Nye krefter i SNL: Åsmund Gram Dokka

Han sykler Tour de Finance hver morgen, snakker arabisk og kommer på jobb med olje i fjærene. Bli kjent med vår nye kollega og redaktør.

Hvordan fant du veien til SNL Åsmund?

Jeg ble tipset av min kone. Jeg har jobbet på desk i avis i mange år, og jeg har lang erfaring med å redigere tekst og å snakke med folk som skriver, noe man trenger her. Men hovedmotivasjonen for å jobbe i SNL er folkeopplysningsoppdraget. Det var folkeopplysningsbiten ved jobben jeg etter hvert syntes var mest spennende da jeg jobbet som journalist. Det å forklare sammenhenger og bakgrunn, heller enn det å komme med siste nytt. Det var også motivasjonen for at jeg jobbet med kommunikasjon i SSB.

Faktisk vurderte jeg å søke da SNL utlyste i 2017, men da hadde jeg startet å jobbe i SSB for bare to år siden, og jeg ser alltid for meg at jeg skal jobbe et sted litt lenge, jeg er litt gammeldags sånn.

Vi må altså slite med deg en stund. Hva skal du gjøre her?

Jeg har fått en ganske bred portefølje, så jeg skal jobbe med internasjonal politikk, som jeg kjenner godt, samfunn i Midtøsten og Nord-Afrika, jeg har tilegnet meg hele sportsfeltet, det er dyreliv, ja og så folkedrakter.

Folkedrakter?

I ettertid burde jeg kanskje holdt litt mer kjeft under jobbintervjuet, men jeg er veldig historieinteressert, og med det følger også en interesse for hvordan folk har gått kledd opp gjennom historien, og det nevnte jeg på jobbintervjuet, så da ble bunad og folkedrakter kastet på meg.

Og siden SNL har ikke mindre enn 217 artikler om hodeplagg til bunad så er dette et sted det trengs krefter.

Det er mye bra bunadsstoff i SNL.

Men Midtøsten og Nord-Afrika?

Jeg har en master i Midtøsten-studier, med studieopphold et halvt år i Syria og ett år i Egypt. I tillegg til å jobbe mye med området som journalist fra Oslo har jeg vært på reportasjereiser for å dekke politiske begivenheter i Egypt for Dagbladet, NTB og sist Aftenposten. Jeg dekket det første demokratiske valget der i 2011 hvor det var kjempestore demonstrasjoner, og så ble jeg sent dit av Aftenposten under militærkuppet i 2013. 

Hvordan ser dette stoffet ut i SNL?

Det er mye stoff, og mye bra, men noe bærer preg av at man har fulgt begivenhetenes gang uten å formidle en helhet. Så artiklene er detaljrike, men savner kanskje en rød tråd. Men nå som støvet har lagt seg litt, så er det kanskje enklere å se en helhet og formidle gode analyser.

Jeg mener at det er det som må være rollen til SNL, at vi skal være folkeopplysere som gir folk bakgrunn og forståelse for store og komplekse omveltninger. Det bør være SNL folk går til når de lurer på hva som skjedde i Syria under Den arabiske våren.

Det var utenriks. Vi gjør et temposkifte til Sporten

Jeg er ikke sportsidiot, men jeg har vært sportsidiot. Jeg vokste opp med en veldig sportinteressert far, så jeg har fått inn sportshistorie fra barnsben av og har en grunnmur å falle tilbake på og som gjør at jeg forstår hva som er viktig og ikke viktig. Jeg følger ikke lenger like mye med på fotball som jeg gjorde før, men sykkelsporten følger jeg tett.

Ser du fram til Tour de France?

Ja! Og artikkelen om Tour de France er blitt skikkelig bra!

Noe av leksikonet er hermetikk, men Sporten er ferskvare hvor det skjer mye hele tiden..

Her skjer ting fort. Men bidragsyterne på sport er også de desidert raskeste ut av startblokka når noe skjer. Da Casper Ruud ble slått ut av Wimbledon var det oppdatert i leksikonet nesten umiddelbart. Folk er opptatt av at resultater og rekorder skal være riktig, så der må leksikonet holde et høyt tempo. Men en hovedambisjon på sportsfeltet er også at leserne skal lære det grunnleggende om idretten, regler selvfølgelig, men også historie og hvordan idretten har spilt en bredere plass i samfunnet, slik skisporten i Norge er nasjonsbyggende og identitetsbyggende. Det er viktig å få med.

Når du ikke er på jobb, hva driver du med da?

Jeg er glad i å sykle og i å bruke marka – på sykkel og ski. Og så har jeg påtatt meg lederverv i Njård langrenn, der barna går på ski. I tillegg er jeg fotballtrener for Monolitten, hvor barna spiller, så jeg fyller dagene.

Når slapper du av?

Jeg er glad i å dra på hytta på Rauland, hvor kona er fra, hvor du kan gå rett ut i fjellet, til fots eller på ski. Bygge hopp eller drikke et glass vin. Hvis du spør når Åsmund har ro i sjelen, så er det når vi er på Rauland. Jeg er den i familien som står først opp. Da lager jeg meg en espresso på det lille kjøkkenet, så setter jeg meg med kaffekoppen ved et vindu hvor jeg kan kikke rett inn i fjellet, og så tenker jeg at inn dit skal jeg snart.

Foto: Privat

Hva er det folk ikke vet om deg?

Næ. Vel. Hm. Altså. Jeg gjorde jo en helomvending i livet etter 20 år. Jeg spilte veldig mye fotball. Fikk til og med en landskamp for U16-landslaget, selv om det ble 1–2 tap for Sverige. Men jeg ble etter hvert veldig, veldig lei. Kanskje ungdommen kom litt sent til meg siden jeg brukte så mye tid på trening. Jeg ble i hvert fall lidenskapelig kjederøyker over natta. Oppdaget bøker. Leste Bjørneboe, Hamsun og mellomkrigslitteratur, som Celine, Camus. Da leste jeg systematisk og kronologisk alt av hver forfatter, det er nok historikeren i meg som er så opphengt i kronologi. Sult, Mysterier og Pan. Død på kreditt og En lang dags ferd mot natt. Så kutta jeg ut røykinga etter en ti års tid. Men lesinga fortsatte jeg med, og seinere ble det jo mye litteratur med kobling til Midtøsten. Jeg har veldig sans for Tawfîq al- Hakîm og nobelprisvinneren Naguib Mahfuz.

Leser du på arabisk?

Nei. Jeg leser og skriver riktignok arabisk, selv om jeg er blitt ganske rusten med årene, men det er ofte veldig vanskelig å lese skjønnlitteratur på arabisk. Arabisk er et språk hvor ting kan bli veldig komplekst, men hvor det komplekse også kan være veldig pent. Jeg tror ikke vi har noe lignende på norsk. På norsk er tungt språk tungt å lese og ikke spesielt pent. Det arabiske språket kan være tungt å lese og beherske, men samtidig veldig fint.

Nesten barokt?

Nå er jeg hverken lingvist eller litteraturviter, men kanskje det har noe med at man tradisjonelt ikke hadde punktum på arabisk, så man har i stedet en masse bindeord og uttrykk som knytter setningsleddene sammen, det blir nesten litt svulstig, kanskje litt barokt. Jeg tror ikke man finner noen Hemingway på arabisk med korte setninger.

Da tror jeg vi setter punktum.

Det tok oss 37 år, men no har vi ein artikkel om karelianismen

I fagtidsskriftet Bok og Bibliotek i 1985 fekk SNL relativt skarp kritikk fordi vi mangla ein artikkel om karelianisme, ei kunstretning i Finland frå 1890-åra til om lag 1920.

Les heile kritikken (langt grundigare enn dette lille eksempelet) hos Nasjonalbiblioteket.

I førre veke fekk SNL ein artikkel frå Allkunne om karelianismen, som kort tid etter vart oppdatert og utvida av fagansvarleg Morten O. Haugen. Det er sjeldan at det tek oss så lang tid å svare på kritikk 🙂

Rekordtal for nynorskinnhald i Store norske leksikon​

I over 100 år var Store norske leksikon (SNL) nesten berre på bokmål. Men etter at SNL og Nynorsk kultursentrum gjekk saman om ei satsing har talet på nynorskartiklar skote i vêret. 

I 2020 inngjekk Nynorsk kultursentrum eit samarbeid med Store norske leksikon. Målet var å auke nynorskinnhaldet i SNL, slik at fleire møter nynorsk i kvardagen. Som ein del av satsinga vart nynorskleksikonet Allkunne ein del av SNL. No er jobben med å flytte Allkunne-artiklane inn i SNL ferdig, allkunne.no er lagd ned og SNL har 17 500 artiklar på nynorsk.  

– Dette er det viktigaste arbeidet stiftinga gjer for å nå 16-åringar med nynorsk som hovudmål og alle andre som treng påliteleg innhald på nynorsk på nett. Våre medarbeidarar har saman med tilsette i Store norske leksikon gått gjennom kvar einaste artikkel, oppdatert innhaldet og gjort dei tilgjengelege for lesarane, seier direktør Per Magnus Finnanger Sandsmark i Nynorsk kultursentrum.  

Bakgrunnen for samarbeidet var ei semje om at det gode innhaldet frå Allkunne fortente å nå ut til eit breiare publikum, som det gjer i SNL. SNL er Noregs største nettstad for kunnskapsformidling, med 600 000 lesne artiklar kvar dag. I tillegg var det eit ønske om å eksponere folk for begge dei norske skriftspråka som ein naturleg del av språkmangfaldet vi har her i landet.  

– I tillegg er samarbeidet ei sikring av at den nynorske kulturhistoria blir dokumentert, seier Sandsmark. Med å ta i bruk både nynorsk og bokmål på alle fagområde i leksikonet styrkjer vi også norsk fagspråk og terminologi.   

Den store auken speglar seg også i lesartala. I år vil det bli lese om lag 3,5 millionar artiklar på nynorsk på snl.no. Ein viktig og sjølvforsterkande effekt av samarbeidet er at fleire forfattarar og fagansvarlege no tek initiativ til å skrive på nynorsk. Førebelse analysar viser at det har lite å seie for lesinga av artiklane om dei er skrivne på nynorsk eller bokmål, ifølgje Bolstad.   

Og fleire skal det bli. Framover skal institusjonane jobbe systematisk for endå meir nynorskinnhald i SNL. Målet er å doble talet på nynorskartiklar.  

– Kunnskapsformidling på nynorsk er eit viktig satsingsområde for oss, sjølv om vi ikkje lenger driv eige leksikon. Gjennom samarbeidet med SNL skal Nynorsk kultursentrum bidra med dokumentasjon av den nynorske kulturhistoria, artikkelskriving og språkrettleiing og omsetjing av artiklar frå bokmål til nynorsk, avsluttar Sandsmark.  

Norsk-latvisk kunnskapssamarbeid 🇱🇻🇳🇴

Hva skjer når norske leksikonredaktører møter sine internasjonale kollegaer? Bryter det ut krig om definisjonsmakten eller kan man synkronisere verdensanskuelsen? 

Store norske leksikon har kollegaer i mange land. Noen av dem likner vi på og har mye kontakt med, andre kjenner vi ikke i det hele tatt. Atter andre er ferske bekjentskaper og har gitt oss nye perspektiver og kunnskap. Det siste året har vi møtt Latvias Nasjonalleksikon tre ganger for å utveksle erfaringer og innlede et samarbeid.

På mange måter er vi like; vi er ideelle organisasjoner som lager redigerte nettleksikon for allmennheten. Men vi er også forskjellige. Der det norske leksikonet har en hundreårig historie, så bygger latvierne opp noe helt nytt. Latvia fikk sitt eget leksikon i 2018, og er del av et pågående nasjonsbyggingsprosjekt. Det er svært inspirerende å bidra til og å lære av et leksikon som så er så i oppstartsfasen og må tenke gjennom alle tingene fra grunn av.

Bytte innhold

Noe av tanken med samarbeidet er å utveksle innhold. Vi har kartlagt fagområder hvor det kunne være interessant å utveksle artikler.

For latvierne, som foreløpig har 3 000 artikler er det en åpenbar gevinst å samarbeide med et leksikon som har 200 000 artikler. At SNL har dyktige fagfolk som skriver gjør innholdet attraktivt. Nå håper vi flere av våre beste artikler også kan få skinne på latvisk.

For oss i SNL er det åpenbart områder knyttet til baltisk kultur og historie hvor det latviske leksikonet har mye interessant innhold. Men det er også interessant å se hvordan det latviske leksikonet har prioritert innhold vi ikke har. 

Norske leksikonredaktører med latviske navn.

Radikal åpenhet

I slutten av mai var hele SNL-redaksjonen i Sigulda og Riga på seminar. Noe av det første vi møtte på seminar var også noe av det pussigste. For allerede ved utdeling av navnelapper ble vi konfrontert med den latviske tradisjonen med å transkribere utenlandske navn, slik de uttales. Det ledet selvfølgelig til en viss munterhet, men det ledet oss også rett inn i leksikalske diskusjoner om transkriberingspraksis. For er det noe leksikonfolk må forholde seg til er hvordan man skriver navn på andre språk. Heter det Helsinki eller Helsingfors, Hviterussland eller Belarus, Bob Dylan eller Bobs Dilans, King Charles eller Kong Karl? 

Mens bedrifter beskytter sine bedriftshemmeligheter, så har det gjennom møtene utviklet seg et tillitsforhold og det har ledet til en praksis som kanskje kunne kalles radikal åpenhet. Sesjon for sesjon har vi jobbet oss gjennom viktige sider ved den redaksjonelle driften og drevet erfaringsutveksling. Og lurer du på hva leksikonredaktører diskuterer når de møtes, så kan du her få en liten smak på noen av titlene på sesjonene. 

  • Tables and graphs for encyclopedias
  • Transcription of foreign proper names and adaptation of specific terms
  • Technical history, current security challenges 
  • How SNL has worked on religion and related topics
  • How SNL/NE has worked on Ukraine, Ukrainian history and geography
  • Complex articles: country articles, articles on multi-topic subjects etc. 

Vi har besøkt hverandres redaksjonslokaler i Riga og Oslo og skygget redaktører i arbeid. Vi har etterhvert fått et godt innblikk i hvordan det er mulig å gjøre det samme arbeidet, men på en annen måte. I en slik utveksling kan man det ene øyeblikket føle seg kry over egne løsninger og før man i det neste får en øyeåpner. 

Ut på tur, aldri sur. Norske og latviske leksikonredaktører på oppdagelsesferd i Sigulda, Latvia.

Russland

I en tid hvor vårt felles naboland Russland har angrepet Ukraina og innført totalitær kontroll over mediene, oppleves det spesielt meningsfylt å møte kollegaer fra Østersjølandene for å styrke kunnskapsformidlingen. 

Russlands invasjon av Ukraina har preget SNL-redaksjonen og vi har skrevet om hvordan vi tenker rundt kunnskapsberedskap. Som alle vil forstå sitter de latviske redaktørene mye nærmere det som skjer i Ukraina. Frykten for Russland er tydelig. Vi har hørt om hvordan russisk TV har preget mediebildet i Latvia. Alle redaktørene har på myndighetenes oppfordring en reisebag stående klar i tilfelle de må reise på kort varsel. 

Hvordan jobber SNL? Det siste året har det vært mye utveksling av kunnskap og erfaringer med våre latviske kollegaer.

Vennskap og forståelse

En grunnleggende side ved alt samarbeid på tvers av landegrensene, det være seg studentutveksling, EU, Nordisk råd eller leksikonsamarbeid, er at man blir kjent, forstår hverandre bedre og opplever seg som del av et større fellesskap. Vi kan ikke si at vi har synkronisert våre perspektiver. Men vi har definitivt fått en dypere forståelse for de baltiske landenes egenart og stilling i Europa. Vi har fått en styrket tro på leksikonets betydning for samfunnet. Og vi har fått nye venner.

Tekst: Šells Ūlavs Hovde og Šersti Kanestrema-Lī

Kviss med Store norske leksikon og Nynorsk kultursentrum i Ørsta 9. juni 2022

Dei nynorske festspela blir arrangert i Ørsta og Volda 9. til 12. juni 2022. På opningsdagen 9. juni inviterer Store norske leksikon og Nynorsk kultursentrum til kviss på Målbar kl 23:30.

Visste du at Nynorsk kultursentrum er medlem og bidragsytar til Store norske leksikon? Nett no pågår eit stort arbeid med å auke nynorskandelen i nettleksikonet. Denne kvelden på Målbar vil ansvarleg for dette arbeidet hos Nynorsk kultursentrum, Stina Aasen Lødemel, og sjefredaktør Erik Bolstad i Store norske leksikon utfordre deg på små og store kviss-spørsmål medan du nyt god drikke frå Målbaren. Vel møtt! 

Lyst til å vere med? Sjå Facebook.

Endelig universitetsbesøk igjen!

Etter flere år uten mulighet til å besøke universitetene skal Store norske leksikon endelig på universitetsturné igjen. De fleste universitetene får besøk i løpet av høsten, men vi starter i Trondheim i mai.

Målet med besøkene er å treffe de dyktige fagansvarlige og fagmedarbeidere våre, men vi håper samtidig å rekruttere flere flinke folk. Vi trodde 1000 fagansvarlige skulle være nok, men vi tok feil! Vi må ha minst 1200 fagansvarlige for å dekke hele leksikonet. Å treffe formidlingsglade forskere ved universitetene er et viktig ledd i denne rekrutteringa.

NTNU 19. mai:
19. mai kommer vi til NTNU. Enten du er blant dem som allerede bidrar, lurer på om leksikonskriving er noe for deg, eller er generelt interessert i forskningsformidling til et bredt publikum så inviteres du til en samling i Rådssalen i Hovedbygningen på Gløshaugen. Her blir det faglig påfyll og mulighet til å stille spørsmål.

Hovedbygget på campus Gløshaugen, NTNU.

Program:
11.00–12.00 (Rådssalen): Åpning ved Tor Grande, prorektor for forskning og formidling, og sjefredaktør i SNL Erik Bolstad. NTNU-forskerne Unni Eikeseth og Jan Frode Hatlen holder korte foredrag om hvordan man kan kommunisere kompleks kunnskap og SNLs betydning for forskningsformidling.
12.00–13.00 (Rådssalen): Lunsj og mingling
13.00–14.00 (Auditorium H3, Hovedbygningen): Hvordan lage leksikon? Praktisk informasjon som passer for både nye/potensielle fagansvarlige og eksisterende fagansvarlige.
18.00 (Antikvariatet, Nedre Bakklandet 4): Leksikonøl

Påmelding:
Meld deg på via dette skjemaet innen 15. mai. (Det er mulig å delta på deler av programmet.) Flere av SNLs redaktører vil være på NTNU både 19. og 20. mai, så det er mulig å avtale individuelle møter hvis det er aktuelt.

Store norske fest 🎉

Onsdag 10. november arrangerte vi Store norske fest i Universitetets Aula i Oslo.

Se programheftet med info om jubileene og hilsener til leksikonet.

10- og 115-årsjubileum

Store norske leksikon markerte to jubileer i 2021:

  • Det er ti år siden Store norske leksikon ble reddet fra nedleggelse og gikk fra å være en lukket, kommersiell tjeneste til å bli fritt tilgjengelig for hele Norge, ledet og finansiert av norske universiteter og høyskoler.
  • 115 år har nå gått siden det første norske leksikonet ble utgitt som et viktig ledd i nasjonsbyggingen etter unionsoppløsningen. Et fritt folk måtte ha sitt eget leksikon! Kunnskapstørsten er større enn noensinne: 600 000 artikler blir lest hver eneste dag, og i 2021 vil det norske folk ha lest til sammen 120 millioner leksikonartikler. Store norske leksikon har i dag opp mot 3,2 millioner unike brukere i måneden, vi har mye å feire!

Opptak av talene

Du kan også se videoen på https://player.vimeo.com/video/644354643

Det var taler fra Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen; Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo; Odin Adelsten Aunan Bohmann, statssekretær i Kulturdepartmentet; Åse Wetås, direktør i Språkrådet; Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord; Erik Bolstad, sjefredaktør i SNL og Ylva Østby, nevropsykolog og forfatter.

Nye krefter i SNL: Jon Peder Lindemann

Jon Peder Lindemann er hyret inn for å gi leksikonet 7 000 faktabokser. Han kommer til SNL med taksonomisk ekspertise, programmeringsskills og entusiasme for insektene og norsk tradisjonsmat.

Velkommen til redaksjonen, Jon Peder! Hva er du i gang med?

Tusen takk, jeg lager et opplegg for faktabokser til artikler om alle organismene som SNL har artikler om. Nå skal artiklene om for eksempel hestehov og stikkmygg, få faktabokser med biologisk systematikk, som viser hvilken slekt, familie, orden, klasse, rekke og rike de tilhører.

Folk som liker leksikon er ofte glade i systematikk. Men hvorfor trenger vi faktabokser?

Når systematikken blir strukturert i en faktaboks i stedet for i løpende tekst, blir det lettere for leseren å ta til seg informasjonen og forstå det hierarkiske systemet. Siden alle faktaboksene har den samme oppbygningen vil også livets tre bli gjenkjennelig som et system som gjelder alt liv og som man kan orientere seg i. En bieffekt er at vi kan flytte en del innfløkt systematikk fra ingressen til faktaboksen, så begynnelsen på artiklene vil bli enklere å lese. En annen stor fordel er at strukturerte metadata er lette å oppdatere. De vil kunne oppdateres automatisk og uavhengig av artikkelteksten. 

Et kroneksempel på hvor tett skriving, lesbarhet og oppdatering henger sammen med teknisk utvikling. Hvordan går du fram?

Det er flere trinn her. Først må det ryddes. De som kjenner leksikonet vet at artikler om planter, sopp, fisk og insekter er sortert i kategorier. Men systemet har ikke hatt noe tydelig skille mellom taksonomiske artikler, som mygg, og begreper, som vinger. Så det første trinnet er å sortere ut taksonomiske artikler. Av de nesten 14 000 biologiartiklene viser det seg at rundt halvparten er taksonomiske artikler, og det er disse som skal få faktabokser.

Det neste steget er å knytte artiklene til databaser på internett som har oversikt over arter og grupper, for eksempel Artsnavnebasen, som er del av Artsdatabanken, og Gbif, som er en global database over arter og deres utbredelse. For å gjøre det raskt matcher vi SNLs titler mot databasene og henter ID-ene deres. Når vi har knyttet våre titler mot database-IDer bruker vi API-et til databasene til å hente ned oppdatert navn og systematikk for hver artikkel. Når denne koblingen er gjort vil det i fremtiden bli lettere å oppdatere navn, både de norske og de vitenskapelige. I biologien er navn knyttet opp mot systematikken og når forskerne får ny kunnskap om slektskap mellom arter eller grupper må de kanskje splittes opp, og nye navn må lages. Den biologiske taksonomien revideres kontinuerlig og vi setter nå opp automatiserte prosedyrer for oppdatering. Så nå vil leksikonet kunne holde tritt med utviklingen. 

Det er spennende å se hvordan dette gjør SNL til en mer integrert del av internettøkologien. Hva slags bakgrunn og kompetanse har du?

Jeg er biolog med en bachelor fra NMBU, og så skrev jeg masteroppgaven ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. De fire siste årene har jeg gjort et taksonomisk arbeid med en insektgruppe som kalles for soppmygg, et navn de har fått fordi mygglarvene utvikler seg i eller på sopp. Jeg har spesielt jobbet med en soppmyggslekt som heter Exechia.

En voksen hann av arten Rymosia guttata. Foto: Jon Peder Lindemann. Lisens: CC BY SA 3.0

Men programmeringen, er det også noe du ha med deg fra biologifaget?

Taksonomien er en veldig allsidig gren av biologien. Man må håndtere all data selv. Så du må kunne litt programmering, mikroskopering, tegning, DNA-lab-arbeid og sånt. Programmeringen kommer godt med i det arbeidet vi gjør for SNL nå.

Har du noe erfaring med leksikon fra før?

Jeg har jo brukt Wikipedia og SNL i skole og utdanning. Lærerne våre var veldig opptatt av kildekritikk og kildehenvisninger og at SNL var en trygg kilde.

Hvis jeg putter en femmer på deg. Hva snakker du om da?

Insekter.

Hva er det som er så interessant med kryp som kravler og kryr?

Det mest imponerende er at det er så utrolig stort mangfold. Fra soppmyggen via sosiale bier til store vakre sommerfugler og til små unnselige veps som er eggparasitter på sikader, fluer som utvikle seg i planter og lager galler på gress eller utvikler seg i blomsterhoder av tistler. Så har du reinbrems som lever under huden på reinsdyr. Det er så rikt.

Hvordan vil du ta kunnskapen din i bruk?

Det er veldig skummelt at det går så dårlig med insektene. Totalt sett går insektpopulasjonene sterkt tilbake, det er et sammensatt bilde, men det får store ringvirkninger for fugler, planter, ja hele økosystemer. Så kommer klimaendringene oppå dette. Jeg er av den deskriptive typen. Men jeg tror også at mye av løsningen på det vi opplever nå er å skaffe og formidle kunnskap. Man kan ikke redde noen man ikke vet om. Mye er utdødd og ubeskrevet, men så har man det i museumssamlinger. Vi må også beskrive dette som vi har tapt.

Har du noen andre interesser?

Utenfor insekter? Insekter er den store faglige interessen. Det er det jeg ønsker å holde på med. Ellers er jeg veldig interessert i å være ute, på ski, på fjellet. Og så er jeg veldig interessert i matlaging og spiser gjerne ute for å få inspirasjon.

Hva lager du?

Jeg synes det er viktig å vedlikeholde og videreutvikle norske mattradisjoner. Også her er det mye som har gått tapt. Jeg lager for eksempel lefse på takke med oppskrifter fra Bestemor på Stord. Ellers har jeg brygga en del øl, det går i lagerøl eller fruktige belgisk saison og wit. Mindre humle, mer gjærsmak.

Vi skal nok finne noe passende å skåle med når faktaboksene er på plass. Hell og lykke!

333 vil arbeide i Store norske leksikon

Tidleg i haust lyste vi ut tre ledige stillingar i Store norske leksikon, og no har vi fått ein stor og veldig fin søknadsbunke å lese oss gjennom!

Det har kome 333 (!) søknader til dei ledige stillingane, og det er veldig, veldig mange gode folk i bunken! Det er verkeleg hyggeleg å lese alle dei gode søknadene.

73 har søkt kommunikasjonsrådgjevar, 93 har søkt redaktør og 167 har søkt redaksjonssekretær. Alle søkjarane fekk e-post med stadfesting om at søknaden er motteke 11. oktober. Dersom du har søkt og ikkje fått e-post frå oss kan du ta kontakt med redaksjonen@snl.no.

Det vil ta litt tid å lese gjennom alle søknadene, men vi reknar med å kalle inn dei fyrste til intervju om eit par veker. I løpet av november og desember håpar vi  annonsere kven som skal bli med og ta Store norske leksikon til nye høgder!

Vil du bli ein del av verdas beste leksikonredaksjon?

Store norske leksikon har plass til nye personar i redaksjonen. Vi ser etter kunnskapsrike og ambisiøse folk, som brenn for kunnskapsformidling, diggar leksikon (og som er hyggelege å spise lunsj med :-).

Vi har lagt ut tre stillingsannonsar no (søknadsfrist 10. oktober 2021):

Redaktør- og kommunikasjonsrådgjevarstillingane er i utgangspunktet heiltidsstillingar; redaksjonssekretæren ei deltidsstilling. Vi har ikkje superhøge løningar, men til gjengjeld er det stor fleksibilitet og gode arbeidsvilkår. Stillingsprosentar og slikt er mogleg å diskutere. Arbeidsstad er Oslo sentrum.

Dersom du ikkje passar 100% inn i stillingsannonsane over, men har lyst på ein jobb i leksikonet, kan du søkje likevel. Fortel oss kva akkurat du kan bidra med for å ta leksikonet til nye høgder!

Store norske er eit unikt kunnskapsprosjekt. Vi er eitt av få nasjonalleksikon som har klart overgangen til ein digital tidsalder med ein open publiseringsmodell og høge lesartal. Vi ynskjer å bidra til å gjere det norske internettet betre, ved å gjere kvalitetssikra kunnskap lett tilgjengeleg for folk. Vi har opp mot 3,2 millionar unike brukarar i månaden, og det blir lese opptil 600 000 artiklar kvar dag. Mykje av innhaldet i leksikonet er no svært godt, men vi har eit stort etterslep av artiklar som burde vore mykje betre. Vil du vere med på det?

Det er ingen i den faste redaksjonen som skriv artiklane i leksikonet. Vi er arbeidsleiarar, redigerarar og inspiratørar for 1000 fagansvarlege og forfattarar. Vi har akkurat fullført gjennomgangen av alle artiklane i leksikonet; så no framover blir SNL ein endå morsommare plass å arbeide!

Redaksjonen sit i Grensen 3, like ved Stortorget i Oslo. Vi har ikkje ope landskap, men 2-5 personar på kvart kontor; det er sosialt og hyggeleg, men likevel roleg nok til konsentrasjon. Vi reiser relativt mykje – mest til universiteta for å møte fagansvarlege, men også til utlandet for å møte kollegaer. Redaktørane har stor fridom i arbeidskvardagen.

Vi vil gjerne at du set deg inn i jobben før du søkjer

Tips til søknaden:

Skriv eit søknadsbrev der du fortel om deg sjølv, kvifor du trur at du passar til stillinga, kva du kan tilføre redaksjonen og leksikonet og kvifor du har lyst til å arbeide hos oss. Dersom du trur at du kan passe i fleire av stillingane er det fint om du forklarer det. Vi er særleg opptekne av språkkompetansen din, erfaring du har med tekstarbeid og digital erfaring.

Les stillingsutlysingane grundig. Les årsmeldinga vår og dei andre lenkene du finn over. Ikkje skriv den same søknaden som du har brukt andre stader tidlegare: Fortel oss kvifor du har lyst til å arbeide i leksikonet! Gje oss gjerne også kritikk – kva tykkjer du kan bli betre?

CV-en din bør gje oversyn over yrkeserfaring, utdanning og anna relevant erfaring, og fødselsåret ditt må vere med. Skriv om språk du kan (særleg bokmål og nynorsk). Om du har fleirkulturell bakgrunn, eller har annan kompetanse som er særleg relevant for oss bør det gå klart fram. Om du brenn for ei spesiell sak er det òg ein god ting å framheve.

Du treng ikkje sende oss vitnemål eller attestar i fyrste runde, men legg gjerne ved eksempel på formidlingsarbeid du har gjort. Vi kjem heller ikkje til å sjekke referansar før du har vore på intervju minst ein gong. Vi har ikkje offentlege søkjarlister, og namnet ditt blir ikkje publisert nokon stad.

Tips til ting som gjer at vi hoppar over søknader: Mange skrivefeil eller dårleg språk, gjenbruk av søknader som er sendt andre stader, søknader som manglar CV eller søknadsbrev.

Søknadsfrist: 10. oktober 2021

9 av 13 redaktørar i SNL.
Bak frå venstre: Ola, Gunn Hild, Kjell Olav og Halvard.
Sitjande i sofaen: Jostein, Ida og Anne.
På golvet: Erik. I saccosekken: Guro.