Ekstrainnsatsen

Samfunnsforsker Cecilie Hellestveit har reist debatt om den økte andelen internasjonalt vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høgskoler. Hun er blant annet bekymret for at de internasjonale ikke deltar nok i den norske offentligheten. 

Som en betydelig aktør i universitetenes formidlingsøkologi, og som en viktig institusjon for norsk fagspråk, er vi i Store norske leksikon avhengig av et stort antall fagfolk som formidler på norsk. De vitenskapelig ansatte har åpenbart den faglige kompetansen, men vi trenger at universitetene har en høy bevissthet om at de ansatte lærer seg norsk og deltar i offentligheten. I Store norske leksikon har vi også gjort oss noen erfaringer om den rollen vi kan spille i integreringen av de vitenskapelige arbeidsinnvandrerne i en norsk offentlighet. 

Foto: Heidi Dokter/Store norske leksikon

Du kan ikke gå utenom

Gjennom Store norske leksikon formidler rundt 1000 fagpersoner sine fagområder på bokmål og nynorsk, og de når fram til 3,2 millioner unike brukere hver måned, som i 2021 samlet leser rundt 120 millioner leksikonartikler. Redaksjonen tråler landets universiteter, høgskoler og institutter på jakt etter eksperter, og man skal ikke gjøre mange slike søk før man merker seg det internasjonale innslaget i fagmiljøene. Du kan, om du vil, forsøke å omgå de internasjonale navnene, men du vil fort komme til kort. Det er hele fagmiljøer hvor alle med førstekompetanse har internasjonal bakgrunn, og til tross for at mange av dem sikkert trodde de raskt skulle videre til andre land, så ser vi at mange slår seg ned for godt. Om SNL skal ha oppdaterte artikler om alle fagområder er vi er helt avhengige av de internasjonale bidrar i formidlingsdugnaden.

Ekstrainnsatsen

Å spørre en internasjonal forsker om å skrive for oss kommer ofte (men langt fra alltid) med en ekstrakostnad. Ekstrakostnaden deles mellom redaktøren og den vitenskapelige, som begge må legge inn ekstrainnsats i det språklige arbeidet. For det kreves godt språk når man skal formidle presist og korrekt for allmennheten. Mye kan vi hjelpe til med i redaksjonen og på noen fagområder er det enklere enn andre. Innen matematiske og naturvitenskapelige fag kan redaktøren lettere gjenkjenne hva forskeren vil si. Innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag ligger mye av forståelsen i nyanser i formuleringene. Hvis norskkunnskapene er svake, kan det bli en gjettelek for redaktøren. Samtidig må formidleren være koblet på det norske samfunnet for å forstå hvilke forkunnskaper og referanser leseren har og hva slags spørsmål de vil forvente å finne svar på i teksten. Vi kan gjøre mye for å løfte en tekst, men det er åpenbart at om de internasjonale skal formidle på norsk må universitetene bygge språkbevissthet.

Du må starte et sted

Å formidle på et nytt språk krever mye. Om man er en briljant fagformidler på engelsk føler man seg fort litt enkel når man skal si det samme på et nytt språk. Det tar tid å bli så god i norsk at man turnerer liveformater, så man trenger flere arenaer hvor man kan øve seg for å bli god. Vi opplever at Store norske leksikon kan være et fint og trygt sted å starte for en internasjonal forsker som ønsker å komme i gang med å formidle faget sitt til den norske offentligheten. Leksikonsjangeren er velkjent og stringent, tekstene relativt korte, du har ikke en stram deadline og redaktøren korrigerer feil pronomenbruk og så videre. Man får riktignok ikke tellekanter, men man når lesere. Og når man først har fått hjelp av en redaktør til å finne de riktige formuleringen på norsk i leksikonet kan det også være lettere å svare muntlig når NRK ringer og vil ha deg på radio.

En folkelig kunnskapskultur

I leksikonet må man møte leseren i øyehøyde. Man skal selvfølgelig introdusere leseren for fagbegrepene, det er jo det man har leksikon til, men man skal alltid se for seg at dette kan være leserens første møte med faget. Dette er forsåvidt noe vi lærer alle forskere, men vi opplever også at noen internasjonale forskere er uvant med denne litt folkelige, norske måten å være akademiker på i offentligheten. Vi har en kunnskapskultur man må sosialiseres inn i og leksikonet er ett av stedene slik sosialisering skjer. 

Insentivene virker

I det norske universitetssystemet er det innbakt en rekke forventninger og insentiver som bidrar til formidling. Det gjelder blant annet stillingsutlysninger, professoropprykk, tildeling av forskningsmidler og økt fokus på abeidslivsrelevans og kunnskap i bruk. Den økte oppmerksomheten rundt formidlingspriser gir også status. Vi tror at disse insentivene er ekstra viktige når man ønsker å motivere internasjonale forskere til å legge ned ekstra innsats.

Start med enkle fagtekster

Det er vanskelig å generalisere om internasjonale forskere og undervisere. Men de må alle på ett eller annet tidspunkt legge inn en ekstra innsats om de skal bli en del av norsk offentlighet. Vårt ønske er at lærestedene har klare forventninger om at de ansatte lærer seg norsk, at de bruker ressurser på det og at de har gode insentiver for formidling. Så er vår oppfordring til deg som er internasjonal forsker og underviser, at skal du bli en god formidler må du begynne et sted, med enkle fagtekster. Vi i Store norske leksikon står klare til å spille på lag med universitetene og høyskolene om å løfte de internasjonale inn i den norske offentligheten.

333 vil arbeide i Store norske leksikon

Tidleg i haust lyste vi ut tre ledige stillingar i Store norske leksikon, og no har vi fått ein stor og veldig fin søknadsbunke å lese oss gjennom!

Det har kome 333 (!) søknader til dei ledige stillingane, og det er veldig, veldig mange gode folk i bunken! Det er verkeleg hyggeleg å lese alle dei gode søknadene.

73 har søkt kommunikasjonsrådgjevar, 93 har søkt redaktør og 167 har søkt redaksjonssekretær. Alle søkjarane fekk e-post med stadfesting om at søknaden er motteke 11. oktober. Dersom du har søkt og ikkje fått e-post frå oss kan du ta kontakt med redaksjonen@snl.no.

Det vil ta litt tid å lese gjennom alle søknadene, men vi reknar med å kalle inn dei fyrste til intervju om eit par veker. I løpet av november og desember håpar vi  annonsere kven som skal bli med og ta Store norske leksikon til nye høgder!

Store norske fest

Venner av leksikonet, fagansvarlige, forfattere, universitetsansatte og interesserte er hjertelig velkommen til Store norske fest i Universitetets aula i Oslo, onsdag 10. november 2021. Vi byr på et variert program, sprudlevin, mingling og litt å lære, og gleder oss veldig til å se deg! Vi tar imot påmeldinger så langt det er plass.

Les mer på storenorskefest.no

Vil du bli ein del av verdas beste leksikonredaksjon?

Store norske leksikon har plass til nye personar i redaksjonen. Vi ser etter kunnskapsrike og ambisiøse folk, som brenn for kunnskapsformidling, diggar leksikon (og som er hyggelege å spise lunsj med :-).

Vi har lagt ut tre stillingsannonsar no (søknadsfrist 10. oktober 2021):

Redaktør- og kommunikasjonsrådgjevarstillingane er i utgangspunktet heiltidsstillingar; redaksjonssekretæren ei deltidsstilling. Vi har ikkje superhøge løningar, men til gjengjeld er det stor fleksibilitet og gode arbeidsvilkår. Stillingsprosentar og slikt er mogleg å diskutere. Arbeidsstad er Oslo sentrum.

Dersom du ikkje passar 100% inn i stillingsannonsane over, men har lyst på ein jobb i leksikonet, kan du søkje likevel. Fortel oss kva akkurat du kan bidra med for å ta leksikonet til nye høgder!

Store norske er eit unikt kunnskapsprosjekt. Vi er eitt av få nasjonalleksikon som har klart overgangen til ein digital tidsalder med ein open publiseringsmodell og høge lesartal. Vi ynskjer å bidra til å gjere det norske internettet betre, ved å gjere kvalitetssikra kunnskap lett tilgjengeleg for folk. Vi har opp mot 3,2 millionar unike brukarar i månaden, og det blir lese opptil 600 000 artiklar kvar dag. Mykje av innhaldet i leksikonet er no svært godt, men vi har eit stort etterslep av artiklar som burde vore mykje betre. Vil du vere med på det?

Det er ingen i den faste redaksjonen som skriv artiklane i leksikonet. Vi er arbeidsleiarar, redigerarar og inspiratørar for 1000 fagansvarlege og forfattarar. Vi har akkurat fullført gjennomgangen av alle artiklane i leksikonet; så no framover blir SNL ein endå morsommare plass å arbeide!

Redaksjonen sit i Grensen 3, like ved Stortorget i Oslo. Vi har ikkje ope landskap, men 2-5 personar på kvart kontor; det er sosialt og hyggeleg, men likevel roleg nok til konsentrasjon. Vi reiser relativt mykje – mest til universiteta for å møte fagansvarlege, men også til utlandet for å møte kollegaer. Redaktørane har stor fridom i arbeidskvardagen.

Vi vil gjerne at du set deg inn i jobben før du søkjer

Tips til søknaden:

Skriv eit søknadsbrev der du fortel om deg sjølv, kvifor du trur at du passar til stillinga, kva du kan tilføre redaksjonen og leksikonet og kvifor du har lyst til å arbeide hos oss. Dersom du trur at du kan passe i fleire av stillingane er det fint om du forklarer det. Vi er særleg opptekne av språkkompetansen din, erfaring du har med tekstarbeid og digital erfaring.

Les stillingsutlysingane grundig. Les årsmeldinga vår og dei andre lenkene du finn over. Ikkje skriv den same søknaden som du har brukt andre stader tidlegare: Fortel oss kvifor du har lyst til å arbeide i leksikonet! Gje oss gjerne også kritikk – kva tykkjer du kan bli betre?

CV-en din bør gje oversyn over yrkeserfaring, utdanning og anna relevant erfaring, og fødselsåret ditt må vere med. Skriv om språk du kan (særleg bokmål og nynorsk). Om du har fleirkulturell bakgrunn, eller har annan kompetanse som er særleg relevant for oss bør det gå klart fram. Om du brenn for ei spesiell sak er det òg ein god ting å framheve.

Du treng ikkje sende oss vitnemål eller attestar i fyrste runde, men legg gjerne ved eksempel på formidlingsarbeid du har gjort. Vi kjem heller ikkje til å sjekke referansar før du har vore på intervju minst ein gong. Vi har ikkje offentlege søkjarlister, og namnet ditt blir ikkje publisert nokon stad.

Tips til ting som gjer at vi hoppar over søknader: Mange skrivefeil eller dårleg språk, gjenbruk av søknader som er sendt andre stader, søknader som manglar CV eller søknadsbrev.

Søknadsfrist: 10. oktober 2021

9 av 13 redaktørar i SNL.
Bak frå venstre: Ola, Gunn Hild, Kjell Olav og Halvard.
Sitjande i sofaen: Jostein, Ida og Anne.
På golvet: Erik. I saccosekken: Guro.

Lesetips i SNL

Her har vi samlet noen av artiklene vi i redaksjonen liker aller best i leksikonet. De er verd å lese!

Ta en titt og lær noe nytt i dag 🙂

Biologi

Geografi

Historie

Kunst og estetikk

Medisin

Næringsmidler og husholdning

Psykologi

Realfag

Religion og filosofi

Samfunn

Sport og spill

Språk og litteratur

Teknologi og industri

Økonomi og næringsliv

10 000 nynorskartiklar i SNL

For litt over eitt år sidan trappa SNL opp satsinga på å få meir innhald på nynorsk, og i dag vippa vi 10 000 nynorskartiklar i SNL. Det er ein gledeleg milepæl.

Med artikkelen om klimaflyktningar har SNL no runda 10 000 leksikonartiklar på nynorsk.

I 2020 innleidde Store norske leksikon og Nynorsk kultursentrum eit strategisk samarbeid for å få meir nynorskinnhald i SNL. Store norske leksikon overtok nynorskleksikonet Allkunne, og i løpet av det siste året er rundt 1000 artiklar frå Allkunne flytta over til SNL. I tillegg er fleire tusen andre artiklar omsette til nynorsk eller nypubliserte på nynorsk.

Det er viktig for SNL å ha innhald på både nynorsk og bokmål. Noreg er eit fleirspråkleg land, og nasjonalleksikonet SNL må bruke båe målformene om vi skal spegle heile landet.

Det er no nynorskartiklar i alle hovudkategoriane i SNL. I tillegg til artiklar frå Allkunne som er flytta til SNL er det omsett fleire tusen artiklar. Satsinga på bunad og folkedrakter har gjeve rundt 1000 nynorskartiklar, det er publisert over 5000 nynorskartiklar om førenamn og i tillegg er fleire av dei mest lesne artiklane omsett til nynorsk.

Vi har òg sett på lesinga av artiklane før og etter omsetjing. Førebels ser det ut til at lesinga held seg relativt stabil. Målform ser altså ikkje ut til å ha stor innverknad på lesinga. Høgskulen i Volda og Høgskulen på Vestlandet er i gang med eit forskingsprosjekt for å sjå på korleis målform verkar inn på lesinga av artiklane. Då får vi ein meir grundig gjennomgang av statistikken.

Lesetips: Eit utval gode artiklar på nynorsk i SNL

Dei mest lesne nynorskartiklane i SNL

  1. hinduisme
  2. svartedauden
  3. Land i Europa
  4. Ivar Aasen
  5. Jesus
  6. norsk språkhistorie
  7. Immanuel Kant
  8. norrønt
  9. pandemi
  10. protestantisme
  11. Kina
  12. nynorsk
  13. helse
  14. Den islamske staten (IS)
  15. anafylaktisk sjokk
  16. sosiolekt
  17. mellomnorsk
  18. Norsk Ordbok
  19. jernteppet
  20. trøndersk
  21. nordnorsk
  22. anafylaksi
  23. Håvamål
  24. histamin
  25. abiotiske faktorar
  26. biotiske faktorar
  27. elementærpartikkel
  28. kasus (grammatikk)
  29. borgerrettsbevegelsen
  30. Max Weber
  31. subjektiv
  32. Voluspå
  33. kløyvd infinitiv
  34. produsent (biologi)
  35. poliklinikk
  36. vestnorsk
  37. lemenår
  38. Kleopatra
  39. hygiene
  40. Pride
  41. Heimskringla
  42. norsk alfabet
  43. morfologi (grammatikk)
  44. Peter Wessel Tordenskiold
  45. Ålesund
  46. diagnose
  47. anamnese (medisin)
  48. epikrise
  49. satellitt
  50. Åsgårdsrei
  51. preteritum
  52. Magnus Lagabøters landslov
  53. Høyesterett
  54. landsmål
  55. Tarjei Vesaas
  56. Graham Greene
  57. kvitveis
  58. Gunnlaug Ormstunges saga
  59. dialekter i Sogn og Fjordane
  60. dialekter i Nordland
  61. Halldis Moren Vesaas
  62. humaniora
  63. nøkkelart
  64. ordbok
  65. blåveis
  66. parasitt
  67. Kygo
  68. dialekter og språk i Finnmark
  69. dialektar i Østfold
  70. albedoeffekt
  71. Kåre Mol
  72. studentopprøret
  73. jamstillingsvedtaket
  74. fele
  75. mobbing
  76. dialekter og språk i Troms
  77. atopi
  78. Kari Bremnes
  79. endringar i norske dialektar
  80. Den store nordiske krigen
  81. Tora
  82. Galdhøpiggen
  83. predator
  84. folkedans i Noreg
  85. lagting
  86. norvagisering
  87. dialekter i Hallingdal
  88. dativ
  89. romani
  90. komparativ
  91. prednisolon
  92. Jean Calvin
  93. Noregs Mållag
  94. dugnad
  95. klassisk musikk
  96. dialekter på Sunnmøre
  97. Ingebjørg Bratland
  98. bots- og bønnedag
  99. Oskar Schindler
  100. ølkjellarkuppet

SNL på Arendalsuka: Jakta på fakta i et pandemisk Norge

Hva ville folk vite da Norge ble pandemi-stengt, og hvordan ga vi dem det? Møt to sjefredaktører og en kommunikasjonssjef som jobbet for å slukke kunnskapstørsten hos det norske folk.

12. mars 2020 gikk Erna Solberg på talerstolen og innførte norgeshistoriens mest inngripende tiltak i folks hverdag i fredstid. I dagene, timene og månedene som fulgte var det ikke bare dopapir som etterspørselen skjøt i været på. Det norske folk var kunnskapshungrige, og kastet seg ut i jakta på fakta. Hva var egentlig et koronavirus? Var det noe farligere enn influensa? Kan historien om spanskesyken fortelle oss noe om hva vi har i vente? Eller svartedauden? Hva er egentlig en kohort? Hvordan fungerer en respirator? Og hvor pokker er Wuhan?

Vi inviterer til en opplysende samtale om hvordan sjefene i Store norske leksikon, Aftenposten og Folkehelseinstituttet gir deg innsikt i hvordan disse tre organisasjonane måtte tenke nytt, annerledes og smart da pandemien rammet Norge.

Erik Bolstad gir først en introduksjon til hvordan pandemien påvirket lesemønstrene i Store norske leksikon, og vi lover mye artig statistikk. Deretter samles panelet med Aftenpostens sjefredaktør Trine Eilertsen og FHIs kommunikasjonssjef Christina Rolfheim-Bye for å dele av sine erfaringer fra tida da det stod på som verst.Vi sørger for at du får litt mat og holder blodsukkeret oppe. Begrenset med plasser, så møt opp tidlig!

Mer om arrangementet på arendalsuka.no

Mer om arrangementet på Facebook

Meir nynorsk i SNL – kvar einaste dag

To leksikon skal bli til eitt. Stina og Steinarr frå Allkunne synest det er godt å kunne løfte det beste innhaldet frå nynorskleksikonet Allkunne ut til enda fleire lesarar i Store norske leksikon.

Det nynorske leksikonet Allkunne blir integrert i Store norske leksikon.

I Aasentunet på Sunnmøre sit to leksikonredaktørar med ei massiv oppgåve føre seg: Ei stor mengd artiklar frå nynorskleksikonet Allkunne skal flyttast til Store norske leksikon. Men det er ikkje berre ein flyttejobb.

– Vi veit jo kva vi skal gjere, men det er mange omsyn som påverkar korleis vi gjer det best mogleg, seier Steinarr Sommerset, språkansvarleg i Nynorsk kultursentrum.

Det var i 2020 at styra i stiftinga Nynorsk kultursentrum, som dreiv Allkunne, og Store norske leksikon blei einige om å slå seg saman. Delar av innhaldet i Allkunne skal flyttast til SNL, samstundes som institusjonane skal samarbeide om å få endå meir godt innhald på nynorsk ut til lesarane på snl.no.

Steinarr Sommerset er språkansvarleg i Nynorsk kultursentrum.

– Både SNL og Allkunne er jo allmenne leksikon, men dei er to forskjellige leksikon, og i arbeidet vi gjer, skal to leksikonkulturar smelte saman. Mykje treng også oppussing. Det som var ein god artikkel då han blei skriven, treng fort endringar i dag, seier han, og gjer klar publiseringa av biografiartikkelen om Gunvor Ulstein, som lenge leia familiekonsernet Ulsteingruppa på Sunnmøre.

Kollega Stina Aasen Lødemel, spesialrådgivar i Nynorsk kultursentrum og prosjektleiar for avviklinga av Allkunne, har nett publisert artikkelen om Normannalaget, det første mållaget i Amerika, på SNL.

– Allkunne har hatt eit spesielt samfunnsoppdrag med å dokumentere den nynorske kulturhistoria, i tillegg til å gjere kunnskap om alle slags emne tilgjengeleg på nynorsk. Derfor blir det ein del om den nynorske historia i innhaldet vi flyttar over. Ein viktig del av samarbeidet går òg ut på at SNL skal få betre innhald på nynorsk om alle tema, seier ho. 

– Så vi prøver å leite opp område der SNL manglar gode artiklar, og der Allkunne har vore verkeleg gode.

Stina Aasen Lødemel er prosjektleiar for avviklinga av Allkunne.

Til saman skal Stina og Steinarr flytte mellom to og tre tusen artiklar til SNL før Allkunne stenger nettstaden. Det kjem til å ta tid, vedgår dei.

– Det er vanskelig å seie når alt er flytta. Det er ikkje berre å klippe og lime innhaldet over: Det er etterslep av oppdatering som må kontrollerast ved overflytting, artiklar skal skrivast saman, og vi møter ulike redaksjonelle problemstillingar. Greier vi alt i løpet av året, hadde det vore fantastisk, men det er førebels for tidleg å seie. Truleg vil arbeidet gå raskare etter kvart, seier Stina. 

Likevel, for kvar nye artikkel og kvar dag som går, blir SNL eit betre leksikon med meir innhald på nynorsk. Allereie i 2020 blei nynorskandelen i SNL mykje større: I byrjinga av året var det berre 1118 nynorskartiklar i SNL, medan det 1. januar 2021 var 7583 artiklar på nynorsk i leksikonet. I år kjem det altså fleire tusen artiklar på nynorsk i SNL gjennom overflyttinga av Allkunne-artiklar og omsetjing av eksisterande SNL-artiklar frå bokmål til nynorsk.

– Og samarbeidet mellom SNL og Nynorsk kultursentrum handlar ikkje berre om flytting av innhald. Dette er eit langsiktig partnarskap mellom to institusjonar som arbeider for godt språk og kunnskapsformidling, seier ho, og legg til:

– Det er flott å sjå at SNL får stadig meir innhald på nynorsk, og at det gode innhaldet frå Allkunne no vil nå ut til eit breiare publikum. SNL og Allkunne byggjer begge på ein lang norsk leksikontradisjon, men har hatt noko ulik redaksjonsmodell. No skal vi sameine det beste frå to leksikon med mål om å auke lesartalet og styrkje fagspråket både på bokmål og nynorsk.

Andelen nynorsk i SNL vaks mykje i 2020, og meir skal det bli!

Surdeig, stillits og annen kuriøs statistikk fra pandemitiden

Aldri har Store norske leksikon blitt lest så mye som under koronaperioden. Men den spesielle perioden har også gitt både åpenbare og pussige utslag i hvilke leksikonartikler folk leser. Her skal vi gi noen smakebiter på lesertall for artikler perioden 12. mars til 1. desember i 2020 sammenlignet med samme periode i 2019, og innenfor bloggformatets rammer kan vi unne oss en noe mer slentrende og gjetningsbasert analyse enn det vi etterstreber i de ordinære leksikonartiklene.

Daglige lesertall for spanskesyken siden 2015.


At koronavirus (+1060 %) har vært mye lest, er åpenbart. Det samme gjelder andre artikler relatert til pandemien (+2970 %), slik som spanskesyken (+1163 %), svartedauden (+274 %), Wuhan (+1031 %) og så videre. Noen gjøkunger i form av ikke-pandemirelaterte navnebrødre til viruset (+173 %) har også vært populære, for eksempel de meteorologiske lysfenomenene korona (+2116 %) og antikorona (+4772 %) og Solas korona (+901 %). Med innføringen av kohorter (+3470 %) har vi sett en kraftig økt interesse for centuria (+1637 %), manipel (+2172 %) og andre romerske hærinndelinger. Men at verdens undergang (+6012 %) tok helt av, skyldes nok først og fremst at den var et av løsningsordene i årets påskenøtter på NRK.

Stillits og andre fugler og planter i Norge har vært uvanlig mye lest.


Med hjemmel i smittevernloven (+459 %) ble landet stengt ned og den store dugnaden (+310 %) tok til med såpe (+165 %) og hamstring (+270 %). Mange av oss  trasket ut i skogen (+59 %) for å se de første hestehovene (+221 %), blåveisene (+294 %) og hvitveisene (+326 %) presse seg lykkelig uvitende opp av bakken, og for å høre stillitsen (+232 %) kvitre sine «tikkelitts». I det hele tatt er artikler om norsk flora (+72 %) og fauna (+89 %) usedvanlig mye lest i år.

Mange skaffet seg nye hobbyer (+166 %), og både terrengsykling (+94 %), virtuell virkelighet (+240 %), konjakk (+240 %), puslespill (+186 %) og surdeig (+190 %) ble mye lest, og mange var nysgjerrige på høns (+117 %).

Dyreliv i Hellas pleier å være populært å lese om på sommeren – men ikke i 2020.

Sommerferien var også uvanlig. Artikler om vakre områder i Norge, slik som Nordland (+ 143 %) og Møre og Romsdal (+132 %), ble mye lest, og mange følte behov for å lære mer om våre venner mygg (+167 %), knott (+52 %) og klegg (+ 72 %). Med mye norgesferie er det også forståelig at det har vært uvanlig liten interesse for Gran Canaria (–60 %), dyreliv i Hellas (–80 %), klima i Thailand (–56 %) og dans på Cuba (–42 %).

Høsten bar – i tillegg til pandemi – preg av valget av ny president i USA (+605 %). At mange ville lese om Donald Trump (+259 %) og Joe Biden (+13 100%) er kanskje ikke så rart, men det var også enorm interesse for relaterte temaer som Black Power (+398 %) og konspirasjonsteorier (+286 %).

Pennsylvania er en av artiklene som brått ble svært mye lest i forbindeslse med presidentvalget i USA.

I en periode med mange nye bekymringer er det kanskje ikke så rart at folk har tenkt litt mindre på klimaendringer (–41 %), natur- og miljøvern (–19 %) og SOS-barnebyer (–56 %). Det har også – selv for de mest flegmatiske (–37 %) av oss – vært mindre rom for å flanere (–33 %) gatelangs og tenke på kulinariske (–11 %) julebord (–49 %) i Lillestrøm (–41 %). Det som er mer underlig er at ikke flere har brukt året på å lære seg mer om tidsreiser (–31 %).

Men mest av alt: I denne perioden har artiklene våre samlet sett vært mer lest enn noen gang (+14 %), og det har vært en usedvanlig spennende tid å være redaktør (+116 %).

Internasjonal leksikonsamling

1. desember 2020 arrangerte SNL den andre internasjonale leksikonkonferansen for fagredigerte og kvalitetssikrede oppslagsverk.

I fjor arrangerte SNL den første europeiske leksikonkonferansen i Brussel, i samarbeid med European Parliamentary Research Service og den norske EU-delegasjonen i Brussel. Det var en veldig hyggelig samling – for flertallet av deltakerne var det første gang de hadde møtt noen fra andre leksikonredaksjoner.

European Encyclopedia Conference 2019

I år er det pandemi, konferansen ble flyttet til Zoom, og det ble en mer uformell samling med mange deltakere fra hvert land. Temaene for samlingen var pandemien, endring i bruken av leksikonene, innholdsutvikling, teknologiutvikling med mer.

Nesten alle leksikonene kunne melde om svært kraftig økning i lesertall fra mars 2020 og framover. SNL økte fra 2,6 milioner unike brukere i februar til 3,1 millioner brukere i mars. Andre leksika kunne melde om 150 prosent økning i brukertall!