore Linné Eriksen, vant Sverre Steen-prisen 2023 for fremragende formidling av historie.
Helga 8.-10. september deltok tre SNL-redaktører på Historiedagene 2023 på Høgskulen på Vestlandet (HVL) i Sogndal. Bevæpna med SNL-merch som sjokolade, reflekser, bærenett og andre fristelser dro vi ut for å spre det glade budskap blant landets historikere. Det ble ei helg med mye sosialt og faglig påfyll, der vi både fikk hilst på gamle fagansvarlige og rekruttert nye.
Et av høydepunktene med konferansen var da en av våre fagansvarlige, Tore Linné Eriksen, ble tildelt den prestisjetunge Sverre Steen-prisen. Denne prisen har siden 1995 blitt delt ut av Den norske historiske forening (HIFO) for fremragende formidling av historie på høyt faglig nivå. Eriksen har gjennom mange år jobba med blant annet afrikansk historie og globalhistorie, og skrevet mer enn 50 bøker om dette emnet. Ekstra stas for redaksjonen var det da Eriksen i takketalen sin spesielt trakk fram SNL som en viktig plattform for formidling av historie.
– I dag er historikere heldige som har så mange kanaler for formidling av fagkunnskap. Det er en del av vårt samfunnsoppdrag å bidra på nettsteder som er tilgjengelige for alle, og her er Store norske leksikon i særklasse viktigst, sier Eriksen. I den sammenheng understreker han også viktigheten av å utvikle norsk som fagspråk.
– Dagens pris er også ei oppmuntring til dem som mest interesserer seg for historien til de 99,9 prosent av jordas befolkning som ikke er født i Norge, i mitt tilfelle gjelder det særlig indisk, kinesisk og afrikansk historie, fortsetter Eriksen.
– Det kan vanskelig sies at dette er fagområder som vies tilstrekkelig oppmerksomhet ved universiteter og høgskoler, og det er sjelden med oppdragsforskning. Men det er altså mulig å være norsk historiker uten primært å være norgeshistoriker, og med det følger et ekstra ansvar for å formidle kunnskap, historiografiske oversikter og nye perspektiver som aktivt hentes fra det globale Sør. Dette både utfyller og utfordrer eurosentriske forestillinger om hvordan dagens verden har blitt til, avslutter Eriksen.
Store norske leksikon gratulerer!