Det kom 172 søknader til den ledige stillinga, og det er veldig mange gode folk i bunken! Det er verkeleg hyggeleg å lese alle dei gode søknadene. Tusen takk til dykk som har søkt – vi gler oss til å lese!
Alle søkjarane fekk e-post med stadfesting om at søknaden er motteke 2. juni. Dersom du har søkt og ikkje fått e-post frå oss kan du ta kontakt med redaksjonen@snl.no.
Det vil ta litt tid å lese gjennom søknadene (172 søknader er ein solid stabel!). Vi reknar med å kalle inn dei fyrste til intervju i løpet av to veker. Vi håpar å kunne annonsere kven som skal bli med og ta Store norske leksikon til nye høgder før sumarferien.
Studenter er en lesergruppe som er viktig for SNL, men av og til er de også med på å bidra selv. Vi har hatt en rekke ulike prosjekter der studenter har vært med på å skrive innhold til leksikonet. Noe har vært i forbindelse med praksisarbeid hos oss, og noe har vært i samarbeid med fagansvarlige ved universitetene. Studenter har skrevet artikler om både farmakologi og insekter, dessuten har vi bidratt til MN-KOM-faget ved UiO og oppfordret studenter der til å skrive artikkelforslag.
KDP – Kunnskapsdepartementet – er navnet på skrivegruppa i Timini, som er linjeforeningen for nanoteknologi ved NTNU.
Det mest langvarige samarbeidet av denne typen har vi med Timini, som er linjeforeningen for nanoteknologi på NTNU. Her har vi i mange år hatt et prosjekt der studentene skriver tekster til leksikonet, og så blir tekstene kvalitetssikret og kontrollert av den fagansvarlige professoren – for øyeblikket er dette NTNU-professor Jacob Linder.
Redaksjonen bistår med opplæring av studentene og styring og oppfølging av hva som skal skrives. Rammene for hvilke tekster studentene skal levere, og hvor lange de skal være, legger vi i samarbeid med fagansvarlig Jacob. Selve skrivearbeidet hjelper studentene i skrivegruppa hverandre med, og så er Jacob behjelpelig når de lurer på noe eller de ønsker at han skal vurdere det de har skrevet.
For studentene er det inspirerende å få bidra til leksikonet, ikke minst å bli kreditert som forfatter av artikler. Det er også en interessant utfordring å sette seg grundig inn i et emne og så prøve å presentere og forklare det for lesere som ikke har den samme faglige bakgrunnen som de selv har. Vi vet fra arbeidet vårt med voksne eksperter at det er krevende for mange, men veldig nyttig, å jobbe med å formidle til lekfolk!
For SNL har dette samarbeidet ført til en rekke veldig fine artikler innenfor et fagområde der det skjer mye, og der det er krevende å holde seg oppdatert. I tillegg er det både hyggelig og inspirerende for oss å ha såpass nær kontakt med studentene og å treffe dem med jevne mellomrom.
Her kan du lese artikler som Timini-studentene har publisert i Store norske leksikon:
Opinion AS har utført kjennskapsundersøkelser for SNL i flere år. Årets undersøkelse ble utført i februar, og det er virkelig gode resultater!
Noen høydepunkter:
56 % av befolkningen kjenner til SNL som en digital tjeneste (til sammenligning er kjennskapen til NRK.no 83 %).
95 % av de yngste kjenner til SNL (!)
91 % av dem som kjenner til SNL har stor eller svært stor tillit til leksikonet
59 % av de yngste (15–18 år) sier de bruker snl.no minst én gang i måneden.
89 % av dem som kjenner til SNL vet at innholdet er skrevet av fagfolk.
Disse undersøkelsene er alltid veldig spennende. SNL har hatt svært høy kjennskap blant de yngste i mange år, og vårt høyeste ønske er at flere av de eldre også skal kjenne til SNL som en digital tjeneste, og ikke bare forbinde oss med gamle papirleksikon.
Årsmeldingane til Store norske leksikon er ei årleg oppsummering av kva leksikonet er, kva vi har prioritert og kjem til å prioritere, lesartal og samfunnsoppdrag.
I 2020 starta Store norske leksikon eit stort arbeid med å auke talet artiklar på nynorsk i leksikonet. Målet er å auke representativiteten og få fleire til å lese nynorsk.
SNL har tidlegare undersøkt konsekvensane av omsetjing av artiklar frå bokmål til nynorsk. Vi var spente på å sjå om lesinga av artiklane endra seg når dei vart omsette. Vi samanlikna lesing av fleire tusen artiklar hundre dagar før og etter omsetjing, og kunne konkludere med at målform ikkje hadde innverknad på lesinga.
Forskarane Stig J. Helset (Høgskulen i Volda) og Trude Bukve (Høgskulen på Vestlandet) fekk tilgang til dette datasettet. I tillegg fekk dei lage eit spørjeskjema på fleire artiklar på snl.no der dei ynskte å sjå på haldningar til målform i artiklane.
Studieen ser på korleis språket i leksikonartiklar kan påverke lesing. Rapporten ser på to hovudaspekt: sidevisningar og lesetider for artiklar på bokmål og nynorsk, i tillegg til ei spørjeundersøking om haldningane lesarane hadde til desse språka.
Datagrunnlaget viser at det ikkje er nokon signifikant skilnad i lesarval basert på språkversjonane av artiklane, det vil seie at valet om å lese artiklar på bokmål eller nynorsk synest å vere motivert av interesse for innhaldet i artikkelen snarare enn målform. Dette indikerer ein grunnleggjande aksept av båe språkformene blant SNL-brukarane, uavhengig av dei personlege språkpreferansen deira.
Spørjegranskinga gav meir detaljert innsikt i haldningane til bokmål og nynorsk. Medan det var få skilnader i implisitte haldningar til dei to skriftspråka, viste det seg at eksplisitte haldningar favoriserte bokmål. Dette kan reflektere ein breiare sosial og kulturell preferanse som favoriserer bokmål, noko som truleg heng saman med den dominerande statusen det har. Skilnader i haldningar vart òg observerte mellom ulike demografiske grupper, med varierande preferansar baserte på faktorar som geografisk tilhøyrsle og kanskje alder.
Høgskolen i Østfold er nytt medlem i Foreningen Store norske leksikon. SNL ser fram til å få deres kunnskap ut til folk i hele landet.
Med HiØ ombord er det nå 22 medlemsorganisasjoner og foreninger som finansierer og bidrar med faglig kompetanse i Store norske leksikon. Alle de norske universitetene, flere høgskoler og en rekke andre kunnskapsinstitusjoner står bak leksikonet, som er Norges største nettsted for forskningsformidling.
– Å gå inn i fagfellesskapet i Store norske leksikon var for oss en naturlig konsekvens av våre strategiske ambisjoner, både når det gjelder å være en tydelig og synlig samfunnsaktør og når det gjelder å samhandle om kunnskapsformidling, sier rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen.
Rektor ved Høgskolen i Østfold, Lars-Petter Jelsness-Jørgensen. Foto: Bård Halvorsen
Store norske leksikon har opptil 3,5 millioner unike brukere i måneden, og det siste året er artiklene lest mer enn 112 millioner ganger. Artiklene i leksikonet er skrevet eller kvalitetssikra av fagfolk, der hovedtyngden er forskere ved norske universiteter og høgskoler. Nå ønsker rektoratet at fagfolk ved HiØ melder seg som leksikonformidlere.
– Formidling er en stor og viktig oppgave for universitetene og høyskolene, ikke minst når det gjelder å formidle kvalitetssikret kunnskap til hele bredden av befolkningen, sier rektor Jelsness-Jørgensen. Vi håper selvfølgelig at vårt medlemskap i SNL vil bidra til mobilisering, og at våre fagfolk ser en unik mulighet til å formidle faglig kunnskap direkte til leserne på norsk fagspråk.
Sjefredaktør i Store norske leksikon, Erik Bolstad, er svært glad over å ha HiØ med på leksikonlaget.
– Høgskolen i Østfold hører hjemme blant de andre medlemsorganisasjonene våre. HiØ har gode kompetansemiljøer på fagområder som SNL ønsker å bli bedre på, slik som digitalisering. Nå ser vi fram til å rekruttere fagfolk på disse områdene, så kunnskapen deres kan nå ut til folk i hele landet, sier Bolstad.
Den ikke-kommersielle foreningen Store norske leksikon ble etablert i 2014, som et spleiselag mellom universiteter, høgskoler og andre ideelle organisasjoner. I underkant av 1200 fagpersoner bidrar ved å skrive, oppdatere og kvalitetssikre de 200 000 artiklene i leksikonet.
Fagansvarlig i Store norske leksikon, Tore Linné Eriksen, vant Sverre Steen-prisen 2023 for fremragende formidling av historie.
Tore Linné Eriksen og redaktør Ida Scott. Foto: Store norske leksikon
Helga 8.-10. september deltok tre SNL-redaktører på Historiedagene 2023 på Høgskulen på Vestlandet (HVL) i Sogndal. Bevæpna med SNL-merch som sjokolade, reflekser, bærenett og andre fristelser dro vi ut for å spre det glade budskap blant landets historikere. Det ble ei helg med mye sosialt og faglig påfyll, der vi både fikk hilst på gamle fagansvarlige og rekruttert nye.
Et av høydepunktene med konferansen var da en av våre fagansvarlige, Tore Linné Eriksen, ble tildelt den prestisjetunge Sverre Steen-prisen. Denne prisen har siden 1995 blitt delt ut av Den norske historiske forening (HIFO) for fremragende formidling av historie på høyt faglig nivå. Eriksen har gjennom mange år jobba med blant annet afrikansk historie og globalhistorie, og skrevet mer enn 50 bøker om dette emnet. Ekstra stas for redaksjonen var det da Eriksen i takketalen sin spesielt trakk fram SNL som en viktig plattform for formidling av historie.
– I dag er historikere heldige som har så mange kanaler for formidling av fagkunnskap. Det er en del av vårt samfunnsoppdrag å bidra på nettsteder som er tilgjengelige for alle, og her er Store norske leksikon i særklasse viktigst, sier Eriksen. I den sammenheng understreker han også viktigheten av å utvikle norsk som fagspråk.
– Dagens pris er også ei oppmuntring til dem som mest interesserer seg for historien til de 99,9 prosent av jordas befolkning som ikke er født i Norge, i mitt tilfelle gjelder det særlig indisk, kinesisk og afrikansk historie, fortsetter Eriksen.
– Det kan vanskelig sies at dette er fagområder som vies tilstrekkelig oppmerksomhet ved universiteter og høgskoler, og det er sjelden med oppdragsforskning. Men det er altså mulig å være norsk historiker uten primært å være norgeshistoriker, og med det følger et ekstra ansvar for å formidle kunnskap, historiografiske oversikter og nye perspektiver som aktivt hentes fra det globale Sør. Dette både utfyller og utfordrer eurosentriske forestillinger om hvordan dagens verden har blitt til, avslutter Eriksen.
2022 vart eit nytt godt år for Store norske leksikon, med bruksrekordar, skyhøg oppdateringstakt og kraftig auke i artiklar og bilete.
Vi sette fleire rekordar i 2022:
På det meste var det 3,5 millionar unike brukarar på éin månad (januar 2022)
53 049 artiklar vart oppdaterte, 84 prosent av artiklane er oppdaterte dei tre siste åra
Det vart lagt til 54 721 nye bilete i leksikonet i løpet av året, og det er no nesten 200 000 bilete i artiklane. 45 prosent av artiklane har no bilete – vi nærmar oss målet om å ha bilete i halvparten av artiklane.
Det var 1966 aktive bidragsytarar i leksikonet i 2022, av desse var 58 prosent friviljuge som kom med endringsframlegg (alle endringsframlegg frå friviljuge bidragsytarar blir kvalitetssikra av ein fagansvarleg eller redaktør før publisering)
Store norske leksikon i tal
Unike brukarar og lesne artiklar
Det har aldri vore fleire lesarar av leksikonet enn i 2022. I januar var for fyrste gong meir enn 3,4 millionar unike brukarar innom snl.no.
Artiklane i leksikonet vart lesne 108 millionar gongar i 2022, ein nedgang på 5 prosent frå året før. Vi trur nedgangen kjem av målefeil, og innfører eit nytt statistikksystem frå 2023.
Oppdaterte artiklar
I 2022 oppdaterte vi 53 049 artiklar, nedgang frå 2020 og 2021, men kraftig auke frå tidlegare år.
2020 var det store «oppdatere så mykje som mogleg i heile leksikonet»-året, og i løpet av 2020 fekk vi gått gjennom 96 prosent av artiklane som vi hadde overteke frå Kunnskapsforlaget. Fram til 2020 hadde vi prioritert dei mest lesne artiklane, i 2020 støvsugde vi grundig i alle krokane. Vi kjem nok ikkje til å oppdatere så mange artiklar på eitt år igjen – det var eit enormt løft.
I 2021 og 2022 gjekk vi gjennom alle artiklar som ikkje hadde blitt oppdatert dei siste fem åra, og vi er no ferdige med det store etterslepet i oppdateringar. Det er framleis mange artiklar i leksikonet som ikkje er gode nok, men vi har betre kontroll på innhaldet enn nokon gong tidlegare.
Vi har eit internt kvalitetsvurderingsverkty der artiklane blir målt på ein skala frå 1 (super-artiklar) til 5 (kritiske problem). Slik fordeler artiklane seg no ved årsskiftet:
Fagansvarlege, forfattarar og friviljuge bidragsytarar
Det har aldri vore fleire bidragsytarar til leksikonet. I 2022 hadde vi for fyrste gong eit firesifra tal fagansvarlege: 1125 ved årsskiftet! Det vart rekruttert 258 nye fagansvarlege i 2022 og 117 gjekk ut. Talet friviljuge bidragsytarar har òg auka kraftig.
Språk
I 2020 innleidde Store norske leksikon og Nynorsk kultursentrum eit strategisk samarbeid for å få meir nynorskinnhald i SNL. Store norske leksikon overtok nynorskleksikonet Allkunne, og i løpet av det siste dei to siste åra er 1803 artiklar frå Allkunne flytta over til SNL, før Allkunne vart avvikla i juni 2022. I tillegg er fleire tusen andre artiklar omsette til nynorsk eller nypubliserte på nynorsk. Det er no 18 879 artiklar på nynorsk i SNL.
Lesinga av nynorskartiklane i SNL er no rundt seks gongar høgare enn lesinga av heile Allkunne.no til saman. Det viser at satsinga med å auke talet nynorskartiklar i SNL har fungert: Det er no fleire som les nynorsk enn tidlegare, og SNL speglar det språklege mangfaldet i Noreg på ein betre måte enn tidlegare. Satsinga på å auke nynorskinnhaldet i SNL vil halde fram dei neste åra.
Dei nynorske festspela blir arrangert i Ørsta og Volda 9. til 12. juni 2022. På opningsdagen 9. juni inviterer Store norske leksikon og Nynorsk kultursentrum til kviss på Målbar kl 23:30.
Visste du at Nynorsk kultursentrum er medlem og bidragsytar til Store norske leksikon? Nett no pågår eit stort arbeid med å auke nynorskandelen i nettleksikonet. Denne kvelden på Målbar vil ansvarleg for dette arbeidet hos Nynorsk kultursentrum, Stina Aasen Lødemel, og sjefredaktør Erik Bolstad i Store norske leksikon utfordre deg på små og store kviss-spørsmål medan du nyt god drikke frå Målbaren. Vel møtt!
Store norske leksikon markerte to jubileer i 2021:
Det er ti år siden Store norske leksikon ble reddet fra nedleggelse og gikk fra å være en lukket, kommersiell tjeneste til å bli fritt tilgjengelig for hele Norge, ledet og finansiert av norske universiteter og høyskoler.
115 år har nå gått siden det første norske leksikonet ble utgitt som et viktig ledd i nasjonsbyggingen etter unionsoppløsningen. Et fritt folk måtte ha sitt eget leksikon! Kunnskapstørsten er større enn noensinne: 600 000 artikler blir lest hver eneste dag, og i 2021 vil det norske folk ha lest til sammen 120 millioner leksikonartikler. Store norske leksikon har i dag opp mot 3,2 millioner unike brukere i måneden, vi har mye å feire!
Det var taler fra Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen; Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo; Odin Adelsten Aunan Bohmann, statssekretær i Kulturdepartmentet; Åse Wetås, direktør i Språkrådet; Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord; Erik Bolstad, sjefredaktør i SNL og Ylva Østby, nevropsykolog og forfatter.
