Enda flere nye krefter i Store medisinske leksikon

Line Marie Berteussen er utdannet lege, og har jobbet som redaktør i Store medisinske leksikon siden 1. juni 2019. Hun er opptatt av å finne balansen, både mellom teoretisk og praktisk arbeid, og mellom by og land.  

Av Mari Paus

Line Marie Berteussen er ny redaktør i Store medisinske leksikon.

Er det noe spesielt du har gledet deg til å gå i gang med?
Det er jo noen områder jeg synes er morsommere enn andre. Nå er vi tre medisinere som heldigvis ikke har så like interesser, og vi har fordelt kategoriene ganske godt mellom oss. Alle artiklene jeg har fått ansvar for gleder jeg meg til å lese og diskutere med fagpersoner.

Men vi er alle tre litt språknerder så det overlapper kanskje!

Hva slags forhold hadde du til SML før du begynte å jobbe her? 
Jeg er veldig glad i leksikon! Da jeg studerte husker jeg SNL som en glad gjeng med folk som prøvde å selge papirleksikon på lesesalen. Jeg ønsket meg det veldig, men kjøpte ikke fordi det var for dyrt. Det hadde ikke vært så praktisk å ha på studenthybelen heller.

Men jeg har et papirleksikon i hylla hjemme nå, og synes det er hyggelig å bla i det. 

I tillegg er jeg glad i å presse blomster og da er papirleksikon veldig nyttig.

Etter hvert kom SML på nett, og det bredte seg hurtig i de medisinske fagmiljøene. Nå ser vi jo at både media, medisinstudenter og andre bruker det.

Hva gjorde du før du kom til SNL?
Størstedelen av yrkeslivet mitt har jeg vært fastlege. Jeg har også jobbet fem år som rettsmedisiner og ett år som geriater. I tillegg er jeg litt «evig student»: Jeg har studert psykologi og teologi. Jeg er egentlig fortsatt på veien til prestetjenesten, men mangler blant annet praktikum og noen studiepoeng i gresk.

Har du tenkt å bli prest en dag?
Jeg har vært innom mange versjoner av konklusjoner på det spørsmålet, men det skjer ikke med det første. Prest er et altfor skummelt yrke. Det er kanskje litt spesielt for en lege å si, men jeg tenker at tro aldri er konstant. Det gjør vondt når troen vakler, og hvis det omfatter både yrket og det personlige livet kan det bli for mye.

Du kombinerer jobben som medisinredaktør med å jobbe i allmennpraksis. Hvordan er det?
Det er veldig fint å holde litt kontakten med den levende medisinen. Det er en god stund siden jeg var i allmennpraksis sist, og jeg tenker at det er dumt å bli redd for det. Som lege har jeg jo hjelpeplikt. Så jeg vil holde det praktiske ved like.

Jeg synes også det er veldig gøy. Hver dag på legekontoret er en novellesamling som gir små blikk inn i menneskers liv. Det kommer mennesker inn på kontoret som jeg faktisk kan gjøre noe godt for, og det er veldig flott. Det er deilig å kunne være konkret til nytte. 

På samme måte er det også en nytte i å formidle teorien og det medisinfaglige i artikler i SML også.

På slutten av en lang dag med pasienter kan jeg også bli litt sliten. Redaktørjobbingen kan være en god avveksling. Jeg liker godt når alt er oversiktlig og i orden. Det kan det bli i en leksikonartikkel, men det gjør det aldri i allmennpraksisen. 

I redaktørjobben får jeg også mulighet til å fordype meg i fag og detaljer på en annen måte. Det er en veldig fin balanse å gjøre begge deler.

Hva tenker du er den viktigste oppgaven SML har?
Den viktigste oppgaven til SML er å gjøre tilgjengelig troverdig og forståelig medisinsk informasjon som er kvalitetssikret oppdatert. Det er lett å bli skremt av medisinsk informasjon på nettet. I allmennpraksisen opplever jeg at pasienter er redd for veldig mye rart, men når de får tilgang til informasjon og får en økt forståelse av hva som faktisk foregår, så går det gjerne fort mye bedre. Forståelse er ofte god medisin i seg selv.

SML og SNL kan være med på å motvirke hypokondri og helseangst. Som fastlege i Oslo opplevde jeg at jeg kunne se på forsiden av VG eller Dagbladet, og vite hvilke sykdommer denne ukas pasienter kom til å ha angst for.

Ofte møtes helseangst med en redsel om at mer informasjon vil øke helseangsten. Logikken er at jo flere organer og sykdommer du vet om, jo flere tilstander kan du bli redd for å ha. Men det er ikke sånn – jo mer du vet om kroppen, sykdommer og hvordan det henger sammen, jo mer rasjonelt tenker du også om det. De aller fleste pasienter med helseangst blir bedre hvis de får snakke om det, og får en forklaring. All nyttig informasjon vil hjelpe.

Og da er det ikke sikkert at det trenger å sitte en allmennpraktiker å fortelle om det, kanskje man kan løse mye med å slå opp i leksikonet.

Du har flyttet mye på deg i det siste, og bor både i Oslo og litt i Sørreisa. Hva er best av by og land?
Det er positive og negative sider ved begge deler, både som allmennpraktiker og i livet ellers. Men jobben er mye mer variert på bygda enn i Oslo. På en måte er det skumlere. Jeg jobbet i Oslo vest, og hadde alle sykehusene fem minutter unna. Men her er det sånn at hvis luftambulansen ikke kan lette, så står jeg der alene. Pasientene er også annerledes. I Oslo ønsker folk seg ofte til spesialist, og min rolle ble nesten bare å sende dem videre, som en sekretær. Her oppe vil pasientene oftest at så mye som mulig gjøres lokalt. Så det blir et bredere spekter av oppgaver.

Utenfor jobb da?
Jeg har det sånn at når jeg er i byen så tror jeg at jeg er bonde og lengter til landet, og når jeg er på landet så lengter jeg til byen. Jeg er født og oppvokst i byen, men har nok bodd utenfor for lenge til å helt 100 prosent orke storbylivet.

Jeg sitter akkurat nå 10 meter fra havet. Etterpå skal jeg opp i skogen og plukke bær, og innom en potetåker for å hente potet. Det kjennes veldig ålreit! Jeg savner familie, venner og kultur her, men ikke å bruke to timer av dagen på kollektivtransport.

Jeg bruker fritiden bedre når jeg er på landet enn jeg gjør i byen. Det er så mye støy i byen, jeg ender fort opp på Netflix, mens her får jeg lest mer. Men akkurat nå er jeg hekta på matauk, særlig bærplukking og fisking. Jeg er glad i å komme meg ut og blir frustrert hvis jeg ikke får rørt meg. 

Jeg er delt ganske på midten, og synes vekslingen er bra. Så jeg ønsker balanse der også.

Nye krefter i Store medisinske leksikon

Med et godt språkøre og en iver etter å forklare medisinske sammenhenger, har det nye tilskuddet i SML hoppet inn i den leksikalske verdenen. Og i spagaten mellom å forklare enkelt og samtidig presist kommer kanskje en bakgrunn som ballettdanser godt med?

25 år gamle Synøve Kamøy er utdannet lege fra Universitetet i Oslo og universitetssykehuset Karolinska Institutet i Stockholm, og ble ansatt som redaktør for Store medisinske leksikon like før sommeren.

Synøve Kamøy er ny medisinsk redaktør i Store norske leksikon.

Du har jo rukket å jobbe her et par uker allerede. Hvordan har starten vært?
Jeg gledet meg lenge til å starte her, så det er virkelig gøy å komme i gang! Det er mer å sette seg inn i enn jeg trodde, men det er også mer morsomt enn skummelt. Og så synes jeg det er en veldig inspirerende og morsom gjeng å jobbe med, her i redaksjonen!

Hvorfor ville du jobbe i SNL?
Jeg har alltid hatt interesse for språk og formidling. Det morsomste på universitetet har vært kollokvier hvor man forklarer og underviser hverandre. Så da jeg fikk høre om jobben i SNL syntes jeg det hørtes ut som drømmejobben! Jeg hoppet på jobben med «tenner og klør». Fra tidligere har jeg også vært leksehjelp via den franske skolen.

Javel, du gikk på den franske skolen? I Oslo?
Ja, det stemmer. Fra barnehage til videregående. Jeg er veldig fornøyd med den skolen. 

Dro du på utveksling som student?
Ja, jeg var et halvt år som Erasmusstudent på Karolinska Universitet i Stockholm. Det var en fin opplevelse med mange dyktige folk. Svenskene har truffet den perfekte middelvei mellom fransk disiplin og skandinavisk egalitarisme. Strengt, men ikke så ovenfra ned-holdning som man kan finne i franske sykehus.

Hva har du lyst til å få til i leksikonet?
I de kategoriene jeg har sett systematisk gjennom foreløpig, er det ofte et tungt og gammeldags språk. Jeg ønsker å modernisere og tilgjengeliggjøre språket, som ofte kan være en barriere i medisinske artikler. Jeg synes det er veldig fint at SML blir så mye lest! Jeg vet at mange på studiet har brukt det, men også mange lekfolk. Det er derfor veldig fint som fagperson å kunne gjøre informasjonen tilgjengelig for alle.

Hvilket forhold har du til leksikon?
I min familie brukte vi ikke leksikon i noen særlig grad, men jeg har brukt SML mye gjennom studiet. I den franske skolen brukte vi også mye det franske leksikonet «Larousse». Jeg ble faktisk overrasket over at leksikon er en så stor greie i det norske samfunnet. I Frankrike virker det ikke til å være så enhetlig. Når jeg søkte med Google på norsk, la jeg merke til at SNL kom langt opp i Google. På engelsk og fransk kommer ikke leksikonene like høyt opp.

Men det er medisinen du skal jobbe med i SNL. Jeg har skjønt at du skal være redaktør for temaene hjerte, lunge, hud, sykdomslære, kreft, nyre- og urinveier, mage og tarm, samt ordforklaringer. En veldig stor del av medisinen, hva innenfor legevitenskapen liker du best?
Latinen! Hehe, neida. Jeg er veldig glad i språk. Men av de kliniske fagene synes jeg gynekologi er veldig interessant. Gynekologi er et kirurgisk fag, og det er noe jeg liker, men vel så interessant synes jeg det er med samfunnsaspektene i gynekologi. Kvinnehelse er en stor sak på globalt nivå hvor det er mye som kan og må gjøres politisk.

Hvis du kunne fått velge én annen kategori i leksikonet utenfor medisin, hva ville du valgt da?
Ballett eller mat. Ballett er så vakkert og ser så enkelt ut, men så ligger det mye historie og disiplin bak! Som barn danset jeg ballett tre-fire år, og har også prøvd ett år som voksen. Nå for tiden blir det mest til at jeg ser ballett i Operaen et par ganger i året. «Giselle» som ble satt opp i Operaen for noen år siden må være en av mine favoritter.

Men du har også en interesse for mat?
Ja! Jeg er veldig glad i å lage og spise mat, noe jeg ofte gjør sammen med venninner. Jeg synes det franske kjøkken kan bli litt for tungt, så favorittene er italiensk og thailandsk mat.

Hvor lenge ser du for deg å være i leksikonet? Og hvor går veien videre?
Planen er å være ett år. Neste høst flytter jeg mest sannsynlig til Köln for å starte å spesialisere meg i gynekologi eller kirurgi. Jeg har alltid villet ut, så da tenker jeg å kombinere utferdstrangen med det faglige.  

Vi ønsker Synøve hjertelig velkommen til SNL og gleder oss over å ha deg med på laget!

Ny redaktør for Store medisinske leksikon

Den nye redaktøren for Store medisinske leksikon elsker å diagnostisere ordene for å finne ut av hvor de kommer fra. En bedre lege kunne man med andre ord neppe funnet til en leksikonredaksjon.

26 år gamle Halvard Hiis er utdannet lege fra Universitetet i Oslo og universitetssykehuset Charité i Berlin, og ble ansatt som redaktør for Store medisinske leksikon like før sommeren. Etter seks uker med introduksjonskurs i italiensk i Roma inntok han redaktørstolen på Torshov.

Halvard er ny redaktør for Store medisinske leksikon, men kaster også gjerne et blikk på kirkemusikken.

Hvordan har det vært å komme i gang?
Det er veldig inspirerende og gøy, men også litt fryktinngytende. I et leksikon med 13 000 artikler kan det være vanskelig å vite hvor man skal starte. Heldigvis fikk jeg god hjelp av min forgjenger Hilde Ørbo den første uka. Store norske leksikon virker som et godt sted å være, med veldig godt arbeidsmiljø og fine lokaler.

Hva gjør at en lege vender seg mot språk og tekst, snarere enn pasienter og stetoskoper?
Jeg er veldig glad i språk, glad i å redigere tekster og å gjøre tekster bedre. Det er viktig at det finnes en lett tilgjengelig og kvalitetssikret kilde som Store norske og Store medisinske leksikon på nett, noe mer enn Wikipedia, noe som har en større faglig forankring.

Ja, hva tenker du om SMLs stilling?
SML har utvilsomt en viktig plass og står veldig sterkt, særlig blant studenter. Jeg har fått høre av flere av dem jeg har studert med og som studerer nå, at de bruker SML til stadighet, slår opp alt det de lurer på, og at de savner mye bilder.

Så hvordan har du tenkt til å styrke SML?
Jeg har veldig lyst til å få inn nettopp flere bilder og illustrasjoner, særlig innen anatomi – der er det viktig. Det er et stort monster å gå løs på, så det er viktig å få bedre oversikt – for det føler jeg virkelig ikke at jeg har ennå. Men en fin bivirkning ved å måtte tråle seg gjennom medisinleksikonet for å bli kjent med det, er jo at jeg får lest om mye forskjellig og dermed holdt kunnskapen ved like.

Hva slags forhold har du hatt til leksikon før du kom hit?
Leksikon var først og fremst noe de voksne brukte. Vi hadde det i hylla hjemme, men det var pappa som var den flittigste brukeren. Jeg har alltid hatt respekt for dem som sier at de leste leksikon som barn, for jeg skulle ønske at jeg også hadde gjort det. Selv leste jeg heller Donald Duck, veldig mye Donald Duck. Jeg hadde sikkert visst mer om jeg hadde lest leksikon, men jeg kan mye om Donald Duck, da, haha!

Så det er der interessen din for rare ord kommer fra?
Interessen for språk er noe jeg har tatt med meg inn i medisinen, og medisinsk etymologi er noe jeg er veldig interessert i – at man forstår at alle de anatomiske navnene ikke bare er rare navn, men at de har en spesifikk betydning i latin og gresk. Kanskje jeg burde vært språkviter i stedet. Det hadde i alle fall vært få vakter og lite turnus, veldig deilig. Omtrent som i et leksikon!

I hvilken del av medisinen ligger hjertet ditt, da?
Jeg har ikke noe godt svar på det, for interessen min spenner bredt. Med kirurgien liker jeg at man får gjort noe håndfast og konkret, og så liker jeg tankevirksomheten i indremedisinske fag, at man må tenke fysiologi og patologi på en annen måte, at man må se mange ting i sammenheng …

Så kanskje SNL er et hvileskjær mens du finner deg sjæl?
Kanskje det! Jeg prøver å finne mer ut av dette i turnustiden. Men før den tid vil jeg studere musikk – orgel og kirkemusikk. Det er veldig stor interesse som begynte på kulturskolen da jeg var liten, og som 15-åring inviterte kantor i Kragerø kirke meg til å begynne å spille orgel der. Så jeg har spilt mye i kirker rundt omkring.

Wow! Så du kan brukes til noe også utenfor medisinkategoriene i leksikonet?
Ja, kanskje det. Kirkemusikk ville nok vært den kategorien jeg først kunne tenke meg å ta tak i utenfor SML.

Så her må kirkemusikkredaktør Mari passe godt på kategoriene sine!
Haha, ja. Vi synger faktisk i samme kor, så vi deler definitivt musikkinteressen.

Hva er det feteste kirkeorgelet du har spilt på?
Det er nok Bragenes kirke i Drammen, det er veldig kraftfullt, så når man spiller på organo pleno der, river det godt i ørene.

Hva er det med orgelet som tiltrekker deg sånn?
Det er noe fascinerende ved det å trykke med så lite kraft, og få så mye gjensvar. Orgelet er jo instrumentenes dronning, som et orkester for én person, det kan lage så mye lyd og så mange forskjellige lyder. Så nå leter etter et orgel her i området jeg kan spille på – det står ganske høyt på prioriteringslisten.

Så hvis man putter en femmer på deg, hva slags foredrag kommer ut?
Da blir det nok fort musikk, ja, og veldig fort Bach. Det er hyggelig at verdens største komponist gjennom tidene har skrevet mye for orgel. Bach skrev veldig tidløst, og jeg tror han beskriver følelser som alle mennesker har hatt.

Kanskje Bach og orgelmusikken spilte en rolle i å vekke din interesse for tysk og Tyskland også?
Definitivt. Jeg er veldig glad i klassisk musikk, og der står Tyskland langt framme. Det var derfor jeg dro på utveksling til Charité i Berlin under studietiden – for å bli bedre i tysk, og fordi jeg er så glad i Tyskland.

Men tysk later ikke til å være nok fremmedspråk for deg?
Neida, nå lærer jeg meg italiensk. I sommer var jeg på språkkurs i Roma i seks uker. Jeg hadde aldri vært i Italia før, så det var helt fantastisk. Maten var selvfølgelig det beste, mens det verste var varmen.

Hvordan var overgangen fra tysk til italiensk?
Jeg hadde lært meg en del grammatikk på forhånd, men det var likevel veldig uvant. Jeg er vant til å tenke tysk i fremmedspråk, som kan være ganske kronglete, men på italiensk er det mer rett fram. Og så er det selvsagt veldig mange nye ord, men mange av dem ligner på våre norske og engelske fremmedord, så jeg hadde et forhold til en del av dem fra før. Og så hjalp det utvilsomt at jeg har måttet pugge latin under medisinstudiene!

Vel, da gjenstår det bare å si herzlich willkommen hit til Store norske leksikon, og buona fortuna med arbeidet!
Tusen takk!

Vil du bli redaktør i Store medisinske leksikon?

Dette er redaksjonen i Store norske leksikon. Vil du bli ein av oss?

Store medisinske leksikon (sml.snl.no) er et av Norges største nettbaserte oppslagsverk og en av de aller mest brukte kildene for medisinsk informasjon. Store medisinske leksikon er ett av verkene som blir gitt ut av Foreningen Store norske leksikon. Vi er en ideell organisasjon, eid av universitetene og åtte andre ideelle organisasjoner.

Vi søker nå en ny redaktør som skal jobbe spesielt med Store medisinske leksikon. Vi ser etter en kunnskapsrik, engasjert og ambisiøs fagperson som brenner for kunnskapsformidling og som vil være med på å utvikle leksikonet videre.

Pasienter, pårørende og helsepersonell har alle stort behov for kvalitetssikrede nettjenester som forklarer og utdyper. Alle artikler i Store medisinske leksikon og Store norske leksikon er kvalitetssikret av fagfolk, og er en god kilde for helseinformasjon. En del av artiklene våre er dessverre ikke tilpasset alle målgruppene i dag, og flere av dem trenger oppdatering og kvalitetssikring.

Redaktørene i Store norske har som jobb å utvikle innholdet i leksikonene og helheten i prosjektet videre. Én av de sentrale oppgavene er å hjelpe fagfolk med å gjøre kunnskap forståelig i form av gode leksikontekster.

Du er trolig lege, men personer med annen fagbakgrunn kan også søke. Det er en fordel om du har et kontaktnett innen medisin og tilstøtende fagområder.

Jobben som redaktør innebærer å:

  • Planlegge og styre innholdsutvikling innen fagområdene dine.
  • Velge ut og verve fagansvarlige, som er ansvarlige for skriving og faglig oppdatering av artiklene.
  • Motivere og lede de fagansvarlige for å løfte leksikontekstene til høyeste kvalitet, at artiklene holder høy faglig kvalitet samtidig som de er lettleste og forståelige for alle.

Du har god evne til å lede, motivere og følge opp andre. Du må like tekstarbeid og ha svært god tekstforståelse. Samtidig må du la deg engasjere av formidling og ha et godt øye for hva leserne trenger. Du må ha god evne til å tilpasse deg og samarbeide med andre. Det er forventet at du er selvgående og at du tar initiativ når du er usikker eller står fast. Jobben passer for deg som liker å ta sluttansvar og som stiller store krav til kvaliteten i arbeidet du gjør. Tidligere arbeid som redaktør eller lignende er en fordel.

Store norske utvikler digitale tjenester, og alle ansatte trenger generelt god IT-kompetanse. Om du har spesialkompetanse på ett eller flere digitale områder (publisering, interaksjonsdesign, prosjektledelse eller lignende) vil det definitivt komme til nytte.

Redaksjonen har en uformell omgangsform med tidvis høyt arbeidspress, i et tett arbeidsmiljø der utfordringer ofte blir avklart med resten av redaksjonen underveis. Oppgavene og oppdraget vårt er i stadig endring, så du må trives med å snu deg raskt rundt.

Vi kan tilby svært fleksible arbeidsvilkår og arbeidstid, og en stilling med gode muligheter for læring og utvikling. Og ikke minst får du en gjeng med strålende kollegaer! I første omgang ser vi etter noen som kunne tenke seg å jobbe deltid, ca. 50 prosent.

Vi vil gjerne at du setter deg inn i jobben før du søker. Opprett gjerne en brukerkonto i leksikonet og bli kjent med publiseringssystemet vårt. Les Om Store norske leksikon, den siste årsmeldinga vårhvem som eier leksikonet og hvordan man skriver leksikonartikler. Følg med på oppdateringsaktiviteten og bli kjent med oss på Lille norske, på Facebook og på Twitter.

Alle henvendelser og søknader behandles konfidensielt. Kontakt gjerne sjefredaktør Erik Bolstad på e-post bolstad@snl.no eller telefon 91131091 om du har spørsmål om stillingen.

Send søknad og CV innen torsdag 28. juni på e-post til bolstad@snl.no.

Om arbeidsgiver

Store medisinske leksikon er ett av verkene som utgis av Store norske leksikon.

Store norske leksikon er et ambisiøst kunnskapsprosjekt. Vi ønsker å bidra til å gjøre det norske internettet bedre ved å gjøre kvalitetssikret kunnskap lett tilgjengelig for folk.

Store norske er en ren digital tjeneste, og vi er Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet har i underkant av to millioner unike brukere i måneden, og det leses opp mot 300 000 artikler hver dag. Det er vi skikkelig stolte av!

Nye krefter i Store norske: Hilde Ørbo

Hilde Ørbo kommer til oss som nyutdannet lege fra Universitetet i Oslo, og skal jobbe som redaktør for Store medisinske leksikon i tiden fremover. Tidligere har hun jobbet som journalist i ulike medier. Når hun ikke er på jobb som redaktør i Store medisinske leksikon, jobber hun som lege på Sex og Samfunn, oppsøker fjerne farvann eller får med seg det siste som har skjedd på kulturfronten.

Hva skal du gjøre for SNL?
Jeg skal være redaktør for Store medisinske leksikon, og ta tak i alt fra hjerneødem til inntåing. Målet mitt er å gjøre innholdet mer forståelig, både for helsepersonell og for folk flest. Her tror jeg at det er en fordel at jeg for kort tid siden satt på skolebenken og ble undervist i det som var siste nytt innen medisinen. Ettersom mange av artiklene i Store medisinske leksikon ikke har blitt oppdatert på flere år, håper jeg å kunne trå til med litterær førstehjelp og blåse nytt liv i stoff som for lengst er utdatert.

Foto: Christina Undrum Andersen

Er det noe spesielt du gleder deg til å ta tak i?
Jeg gleder meg til å renske opp i noen begreper og artikler som er litt foreldet, som for eksempel artikkelen om jomfruhinna.

Hva er galt med jomfruhinna?
Det er et begrep som er knyttet til sosial kontroll, tradisjoner og misforståelser, med tanke på at det ikke er en hinne, men heller en ringformet struktur som vi oftest kaller skjedekrans eller hymen i dag. Det er jo tradisjon i flere kulturer for undersøkelse av kvinners underliv for å sikre at den såkalte jomfruhinna ikke er brutt, men det hele belager egentlig på en misforståelse om en anatomisk struktur, som hos de aller færreste er en hinne.

Også kaller vi det jomfruhinne likevel?
Vi burde heller bruke ord som skjedekrans eller hymen, som peker på den faktiske strukturen og hvordan det ser ut, og som ikke er et verdiladet ord som kvinner har blødd og dødd for. Samtidig kan leksikon være oppklarende om foreldede begreper og forklare hvorfor vi ikke bruker det ordet i dag. Leksikon kan også være normativt. Oppslagsordene våre bekrefter at et ord har betydning, og hvordan vi definerer dem har også gjennomslagskraft, så at vi er presise og oppdaterte er viktig.

Hvilket forhold har du til leksikon generelt?
Jeg er veldig glad i å slå opp ting! Både SML og Norsk legehåndbok har vært hyppig brukt under både legestudiet og i klinisk praksis. Jeg kjenner abstinensene kommer hvis jeg ikke har tilgang til internett eller andre oppslagskilder. 

Hva tenker du om leksikon på nett?
Det er jo den eneste måten å utforme et leksikon på i dag. Medisinske lærebøker er jo utdaterte nesten med en gang de kommer ut! Kanskje er det den fremtidige måten å skrive læreverk på også.

Det er jo en spennende mulig utvikling. Men hva håper du at vi skal få til her da?
Det å sikre at alle har tilgang på kvalitetssikret informasjon om helse er noe av det viktigste vi gjør her. Internett flommer over av feilinformasjon om kropp og helse, og vi må være en motvekt til denne. Heldigvis har vi i Store medisinske leksikon fantastisk flinke fagfolk og skribenter som bidrar til nettopp det.

Hva kommer ut hvis man putter en femmer på deg?
Det kommer an på hvilket lag du møter meg i. Det kan være kvinnehelse, det kan være Israel/Palestina-konflikten, det kan være film, musikk og litteratur.

Jasså, du bryr deg om kulturlivet også?
Ja, det har jeg også jobbet med tidligere, jeg har vært kulturjournalist i Klassekampen og NRK, og så har jeg jobbet for Nordlys som kulturjournalist, så jeg følger med på hva som rører seg i kulturlandskapet.

Hva er favoritt-kulturuttrykket ditt?
Det er litt vanskelig å velge, faktisk.

Hva var det siste du leste, for eksempel?
Akkurat nå leser jeg «The Bell Jar» av Sylvia Plath.

Mørkt?
Haha, ja veldig mørkt. Det er mindre lystig sommerlektyre.

Og på filmfronten?
Av filmer som kommer på kino gleder jeg meg mest til Joachim Triers nye film, «Thelma».

Hva er det jeg ikke vet om deg enda?
Jeg har gjennom studiet kombinert reiselyst med faglig utbytte ved å hospitere på sykehus i land som Kambodsja, Palestina, Argentina og Cuba. Medisinen er jo lik på tvers av landegrenser, men man blir virkelig ydmyk av å se hvor mye man får til med så begrensede ressurser.

Jeg jobber også som lege på Sex & Samfunn, og har tidligere jobbet som lege på Olafiaklinikken, så jeg er nok over gjennomsnittet opptatt av seksuell og reproduktiv helse. Nå skal jeg gå fra å få alles intime spørsmål og historier i sosiale lag, til å jobbe mer overordnet med å kvalitetssikre informasjon på nett og å gjøre den tilgjengelig for alle. Det er er sårt tiltrengt. I alle fall kan alle de spørsmålene jeg har fått tyde på det!

Nye krefter i Store norske: Ola Nordal

Ny redaktør: Ola Nordal

Ola Nordal er siste tilskudd til redaksjonen. Han er historiker og musikkviter med lang fartstid fra NTNU. Han har skrevet en bok om NTNUs IT-historie, og var medforfatter på jubileumsboken Turbulens og tankekraft: Historien om NTNU i 2010. De siste årene har han bodd i både Wien og London innimellom alle reisene til Trondheim hvor han har vært stipendiat og universitetslektor ved Institutt for musikk. Nå gleder han seg til å bli en del av SNL-gjengen i Oslo, hvor han skal jobbe annenhver uke.

Hva skal du gjøre for SNL?
Nå skal jeg først være redaktør for hammer og spiker en stund, til jeg har funnet ut hvordan leksikonet virker. Så er planen at jeg skal ta over alt som har med teknologi og industri å gjøre, og alle musikkategorier jeg kan karre til meg uten å havne i slagsmål med redaktørkollega Mari.

Hvilket forhold har du til leksikon fra før?
Jeg kjenner leksikonsjangeren best fra brukersiden. Jeg er vel innom engelsk Wikipedia omtrent daglig, og som musikkviter har jeg brukt musikkleksikonet Grove veldig mye. Det siste året har jeg undervist i musikkhistorie på NTNU, og bedt studentene søke i Grove Music Online, før de gjør et generelt Google-søk. De siste par årene har jeg merket meg at SNL dukker opp oftere og oftere i studentbesvarelser og semesteroppgaver. Som sensor gjør dette meg glad.

Store norske leksikon kjenner jeg best fra rollen som fagansvarlig. Da jeg søkte på jobben som redaktør, var jeg allerede fagansvarlig for IT-historie og for Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen.

Hvordan endte du opp med to så vidt forskjellige fagområder?
Det har alltid vært to versjoner av meg som har slåss om overtaket. Den ene er musikeren og den andre er en slags historiker-slæsj-akademiker-type. Da jeg kom til masteren min hadde jeg en liten identitetskrise. Skulle jeg velge musikkvitenskap, musikkteknologi eller historie? Jeg endte opp med å skrive om elektroakustikkmiljøet på NTH, og dermed ble det både musikk, historie og en dæsj teknologi. Nå er jeg i innspurten på en doktoravhandling om Arne Norheims elektroniske musikk. Igjen: kunst, musikk og elektriske dingser. Som et slags arbeidsuhell ble jeg samtidig veldig interessert i klassisk musikk og opera.

Er det den allsidige interessen som har gjort at du endte som medforfatter på NTNUs historie i 2010?
Delvis. Det er nesten et problem at jeg blir så fort interessert i ting. For eksempel har jeg vært ansatt ved ni institutter og avdelinger på NTNU; kjemi, fysikk, datateknikk, elektro, forum for kunnskapshistorie, kunst og medievitenskap, historie og klassiske fag, musikk, informasjon og kommunikasjonsavdelingen.

Grunnen til at jeg har glidd inn både her og der er nok en erfaring jeg gjorde meg under «Eksperter i team», som er et obligatorisk, tverrfaglig prosjektfag for masterstudenter på NTNU. Der setter de humanister, samfunnsvitere, teknologer og andre studenter med ulik kompetanse sammen på et fellesprosjekt. Mange av de tekniske fagene er så sjargongtunge. Forskerne er ikke vant til å formidle til folk utenfor fagbobla, og det er vanskelig å forstå dem. Jeg oppdaget at jeg er god til å holde et overblikk, og at jeg ofte kunne kommunisere godt med forskjellige fagpersoner, og deretter oversette innholdet til et språk som vanlige folk kan forstå. Å prate med fagfolk er viktig i arbeidet mitt. I tillegg prøver jeg alltid å være god venn med vaktmesteren. Da åpner det seg så mange dører.

Hvordan blir overgangen fra fagansvarlig til redaktør, tror du? Nå får du ikke skrive selv lenger, bare redigere andres tekster.
Det blir nok utfordrende å ikke skrive selv. Som fagansvarlig oppdaget jeg raskt at allmennleksikonet passer meg godt, for det finnes så mange spennende emner her i verden. Ofte tenker jeg på et fagfelt som en slags eske full av ting. Hver gang jeg åpner lokket på en ny boks, ender jeg med å rope «Oi! Se hva som er nedi her, ’a!» også trekker jeg opp de forunderligste skatter. Alt er gøy, hvis man tar seg bryet med å sette seg litt inn i sakene.

Jeg merket som fagansvarlig at det var vanskelig å holde fingrene unna andres fagfelt. Jeg klødde etter å redigere, fikse og ordne alt som burde vært ordnet. Nå kan jeg gjøre det uten å tråkke i andre fagansvarliges bed.

Er du en prosjektenes mann?
Ja, definitivt. Som barn ville jeg bli snekker, men det gikk over da jeg skjønte at jeg måtte bli møkkete på hendene. Siden har jeg jobbet mye i skjæringspunktet mellom kultur og teknologi, som elektronisk kunst og musikk. Jeg liker å blande inn datateknologi i sammenhenger hvor det ikke helt passer. En gang laget jeg en poesiboks: Det var en eske med et display som leste dikt, som jeg hadde planer om å sette rundt på barer og kafeer. Prosjektet var morsomt, men jeg kom ikke lenger enn til prototype versjon 0,01 eller noe sånt. Den virka, deklamerte litt Blake og Bukowski, men gikk tom for strøm etter to timer.

Har du noen kjepphester?
Før litteraturlisten ordentlig! Tittelen skal stå i kursiv!
Neida. Joda. Den kjepphesten lå nok fremst i pannebrasken siden jeg akkurat har vært sensor.

Kjepphestene mine går nok mer i retning kunst, opera og musikk og sånt. Det hender ofte at det kommer foredrag fra meg om at folk må sette seg ned og  h ø r e  o r d e n t l i g  e t t e r. Ting som fremstår tørt og traust har så mye mer ved seg, om man tar seg tid. Mozart og Prøysen er minst like morsomme og nesten like løsaktige som Snoop Dogg. Det ligger mye mer der enn mange er klar over.

Hva gleder du deg mest til framover?
Først og fremst vet jeg at det er et vanvittig ålreit arbeidsmiljø, som jeg gleder meg til å bli en del av. Dernest klør jeg etter å utvikle deler av leksikonet som er mangelfulle og likevel viktige for samfunnet vårt, sånn som kunstig intelligens, reguleringsteknikk og norsk industrihistorie.

Nye krefter i SNL: Stig Arild Pettersen

Foto: Utenrikspodkasten Du verden! (Med tillatelse)

Store norske har lokket Stig Arild Pettersen inn fra havet for å bli leksikonmann.

Stig Arild begynte i redaksjonen på frigjøringsdagen 8. mai 2017, som redaktør og kommunikasjonsrådgiver. Fra før har statsviteren jobbet som journalist i blant annet NRK og Dagens Næringsliv, og skrevet biografien om industripionér, motstandsmann og prinsessegemal Erling Lorentzen.

Hva skal du gjøre for SNL?
Jeg skal være redaktør for økonomi, næringsliv, internasjonal politikk og store deler av verdens geografi og historie, og så skal jeg jobbe for å øke oppslutningen om Store norske blant folk flest. SNL er en sterk merkevare med masse godt innhold, men jeg gleder meg til å skape mer engasjement. Nå brygger jeg på artige planer for hvordan vi kan få den norske offentligheten til å forstå mer av hva innholdet er og hva leksikonet egentlig går ut på.

Det gleder vi oss til! Hvilket forhold har du til leksikon?
Som barn hadde jeg et ikke-eksisterende forhold til leksikon. Jeg tror vi hadde et i hylla hjemme, men jeg tok det sjelden eller aldri ut derfra. Men da jeg ble student, før Wikipedia og andre oppslagsverk på nett tok av, kjøpte jeg meg Geographica, og ble veldig begeistra. Jeg har alltid likt geografi.

På videregående hadde jeg et godt forhold til engelsklæreren min, David O’Gorman, og jeg dro noen ganger på pub med ham og vennene hans. Der gikk diskusjonene høyt, og det var stadig behov for så slå fast fasit ved hjelp av leksikonet som den brune puben hadde i hylla. Kombinasjonen fakta og øl gjør seg riktig godt, og det er blitt en tradisjon jeg ønsker å bære videre. Jeg er en sosial type, jeg får energi av å være sammen med folk og prate og diskutere. I studietiden var jeg leder av Studentersamfunnet i Bergen, hvor vi leverte kunnskap og øl til folket. Da arrangerte vi foredrag og rare temaer og fikk folk til å møtes fysisk og lære noe mens de koste seg. Det driver jeg fortsatt med, gjennom podkasten Du verden! Dessuten liker jeg godt å ta rollen som levende leksikon.

Det kommer godt med i quizen i lunsjen! Hvilke bind finner vi i Stig Arild-leksikonet da?
Jeg er nok generelt påståelig, men det er geografi og internasjonal politikk som tar størst plass. Film og populærkultur mangler nesten helt, det bruker jeg ikke så mye tid på. Men selv om jeg liker å være midtpunkt, liker jeg også å lene meg tilbake og lytte til folk som kan mye mer enn meg om et emne, det deilig å suge til seg ny kunnskap.

Stig Arild trives best i en seilbåt nord for polarsirkelen, og i sommer seiler han rundt Svalbard. Nå har han fått redaktøransvar i SNL for blant annet både Arktis, skipsfart og seiling. (Foto: Mats Grimsæth – matsgrimseth.com)

Hva?! Bruker du ikke tid på fiksjon?
Joda, litt. Jeg ser på Skam, og det er nok ikke bare for å lære slang. Men jeg liker å lære noe når jeg leser, og liker å sitte igjen med noe mer enn ren underholdning. Når jeg ser House of Cards er det fordi det er litt relevant. Jeg hører vanvittig mye på podkast, særlig kombinert med at jeg har løpt en del maraton og halvmaraton. Da driver jeg med det som kalles «temptation bundling», at jeg kobler en aktivitet jeg bør få gjort med en jeg liker kjempegodt. For eksempel gir jeg meg selv kun lov til å høre på favorittpodkastene mine mens jeg er ute og løper. Da hører jeg på Radio Lab, Freakonomics Radio og This American Life. I tillegg kan jeg anbefale en podkast jeg ikke hører på, siden jeg lager den selv: Du verden!

Men hvis vi skal snakke om fritidsinteresser, så kommer vi ikke utenom seiling. Det er det jeg liker aller best. Nå seiler jeg stort sett to steder: Enten tar jeg en tur med den vesle seilbåten min, en svenskbygd Albin Express med navn «Faux Pas», i Indre Oslofjord, eller så drar jeg til Helgelandskysten, Lofoten og Troms. I sommer skal jeg seile rundt Svalbard. Seiling er en såpass viktig del av livet mitt at jeg har tatt skipperutdanning og er sertifisert for å ta med folk på seiltur med turselskapet SeilNorge, som drives av noen venner av meg. Ombord på båten opptrer jeg nok også litt leksikalsk. Du vet vel for eksempel at en nautisk mil er 1852 meter, mens en sjømil er cirka 4 nautiske mil?

Hvilken leksikonartikkel har du brukt oftest?
Det må være biografiartikkelen om Øivind Lorentzen. Til tross for den treige starten med leksikon, brukte jeg SNL veldig mye de siste tre årene, da jeg skrev biografien til Erling Lorentzen, mannen til prinsesse Ragnhild, og sønn av nettopp Øivind. Erling Lorentzen er først og fremst en industripionér, en suksessrik gründer og verdensmann, og livet hans har vært ekstremt spennende. I løpet av 440 sider om ble det mye historie, både krigshistorie, motstandshistorie og brasiliansk historie. Jeg lærte mye, men måtte også slå opp mye for å holde styr på et ganske omfangsrikt persongalleri. Da var det godt å ha tilgang til SNL gjennom fingerspissene.

Hva tenker du om leksikonet på nett?
Fins det noe alternativ? Jeg er ingen nostalgiker. Ja, det er en kuriositet å kunne gå tilbake til leksikon som ikke blir oppdaterte og se hvordan de tenkte og prioriterte den gang da, men det er lite som slår den formen leksikonet har i dag. Det er helt fantastisk å tenke på at et leksikon som Store norske i det hele tatt eksisterer i den formen det har nå: Det norske samfunnets samlede kunnskap, komplett og gratis på nett. Bak det ligger det en sirkulær tankegang som jeg er stolt av å ta del i; Norske skattebetalere sørger for et godt og gratis utdanningssystem, vi betaler for at folk skal ta doktorgrader og forske videre på all verdens ting. Og i SNL gir mange av disse forskerne tilbake den kunnskapen de har samlet seg, fritt tilgjengelig for folket. Store norske leksikon tilhører alle, enten fordi de er direkte bidragsytere i en eller annen form, eller fordi de bidrar i kunnskapssamfunnet og betaler skatten sin. Det er et mål å få så mange som mulig til å føle det eierskapet.

Hvis man putter en femmer på deg, hvilket foredrag kommer ut da?
Erling Lorentzens livshistorie er naturligvis nærliggende, og brasiliansk politikk. Klimasaken er også høye oppe i bevisstheten, selv om engasjementet kanskje er sterkere enn detaljkunnskapen. Jeg er ekstremt opptatt av vi må bevege oss over til et samfunn som tar mer vare på de evigvarende ressursene våre, som fisken i havet, og ikke drive hasardspill med fremtiden ved å lete etter olje i sårbare områder.

Høsten 2016 debuterte Stig Arild som forfatter med biografien om Erling Lorentzen. (Foto: Cappelen Damm)

Min største kjepphest er at jeg hater omtrentligheter. Jeg er ekstremt opptatt av å være presis, og blir ofte kalt kverulant, fordi jeg liker å borre i begrepene folk bruker. George Orwell er mitt store språklige forbilde.

Postfaktasamfunnet bekymrer meg, og vendingene som nå brukes i det politiske ordskiftet. Hvordan vi omtaler ting og hvordan vi snakker til hverandre har betydning. Etter min mening kan ikke postfaktasamfunnet eksistere i et samfunn der både journalister og politikere er opptatt av språklig presisjon.

Har du noen helter på fritida?
Nei, egentlig ikke, jeg er ikke så stor på heltedyrking. Mye av fritida bruker jeg utendørs, og når jeg er ute er det for å kose meg. Å benytte seg av friluftsliv på en så sikker og god måte krever kunnskap, så jeg liker godt å lære av andre og bli med på tur. I vinter ble jeg bitt av toppturbasillen, og dro på tur med venner og innleide guider som kunne mer enn meg. Det er mye å lære om snø, snøskred og sikkerhet for å kunne ferdes i fjellet på vinterstid. Det har ført til noen sinnssyke opplevelser, på topp etter topp i Lofoten og Troms. Å være på toppen av Norges råeste natur og vite at jeg har kommet meg dit for egen maskin, sammen med gode venner, det tar pusten fra meg. Det er en av livets store gleder.

Hva gleder du deg til framover?
Jeg gleder meg vanvittig til å komme skikkelig i gang i leksikonet, og å verve nye, kunnskapsrike og engasjerte fagansvarlige. De siste årene har jeg jobba mye alene, og jeg gleder meg til å løfte noe stort og viktig sammen med andre, i fellesskap. Tanken på å samles rundt et stort prosjekt og dra i samme retning er forlokkende.

I Store norske leksikon er vi riktig mange som bidrar, velkommen til fellesskapet!

Nye krefter i Store norske: Anne Eilertsen

Det hviler et visst mytologisk skjær rundt leksikonets nyansatte Anne Eilertsen. Før hun starter har hun skrevet leksikonartiklene om Tetris og flyttall. Og med brukernummer 28 i leksikonet må hun ha vært tilstede i urtiden da leksikonet våget seg på nett. Hva vil hun denne gang?

Velkommen Anne!
Takk 🙂

Vi går rakt på sak. Hva skal du gjøre i Store norske leksikon?
Jeg skal jobbe med utviklerne, og så skal jeg være redaktør. I første omgang har jeg fått ansvaret for fysikken, og så får vi se hva mer det blir til.

Noe du gleder deg spesielt til?
Jeg gleder meg veldig til å bli kjent med utviklerne og se hva de holder på med. Og så blir det moro å jobbe med leksikonartikler igjen.

Du kommer fra jobben som seniorrådgiver ved Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. Hva skjuler seg bak den kryptiske tittelen?
Det er en etat som leverer mange ulike tjenester til departementene. Jeg har hatt ansvar for frittstående nettsteder for departementene, og så har jeg vært en del av teamet som utvikler og drifter Regjeringen.no.

Men du er ikke noen fersking i leksikonet.
Jeg var med i arbeidet med de to siste papirutgavene, så jeg kjenner leksikonet godt. Og jeg jobbet med nettutgaven rundt årtusenskiftet og har vært med på å utvikle den nye nettløsningen til leksikonet fram mot 2009. Dette var jo en overgangsperiode mellom papir og nett hvor vi strevet med å finne gode inntjeningsmodeller. En interessant periode, men også perioder med nedskjæringer. Oppturer og nedturer.

Hva var det som fikk deg til å vende tilbake til leksikonet?
Leksikonet er kanskje den morsomste arbeidsplassen jeg har hatt. Og så tror jeg leksikonet er viktigere nå enn noen gang.

Morsomt, absolutt! Men viktig hvordan?
Samfunnsoppdraget til Store norske leksikon er viktigere enn noen sinne. På internett kan alle skrive og søke opp info. Da trenger man kilder som tilbyr informasjon uten noen hemmelig agenda. Noen som bare er der for å gi deg fakta. Og om demokratiet skal funke må folk forstå hvordan det funker.

Godt ord. Hvordan var papir versus nett?
I dag kan du jo oppdatere og justere hele tiden.  Om noe skjedde like før boka gikk i trykken så var jo artikkelen utdatert før den kom i hylla. Men noe kunne vi hacke til. Da vi hadde trykket D-bindet kom vi på at vi trengte en artikkel om dataspill. Så da kalte vi bare artikkelen elektronisk spill og fikk den inn i E-bindet. 

Noen fordeler med papir?
På papir laget vi oversikter over alt vi skulle gjennom, og du kom deg gjennom alt for hver utgave. I dag blir det lett til at man jobber med de viktigste og så blir det noen salderingsposter.

På profilsiden din kan man se at du har skrevet artiklene om Tetris og flytteori, en herlig kombinasjon. Hva sier det om deg?
Jeg er sivilingeniør med matematikkbakgrunn og har vært redaktør for matematikk og IT i leksikonet. Da jeg var student på 90-tallet spilte jeg Tetris, daglig, mye. Man måtte passe på å ikke få mer enn 32 768 poeng, for da slo scoren over i minus, så du fikk minus 32 768 poeng. Men den artikkelen bør vel kanskje oppdateres nå..

Flere kulturelle interesser?
Jeg og mannen min er veldig glade i å reise og gå på konserter. Noen høydepunkter har vært Tom Waits i Amsterdam og Magnetic Fields i London. London er jeg veldig glad i. Vi var ganske nylig på teatertur til London hvor vi så Book of Mormon, Hamlet og The Curious incident of the dog in the nighttime.

Bredt spekter; religion, kongelige og autisme..
De har til felles at de handler om menn som sliter med å passe inn.

På bloggen din (avsporinger) presenterer du deg seg selv som «profesjonell dilettant og mer eller mindre heltids flisespikker.»
Jeg brenner for at folk skal forstå ting. Jeg er veldig glad i å forklare ja 🙂

Da er du på rett plass. Hell og lykke!

Så til slutt, sjefredaktør Erik Bolstad: Hvorfor har du ansatt Anne?
Anne kjenner leksikonet og redaktørrollen veldig godt, hun har prosjektledererfaring og er vant til å følge opp mange eksterne utviklere. Vi snakker samme språk. Jeg ser veldig fram til å arbeide med henne.

Nye krefter i SNL: Marit M. Simonsen

Ny redaktør i Store norske leksikon: Marit M. Simonsen (Foto: Arnfinn Pettersen)

I april begynte Marit M. Simonsen som redaktør i Store norske leksikon. Hun har studert evolusjonsbiologi og Science and Technology Studies ved Universitetet i Oslo, er aktiv i Human-etisk Forbund, er klimaspaltist i Klassekampen, har vært leder for Foreningen Skepsis og er en av folka bak podcasten Saltklypa.

Vi har tatt en prat med henne.

Hva skal du gjøre for SNL?
Jeg skal børste støv av noen artikler og hente inn flinke fagansvarlige til blant annet dyr og biologi, også skal jeg jobbe med å formidle når man burde bruke leksikon. Det ligger så mye interessant, gøy og lærerikt gjemt i leksikonets kriker og kroker. Det overordna målet er å få lesere til å forstå når de trenger mer kunnskap om et tema, og til å reflektere over ting de tror de vet. Det er ikke nok at forskere sender kunnskapen sin ut i verden, den må finnes av lesere og forstås også.

Hvilket forhold har du til leksikon?
Jeg vokste selvsagt opp med å gå til leksikonet under middagsdiskusjoner med familien. Senere har jeg beholdt trangen til å slå opp ting, og jeg har ofte vært førstemann til å dra fram internett på mobilen i en diskusjon. Det er såpass naturlig for meg at kjæresten min ble skvetten fordi han hørte ordene «slå opp» så ofte. Målet er å senke terskelen for å slå opp.

Hva tenker du om leksikonet på nett?
Det er vidunderlig å skulle jobbe i leksikon. Jeg bader i kunnskap, det er så mye gøy å utforske. Jeg digger leksikontreet, hvor man kan klikke seg opp og ned i artenes slektstrær, og bla mellom ulike dyr etter hvordan de er i gruppert i biologien. Dette går an på nett, men ikke i papir, og er ekstremt tilfredsstillende for en evolusjonsbiolog. I overført betydning er det også gøy å jobbe i et leksikon som fortsetter å evolvere. Vitenskapsfantasten i meg synes det er et viktig poeng at kunnskap ikke er statisk, og da er det fint at denne utviklingen kan reflekteres der vi samler og nyttegjør oss kunnskapen vår.

Er det noen ulemper med nett?
Det kan kanskje bli litt overveldende informasjonsstrømmer for folk, så ting suser forbi? Det blir nesten en nødvendighet å la ting være flyktig. Nå er ikke det spesielt for SNL, og heldigvis er faktaene der i morgen også. Samtidig er mengden informasjon fantastisk, og det at utforskingen bare begrenses av din nysgjerrighet, ikke økonomi eller antall hyllemeter til rådighet. Leksikonet er tilgjengelig overalt, alltid. Så lenge du har strøm på mobilen.

Hva håper du at vi skal få til?
Det viktigste er på plass allerede. Leksikon er en etablert og pålitelig sjanger, som de aller fleste forstår og har tilgang til. For samfunnet er det viktig med felles kunnskapsressurser, sånn som SNL, så vi ikke bare sitter med våre egne kilder på egne tuer. Det neste målet er å få vist fram litt mer av den utrolige mengden god kunnskap som leksikonet består av. Jeg vil at andre skal få oppdage at det er gøy med kunnskap, bare man er litt nysgjerrig og leter.

Hvis man putter en femmer på deg, hvilket foredrag kommer ut da?
At mennesker ikke er så rasjonelle som vi liker å tro. Vi er proppfulle av skjevheter og begår stadig tankefeil, derfor må man alltid prøve å være redelig som best man kan. Det mange ikke tenker over er at det i grunn er gode grunner til denne irrasjonaliteten. Det handler om vår menneskelige historie og hva som har vært nyttig før. Noen av de samme tingene som gjør oss dumme, gjør oss også smarte, slik som det imponerende mønstersøket vi har i hodet. Det gjør at vi ofte kan bruke dumskapen vår til gode formål.

Oppfølgingen av den tanken handler om kunnskapsformidling, for eksempel for å bedre formidlingen av klimasaken, som jeg mener har vært en enorm flopp. Mediene har fulgt sine prinsipper og skrevet om dramatiske greier og dekket fjerne politiske prosesser. Sånt skaper apati og distanse fra problemene. Men vi kan vri på dumskapen vår for å få folk til å bry seg, for eksempel ved å lage feedbacksystemer som gir folk signaler om at det de gjør virker. Eller vi kan spille på vår hang til å bry oss om flokken rundt oss og konkurrere med naboen om hvem som er mest miljøvennlig, heller enn å legge alt i hendene på neste klimakonferanse for menn i slips.

Engasjementet ditt for formidling smitter, i så stor grad at du og en venninne overtalte Universitetet i Oslo til å opprette et undervisningstilbud i vitenskapsformidling. Hvordan gikk det til?
Det begynte med at en venninne og jeg tok en helgetur for å løse verdens problemer mens vi studerte, og vi var begge opptatt av vitenskapsformidlingen vi hørte så mye om, men som vi så sjeldent så noe til. Formidlingsarbeidet frem til da hadde i stor grad bestått av snakk og strategidokumenter. I realiteten fantes det ikke incentiver eller ressurser for forskere som ville formidle. I festtalene var det mange store ord om betydningen av og ansvaret for formidling, i tillegg til skryt til dem som lyktes, men lite konkret om veien videre.

Vi mente at de gode formidlerne var en historisk tilfeldighet og resultatet av enkeltpersoners interesser og arbeid, mer enn et resultat av en faktisk satsning. For å prøve å gjøre noe med problemet, utarbeidet vi en kursplan med pensum og forslag til forelesere og gikk til fakultetsledelsen med den. Vi måtte jobbe litt for å finne forankring for noe som var helt uten fagmiljø, men fant noen gode hjelpere og etter noen år gikk det veien. Nå i 2017 fylte emnet MNKOM3000 fem år, og vår formidlingsfilosofi begynner å få fotfeste. For oss er det et sentralt poeng å begynne med formidling tidlig i utdanningsløpet, før studentene blir for fastlåst i den akademiske sjargongen. Vi mener også at formidling gjør forskningen bedre, fordi man bedre evner å plassere sitt arbeid i verden og kan høste flere og bredere innsikter. Ikke minst mener vi at formidling er så viktig og så vanskelig at man må ha et eget fagmiljø for å komme videre med det. Det jobber vi fremdeles med.

Den klassiske tabben når man skal intervjue kvinner er å snakke om utseendet deres, og med deg er det veldig fristende. På din første arbeidsdag i leksikonet hadde du på et elefantsmykke som skulle matche en av artiklene du skulle jobbe med, og du ser ut til å være blid bestandig. Samtidig har du greid å få gjennomslag for ideene dine i miljøer som er preget av satte maktstrukturer og spissede ordskifter. Hvordan har du fått til det?
Bloggen min heter Hugs and science. Det oppsummerer meg godt, for jeg ser ingen motsetning mellom å tenke rent, snakke tydelig, og å være trivelig. Samtidig er jeg ikke redd for å si meningen min. Siden jeg har eldre søsken som alltid visste flere fakta enn meg, er jeg godt trent i å kverulere for å nå gjennom, og jeg har brukt logikk som verktøy for å vinne diskusjoner. Det fungerer fremdeles. I tillegg er jeg ganske standhaftig. Jeg har heldigvis møtt få troll. Enten har jeg hatt flaks, eller så har jeg ikke lagt merke til dem.

Samtalene med deg trekker ofte i retningen vitenskapsformidling. Har du noen andre interesser?
Mesteparten av livet mitt dreier seg på en eller annen måte om å få mer vitenskap ut i verden. Enten ved å formidle selv, eller ved å legge til rette for andre. Men jeg setter pris på andre ting som gir glede i livet også, som studier ved Institutt for søt biologi, som jeg kaller min krok av YouTube. Også elsker jeg å lage mat og jeg liker turer i skog og mark, som biologer flest. Trivia har jeg alltid verdsatt, så jeg lærer meg gjerne lister og regler, og jeg kan alle de amerikanske statene i alfabetisk rekkefølge og grunnstoffsangen til Tom Lehrer fra 1956. Jeg gleder meg til å utvide repertoaret når jeg klikker rundt i leksikonet. Jeg har alltid prosjekter på gang, på en eller annen måte. Innimellom tar interessen min for ukunnskap og pseudovitenskap meg til rare steder, som da jeg lærte meg å lese håndflater for å vise at det er lett å fake.

Er du en god cold reader?
Nei, ikke så veldig. Men jeg har fått noen til å begynne å gråte med de falske evnene mine en gang. Da var det ikke så veldig gøy lenger. Jeg foretrekker klemmer og vitenskap.

Klemmer og vitenskap høres bra ut. Velkommen til oss, Marit!

Vil du bli redaktør i Store medisinske leksikon?

Se utlysningen på legejobber.no

Store medisinske leksikon (sml.snl.no) er et av Norges største nettbaserte oppslagsverk og en av de aller mest brukte kildene for medisinsk informasjon. Store medisinske leksikon er ett av verkene som blir gitt ut av Foreningen Store norske leksikon. Vi er en ideell organisasjon, eid av universitetene og seks andre ideelle organisasjoner.

Vi søker nå en ny redaktør som skal jobbe spesielt med Store medisinske leksikon. Vi ser etter en kunnskapsrik, engasjert og ambisiøs fagperson som brenner for kunnskapsformidling og som vil være med på å utvikle leksikonet videre.

Pasienter, pårørende og helsepersonell har alle stort behov for kvalitetssikrede nettjenester som forklarer og utdyper. Alle artikler i Store medisinske leksikon og Store norske leksikon er kvalitetssikret av fagfolk, og er en god kilde for helseinformasjon. En del av artiklene våre er dessverre ikke tilpasset alle målgruppene i dag, og flere av dem trenger oppdatering og kvalitetssikring.

Redaktørene i Store norske har som jobb å utvikle innholdet i leksikonene og helheten i prosjektet videre. Én av de sentrale oppgavene er å hjelpe fagfolk med å gjøre kunnskap forståelig i form av gode leksikontekster.
Du er trolig lege, men personer med annen fagbakgrunn kan også søke. Det er en fordel om du har et bredt kontaktnett innen medisin og tilstøtende fagområder.

Jobben som redaktør innebærer å:

  • Planlegge og styre innholdsutvikling innen fagområdene dine.
  • Velge ut og verve fagansvarlige, som er ansvarlige for skriving og faglig oppdatering av artiklene.
  • Motivere og lede de fagansvarlige for å løfte leksikontekstene til høyeste kvalitet, at artiklene holder høy faglig kvalitet samtidig som de er lettleste og forståelige for alle.

Du har god evne til å lede, motivere og følge opp andre. Du må like tekstarbeid og ha svært god tekstforståelse. Samtidig må du la deg engasjere av formidling og ha et godt øye for hva leserne trenger. Du må ha god evne til å tilpasse deg og samarbeide med andre. Det er forventet at du er selvgående og at du tar initiativ når du er usikker eller står fast. Jobben passer for deg som liker å ta sluttansvar og som stiller store krav til kvaliteten i arbeidet du gjør. Tidligere arbeid som redaktør eller lignende er en fordel.

Store norske utvikler digitale tjenester, og alle ansatte trenger generelt god IT-kompetanse. Om du har spesialkompetanse på ett eller flere digitale områder (publisering, interaksjonsdesign, prosjektledelse eller lignende) vil det definitivt komme til nytte.

Redaksjonen har en uformell omgangsform med tidvis høyt arbeidspress, i et tett arbeidsmiljø der utfordringer ofte blir avklart med resten av redaksjonen underveis. Oppgavene og oppdraget vårt er i stadig endring, så du må trives med å snu deg raskt rundt.

Vi kan tilby svært fleksible arbeidsvilkår og arbeidstid, og en stilling med gode muligheter for læring og utvikling. Og ikke minst får du en gjeng med strålende kollegaer! I første omgang ser vi etter noen som kunne tenke seg å jobbe deltid, ca. 50 prosent.

Vi vil gjerne at du setter deg inn i jobben før du søker. Opprett gjerne en brukerkonto i leksikonet og bli kjent med publiseringssystemet vårt. Les Om Store norske leksikon, den siste årsmeldinga vår, hvem som eier leksikonet og hvordan man skriver leksikonartikler. Følg med på oppdateringsaktiviteten og bli kjent med oss på Lille norske, på Facebook og på Twitter.

Alle henvendelser og søknader behandles konfidensielt. Kontakt gjerne sjefredaktør Erik Bolstad på e-post bolstad@snl.no eller telefon 91131091 om du har spørsmål om stillingen.

Send søknad og CV innen søndag 14. mai på e-post til bolstad@snl.no.

Om arbeidsgiver

Store medisinske leksikon er ett av verkene som utgis av Store norske leksikon.

Store norske leksikon er et ambisiøst kunnskapsprosjekt. Vi ønsker å bidra til å gjøre det norske internettet bedre ved å gjøre kvalitetssikret kunnskap lett tilgjengelig for folk.

Store norske er en ren digital tjeneste, og vi er Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet har i underkant av to millioner unike brukere i måneden, og det leses opp mot 300 000 artikler hver dag. Det er vi skikkelig stolte av!