Politisk dagbok – kapittel 1

I mange månader har vi i Store norske hatt nesa djupt nede i teknisk utvikling. Framleis sitt ein del av oss der, for det er langt ifrå ferdig. Tvert imot er det masse teknisk som haltar og skranglar, til stor frustrasjon både for redaksjonen og for dei som skal skrive. Så kva er det som hastar så grueleg å syne fram at vi valde å lansere før alt er klart? Jo: Det er ideen vår. Forteljinga vår om kva Store norske er i ferd med å bli. Det hastar fordi det berre er halvanna år til politikken må ta ansvar for at Store norske leksikon skal leve vidare.

Måten folk søkjer kunnskap på har endra seg. Alle forventar gratis tilgang til kunnskap på nett. Derfor har Store norske leksikon endra skrivemodell og publiseringsmåte. Men offentleg støtte til kunnskapsformidling har ikkje endra seg. Enno. Leksikon kan ikkje vere til sals som før. Kunnskap som er til sals kan ikkje lenkast til og spreie seg på nett. Men lesarane er like mange sjølv om pengeskiftet manglar – ja, dei fleire! Kvar dag er det 50 000 menneske som les Store norske leksikon. I løpet av ein månad har vi ein million unike brukarar.

Leksikonet er med andre ord ikkje ei verneverdig plante vi må skjerme for at ho skal overleve i nettsamfunnet. Det har framleis verdi: Samfunnsverdi. No, etter relanseringa, har vi starta jobben med å vise og forklare kva vi tilfører det norske nettsamfunnet. Artig nok (for politiske dyr) er det Finansdepartementet som er aller først ute med å omtale oss som samfunnsviktige, og det i sjølvaste Finansmarknadsmedlinga.

Det tredje beinet

Finansdepartementet skriv om SNL: «Den demokratiske ålmenta er avhengig av å verta styrkt på Internett, som er den nyaste og minst utvikla av kanalane for demokratisk deltaking. Store norske leksikon har som mål å skapa ein tydeleg arena for kunnskapsbasert ordskifte»

Det norske samfunnet kviler på tre bein: Det offentlege, det private og den tredje sektoren; organisasjonane som forvaltar ideelle, ålmenne interesser, oftast med offentleg støtte. Alle tre beina trengst for å halde demokratiet oppe. I det norske nettsamfunnet er det tredje, ideelle beinet langt svakare enn på dei tradisjonelle samfunnsarenaer. Skal dei ideelle interessene vakse seg store også på nett, må offentlege pengar gje rom for nye tiltak, for innovasjon. Til dømes: Det er få som tviler på verdien av offentleg støtte til kunnskapsformidling “på gamlemåten”. Førelesingane ved (dei offentleg finansierte) Universiteta er opne. Det finst støtteordningar for papirpublikasjonar. Men for nettsamfunnet manglar politikarane framleis vilja og tiltaka for å la kunnskap sive ut av dei akademiske krinsar og inn i det offentlege rommet.

I dag søkjer folk først og fremst på nett for å finne kunnskap. Då må kunnskapsberarane vere synleg til stades. Dei bør ha ei klår rolle i den offentlege nettsamtalen. Sjølvsagt kan forskarar agere på nettet som einskildpersonar (i bloggar eller aviser). Men då er oppgåva blitt privatisert. Ingen strukturar sørgjer for at denne ålmenne interessa blir skjøtta. Om kunnskaps-Noreg ikkje har strukturar for å delta i nettoffentlegheita, råkar det rett i kjernen av samfunnsbygginga. Vi skaper ei kløft der dei som skal forvalte kunnskap ikkje leverer innhald på arenaen der folk søkjer, lærer og diskuterer. Det hindrar tilgang til kunnskap. Det svekkjer kvaliteten i utdanninga. Det undergrev norsk som fagspråk. Det gjer det offentleg ordskiftet mindre opplyst. Vi får éin debatt for kunnskapseliten, éin for nettet. Det svekkjer demokratiet.

Kunnskapens infrastruktur

Det neste året skal Store norske leksikon bevise at vi kan lage ein kunnskapens infrastruktur på norsk nett. Allereie har vi 350 fagansvarlege som redaksjonen engasjerer til å ta ansvar for kvart sitt fagfelt. Dei røktar 220 000 artiklar som skal gi oppdatert fagkunnskap om alt vi kan i Noreg.

Store norske gir fagfolk til Internett, men vi skal også gi Internett til fagfolk. Snl.no er ikkje berre ein plass der ekspertar kan skrive medan andre kan lese. Monologisk kunnskapsformidling hørte papirtida til. Store norske er blitt ei bok alle kan skrive i, spørje og diskutere med. Når folk søkjer på Google etter “paranoid schizofreni”, er det bra at dei finn ein definisjon skriven av overlege Ulrik Malt. Men det er også bra at dei kan kritisere og stille dei vanskelege spørsmåla. Dei fagansvarlege svarer, og diskusjonen er synleg for alle som les. Artiklane blir utvikla etter innspel. Slik, i dialog framfor monolog, skjer den nye kunnskapsskrivinga på nett.

Samtidig blir dei signerte artiklane på snl.no kjelder for resten av norsk Internett. Folk kan syne til dei i media, på Wikipedia eller i nettdebattar. Slik blir innhaldet deira synleg i langt større samanhengar enn i sjølve leksikonet. Det betyr at norsk nettoffentlegheit får hundrevis av skrivande fagfolk å trekkje inn i ordskifta.

Får vi det til skikkeleg, har vi bygd ei bru over gapet mellom dei akademiske fagdebattane og folket på nett. Det er samfunnsverdi. Det er politikk.

For et fritt Internett

Wikipedia på engelsk er stengt i morgen. Du kan se hvordan de stengte sidene vil se ut her. Det er første gang Wikipedia deltar i en politisk demonstrasjon. Over 1800 wikipedianere deltok i diskusjonen som førte frem til morgendagens aksjon. Det er ny debattrekord, og sier noe om hvor mange mennesker som er opptatt av saken Wikipedia stenger leksikonet for: Innføringen av SOPA og PIPA.

SOPA står for Stop Online Piracy Act og PIPA står for Preventing Real Online Threats to Economic Creativity and Theft of Intellectual Property Act of 2011. Bak disse lange titlene skjuler det seg lovgivning som slettes ikke bare «forhindrer piratkopiering» eller «forhindrer trusler mot økonomisk kreativitet». Selv om disse lovene er amerikanske, vil de påvirke hvordan hele Internett ser ut om de blir innført. Derfor er det ikke bare Wikipedia som stenger i protest i morgen. Over 40 IT-firmaer har gått ut mot SOPA og PIPA, deriblant Facebook, Twitter, Ebay, Etsy og Google. Blant dem stenger Reddit, Cheeseburger Network og en rekke andre nettsidene sine i protest i morgen.

Hvorfor protestere?

SOPA og PIPA er egentlig to lover som omhandler mye av det samme. Hovedpoengene er å gi musikk, film og forlagsbransjen mulighet til å kunne blokkere nettsider de mener sprer opphavsrettsstridig innhold, noe som i praksis vil bety å f.eks stenge Pirate Bay for alle amerikanske IP-adresser. Men det stopper ikke der: De vil også holde ansvarlig nettsider og nettsamfunn der noen lenker til nettsider som sprer opphavsrettsbeskyttet materiale. Det betyr at det er mulig å stenge Facebook med en begrunnelse om at de har latt deg publisere et bilde Scanpix eier. Det betyr også at Facebook kan stenges hvis de lar deg publisere en lenke til en artikkel som forklarer hvordan man piratkopierer musikk ulovlig. Kort sagt, gjennomgripende sensur.

Her er en film (på engelsk) som forklarer problemene på en god måte:

[vimeo http://www.vimeo.com/31100268 w=400&h=225]

PROTECT IP / SOPA Breaks The Internet fra Fight for the FutureVimeo.

Hvorfor skal vi i Norge bry oss?

Internett er ikke delt opp i nasjonalstater. Internett er internasjonalt, og vi trenger at informasjonsutvekslingen er internasjonal. Å innskrenke hva Wikipedia kan skrive for et amerikansk publikum, er å innskrenke hva alle kan lese og skrive på Internett. Vi trenger at lenker kan reise verden rundt. Vi trenger at folk kan samarbeide på tvers av nasjoner – bare se på den arabiske våren!

Og alle vi som driver nettsider og sprer informasjon på det åpne nettet, er nødt til å være solidariske. Vi i Store norske leksikon støtter Wikipedias demonstrasjon mot SOPA og PIPA fordi vi vet at det frie og åpne nettet gjør verden til et bedre og mer demokratisk sted. Problemer med piratkopiering løses med innovasjon fra bransjenes side (som med Spotify og Wimp) og med at vi alle lærer oss mer om opphavsrett og lisensiering.

Hver dag er det folk som laster opp bilder i Store norske leksikon som de har «funnet på Internett». Det er ikke fordi de er kriminelle. Det er fordi de ikke kan så mye om opphavsrett. Vi løser ikke det med å kaste dem ut. Vi løser det med å lære opp folk.

Spre ordet!

Videre lesning

Den store programposten?

Dette innlegget er skrevet av Ida Jackson

Jan Omdahl sendte meg en mail og gjorde meg oppmerksom på at man ikke blir så mye klokere på prosjektet Norsk nettleksikon av å lese bloggen vår. Vi har skrevet litt for mye om gamle leksikon og litt for lite om nye leksikon (c;

Så istedenfor å bare forklare prosjektet vårt på epost til Omdal, skriver jeg en lengre erklæring/manifest/beskrivelse her, så alle kan lese. Den blir en god mix av praktiske og ideologiske avklaringer.

Hva vi gjør nå

Vi begynte på jobb 1. april, og siden da har vi gjort følgende:

  1. Blitt kjent med snl.no. Det betyr at vi har blitt kjent med publiseringssystemet, de tekniske begrensningene, innholdet vårt og de aktive brukerne våre.
  2. Analysert statistikken vår.
  3. Tatt opp kontakten med aktive bidragsytere, og fått en oversikt over folk som står oppført som bidragsytere, men som ikke gjør så mye.
  4. Begynt prosessen med nytt design og ny logo til nettsiden.
  5. Begynt prosessen med å finne ut om vi skal ha et nytt publiseringssystem, og i så fall hva slags.
  6. Sagt fra om at vi skal betale dem som skriver i år.
  7. Opprettet en blogg, en Facebook-side og en Twitterkonto. Samt noen ordentlige Wikipedia-brukere så vi kan diskutere på Torget.
  8. Gjort avtaler om filming av foredrag med folk på Studentersamfundet og UIO.
  9. Fått oversikt over de ulike opphavsrettslige forholdene i leksikonet
  10. Prøvd å finne ut av hvor mange av de geniale, stormannsgale planene våre vi kan sette ut i praksis.

Oppsummert: Vi har funnet ut hva vi har og prøvd å finne ut hva vi kan gjøre med det.

Utfordringer og interessante oppdagelser

Takket være de strålende leserne på bloggen min, fikk vi inn mange innspill på hva som var leksikonets problemer/utfordringer/mest irriterende sider. En del av de mest spennende oppdagelsene kom likevel etter at vi ble kjent med systemet og fikk pepret de tidligere redaktørene i Kunnskapsforlaget med dumme spørsmål.

  1. SNL.no har få «superbrukere» i vanlig nettforstand. Mens de mest aktive folka i på resten av nettet gjerne er Iphone-avhengige, hadde Twitterkonto for tre år siden og henger med i svingene på alt Facebook finner på, er mange av SNLs viktigste bidragsytere ikke aktive andre steder enn i SNL. Brukerene våre er flinke og aktive, men har ikke nødvendigvis mye erfaring med nettdebatt andre steder. Langt flere har erfaring fra tradisjonell leksikondrift
  2. Fritt Ord med venner ser kanskje helst at SNL-artikler skal være skrevet av folk med minimum mastergrad i det de uttaler seg om. Likevel er det et faktum at de aller mest aktive artikkelskriverne våre ikke er professorer, men entusiaster, og ofte pensjonerte entusiaster. Mange av de «største» navnene i leksikonet, er dem som produserer minst.
  3. Vi trodde at grunnen til at vi ligger så lavt på Google, er at det er få som lenker til oss. Vi var ikke klar over at SNL for alle praktiske formål er anti-søkemotoroptimalisert i tillegg. FML.
  4. Verktøyene både for artikkelskriving og administering er uoversiktlige og vanskelige å bruke, og mye av funksjonaliteten i leksikonet fant vi ikke før utviklerne pekte dem ut for oss. Grunnen? Dårlig interaksjonsdesign. Som ikke er en god match med brukere som i utgangspunktet er mindre techsavy enn gjennomsnittet.
  5. Den gode siden av det svake interaksjonsdesignet er at det ligger et utall skjulte skatter gjemt i systemet. Det blir gøy å vise dem fram!
  6. «Kvalitetssikret»-knappen var en kjepphest fra markedsavdelinga i Kunnskapsforlaget. Den gamle redaksjonen er enige med oss i at det ikke er sikkert at alt du leverer har høy kvalitet bare fordi du burde kunne noe om saken. Og vice versa.

Visjonene våre

For å ha sagt det en gang for alle: Vi er ikke Wikipedia, og vi konkurrerer ikke med Wikipedia. Wikipedia er et magisk dugnadsprosjekt for hele verden, på alle språk. Vi driver med en annen type innholdsproduksjon. Vi lenker gjerne til Wikipedia, vi lar oss inspirere av Wikipedia og vi bidrar gjerne til Wikipedia. Vi skal f.eks endre den frie lisensen vår på leksikonet slik at den blir kompatibel med Wikipedias lisens, og vi har bruker på Wikipedia så vi kan bidra ordentlig. Internett blir ikke fullt. Vi har plass til begge, minst.

Så hva er vi?

  1. Vi har en leksikonhistorie å ta vare på, der fagfolk til sammen prøver å fortelle i kortform om alt alle burde kunne få kunnskap om. Vi mener det er fornuftig at fagfolk formidler det de kan, også i et leksikalsk format. Vi forvalter den historien i form av 217 000 artikler fra Store norske leksikon, 14 000 artikler fra Store medisinske leksikon og ca 6000 fra Norsk biografisk leksikon. Vi skal finne gode måter å oppdatere, forbedre og spre dem på. Å ta vare på dem betyr også å forvalte opphavsretten til dem som har skrevet dem og som ikke vil slippe dem under fri lisens.
  2. Vi er et redigert leksikon. Vi har ansatte redaktører og navngitte brukere med fagansvar for leksikonet. Selv om dette er svært forskjellig fra wiki-modellen, er det ganske likt hvordan resten av nettet funker. Alle bloggere er ansvarlige redaktører, og de aller fleste utspill er signert av en navngitt skribent, enten det er under pseudonym eller fullt navn.
  3. Vi skal ikke handle om «alt». Wikipedia har plass til innholdsreferater fra hver eneste episode av The Simpson. Vi skal prioritere renere fagstoff, og drive mer aktiv forskningsformidling. Visjonen vår er å bli en bro mellom akademia og nettoffentligheten. Per idag har vi mange fantastiske fagartikler som lever et skjult liv, men vi har også artikler som er for korte og tynne. Vi vil være et sted der masterstudenter og stipendiater prøver seg på fagformidling mot offentligheten. Vi skal ha filmede forelesninger, populærforedrag osv, og vi skal prøve å vise fram skatter fra Nasjonalbiblioteket. Vi skal også være et godt filter til å finne kunnskap andre steder. Det betyr at vi vel så mye vil vise til bra innhold, som utelukkende å produsere det selv.
  4. Vi skal være enkle å bidra til. Det er både for å ta vare på de brukerne vi har idag, men også for å enklere kunne beholde folk som trodde de bare skulle fikse noe én gang. Vi skal ha en bidrags- og debattkultur der du ikke trenger høy teknisk kompetanse for å delta. Å diskutere på Wikipediatorget krever sin nerd, og å redigere en artikkel skikkelig krever at du kan skrive wiki-formatering.
  5. Vi skal forsøke å rekruttere skribenter som tilhører andre kategorier enn «menn med veldig spesifikke interesser.» Er det noe vi i dag har til felles med Wikipedia, så er det få kvinnelige bidragsytere. Vi har tenkt å løse det med aktiv rekruttering, og kanskje kan det hjelpe på livsfaseklemma kvinner stort sett befinner seg i at vi kan betale for det de gjør hos oss.
  6. Vi skal tenke utenfor boksen. Hva er et leksikon idag? Må det bare handle om å ha en god nettside? Hva om du kunne lese av fysiske statuer og fornminner med telefonen og få opp en artikkel om det du ser? Kan et leksikon ha e-bøker til nedlastning? Osv
  7. Vi skal faktisk prøve å leve opp til gamle SNLs slagord om «kvalitet», og det har vi tenkt å gjøre på flere måter enn å håndplukke artikkelforfattere og fagansvarlige. Det betyr både å endre språkbruken i artiklene, gjøre dem lettere å lese, og kreve at ting dokumenteres av eksterne lenker og henvisninger. Det betyr også å gjøre det enklere å foreslå endringer og enklere å kommentere artiklene om du ikke er i humør til å fikse ting selv. Det betyr også å rydde vekk alt som er for dårlig, for drøyt eller for dumt i dagens artikkelbase.
  8. Vi skal være åpnere og kommunisere mer med resten av nettet. Det betyr å svare på henvendelser i sosiale medier, delta selv, lenke til andre nettsider enn oss selv og være generelt tilgjengelige for spørsmål og krangling. Det skal også bli lettere å kommunisere med oss via de nye nettsidene.
  9. Være åpne om prosessen på vei mot å bli det vi ønsker å bli. Vi sitter ikke med noe ferdig produkt, og er i den spennende situasjonen at vi utvikler og endrer noe som allerede er i bruk.

Helt konkret

Det som kommer til å skje fremover, er at vi får på plass nytt design, ny teknisk funksjonalitet, de første filmene og fikser de største feilene. Vi kommer til å fjerne kvalitetssikringsknappen, og vi kommer til å åpne kommentarfeltet for ikke-innloggede brukere. Den store, innholdsmessige jobben begynner for alvor når redaktørene våre starter i jobben sin 1. juli. Og vi kommer til å fortsette å dokumentere hva vi gjør og hvorfor vi gjør det.

Noen som ble klokere? Noen som har noen spørsmål?