31. august 20217. februar 2022 av Erik Bolstad, sjefredaktør

10 000 nynorskartiklar i SNL

For litt over eitt år sidan trappa SNL opp satsinga på å få meir innhald på nynorsk, og i dag vippa vi 10 000 nynorskartiklar i SNL. Det er ein gledeleg milepæl.

Med artikkelen om klimaflyktningar har SNL no runda 10 000 leksikonartiklar på nynorsk.

I 2020 innleidde Store norske leksikon og Nynorsk kultursentrum eit strategisk samarbeid for å få meir nynorskinnhald i SNL. Store norske leksikon overtok nynorskleksikonet Allkunne, og i løpet av det siste året er rundt 1000 artiklar frå Allkunne flytta over til SNL. I tillegg er fleire tusen andre artiklar omsette til nynorsk eller nypubliserte på nynorsk.

Det er viktig for SNL å ha innhald på både nynorsk og bokmål. Noreg er eit fleirspråkleg land, og nasjonalleksikonet SNL må bruke båe målformene om vi skal spegle heile landet.

Det er no nynorskartiklar i alle hovudkategoriane i SNL. I tillegg til artiklar frå Allkunne som er flytta til SNL er det omsett fleire tusen artiklar. Satsinga på bunad og folkedrakter har gjeve rundt 1000 nynorskartiklar, det er publisert over 5000 nynorskartiklar om førenamn og i tillegg er fleire av dei mest lesne artiklane omsett til nynorsk.

Vi har òg sett på lesinga av artiklane før og etter omsetjing. Førebels ser det ut til at lesinga held seg relativt stabil. Målform ser altså ikkje ut til å ha stor innverknad på lesinga. Høgskulen i Volda og Høgskulen på Vestlandet er i gang med eit forskingsprosjekt for å sjå på korleis målform verkar inn på lesinga av artiklane. Då får vi ein meir grundig gjennomgang av statistikken.

Lesetips: Eit utval gode artiklar på nynorsk i SNL

Dei mest lesne nynorskartiklane i SNL

1. august 20218. september 2021 av Stig Arild Pettersen, redaktør og kommunikasjonsrådgiver

SNL på Arendalsuka: Jakta på fakta i et pandemisk Norge

Hva ville folk vite da Norge ble pandemi-stengt, og hvordan ga vi dem det? Møt to sjefredaktører og en kommunikasjonssjef som jobbet for å slukke kunnskapstørsten hos det norske folk.

12. mars 2020 gikk Erna Solberg på talerstolen og innførte norgeshistoriens mest inngripende tiltak i folks hverdag i fredstid. I dagene, timene og månedene som fulgte var det ikke bare dopapir som etterspørselen skjøt i været på. Det norske folk var kunnskapshungrige, og kastet seg ut i jakta på fakta. Hva var egentlig et koronavirus? Var det noe farligere enn influensa? Kan historien om spanskesyken fortelle oss noe om hva vi har i vente? Eller svartedauden? Hva er egentlig en kohort? Hvordan fungerer en respirator? Og hvor pokker er Wuhan?

Vi inviterer til en opplysende samtale om hvordan sjefene i Store norske leksikon, Aftenposten og Folkehelseinstituttet gir deg innsikt i hvordan disse tre organisasjonane måtte tenke nytt, annerledes og smart da pandemien rammet Norge.

Erik Bolstad gir først en introduksjon til hvordan pandemien påvirket lesemønstrene i Store norske leksikon, og vi lover mye artig statistikk. Deretter samles panelet med Aftenpostens sjefredaktør Trine Eilertsen og FHIs kommunikasjonssjef Christina Rolfheim-Bye for å dele av sine erfaringer fra tida da det stod på som verst.Vi sørger for at du får litt mat og holder blodsukkeret oppe. Begrenset med plasser, så møt opp tidlig!

Mer om arrangementet på arendalsuka.no

Mer om arrangementet på Facebook

4. mars 20217. februar 2022 av Stig Arild Pettersen, redaktør og kommunikasjonsrådgiver

Meir nynorsk i SNL – kvar einaste dag

To leksikon skal bli til eitt. Stina og Steinarr frå Allkunne synest det er godt å kunne løfte det beste innhaldet frå nynorskleksikonet Allkunne ut til enda fleire lesarar i Store norske leksikon.

Det nynorske leksikonet Allkunne blir integrert i Store norske leksikon.

I Aasentunet på Sunnmøre sit to leksikonredaktørar med ei massiv oppgåve føre seg: Ei stor mengd artiklar frå nynorskleksikonet Allkunne skal flyttast til Store norske leksikon. Men det er ikkje berre ein flyttejobb.

– Vi veit jo kva vi skal gjere, men det er mange omsyn som påverkar korleis vi gjer det best mogleg, seier Steinarr Sommerset, språkansvarleg i Nynorsk kultursentrum.

Det var i 2020 at styra i stiftinga Nynorsk kultursentrum, som dreiv Allkunne, og Store norske leksikon blei einige om å slå seg saman. Delar av innhaldet i Allkunne skal flyttast til SNL, samstundes som institusjonane skal samarbeide om å få endå meir godt innhald på nynorsk ut til lesarane på snl.no.

Steinarr Sommerset er språkansvarleg i Nynorsk kultursentrum.

– Både SNL og Allkunne er jo allmenne leksikon, men dei er to forskjellige leksikon, og i arbeidet vi gjer, skal to leksikonkulturar smelte saman. Mykje treng også oppussing. Det som var ein god artikkel då han blei skriven, treng fort endringar i dag, seier han, og gjer klar publiseringa av biografiartikkelen om Gunvor Ulstein, som lenge leia familiekonsernet Ulsteingruppa på Sunnmøre.

Kollega Stina Aasen Lødemel, spesialrådgivar i Nynorsk kultursentrum og prosjektleiar for avviklinga av Allkunne, har nett publisert artikkelen om Normannalaget, det første mållaget i Amerika, på SNL.

– Allkunne har hatt eit spesielt samfunnsoppdrag med å dokumentere den nynorske kulturhistoria, i tillegg til å gjere kunnskap om alle slags emne tilgjengeleg på nynorsk. Derfor blir det ein del om den nynorske historia i innhaldet vi flyttar over. Ein viktig del av samarbeidet går òg ut på at SNL skal få betre innhald på nynorsk om alle tema, seier ho.

– Så vi prøver å leite opp område der SNL manglar gode artiklar, og der Allkunne har vore verkeleg gode.

Stina Aasen Lødemel er prosjektleiar for avviklinga av Allkunne.

Til saman skal Stina og Steinarr flytte mellom to og tre tusen artiklar til SNL før Allkunne stenger nettstaden. Det kjem til å ta tid, vedgår dei.

– Det er vanskelig å seie når alt er flytta. Det er ikkje berre å klippe og lime innhaldet over: Det er etterslep av oppdatering som må kontrollerast ved overflytting, artiklar skal skrivast saman, og vi møter ulike redaksjonelle problemstillingar. Greier vi alt i løpet av året, hadde det vore fantastisk, men det er førebels for tidleg å seie. Truleg vil arbeidet gå raskare etter kvart, seier Stina.

Likevel, for kvar nye artikkel og kvar dag som går, blir SNL eit betre leksikon med meir innhald på nynorsk. Allereie i 2020 blei nynorskandelen i SNL mykje større: I byrjinga av året var det berre 1118 nynorskartiklar i SNL, medan det 1. januar 2021 var 7583 artiklar på nynorsk i leksikonet. I år kjem det altså fleire tusen artiklar på nynorsk i SNL gjennom overflyttinga av Allkunne-artiklar og omsetjing av eksisterande SNL-artiklar frå bokmål til nynorsk.

– Og samarbeidet mellom SNL og Nynorsk kultursentrum handlar ikkje berre om flytting av innhald. Dette er eit langsiktig partnarskap mellom to institusjonar som arbeider for godt språk og kunnskapsformidling, seier ho, og legg til:

– Det er flott å sjå at SNL får stadig meir innhald på nynorsk, og at det gode innhaldet frå Allkunne no vil nå ut til eit breiare publikum. SNL og Allkunne byggjer begge på ein lang norsk leksikontradisjon, men har hatt noko ulik redaksjonsmodell. No skal vi sameine det beste frå to leksikon med mål om å auke lesartalet og styrkje fagspråket både på bokmål og nynorsk.

Andelen nynorsk i SNL vaks mykje i 2020, og meir skal det bli!

14. desember 202014. desember 2020 av Jostein Riiser Kristiansen,

Surdeig, stillits og annen kuriøs statistikk fra pandemitiden

Aldri har Store norske leksikon blitt lest så mye som under koronaperioden. Men den spesielle perioden har også gitt både åpenbare og pussige utslag i hvilke leksikonartikler folk leser. Her skal vi gi noen smakebiter på lesertall for artikler perioden 12. mars til 1. desember i 2020 sammenlignet med samme periode i 2019, og innenfor bloggformatets rammer kan vi unne oss en noe mer slentrende og gjetningsbasert analyse enn det vi etterstreber i de ordinære leksikonartiklene.

Daglige lesertall for spanskesyken siden 2015.

At koronavirus (+1060 %) har vært mye lest, er åpenbart. Det samme gjelder andre artikler relatert til pandemien (+2970 %), slik som spanskesyken (+1163 %), svartedauden (+274 %), Wuhan (+1031 %) og så videre. Noen gjøkunger i form av ikke-pandemirelaterte navnebrødre til viruset (+173 %) har også vært populære, for eksempel de meteorologiske lysfenomenene korona (+2116 %) og antikorona (+4772 %) og Solas korona (+901 %). Med innføringen av kohorter (+3470 %) har vi sett en kraftig økt interesse for centuria (+1637 %), manipel (+2172 %) og andre romerske hærinndelinger. Men at verdens undergang (+6012 %) tok helt av, skyldes nok først og fremst at den var et av løsningsordene i årets påskenøtter på NRK.

Stillits og andre fugler og planter i Norge har vært uvanlig mye lest.

Med hjemmel i smittevernloven (+459 %) ble landet stengt ned og den store dugnaden (+310 %) tok til med såpe (+165 %) og hamstring (+270 %). Mange av oss trasket ut i skogen (+59 %) for å se de første hestehovene (+221 %), blåveisene (+294 %) og hvitveisene (+326 %) presse seg lykkelig uvitende opp av bakken, og for å høre stillitsen (+232 %) kvitre sine «tikkelitts». I det hele tatt er artikler om norsk flora (+72 %) og fauna (+89 %) usedvanlig mye lest i år.

Mange skaffet seg nye hobbyer (+166 %), og både terrengsykling (+94 %), virtuell virkelighet (+240 %), konjakk (+240 %), puslespill (+186 %) og surdeig (+190 %) ble mye lest, og mange var nysgjerrige på høns (+117 %).

Dyreliv i Hellas pleier å være populært å lese om på sommeren – men ikke i 2020.

Sommerferien var også uvanlig. Artikler om vakre områder i Norge, slik som Nordland (+ 143 %) og Møre og Romsdal (+132 %), ble mye lest, og mange følte behov for å lære mer om våre venner mygg (+167 %), knott (+52 %) og klegg (+ 72 %). Med mye norgesferie er det også forståelig at det har vært uvanlig liten interesse for Gran Canaria (–60 %), dyreliv i Hellas (–80 %), klima i Thailand (–56 %) og dans på Cuba (–42 %).

Høsten bar – i tillegg til pandemi – preg av valget av ny president i USA (+605 %). At mange ville lese om Donald Trump (+259 %) og Joe Biden (+13 100%) er kanskje ikke så rart, men det var også enorm interesse for relaterte temaer som Black Power (+398 %) og konspirasjonsteorier (+286 %).

Pennsylvania er en av artiklene som brått ble svært mye lest i forbindeslse med presidentvalget i USA.

I en periode med mange nye bekymringer er det kanskje ikke så rart at folk har tenkt litt mindre på klimaendringer (–41 %), natur- og miljøvern (–19 %) og SOS-barnebyer (–56 %). Det har også – selv for de mest flegmatiske (–37 %) av oss – vært mindre rom for å flanere (–33 %) gatelangs og tenke på kulinariske (–11 %) julebord (–49 %) i Lillestrøm (–41 %). Det som er mer underlig er at ikke flere har brukt året på å lære seg mer om tidsreiser (–31 %).

Men mest av alt: I denne perioden har artiklene våre samlet sett vært mer lest enn noen gang (+14 %), og det har vært en usedvanlig spennende tid å være redaktør (+116 %).

1. desember 20209. september 2021 av Erik Bolstad, sjefredaktør

Internasjonal leksikonsamling

1. desember 2020 arrangerte SNL den andre internasjonale leksikonkonferansen for fagredigerte og kvalitetssikrede oppslagsverk.

I fjor arrangerte SNL den første europeiske leksikonkonferansen i Brussel, i samarbeid med European Parliamentary Research Service og den norske EU-delegasjonen i Brussel. Det var en veldig hyggelig samling – for flertallet av deltakerne var det første gang de hadde møtt noen fra andre leksikonredaksjoner.

I år er det pandemi, konferansen ble flyttet til Zoom, og det ble en mer uformell samling med mange deltakere fra hvert land. Temaene for samlingen var pandemien, endring i bruken av leksikonene, innholdsutvikling, teknologiutvikling med mer.

Nesten alle leksikonene kunne melde om svært kraftig økning i lesertall fra mars 2020 og framover. SNL økte fra 2,6 milioner unike brukere i februar til 3,1 millioner brukere i mars. Andre leksika kunne melde om 150 prosent økning i brukertall!

18. september 202018. september 2020 av Stig Arild Pettersen, redaktør og kommunikasjonsrådgiver

DKNVS nytt medlem i Store norske leksikon

Leksikonfamilien har blitt enda større! Nå er endelig Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab medlem av Store norske leksikon.

– Det er en veldig riktig ting gjøre, og er en helt naturlig følge av vår formålsparagraf, som har stått fjellstøtt siden stiftelsen i 1760: Å fremme og formidle vitenskapen.

Det sier Kristian Overskaug, som er generalsekretær Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS), Norges eldste vitenskapelige institusjon, med tilhold i Trondheim. Han kan fortelle at styrevedtaket om å melde DKNVS inn i Store norske leksikon var «enstemmig og entusiastisk».

– Vi føler at vi hører hjemme der. Vår medlemsmasse består jo av fremragende forskere innen både humaniora og naturvitenskapen, og mange av dem er jo allerede fagansvarlige i SNL. Så det er naturlig for oss å bidra og støtte opp om en slik kilde til lærdom og vitenskapelig formidling, sier Overskaug.

Store norske leksikon er norsk akademias fremste kommunikasjonskanal til folk flest. Derfor er vi også opptatt av å ha så bred forankring i det vitenskapelige miljøet som mulig. Alle de norske universitetene er medlemmer av Store norske leksikon, det samme er flere av landets største høyskoler samt Det Norske Videnskaps-Akademi – i tillegg til flere private fond og foreninger og offentlige kunnskaps- og kulturinstitusjoner. Disse bidrar til å finansiere driften av SNL, men også med viktig faglig og institusjonell kompetanse som gjør oss i stand til å oppfylle samfunnsoppdraget vårt: Få mest mulig kunnskap ut til flest mulig mennesker.

Nettopp denne kompetansen og nettverket i norsk akademia er vi veldig lykkelige over at DKNVS ønsker å ta med seg inn i Store norske leksikon!

Har du lyst til å vite hvem alle medlemmene i Store norske leksikon er, så kan du lese om det her.

Styret i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab vedtok å melde seg inn i Store norske leksikon enstemmig og med entusiasme. Foto: *Thor Nielsen/DKNVS*

22. august 20207. februar 2022 av Erik Bolstad, sjefredaktør

Meir nynorsk til fleire

Nynorsk kultursentrum og Store norske leksikon går saman om meir nynorsk leksikoninnhald på nettet frå 2021. Det nynorske nettleksikonet Allkunne blir integrert i Store norske leksikon – eit samarbeid som styrkjer nynorsk kunnskapsformidling.

Ved å samarbeide i staden for å konkurrere har dei to institusjonane mål om å styrkje norsk fagspråk. Styra i begge organisasjonane er samrøystes og entusiastiske for samarbeidet.

– Avtalen gjer at fleire lesarar får tilgang til viktig innhald på nynorsk og om nynorsk kulturhistorie, seier styreleiar Lodve Solholm i Nynorsk kultursentrum.

– Store norske leksikon styrkjer seg med dette som nasjonalt leksikon. Det er sjølvsagt for oss og medlemene våre at begge dei norske skriftspråka vert styrkte som fagspråk, og vi er glade for å gje dei mange lesarane av Store norske leksikon meir nynorsk, seier styreleiar Knut Olav Åmås i Store norske leksikon.

Når fram til fleire lesarar

Sidan 2008 har Nynorsk kultursentrum, i lag med ulike samarbeidspartar, arbeidd med å byggje eit allment nynorsk oppslagsverk til bruk i skule, studium og fritid.

– Det er ressurskrevjande å konkurrere. Derfor vel vi i staden å gå i lag med ein større aktør som når fleire lesarar i same målgrupper som oss, for at innhaldet skal nå fleire, seier direktør Per Magnus Finnanger Sandsmark i Nynorsk kultursentrum.

Det skal framleis arbeide minst to årsverk med leksikon i Hovdebygda. Nynorsk kultursentrum skal også bidra med same økonomiske bidrag. Samstundes vil Store norske leksikon bruke meir tid og ressursar på nynorsk. I sum vert meir ressursar brukte på nynorske leksikonartiklar.

– Det hadde ikkje vore mogleg utan dette samarbeidet. Artikkelbudsjettet til Allkunne var brukt opp etter første kvartal. No vert det del av eit system som sikrar nytt og oppdatert innhald som når fleire, poengterer Sandsmark.

Store norske leksikon har frå før av artiklar på både nynorsk og bokmål, og om mange ulike emne. Med dette samarbeidet kjem fleire artiklar på nynorsk, og nye emne og personar som ikkje har hatt artiklar, vert dekte.

– Vi er glade for å kunne gjere mykje av det kvalitetsinnhaldet som har vore på Allkunne, tilgjengeleg for eit breiare publikum, seier sjefredaktør Erik Bolstad i Store norske leksikon.

Viktig for norsk fagspråk

Universitetet i Bergen er medlem av Store norske leksikon og stiftar av Nynorsk kultursentrum.

– For oss er dette viktig. Som kunnskapsinstitusjon har vi eit stort ansvar for å sikre norsk fagspråk, både bokmål og nynorsk. Dette samarbeidet gjer at vi universiteta og høgskulane som er med i Store norske leksikon, kan spele ei større rolle i arbeidet for nynorsk skriftkultur, seier Margareth Hagen, prorektor ved Universitetet i Bergen.

Fakta

Store norske leksikon er ein medlemsorganisasjon som driv ein av Noregs største nettstader. 23 organisasjonar, blant dei 12 universitet og høgskular, er medlemer. I 2020 blir det lese meir enn 100 millionar artiklar i Store norske leksikon.
Nynorsk kultursentrum er ei stifting som arbeider for nynorsk skriftkultur gjennom vitskapleg og kulturfagleg arbeid, blant anna med tre museum og festivalar i Ørsta, Ulvik og Vinje. 23 organisasjonar, blant dei 6 universitet og høgskular, er stiftarar.

Lodve Solholm
Styreleiar i Nynorsk kultursentrum

Knut Olav Åmås — Lodve Solholm
Styreleiar i Nynorsk kultursentrum

18. mai 202027. august 2020 av Erik Bolstad, sjefredaktør

Høgskulen på Vestlandet inn i Store norske leksikon

Høgskulen på Vestlandet er blitt med som nytt medlem i Foreningen Store norske leksikon. SNL er Noregs største nettstad for forskingsformidling. – HVL har mykje kunnskap å dele med det norske folk, seier rektor Berit Rokne.

HVL blir den nittande medlemen av foreininga som finansierar og bidreg med fagleg kompetanse i Store norske leksikon. Alle dei norske universiteta og ei rekkje andre kunnskapsinstitusjonar er medlem i Store norske leksikon .

– Som den største høgskulen i landet ynskjer vi å slutte opp om den største formidlingsdugnaden i norsk kunnskapssektor, seier rektor Berit Rokne.

I mars hadde SNL.no for fyrste gong meir enn tre millionar unike brukarar på ein månad, og i 2020 vil det bli lese meir enn 100 millionar artiklar i leksikonet. Dei fleste av desse er skrivne eller kvalitetssikra av fagfolk ved norske universitet og høgskular. No vil Rokne at fagfolk ved HVL melder seg som leksikonformidlarar.

– HVL har mykje kunnskap å dele med det norske folk, seier ho.

Sjefredaktør i Store norske leksikon, Erik Bolstad, er svært oppglødd over å ha HVL med på leksikonlaget.

– Dette er eit selskap Høgskulen på Vestlandet verkeleg høyrer heime i. HVL har store kompetansemiljø på fagområde som SNL ynskjer å styrke seg på. No ser vi fram til å kunne rekruttere fagfolk på desse områda, så kunnskapen deira kan nå ut til folk i heile landet, seier Bolstad.

Den ikkje-kommersielle foreninga Store norske leksikon vart skipa i 2014, etter at Kunnskapsforlaget måtte gje opp å tene pengar på leksikon i Noreg. I underkant av 900 kompetente personar bidreg med å skrive, oppdatere og kvalitetssikre dei rundt 180 000 artiklane i leksikonet, som blir lese omlag 350 000 gonger kvar dag.

Les meir om foreininga Store norske leksikon

Har du lyst til å bidra som fagperson i Store norske leksikon?

22. mars 202027. august 2020 av Erik Bolstad, sjefredaktør

Foreningen Store norske leksikon har endra namn

På årsmøtet i Foreningen Store norske leksikon torsdag 20. mars 2020 vart det vedteke å endre namnet på foreininga som er utgjevar av m.a. Store norske leksikon frå Foreningen Store norske leksikon til Store norske leksikon.

Årsaka til namneendringa er rett og slett at det gamle namnet var så langt at dei siste orda ofte vart borte på brev m.m. Det skapte ein del administrative problem.

Namneendringa har ingen praktiske konsekvensar. Vi er framleis ei ideell foreining.

20. oktober 201920. september 2021 av Erik Bolstad, sjefredaktør

Ny logo for Store norske leksikon

Våren 2019 fekk Store norske leksikon ny logo: Ein nyfiken fugl med forstørringsglas som hovud.

Vi har ikkje skrive noko om den nye logoen her i bloggen vår før, og eg tenkte det var på tide å seie litt om både den nye logoen og logohistoria vår.

Det starta med «Stjernetittaren»

Fram til 2010 vart Store norske leksikon gjeve ut av Kunnskapsforlaget. Då brukte leksikonet «Stjernetittaren» som logo.

Stjernetittaren vart laga til Illustreret Norsk Konversationsleksikon, som kom ut 1907-1913. Logoen hadde tung symbolikk: Ein mann som ser ut over ukjend farvatn, ein stjernehimmel med jordkloten og omkransa av Herkulessøylene. Herkulessøylene er dei to fjella på kvar side av Gibraltarstredet, brukt som symbol for grensa mellom det kjende og ukjende.

Reklamemateriale der Stjernetittaren vart brukt fyrste gong.

Logoen vart etter kvart gradvis modernisert. Kunnskapsforlaget hadde opprinneleg ein eigen logo (ei stilisert ugle), men gjekk etter kvart over til å bruke Stjernetittaren som logo for både forlaget og leksikonet.

I 2010 gav Kunnskapsforlaget opp å drive Store norske leksikon. Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DNB tok over innhaldet og tilsette ein ny redaksjon. Frå 2014 er vi eigd av alle dei norske universiteta og fleire andre ideelle organisasjonar.

… og fortsette med ein Munch-adapsjon

I 2011 fekk organisasjonen som då hadde namnet Norsk nettleksikon ny logo. Logoen var kunstverket «Infosign (Munch)» av Terje Nicolaisen.

Dette skriv kunstnaren om verket: «Utklippet er en tegning som ofte dukker opp i Munchs arbeider, i form av en fullmåne og en speiling av månen på et vann eller en sjø i bakgrunnen av bildet. Jeg har kommet i skade for å asossiere denne månespeilingven som en tykk “i” og kan ikke fri meg fra tanken om at det ville vært godt å se denne ikonografiske Munchgjengivelsen på trafikkskilt, istedet for den “i” som er der i dag.»

Logoen vart berre halvvegs innført i leksikonet, og lite brukt på sidene.

… før ein nyfiken fugl kom på banen

Våren 2019 lanserte vi nytt design på nettsidene våre, og då var tida inne for å sjå på logoen på nytt.

Vi hadde lyst på noko litt enklare enn skiltet, og designar Thord Veseth Foss kom opp med idéen om å bruke forstørringsglaset frå søkjefeltet vårt som hovudet til ein nyfiken leksikonfugl. Fuglar flyr høgt, har overblikk, men er samtidig opptekne av detaljar.

Designar og typograf Ellmer Stefan har laga logoen.