Det kom 279 søknader til den ledige stillinga, og det er veldig mange gode folk i bunken! Det er verkeleg hyggeleg å lese alle dei gode søknadene. Tusen takk til dykk som har søkt – vi gler oss til å lese!
Alle søkjarane fekk e-post med stadfesting om at søknaden er motteke 8. oktober. Dersom du har søkt og ikkje fått e-post frå oss kan du ta kontakt med redaksjonen@snl.no.
Det vil ta litt tid å lese gjennom søknadene (279 søknader er ein solid stabel!). Vi reknar med å kalle inn dei fyrste til intervju i løpet av to veker. Vi håpar å kunne annonsere kven som får jobben i byrjinga av november.
Saman med Nasjonalmuseet har vi fått tilskot frå Sparebankstiftelsen DNB til å oppdatere og kvalitetssikre dei snaut 4000 artiklane i Norsk kunstnarleksikon.
Norsk kunstnarleksikon (NKL) vart gjeve ut på papir i fire bind i åra 1982–1986 av Nasjonalgalleriet. I 2015 vart NKL publisert digitalt hos Store norske leksikon (SNL), med 3818 artiklar om norske biletkunstnarar, designarar, kunsthandverkarar og arkitektar.
Artiklane frå NKL skal no flyttast over til Store norske leksikon. Dei skal samskrivast med tilsvarande artiklar i Store norske leksikon (SNL) og Norsk biografisk leksikon (NBL). Der artiklane ikkje finst i SNL og NBL, blir dei overførte til SNL. Kvar enkelt artikkel skal redigerast og oppdaterast i samband med migreringa til SNL for å bli meir tilgjengelege og tilpassa eit digitalt format. Ved behov må artiklane supplerast med ny informasjon.
Oppdateringar vil gjerast i samarbeid med ein prosjektmedarbeidar ved Nasjonalmuseet, kuratorane i Nasjonalmuseet og redaksjonen i SNL. Nasjonalmuseets fagkuratorar vil òg bidra i skrivinga av eit utval biografiske artiklar og hjelpe prosjektmedarbeidarane med fagleg rettleiing, og dessutan lage lister over kunstnarar som det manglar omtale av i leksikonet i dag.
Store norske er eit unikt kunnskapsprosjekt. Vi er eitt av få nasjonalleksikon som har klart overgangen til ein digital tidsalder med ein open publiseringsmodell og høge lesartal. Vi ynskjer å bidra til å gjere det norske internettet betre, ved å gjere kvalitetssikra kunnskap lett tilgjengeleg for folk. Vi har opp mot 3,5 millionar unike brukarar i månaden, og artiklane våre vil bli lesne rundt 116 millionar gongar i år. Mykje av innhaldet i leksikonet er no svært godt, men vi har eit stort etterslep av artiklar som burde vore mykje betre. Vil du vere med på det?
Redaksjonen sit i Grensen 3, like ved Stortorget i Oslo (vi skal flytte til ein annan stad i sentrum i løpet av 2026).
Meir om jobben
Dersom du vil setje deg inn i jobben før du søkjer, kan du:
Desse tipsa er meint mest for deg som ikkje har søkt så mange jobbar tidlegare, og er våre beste råd for å bli synleg i søknadsbunken – både hos oss og mange andre arbeidsgjevarar.
Skriv eit søknadsbrev der du fortel om deg sjølv, kvifor du trur at du passar til stillinga, kva du kan tilføre redaksjonen og leksikonet og kvifor du har lyst til å arbeide hos oss. Dersom du har utdanning innan kunsthistorie er nok det ein fordel, men anna relevant bakgrunn kan kompensere for utdanning. Vi er særleg opptekne av språkkompetansen din, erfaring du har med tekstarbeid og digital erfaring.
Les stillingsutlysinga grundig. Les gjerne årsmeldinga vår og dei andre lenkene du finn over. Ikkje skriv den same søknaden som du har brukt andre stader tidlegare: Fortel oss kvifor du har lyst til å arbeide med Norsk kunstnarleksikon! Og ikkje bruk KI for å skrive søknaden – ingen av forfattarane våre får lov til å bruke KI, og vi vil gjerne sjå korleis du skriv på eiga hand. Gje oss gjerne også kritikk – kva tykkjer du kan bli betre?
CV-en din bør gje oversyn over yrkeserfaring, utdanning og anna relevant erfaring. Fødselsåret ditt bør også vere med. Om du har fleirkulturell bakgrunn, eller har annan kompetanse som er særleg relevant for oss, bør det gå klart fram. Om du brenn for ei spesiell sak, er det òg ein god ting å framheve.
Du treng ikkje sende oss vitnemål, attestar eller referansar i fyrste runde. Vi kjem ikkje til å ringje referansar før du har vore på intervju minst ein gong (og vi varslar deg alltid før vi ringjer til dei). Vi har ikkje offentlege søkjarlister, og namnet ditt blir ikkje publisert nokon stad.
Du er veldig velkomen til å ringje oss dersom du har spørsmål. Men ikkje ring berre for å presentere deg. Vi noterer av prinsipp ikkje ned kven som har ringd oss – for å skape like sjansar for dei som ringjer og dei som ikkje ringjer.
Tips om ting som gjer at vi hoppar over søknader: Mange skrivefeil eller dårleg språk, gjenbruk av søknader som er sendt andre stader, søknader laga med KI eller med ulike malar, søknader som manglar CV eller søknadsbrev og søknader på engelsk.
I løpet av sumaren 2025 skjer det relativt store endringar i SNL-redaksjonen. Denne posten er meint som informasjon til fagansvarlege om endringar i kven som er redaktøren din.
Når du får e-post frå redaksjonen står det alltid kven som er redaktøren din nedst i e-posten.
Nye og tilbakevendande redaktørar:
Vebjørn Granum Kjersheim (startar i juni) er historikar og vikar for historieredaktør Ida Scott. Han får ansvar for det meste av historiekategoriane.
Trond Kjetil Høgaas (startar i juli) er òg historikar. Han får ansvar for mykje av Noregs historie, Noregs geografi og ein del NBL.
Line Marie Berteussen kjem tilbake frå fødselspermisjon etter sumaren. Ho er lege, og har ansvar for mange av dei medisinske kategoriane saman med Selma.
Selma Evenstad har arbeidd som illustratør i SNL. Ho er lege, og får ansvar for mange av dei medisinske kategoriane saman med Line.
Simon Ertzeid er lege og er tilsett ut året for å arbeide med seksuell helse.
To av legane i redaksjonen sluttar. Line og Selma tek over ansvaret for kategoriane deira.
Det kom 172 søknader til den ledige stillinga, og det er veldig mange gode folk i bunken! Det er verkeleg hyggeleg å lese alle dei gode søknadene. Tusen takk til dykk som har søkt – vi gler oss til å lese!
Alle søkjarane fekk e-post med stadfesting om at søknaden er motteke 2. juni. Dersom du har søkt og ikkje fått e-post frå oss kan du ta kontakt med redaksjonen@snl.no.
Det vil ta litt tid å lese gjennom søknadene (172 søknader er ein solid stabel!). Vi reknar med å kalle inn dei fyrste til intervju i løpet av to veker. Vi håpar å kunne annonsere kven som skal bli med og ta Store norske leksikon til nye høgder før sumarferien.
Noen ganger blir vi i Store norske leksikon (SNL) minnet på hvordan det føles å stå på den andre siden av den røde korrekturpennen. I går tok jobbsøkerinfluencer @fredrikfornes seg tid til å peke på alle de små og store snubletrådene i jobbannonsen vår for vikariatet som historieredaktør – og han gjorde det med samme energi som vi vanligvis bruker på kommafeil i artikler om integralregning.
Det setter vi skikkelig pris på. Virkelig! Når nerdete småfakta kan diskuteres i leksikonet, må også en stillingsannonse tåle å bli nitid lest, klippet i småbiter og dynket i Instagram‑sarkasme.
I dette innlegget svarer vi på noen av poengene som kom opp, med et smil om munnen. 😄
1. «Brenner du for … ?» 🔥
Ja da, vi ser klisjealarmen blinke. Vi lover å vurdere å bytte ut frasen neste gang med noe mer… kjølig? «Gløder du svakt for…?» funker kanskje heller ikke. Forslag mottas med takk! ✉️
2. Alder – hvorfor står det to ganger? 🧐
Godt sett! Det holder selvfølgelig å oppgi fødselsår én gang i CV‑en. Vi er ikke ute etter å sortere folk etter alder – verken for å trykke på en «ung og hipp»‑knapp eller en «trygg erfaring»‑knapp. Vi trenger bare et grovt tidskoordinat for å vurdere for eksempel arbeidserfaring og studier, siden vi ikke har noen formelle alders- eller utdanningskrav til søkerne. To ganger var én for mye – notert.
3. Åtte lenker før du får trykke «Send søknad»? 🤓
Vi forventer på ingen måte at hver søker leser hver eneste setning i årsmeldinga vår (selv om vi faktisk synes den er riktig god!). Lenkesamlinga er ment som en hjelpemeny, kanskje særlig for dem som ikke har søkt så mange jobber før.
Det er valgfritt – men vi heier alltid på folk som gjør hjemmeleksa si før de leverer.
4. «Ikke bruk KI, da kaster vi søknaden!» 🤖🚫
Vi elsker teknologi (vi er tross alt et nettleksikon), men alt innholdet vårt skal skapes, sjekkes og signeres av mennesker. I denne jobben må man være veldig flink i skriftlig norsk og til å formulere seg – det er faktisk den aller viktigste kunnskapen en redaktør må ha.
SNL har totalforbud mot å publisere KI-generert tekst i artiklene i leksikonet. Forfattere som prøver å publisere KI-generert tekst hos oss får faktisk sparken umiddelbart. Derfor synes vi det er et rimelig krav at søkere kan skrive en god søknad uten hjelp fra KI til å formulere seg.
5. «Vi tilbyr» – hvor ble det av den lista? 🎁
Godt poeng! Her er en lynversjon vi glemte i annonsen:
Muligheten til å lage fjasete svar-videoer til Instagram, i stedet for det som er den egentlige jobben sin.
Kollegaer som blir opprømt av et godt semikolon.
Muligheten til å irritere norsklærere over hele landet med dristige nynorskbøyinger.
Muligheten til å sitte på eksamensdager og se hva elevene sliter med, og så lynoppdatere artikler for å prøve å hjelpe dem på vei.
Et redaktørverktøy som lar deg rette særdeles lite sexy ting som tankestreklengde – og kjenne stolthet.
Mer statistikk og flere lister enn du har sett noe annet sted.
Masse, masse kaffe. (Kanskje mer te om du jobber med botanikk.)
Og noen litt mer alvorstunge punkter:
Å få være med på å lage et av de mest brukte kvalitetssikrede oppslagsverkene i verden.
Å få jobbe med faget sitt (og blande seg opp i alle andres!) og sammen med masse flinke fagfolk ved universitetene.
Samme lønn som de andre i redaksjonen (som varierer etter kompetanse og erfaring). Vi er veldig opptatt av lik lønn for likt arbeid. 💪
Pensjon i Statens pensjonskasse. Vi har ikke trening i arbeidstida, men til gjengjeld drikker vi ganske ofte øl sammen. Du får alt det utstyret du trenger for å kunne gjøre jobben, samt masse opplæring og oppfølging fra resten av redaksjonen. Ellers er vi som en helt vanlig arbeidsplass, bare med veldig mye mer fleksibilitet enn snittet.
Hvis man bruker tipset om å sette seg godt inn i hva vi driver med, leser bloggen vår og kikker på årsmeldingen, så vil man få et ganske godt bilde av hva vi driver med, hva slags oppgaver vi jobber med og hva hensikten med jobben er. Og da vil man også få en ganske god idé om hvorvidt dette er noe man har lyst til å drive med eller ikke.
Sju tips til en søknad som skiller seg ut 🔍
Les annonsen grundig. Noter deg de viktigste tingene vi ser etter, og vis i søknaden hvordan du oppfyller dem.
Gjør et lite dypdykk. Bla gjennom et par artikler eller bloggposter, gjerne også årsmeldinga vår, og forklar kort hva du ville videreutvikle – og hvorfor.
Vis motivasjonen, ikke bare CV‑en. Fortell hvorfor nettopp denne rollen frister deg, og knytt det til erfaringen din.
Legg ved konkrete eksempler. Et formidlingsprosjekt du har jobba med. En lenke til en tekst du har løftet, eller en kort før/etter‑snutt, sier mer enn mange superlativer.
Hold det skarpt og kort. Én (maks to) sider søknad + to sider CV er rikelig – presisjon slår lengde. Og husk at det ikke er noen grunn til å legge ved attester og vitnemål når du ikke blir bedt om det. Men er det ting fra vitnemålet ditt du er stolt av bør du nevne det i søknadsbrevet.
Krydre med tall og resultater fra ting du har fått til i andre jobber eller i fritidsprosjekter. «Laget et skikkelig bra studenttidsskrift», «økte lesertallene til fagbladet med 15 %» – det er bra å skryte av ting man har fått til!
Korrekturles med et friskt blikk før du sender. Vi blir glade om du verken bruker ChatGPT eller hun supre «korrektur-venninna» til akkurat dette. Gjør det selv! Språket i søknadsbrevet er ett av de viktigste kriteriene vi har for om vi kaller inn folk til intervju, og da er det ikke så nyttig om det er skrevet av en maskin eller en annen. (Og til dere som får angst av at vi skriver så mye om korrekt språk – selv erfarne redaktører gjør masse språklige blundere, men det ser bare så mye verre ut når vi gjør det 😀)
Til slutt ☕
Vi har allerede fått rekordmange søknader. Det er fryktelig gøy – og litt skummelt – for det betyr at mange flinke folk vil bruke tida si på akkurat det vi brenner (unnskyld!) for.
Vi lover å svare alle, også dere som ikke får intervju. Og vi lover å huske Fredriks råd neste gang vi skriver en utlysning: én gang alder, null brennende gloser, kanskje også en tydelig «Vi tilbyr»‑boks.
Har du flere innspill? Fyr løs i kommentarfeltet, på e‑post eller i en Instagram‑story med dramatiske fonter. Vi leser alt – og retter det som bør rettes.
Historieredaktøren vår skal ha foreldrepermisjon, så no ser vi etter ein vikar for ho. Vi ser etter ein kunnskapsrik og ambisiøs person som brenn for kunnskapsformidling, diggar leksikon (og som er hyggeleg å spise lunsj med 🙂 ).
Mykje av historiestoffet i SNL er godt, men kategorien er blant dei mest lesne i leksikonet, og treng stadig utviding og vedlikehald. Det er rundt 20 000 artiklar i kategorien, og vi har meir enn 150 faste bidragsytarar (fagansvarlege).
Store norske er eit unikt kunnskapsprosjekt. Vi er eitt av få nasjonalleksikon som har klart overgangen til ein digital tidsalder med ein open publiseringsmodell og høge lesartal. Vi ynskjer å bidra til å gjere det norske internettet betre, ved å gjere kvalitetssikra kunnskap lett tilgjengeleg for folk. Vi har opp mot 3,5 millionar unike brukarar i månaden, og artiklane våre vil bli lesne rundt 116 millionar gongar i år. Mykje av innhaldet i leksikonet er no svært godt, men vi har eit stort etterslep av artiklar som burde vore mykje betre. Vil du vere med på det?
Det er ingen i den faste redaksjonen som skriv artiklane i leksikonet. Vi er arbeidsleiarar, redigerarar og inspiratørar for 1200 fagansvarlege og forfattarar.
Redaksjonen sit i Grensen 3, like ved Stortorget i Oslo. Vi har ikkje ope landskap, men 2-6 personar på kvart kontor; det er sosialt og hyggeleg, men likevel roleg nok til konsentrasjon. Vi reiser relativt mykje – mest til universiteta for å møte fagansvarlege, men også til utlandet for å møte kollegaer. Redaktørane har stor fridom i arbeidskvardagen.
Meir om jobben
Dersom du vil setje deg inn i jobben før du søkjer, kan du:
Desse tipsa er meint mest for deg som ikkje har søkt så mange jobbar tidlegare, og er våre beste råd for å bli synleg i søknadsbunken – både hos oss og mange andre arbeidsgjevarar.
Skriv eit søknadsbrev der du fortel om deg sjølv, kvifor du trur at du passar til stillinga, kva du kan tilføre redaksjonen og leksikonet og kvifor du har lyst til å arbeide hos oss. Dersom du har utdanning i historie er nok det ein fordel, men anna relevant bakgrunn kan kompensere for utdanning. Vi er særleg opptekne av språkkompetansen din, erfaring du har med tekstarbeid og digital erfaring.
Les stillingsutlysinga grundig. Les gjerne årsmeldinga vår og dei andre lenkene du finn over. Ikkje skriv den same søknaden som du har brukt andre stader tidlegare: Fortel oss kvifor du har lyst til å arbeide i leksikonet! Og ikkje bruk KI for å skrive søknaden – ingen av forfattarane våre får lov til å bruke KI, og vi vil gjerne sjå korleis du skriv på eiga hand. Gje oss gjerne også kritikk – kva tykkjer du kan bli betre?
CV-en din bør gje oversyn over yrkeserfaring, utdanning og anna relevant erfaring. Fødselsåret ditt bør også vere med. Skriv om språk du kan (særleg bokmål og nynorsk). Om du har fleirkulturell bakgrunn, eller har annan kompetanse som er særleg relevant for oss, bør det gå klart fram. Om du brenn for ei spesiell sak, er det òg ein god ting å framheve.
Du treng ikkje sende oss vitnemål, attestar eller referansar i fyrste runde. Vi kjem ikkje til å ringje referansar før du har vore på intervju minst ein gong (og vi varslar deg alltid før vi ringjer til dei). Vi har ikkje offentlege søkjarlister, og namnet ditt blir ikkje publisert nokon stad.
Tips om ting som gjer at vi hoppar over søknader: Mange skrivefeil eller dårleg språk, gjenbruk av søknader som er sendt andre stader, søknader laga med KI eller med ulike malar, søknader som manglar CV eller søknadsbrev og søknader på engelsk.
For nokre veker sidan lyste vi ut stilling som redaktør med ansvar for økonomi, og no har vi fått ein stor og fin søknadsbunke å lese oss gjennom!
Det kom 37 søknader til den ledige stillinga, og det er veldig mange gode folk i bunken! Det er verkeleg hyggeleg å lese alle dei gode søknadene.
Alle søkjarane fekk e-post med stadfesting om at søknaden er motteke 31. oktober. Dersom du har søkt og ikkje fått e-post frå oss kan du ta kontakt med redaksjonen@snl.no.
Det vil ta litt tid å lese gjennom søknadene, men vi reknar med å kalle inn dei fyrste til intervju i neste veke. I løpet av november og desember håpar vi annonsere kven som skal bli med og ta Store norske leksikon til nye høgder!
Store norske leksikon har plass til ein ny person i redaksjonen: Ein redaktør med ansvar for fagområdet økonomi. Vi ser etter ein kunnskapsrik og ambisiøs person som brenn for kunnskapsformidling, diggar leksikon (og som er hyggeleg å spise lunsj med 🙂 ).
Fagområdet økonomi i SNL treng eit løft. Dei siste åra har vi arbeidd oss gjennom prioriterte kategoriar i leksikonet og heva kvaliteten på innhaldet betrakteleg. Eksempel på slike satsingar er medisinstoffet (som no er lese 19 millionar gongar i året!) og juss (som har tredobla lesartal etter at vi starta satsinga). No er tida komen for å røske litt skikkeleg i økonomistoffet vårt.
Store norske er eit unikt kunnskapsprosjekt. Vi er eitt av få nasjonalleksikon som har klart overgangen til ein digital tidsalder med ein open publiseringsmodell og høge lesartal. Vi ynskjer å bidra til å gjere det norske internettet betre, ved å gjere kvalitetssikra kunnskap lett tilgjengeleg for folk. Vi har opp mot 3,5 millionar unike brukarar i månaden, og artiklane våre vil bli lesne rundt 115 millionar gongar i år. Mykje av innhaldet i leksikonet er no svært godt, men vi har eit stort etterslep av artiklar som burde vore mykje betre. Vil du vere med på det?
Det er ingen i den faste redaksjonen som skriv artiklane i leksikonet. Vi er arbeidsleiarar, redigerarar og inspiratørar for 1200 fagansvarlege og forfattarar.
Redaksjonen sit i Grensen 3, like ved Stortorget i Oslo. Vi har ikkje ope landskap, men 2-6 personar på kvart kontor; det er sosialt og hyggeleg, men likevel roleg nok til konsentrasjon. Vi reiser relativt mykje – mest til universiteta for å møte fagansvarlege, men også til utlandet for å møte kollegaer. Redaktørane har stor fridom i arbeidskvardagen.
Vi vil gjerne at du set deg inn i jobben før du søkjer:
Skriv eit søknadsbrev der du fortel om deg sjølv, kvifor du trur at du passar til stillinga, kva du kan tilføre redaksjonen og leksikonet og kvifor du har lyst til å arbeide hos oss. Dersom du har utdanning i økonomi eller samfunnsøkonomi er nok det ein fordel, men anna relevant bakgrunn kan kompensere for utdanning. Vi er særleg opptekne av språkkompetansen din, erfaring du har med tekstarbeid og digital erfaring.
Les stillingsutlysinga grundig. Les årsmeldinga vår og dei andre lenkene du finn over. Ikkje skriv den same søknaden som du har brukt andre stader tidlegare: Fortel oss kvifor du har lyst til å arbeide i leksikonet! Gje oss gjerne også kritikk – kva tykkjer du kan bli betre?
CV-en din bør gje oversyn over yrkeserfaring, utdanning og anna relevant erfaring, og fødselsåret ditt må vere med. Skriv om språk du kan (særleg bokmål og nynorsk). Om du har fleirkulturell bakgrunn, eller har annan kompetanse som er særleg relevant for oss, bør det gå klart fram. Om du brenn for ei spesiell sak, er det òg ein god ting å framheve.
Du treng ikkje sende oss vitnemål eller attestar i fyrste runde, men legg gjerne ved eksempel på formidlingsarbeid du har gjort. Vi kjem heller ikkje til å sjekke referansar før du har vore på intervju minst ein gong. Vi har ikkje offentlege søkjarlister, og namnet ditt blir ikkje publisert nokon stad.
Tips om ting som gjer at vi hoppar over søknader: Mange skrivefeil eller dårleg språk, gjenbruk av søknader som er sendt andre stader, søknader som manglar CV eller søknadsbrev og søknader på engelsk.
Det er mange som er innom leksikonet ei tid og skriv nokre artiklar før dei gjev stafettpinnen vidare. Så har du dei som blir år etter år. Unni Vik er ein av dei. No skiftar ho ham frå fagansvarleg til redaktør.
Botanikaren i felt
Det var ein gong på seinhausten i 2013 eg kontakta Unni for å høyre om ho kunne tenkje seg å hjelpe til med plantene i leksikonet. Det tok berre nokre minutt før responsen kom. Timinga var perfekt. Unni var nett i ferd med å ferdigstille doktorgraden. Formidlartrongen kunne få prioritet.
Som vanleg skulle ho starte med eit begrensa fagansvar, og ettersom ho hadde arbeidd med ein art i rosefamilien fekk ho ansvar for nett den familien. Kor mange artar kunne det vere snakk om, liksom? Det viste seg å vere mange. Det meste er roser. Sidan den gong har ho arbeidd jamnt og trutt i ti år. For leksikoninteressen var ikkje berre umiddelbar, han var varig. No er ho tilsett som redaktør.
Hei Unni, velkommen!
Takk 🙂
Kva trekk deg frå universitetet til Store norske?
Leksikonet er eit heilt fantastisk prosjekt som det er veldig gøy å vere del av og som det er eit privilegium å få vere med på å utvikle vidare. Du får jobbe med dei beste folka, fagansvarlege og redaktørar, det er kanskje det som trekk mest. Respekten for fag og fagkunnskap heng høgt her.
Så kva skal du i gong med?
Eg byrjer så smått som redaktør for nokre av dei områda eg sjølv har vore fagansvarleg for, og som eg kjenner godt, og så er vel tanken at eg skal ta over botanikken og noko meir realfag. Vi får sjå.
Eg skal òg jobbe med teknisk utvikling og freiste å automatisere ein del oppdateringar. Til eksempel er planen at vi automagisk skal kunne hente status for raudlista og framandartslista frå Artsdatabanken sine nettsider. Så slepp universitetstilsette fagansvarlege trebarnsmødrer som meg å oppdatere lange remser med artiklar kvar gong Norsk raudliste blir oppdatert.
Den same metoden kan ein nytte på mange felt. Har ein strukturerte data og eit godt API, er det beste å importere og presentere maskinelt. Med god bruk av robotar og automatisering kan fagfolka bruke tida på det dei kan best.
Et trudde botanikarar rota mest i jorda?
Vi roter i koder òg. I doktorgraden min jobba eg mykje med DNA-sekvensering, og da blei det mykje bioinformatikk og biostatistikk, som jo er koding.
Det er ikkje alltid lett å kjenne kompetansen til fagfolk. Ein identifiserar ofte forskarar med forskningsobjektet framfor metodane. Her om dagen snakka eg med ein arkeolog. Ho jobba med geofysisk radar.
Sjølv har eg aldri sett bakteriane eg har jobba med, eg har berre sett DNA-sekvensane deira på ein skjerm. I SNL kjem det til å gå mykje i SQL, det er eit språk eg ikkje har jobba med, men det ser greitt ut å forhalde seg til.
Kva er den største overgangen frå fagansvar til redaktørarbeid?
Det er eit perspektivskifte frå å konsentrere seg om eige fag til det heilskapelege samfunnsperspektivet som leksikonet har. Men det er òg interessant å sjå korleis ein jobbar ulikt med forskjellig stoff og fagansvarlege frå ulike felt. Og det er interessant å vere med å ta valg om kva for artiklar ein skal prioritera med begrensa ressursar.
Sopprot: Klumpene ytterst på røtene til planta er soppmycel.
Trur du det er ein fordel for deg at du kjenner så godt til fagansvarrolla?
Det er nyttig å ha med seg begge perspektiv. Ein kan sjå alle oppgåvene både frå fagansvarsida og redaktørsida. Eg trur òg det kan være fint for fagansvarlege å vite at eg har jobba som dei i lang tid.
Kva gjer du når du ikkje held på med leksikon?
Då er det mykje familie med ungar på 7, 5 og 2. Vi er glade i å være ute i naturen. Ellers blir det skriving. Eg skriv sakprosa for barn og unge. I fjor ga eg ut boka Kan bakterier bæsje?
Kan dei?
Bakteriar kan bæsje masse gøy. Dei kan bæsje antibiotika. Dei kan bæsje gull!
Jøss! Blir det fleire bøker?
Eg gjeng på NFFOs forfattarskule for sakprosa. Eg håpar det kjem ei bok om sopp om ikkje lenge. Meir vil eg ikkje seie.
Er vi flinke nok til å formidle naturfag?
Før eg kom til leksikonet jobba eg med naturfag på barnehagelærarutdanninga ved OsloMet. For ein biolog er det interessant å sjå kva studentane har fått med seg frå skulegongen og kva som ikkje sitter. Til eksempel er fotosyntese noko alle har lært om men det er mange sentrale poeng som folk gløymer eller aldri forstår. Eg trur den erfaringa er nyttig for meg i leksikonarbeidet.
Du har forska på sopprot. Kva er det?
I jorda finst nettverk av sopphyfer, tynne tråder, som hjelper plantene med å ta opp vann og næring
Soppen koblar seg på røtene til planter å hjelper dei å suge opp vatn og mineralar. Til gjengjeld får soppen karbon frå plantene som soppen treng for å vakse. Det er ein form for samarbeid som enkelte gongar kan grense til parasittisme. Nokre soppar berre dreg næring frå plantene medan andre gjev mykje attende. Nokon av dei er spesialistar medan andre er generalistar. Det er stor diversitet.
Er det noko slikt du skal gjere når du koblar SNL på nettøkologien og maskinelt hentar data frå ulike nettstader til SNL?
Kallar du meg ein parasitt? Vel, kanskje ein slags Robin Hood-parasitt som finn informasjon og omstrukturerar det til kunnskap til alle, fritt og tilgjengeleg.
Elen Zickfeldt elsker strikking, sykling og pusling i hagen. I Store norske leksikon skal hun være redaktør i Lille norske leksikon. Hun har tidligere jobbet i Vega forlag og Trygg trafikk.
Foto: Tomaris Semet
Hva gleder du deg mest til i arbeidet med Lille norske?
Jeg gleder meg til være med på hele prosessen. Det å bygge opp noe nytt helt fra bunnen liker jeg godt.
Kunnskapsformidling må være i et klart og tydelig språk for å være tilgjengelig for alle. Jeg har jobbet mye med bilder og illustrasjoner, noe som også blir viktig i et leksikon for yngre lesere.
Hvorfor er Lille norske leksikon viktig?
Det er utrolig viktig med uavhengig, objektiv, fagkunnskap til barn. Lille norske skal være med i kampen mot «fake news» og et alternativ til Wikipedia.
Hva er førsteinntrykket av SNL som arbeidsplass?
Det er utrolig mange nerder her, og det mener jeg på en positiv måte, altså! Leksikon er bredt i innhold, men smalt i form. Fra forlagsbransjen er jeg vant til å jobbe fritt, og leke med både tekst og form. Der får forfatterne gjøre som de vil. Her er folk opptatt av regler og maler, og det er redaktørene som bestemmer. Det må jeg bruke litt tid på å venne meg til.
Hva gjorde du i forlagsbransjen?
Jeg jobbet i et lite forlag og hadde mange ulike roller. Jeg har vært forlagssjef, redaksjonssjef, kommunikasjonssjef og hele tiden redaktør. I et lite forlag må alle gjøre alt fra A til Å.
Hva er ditt forhold til leksikon?
Jeg er oppvokst i en familie hvor vi ble oppfordret til å «slå det opp». Faren min jobbet på universitetet i Oslo og skrev om Tyskland for papirleksikonet i mange år. Han var førsteammanuensis i tysk, og jeg pleide å være med ham i språklaben. Jeg brukte mikrofonen og snakket til alle selv om jeg egentlig ikke fikk lov.
Store norske leksikon har jeg brukt flittig både i jobb og privat. Og nå er det jeg som oppfordrer mine barn til å slå opp ting. Vi er en familie som diskuterer mye!
Hva håper du Lille norske får til?
Jeg håper det blir den foretrukne plattformen for barn og unge. Og at det blir like viktig og verdifullt som Store norske allerede er. Jeg gleder meg til vi kan tilby kunnskap og informasjon i en enda mer lettfattelig og tilgjengelig form.
Men hva gjør du når du ikke er på jobb, da?
Jeg sykler. Overalt! Sykkel er mitt favorittframkomstmiddel uansett årstid. Å sykle når det snør er helt nydelig. Jeg elsker friheten sykkelen gir. Og så elsker jeg å være ute. Enten det er på tur med hunden, på telttur eller i den lille byhagen min hvor jeg har alle slags blomster og planter. Hagen samler følgere på insta. Jeg er veldig glad i hagen min.
Ellers trener jeg flere ganger i uka med en god treningspartner. Jeg strikker masse, og har vært redaktør for strikkebøker.
Hva leser du utenom leksikon?
Jeg har jobbet mest med sakprosa, men leser helst skjønnlitteratur. Akkurat nå leser jeg Abid Raja, Min skyld, men den er et unntak. Jeg er stor fan av Jón Kalman Stefansson. I sommer leste jeg Ditt fravær er mørke, og den synes jeg er fantastisk!
Fortell oss noe vi ikke vet om deg
Jeg er veldig opptatt av språk, og den interessen er litt av en pine for mine barn. Vi har mange livlige språkdiskusjoner i familien. Jeg korrigerer for eksempel alle da/når-feil, og forklarer at «sjøtt» og «sjino» ikke er sosiolekt. Jeg er gift med en danske som krydrer samtalene med danske ord og vendinger. Vi tåler gjensidig erting.
