Hei, internett! 👋

Noen ganger blir vi i Store norske leksikon (SNL) minnet på hvordan det føles å stå på den andre siden av den røde korrekturpennen. I går tok jobbsøker­influencer @fredrikfornes seg tid til å peke på alle de små og store snubletrådene i jobb­annonsen vår for vikariatet som historieredaktør – og han gjorde det med samme energi som vi vanligvis bruker på kommafeil i artikler om integralregning. 

Det setter vi skikkelig pris på. Virkelig! Når nerdete småfakta kan diskuteres i leksikonet, må også en stillingsannonse tåle å bli nitid lest, klippet i småbiter og dynket i Instagram‑sarkasme.

I dette innlegget svarer vi på noen av poengene som kom opp, med et smil om munnen. 😄 

1. «Brenner du for … ?» 🔥

Ja da, vi ser klisjealarmen blinke. Vi lover å vurdere å bytte ut frasen neste gang med noe mer… kjølig? «Gløder du svakt for…?» funker kanskje heller ikke. Forslag mottas med takk! ✉️

2. Alder – hvorfor står det to ganger? 🧐

Godt sett! Det holder selvfølgelig å oppgi fødselsår én gang i CV‑en. Vi er ikke ute etter å sortere folk etter alder – verken for å trykke på en «ung og hipp»‑knapp eller en «trygg erfaring»‑knapp. Vi trenger bare et grovt tids­koordinat for å vurdere for eksempel arbeidserfaring og studier, siden vi ikke har noen formelle alders- eller utdanningskrav til søkerne. To ganger var én for mye – notert.

3. Åtte lenker før du får trykke «Send søknad»? 🤓

Vi forventer på ingen måte at hver søker leser hver eneste setning i års­meldinga vår (selv om vi faktisk synes den er riktig god!). Lenke­samlinga er ment som en hjelpemeny, kanskje særlig for dem som ikke har søkt så mange jobber før.

Det er valgfritt – men vi heier alltid på folk som gjør hjemme­leksa si før de leverer.

4. «Ikke bruk KI, da kaster vi søknaden!» 🤖🚫

Vi elsker teknologi (vi er tross alt et nettleksikon), men alt innholdet vårt skal skapes, sjekkes og signeres av mennesker. I denne jobben må man være veldig flink i skriftlig norsk og til å formulere seg – det er faktisk den aller viktigste kunnskapen en redaktør må ha.

SNL har totalforbud mot å publisere KI-generert tekst i artiklene i leksikonet. Forfattere som prøver å publisere KI-generert tekst hos oss får faktisk sparken umiddelbart. Derfor synes vi det er et rimelig krav at søkere kan skrive en god søknad uten hjelp fra KI til å formulere seg.

5. «Vi tilbyr» – hvor ble det av den lista? 🎁

Godt poeng! Her er en lynversjon vi glemte i annonsen:

• Muligheten til å lage fjasete svar-videoer til Instagram, i stedet for det som er den egentlige jobben sin.
• Kollegaer som blir opprømt av et godt semikolon.
• Muligheten til å irritere norsk­læ­rere over hele landet med dristige nynorskbøyinger.
• Muligheten til å sitte på eksamensdager og se hva elevene sliter med, og så lynoppdatere artikler for å prøve å hjelpe dem på vei.
• Et redaktør­verktøy som lar deg rette særdeles lite sexy ting som tankestreklengde – og kjenne stolthet.
• Mer statistikk og flere lister enn du har sett noe annet sted.
• Masse, masse kaffe. (Kanskje mer te om du jobber med botanikk.)

Og noen litt mer alvorstunge punkter:

• Å få være med på å lage et av de mest brukte kvalitetssikrede oppslagsverkene i verden.
• Å få jobbe med faget sitt (og blande seg opp i alle andres!) og sammen med masse flinke fagfolk ved universitetene.
• Samme lønn som de andre i redaksjonen (som varierer etter kompetanse og erfaring). Vi er veldig opptatt av lik lønn for likt arbeid. 💪
• Pensjon i Statens pensjonskasse. Vi har ikke trening i arbeidstida, men til gjengjeld drikker vi ganske ofte øl sammen. Du får alt det utstyret du trenger for å kunne gjøre jobben, samt masse opplæring og oppfølging fra resten av redaksjonen. Ellers er vi som en helt vanlig arbeidsplass, bare med veldig mye mer fleksibilitet enn snittet.

Hvis man bruker tipset om å sette seg godt inn i hva vi driver med, leser bloggen vår og kikker på årsmeldingen, så vil man få et ganske godt bilde av hva vi driver med, hva slags oppgaver vi jobber med og hva hensikten med jobben er. Og da vil man også få en ganske god idé om hvorvidt dette er noe man har lyst til å drive med eller ikke.

Sju tips til en søknad som skiller seg ut 🔍

1. Les annonsen grundig. Noter deg de viktigste tingene vi ser etter, og vis i søknaden hvordan du oppfyller dem.
2. Gjør et lite dypdykk. Bla gjennom et par artikler eller bloggposter, gjerne også årsmeldinga vår, og forklar kort hva du ville videreutvikle – og hvorfor.
3. Vis motivasjonen, ikke bare CV‑en. Fortell hvorfor nettopp denne rollen frister deg, og knytt det til erfaringen din.
4. Legg ved konkrete eksempler. Et formidlingsprosjekt du har jobba med. En lenke til en tekst du har løftet, eller en kort før/etter‑snutt, sier mer enn mange superlativer.
5. Hold det skarpt og kort. Én (maks to) sider søknad + to sider CV er rikelig – presisjon slår lengde. Og husk at det ikke er noen grunn til å legge ved attester og vitnemål når du ikke blir bedt om det. Men er det ting fra vitnemålet ditt du er stolt av bør du nevne det i søknadsbrevet.
6. Krydre med tall og resultater fra ting du har fått til i andre jobber eller i fritidsprosjekter. «Laget et skikkelig bra studenttidsskrift», «økte lesertallene til fagbladet med 15 %» – det er bra å skryte av ting man har fått til!
7. Korrekturles med et friskt blikk før du sender. Vi blir glade om du verken bruker ChatGPT eller hun supre «korrektur-venninna» til akkurat dette. Gjør det selv! Språket i søknadsbrevet er ett av de viktigste kriteriene vi har for om vi kaller inn folk til intervju, og da er det ikke så nyttig om det er skrevet av en maskin eller en annen. (Og til dere som får angst av at vi skriver så mye om korrekt språk – selv erfarne redaktører gjør masse språklige blundere, men det ser bare så mye verre ut når vi gjør det 😀)

Til slutt ☕

Vi har allerede fått rekordmange søknader. Det er fryktelig gøy – og litt skummelt – for det betyr at mange flinke folk vil bruke tida si på akkurat det vi brenner (unnskyld!) for. 

Vi lover å svare alle, også dere som ikke får intervju. Og vi lover å huske Fredriks råd neste gang vi skriver en utlysning: én gang alder, null brennende gloser, kanskje også en tydelig «Vi tilbyr»‑boks.

Har du flere innspill? Fyr løs i kommentarfeltet, på e‑post eller i en Instagram‑story med dramatiske fonter. Vi leser alt – og retter det som bør rettes.

Søknadsfristen til stillinga som historieredaktørvikar i Store norske leksikon er 1. juni.

Takk for oppmerksomheten, for kritikken, og for at du leser så langt ned på sida. Nå går vi og sjekker semikolonene igjen. 😉

Hilsen besserwisserne i SNL 🤓

Historieredaktøren vår skal ha foreldrepermisjon, så no ser vi etter ein vikar for ho. Vi ser etter ein kunnskapsrik og ambisiøs person som brenn for kunnskapsformidling, diggar leksikon (og som er hyggeleg å spise lunsj med 🙂 ).

Mykje av historiestoffet i SNL er godt, men kategorien er blant dei mest lesne i leksikonet, og treng stadig utviding og vedlikehald. Det er rundt 20 000 artiklar i kategorien, og vi har meir enn 150 faste bidragsytarar (fagansvarlege).

Store norske er eit unikt kunnskapsprosjekt. Vi er eitt av få nasjonalleksikon som har klart overgangen til ein digital tidsalder med ein open publiseringsmodell og høge lesartal. Vi ynskjer å bidra til å gjere det norske internettet betre, ved å gjere kvalitetssikra kunnskap lett tilgjengeleg for folk. Vi har opp mot 3,5 millionar unike brukarar i månaden, og artiklane våre vil bli lesne rundt 116 millionar gongar i år. Mykje av innhaldet i leksikonet er no svært godt, men vi har eit stort etterslep av artiklar som burde vore mykje betre. Vil du vere med på det?

Det er ingen i den faste redaksjonen som skriv artiklane i leksikonet. Vi er arbeidsleiarar, redigerarar og inspiratørar for 1200 fagansvarlege og forfattarar.

Redaksjonen sit i Grensen 3, like ved Stortorget i Oslo. Vi har ikkje ope landskap, men 2-6 personar på kvart kontor; det er sosialt og hyggeleg, men likevel roleg nok til konsentrasjon. Vi reiser relativt mykje – mest til universiteta for å møte fagansvarlege, men også til utlandet for å møte kollegaer. Redaktørane har stor fridom i arbeidskvardagen.

Meir om jobben

Dersom du vil setje deg inn i jobben før du søkjer, kan du:

• Les den siste årsmeldinga vår
• Les om Store norske leksikon, kven som står bak leksikonet og korleis ein skriv leksikonartiklar.
• Opprett gjerne ein brukarkonto i leksikonet og bli kjent med publiseringssystemet vårt.
• Sjå oppdateringsaktiviteten og bli kjent med oss på bloggen vår og på Facebook.

Tips til søknaden

Desse tipsa er meint mest for deg som ikkje har søkt så mange jobbar tidlegare, og er våre beste råd for å bli synleg i søknadsbunken – både hos oss og mange andre arbeidsgjevarar.

Skriv eit søknadsbrev der du fortel om deg sjølv, kvifor du trur at du passar til stillinga, kva du kan tilføre redaksjonen og leksikonet og kvifor du har lyst til å arbeide hos oss. Dersom du har utdanning i historie er nok det ein fordel, men anna relevant bakgrunn kan kompensere for utdanning. Vi er særleg opptekne av språkkompetansen din, erfaring du har med tekstarbeid og digital erfaring.

Les stillingsutlysinga grundig. Les gjerne årsmeldinga vår og dei andre lenkene du finn over. Ikkje skriv den same søknaden som du har brukt andre stader tidlegare: Fortel oss kvifor du har lyst til å arbeide i leksikonet! Og ikkje bruk KI for å skrive søknaden – ingen av forfattarane våre får lov til å bruke KI, og vi vil gjerne sjå korleis du skriv på eiga hand. Gje oss gjerne også kritikk – kva tykkjer du kan bli betre?

CV-en din bør gje oversyn over yrkeserfaring, utdanning og anna relevant erfaring. Fødselsåret ditt bør også vere med. Skriv om språk du kan (særleg bokmål og nynorsk). Om du har fleirkulturell bakgrunn, eller har annan kompetanse som er særleg relevant for oss, bør det gå klart fram. Om du brenn for ei spesiell sak, er det òg ein god ting å framheve.

Du treng ikkje sende oss vitnemål, attestar eller referansar i fyrste runde. Vi kjem ikkje til å ringje referansar før du har vore på intervju minst ein gong (og vi varslar deg alltid før vi ringjer til dei). Vi har ikkje offentlege søkjarlister, og namnet ditt blir ikkje publisert nokon stad.

Tips om ting som gjer at vi hoppar over søknader: Mange skrivefeil eller dårleg språk, gjenbruk av søknader som er sendt andre stader, søknader laga med KI eller med ulike malar, søknader som manglar CV eller søknadsbrev og søknader på engelsk.

Gå til utlysinga på finn.no (det er der du skal sende inn søknaden)

Søknadsfrist: 1. juni 2025

For nokre veker sidan lyste vi ut stilling som redaktør med ansvar for økonomi, og no har vi fått ein stor og fin søknadsbunke å lese oss gjennom!

Det kom 37 søknader til den ledige stillinga, og det er veldig mange gode folk i bunken! Det er verkeleg hyggeleg å lese alle dei gode søknadene.

Alle søkjarane fekk e-post med stadfesting om at søknaden er motteke 31. oktober. Dersom du har søkt og ikkje fått e-post frå oss kan du ta kontakt med redaksjonen@snl.no.

Det vil ta litt tid å lese gjennom søknadene, men vi reknar med å kalle inn dei fyrste til intervju i neste veke. I løpet av november og desember håpar vi  annonsere kven som skal bli med og ta Store norske leksikon til nye høgder!

Store norske leksikon har plass til ein ny person i redaksjonen: Ein redaktør med ansvar for fagområdet økonomi. Vi ser etter ein kunnskapsrik og ambisiøs person som brenn for kunnskapsformidling, diggar leksikon (og som er hyggeleg å spise lunsj med 🙂 ).

Fagområdet økonomi i SNL treng eit løft. Dei siste åra har vi arbeidd oss gjennom prioriterte kategoriar i leksikonet og heva kvaliteten på innhaldet betrakteleg. Eksempel på slike satsingar er medisinstoffet (som no er lese 19 millionar gongar i året!) og juss (som har tredobla lesartal etter at vi starta satsinga). No er tida komen for å røske litt skikkeleg i økonomistoffet vårt.

Store norske er eit unikt kunnskapsprosjekt. Vi er eitt av få nasjonalleksikon som har klart overgangen til ein digital tidsalder med ein open publiseringsmodell og høge lesartal. Vi ynskjer å bidra til å gjere det norske internettet betre, ved å gjere kvalitetssikra kunnskap lett tilgjengeleg for folk. Vi har opp mot 3,5 millionar unike brukarar i månaden, og artiklane våre vil bli lesne rundt 115 millionar gongar i år. Mykje av innhaldet i leksikonet er no svært godt, men vi har eit stort etterslep av artiklar som burde vore mykje betre. Vil du vere med på det?

Det er ingen i den faste redaksjonen som skriv artiklane i leksikonet. Vi er arbeidsleiarar, redigerarar og inspiratørar for 1200 fagansvarlege og forfattarar.

Redaksjonen sit i Grensen 3, like ved Stortorget i Oslo. Vi har ikkje ope landskap, men 2-6 personar på kvart kontor; det er sosialt og hyggeleg, men likevel roleg nok til konsentrasjon. Vi reiser relativt mykje – mest til universiteta for å møte fagansvarlege, men også til utlandet for å møte kollegaer. Redaktørane har stor fridom i arbeidskvardagen.

Vi vil gjerne at du set deg inn i jobben før du søkjer:

• Les den siste årsmeldinga vår
• Les om Store norske leksikon, kven som står bak leksikonet og korleis ein skriv leksikonartiklar.
• Opprett gjerne ein brukarkonto i leksikonet og bli kjent med publiseringssystemet vårt.
• Sjå oppdateringsaktiviteten og bli kjent med oss på bloggen vår og på Facebook.

Tips til søknaden:

Skriv eit søknadsbrev der du fortel om deg sjølv, kvifor du trur at du passar til stillinga, kva du kan tilføre redaksjonen og leksikonet og kvifor du har lyst til å arbeide hos oss. Dersom du har utdanning i økonomi eller samfunnsøkonomi er nok det ein fordel, men anna relevant bakgrunn kan kompensere for utdanning. Vi er særleg opptekne av språkkompetansen din, erfaring du har med tekstarbeid og digital erfaring.

Les stillingsutlysinga grundig. Les årsmeldinga vår og dei andre lenkene du finn over. Ikkje skriv den same søknaden som du har brukt andre stader tidlegare: Fortel oss kvifor du har lyst til å arbeide i leksikonet! Gje oss gjerne også kritikk – kva tykkjer du kan bli betre?

CV-en din bør gje oversyn over yrkeserfaring, utdanning og anna relevant erfaring, og fødselsåret ditt må vere med. Skriv om språk du kan (særleg bokmål og nynorsk). Om du har fleirkulturell bakgrunn, eller har annan kompetanse som er særleg relevant for oss, bør det gå klart fram. Om du brenn for ei spesiell sak, er det òg ein god ting å framheve.

Du treng ikkje sende oss vitnemål eller attestar i fyrste runde, men legg gjerne ved eksempel på formidlingsarbeid du har gjort. Vi kjem heller ikkje til å sjekke referansar før du har vore på intervju minst ein gong. Vi har ikkje offentlege søkjarlister, og namnet ditt blir ikkje publisert nokon stad.

Tips om ting som gjer at vi hoppar over søknader: Mange skrivefeil eller dårleg språk, gjenbruk av søknader som er sendt andre stader, søknader som manglar CV eller søknadsbrev og søknader på engelsk.

Gå til utlysinga på finn.no (det er der du skal sende inn søknaden)

Søknadsfrist: 30. oktober 2024

Det er mange som er innom leksikonet ei tid og skriv nokre artiklar før dei gjev stafettpinnen vidare. Så har du dei som blir år etter år. Unni Vik er ein av dei. No skiftar ho ham frå fagansvarleg til redaktør.

Det var ein gong på seinhausten i 2013 eg kontakta Unni for å høyre om ho kunne tenkje seg å hjelpe til med plantene i leksikonet. Det tok berre nokre minutt før responsen kom. Timinga var perfekt. Unni var nett i ferd med å ferdigstille doktorgraden. Formidlartrongen kunne få prioritet.

Som vanleg skulle ho starte med eit begrensa fagansvar, og ettersom ho hadde arbeidd med ein art i rosefamilien fekk ho ansvar for nett den familien. Kor mange artar kunne det vere snakk om, liksom? Det viste seg å vere mange. Det meste er roser. Sidan den gong har ho arbeidd jamnt og trutt i ti år. For leksikoninteressen var ikkje berre umiddelbar, han var varig. No er ho tilsett som redaktør.  

Hei Unni, velkommen!

Takk 🙂

Kva trekk deg frå universitetet til Store norske?  

Leksikonet er eit heilt fantastisk prosjekt som det er veldig gøy å vere del av og som det er eit privilegium å få vere med på å utvikle vidare. Du får jobbe med dei beste folka, fagansvarlege og redaktørar, det er kanskje det som trekk mest. Respekten for fag og fagkunnskap heng høgt her.

Så kva skal du i gong med?

Eg byrjer så smått som redaktør for nokre av dei områda eg sjølv har vore fagansvarleg for, og som eg kjenner godt, og så er vel tanken at eg skal ta over botanikken og noko meir realfag. Vi får sjå.

Eg skal òg jobbe med teknisk utvikling og freiste å automatisere ein del oppdateringar. Til eksempel er planen at vi automagisk skal kunne hente status for raudlista og framandartslista frå Artsdatabanken sine nettsider.  Så slepp universitetstilsette fagansvarlege trebarnsmødrer som meg å oppdatere lange remser med artiklar kvar gong Norsk raudliste blir oppdatert.

Den same metoden kan ein nytte på mange felt. Har ein strukturerte data og eit godt API, er det beste å importere og presentere maskinelt. Med god bruk av robotar og automatisering kan fagfolka bruke tida på det dei kan best.

Et trudde botanikarar rota mest i jorda?

Vi roter i koder òg. I doktorgraden min jobba eg mykje med DNA-sekvensering, og da blei det mykje bioinformatikk og biostatistikk, som jo er koding.

Det er ikkje alltid lett å kjenne kompetansen til fagfolk. Ein identifiserar ofte forskarar med forskningsobjektet framfor metodane. Her om dagen snakka eg med ein arkeolog. Ho jobba med geofysisk radar.

Sjølv har eg aldri sett bakteriane eg har jobba med, eg har berre sett DNA-sekvensane deira på ein skjerm. I SNL kjem det til å gå mykje i SQL, det er eit språk eg ikkje har jobba med, men det ser greitt ut å forhalde seg til.

Kva er den største overgangen frå fagansvar til redaktørarbeid?

Det er eit perspektivskifte frå å konsentrere seg om eige fag til det heilskapelege samfunnsperspektivet som leksikonet har. Men det er òg interessant å sjå korleis ein jobbar ulikt med forskjellig stoff og fagansvarlege frå ulike felt. Og det er interessant å vere med å ta valg om kva for artiklar ein skal prioritera med begrensa ressursar.

Trur du det er ein fordel for deg at du kjenner så godt til fagansvarrolla?

Det er nyttig å ha med seg begge perspektiv. Ein kan sjå alle oppgåvene både frå fagansvarsida og redaktørsida. Eg trur òg det kan være fint for fagansvarlege å vite at eg har jobba som dei i lang tid.

Kva gjer du når du ikkje held på med leksikon?

Då er det mykje familie med ungar på 7, 5 og 2. Vi er glade i å være ute i naturen. Ellers blir det skriving. Eg skriv sakprosa for barn og unge. I fjor ga eg ut boka Kan bakterier bæsje?

Kan dei?

Bakteriar kan bæsje masse gøy. Dei kan bæsje antibiotika. Dei kan bæsje gull!

Jøss! Blir det fleire bøker?

Eg gjeng på NFFOs forfattarskule for sakprosa. Eg håpar det kjem ei bok om sopp om ikkje lenge. Meir vil eg ikkje seie.

Er vi flinke nok til å formidle naturfag?

Før eg kom til leksikonet jobba eg med naturfag på barnehagelærarutdanninga ved OsloMet. For ein biolog er det interessant å sjå kva studentane har fått med seg frå skulegongen og kva som ikkje sitter. Til eksempel er fotosyntese noko alle har lært om men det er mange sentrale poeng som folk gløymer eller aldri forstår. Eg trur den erfaringa er nyttig for meg i leksikonarbeidet.  

Du har forska på sopprot. Kva er det?

Soppen koblar seg på røtene til planter å hjelper dei å suge opp vatn og mineralar. Til gjengjeld får soppen karbon frå plantene som soppen treng for å vakse. Det er ein form for samarbeid som enkelte gongar kan grense til parasittisme. Nokre soppar berre dreg næring frå plantene medan andre gjev mykje attende. Nokon av dei er spesialistar medan andre er generalistar. Det er stor diversitet.

Er det noko slikt du skal gjere når du koblar SNL på nettøkologien og maskinelt hentar data frå ulike nettstader til SNL?

Kallar du meg ein parasitt? Vel, kanskje ein slags Robin Hood-parasitt som finn informasjon og omstrukturerar det til kunnskap til alle, fritt og tilgjengeleg.

Hell og lykke!  

Elen Zickfeldt elsker strikking, sykling og pusling i hagen. I Store norske leksikon skal hun være redaktør i Lille norske leksikon. Hun har tidligere jobbet i Vega forlag og Trygg trafikk.

Hva gleder du deg mest til i arbeidet med Lille norske?

Jeg gleder meg til være med på hele prosessen. Det å bygge opp noe nytt helt fra bunnen liker jeg godt.

Kunnskapsformidling må være i et klart og tydelig språk for å være tilgjengelig for alle. Jeg har jobbet mye med bilder og illustrasjoner, noe som også blir viktig i et leksikon for yngre lesere.

Hvorfor er Lille norske leksikon viktig?

Det er utrolig viktig med uavhengig, objektiv, fagkunnskap til barn. Lille norske skal være med i kampen mot «fake news» og et alternativ til Wikipedia.

Hva er førsteinntrykket av SNL som arbeidsplass?

Det er utrolig mange nerder her, og det mener jeg på en positiv måte, altså! Leksikon er bredt i innhold, men smalt i form. Fra forlagsbransjen er jeg vant til å jobbe fritt, og leke med både tekst og form. Der får forfatterne gjøre som de vil. Her er folk opptatt av regler og maler, og det er redaktørene som bestemmer. Det må jeg bruke litt tid på å venne meg til.

Hva gjorde du i forlagsbransjen?

Jeg jobbet i et lite forlag og hadde mange ulike roller. Jeg har vært forlagssjef, redaksjonssjef, kommunikasjonssjef og hele tiden redaktør. I et lite forlag må alle gjøre alt fra A til Å.

Hva er ditt forhold til leksikon?

Jeg er oppvokst i en familie hvor vi ble oppfordret til å «slå det opp». Faren min jobbet på universitetet i Oslo og skrev om Tyskland for papirleksikonet i mange år. Han var førsteammanuensis i tysk, og jeg pleide å være med ham i språklaben. Jeg brukte mikrofonen og snakket til alle selv om jeg egentlig ikke fikk lov.

Store norske leksikon har jeg brukt flittig både i jobb og privat. Og nå er det jeg som oppfordrer mine barn til å slå opp ting. Vi er en familie som diskuterer mye!

Hva håper du Lille norske får til?

Jeg håper det blir den foretrukne plattformen for barn og unge. Og at det blir like viktig og verdifullt som Store norske allerede er. Jeg gleder meg til vi kan tilby kunnskap og informasjon i en enda mer lettfattelig og tilgjengelig form.

Men hva gjør du når du ikke er på jobb, da?

Jeg sykler. Overalt! Sykkel er mitt favorittframkomstmiddel uansett årstid. Å sykle når det snør er helt nydelig. Jeg elsker friheten sykkelen gir. Og så elsker jeg å være ute. Enten det er på tur med hunden, på telttur eller i den lille byhagen min hvor jeg har alle slags blomster og planter. Hagen samler følgere på insta. Jeg er veldig glad i hagen min.

Ellers trener jeg flere ganger i uka med en god treningspartner. Jeg strikker masse, og har vært redaktør for strikkebøker.

Hva leser du utenom leksikon?

Jeg har jobbet mest med sakprosa, men leser helst skjønnlitteratur. Akkurat nå leser jeg Abid Raja, Min skyld, men den er et unntak. Jeg er stor fan av Jón Kalman Stefansson. I sommer leste jeg Ditt fravær er mørke, og den synes jeg er fantastisk!

Fortell oss noe vi ikke vet om deg

Jeg er veldig opptatt av språk, og den interessen er litt av en pine for mine barn. Vi har mange livlige språkdiskusjoner i familien. Jeg korrigerer for eksempel alle da/når-feil, og forklarer at «sjøtt» og «sjino» ikke er sosiolekt. Jeg er gift med en danske som krydrer samtalene med danske ord og vendinger. Vi tåler gjensidig erting.

Møt Lille norske leksikons helt nyansatte redaktør Kristine Magnesen. Hun elsker å reise og skammer seg absolutt ikke over sine «guilty pleasures». Dessuten er hun glad i Trivial Pursuit.

Kristine har jobbet som kommunikasjonsrådgiver i Nasjonalmuseet, der hun var med på å arrangere åpningen. Før det var hun journalist i NRK i 16 år, blant annet som programleder i NRK Super.

Fra nasjonalmuseum til digitalt leksikon. Hvorfor har du lyst til å jobbe med Lille norske leksikon?

Jeg har jobbet mye med kunnskapsformidling og fakta for barn, og er selv veldig glad i allmennkunnskap. Det tenker jeg kommer godt med i denne jobben. Dessuten er jeg er glad i å spille Trivial Pursuit og Besserwisser fordi jeg kan litt om mye, og det passer bra når man vil jobbe i leksikon, tenker jeg.

Og hva tenker du blir ditt bidrag til leksikonet?

Håpet er at jeg med min bakgrunn, bidrar til å nå de målene vi har for Lille norske leksikon. Vi skal være lettleste og forståelige, OG det skal være på lesernes premisser. Når lesesvake googler skal de få opp treff i våre artikler og forstå at de er skrevet for dem.

Hadde du noe forhold til leksikon fra før av?

Absolutt! Da jeg vokste opp sto det alltid et leksikon i bokhylla, og «det kan du finne i leksikonet» var standardsvar fra foreldrene mine. Jeg er en litt utålmodig person, så leksikons kortform har jeg alltid likt, og jeg er takknemlig for de som klarer å skrive både kort og lettfattelig.

Hva gjør du når du ikke er på jobb?

Også der er jeg litt overalt. Jeg elsker å se på TV! Fråtser i serier og alt mulig – og har ingen guilty pleasures – bare pleasures. Jeg lar meg underholde og glede av det meste. Jeg liker også å reise, og har reist på alle mulige slags måter over hele verden. Blant annet har jeg seilt over Atlanterhavet – og det var helt fantastisk. Jeg er veldig glad i havet og har hatt seilbåt selv. Neste reise går til Kenya – det gleder jeg meg til.

Du har jobbet et par uker nå – hvordan har det vært så langt?

Det har vært veldig inspirerende å komme til et sted hvor man samarbeider godt. Folk virker trygge på egen hverdag og egne oppgaver, og er flinke til å lære bort og inkludere meg som er helt ny. De første dagene har vært preget av store mengder informasjon og nå gleder jeg meg til å begynne å jobbe med redigering og bli kjent med mine fagpersoner og forfattere. Og ikke minst finne ut hva det er å være redaktør for lille norske.

Du skal også jobbe noe med Store norske leksikon?

Ja, jeg overtar noen fagområder, blant annet paleontologi fra Jostein Riiser Kristiansen, som er astrofysiker og har skrevet boken «Det usynlige universet». Den skal jeg lese nå – og jeg gleder meg for jeg tror Jostein er skikkelig god til å formidle ting på en lettfattelig måte.

Han sykler Tour de Finance hver morgen, snakker arabisk og kommer på jobb med olje i fjærene. Bli kjent med vår nye kollega og redaktør.

Hvordan fant du veien til SNL Åsmund?

Jeg ble tipset av min kone. Jeg har jobbet på desk i avis i mange år, og jeg har lang erfaring med å redigere tekst og å snakke med folk som skriver, noe man trenger her. Men hovedmotivasjonen for å jobbe i SNL er folkeopplysningsoppdraget. Det var folkeopplysningsbiten ved jobben jeg etter hvert syntes var mest spennende da jeg jobbet som journalist. Det å forklare sammenhenger og bakgrunn, heller enn det å komme med siste nytt. Det var også motivasjonen for at jeg jobbet med kommunikasjon i SSB.

Faktisk vurderte jeg å søke da SNL utlyste i 2017, men da hadde jeg startet å jobbe i SSB for bare to år siden, og jeg ser alltid for meg at jeg skal jobbe et sted litt lenge, jeg er litt gammeldags sånn.

Vi må altså slite med deg en stund. Hva skal du gjøre her?

Jeg har fått en ganske bred portefølje, så jeg skal jobbe med internasjonal politikk, som jeg kjenner godt, samfunn i Midtøsten og Nord-Afrika, jeg har tilegnet meg hele sportsfeltet, det er dyreliv, ja og så folkedrakter.

Folkedrakter?

I ettertid burde jeg kanskje holdt litt mer kjeft under jobbintervjuet, men jeg er veldig historieinteressert, og med det følger også en interesse for hvordan folk har gått kledd opp gjennom historien, og det nevnte jeg på jobbintervjuet, så da ble bunad og folkedrakter kastet på meg.

Og siden SNL har ikke mindre enn 217 artikler om hodeplagg til bunad så er dette et sted det trengs krefter.

Det er mye bra bunadsstoff i SNL.

Men Midtøsten og Nord-Afrika?

Jeg har en master i Midtøsten-studier, med studieopphold et halvt år i Syria og ett år i Egypt. I tillegg til å jobbe mye med området som journalist fra Oslo har jeg vært på reportasjereiser for å dekke politiske begivenheter i Egypt for Dagbladet, NTB og sist Aftenposten. Jeg dekket det første demokratiske valget der i 2011 hvor det var kjempestore demonstrasjoner, og så ble jeg sent dit av Aftenposten under militærkuppet i 2013. 

Hvordan ser dette stoffet ut i SNL?

Det er mye stoff, og mye bra, men noe bærer preg av at man har fulgt begivenhetenes gang uten å formidle en helhet. Så artiklene er detaljrike, men savner kanskje en rød tråd. Men nå som støvet har lagt seg litt, så er det kanskje enklere å se en helhet og formidle gode analyser.

Jeg mener at det er det som må være rollen til SNL, at vi skal være folkeopplysere som gir folk bakgrunn og forståelse for store og komplekse omveltninger. Det bør være SNL folk går til når de lurer på hva som skjedde i Syria under Den arabiske våren.

Det var utenriks. Vi gjør et temposkifte til Sporten

Jeg er ikke sportsidiot, men jeg har vært sportsidiot. Jeg vokste opp med en veldig sportinteressert far, så jeg har fått inn sportshistorie fra barnsben av og har en grunnmur å falle tilbake på og som gjør at jeg forstår hva som er viktig og ikke viktig. Jeg følger ikke lenger like mye med på fotball som jeg gjorde før, men sykkelsporten følger jeg tett.

Ser du fram til Tour de France?

Ja! Og artikkelen om Tour de France er blitt skikkelig bra!

Noe av leksikonet er hermetikk, men Sporten er ferskvare hvor det skjer mye hele tiden..

Her skjer ting fort. Men bidragsyterne på sport er også de desidert raskeste ut av startblokka når noe skjer. Da Casper Ruud ble slått ut av Wimbledon var det oppdatert i leksikonet nesten umiddelbart. Folk er opptatt av at resultater og rekorder skal være riktig, så der må leksikonet holde et høyt tempo. Men en hovedambisjon på sportsfeltet er også at leserne skal lære det grunnleggende om idretten, regler selvfølgelig, men også historie og hvordan idretten har spilt en bredere plass i samfunnet, slik skisporten i Norge er nasjonsbyggende og identitetsbyggende. Det er viktig å få med.

Når du ikke er på jobb, hva driver du med da?

Jeg er glad i å sykle og i å bruke marka – på sykkel og ski. Og så har jeg påtatt meg lederverv i Njård langrenn, der barna går på ski. I tillegg er jeg fotballtrener for Monolitten, hvor barna spiller, så jeg fyller dagene.

Når slapper du av?

Jeg er glad i å dra på hytta på Rauland, hvor kona er fra, hvor du kan gå rett ut i fjellet, til fots eller på ski. Bygge hopp eller drikke et glass vin. Hvis du spør når Åsmund har ro i sjelen, så er det når vi er på Rauland. Jeg er den i familien som står først opp. Da lager jeg meg en espresso på det lille kjøkkenet, så setter jeg meg med kaffekoppen ved et vindu hvor jeg kan kikke rett inn i fjellet, og så tenker jeg at inn dit skal jeg snart.

Hva er det folk ikke vet om deg?

Næ. Vel. Hm. Altså. Jeg gjorde jo en helomvending i livet etter 20 år. Jeg spilte veldig mye fotball. Fikk til og med en landskamp for U16-landslaget, selv om det ble 1–2 tap for Sverige. Men jeg ble etter hvert veldig, veldig lei. Kanskje ungdommen kom litt sent til meg siden jeg brukte så mye tid på trening. Jeg ble i hvert fall lidenskapelig kjederøyker over natta. Oppdaget bøker. Leste Bjørneboe, Hamsun og mellomkrigslitteratur, som Celine, Camus. Da leste jeg systematisk og kronologisk alt av hver forfatter, det er nok historikeren i meg som er så opphengt i kronologi. Sult, Mysterier og Pan. Død på kreditt og En lang dags ferd mot natt. Så kutta jeg ut røykinga etter en ti års tid. Men lesinga fortsatte jeg med, og seinere ble det jo mye litteratur med kobling til Midtøsten. Jeg har veldig sans for Tawfîq al- Hakîm og nobelprisvinneren Naguib Mahfuz.

Leser du på arabisk?

Nei. Jeg leser og skriver riktignok arabisk, selv om jeg er blitt ganske rusten med årene, men det er ofte veldig vanskelig å lese skjønnlitteratur på arabisk. Arabisk er et språk hvor ting kan bli veldig komplekst, men hvor det komplekse også kan være veldig pent. Jeg tror ikke vi har noe lignende på norsk. På norsk er tungt språk tungt å lese og ikke spesielt pent. Det arabiske språket kan være tungt å lese og beherske, men samtidig veldig fint.

Nesten barokt?

Nå er jeg hverken lingvist eller litteraturviter, men kanskje det har noe med at man tradisjonelt ikke hadde punktum på arabisk, så man har i stedet en masse bindeord og uttrykk som knytter setningsleddene sammen, det blir nesten litt svulstig, kanskje litt barokt. Jeg tror ikke man finner noen Hemingway på arabisk med korte setninger.

Da tror jeg vi setter punktum.

For første gang har Store norske leksikon ansatt en redaktør som er jurist. Hun heter Mina Hennum Mohseni og er opprinnelig fra Eidsvoll. Her får du sjansen til å bli bedre kjent med dette fyrverkeriet av en person – som er langt over middels glad i regler og system.

Du har vært her et par måneder. Hvordan har førsteinntrykket vært?

Det er veldig hyggelig og gøy. Og så er det fortsatt litt overveldende. Men da jeg startet fikk jeg beskjed om at slik kom det å være slik i cirka tre måneder, så jeg er ikke så veldig stressa.

Jeg har jobbet her i fem år og synes fortsatt det er kaotisk og overveldende, så det er ingenting å bekymre seg over. Og nå skal det satses på jus, ikke sant?

Det skal det! Jus angår alle, absolutt alle, hele tiden, på alle områder av livet. Så alle har veldig nytte av godt jus-stoff i et leksikon.

Hvor mange jus-artikler har vi?

Oi, det vet jeg ikke faktisk (vi har mer enn 3500, red.anm.). Men det skal bli enda fler. Det skal bli mange!

Hva gjorde du før du kom hit?

Jeg har jobbet to ganger i Universitetsforlaget, blant annet med fagmagasinet Juridika Innsikt. Og mellom der jobbet jeg med barns rettigheter i en stiftelse.

Men hvorfor leksikon, da?

Jeg hadde lyst til å jobbe med jus og språk og redaksjonelle ting. Det er ikke så mange steder hvor man kan holde på med den kombinasjonen. Jeg synes det er kjempespennende alt som har å gjøre med språk og tilgjengeliggjøring og sånt. Jus er jo språk. Det handler om å tolke språk. Og når nyansene er så viktige som de er i jus, så trenger man å bruke hele språket.

Hvis du tenker tilbake til før du begynte å jobbe her, hva syntes du om jus-artiklene våre?

At de var bra, men at det var mye jeg savnet artikler om. For eksempel om flere rettsområder. Ikke bare selve lovene, men hele rettsområder som ofte reguleres av flere lover. For eksempel: Hva er velferdsrett? Hva handler hele dette området om? Det savnet jeg, og det gleder jeg meg til å få flere artikler på.

Er det noe spesielt med jus-stoffet som er annerledes enn andre artikler i leksikonet?

Det er litt som med medisin, det kan få litt dramatiske konsekvenser om noe er upresist. Og det er jo utfordrende, for det må skrives klart og enkelt. Man trenger ikke alle detaljene i et allmennleksikon, men det må  —  ikke  — bli —  upresist! Balansen mellom å gjøre det tilgjengelig, og ikke gjøre det så enkelt at det blir feil – det er kunsten.

De språklige nyansene er ekstremt viktige i jus. Hvis noen står i en rettssal og trekker frem en definisjon fra leksikonet som argument for hvordan noe skal forstås, så er det jo kjempeviktig at artikkelen er både veldig god og veldig presis.

Men hva gjør du når du ikke er på jobb, da?

Jeg gjør mye forskjellig organisasjonsarbeid. Det tar mye tid, men jeg synes det er gøy og meningsfullt! Og så er jeg glad i å reise – men det har det jo blitt lite av de siste to årene. Og så er jeg glad i å lese.

Hva leser du?

Noen ganger leser jeg biografier. Andre ganger synes jeg det er veldig fint å lese poesi. Mye forskjellig. Som student leste jeg veldig mye faglitteratur, selvsagt. Ellers så er jeg glad i å ha gjester. Hjemme hos meg. Masse folk.

Lager du maten?

Samboeren min lager maten, hehe.

Fortell og én ting som vi ikke vet om deg.

Dette er litt flaut: Jeg lever sammen med en veldig aktiv kvisser. Hver helg tar vi masse aviskvisser sammen.  Men der jeg står sterkere enn ham det er på kjendisnyheter. Der kan jeg briljere, og der er han kjempedårlig!

Men det er jo kjempebra for oss. For vi kvisser jo hver dag. Så å ha noen som er på kjendisnyhetene, det er viktig!