Elen Zickfeldt elsker strikking, sykling og pusling i hagen. I Store norske leksikon skal hun være redaktør i Lille norske leksikon. Hun har tidligere jobbet i Vega forlag og Trygg trafikk.

Hva gleder du deg mest til i arbeidet med Lille norske?

Jeg gleder meg til være med på hele prosessen. Det å bygge opp noe nytt helt fra bunnen liker jeg godt.

Kunnskapsformidling må være i et klart og tydelig språk for å være tilgjengelig for alle. Jeg har jobbet mye med bilder og illustrasjoner, noe som også blir viktig i et leksikon for yngre lesere.

Hvorfor er Lille norske leksikon viktig?

Det er utrolig viktig med uavhengig, objektiv, fagkunnskap til barn. Lille norske skal være med i kampen mot «fake news» og et alternativ til Wikipedia.

Hva er førsteinntrykket av SNL som arbeidsplass?

Det er utrolig mange nerder her, og det mener jeg på en positiv måte, altså! Leksikon er bredt i innhold, men smalt i form. Fra forlagsbransjen er jeg vant til å jobbe fritt, og leke med både tekst og form. Der får forfatterne gjøre som de vil. Her er folk opptatt av regler og maler, og det er redaktørene som bestemmer. Det må jeg bruke litt tid på å venne meg til.

Hva gjorde du i forlagsbransjen?

Jeg jobbet i et lite forlag og hadde mange ulike roller. Jeg har vært forlagssjef, redaksjonssjef, kommunikasjonssjef og hele tiden redaktør. I et lite forlag må alle gjøre alt fra A til Å.

Hva er ditt forhold til leksikon?

Jeg er oppvokst i en familie hvor vi ble oppfordret til å «slå det opp». Faren min jobbet på universitetet i Oslo og skrev om Tyskland for papirleksikonet i mange år. Han var førsteammanuensis i tysk, og jeg pleide å være med ham i språklaben. Jeg brukte mikrofonen og snakket til alle selv om jeg egentlig ikke fikk lov.

Store norske leksikon har jeg brukt flittig både i jobb og privat. Og nå er det jeg som oppfordrer mine barn til å slå opp ting. Vi er en familie som diskuterer mye!

Hva håper du Lille norske får til?

Jeg håper det blir den foretrukne plattformen for barn og unge. Og at det blir like viktig og verdifullt som Store norske allerede er. Jeg gleder meg til vi kan tilby kunnskap og informasjon i en enda mer lettfattelig og tilgjengelig form.

Men hva gjør du når du ikke er på jobb, da?

Jeg sykler. Overalt! Sykkel er mitt favorittframkomstmiddel uansett årstid. Å sykle når det snør er helt nydelig. Jeg elsker friheten sykkelen gir. Og så elsker jeg å være ute. Enten det er på tur med hunden, på telttur eller i den lille byhagen min hvor jeg har alle slags blomster og planter. Hagen samler følgere på insta. Jeg er veldig glad i hagen min.

Ellers trener jeg flere ganger i uka med en god treningspartner. Jeg strikker masse, og har vært redaktør for strikkebøker.

Hva leser du utenom leksikon?

Jeg har jobbet mest med sakprosa, men leser helst skjønnlitteratur. Akkurat nå leser jeg Abid Raja, Min skyld, men den er et unntak. Jeg er stor fan av Jón Kalman Stefansson. I sommer leste jeg Ditt fravær er mørke, og den synes jeg er fantastisk!

Fortell oss noe vi ikke vet om deg

Jeg er veldig opptatt av språk, og den interessen er litt av en pine for mine barn. Vi har mange livlige språkdiskusjoner i familien. Jeg korrigerer for eksempel alle da/når-feil, og forklarer at «sjøtt» og «sjino» ikke er sosiolekt. Jeg er gift med en danske som krydrer samtalene med danske ord og vendinger. Vi tåler gjensidig erting.

Møt Lille norske leksikons helt nyansatte redaktør Kristine Magnesen. Hun elsker å reise og skammer seg absolutt ikke over sine «guilty pleasures». Dessuten er hun glad i Trivial Pursuit.

Kristine har jobbet som kommunikasjonsrådgiver i Nasjonalmuseet, der hun var med på å arrangere åpningen. Før det var hun journalist i NRK i 16 år, blant annet som programleder i NRK Super.

Fra nasjonalmuseum til digitalt leksikon. Hvorfor har du lyst til å jobbe med Lille norske leksikon?

Jeg har jobbet mye med kunnskapsformidling og fakta for barn, og er selv veldig glad i allmennkunnskap. Det tenker jeg kommer godt med i denne jobben. Dessuten er jeg er glad i å spille Trivial Pursuit og Besserwisser fordi jeg kan litt om mye, og det passer bra når man vil jobbe i leksikon, tenker jeg.

Og hva tenker du blir ditt bidrag til leksikonet?

Håpet er at jeg med min bakgrunn, bidrar til å nå de målene vi har for Lille norske leksikon. Vi skal være lettleste og forståelige, OG det skal være på lesernes premisser. Når lesesvake googler skal de få opp treff i våre artikler og forstå at de er skrevet for dem.

Hadde du noe forhold til leksikon fra før av?

Absolutt! Da jeg vokste opp sto det alltid et leksikon i bokhylla, og «det kan du finne i leksikonet» var standardsvar fra foreldrene mine. Jeg er en litt utålmodig person, så leksikons kortform har jeg alltid likt, og jeg er takknemlig for de som klarer å skrive både kort og lettfattelig.

Hva gjør du når du ikke er på jobb?

Også der er jeg litt overalt. Jeg elsker å se på TV! Fråtser i serier og alt mulig – og har ingen guilty pleasures – bare pleasures. Jeg lar meg underholde og glede av det meste. Jeg liker også å reise, og har reist på alle mulige slags måter over hele verden. Blant annet har jeg seilt over Atlanterhavet – og det var helt fantastisk. Jeg er veldig glad i havet og har hatt seilbåt selv. Neste reise går til Kenya – det gleder jeg meg til.

Du har jobbet et par uker nå – hvordan har det vært så langt?

Det har vært veldig inspirerende å komme til et sted hvor man samarbeider godt. Folk virker trygge på egen hverdag og egne oppgaver, og er flinke til å lære bort og inkludere meg som er helt ny. De første dagene har vært preget av store mengder informasjon og nå gleder jeg meg til å begynne å jobbe med redigering og bli kjent med mine fagpersoner og forfattere. Og ikke minst finne ut hva det er å være redaktør for lille norske.

Du skal også jobbe noe med Store norske leksikon?

Ja, jeg overtar noen fagområder, blant annet paleontologi fra Jostein Riiser Kristiansen, som er astrofysiker og har skrevet boken «Det usynlige universet». Den skal jeg lese nå – og jeg gleder meg for jeg tror Jostein er skikkelig god til å formidle ting på en lettfattelig måte.

Han sykler Tour de Finance hver morgen, snakker arabisk og kommer på jobb med olje i fjærene. Bli kjent med vår nye kollega og redaktør.

Hvordan fant du veien til SNL Åsmund?

Jeg ble tipset av min kone. Jeg har jobbet på desk i avis i mange år, og jeg har lang erfaring med å redigere tekst og å snakke med folk som skriver, noe man trenger her. Men hovedmotivasjonen for å jobbe i SNL er folkeopplysningsoppdraget. Det var folkeopplysningsbiten ved jobben jeg etter hvert syntes var mest spennende da jeg jobbet som journalist. Det å forklare sammenhenger og bakgrunn, heller enn det å komme med siste nytt. Det var også motivasjonen for at jeg jobbet med kommunikasjon i SSB.

Faktisk vurderte jeg å søke da SNL utlyste i 2017, men da hadde jeg startet å jobbe i SSB for bare to år siden, og jeg ser alltid for meg at jeg skal jobbe et sted litt lenge, jeg er litt gammeldags sånn.

Vi må altså slite med deg en stund. Hva skal du gjøre her?

Jeg har fått en ganske bred portefølje, så jeg skal jobbe med internasjonal politikk, som jeg kjenner godt, samfunn i Midtøsten og Nord-Afrika, jeg har tilegnet meg hele sportsfeltet, det er dyreliv, ja og så folkedrakter.

Folkedrakter?

I ettertid burde jeg kanskje holdt litt mer kjeft under jobbintervjuet, men jeg er veldig historieinteressert, og med det følger også en interesse for hvordan folk har gått kledd opp gjennom historien, og det nevnte jeg på jobbintervjuet, så da ble bunad og folkedrakter kastet på meg.

Og siden SNL har ikke mindre enn 217 artikler om hodeplagg til bunad så er dette et sted det trengs krefter.

Det er mye bra bunadsstoff i SNL.

Men Midtøsten og Nord-Afrika?

Jeg har en master i Midtøsten-studier, med studieopphold et halvt år i Syria og ett år i Egypt. I tillegg til å jobbe mye med området som journalist fra Oslo har jeg vært på reportasjereiser for å dekke politiske begivenheter i Egypt for Dagbladet, NTB og sist Aftenposten. Jeg dekket det første demokratiske valget der i 2011 hvor det var kjempestore demonstrasjoner, og så ble jeg sent dit av Aftenposten under militærkuppet i 2013. 

Hvordan ser dette stoffet ut i SNL?

Det er mye stoff, og mye bra, men noe bærer preg av at man har fulgt begivenhetenes gang uten å formidle en helhet. Så artiklene er detaljrike, men savner kanskje en rød tråd. Men nå som støvet har lagt seg litt, så er det kanskje enklere å se en helhet og formidle gode analyser.

Jeg mener at det er det som må være rollen til SNL, at vi skal være folkeopplysere som gir folk bakgrunn og forståelse for store og komplekse omveltninger. Det bør være SNL folk går til når de lurer på hva som skjedde i Syria under Den arabiske våren.

Det var utenriks. Vi gjør et temposkifte til Sporten

Jeg er ikke sportsidiot, men jeg har vært sportsidiot. Jeg vokste opp med en veldig sportinteressert far, så jeg har fått inn sportshistorie fra barnsben av og har en grunnmur å falle tilbake på og som gjør at jeg forstår hva som er viktig og ikke viktig. Jeg følger ikke lenger like mye med på fotball som jeg gjorde før, men sykkelsporten følger jeg tett.

Ser du fram til Tour de France?

Ja! Og artikkelen om Tour de France er blitt skikkelig bra!

Noe av leksikonet er hermetikk, men Sporten er ferskvare hvor det skjer mye hele tiden..

Her skjer ting fort. Men bidragsyterne på sport er også de desidert raskeste ut av startblokka når noe skjer. Da Casper Ruud ble slått ut av Wimbledon var det oppdatert i leksikonet nesten umiddelbart. Folk er opptatt av at resultater og rekorder skal være riktig, så der må leksikonet holde et høyt tempo. Men en hovedambisjon på sportsfeltet er også at leserne skal lære det grunnleggende om idretten, regler selvfølgelig, men også historie og hvordan idretten har spilt en bredere plass i samfunnet, slik skisporten i Norge er nasjonsbyggende og identitetsbyggende. Det er viktig å få med.

Når du ikke er på jobb, hva driver du med da?

Jeg er glad i å sykle og i å bruke marka – på sykkel og ski. Og så har jeg påtatt meg lederverv i Njård langrenn, der barna går på ski. I tillegg er jeg fotballtrener for Monolitten, hvor barna spiller, så jeg fyller dagene.

Når slapper du av?

Jeg er glad i å dra på hytta på Rauland, hvor kona er fra, hvor du kan gå rett ut i fjellet, til fots eller på ski. Bygge hopp eller drikke et glass vin. Hvis du spør når Åsmund har ro i sjelen, så er det når vi er på Rauland. Jeg er den i familien som står først opp. Da lager jeg meg en espresso på det lille kjøkkenet, så setter jeg meg med kaffekoppen ved et vindu hvor jeg kan kikke rett inn i fjellet, og så tenker jeg at inn dit skal jeg snart.

Hva er det folk ikke vet om deg?

Næ. Vel. Hm. Altså. Jeg gjorde jo en helomvending i livet etter 20 år. Jeg spilte veldig mye fotball. Fikk til og med en landskamp for U16-landslaget, selv om det ble 1–2 tap for Sverige. Men jeg ble etter hvert veldig, veldig lei. Kanskje ungdommen kom litt sent til meg siden jeg brukte så mye tid på trening. Jeg ble i hvert fall lidenskapelig kjederøyker over natta. Oppdaget bøker. Leste Bjørneboe, Hamsun og mellomkrigslitteratur, som Celine, Camus. Da leste jeg systematisk og kronologisk alt av hver forfatter, det er nok historikeren i meg som er så opphengt i kronologi. Sult, Mysterier og Pan. Død på kreditt og En lang dags ferd mot natt. Så kutta jeg ut røykinga etter en ti års tid. Men lesinga fortsatte jeg med, og seinere ble det jo mye litteratur med kobling til Midtøsten. Jeg har veldig sans for Tawfîq al- Hakîm og nobelprisvinneren Naguib Mahfuz.

Leser du på arabisk?

Nei. Jeg leser og skriver riktignok arabisk, selv om jeg er blitt ganske rusten med årene, men det er ofte veldig vanskelig å lese skjønnlitteratur på arabisk. Arabisk er et språk hvor ting kan bli veldig komplekst, men hvor det komplekse også kan være veldig pent. Jeg tror ikke vi har noe lignende på norsk. På norsk er tungt språk tungt å lese og ikke spesielt pent. Det arabiske språket kan være tungt å lese og beherske, men samtidig veldig fint.

Nesten barokt?

Nå er jeg hverken lingvist eller litteraturviter, men kanskje det har noe med at man tradisjonelt ikke hadde punktum på arabisk, så man har i stedet en masse bindeord og uttrykk som knytter setningsleddene sammen, det blir nesten litt svulstig, kanskje litt barokt. Jeg tror ikke man finner noen Hemingway på arabisk med korte setninger.

Da tror jeg vi setter punktum.

For første gang har Store norske leksikon ansatt en redaktør som er jurist. Hun heter Mina Hennum Mohseni og er opprinnelig fra Eidsvoll. Her får du sjansen til å bli bedre kjent med dette fyrverkeriet av en person – som er langt over middels glad i regler og system.

Du har vært her et par måneder. Hvordan har førsteinntrykket vært?

Det er veldig hyggelig og gøy. Og så er det fortsatt litt overveldende. Men da jeg startet fikk jeg beskjed om at slik kom det å være slik i cirka tre måneder, så jeg er ikke så veldig stressa.

Jeg har jobbet her i fem år og synes fortsatt det er kaotisk og overveldende, så det er ingenting å bekymre seg over. Og nå skal det satses på jus, ikke sant?

Det skal det! Jus angår alle, absolutt alle, hele tiden, på alle områder av livet. Så alle har veldig nytte av godt jus-stoff i et leksikon.

Hvor mange jus-artikler har vi?

Oi, det vet jeg ikke faktisk (vi har mer enn 3500, red.anm.). Men det skal bli enda fler. Det skal bli mange!

Hva gjorde du før du kom hit?

Jeg har jobbet to ganger i Universitetsforlaget, blant annet med fagmagasinet Juridika Innsikt. Og mellom der jobbet jeg med barns rettigheter i en stiftelse.

Men hvorfor leksikon, da?

Jeg hadde lyst til å jobbe med jus og språk og redaksjonelle ting. Det er ikke så mange steder hvor man kan holde på med den kombinasjonen. Jeg synes det er kjempespennende alt som har å gjøre med språk og tilgjengeliggjøring og sånt. Jus er jo språk. Det handler om å tolke språk. Og når nyansene er så viktige som de er i jus, så trenger man å bruke hele språket.

Hvis du tenker tilbake til før du begynte å jobbe her, hva syntes du om jus-artiklene våre?

At de var bra, men at det var mye jeg savnet artikler om. For eksempel om flere rettsområder. Ikke bare selve lovene, men hele rettsområder som ofte reguleres av flere lover. For eksempel: Hva er velferdsrett? Hva handler hele dette området om? Det savnet jeg, og det gleder jeg meg til å få flere artikler på.

Er det noe spesielt med jus-stoffet som er annerledes enn andre artikler i leksikonet?

Det er litt som med medisin, det kan få litt dramatiske konsekvenser om noe er upresist. Og det er jo utfordrende, for det må skrives klart og enkelt. Man trenger ikke alle detaljene i et allmennleksikon, men det må  —  ikke  — bli —  upresist! Balansen mellom å gjøre det tilgjengelig, og ikke gjøre det så enkelt at det blir feil – det er kunsten.

De språklige nyansene er ekstremt viktige i jus. Hvis noen står i en rettssal og trekker frem en definisjon fra leksikonet som argument for hvordan noe skal forstås, så er det jo kjempeviktig at artikkelen er både veldig god og veldig presis.

Men hva gjør du når du ikke er på jobb, da?

Jeg gjør mye forskjellig organisasjonsarbeid. Det tar mye tid, men jeg synes det er gøy og meningsfullt! Og så er jeg glad i å reise – men det har det jo blitt lite av de siste to årene. Og så er jeg glad i å lese.

Hva leser du?

Noen ganger leser jeg biografier. Andre ganger synes jeg det er veldig fint å lese poesi. Mye forskjellig. Som student leste jeg veldig mye faglitteratur, selvsagt. Ellers så er jeg glad i å ha gjester. Hjemme hos meg. Masse folk.

Lager du maten?

Samboeren min lager maten, hehe.

Fortell og én ting som vi ikke vet om deg.

Dette er litt flaut: Jeg lever sammen med en veldig aktiv kvisser. Hver helg tar vi masse aviskvisser sammen.  Men der jeg står sterkere enn ham det er på kjendisnyheter. Der kan jeg briljere, og der er han kjempedårlig!

Men det er jo kjempebra for oss. For vi kvisser jo hver dag. Så å ha noen som er på kjendisnyhetene, det er viktig!

Vi ser etter en kunnskapsrik og engasjert redaktør som både kan gjenkjenne og skape gode leksikonartikler, og som kan programmere.

Innholdet i Store norske leksikon er stadig under utvikling og forbedring, og noe av det vi ønsker å utvikle videre, er automatiske prosesser som kan generere eller oppdatere innhold. Det kan dreie seg om å generere tekst ut ifra standardisert innhold i databaser, lage grafer og kart og så videre. Vi har også behov for statistisk analyse av brukertall og sidevisninger. Til dette arbeidet brukes blant annet leksikonets API og databaser.

Redaktørene i Store norske leksikon har som jobb å utvikle innholdet i leksikonet og helheten i prosjektet videre. Én av de sentrale oppgavene er å hjelpe fagfolk med å formidle kunnskap gjennom gode og forståelige leksikonartikler. Redaktørstaben skal til sammen dekke alle fagområdene i leksikonet. 

Se stillingsannonsen på finn.no

For halvannen måned siden begynte Kjersti i SNL-redaksjonen som redaktør og kommunikasjonsansvarlig. Men hvem er hun egentlig?

Vi går rett på sak: Hva var det som ga deg lyst til å søke denne jobben?

Det var faktisk at jobbannonsen var så god! Den skilte seg litt ut, og den ga meg inntrykk av at dette var et veldig fint sted å være. Jeg har hatt mange ulike jobber, og jeg var ute etter å finne et godt sted å lande. Det er utrolig viktig å trives på jobben.

Jeg tenkte selvsagt også at dette var et sted der jeg kunne bruke kompetansen min, og jeg likte at annonsen stilte krav til at man måtte ta litt ansvar selv; at man ble forventet å forberede seg – lese årsmelding, tenke over ting og skrive en ordentlig søknad. Jeg følte litt at man ble invitert inn i en veldig hyggelig (og flink) gjeng!

Hvordan var førsteinntrykket ditt da du kom til oss? 

Førsteinntrykket var faktisk en fest hjemme hos sjefredaktør Erik! Og etterpå satt jeg særlig igjen med følelsen av at alle er veldig sosialt kompetente. Den følelsen fikk jeg også da jeg kom på kontoret. Jeg setter meg aldri ned med en av kollegene mine uten å finne noe å snakke om. Alle kan mye om forskjellige ting, uten å være besserwissere – og folk har ganske forskjellig bakgrunn, så man går ikke tom for temaer. Det er dessuten en veldig åpen og inkluderende gjeng. 

Og etter de første par ukene, kan du si noe om hvordan jobben er?

Det er jo et overveldende sted å begynne å jobbe! Jeg skal for eksempel ha ansvar for HELE Sør-Amerika og store deler av Afrika, i tillegg til politikk og offentlig forvaltning, klima og masse annet … Til å begynne med jobbet jeg mest med å holde hodet litt kaldt og ikke bli overveldet. Heldigvis blir jeg ikke så lett stresset og handlingslammet. Jeg skjønte at jeg måtte ta én ting om gangen og prioritere – men det er jo en million ting man skal gjøre. 

Det er en jobb der man får mye tillit og mye ansvar. Jeg har rukket å gjøre mye forskjellig allerede; jeg har møtt mange fagansvarlige, arrangert årsmøte, hatt skype-møte med det latviske leksikonet. Man får mye kastet på seg, og så må man rope om hjelp før man drukner. Men det går fint! Og det er veldig lett å be de andre redaktørene om hjelp.

Akkurat det å jobbe med tekst som redaktør var noe jeg kjente til fra før. Og den delen av jobben kan man alltid sette seg ned med hvis man trenger litt roligere og mer forutsigbar jobbing.

Jeg vil si at jobben så langt har vært mer variert enn jeg trodde, og det er morsomt. Jeg liker variasjon.

Hva er det du skal jobbe med? Og hvilke av fagene ba du spesielt om å få?

Jeg har fått alle temaene jeg ønsket meg! Alt jeg er utdannet innen – statsvitenskap og internasjonale relasjoner – og i grunnen alt jeg er interessert i også. For eksempel Latin-Amerika, der jeg har vært mye både under studier og i jobb. Afrika er også et område jeg alltid har vært interessert i – jeg bodde der som barn og har jobbet litt der som journalist, og ser frem til å kunne sette meg mer inn i det nå. Jeg har også fått klima, byutvikling, tekstil og håndarbeid og mote, og dessuten hagebruk. Og tekstil, søm og hagebruk er jo to av hobbyene mine. 

Jeg føler egentlig at porteføljen min i leksikonet er et ganske godt portrett av meg som person! Meteorologi er vel det feltet jeg kan minst om, men det er jo interessant. Jeg har møtt den gjengen som har ansvar for dette fagområdet nå, og gleder meg til å jobbe sammen med dem.

Kan du si noe om hva jobben som kommunikasjonsansvarlig går ut på?

Den delen av jobben har vært litt underprioritert frem til nå, for det har vært så mye annet. Og det er jo en jobb jeg skal gjøre i samarbeid med ledelsen og redaksjonen, men hovedpoenget bør være å formidle til andre enn de som allerede leser leksikon hva vi driver med og hvorfor vi finnes – og å være tilgjengelig for folk som vil vite mer om oss. Vi skal nok lage en kommunikasjonsstrategi, og det blir spennende. Sammen med Tomaris har jeg dessuten begynt å jobbe med hvordan vi bruker sosiale medier. Jeg tror vi kan nå ut til flere, og andre grupper, enn det vi gjør nå, og det er det morsomt å drive med.

Du har blant annet jobbet med radio, prosjektledelse og internasjonale forhold. Hvordan tenker du at de erfaringene vil kunne komme til nytte i denne jobben?

Det at jeg har gjort mye forskjellig gjør kanskje at jeg tenker litt annerledes, litt utenfor boksen, og jeg håper at jeg kan bidra til nye måter å gjøre ting på. Og så er jeg veldig sånn at jeg synes ikke det er farlig å kaste seg ut i nye ting – det går som regel bra. 

Et  fellestrekk for jobbene mine er at jeg har jobbet mye med folk, både i Norge og internasjonalt, og det er jo alltid nyttig i denne jobben. Både med tanke på å nå ut med nye prosjekter, nå ut til nye målgrupper, og fordi vi skal rekruttere og samarbeide med mange forskjellige folk som fagansvarlige. Og fagfolk kan jo være veldig ulike, selv om de alle er profesjonelle og faglig dyktige. 

Kan du fortelle noe morsomt om deg selv som ikke står på CV-en?

Jeg har hoppet 110 meter i strikk en gang, på grensen mellom Zambia og Zimbabwe!

Hva preger hverdagen din ut over jobben?

Jeg har vel en ganske hektisk hverdag med barnehagehenting, jobb, middag og alt det der. Men jeg er flink til å klemme inn hyggelige ting. Småbarnstiden har jo vært litt pandemipreget så langt, men det er viktig for meg å ta meg tid til opplevelser – som å gå på konsert og teater og sånt med venner. Selv når det er travelt og jeg er sliten, så er det godt å oppleve verden.

Hva gjør du hvis du skal slappe av og kose deg en helg?

Jeg elsker å være på tur! Det kan være i skogen i nabolaget eller med campingbilen, eller lengre turer – jeg er glad i å være ute, gjerne med bål. Det er godt å komme seg ut av huset og gjøre noe annet sammen med folk jeg er glad i. Jeg slapper også veldig av når jeg syr. 

Og jeg ser en del på TV, men blir ikke egentlig så avslappet av det, tror jeg … Jeg slapper nok mest av når jeg gjør noe, men ikke trenger å bruke hodet så mye! 

Tomaris Semet er ny redaktør i Store norske leksikon. Her skal hun blant annet ha ansvar for geografi og motorsport. Tomaris elsker kunsthistorie, skytespill og Japan, og hun lærer seg gjerne nye språk på fritiden. Selv om hun er yngst i redaksjonen, har hun med seg en imponerende bred redaksjonell erfaring inn i leksikonet. 

Du har allerede jobbet her i et par uker nå. Hvordan har den første perioden i leksikonet vært?

Tiden har gått sykt fort, rett og slett fordi det har vært så mye å sette seg inn i. Det er fortsatt mye jeg ikke har kontroll på, men jeg føler at jeg får mer oversikt og kontroll for hver dag som går. Etter hvert har jeg begynt å innse at arbeidet her er noe som aldri kan gjøres ferdig, og jeg har forstått at det ikke nytter å få panikk når jeg ikke rekker å gjøre alt jeg synes jeg burde gjøre. 

Hva var forholdet ditt til SNL før du søkte jobb her?

Jeg startet på videregående skole i 2011, og da var allerede snl.no tilgjengelig på samme måte som i dag. Så SNL har på en måte alltid vært med meg. Som elev og student syntes jeg artiklene i SNL var bra, og jeg stolte alltid på det jeg leste i leksikonet. Den gangen tenkte jeg aldri på at artiklene kunne bli bedre, men det har endret seg litt nå som jeg leser leksikonet med redaktørbriller. 

Du trekker definitivt alderssnittet i redaksjonen ned. Men selv om du ikke er mer enn 26 år, har du en mangslungen bakgrunn. Kan du fortelle litt om hva du gjorde før du begynte i SNL?

Jeg har utdanning fra NTNU i Trondheim der jeg har en bachelorgrad i psykologi, en bachelorgrad i sosiologi og en master i språk og kommunikasjon i profesjoner. Mens jeg har studert, har jeg vært veldig aktiv i studentfrivilligheten. Jeg har blant annet jobbet i ISFiT, som er en internasjonal studentfestival, og jeg har vært involvert i kulturfestivalen UKA. I tillegg har jeg gjort mye redaksjonelt arbeid i ulike tidsskrifter, for eksempel Psykologisk Tidsskrift, Tidsskriftet til arkitektstudentene og ikke minst studentavisa Under Dusken. Spesielt i Under Dusken lærte jeg veldig mye om å jobbe redaksjonelt. De siste årene har jeg jobbet for ulike mediehus hver sommer. Jeg har vært innom Aftenposten, NRK og Dagens Næringsliv.

Oi! Det var en imponerende liste! Hvordan har du rukket alt dette?

Jeg har ikke hatt mye ferie, men det har passet meg fint, for jeg blir uansett rastløs hvis jeg har mer enn en uke ferie. Alle sidegjøremålene har definitivt gått litt ut over studiene, men for meg har det vært en riktig prioritering som jeg er glad for at jeg har gjort – rett og slett fordi det har åpnet så mange dører karrieremessig. 

Hvorfor hadde du lyst til å jobbe i SNL?

For å trives i en jobb må jeg hele tiden bli utfordret og lære noe nytt, og da passer SNL veldig godt, for her vet jeg at jeg kommer til å lære enormt mye. Jobben i SNL inneholder en blanding av alt jeg elsker å gjøre; her kan jeg jobbe med både tekst, språk, korrektur og innhold. Jeg har også hatt lyst til å jobbe primært med tekst og annet redaksjonelt arbeid der jeg kan styre arbeidet selv og ikke måtte ut og snakke så mye med folk som for eksempel en journalist må. Ikke misforstå; det er helt fint å snakke sammen og samarbeide, men det er noe annet enn å hele tiden skulle oppsøke mennesker og snakke med dem på deres premisser. 

Så hvis du hadde blitt sittende fast i en heis en ukes tid, hadde du altså trivdes helt bra i selskap med, tja, for eksempel et leksikon?

Absolutt! Som barn leste jeg konstant bøker som 1001 fakta om ditt og 1001 fakta om datt, bøker om verdensrommet, bøker om anatomi, og i det hele tatt alt jeg kom over om kunnskap om verden. Jeg tilbrakte all fritid jeg hadde på biblioteket, og jeg hadde en generell tørst etter å bare lese fakta om alt mulig.

Så hvis jeg hadde strandet i en heis, ville jeg gjerne hatt et leksikon – eller kanskje et atlas, for jeg elsker å se på kart! Så helt klart, heller et leksikon enn et annet menneske. 

Hva kommer du til å jobbe med i leksikonet?

Ganske mye forskjellig. Jeg skal ha ansvar for økonomi og næringsliv og en del psykologi, polare ekspedisjoner og oppdagelsesreiser, sosiologi, geografi, romvirksomhet og motorsport.

Motorsport skiller seg litt ut fra resten her… 

Ja, haha, i jobbintervjuet fortalte jeg at jeg liker å se på Formel 1, og dermed var det gjort. 

Er det andre områder innenfor leksikonet du synes ser ekstra spennende ut?

Det er mye som er spennende. Jeg liker antikk historie, kunsthistorie og arkitektur, men det må være klassisk, helst før 1900-tallet.

Har du noen andre interesser enn å lage leksikon?

Jeg er veldig glad i Japan; språket og kulturen og alt sammen er ekstremt fascinerende. Jeg tok et år med japansk på videregående skole, og jeg har senere tatt enkeltemner på universitetet om Japan. Generelt er jeg interessert i språk; jeg har lært å lese og skrive koreansk, og jeg har prøvd å lære meg tyrkisk, fransk, italiensk og latin. Ellers er jeg glad i buldring og basket. Og så liker jeg å game, spesielt open world-rollespill. Og jeg er overraskende glad i skytespill.

Du har jo vært innom mye forskjellig på få år. Hvordan blir det nå? Kommer du til å slå deg til ro hos oss, eller farer du snart videre?

Det føles riktig her, og jeg tror jeg kan være her veldig lenge. Jeg synes det er et stort privilegium å ha en jobb der jeg føler meg så hjemme og der jeg gleder meg til å komme på jobb hver morgen.