Erik Bolstad (39) blir ny sjefredaktør i Store norske leksikon

Erik Bolstad. Foto: Erik Dyrhaug. CC-BY 3.0

Styret i Store norske leksikon har ansatt Erik Bolstad (39) som ny sjefredaktør i leksikonet. Han tar over etter Anne Marit Godal, som slutter etter seks år i stillingen.

Erik Bolstad (39) har 15 år bak seg fra NRK. Han sto bak Yr.no og var del av ledergruppa i NRKs Nye medier-avdeling i seks år. Han har vært ansvarlig for flere store norske nettsteder, blant annet NRK Nett-TV, Nettradio, Yr.no og NRKbeta. Det siste året har han vært kommunikasjonssjef og redaktør i Store norske leksikon.

– Vi har ansatt en god og erfaren leder som vi er trygge på kan utvikle Store norske leksikon videre som en brukerorientert digital redaksjonell tjeneste av høy kvalitet, og som kan gjøre leksikonet enda sterkere og mer kjent og brukt, sier styreleder Knut Olav Åmås.

Med to millioner brukere i måneden og 250 000 leste artikler hver dag er snl.no Norges største nettsted for formidling av kvalitetssikret kunnskap. Leksikonet er eid av de åtte norske universitetene og seks kunnskapsinstitusjoner, organisasjoner og stiftelser.

– Store norske leksikon er en fantastisk nettjeneste med et viktig samfunnsoppdrag, sier Erik Bolstad. – Det er svært få andre nasjonalleksika som har klart overgangen til en digital tidsalder like godt som Store norske; jeg er imponert over arbeidet som er gjort til nå. De høye brukertallene er inspirerende og viser at leksikonet behøves.

Anne Marit Godal er glad for å kunne forlate skuta i visshet om at den flyter så utmerket.

– Oppgaven jeg fikk med å skape og få finansiert et levedyktig digitalt leksikon er løst. Store norske er nå mellom de tjue største norskpubliserte nettstedene. Vi har laget en formidlingsdugnad med mange hundre aktive og faglig høyt kvalifiserte skribenter. Vi har mange solide eiere. Nå gleder jeg meg til å finne nye utfordringer, sier Godal.

Les intervjuet fra da Erik ble ansatt  i Store norske leksikon i 2015

Meteorologisk institutt blir medlem i Store norske leksikon

Meteorologisk instiutt har meldt seg inn i Foreininga Store norske leksikon for å bidra til formidling av kunnskap om vêr, meteorologi og klima.

Foreininga Store norske leksikon er ei ideel forening som har som føremål å formidle fagkunnskap på internett. Medlemene i foreininga er alle dei norske universiteta, samt Fritt Ord, Sparebankstiftelsen DNB, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Vitskapsakademiet.

Heidi Lippestad og Anton Eliassen i Meteorologisk institutt

– Hovudoppgåva til Meteorologisk institutt er å sikre liv og verdiar gjennom mellom anna vêrvarsling, men formidling av resultata av arbeidet vårt og deling av kunnskap, er òg svært sentrale og viktige arbeidsoppgåver for oss. Vi skal vere nyttige for Noreg, seier Anton Eliassen, direktør på Meteorologisk institutt.

Meteorologisk instiutt har bidrege til Store norske leksikon heilt frå 2009, som fagansvarleg for meteorologi, vêrvarsling og klimalære. I Meteorologisk institutt sitt jubileumsår (dei rundar 150 år i desember) troppar dei opp innsatsen, og går frå å vere fagansvarlege til å bli fullt medlem.

Sjefredaktør Anne Marit Godal i Store norske leksikon

– Vi er svært glade for at Meteorologisk institutt vil bidra til den store kunnskapsdugnaden som skjer i Store norske leksikon, seier sjefsredaktør Anne Marit Godal. Universiteta har teke eit stort kollektivt formdlingsløft for å sikre at det finst vitskapleg kvalitetssikra kunnskap fritt tilgjengeleg på internett. No vil vi få med oss fleire institusjonar på dugnaden, og då er det strålande at Meteorologisk er av dei første til å ta dette samfunnsansvaret.

MetLex inn i Store norske

I desember 2009 lanserte Meteorologisk institutt meteorologileksikonet MetLex. Det er 706 artiklar i leksikonet, som er forfatta av fagfolka på Meteorologisk institutt. No er planen å slå saman innhaldet i MetLex med det eksisterande meteorologistoffet i Store norske leksikon.

Kommunikasjonssjef Kristin Goa i Meteorologisk institutt

– Innhaldet i MetLex er fagleg kvalitetssikra og godt, men vi ynskjer oss fleire lesarar, seier kommunikasjonssjef Kristin Goa ved Meteorologisk institutt. Ved å flytte innhaldet til Store norske leksikon ser vi at vi vil nå ut til langt fleire enn vi gjer i dag.

Store norske leksikon har rundt 2 millionar unike brukarar i månaden, og det blir lese rundt 250 000 artiklar kvar dag. Store norske er den største norske nettstaden for forskingsformidling.

Tine får ikke «endre Store norske leksikon»

I Aftenposten i går omtales Jarlsberg-striden mellom Tine og Synnøve Finden. Det går fram at Tine-ansatte har endret oppføringene om Jarlsberg i Wikipedia, og at Tine «har sendt brev og endret Store norske leksikon denne uken.»

Store norske leksikon er et fagredigert leksikon, og verken Tine eller andre kan endre oppføringene i leksikonet uten at dette godkjennes av en av de fagansvarlige. I Wikipedia kan hvem som helst oppdatere artiklene. De fagansvarlige i Store norske er håndplukkede eksperter innenfor sine fagfelt; de fleste av dem er tilknyttet universitetene.

Artikkelen om osten Jarlsberg i Store norske har blitt oppdatert og utvidet den siste uka. Det var naturlig å omtale striden mellom Tine og Synnøve Finden, og i den sammenheng er også varemerkeregistreringen omtalt.

Tine kontaktet redaksjonen i Store norske leksikon i forrige uke og ba om at artikkelen om Jarlsberg-ost i Store norske skulle endres. De ønsket blant annet at tittelen skulle endres fra «Jarlsberg – ost», til «Jarlsberg®». Ønsket ble avvist av redaksjonen.

Store norske leksikon er Norges største nettsted for forskningsformidling. I underkant av 2 millioner unike brukere leser artikler i leksikonet hver måned. Innholdet oppdateres og kvalitetssjekkes av 550 fagansvarlige. Hvem som helst kan foreslå endringer i artiklene, men endringene blir alltid godkjent av en fagansvarlig før publisering.

ISSN-nummer

Store norske leksikon har fått ISSN-nummer. Dette gjer det m.a. lettare å registrere artiklane frå leksikonet i ulike artikkeldokumentasjonssystem.

Det norske ISSN-kontoret ved Nasjonalbiblioteket har tildelt ISSN-nummer til:

Les om kva ISSN-nummer er i Store norske leksikon.

Flyttemelding

Små organisasjoner gjør som krepsdyr. De slipper skallet for å kunne vokse. Store norske leksikons redaksjon er på flyttefot.

Vi har flyttet fra Vitenskapsakademiets lysekroner i Drammensveien til Myrens verksted på Torshov, der vi forsøker å smelte inn blant teknologibedriftene.

Et lokale forteller om og påvirker en organisasjonen på så mange måter – når det gjelder kommunikasjon, møter (planlagte og uforutsette), kultur og identitet. Man må leie krypinn etter lommeboka og etter hvilke oppgaver man vil løse bedre. Så; vassende i tomme flyttepappkasser og uten tilgang til fellesområdet på PC-en får man tid til å filosofere: Hvor kommer vi fra, hvem er vi og hvor skal vi?

Nybrottstid

I stallen var det flere saccosekker enn lysekroner.

Det er drøyt fire år siden leksikonets forrige og noe mer dramatisk hamskifte, etter at Kunnskapsforlaget sjenerøst donerte leksikonet til en storstilt og farefull redningsaksjon. På en dårlig dag kan det være stor styrke i en stivet skjorte og en presset bukse. Videnskapsakademiets ærverdige bygning på Skarpsno ble slik et trygt hjem for en nasjonal hukommelse som var satt litt ut av spill. Det var preses Nils Christian Stenseth, leksikonets utrettelige våpendrager, som åpnet dørene. Øyvind Sørensen innlemmet oss i Akademiets stab. Øyvind Østerud og Kirsti Strøm Bull var aldri vonde å be når man trengte råd. Leksikonets skjulte helt og regnskapsmedarbeider, Elisabeth Dahl, ble utlånt fra Akademiet og sørget for at folk fikk betalt. Nærheten til Akademiet gjorde at Akademimedlem Lauritz S. Sømme tok turen over plassen og ble redaksjonens første nye fagansvarlige.

Stallen i Akademiet ga redaksjonen en atmosfære av oppstart. Ingen av oss hadde laget leksikon før.

Men vi var få personer som satt tett og med en overbevisning om at det beste argumentet skulle vinne frem. Det var alle mot alle og mye på sparket. Fagansvarlige som kom innom må ha blitt slått av en overgang fra en drillet redaksjon i Kunnskapsforlaget til en uerfaren, men pågangsvillig og risikovillig gjeng strødd rundt med laptoper i saccosekker.

Ferskinger overveldet av pomp.

Akademiet ga samtidig prosjektet kredibilitet i redaksjonens læretid, omgitt som vi var av akademikerhelter, Abelprisvinnere og Kavliprisvinnere. Av og til slang det en og annen Nobelprisvinner innom. På vår første representasjonsoppdrag på Abelutdelingen ble vi starstruck av Kongen, men etterhvert ble vi både mer belevne og blaserte på Abelfesten. Og hver dag åpnet med visdomsord fra en alltid like positiv Arve Johnsen i 1. etasje.

Vår umulige hage av leksikonartikler har i løpet av tiden hos Videnskapsakademiet blitt et langt mer ryddig og velstelt parkanlegg. Selv om vi ikke har alt på stell, blir vi stadig likere det Kunnskapsforlaget som overlot leksikonet til oss. Det er rutiner og prosedyrer for stort og smått. Redaktører og fagansvarlige har blitt proffere og fått mer selvtillitt. Forventningene til et leksikon med 130 000 brukere hver dag er betydelig høyere enn da vi startet.

Redaktøreroppgaver er så ymse.

Det var ikke gitt hvordan leksikonorganisasjonen skulle utvikle seg, og det har vært stormfullt og regelrett farlig. Til sist fant vi land – og ble Foreningen Store norske leksikon, der alle universitetene er medlemmer sammen med Sparebankstiftelsen, Fritt Ord, NFFO og Videnskapsakademiet. Det er denne organisasjons- og finansieringsmodellen som er leksikonets fundament.

Visjonen justert

Det er en sunn livsinnstilling å se forandring som noe grunnleggende godt. Så når vi nå har tatt av oss Akademiets stivede skjorte og må holdes oppe av vår egen ryggrad, når vi ikke lenger kan søke råd hos Francis Sejersted. Hva ser vi da?

Redningsaksjonen for leksikonet ble båret frem av en sterk visjon om et norskspråklig, redigert og signert leksikon; det skulle bygges videre på en nasjonal hukommelse med historie tilbake til unionsoppløsningen. Leksikonet skulle bidra til å legge til rette for en opplyst offentlig debatt (jfr. Grunnlovens §100, som Francis også sto bak). Terminologi og thesaurus skulle være en ressurs for norsk som fagspråk. Ikke minst skulle leksikonet være lett tilgjengelig for studenter og skoleelever slik leksikon alltid har ønsket, men kanskje ikke alltid har levd opp til. Alt dette ligger fast.

Kjernevirksomheten i et leksikon er produksjon og redigering av artikler. Men vi har også lagt vekt på å være nyskapende teknologisk. Og med mål om å være godt integrert i nettøkologien, er Myrens verksted et godt sted å være. På Torshov får leksikonet kontakt med andre som publiserer digitalt innhold. Forskning.no og NRK Østlandssendingen er vegg i vegg.

Flytting henger sammen med vekst, og leksikonet har styrket redaktørkorpset. En tryggere økonomi førte til at vi like før sommeren i rask rekkefølge ansatte nye redaktører: Andreas Tjernshaugen, Guro Djupvik og Erik Bolstad. Og kommer du på besøk blir dere bedre kjent.

For i det nye lokalene har vi bedre plass. Man kan ha møter uten at de andre redaktørene må iføre seg hørselvern. Man kan snakke i telefonen uten å sette seg i entreen. Ingen trenger lenger å avholde møter utendørs på grunn av trappeproblematikk. De nye kontorene er universelt utformet.

I mange år har Store norske vært et prosjekt i oppstart. Nå er vi blitt voksne, snakker om drift og byr på kaffe rundt et langt møtebord. Store norske har kommet for å bli.

Velkommen skal dere være!

Stort møtebord. Etablert nå.

Vi bidrar med tekster på nytt nettsted om demokrati

Portrett_av_Anna_Rogstad_på_Stortinget,_19._mars_1911
Anna RogstadStortinget 19. mars 1911. Rogstad var den første kvinnen som møtte på Stortinget. Fotograf: Anders Beer Wilse, eies av Nasjonalbiblioteket. Tilgjengelig under CC BY 2.0.

For snart 200 år siden fikk vi Grunnloven, og for 100 år siden fikk kvinner stemmerett. Men demokrati er ikke en selvfølge. Vi må fortelle historien og diskutere utfordringer som gjelder i dag. Nå får norske barn et nettsted der de kan lære om demokrati og deltakelse: Minstemme.no blir lansert i dag.

Det er Senter for IKT i utdanningen som har laget minstemme.no på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Store norske leksikon bidrar med artikler om norsk historie, valgsystem, begrepsforklaringer, biografier med mer.

Hver dag leser 25 000 skoleelever Store norske. Derfor er både nettstedet minstemme.no og målgruppa viktig for oss. Samarbeidet har vært en bra anledning til å gjøre tekstene våre om stemmerett og demokrati enklere å lese og forstå for alle.

Eksperter møter barn

Minstemme.no er et dugnadsprosjekt der flere institusjoner bidrar med innhold. Da vi fikk jobben med å levere grunnbegrepene, ba vi fagansvarlige om å bli med på dugnaden.
Sammen har vi bearbeidet tekster. Vi har forenklet vanskelig språk, oppdatert tekstene med ny informasjon og lagt inn bilder.

Vi vil at Store norske skal være en møteplass mellom lesere og spesialister. Derfor håper vi at minstemme.no kan være en vei til dialog med elevene. Tekstene på minstemme.no lenker til leksikonet. Og for hver artikkel i leksikonet er en fagansvarlig klar til å svare på spørsmål og kommentarer når elevene lurer på noe. Vi kommer også til å arrangere nettmøter mellom skoleklasser og fagpersoner.

Enkel tilgang til fagkunnskap

Dette er et viktig prosjekt for oss i Store norske leksikon. Som et ikke-kommersielt og åpent leksikon vil vi bidra til at alle skal ha enkel tilgang til oppdatert fagkunnskap på norsk.

Store norske leksikon vil fortsette å utvikle artikler til minstemme.no i hele 2013.
Slik vil vi være med å styrke den offentlige debatten på nett, og gi skoleelever (og alle andre) gode tekster om norsk demokrati og historie.

(Les noen av våre nye tekster: Stemmerett for kvinner, likhet, likestilling, ytringsfrihet, urfolks rettigheter, Gina Krog, 1814, stemmerett, maktfordelingsprinsippet, fylkesting, rasisme, Sametinget og politiske rettigheter).

Direktesending fra lansering!

Nå er de nye sidene endelig lansert og vi er klar for å presentere dem for folket!

Vi har invitert presse og involverte til Fritt Ords lokaler i kveld, for presentasjoner og debatt. Du kan se disse LIVE ved å titte på denne videostrømmen fra kl. 18.30.

Du kan stille spørsmål til panelet ved å bruke hashtag #storenorsketwitter.

Program

Ida Jackson, Ida Aalen og Wilhelm Joys Andersen forteller om de nye nettsidene. Andreas Wiese stiller vanskelige spørsmål om leksikonets fremtid til Anne Marit Godal, Francis Sejerstedt og Ida Jackson.
Liv Gulbransen er ordstyrer.

Vi blogger hos forskning.no idag!

Stikk innom og sjekk det ut! Redaktør Marte Ericsson Ryste skriver bra om forskningsformidling, og hvordan du kan gjøre forskningen din synlig selv om du aldri kommer på Skavlan. Et lite utdrag:

Vi må ha forskere som kan stille på tv, men når google er blitt hovedinngangen til kunnskapsuniverset er det ikke dumt å dyrke fram superformidlere til andre format også. Tusenvis av mennesker søker etter fagkunnskap hver dag, og nettbaserte leksikon (som Store norske), forskningsblogger m.m. kommer bare til å få større og større betydning.

Den gode nyheten er at her kan nye forskergrupper komme til i førstelinjetjenesten for formidling, dette er kanaler der skriveglade emerituser og sjenerte fagnerder kan være like mye verdt som et karismatisk utadvendt tv-tryne. Gode artikler på norsk kan dessuten nå svært mange lesere, så aktive forskere her kan både synliggjøre forskning og forskningsinstitusjoner (=pr-poeng). Kort sagt: Hvis du alltid vil være der det skjer, når det skjer, kan nettet være bedre enn Skavlan.

Velkommen til Internett, akademia! Det er morsommere å skrive selv enn å snakke med journalister.

Derfor heter vi fortsatt Store norske leksikon

Da Fritt Ord og Sparebankstiftelsen  overtok eierskapet til Store norske leksikon, skiftet de navnet til Norsk nettleksikon. Alle vi som jobber i redaksjonen nå ble ansatt i Norsk nettleksikon, og planen var at vi skulle bytte navn på leksikonet, også. Sånn blir det heldigvis ikke. Her er grunnene:

Hvorfor Store norske?

  1. Hver eneste gang noen spør oss hva «Norsk nettleksikon» er, svarer vi: «Vi pleide å være Store norske leksikon», og  skjønner de hva vi mener.
  2. Hundre tusen besøkende søker på varianter av «Store norske leksikon» når de finner oss.
  3. http://snl.no er et mye bedre domene enn http://nettleksikon.no Trebokstaversdomener er jo det beste av alt!
  4. Alt er på nett nå, så det er utrolig gammeldags å putte nett foran noe som helst. Den eneste andre typen leksikon som har eksistert ved siden av leksikonet på nett, var leksikonet på papir. Siden det ikke kommer ut flere leksikon på papir noensinne, er det ikke nødvendig å spesifisere at det vi gjør, skjer på nettet. Vi driver et leksikon. Kunnskapsforlaget ga ut et papirleksikon.
  5. Det tar tid å etablere en ny merkevare. Alle har et forhold til begrepet «Store norske leksikon», selv om det første forsøket med å flytte leksikonet ut på nett ikke gikk særlig bra. Som leder oss videre til neste punkt:
  6. Du løser ikke et omdømmeproblem ved å bytte navn. Du må endre på produktet ditt og bli bedre. Vi har tenkt å bruke tiden vår på å forbedre leksikonet, ikke på å sørge for at alle har hørt det nye navnet vårt.
  7. Store norske er et morsommere navn. Du kan putte det foran alt mulig. «Store norske styrepapirer», «Store norske julekalender», du skjønner greia. Dessuten kan bloggen fortsette å hete «Lille norske».

Derfor har vi også laget en ny Facebookside med det offisielle navnet. Du kan like den ved å trykke  i boksen til høyre for innlegget.