DKNVS nytt medlem i Store norske leksikon

Leksikonfamilien har blitt enda større! Nå er endelig Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab medlem av Store norske leksikon.

– Det er en veldig riktig ting gjøre, og er en helt naturlig følge av vår formålsparagraf, som har stått fjellstøtt siden stiftelsen i 1760: Å fremme og formidle vitenskapen.

Det sier Kristian Overskaug, som er generalsekretær Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS), Norges eldste vitenskapelige institusjon, med tilhold i Trondheim. Han kan fortelle at styrevedtaket om å melde DKNVS inn i Store norske leksikon var «enstemmig og entusiastisk».

– Vi føler at vi hører hjemme der. Vår medlemsmasse består jo av fremragende forskere innen både humaniora og naturvitenskapen, og mange av dem er jo allerede fagansvarlige i SNL. Så det er naturlig for oss å bidra og støtte opp om en slik kilde til lærdom og vitenskapelig formidling, sier Overskaug.

Store norske leksikon er norsk akademias fremste kommunikasjonskanal til folk flest. Derfor er vi også opptatt av å ha så bred forankring i det vitenskapelige miljøet som mulig. Alle de norske universitetene er medlemmer av Store norske leksikon, det samme er flere av landets største høyskoler samt Det Norske Videnskaps-Akademi – i tillegg til flere private fond og foreninger og offentlige kunnskaps- og kulturinstitusjoner. Disse bidrar til å finansiere driften av SNL, men også med viktig faglig og institusjonell kompetanse som gjør oss i stand til å oppfylle samfunnsoppdraget vårt: Få mest mulig kunnskap ut til flest mulig mennesker.

Nettopp denne kompetansen og nettverket i norsk akademia er vi veldig lykkelige over at DKNVS ønsker å ta med seg inn i Store norske leksikon!

Har du lyst til å vite hvem alle medlemmene i Store norske leksikon er, så kan du lese om det her.

Styret i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab vedtok å melde seg inn i Store norske leksikon enstemmig og med entusiasme. Foto: Thor Nielsen/DKNVS

Meir nynorsk til fleire

Nynorsk kultursentrum og Store norske leksikon går saman om meir nynorsk leksikoninnhald på nettet frå 2021. Det nynorske nettleksikonet Allkunne blir integrert i Store norske leksikon – eit samarbeid som styrkjer nynorsk kunnskapsformidling.

Ved å samarbeide i staden for å konkurrere har dei to institusjonane mål om å styrkje norsk fagspråk. Styra i begge organisasjonane er samrøystes og entusiastiske for samarbeidet.

– Avtalen gjer at fleire lesarar får tilgang til viktig innhald på nynorsk og om nynorsk kulturhistorie, seier styreleiar Lodve Solholm i Nynorsk kultursentrum.

– Store norske leksikon styrkjer seg med dette som nasjonalt leksikon. Det er sjølvsagt for oss og medlemene våre at begge dei norske skriftspråka vert styrkte som fagspråk, og vi er glade for å gje dei mange lesarane av Store norske leksikon meir nynorsk, seier styreleiar Knut Olav Åmås i Store norske leksikon.

Når fram til fleire lesarar

Sidan 2008 har Nynorsk kultursentrum, i lag med ulike samarbeidspartar, arbeidd med å byggje eit allment nynorsk oppslagsverk til bruk i skule, studium og fritid.

– Det er ressurskrevjande å konkurrere. Derfor vel vi i staden å gå i lag med ein større aktør som når fleire lesarar i same målgrupper som oss, for at innhaldet skal nå fleire, seier direktør Per Magnus Finnanger Sandsmark i Nynorsk kultursentrum.

Det skal framleis arbeide minst to årsverk med leksikon i Hovdebygda. Nynorsk kultursentrum skal også bidra med same økonomiske bidrag. Samstundes vil Store norske leksikon bruke meir tid og ressursar på nynorsk. I sum vert meir ressursar brukte på nynorske leksikonartiklar.

– Det hadde ikkje vore mogleg utan dette samarbeidet. Artikkelbudsjettet til Allkunne var brukt opp etter første kvartal. No vert det del av eit system som sikrar nytt og oppdatert innhald som når fleire, poengterer Sandsmark.

Store norske leksikon har frå før av artiklar på både nynorsk og bokmål, og om mange ulike emne. Med dette samarbeidet kjem fleire artiklar på nynorsk, og nye emne og personar som ikkje har hatt artiklar, vert dekte.

– Vi er glade for å kunne gjere mykje av det kvalitetsinnhaldet som har vore på Allkunne, tilgjengeleg for eit breiare publikum, seier sjefredaktør Erik Bolstad i Store norske leksikon.

Viktig for norsk fagspråk

Universitetet i Bergen er medlem av Store norske leksikon og stiftar av Nynorsk kultursentrum.

– For oss er dette viktig. Som kunnskapsinstitusjon har vi eit stort ansvar for å sikre norsk fagspråk, både bokmål og nynorsk. Dette samarbeidet gjer at vi universiteta og høgskulane som er med i Store norske leksikon, kan spele ei større rolle i arbeidet for nynorsk skriftkultur, seier Margareth Hagen, prorektor ved Universitetet i Bergen.

Fakta

  • Store norske leksikon er ein medlemsorganisasjon som driv ein av Noregs største nettstader. 23 organisasjonar, blant dei 12 universitet og høgskular, er medlemer. I 2020 blir det lese meir enn 100 millionar artiklar i Store norske leksikon.
  • Nynorsk kultursentrum er ei stifting som arbeider for nynorsk skriftkultur gjennom vitskapleg og kulturfagleg arbeid, blant anna med tre museum og festivalar i Ørsta, Ulvik og Vinje. 23 organisasjonar, blant dei 6 universitet og høgskular, er stiftarar.

Høgskulen på Vestlandet inn i Store norske leksikon

Høgskulen på Vestlandet er blitt med som nytt medlem i Foreningen Store norske leksikon. SNL er Noregs største nettstad for forskingsformidling. – HVL har mykje kunnskap å dele med det norske folk, seier rektor Berit Rokne.

HVL blir den nittande medlemen av foreininga som finansierar og bidreg med fagleg kompetanse i Store norske leksikon. Alle dei norske universiteta og ei rekkje andre kunnskapsinstitusjonar er medlem i Store norske leksikon .

– Som den største høgskulen i landet ynskjer vi å slutte opp om den største formidlingsdugnaden i norsk kunnskapssektor, seier rektor Berit Rokne.

I mars hadde SNL.no for fyrste gong meir enn tre millionar unike brukarar på ein månad, og i 2020 vil det bli lese meir enn 100 millionar artiklar i leksikonet. Dei fleste av desse er skrivne eller kvalitetssikra av fagfolk ved norske universitet og høgskular. No vil Rokne at fagfolk ved HVL melder seg som leksikonformidlarar.

– HVL har mykje kunnskap å dele med det norske folk, seier ho.

Sjefredaktør i Store norske leksikon, Erik Bolstad, er svært oppglødd over å ha HVL med på leksikonlaget.

– Dette er eit selskap Høgskulen på Vestlandet verkeleg høyrer heime i.  HVL har store kompetansemiljø på fagområde som SNL ynskjer å styrke seg på. No ser vi fram til å kunne rekruttere fagfolk på desse områda, så  kunnskapen deira kan nå ut til folk i heile landet, seier Bolstad.

Den ikkje-kommersielle foreninga Store norske leksikon vart skipa i 2014, etter at Kunnskapsforlaget måtte gje opp å tene pengar på leksikon i Noreg. I underkant av 900 kompetente personar bidreg med å skrive, oppdatere og kvalitetssikre dei rundt 180 000 artiklane i leksikonet, som blir lese omlag 350 000 gonger kvar dag.

Les meir om foreininga Store norske leksikon

Har du lyst til å bidra som fagperson i Store norske leksikon?

Foreningen Store norske leksikon har endra namn

På årsmøtet i Foreningen Store norske leksikon torsdag 20. mars 2020 vart det vedteke å endre namnet på foreininga som er utgjevar av m.a. Store norske leksikon frå Foreningen Store norske leksikon til Store norske leksikon.

Årsaka til namneendringa er rett og slett at det gamle namnet var så langt at dei siste orda ofte vart borte på brev m.m. Det skapte ein del administrative problem.

Namneendringa har ingen praktiske konsekvensar. Vi er framleis ei ideell foreining.

Ny logo for Store norske leksikon

Våren 2019 fekk Store norske leksikon ny logo: Ein nyfiken fugl med forstørringsglas som hovud.

Vi har ikkje skrive noko om den nye logoen her på Lille norske før, og eg tenkte det var på tide å seie litt om både den nye logoen og logohistoria vår.

Det starta med «Stjernetittaren»

Fram til 2010 vart Store norske leksikon gjeve ut av Kunnskapsforlaget. Då brukte leksikonet «Stjernetittaren» som logo.

Stjernetittaren vart laga til Illustreret Norsk Konversationsleksikon, som kom ut 1907-1913. Logoen hadde tung symbolikk: Ein mann som ser ut over ukjend farvatn, ein stjernehimmel med jordkloten og omkransa av Herkulessøylene. Herkulessøylene er dei to fjella på kvar side av Gibraltarstredet, brukt som symbol for grensa mellom det kjende og ukjende.

Logoen vart etter kvart gradvis modernisert. Kunnskapsforlaget hadde opprinneleg ein eigen logo (ei stilisert ugle), men gjekk etter kvart over til å bruke Stjernetittaren som logo for både forlaget og leksikonet.

I 2010 gav Kunnskapsforlaget opp å drive Store norske leksikon. Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DNB tok over innhaldet og tilsette ein ny redaksjon. Frå 2014 er vi eigd av alle dei norske universiteta og fleire andre ideelle organisasjonar.

… og fortsette med ein Munch-adapsjon

I 2011 fekk organisasjonen som då hadde namnet Norsk nettleksikon ny logo. Logoen var kunstverket «Infosign (Munch)» av Terje Nicolaisen.

Dette skriv kunstnaren om verket: «Utklippet er en tegning som ofte dukker opp i Munchs arbeider, i form av en fullmåne og en speiling av månen på et vann eller en sjø i bakgrunnen av bildet. Jeg har kommet i skade for å asossiere denne månespeilingven som en tykk “i” og kan ikke fri meg fra tanken om at det ville vært godt å se denne ikonografiske Munchgjengivelsen på trafikkskilt, istedet for den “i” som er der i dag.»

Logoen vart berre halvvegs innført i leksikonet, og lite brukt på sidene.

… før ein nyfiken fugl kom på banen

Våren 2019 lanserte vi nytt design på nettsidene våre, og då var tida inne for å sjå på logoen på nytt.

Vi hadde lyst på noko litt enklare enn skiltet, og designar Thord Veseth Foss kom opp med idéen om å bruke forstørringsglaset frå søkjefeltet vårt som hovudet til ein nyfiken leksikonfugl. Fuglar flyr høgt, har overblikk, men er samtidig opptekne av detaljar.

Designar og typograf Ellmer Stefan har laga logoen.

Har du gamle papirleksikon liggende?

Oppdatering: Vi har fått alle utgavene vi trengte av Store norske leksikon og forløperne. Takk til alle som hjalp til. Dersom du har utgaver av andre norske leksikon som du vil bli kvitt kan du skrive en kommentar, så kan vi se om vi trenger det (vi kjøper ikke).

De færreste har bruk for papirleksikon i dag, med unntak for redaksjonen i Store norske leksikon: Selv om SNL nå er heldigitale og bare på nett, er det viktig å kunne se tilbake! Det er nyttig for oss å kunne se opphavet til de digitale tekstene, både for å se på endringer og for å finne utgangspunktet for de artiklene vi har i dag.

Redaksjonen har flere sett av både Store norske leksikon og konversasjonsleksikaene til Gyldendal og Aschehoug (i tillegg til ymse andre oppslagsverk fra inn- og utland). Men vi mangler fremdeles noen, og som dere kan se, er det plass i hyllene – og flere ledige stuevegger, hvis vi får behov for det!

Er det noen av våre venner der ute som kan hjelpe oss med å supplere samlingen vår? De verkene vi først og fremst mangler, er

  • Store norske leksikon, 1. utgave fra 1978 (vi har 4. og 5. opplag av denne, fra 1983 og 1984)
  • Aschehougs Illustreret norsk konversationsleksikon, 1. utgave (6 bind, 1907–1913)
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, 3. utgave (15 bind, 1939–1951)
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, 4. utgave (18 bind, 1954–1961)
  • Gyldendals store konversasjonsleksikon, 1. utgave (4 bind, 1960), gjerne med supplementbindet fra 1966
  • Gyldendals store konversasjonsleksikon 2. utgave (5 bind, 1967), gjerne med supplementbind fra 1972

Hvis dere bor i rimelig kjøreavstand fra Oslo, kommer vi gjerne innom for å hente bøkene. Hvis ikke, dekker vi selvfølgelig portoutgifter.

Dersom du har andre norske leksikon, for eksempel Norsk allkunnebok, Arbeidernes leksikon e.l., blir vi også glade om du tar kontakt!

Skriv gjerne til oss på Facebook.

Hvis du ikke har Facebook kan du skrive en kommentar nedenfor eller sende en e-post til redaksjonen@snl.no.

Oppdatering: Vi har fått alle utgavene vi trengte av Store norske leksikon og forløperne. Takk til alle som hjalp til. Dersom du har utgaver av andre norske leksikon som du vil bli kvitt kan du skrive en kommentar, så kan vi se om vi trenger det (vi kjøper ikke).

Nye vilkår for alle som har en brukerkonto hos SNL

Alle som har en brukerkonto hos SNL vil i disse dager få nye vilkår til godkjenning når de logger inn. 

De nye GDPR-reglene (personvernforordningen) gjør at vi må oppdatere vilkårene for alle som har en brukerkonto hos SNL, inkludert dem som er  fagansvarlige.

Alle som vil bidra i Store norske leksikon, enten gjennom endringsforslag, kommentarer, bilder eller lignende, må ha en konto hos SNL.

SNL lagrer bare navn og e-postadresse for vanlige brukere. For fagansvarlige, fagmedarbeidere og andre som utfører oppdrag for oss, lagrer vi informasjon for å kunne betale ut honorar (kontonummer, personnummer, adresse).

Nye kontrakter for fagansvarlige

Samtidig som vi oppdaterer vilkårene for alle som har en brukerkonto hos leksikonet, oppdaterer vi også kontraktene for fagansvarlige.

De fleste fagansvarlige har til nå hatt kontrakter i PDF-format eller kontrakter som har vært signert på papir. Redaksjonen vil sende ut e-post til alle fagansvarlige og si opp disse kontraktene.

Vi har utarbeidet ny kontrakt for fagansvarlige i samarbeid med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO). Den nye kontrakten vil gjelde for alle fagansvarlige, og alle vil ha lik kontrakt. Den nye kontrakten er vesentlig kortere og enklere enn de gamle.

Du finner den nye kontrakten ved å logge inn på snl.no og gå til Fagansvarlig-siden.

Endringer i de nye kontraktene

  • Den viktigste endringen fra de nåværende kontraktene er at tegntakene er flyttet ut av kontrakten og over til fagansvarlig-sidene du finner ved å logge inn på snl.no. 
  • Noen få fagansvarlige gjør svært omfattende oppdateringer som ikke er avtalt med redaktør på forhånd. Dette må vi få bedre kontroll med. I de nye kontraktene er det tatt høyde for at SNL ikke må betale honorar for slike oppdateringer.
  • Hver fagansvarlig kan velge om man vil skrive under en fri eller begrenset lisens. I de nye kontraktene er vilkårene for bruk av slike tekster tydeligere spesifisert.

Spørsmål og svar om de nye kontraktene og vilkårene

Her har vi samlet svar på spørsmål som har kommet inn til nå:

  • Hva slags data har SNL lagret om meg? For vanlige brukere har vi lagret fornavn, etternavn og e-post. For fagansvarlige har vi i tillegg informasjon for å kunne betale ut honorar.
  • Hvem har tilgang til dataene? Ansatte i Store norske leksikon + utviklerne våre. I tillegg har regnskapsbyrået vårt tilgang til data om dem som mottar honorar.

Spesielt for fagansvarlige:

  • Hvorfor tar dere vekk tegntakene fra kontraktene? På grunn av den kraftige økningen i antall fagansvarlige er summen av tegntakene i kontraktene nå mange ganger høyere enn SNLs budsjetter. Det er svært risikabelt og helt uholdbart for leksikonet. I praksis vil det bli svært små endringer for de fagansvarlige – du vil fortsatt kunne diskutere tegntak, arbeid m.m. med redaktøren din.
  • Hvordan skal jeg vite hva jeg får i honorar? Ved å logge inn kan du se tegntaket ditt.
  • Gir ikke dette mindre forutsigbarhet for de fagansvarlige? Jo, det blir litt mindre forutsigbart; men det vil i praksis bli svært små endringer for de fleste. Tegntakene for dem som har gjort lite / ingenting vil bli justert ned i løpet av året, d.v.s. at fagansvarlige som bare publiserer rett før årsskiftet vil få mindre penger enn før.
  • Kan SNL sette ned tegntaket mitt til lavere enn det jeg har jobbet i år? I praksis vil redaksjonen bare sette ned tegntak for dem som har gjort lite / ingenting.
  • Hva skal jeg gjøre dersom jeg ikke vil akseptere den nye kontrakten? Da kan du ikke være fagansvarlig mer, ta kontakt med redaksjonen så fort som mulig.

Erik Bolstad (39) blir ny sjefredaktør i Store norske leksikon

Erik Bolstad. Foto: Erik Dyrhaug. CC-BY 3.0

Styret i Store norske leksikon har ansatt Erik Bolstad (39) som ny sjefredaktør i leksikonet. Han tar over etter Anne Marit Godal, som slutter etter seks år i stillingen.

Erik Bolstad (39) har 15 år bak seg fra NRK. Han sto bak Yr.no og var del av ledergruppa i NRKs Nye medier-avdeling i seks år. Han har vært ansvarlig for flere store norske nettsteder, blant annet NRK Nett-TV, Nettradio, Yr.no og NRKbeta. Det siste året har han vært kommunikasjonssjef og redaktør i Store norske leksikon.

– Vi har ansatt en god og erfaren leder som vi er trygge på kan utvikle Store norske leksikon videre som en brukerorientert digital redaksjonell tjeneste av høy kvalitet, og som kan gjøre leksikonet enda sterkere og mer kjent og brukt, sier styreleder Knut Olav Åmås.

Med to millioner brukere i måneden og 250 000 leste artikler hver dag er snl.no Norges største nettsted for formidling av kvalitetssikret kunnskap. Leksikonet er eid av de åtte norske universitetene og seks kunnskapsinstitusjoner, organisasjoner og stiftelser.

– Store norske leksikon er en fantastisk nettjeneste med et viktig samfunnsoppdrag, sier Erik Bolstad. – Det er svært få andre nasjonalleksika som har klart overgangen til en digital tidsalder like godt som Store norske; jeg er imponert over arbeidet som er gjort til nå. De høye brukertallene er inspirerende og viser at leksikonet behøves.

Anne Marit Godal er glad for å kunne forlate skuta i visshet om at den flyter så utmerket.

– Oppgaven jeg fikk med å skape og få finansiert et levedyktig digitalt leksikon er løst. Store norske er nå mellom de tjue største norskpubliserte nettstedene. Vi har laget en formidlingsdugnad med mange hundre aktive og faglig høyt kvalifiserte skribenter. Vi har mange solide eiere. Nå gleder jeg meg til å finne nye utfordringer, sier Godal.

Les intervjuet fra da Erik ble ansatt  i Store norske leksikon i 2015

Meteorologisk institutt blir medlem i Store norske leksikon

Meteorologisk instiutt har meldt seg inn i Foreininga Store norske leksikon for å bidra til formidling av kunnskap om vêr, meteorologi og klima.

Foreininga Store norske leksikon er ei ideel forening som har som føremål å formidle fagkunnskap på internett. Medlemene i foreininga er alle dei norske universiteta, samt Fritt Ord, Sparebankstiftelsen DNB, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Vitskapsakademiet.

Heidi Lippestad og Anton Eliassen i Meteorologisk institutt

– Hovudoppgåva til Meteorologisk institutt er å sikre liv og verdiar gjennom mellom anna vêrvarsling, men formidling av resultata av arbeidet vårt og deling av kunnskap, er òg svært sentrale og viktige arbeidsoppgåver for oss. Vi skal vere nyttige for Noreg, seier Anton Eliassen, direktør på Meteorologisk institutt.

Meteorologisk instiutt har bidrege til Store norske leksikon heilt frå 2009, som fagansvarleg for meteorologi, vêrvarsling og klimalære. I Meteorologisk institutt sitt jubileumsår (dei rundar 150 år i desember) troppar dei opp innsatsen, og går frå å vere fagansvarlege til å bli fullt medlem.

Sjefredaktør Anne Marit Godal i Store norske leksikon

– Vi er svært glade for at Meteorologisk institutt vil bidra til den store kunnskapsdugnaden som skjer i Store norske leksikon, seier sjefsredaktør Anne Marit Godal. Universiteta har teke eit stort kollektivt formdlingsløft for å sikre at det finst vitskapleg kvalitetssikra kunnskap fritt tilgjengeleg på internett. No vil vi få med oss fleire institusjonar på dugnaden, og då er det strålande at Meteorologisk er av dei første til å ta dette samfunnsansvaret.

MetLex inn i Store norske

I desember 2009 lanserte Meteorologisk institutt meteorologileksikonet MetLex. Det er 706 artiklar i leksikonet, som er forfatta av fagfolka på Meteorologisk institutt. No er planen å slå saman innhaldet i MetLex med det eksisterande meteorologistoffet i Store norske leksikon.

Kommunikasjonssjef Kristin Goa i Meteorologisk institutt

– Innhaldet i MetLex er fagleg kvalitetssikra og godt, men vi ynskjer oss fleire lesarar, seier kommunikasjonssjef Kristin Goa ved Meteorologisk institutt. Ved å flytte innhaldet til Store norske leksikon ser vi at vi vil nå ut til langt fleire enn vi gjer i dag.

Store norske leksikon har rundt 2 millionar unike brukarar i månaden, og det blir lese rundt 250 000 artiklar kvar dag. Store norske er den største norske nettstaden for forskingsformidling.