2,9 mill. lesarar i januar 2020. Ny rekord!

I januar 2020 hadde vi fleire lesarar enn nokon gong: 2 900 655 unike brukarar var innom snl.no i løpet av månaden.

Lesinga av Store norske leksikon har stige mykje dei siste åra, og no er vi blant dei største norskpubliserte nettstadene.

Her er eit par grafar frå årsmeldinga vår for 2019. Vi håpar pilane peikar endå meir opp når vi skal oppsummere 2020 🙂

Konvertering frå gamle til nye kommunenummer

Det er sikkert fleire som sit og klør seg i hovudet over den nye kommunestrukturen. Nesten alle kommunane har fått nye nummer, og det er mange databasar som må oppdaterast.

Etter det vi kan sjå er det ingen som har lagt ut konverteringstabellar frå gamle til nye kommunenummer. Mange har sikkert laga dei, men det finst få spor av det på nettet.

Vi held på å oppdatere alle dei nye kommuneartiklane våre, og har sjølvsagt laga konverteringstabellar. Då tenkjer vi at vi like godt kan dele dei med resten av verda.

Finn du feil? Send dei til redaksjonen@snl.no.

Konvertering frå gamle til nye kommunenummer

SNLs publiseringssystem blir tatt i bruk av flere

Den digitale utgaven av Trap Danmark, trap.lex.dk, lanseres i dag. Nettsidene blir laget i Store norske leksikons publiseringssystem, og det er første gang systemet vårt blir brukt av andre.

Trap Danmark er en slags «bygdebok på speed». Gjennom 34 bøker, og 98 bøker om hver av de danske kommunene, får danskene det mest komplette topografiske oppslagsverket som er laget om noe land i verden. Det er et virkelig enormt prosjekt, med en redaksjon som vil jobbe i sju år med å utgi hele verket.

Den digitale utgaven av Trap Danmark, trap.lex.dk, ble lansert 17. november 2019.

Da Trap-redaksjonen skulle finne ut av hvordan dette innholdet skulle publiseres på nett, undersøkte de forskjellige publiseringssystemer. Det endte med at de bestemte seg for å flytte inn hos oss i Store norske leksikon: Vi har et velfungerende publiseringssystem som er spesiallaget for å håndtere et fagredigert og kvalitetssikret leksikon.

SNL har utviklet vårt eget publiseringssystem de siste ti årene. Systemet er kjernen i virksomheten vår. Det håndterer hele arbeidsflyten, sikrer for eksempel at vi har kontroll på hvem som har lov til å oppdatere artiklene, hvem som faktisk har oppdatert artiklene og hvor høyt prioritert de ulike artiklene er. Systemet holder styr på lesertallene våre, genererer arbeidslister for både redaktører og fagansvarlige og sørger for at forfatterne får betalt. Det egenutviklede publiseringssystemet er svært viktig del av grunnen til at lesertallene våre har steget så mye de siste årene.

De neste par årene er det flere som vil flytte inn i publiseringssystemene våre. Først ut er Den Store Danske Encycklopædi, som relanseres i systemet vårt høsten 2020. SNL kommer til å være ansvarlig for både drift av publiseringssystemet og nettsidene til Trap og Den Store Danske.

Dette innebærer en ny rolle for SNL. Teknisk utvikling har vært én av de sentrale arbeidsoppgavene våre de siste åtte årene. Nå blir dette arbeidsfeltet vårt utvidet til også å drive teknisk utvikling for andre. Det er kanskje litt overraskende at en leksikonredaksjon blir en teknologieksportør, men det gjør at vi får flere å dele utviklingskostnader med og flere å samarbeide med om innholdsutvikling.

Dette er en merkedag for SNL – nå er vi ikke bare en leksikonredaksjon, men også en slags teknologibedrift som driver eksport til utlandet og teknisk utvikling for andre.

Ta en titt på Trap, og lær litt mer om Danmark: https://trap.lex.dk/

Fra lanseringen av trap.lex.dk.
Trap er en slags «bygdebok på speed». Her er noen av de 132 bøkene de kommer til å gi ut.

Ny logo for Store norske leksikon

Våren 2019 fekk Store norske leksikon ny logo: Ein nyfiken fugl med forstørringsglas som hovud.

Vi har ikkje skrive noko om den nye logoen her på Lille norske før, og eg tenkte det var på tide å seie litt om både den nye logoen og logohistoria vår.

Det starta med «Stjernetittaren»

Fram til 2010 vart Store norske leksikon gjeve ut av Kunnskapsforlaget. Då brukte leksikonet «Stjernetittaren» som logo.

Stjernetittaren vart laga til Illustreret Norsk Konversationsleksikon, som kom ut 1907-1913. Logoen hadde tung symbolikk: Ein mann som ser ut over ukjend farvatn, ein stjernehimmel med jordkloten og omkransa av Herkulessøylene. Herkulessøylene er dei to fjella på kvar side av Gibraltarstredet, brukt som symbol for grensa mellom det kjende og ukjende.

Logoen vart etter kvart gradvis modernisert. Kunnskapsforlaget hadde opprinneleg ein eigen logo (ein stilisert ugle), men gjekk etter kvart over til å bruke Stjernetittaren som logo for både forlaget og leksikonet.

I 2010 gav Kunnskapsforlaget opp å drive Store norske leksikon. Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DNB tok over innhaldet og tilsette ein ny redaksjon. Frå 2014 er vi eigd av alle dei norske universiteta og fleire andre ideelle organisasjonar.

… og fortsette med ein Munch-adapsjon

I 2011 fekk organisasjonen som då hadde namnet Norsk nettleksikon ny logo. Logoen var kunstverket «Infosign (Munch)» av Terje Nicolaisen.

Dette skriv kunstnaren om verket: «Utklippet er en tegning som ofte dukker opp i Munchs arbeider, i form av en fullmåne og en speiling av månen på et vann eller en sjø i bakgrunnen av bildet. Jeg har kommet i skade for å asossiere denne månespeilingven som en tykk “i” og kan ikke fri meg fra tanken om at det ville vært godt å se denne ikonografiske Munchgjengivelsen på trafikkskilt, istedet for den “i” som er der i dag.»

Logoen vart berre halvvegs innført i leksikonet, og lite brukt på sidene.

… før ein nyfiken fugl kom på banen

Våren 2019 lanserte vi nytt design på nettsidene våre, og då var tida inne for å sjå på logoen på nytt.

Vi hadde lyst på noko litt enklare enn skiltet, og designar Thord Veseth Foss kom opp med idéen om å bruke forstørringsglaset frå søkjefeltet vårt som hovudet til ein nyfiken leksikonfugl. Fuglar flyr høgt, har overblikk, men er samtidig opptekne av detaljar.

Designar og typograf Ellmer Stefan har laga logoen.

Enda flere nye krefter i Store medisinske leksikon

Line Marie Berteussen er utdannet lege, og har jobbet som redaktør i Store medisinske leksikon siden 1. juni 2019. Hun er opptatt av å finne balansen, både mellom teoretisk og praktisk arbeid, og mellom by og land.  

Av Mari Paus

Line Marie Berteussen er ny redaktør i Store medisinske leksikon.

Er det noe spesielt du har gledet deg til å gå i gang med?
Det er jo noen områder jeg synes er morsommere enn andre. Nå er vi tre medisinere som heldigvis ikke har så like interesser, og vi har fordelt kategoriene ganske godt mellom oss. Alle artiklene jeg har fått ansvar for gleder jeg meg til å lese og diskutere med fagpersoner.

Men vi er alle tre litt språknerder så det overlapper kanskje!

Hva slags forhold hadde du til SML før du begynte å jobbe her? 
Jeg er veldig glad i leksikon! Da jeg studerte husker jeg SNL som en glad gjeng med folk som prøvde å selge papirleksikon på lesesalen. Jeg ønsket meg det veldig, men kjøpte ikke fordi det var for dyrt. Det hadde ikke vært så praktisk å ha på studenthybelen heller.

Men jeg har et papirleksikon i hylla hjemme nå, og synes det er hyggelig å bla i det. 

I tillegg er jeg glad i å presse blomster og da er papirleksikon veldig nyttig.

Etter hvert kom SML på nett, og det bredte seg hurtig i de medisinske fagmiljøene. Nå ser vi jo at både media, medisinstudenter og andre bruker det.

Hva gjorde du før du kom til SNL?
Størstedelen av yrkeslivet mitt har jeg vært fastlege. Jeg har også jobbet fem år som rettsmedisiner og ett år som geriater. I tillegg er jeg litt «evig student»: Jeg har studert psykologi og teologi. Jeg er egentlig fortsatt på veien til prestetjenesten, men mangler blant annet praktikum og noen studiepoeng i gresk.

Har du tenkt å bli prest en dag?
Jeg har vært innom mange versjoner av konklusjoner på det spørsmålet, men det skjer ikke med det første. Prest er et altfor skummelt yrke. Det er kanskje litt spesielt for en lege å si, men jeg tenker at tro aldri er konstant. Det gjør vondt når troen vakler, og hvis det omfatter både yrket og det personlige livet kan det bli for mye.

Du kombinerer jobben som medisinredaktør med å jobbe i allmennpraksis. Hvordan er det?
Det er veldig fint å holde litt kontakten med den levende medisinen. Det er en god stund siden jeg var i allmennpraksis sist, og jeg tenker at det er dumt å bli redd for det. Som lege har jeg jo hjelpeplikt. Så jeg vil holde det praktiske ved like.

Jeg synes også det er veldig gøy. Hver dag på legekontoret er en novellesamling som gir små blikk inn i menneskers liv. Det kommer mennesker inn på kontoret som jeg faktisk kan gjøre noe godt for, og det er veldig flott. Det er deilig å kunne være konkret til nytte. 

På samme måte er det også en nytte i å formidle teorien og det medisinfaglige i artikler i SML også.

På slutten av en lang dag med pasienter kan jeg også bli litt sliten. Redaktørjobbingen kan være en god avveksling. Jeg liker godt når alt er oversiktlig og i orden. Det kan det bli i en leksikonartikkel, men det gjør det aldri i allmennpraksisen. 

I redaktørjobben får jeg også mulighet til å fordype meg i fag og detaljer på en annen måte. Det er en veldig fin balanse å gjøre begge deler.

Hva tenker du er den viktigste oppgaven SML har?
Den viktigste oppgaven til SML er å gjøre tilgjengelig troverdig og forståelig medisinsk informasjon som er kvalitetssikret oppdatert. Det er lett å bli skremt av medisinsk informasjon på nettet. I allmennpraksisen opplever jeg at pasienter er redd for veldig mye rart, men når de får tilgang til informasjon og får en økt forståelse av hva som faktisk foregår, så går det gjerne fort mye bedre. Forståelse er ofte god medisin i seg selv.

SML og SNL kan være med på å motvirke hypokondri og helseangst. Som fastlege i Oslo opplevde jeg at jeg kunne se på forsiden av VG eller Dagbladet, og vite hvilke sykdommer denne ukas pasienter kom til å ha angst for.

Ofte møtes helseangst med en redsel om at mer informasjon vil øke helseangsten. Logikken er at jo flere organer og sykdommer du vet om, jo flere tilstander kan du bli redd for å ha. Men det er ikke sånn – jo mer du vet om kroppen, sykdommer og hvordan det henger sammen, jo mer rasjonelt tenker du også om det. De aller fleste pasienter med helseangst blir bedre hvis de får snakke om det, og får en forklaring. All nyttig informasjon vil hjelpe.

Og da er det ikke sikkert at det trenger å sitte en allmennpraktiker å fortelle om det, kanskje man kan løse mye med å slå opp i leksikonet.

Du har flyttet mye på deg i det siste, og bor både i Oslo og litt i Sørreisa. Hva er best av by og land?
Det er positive og negative sider ved begge deler, både som allmennpraktiker og i livet ellers. Men jobben er mye mer variert på bygda enn i Oslo. På en måte er det skumlere. Jeg jobbet i Oslo vest, og hadde alle sykehusene fem minutter unna. Men her er det sånn at hvis luftambulansen ikke kan lette, så står jeg der alene. Pasientene er også annerledes. I Oslo ønsker folk seg ofte til spesialist, og min rolle ble nesten bare å sende dem videre, som en sekretær. Her oppe vil pasientene oftest at så mye som mulig gjøres lokalt. Så det blir et bredere spekter av oppgaver.

Utenfor jobb da?
Jeg har det sånn at når jeg er i byen så tror jeg at jeg er bonde og lengter til landet, og når jeg er på landet så lengter jeg til byen. Jeg er født og oppvokst i byen, men har nok bodd utenfor for lenge til å helt 100 prosent orke storbylivet.

Jeg sitter akkurat nå 10 meter fra havet. Etterpå skal jeg opp i skogen og plukke bær, og innom en potetåker for å hente potet. Det kjennes veldig ålreit! Jeg savner familie, venner og kultur her, men ikke å bruke to timer av dagen på kollektivtransport.

Jeg bruker fritiden bedre når jeg er på landet enn jeg gjør i byen. Det er så mye støy i byen, jeg ender fort opp på Netflix, mens her får jeg lest mer. Men akkurat nå er jeg hekta på matauk, særlig bærplukking og fisking. Jeg er glad i å komme meg ut og blir frustrert hvis jeg ikke får rørt meg. 

Jeg er delt ganske på midten, og synes vekslingen er bra. Så jeg ønsker balanse der også.

Nye krefter i Store medisinske leksikon

Med et godt språkøre og en iver etter å forklare medisinske sammenhenger, har det nye tilskuddet i SML hoppet inn i den leksikalske verdenen. Og i spagaten mellom å forklare enkelt og samtidig presist kommer kanskje en bakgrunn som ballettdanser godt med?

25 år gamle Synøve Kamøy er utdannet lege fra Universitetet i Oslo og universitetssykehuset Karolinska Institutet i Stockholm, og ble ansatt som redaktør for Store medisinske leksikon like før sommeren.

Synøve Kamøy er ny medisinsk redaktør i Store norske leksikon.

Du har jo rukket å jobbe her et par uker allerede. Hvordan har starten vært?
Jeg gledet meg lenge til å starte her, så det er virkelig gøy å komme i gang! Det er mer å sette seg inn i enn jeg trodde, men det er også mer morsomt enn skummelt. Og så synes jeg det er en veldig inspirerende og morsom gjeng å jobbe med, her i redaksjonen!

Hvorfor ville du jobbe i SNL?
Jeg har alltid hatt interesse for språk og formidling. Det morsomste på universitetet har vært kollokvier hvor man forklarer og underviser hverandre. Så da jeg fikk høre om jobben i SNL syntes jeg det hørtes ut som drømmejobben! Jeg hoppet på jobben med «tenner og klør». Fra tidligere har jeg også vært leksehjelp via den franske skolen.

Javel, du gikk på den franske skolen? I Oslo?
Ja, det stemmer. Fra barnehage til videregående. Jeg er veldig fornøyd med den skolen. 

Dro du på utveksling som student?
Ja, jeg var et halvt år som Erasmusstudent på Karolinska Universitet i Stockholm. Det var en fin opplevelse med mange dyktige folk. Svenskene har truffet den perfekte middelvei mellom fransk disiplin og skandinavisk egalitarisme. Strengt, men ikke så ovenfra ned-holdning som man kan finne i franske sykehus.

Hva har du lyst til å få til i leksikonet?
I de kategoriene jeg har sett systematisk gjennom foreløpig, er det ofte et tungt og gammeldags språk. Jeg ønsker å modernisere og tilgjengeliggjøre språket, som ofte kan være en barriere i medisinske artikler. Jeg synes det er veldig fint at SML blir så mye lest! Jeg vet at mange på studiet har brukt det, men også mange lekfolk. Det er derfor veldig fint som fagperson å kunne gjøre informasjonen tilgjengelig for alle.

Hvilket forhold har du til leksikon?
I min familie brukte vi ikke leksikon i noen særlig grad, men jeg har brukt SML mye gjennom studiet. I den franske skolen brukte vi også mye det franske leksikonet «Larousse». Jeg ble faktisk overrasket over at leksikon er en så stor greie i det norske samfunnet. I Frankrike virker det ikke til å være så enhetlig. Når jeg søkte med Google på norsk, la jeg merke til at SNL kom langt opp i Google. På engelsk og fransk kommer ikke leksikonene like høyt opp.

Men det er medisinen du skal jobbe med i SNL. Jeg har skjønt at du skal være redaktør for temaene hjerte, lunge, hud, sykdomslære, kreft, nyre- og urinveier, mage og tarm, samt ordforklaringer. En veldig stor del av medisinen, hva innenfor legevitenskapen liker du best?
Latinen! Hehe, neida. Jeg er veldig glad i språk. Men av de kliniske fagene synes jeg gynekologi er veldig interessant. Gynekologi er et kirurgisk fag, og det er noe jeg liker, men vel så interessant synes jeg det er med samfunnsaspektene i gynekologi. Kvinnehelse er en stor sak på globalt nivå hvor det er mye som kan og må gjøres politisk.

Hvis du kunne fått velge én annen kategori i leksikonet utenfor medisin, hva ville du valgt da?
Ballett eller mat. Ballett er så vakkert og ser så enkelt ut, men så ligger det mye historie og disiplin bak! Som barn danset jeg ballett tre-fire år, og har også prøvd ett år som voksen. Nå for tiden blir det mest til at jeg ser ballett i Operaen et par ganger i året. «Giselle» som ble satt opp i Operaen for noen år siden må være en av mine favoritter.

Men du har også en interesse for mat?
Ja! Jeg er veldig glad i å lage og spise mat, noe jeg ofte gjør sammen med venninner. Jeg synes det franske kjøkken kan bli litt for tungt, så favorittene er italiensk og thailandsk mat.

Hvor lenge ser du for deg å være i leksikonet? Og hvor går veien videre?
Planen er å være ett år. Neste høst flytter jeg mest sannsynlig til Köln for å starte å spesialisere meg i gynekologi eller kirurgi. Jeg har alltid villet ut, så da tenker jeg å kombinere utferdstrangen med det faglige.  

Vi ønsker Synøve hjertelig velkommen til SNL og gleder oss over å ha deg med på laget!

Levande leksika i Europa

I oktober 2019 arrangerer Store norske leksikon den fyrste europeiske leksikonkonferansen på fleire tiår. Det er ikkje berre i Noreg at det finst levande leksika – det står godt til i mange andre europeiske land òg.

encyclopedias.eu kan du sjå kven som skal delta på European Encyclopedia Conference 2019.

Her er eit lite oversyn over nettleksika vi veit om i Europa og Nord-Amerika:

Store norske leksikon er glad for kritikk

Kronikk i Uniforum, publisert 21. desember 2018:

–Vi er svært glade for kritikk av artikler i leksikonet, og gjerne også av vår redaksjonelle modell, skriver sjefredaktør Erik Bolstad i Store norske leksikon. Han kjenner seg likevel ikke igjen i anklagene om motivasjon og ideologi.

I et leserbrev publisert i Uniforum 19. desember gjengir Heidi Stakset en rekke påstander fra Dag Herbjørnsrud som opprinnelig ble publisert hos Antirasistisk senter. Debatten springer ut av endringer som ble gjort i Store norske leksikons (SNL) artikkel om rasisme for fire år siden. Stakset hevder at vi er resistente overfor enhver kritikk, og etterlyser at Store norske leksikon takker Dag Herbjørnsrud.

Vi i SNL synes det er fint at artiklene og definisjonene våre blir diskutert og kritisert, og dette ga vi også uttrykk for i vårt første tilsvar til Herbjørnsrud. Her besvarte vi også noe av det vi mener er rene feil og misforståelser i Herbjørnsruds innlegg. Blant annet kjenner vi oss ikke igjen i Herbjørnsruds beskrivelse av endringene som et «ideologisk “kupp”», eller at vi «gjeninnfører “rasetilhørighet”». Dette forutsetter en helt bestemt lesning. Verken redaksjonen eller våre fagansvarlige har lest samme ideologiske motivasjon ut fra teksten slik den har stått.

Debatten om artikkelen gjorde oss imidlertid oppmerksomme på at det er mulig å tolke endringene som ble gjort i artikkelen i 2014 i en annen retning enn vi hittil har gjort. Vi har siden 2014 jobbet for å få en større revisjon eller nyskriving av artikkelen, men anså ikke at behovet for oppdatering var prekært siden ingen av dem som har lest artikkelen før nå har reagert på formuleringene Herbjørnsrud trekker fram. Førsteamanuensis Torgeir Skorgen ble senest kontaktet av redaksjonen i juni i år, og arbeidet har ført fram til en ny artikkel, som nå er publisert.

Tekstene i Store norske leksikon er skrevet av fagpersoner i samråd med en redaksjon. Endringshistorikken og synliggjøring av navngitte forfattere er viktige verktøy for å sikre troverdighet, faglighet og å åpne for kildekritikk av artiklene våre. Leksikonet er et samskrivingsprosjekt, og det er helt vanlig at andre fagpersoner bidrar og at redaktører forenkler, omstrukturerer og omarbeider tekstene til en nøktern leksikonsjanger uten å varsle artikkelforfatteren. Dette er også en del av kontrakten vi har med våre bidragsytere, og står i den åpne forfatterveiledningen vår. Redaktørene skal vanligvis ikke tilføre faglig innhold. Som vi skrev i vårt opprinnelige svar: “Artikkelen burde den gangen vært revidert av en fagspesialist heller enn av en av redaktørene.”

Modellen vår åpner også for at alle kan foreslå endringer i artiklene, som så blir vurdert av en fagperson. Vi tar imot og vurderer alle innspill som kommer til oss. Leksikonets troverdighet er fundert i vår redaksjonelle prosess, som er til for å skape etterrettelig innhold av høy faglig kvalitet.

For redaksjonen handler diskusjoner om våre artikler i bunn og grunn om to ting:

Det ene er om vår artikkel er forståelig og reflekterer etablert kunnskap. Med vår nypubliserte artikkel om rasisme, som reflekterer bredere perspektiver og som har en tydelig formulert definisjon av begrepet, mener vi nå at svaret er ja.

Det andre er å beskrive redaksjonell praksis (som gjort over). Leksikonets redaksjonelle modell fastslår at redaktører ikke skal gjøre gjennomgripende endringer i meningsinnholdet uten å følge det opp med en fagansvarlig.

Vi er svært glade for kritikk av artikler i leksikonet, og gjerne også av vår redaksjonelle modell. Men debatten Herbjørnsrud startet la til grunn premisser som gjorde at kritikk av innhold og praksis forsvant i anklager om motivasjoner og ideologi som vi ikke kjenner oss igjen i.

Vi er fornøyde med å ha fått på plass en ny og tydeligere artikkel. Vi er alltid glade for konstruktive innspill, og er alltid klare for å diskutere eller ta imot kritikk om innholdet i våre artikler.

Artikkelen om rasisme i Store norske leksikon

Herbjørnsrud påstår gjentatte ganger at artikkelen er endret «i skjul». Hele grunnlaget for Herbjørnsruds tekst er SNLs system med versjonshistorikk, der alle kan klikke seg inn fra en lenke under hver artikkel og se hvilke endringer som er lagt inn, når og av hvem.

Dag Herbjørnsrud har skrevet en lang tekst om Store norske leksikons nåværende og tidligere artikler om rasisme på nettstedet antirastisk.no. Vi er helt enige i premisset om at det er viktig at ord og begreper defineres godt og riktig i Store norske leksikon. Vi synes også det er fint at artiklene og definisjonene våre blir diskutert og kritisert. Men Herbjørnsruds tekst bygger dessverre på både urimelig vranglesning av den nåværende teksten og rene misforståelser.

Herbjørnsruds kritikk kan gi inntrykk av at SNL-artikkelen om rasisme legger til grunn at menneskeraser finnes. Det motsatte er tilfellet. Andre avsnitt i artikkelen fastslår at man ikke opererer med noe skille mellom ulike menneskeraser i moderne genetikk. Dette kommer like før setningen Herbjørnsrud særlig framhever: «Det er heller ikke vanlig å tilskrive mennesker mindre verdi på grunn av deres rasetilhørighet.» Herbjørnsrud mener den siterte setningen innebærer at man legger til grunn at raser finnes. Lest i lys av det som står like før er det en helt urimelig tolkning.

Videre gjør Herbjørnsrud et stort nummer av at lenker til Bibsys ble fjernet fra artikkelens litteraturliste i 2014. Litteraturreferansene ble for øvrig stående, og står der fortsatt. Det kan virke som Herbjørnsrud forestiller seg at disse lenkene ble fjernet med onde hensikter. Realiteten er at redaktørene i SNL for noen år tilbake rutinemessig fjernet slike lenker fra litteraturlistene i artikler man arbeidet med, helt uavhengig av hva verkene i litteraturlisten måtte handle om. Det skyldtes rett og slett at lenkene sluttet å virke på grunn av omlegginger hos Bibsys. Den opplysningen kunne Herbjørnsrud lett fått om han hadde tatt kontakt med oss før han publiserte.

Herbjørnsrud påstår gjentatte ganger at artikkelen er endret «i skjul». Hele grunnlaget for Herbjørnsruds tekst er SNLs system med versjonshistorikk, der alle kan klikke seg inn fra en lenke under hver artikkel og se hvilke endringer som er lagt inn, når og av hvem. Bare i år kommer vi til å oppdatere 40 000 artikler i SNL, og vi er stolte av at leksikonet blir stadig bedre oppdatert. Ingen av disse endringene skjer i «det skjulte», slik Herbjørnsrud hevder – hver eneste endring er synlig i artiklenes historikk. Interesserte kan altså sjekke hva som har skjedd med artiklene, slik Herbjørnsrud har gjort. Her har man en grad av innsyn i hvordan teksten har blitt til som er uvanlig både for trykte og digitale medier.

Artiklene i SNL skrives av fagpersoner, og det er ikke vanlig at redaktørene gjør så betydelige endringer i en artikkel om et faglig krevende emne som daværende redaktør Aksel Braanen Sterri gjorde i denne artikkelen i 2014. Artikkelen burde den gangen vært revidert av en fagspesialist heller enn av en av redaktørene.

Det er for øvrig lenge siden vi kontaktet artikkelforfatter Torgeir Skorgen og inviterte ham til å revidere artikkelen det her gjelder. Skorgen har ikke rukket å levere på grunn av andre oppgaver. Han opplyser nå at han snart har et utkast ferdig.

Herbjørnsrud skriver mye om endringene i rasisme-artiklene i Store norske leksikon gjennom de siste 20 årene. Det er viktig å være klar over at Store norske leksikon i løpet av dette tidsrommet har skiftet utgiver. Fra 2011 blir verket utgitt av en ideell organisasjon, som nå i hovedsak er finansiert av de norske universitetene. Tidligere ble leksikonet gitt ut av Kunnskapsforlaget, et forlag drevet på vanlig kommersielt grunnlag. Dette er en opplysning han utelater når han kritiserer Sterris referanse til nettopp «kommersielle hensyn» i tidligere tider hos sin egen tidligere arbeidsgiver.

De aller fleste misforståelsene som Herbjørnsrud målbærer i artikkelen ville blitt oppklart dersom han hatt tatt en telefon til oss, eller kommet på en kaffe. Åpenhet er en del av fundamentet til dagens Store norske leksikon, noe som er tydelig både gjennom den åpne, fullstendige endringshistorikken som er tilgjengelig på alle artikler (og som Herbjørnsrud har benyttet) og gjennom det faktum at alle lesere kan foreslå endringer i artiklene, som så må vurderes av en fagperson som står oppført med navn, bilde og institusjonstilknytning på artikkelen.

Lesetips:

Oppdatering 6. desember 2018

Teksten nedenfor er publisert som debattinnlegg hos Dagsavisen, som slo opp Herbjørnsruds påstander 5. desember.

Uredelig fra Herbjørnsrud

Store norske leksikon «bagatelliserer Hitler», hevder Dag Herbjørnsrud i Dagsavisen 6. desember. Denne påstanden er så usann og uredelig at den ikke kan bli stående uimotsagt.

I virkeligheten har SNLs artikkel om rasisme (snl.no/rasisme), som Herbjørnsrud kritiserer, en lang og grundig omtale av nazistenes ugjerninger og rasismens betydning for deres ideologi. Blant annet står det: «Alle disse formene for rasisme ble opptatt i den nazistiske ideologien, som begrunnet de systematiske massakrene på jøder og annen sivilbefolkning på østfronten, og massedrapet på anslagsvis seks millioner jøder i perioden 1938–1945.» Bagatellisering?

Utgangspunktet for oppslaget i Dagsavisen er et langt blogginnlegg på Antirasistisk senters nettsider. Ut fra den teksten ser det ut til hele grunnlaget for Herbjørnsruds oppsiktsvekkende påstand om bagatellisering av Hitler er at formuleringen «de mest groteske historiske eksemplene» i 2014 ble endret til «de mest alvorlige historiske eksemplene». Adjektivet som ble endret viste til tre særlig alvorlige eksempler på rasediskriminering: de tyske Nürnberglovene fra 1935 som forbød ekteskap mellom jøder og såkalt «ariske» tyskere, raseskillepolitikken i de amerikanske sørstatene på 17- og 1800-tallet og det tidligere apartheidsystemet i Sør-Afrika. Vi forsøker å holde oss til et nøkternt språk i SNL. Vi tror ikke omtalen av de historiske hendelsene gjør mindre inntrykk av den grunn.

Herbjørnsrud har en lang rekke kommentarer til rasisme-artikkelen vår. Noen av dem har vi allerede kommentert i tilsvar til bloggposten hans, hvor vi viser at flere av innvendingene bygger på misforståelser eller på urimelig vranglesning. En ting vi er enige med Herbjørnsrud i, er at artikkelen vår om rasisme kunne vært bedre. Blant annet burde den, ganske riktig, omtalt eksempler på rasisme i Norge i nyere tid. Artikkelforfatter Torgeir Skorgen har for lengst blitt bedt om å levere en ny, revidert artikkel. Vi er imidlertid helt uenige i at artikkelen slik den er i dag bagatelliserer Hitler eller legitimerer rasisme.

Erik Bolstad, sjefredaktør, Store norske leksikon

Har du gamle papirleksikon liggende?

Oppdatering: Vi har fått alle utgavene vi trengte av Store norske leksikon og forløperne. Takk til alle som hjalp til. Dersom du har utgaver av andre norske leksikon som du vil bli kvitt kan du skrive en kommentar, så kan vi se om vi trenger det (vi kjøper ikke).

De færreste har bruk for papirleksikon i dag, med unntak for redaksjonen i Store norske leksikon: Selv om SNL nå er heldigitale og bare på nett, er det viktig å kunne se tilbake! Det er nyttig for oss å kunne se opphavet til de digitale tekstene, både for å se på endringer og for å finne utgangspunktet for de artiklene vi har i dag.

Redaksjonen har flere sett av både Store norske leksikon og konversasjonsleksikaene til Gyldendal og Aschehoug (i tillegg til ymse andre oppslagsverk fra inn- og utland). Men vi mangler fremdeles noen, og som dere kan se, er det plass i hyllene – og flere ledige stuevegger, hvis vi får behov for det!

Er det noen av våre venner der ute som kan hjelpe oss med å supplere samlingen vår? De verkene vi først og fremst mangler, er

  • Store norske leksikon, 1. utgave fra 1978 (vi har 4. og 5. opplag av denne, fra 1983 og 1984)
  • Aschehougs Illustreret norsk konversationsleksikon, 1. utgave (6 bind, 1907–1913)
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, 3. utgave (15 bind, 1939–1951)
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, 4. utgave (18 bind, 1954–1961)
  • Gyldendals store konversasjonsleksikon, 1. utgave (4 bind, 1960), gjerne med supplementbindet fra 1966
  • Gyldendals store konversasjonsleksikon 2. utgave (5 bind, 1967), gjerne med supplementbind fra 1972

Hvis dere bor i rimelig kjøreavstand fra Oslo, kommer vi gjerne innom for å hente bøkene. Hvis ikke, dekker vi selvfølgelig portoutgifter.

Dersom du har andre norske leksikon, for eksempel Norsk allkunnebok, Arbeidernes leksikon e.l., blir vi også glade om du tar kontakt!

Skriv gjerne til oss på Facebook.

Hvis du ikke har Facebook kan du skrive en kommentar nedenfor eller sende en e-post til redaksjonen@snl.no.

Oppdatering: Vi har fått alle utgavene vi trengte av Store norske leksikon og forløperne. Takk til alle som hjalp til. Dersom du har utgaver av andre norske leksikon som du vil bli kvitt kan du skrive en kommentar, så kan vi se om vi trenger det (vi kjøper ikke).