Kjennskapen til SNL øker

Opinion AS har utført kjennskapsundersøkelser for SNL i flere år. Årets undersøkelse ble utført i februar, og det er virkelig gode resultater!

Noen høydepunkter:

  • 56 % av befolkningen kjenner til SNL som en digital tjeneste (til sammenligning er kjennskapen til NRK.no 83 %).
  • 95 % av de yngste kjenner til SNL (!)
  • 91 % av dem som kjenner til SNL har stor eller svært stor tillit til leksikonet
  • 59 % av de yngste (15–18 år) sier de bruker snl.no minst én gang i måneden.
  • 89 % av dem som kjenner til SNL vet at innholdet er skrevet av fagfolk.

Disse undersøkelsene er alltid veldig spennende. SNL har hatt svært høy kjennskap blant de yngste i mange år, og vårt høyeste ønske er at flere av de eldre også skal kjenne til SNL som en digital tjeneste, og ikke bare forbinde oss med gamle papirleksikon.

Kildekritikk og holdninger

Kjennskap til SNL

Bruksfrekvens

SNL og Wikpedia

Bruk av SNL

Om utvalget

Høgskolen i Østfold inn i Store norske leksikon

Høgskolen i Østfold er nytt medlem i Foreningen Store norske leksikon. SNL ser fram til å få deres kunnskap ut til folk i hele landet. 

Med HiØ ombord er det nå 22 medlemsorganisasjoner og foreninger som finansierer og bidrar med faglig kompetanse i Store norske leksikon. Alle de norske universitetene, flere høgskoler og en rekke andre kunnskapsinstitusjoner står bak leksikonet, som er Norges største nettsted for forskningsformidling. 

– Å gå inn i fagfellesskapet i Store norske leksikon var for oss en naturlig konsekvens av våre strategiske ambisjoner, både når det gjelder å være en tydelig og synlig samfunnsaktør og når det gjelder å samhandle om kunnskapsformidling, sier rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen.

Rektor ved Høgskolen i Østfold, Lars-Petter Jelsness-Jørgensen. Foto: Bård Halvorsen

Store norske leksikon har opptil 3,5 millioner unike brukere i måneden, og det siste året er artiklene lest mer enn 112 millioner ganger. Artiklene i leksikonet er skrevet eller kvalitetssikra av fagfolk, der hovedtyngden er forskere ved norske universiteter og høgskoler. Nå ønsker rektoratet at fagfolk ved HiØ melder seg som leksikonformidlere.

– Formidling er en stor og viktig oppgave for universitetene og høyskolene, ikke minst når det gjelder å formidle kvalitetssikret kunnskap til hele bredden av befolkningen, sier rektor Jelsness-Jørgensen. Vi håper selvfølgelig at vårt medlemskap i SNL vil bidra til mobilisering, og at våre fagfolk ser en unik mulighet til å formidle faglig kunnskap direkte til leserne på norsk fagspråk.

Sjefredaktør i Store norske leksikon, Erik Bolstad, er svært glad over å ha HiØ med på leksikonlaget.

– Høgskolen i Østfold hører hjemme blant de andre medlemsorganisasjonene våre. HiØ har gode kompetansemiljøer på fagområder som SNL ønsker å bli bedre på, slik som digitalisering. Nå ser vi fram til å rekruttere fagfolk på disse områdene, så kunnskapen deres kan nå ut til folk i hele landet, sier Bolstad.

Den ikke-kommersielle foreningen Store norske leksikon ble etablert i 2014, som et spleiselag mellom universiteter, høgskoler og andre ideelle organisasjoner. I underkant av 1200 fagpersoner bidrar ved å skrive, oppdatere og kvalitetssikre de 200 000 artiklene i leksikonet. 

Les mer om Foreningen Store norske leksikon

Har du lyst til å bidra som fagperson i Store norske leksikon?

Høgskolen i Østfold, studiested Fredrikstad. Foto: Bård Halvorsen

Fremragende formidling fra fagansvarlig

Fagansvarlig i Store norske leksikon, Tore Linné Eriksen, vant Sverre Steen-prisen 2023 for fremragende formidling av historie.

Tore Linné Eriksen og redaktør Ida Scott. Foto: Store norske leksikon

Helga 8.-10. september deltok tre SNL-redaktører på Historiedagene 2023 på Høgskulen på Vestlandet (HVL) i Sogndal. Bevæpna med SNL-merch som sjokolade, reflekser, bærenett og andre fristelser dro vi ut for å spre det glade budskap blant landets historikere. Det ble ei helg med mye sosialt og faglig påfyll, der vi både fikk hilst på gamle fagansvarlige og rekruttert nye.

Et av høydepunktene med konferansen var da en av våre fagansvarlige, Tore Linné Eriksen, ble tildelt den prestisjetunge Sverre Steen-prisen. Denne prisen har siden 1995 blitt delt ut av Den norske historiske forening (HIFO) for fremragende formidling av historie på høyt faglig nivå. Eriksen har gjennom mange år jobba med blant annet afrikansk historie og globalhistorie, og skrevet mer enn 50 bøker om dette emnet. Ekstra stas for redaksjonen var det da Eriksen i takketalen sin spesielt trakk fram SNL som en viktig plattform for formidling av historie.

– I dag er historikere heldige som har så mange kanaler for formidling av fagkunnskap. Det er en del av vårt samfunnsoppdrag å bidra på nettsteder som er tilgjengelige for alle, og her er Store norske leksikon i særklasse viktigst, sier Eriksen. I den sammenheng understreker han også viktigheten av å utvikle norsk som fagspråk.

– Dagens pris er også ei oppmuntring til dem som mest interesserer seg for historien til de 99,9 prosent av jordas befolkning som ikke er født i Norge, i mitt tilfelle gjelder det særlig indisk, kinesisk og afrikansk historie, fortsetter Eriksen.

– Det kan vanskelig sies at dette er fagområder som vies tilstrekkelig oppmerksomhet ved universiteter og høgskoler, og det er sjelden med oppdragsforskning. Men det er altså mulig å være norsk historiker uten primært å være norgeshistoriker, og med det følger et ekstra ansvar for å formidle kunnskap, historiografiske oversikter og nye perspektiver som aktivt hentes fra det globale Sør. Dette både utfyller og utfordrer eurosentriske forestillinger om hvordan dagens verden har blitt til, avslutter Eriksen.

Store norske leksikon gratulerer!

Leksikonåret 2022 i tal

2022 vart eit nytt godt år for Store norske leksikon, med bruksrekordar, skyhøg oppdateringstakt og kraftig auke i artiklar og bilete.

Vi sette fleire rekordar i 2022:

  • På det meste var det 3,5 millionar unike brukarar på éin månad (januar 2022)
  • 53 049 artiklar vart oppdaterte, 84 prosent av artiklane er oppdaterte dei tre siste åra
  • Det vart lagt til 54 721 nye bilete i leksikonet i løpet av året, og det er no nesten 200 000 bilete i artiklane. 45 prosent av artiklane har no bilete – vi nærmar oss målet om å ha bilete i halvparten av artiklane.
  • Det var 1966 aktive bidragsytarar i leksikonet i 2022, av desse var 58 prosent friviljuge som kom med endringsframlegg (alle endringsframlegg frå friviljuge bidragsytarar blir kvalitetssikra av ein fagansvarleg eller redaktør før publisering)

Store norske leksikon i tal

Unike brukarar og lesne artiklar

Det har aldri vore fleire lesarar av leksikonet enn i 2022. I januar var for fyrste gong meir enn 3,4 millionar unike brukarar innom snl.no.

Artiklane i leksikonet vart lesne 108 millionar gongar i 2022, ein nedgang på 5 prosent frå året før. Vi trur nedgangen kjem av målefeil, og innfører eit nytt statistikksystem frå 2023.

Oppdaterte artiklar

I 2022 oppdaterte vi 53 049 artiklar, nedgang frå 2020 og 2021, men kraftig auke frå tidlegare år.

2020 var det store «oppdatere så mykje som mogleg i heile leksikonet»-året, og i løpet av 2020 fekk vi gått gjennom 96 prosent av artiklane som vi hadde overteke frå Kunnskapsforlaget. Fram til 2020 hadde vi prioritert dei mest lesne artiklane, i 2020 støvsugde vi grundig i alle krokane. Vi kjem nok ikkje til å oppdatere så mange artiklar på eitt år igjen – det var eit enormt løft.

I 2021 og 2022 gjekk vi gjennom alle artiklar som ikkje hadde blitt oppdatert dei siste fem åra, og vi er no ferdige med det store etterslepet i oppdateringar. Det er framleis mange artiklar i leksikonet som ikkje er gode nok, men vi har betre kontroll på innhaldet enn nokon gong tidlegare.

Vi har eit internt kvalitetsvurderingsverkty der artiklane blir målt på ein skala frå 1 (super-artiklar) til 5 (kritiske problem). Slik fordeler artiklane seg no ved årsskiftet:

Fagansvarlege, forfattarar og friviljuge bidragsytarar

Det har aldri vore fleire bidragsytarar til leksikonet. I 2022 hadde vi for fyrste gong eit firesifra tal fagansvarlege: 1125 ved årsskiftet! Det vart rekruttert 258 nye fagansvarlege i 2022 og 117 gjekk ut. Talet friviljuge bidragsytarar har òg auka kraftig.

Språk

I 2020 innleidde Store norske leksikon og Nynorsk kultursentrum eit strategisk samarbeid for å få meir nynorskinnhald i SNL. Store norske leksikon overtok nynorskleksikonet Allkunne, og i løpet av det siste dei to siste åra er 1803 artiklar frå Allkunne flytta over til SNL, før Allkunne vart avvikla i juni 2022. I tillegg er fleire tusen andre artiklar omsette til nynorsk eller nypubliserte på nynorsk. Det er no 18 879 artiklar på nynorsk i SNL.

Lesinga av nynorskartiklane i SNL er no rundt seks gongar høgare enn lesinga av heile Allkunne.no til saman. Det viser at satsinga med å auke talet nynorskartiklar i SNL har fungert: Det er no fleire som les nynorsk enn tidlegare, og SNL speglar det språklege mangfaldet i Noreg på ein betre måte enn tidlegare. Satsinga på å auke nynorskinnhaldet i SNL vil halde fram dei neste åra.

Mest lesne artiklar i 2022

  1. stjerneteikn
  2. første verdenskrig (fagansvarleg Eirik Brazier, USN)
  3. narsissistisk personlighetsforstyrrelse (fagansvarleg Sigmund Karterud, UiO)
  4. islam (fagansvarleg Kari Vogt, UiO)
  5. andre verdenskrig (fagansvarleg Gunnar D. Hatlehol, NTNU)
  6. buddhisme (fagansvarleg Jens Wilhelm Borgland, UU)
  7. den kalde krigen (fagansvarleg Tore Petersen, NTNU)
  8. jødedom (fagansvarleg Bente Groth)
  9. Land i Europa (fagansvarleg Sten Lundbo)
  10. Den franske revolusjon (fagansvarleg Kai Peter Østberg, USN)
  11. hinduisme (fagansvarleg Knut A. Jacobsen, UiB)
  12. samer (fagansvarleg Mikkel Berg-Nordlie, OsloMet)
  13. kristendom (fagansvarleg Hallgeir Elstad, UiO)
  14. oligarki (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  15. den industrielle revolusjon (fagansvarleg James Godbolt, USN)
  16. opplysningstiden (fagansvarleg Trond Ove Tøllefsen, UU)
  17. De ti bud (fagansvarleg Kristin Joachimsen, MF)
  18. Alexander Kielland-ulykken (fagansvarleg Marie Smith-Solbakken, UiS)
  19. Ukraina-konflikten (fagansvarleg Jørn Holm-Hansen, OsloMet)
  20. periodesystemet
  21. Ukraina (fagansvarleg Jørn Holm-Hansen, OsloMet)
  22. Vietnamkrigen (fagansvarleg Stein Tønnesson, PRIO)
  23. Adolf Hitler (fagansvarleg Gunnar D. Hatlehol, NTNU)
  24. NATO (fagansvarleg Camilla Guldahl Cooper, FHS)
  25. svartedauden (fagansvarleg James Godbolt, USN)
  26. Holocaust (fagansvarleg Vibeke Kieding Banik, HLS)
  27. nazisme (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  28. afasi (fagansvarleg Jeanette Koht, OUS)
  29. fascisme (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  30. velferdsstat (fagansvarleg Signy Irene Vabo, UiO)
  31. kommunisme (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  32. Sovjetunionen (fagansvarleg Åsmund Egge, UiO)
  33. Norge under andre verdenskrig (fagansvarleg Torgeir Ekerholt Sæveraas)
  34. realisme (litteratur) (fagansvarleg Erik Bjerck Hagen, UiB)
  35. bukspyttkjertelen (fagansvarleg Bjørn Olav Åsvold, NTNU)
  36. oligark (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  37. samenes historie (fagansvarleg Mikkel Berg-Nordlie, OsloMet)
  38. Norge (fagansvarleg Geir Thorsnæs)
  39. vikingtiden (fagansvarleg Bjørn Bandlien, USN)
  40. renessansen
  41. demokrati (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  42. drivhuseffekten (fagansvarleg Jostein Mamen, Met)
  43. Cubakrisen (fagansvarleg Tore Petersen, NTNU)
  44. de største byene i Norge (fagansvarleg Geir Thorsnæs)
  45. fornorskingspolitikk (fagansvarleg Susann Funderud Skogvang)
  46. middelalderen (fagansvarleg David Brégaint, NTNU)
  47. etikk (fagansvarleg Mathea Slåttholm Sagdahl, UiT)
  48. Ivar Aasen (fagansvarleg Tove Bull, UiT)
  49. skjoldbruskkjertelen (fagansvarleg Eystein Husebye, UiB)
  50. Berlinmuren (fagansvarleg Trond Ove Tøllefsen, UU)
  51. fotosyntese (fagansvarleg Halvor Aarnes, UiO)
  52. modernisme (litteratur) (fagansvarleg Erik Bjerck Hagen, UiB)
  53. Sokrates (fagansvarleg Hallvard Fossheim, UiB)
  54. Versailles-traktaten (fagansvarleg Eirik Brazier, USN)
  55. Henrik Ibsen (fagansvarleg Erik Bjerck Hagen, UiB)
  56. Jehovas vitner (fagansvarleg Svein Ivar Langhelle, UiS)
  57. rasisme (fagansvarleg Jan Frode Haugseth, NTNU)
  58. nasjonalisme (fagansvarleg Ellen Jenny Ravndal, UiS)
  59. DNA (fagansvarleg Lene Martinsen, UiO)
  60. Beauforts vindskala (fagansvarleg Kristin Seter, Met)
  61. nervesystemet (fagansvarleg Per Holck, UiO)
  62. ytringsfrihet (fagansvarleg Kjetil Mujezinović Larsen, UiO)
  63. Den russiske revolusjon (fagansvarleg Åsmund Egge, UiO)
  64. reformasjonen (fagansvarleg Tarald Rasmussen, UiO)
  65. kvener (fagansvarleg Anne Minken, UiO)
  66. EU (Den europeiske union) (fagansvarleg Jarle Trondal, UiA)
  67. Koreakrigen (fagansvarleg Geir Helgesen, KU)
  68. maktfordelingsprinsippet (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  69. Tsjernobyl-ulykken (fagansvarleg Brit Salbu, NMBU)
  70. den ortodokse kirke (fagansvarleg Berit S. Thorbjørnsrud, UiO)
  71. norrøn mytologi (fagansvarleg Ellen Marie Næss, UiO)
  72. CRP (C-reaktivt protein) (fagansvarleg Astrid-Mette Husøy, HVL)
  73. Kristoffer Columbus (fagansvarleg Carl Fredrik Feddersen, UiA)
  74. verdensdel (fagansvarleg Karianne Lilleøren, UiO)
  75. nasjonalromantikken (fagansvarleg Marie Morris Michaelsen)
  76. pliktetikk (fagansvarleg Mathea Slåttholm Sagdahl, UiT)
  77. energi (fagansvarleg Maria Vetleseter Bøe, UiO)
  78. Romerriket (fagansvarleg Jon Wikene Iddeng, USN)
  79. liberalisme (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  80. imperialisme (fagansvarleg Ellen Jenny Ravndal, UiS)
  81. D-dagen (fagansvarleg Gunnar D. Hatlehol, NTNU)
  82. platetektonikk (fagansvarleg Haakon Fossen, UiB)
  83. tabell over store tall (fagansvarleg Jon Eivind Vatne, BI)
  84. Charles Darwin (fagansvarleg Kjetil Lysne Voje, UiO)
  85. samisk (fagansvarleg Svenn-Egil Knutsen Duolljá)
  86. Buddha (fagansvarleg Jens Wilhelm Borgland, UU)
  87. planeter (fagansvarleg Kaare Aksnes, UiO)
  88. Platon (fagansvarleg Hallvard Fossheim, UiB)
  89. Europa (fagansvarleg Sten Lundbo)
  90. Alzheimers sykdom
  91. påske (fagansvarleg Hallgeir Elstad, UiO)
  92. USAs historie (fagansvarleg Helge Pharo, UiO)
  93. revmatiske sykdommer (fagansvarleg Øyvind Palm, UiO)
  94. romantikken (litteratur) (fagansvarleg Erik Bjerck Hagen, UiB)
  95. sosialisme (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  96. Ja, vi elsker dette landet (fagansvarleg Lars Roede)
  97. norsk språkhistorie
  98. Aristoteles (fagansvarleg Hallvard Fossheim, UiB)
  99. mellomkrigstiden (fagansvarleg James Godbolt, USN)
  100. substantiv (fagansvarleg Kristin Hagemann, HiØ)

Kviss med Store norske leksikon og Nynorsk kultursentrum i Ørsta 9. juni 2022

Dei nynorske festspela blir arrangert i Ørsta og Volda 9. til 12. juni 2022. På opningsdagen 9. juni inviterer Store norske leksikon og Nynorsk kultursentrum til kviss på Målbar kl 23:30.

Visste du at Nynorsk kultursentrum er medlem og bidragsytar til Store norske leksikon? Nett no pågår eit stort arbeid med å auke nynorskandelen i nettleksikonet. Denne kvelden på Målbar vil ansvarleg for dette arbeidet hos Nynorsk kultursentrum, Stina Aasen Lødemel, og sjefredaktør Erik Bolstad i Store norske leksikon utfordre deg på små og store kviss-spørsmål medan du nyt god drikke frå Målbaren. Vel møtt! 

Lyst til å vere med? Sjå Facebook.

Store norske fest 🎉

Onsdag 10. november arrangerte vi Store norske fest i Universitetets Aula i Oslo.

Se programheftet med info om jubileene og hilsener til leksikonet.

10- og 115-årsjubileum

Store norske leksikon markerte to jubileer i 2021:

  • Det er ti år siden Store norske leksikon ble reddet fra nedleggelse og gikk fra å være en lukket, kommersiell tjeneste til å bli fritt tilgjengelig for hele Norge, ledet og finansiert av norske universiteter og høyskoler.
  • 115 år har nå gått siden det første norske leksikonet ble utgitt som et viktig ledd i nasjonsbyggingen etter unionsoppløsningen. Et fritt folk måtte ha sitt eget leksikon! Kunnskapstørsten er større enn noensinne: 600 000 artikler blir lest hver eneste dag, og i 2021 vil det norske folk ha lest til sammen 120 millioner leksikonartikler. Store norske leksikon har i dag opp mot 3,2 millioner unike brukere i måneden, vi har mye å feire!

Opptak av talene

Du kan også se videoen på https://player.vimeo.com/video/644354643

Det var taler fra Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen; Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo; Odin Adelsten Aunan Bohmann, statssekretær i Kulturdepartmentet; Åse Wetås, direktør i Språkrådet; Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord; Erik Bolstad, sjefredaktør i SNL og Ylva Østby, nevropsykolog og forfatter.

10 000 nynorskartiklar i SNL

For litt over eitt år sidan trappa SNL opp satsinga på å få meir innhald på nynorsk, og i dag vippa vi 10 000 nynorskartiklar i SNL. Det er ein gledeleg milepæl.

Med artikkelen om klimaflyktningar har SNL no runda 10 000 leksikonartiklar på nynorsk.

I 2020 innleidde Store norske leksikon og Nynorsk kultursentrum eit strategisk samarbeid for å få meir nynorskinnhald i SNL. Store norske leksikon overtok nynorskleksikonet Allkunne, og i løpet av det siste året er rundt 1000 artiklar frå Allkunne flytta over til SNL. I tillegg er fleire tusen andre artiklar omsette til nynorsk eller nypubliserte på nynorsk.

Det er viktig for SNL å ha innhald på både nynorsk og bokmål. Noreg er eit fleirspråkleg land, og nasjonalleksikonet SNL må bruke båe målformene om vi skal spegle heile landet.

Det er no nynorskartiklar i alle hovudkategoriane i SNL. I tillegg til artiklar frå Allkunne som er flytta til SNL er det omsett fleire tusen artiklar. Satsinga på bunad og folkedrakter har gjeve rundt 1000 nynorskartiklar, det er publisert over 5000 nynorskartiklar om førenamn og i tillegg er fleire av dei mest lesne artiklane omsett til nynorsk.

Vi har òg sett på lesinga av artiklane før og etter omsetjing. Førebels ser det ut til at lesinga held seg relativt stabil. Målform ser altså ikkje ut til å ha stor innverknad på lesinga. Høgskulen i Volda og Høgskulen på Vestlandet er i gang med eit forskingsprosjekt for å sjå på korleis målform verkar inn på lesinga av artiklane. Då får vi ein meir grundig gjennomgang av statistikken.

Lesetips: Eit utval gode artiklar på nynorsk i SNL

Dei mest lesne nynorskartiklane i SNL

  1. hinduisme
  2. svartedauden
  3. Land i Europa
  4. Ivar Aasen
  5. Jesus
  6. norsk språkhistorie
  7. Immanuel Kant
  8. norrønt
  9. pandemi
  10. protestantisme
  11. Kina
  12. nynorsk
  13. helse
  14. Den islamske staten (IS)
  15. anafylaktisk sjokk
  16. sosiolekt
  17. mellomnorsk
  18. Norsk Ordbok
  19. jernteppet
  20. trøndersk
  21. nordnorsk
  22. anafylaksi
  23. Håvamål
  24. histamin
  25. abiotiske faktorar
  26. biotiske faktorar
  27. elementærpartikkel
  28. kasus (grammatikk)
  29. borgerrettsbevegelsen
  30. Max Weber
  31. subjektiv
  32. Voluspå
  33. kløyvd infinitiv
  34. produsent (biologi)
  35. poliklinikk
  36. vestnorsk
  37. lemenår
  38. Kleopatra
  39. hygiene
  40. Pride
  41. Heimskringla
  42. norsk alfabet
  43. morfologi (grammatikk)
  44. Peter Wessel Tordenskiold
  45. Ålesund
  46. diagnose
  47. anamnese (medisin)
  48. epikrise
  49. satellitt
  50. Åsgårdsrei
  51. preteritum
  52. Magnus Lagabøters landslov
  53. Høyesterett
  54. landsmål
  55. Tarjei Vesaas
  56. Graham Greene
  57. kvitveis
  58. Gunnlaug Ormstunges saga
  59. dialekter i Sogn og Fjordane
  60. dialekter i Nordland
  61. Halldis Moren Vesaas
  62. humaniora
  63. nøkkelart
  64. ordbok
  65. blåveis
  66. parasitt
  67. Kygo
  68. dialekter og språk i Finnmark
  69. dialektar i Østfold
  70. albedoeffekt
  71. Kåre Mol
  72. studentopprøret
  73. jamstillingsvedtaket
  74. fele
  75. mobbing
  76. dialekter og språk i Troms
  77. atopi
  78. Kari Bremnes
  79. endringar i norske dialektar
  80. Den store nordiske krigen
  81. Tora
  82. Galdhøpiggen
  83. predator
  84. folkedans i Noreg
  85. lagting
  86. norvagisering
  87. dialekter i Hallingdal
  88. dativ
  89. romani
  90. komparativ
  91. prednisolon
  92. Jean Calvin
  93. Noregs Mållag
  94. dugnad
  95. klassisk musikk
  96. dialekter på Sunnmøre
  97. Ingebjørg Bratland
  98. bots- og bønnedag
  99. Oskar Schindler
  100. ølkjellarkuppet

SNL på Arendalsuka: Jakta på fakta i et pandemisk Norge

Hva ville folk vite da Norge ble pandemi-stengt, og hvordan ga vi dem det? Møt to sjefredaktører og en kommunikasjonssjef som jobbet for å slukke kunnskapstørsten hos det norske folk.

12. mars 2020 gikk Erna Solberg på talerstolen og innførte norgeshistoriens mest inngripende tiltak i folks hverdag i fredstid. I dagene, timene og månedene som fulgte var det ikke bare dopapir som etterspørselen skjøt i været på. Det norske folk var kunnskapshungrige, og kastet seg ut i jakta på fakta. Hva var egentlig et koronavirus? Var det noe farligere enn influensa? Kan historien om spanskesyken fortelle oss noe om hva vi har i vente? Eller svartedauden? Hva er egentlig en kohort? Hvordan fungerer en respirator? Og hvor pokker er Wuhan?

Vi inviterer til en opplysende samtale om hvordan sjefene i Store norske leksikon, Aftenposten og Folkehelseinstituttet gir deg innsikt i hvordan disse tre organisasjonane måtte tenke nytt, annerledes og smart da pandemien rammet Norge.

Erik Bolstad gir først en introduksjon til hvordan pandemien påvirket lesemønstrene i Store norske leksikon, og vi lover mye artig statistikk. Deretter samles panelet med Aftenpostens sjefredaktør Trine Eilertsen og FHIs kommunikasjonssjef Christina Rolfheim-Bye for å dele av sine erfaringer fra tida da det stod på som verst.Vi sørger for at du får litt mat og holder blodsukkeret oppe. Begrenset med plasser, så møt opp tidlig!

Mer om arrangementet på arendalsuka.no

Mer om arrangementet på Facebook

Meir nynorsk i SNL – kvar einaste dag

To leksikon skal bli til eitt. Stina og Steinarr frå Allkunne synest det er godt å kunne løfte det beste innhaldet frå nynorskleksikonet Allkunne ut til enda fleire lesarar i Store norske leksikon.

Det nynorske leksikonet Allkunne blir integrert i Store norske leksikon.

I Aasentunet på Sunnmøre sit to leksikonredaktørar med ei massiv oppgåve føre seg: Ei stor mengd artiklar frå nynorskleksikonet Allkunne skal flyttast til Store norske leksikon. Men det er ikkje berre ein flyttejobb.

– Vi veit jo kva vi skal gjere, men det er mange omsyn som påverkar korleis vi gjer det best mogleg, seier Steinarr Sommerset, språkansvarleg i Nynorsk kultursentrum.

Det var i 2020 at styra i stiftinga Nynorsk kultursentrum, som dreiv Allkunne, og Store norske leksikon blei einige om å slå seg saman. Delar av innhaldet i Allkunne skal flyttast til SNL, samstundes som institusjonane skal samarbeide om å få endå meir godt innhald på nynorsk ut til lesarane på snl.no.

Steinarr Sommerset er språkansvarleg i Nynorsk kultursentrum.

– Både SNL og Allkunne er jo allmenne leksikon, men dei er to forskjellige leksikon, og i arbeidet vi gjer, skal to leksikonkulturar smelte saman. Mykje treng også oppussing. Det som var ein god artikkel då han blei skriven, treng fort endringar i dag, seier han, og gjer klar publiseringa av biografiartikkelen om Gunvor Ulstein, som lenge leia familiekonsernet Ulsteingruppa på Sunnmøre.

Kollega Stina Aasen Lødemel, spesialrådgivar i Nynorsk kultursentrum og prosjektleiar for avviklinga av Allkunne, har nett publisert artikkelen om Normannalaget, det første mållaget i Amerika, på SNL.

– Allkunne har hatt eit spesielt samfunnsoppdrag med å dokumentere den nynorske kulturhistoria, i tillegg til å gjere kunnskap om alle slags emne tilgjengeleg på nynorsk. Derfor blir det ein del om den nynorske historia i innhaldet vi flyttar over. Ein viktig del av samarbeidet går òg ut på at SNL skal få betre innhald på nynorsk om alle tema, seier ho. 

– Så vi prøver å leite opp område der SNL manglar gode artiklar, og der Allkunne har vore verkeleg gode.

Stina Aasen Lødemel er prosjektleiar for avviklinga av Allkunne.

Til saman skal Stina og Steinarr flytte mellom to og tre tusen artiklar til SNL før Allkunne stenger nettstaden. Det kjem til å ta tid, vedgår dei.

– Det er vanskelig å seie når alt er flytta. Det er ikkje berre å klippe og lime innhaldet over: Det er etterslep av oppdatering som må kontrollerast ved overflytting, artiklar skal skrivast saman, og vi møter ulike redaksjonelle problemstillingar. Greier vi alt i løpet av året, hadde det vore fantastisk, men det er førebels for tidleg å seie. Truleg vil arbeidet gå raskare etter kvart, seier Stina. 

Likevel, for kvar nye artikkel og kvar dag som går, blir SNL eit betre leksikon med meir innhald på nynorsk. Allereie i 2020 blei nynorskandelen i SNL mykje større: I byrjinga av året var det berre 1118 nynorskartiklar i SNL, medan det 1. januar 2021 var 7583 artiklar på nynorsk i leksikonet. I år kjem det altså fleire tusen artiklar på nynorsk i SNL gjennom overflyttinga av Allkunne-artiklar og omsetjing av eksisterande SNL-artiklar frå bokmål til nynorsk.

– Og samarbeidet mellom SNL og Nynorsk kultursentrum handlar ikkje berre om flytting av innhald. Dette er eit langsiktig partnarskap mellom to institusjonar som arbeider for godt språk og kunnskapsformidling, seier ho, og legg til:

– Det er flott å sjå at SNL får stadig meir innhald på nynorsk, og at det gode innhaldet frå Allkunne no vil nå ut til eit breiare publikum. SNL og Allkunne byggjer begge på ein lang norsk leksikontradisjon, men har hatt noko ulik redaksjonsmodell. No skal vi sameine det beste frå to leksikon med mål om å auke lesartalet og styrkje fagspråket både på bokmål og nynorsk.

Andelen nynorsk i SNL vaks mykje i 2020, og meir skal det bli!