Store norske leksikon har fått ISSN-nummer. Dette gjer det m.a. lettare å registrere artiklane frå leksikonet i ulike artikkeldokumentasjonssystem.
Det norske ISSN-kontoret ved Nasjonalbiblioteket har tildelt ISSN-nummer til:
Les om kva ISSN-nummer er i Store norske leksikon.
Små organisasjoner gjør som krepsdyr. De slipper skallet for å kunne vokse. Store norske leksikons redaksjon er på flyttefot.
Vi har flyttet fra Vitenskapsakademiets lysekroner i Drammensveien til Myrens verksted på Torshov, der vi forsøker å smelte inn blant teknologibedriftene.
Et lokale forteller om og påvirker en organisasjonen på så mange måter – når det gjelder kommunikasjon, møter (planlagte og uforutsette), kultur og identitet. Man må leie krypinn etter lommeboka og etter hvilke oppgaver man vil løse bedre. Så; vassende i tomme flyttepappkasser og uten tilgang til fellesområdet på PC-en får man tid til å filosofere: Hvor kommer vi fra, hvem er vi og hvor skal vi?
Det er drøyt fire år siden leksikonets forrige og noe mer dramatisk hamskifte, etter at Kunnskapsforlaget sjenerøst donerte leksikonet til en storstilt og farefull redningsaksjon. På en dårlig dag kan det være stor styrke i en stivet skjorte og en presset bukse. Videnskapsakademiets ærverdige bygning på Skarpsno ble slik et trygt hjem for en nasjonal hukommelse som var satt litt ut av spill. Det var preses Nils Christian Stenseth, leksikonets utrettelige våpendrager, som åpnet dørene. Øyvind Sørensen innlemmet oss i Akademiets stab. Øyvind Østerud og Kirsti Strøm Bull var aldri vonde å be når man trengte råd. Leksikonets skjulte helt og regnskapsmedarbeider, Elisabeth Dahl, ble utlånt fra Akademiet og sørget for at folk fikk betalt. Nærheten til Akademiet gjorde at Akademimedlem Lauritz S. Sømme tok turen over plassen og ble redaksjonens første nye fagansvarlige.
Stallen i Akademiet ga redaksjonen en atmosfære av oppstart. Ingen av oss hadde laget leksikon før.
Men vi var få personer som satt tett og med en overbevisning om at det beste argumentet skulle vinne frem. Det var alle mot alle og mye på sparket. Fagansvarlige som kom innom må ha blitt slått av en overgang fra en drillet redaksjon i Kunnskapsforlaget til en uerfaren, men pågangsvillig og risikovillig gjeng strødd rundt med laptoper i saccosekker.
Akademiet ga samtidig prosjektet kredibilitet i redaksjonens læretid, omgitt som vi var av akademikerhelter, Abelprisvinnere og Kavliprisvinnere. Av og til slang det en og annen Nobelprisvinner innom. På vår første representasjonsoppdrag på Abelutdelingen ble vi starstruck av Kongen, men etterhvert ble vi både mer belevne og blaserte på Abelfesten. Og hver dag åpnet med visdomsord fra en alltid like positiv Arve Johnsen i 1. etasje.
Vår umulige hage av leksikonartikler har i løpet av tiden hos Videnskapsakademiet blitt et langt mer ryddig og velstelt parkanlegg. Selv om vi ikke har alt på stell, blir vi stadig likere det Kunnskapsforlaget som overlot leksikonet til oss. Det er rutiner og prosedyrer for stort og smått. Redaktører og fagansvarlige har blitt proffere og fått mer selvtillitt. Forventningene til et leksikon med 130 000 brukere hver dag er betydelig høyere enn da vi startet.
Det var ikke gitt hvordan leksikonorganisasjonen skulle utvikle seg, og det har vært stormfullt og regelrett farlig. Til sist fant vi land – og ble Foreningen Store norske leksikon, der alle universitetene er medlemmer sammen med Sparebankstiftelsen, Fritt Ord, NFFO og Videnskapsakademiet. Det er denne organisasjons- og finansieringsmodellen som er leksikonets fundament.
Det er en sunn livsinnstilling å se forandring som noe grunnleggende godt. Så når vi nå har tatt av oss Akademiets stivede skjorte og må holdes oppe av vår egen ryggrad, når vi ikke lenger kan søke råd hos Francis Sejersted. Hva ser vi da?
Redningsaksjonen for leksikonet ble båret frem av en sterk visjon om et norskspråklig, redigert og signert leksikon; det skulle bygges videre på en nasjonal hukommelse med historie tilbake til unionsoppløsningen. Leksikonet skulle bidra til å legge til rette for en opplyst offentlig debatt (jfr. Grunnlovens §100, som Francis også sto bak). Terminologi og thesaurus skulle være en ressurs for norsk som fagspråk. Ikke minst skulle leksikonet være lett tilgjengelig for studenter og skoleelever slik leksikon alltid har ønsket, men kanskje ikke alltid har levd opp til. Alt dette ligger fast.
Kjernevirksomheten i et leksikon er produksjon og redigering av artikler. Men vi har også lagt vekt på å være nyskapende teknologisk. Og med mål om å være godt integrert i nettøkologien, er Myrens verksted et godt sted å være. På Torshov får leksikonet kontakt med andre som publiserer digitalt innhold. Forskning.no og NRK Østlandssendingen er vegg i vegg.
Flytting henger sammen med vekst, og leksikonet har styrket redaktørkorpset. En tryggere økonomi førte til at vi like før sommeren i rask rekkefølge ansatte nye redaktører: Andreas Tjernshaugen, Guro Djupvik og Erik Bolstad. Og kommer du på besøk blir dere bedre kjent.
For i det nye lokalene har vi bedre plass. Man kan ha møter uten at de andre redaktørene må iføre seg hørselvern. Man kan snakke i telefonen uten å sette seg i entreen. Ingen trenger lenger å avholde møter utendørs på grunn av trappeproblematikk. De nye kontorene er universelt utformet.
I mange år har Store norske vært et prosjekt i oppstart. Nå er vi blitt voksne, snakker om drift og byr på kaffe rundt et langt møtebord. Store norske har kommet for å bli.
Velkommen skal dere være!
For snart 200 år siden fikk vi Grunnloven, og for 100 år siden fikk kvinner stemmerett. Men demokrati er ikke en selvfølge. Vi må fortelle historien og diskutere utfordringer som gjelder i dag. Nå får norske barn et nettsted der de kan lære om demokrati og deltakelse: Minstemme.no blir lansert i dag.
Det er Senter for IKT i utdanningen som har laget minstemme.no på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Store norske leksikon bidrar med artikler om norsk historie, valgsystem, begrepsforklaringer, biografier med mer.
Hver dag leser 25 000 skoleelever Store norske. Derfor er både nettstedet minstemme.no og målgruppa viktig for oss. Samarbeidet har vært en bra anledning til å gjøre tekstene våre om stemmerett og demokrati enklere å lese og forstå for alle.
Minstemme.no er et dugnadsprosjekt der flere institusjoner bidrar med innhold. Da vi fikk jobben med å levere grunnbegrepene, ba vi fagansvarlige om å bli med på dugnaden.
Sammen har vi bearbeidet tekster. Vi har forenklet vanskelig språk, oppdatert tekstene med ny informasjon og lagt inn bilder.
Vi vil at Store norske skal være en møteplass mellom lesere og spesialister. Derfor håper vi at minstemme.no kan være en vei til dialog med elevene. Tekstene på minstemme.no lenker til leksikonet. Og for hver artikkel i leksikonet er en fagansvarlig klar til å svare på spørsmål og kommentarer når elevene lurer på noe. Vi kommer også til å arrangere nettmøter mellom skoleklasser og fagpersoner.
Dette er et viktig prosjekt for oss i Store norske leksikon. Som et ikke-kommersielt og åpent leksikon vil vi bidra til at alle skal ha enkel tilgang til oppdatert fagkunnskap på norsk.
Store norske leksikon vil fortsette å utvikle artikler til minstemme.no i hele 2013.
Slik vil vi være med å styrke den offentlige debatten på nett, og gi skoleelever (og alle andre) gode tekster om norsk demokrati og historie.
(Les noen av våre nye tekster: Stemmerett for kvinner, likhet, likestilling, ytringsfrihet, urfolks rettigheter, Gina Krog, 1814, stemmerett, maktfordelingsprinsippet, fylkesting, rasisme, Sametinget og politiske rettigheter).
Nå er de nye sidene endelig lansert og vi er klar for å presentere dem for folket!
Vi har invitert presse og involverte til Fritt Ords lokaler i kveld, for presentasjoner og debatt. Du kan se disse LIVE ved å titte på denne videostrømmen fra kl. 18.30.
Du kan stille spørsmål til panelet ved å bruke hashtag #storenorske på twitter.
Ida Jackson, Ida Aalen og Wilhelm Joys Andersen forteller om de nye nettsidene. Andreas Wiese stiller vanskelige spørsmål om leksikonets fremtid til Anne Marit Godal, Francis Sejerstedt og Ida Jackson.
Liv Gulbransen er ordstyrer.
Stikk innom og sjekk det ut! Redaktør Marte Ericsson Ryste skriver bra om forskningsformidling, og hvordan du kan gjøre forskningen din synlig selv om du aldri kommer på Skavlan. Et lite utdrag:
Vi må ha forskere som kan stille på tv, men når google er blitt hovedinngangen til kunnskapsuniverset er det ikke dumt å dyrke fram superformidlere til andre format også. Tusenvis av mennesker søker etter fagkunnskap hver dag, og nettbaserte leksikon (som Store norske), forskningsblogger m.m. kommer bare til å få større og større betydning.
Den gode nyheten er at her kan nye forskergrupper komme til i førstelinjetjenesten for formidling, dette er kanaler der skriveglade emerituser og sjenerte fagnerder kan være like mye verdt som et karismatisk utadvendt tv-tryne. Gode artikler på norsk kan dessuten nå svært mange lesere, så aktive forskere her kan både synliggjøre forskning og forskningsinstitusjoner (=pr-poeng). Kort sagt: Hvis du alltid vil være der det skjer, når det skjer, kan nettet være bedre enn Skavlan.
Velkommen til Internett, akademia! Det er morsommere å skrive selv enn å snakke med journalister.
Da Fritt Ord og Sparebankstiftelsen overtok eierskapet til Store norske leksikon, skiftet de navnet til Norsk nettleksikon. Alle vi som jobber i redaksjonen nå ble ansatt i Norsk nettleksikon, og planen var at vi skulle bytte navn på leksikonet, også. Sånn blir det heldigvis ikke. Her er grunnene:
Derfor har vi også laget en ny Facebookside med det offisielle navnet. Du kan like den ved å trykke i boksen til høyre for innlegget.
Store norske har begynt å blogge hos Forskning.no. Dette er plassen å følgje for alt nytt og spennande som skjer i norsk forsking, og dei er ein viktig samarbeidspartnar som oss. Første blogginnlegg på Forskning.no kan du lese her. Der skriv vi om at Noreg på mange vis har to tangerande offentlege sfærar: Éi for fåtalet i kultur og akademia, og éi for fleirtalet på nettet. Den samla kunnskapen folk finn på nettet er avhengig av kven som er aktive der. Kunnskaps-Norge har eit ansvar for å vere til stades på Internett for å diskutere og formidle. Då treng dei gode arenaer å vere på. Så langt erfarer den nye redaksjonen i Store norske at det er enkelt å rekruttere fagfolk til leksikonet. Dei liker å bidra når dei har ein redaktør og ein utgivar. Dei har lyst til å formidle under fullt namn, slik at dei blir kjelder folk kan referere til. Dei ønskjer å ta formidlingsansvar for faga sine. Dei har lyst til å skrive når dei erfarer at artikkelen dei skriv straks blir synleg på Google. Då heile landet lurte på kva det skal bety at massemordaren var “strafferettslig utilregnelig”, var det Store norske som forklarte det på toppen av Google, slik tilfellet er med mange norske fagomgrep. Same dag hadde vi vår så langt mest leste dag, med 68 000 lesarar. Folk ville vite kva paranoid schizofreni er.
Vi ser at Store norske leksikon har sjansen til å byggje bru mellom den breie, opne møteplassen på nettet og diskursen som eksisterer i akademia. Vi vil ha kunnskaps-Noreg til å delta på nettet for å gjere informasjonen folk finn gratis enda betre. Samtidig kan alle lesarar finne feil, stille vanskelige spørsmål og rope ut når keisaren ikkje har klede på. Vi vil gje norske fagfolk til Internett, men vi vil også gje Internett til fagfolk. Det er visjonen vår, og vi er allereie på veg. Vi ser det som eit viktig bidrag til demokratiet.
Vi overtok Store norske leksikon 1.april i år og har brukt de siste fjorten dagene på å bli kjent med leksikonet og hverandre. Vi flyttet inn i et nesten tomt kontor i Drammensveien 78 og brukte de første dagene på å flytte pulter, kjøpe kulepenner og legge planer. Nå er vi nesten oppe og går som redaksjon, selv om de to siste redaksjonsmeldemmene begynner i jobb i juli.
Vel, vi trenger et metaleksikon, og vi trenger et sted du kan krangle med oss og komme med forslag til oss. Vi har overtatt en diger nettside full av innhold, programvare som kommer med interessante feilmeldinger når vi forsøker å gjøre noe litt mer komplisert enn å skrive tekst og en samling svært aktive brukere. Her kommer vil til å dokumentere og diskutere oppdagelsesturen vår inn i Store norske leksikon. Velkommen skal du være!