Vil du bli redaktør i Store medisinske leksikon?

Se utlysningen på legejobber.no

Store medisinske leksikon (sml.snl.no) er et av Norges største nettbaserte oppslagsverk og en av de aller mest brukte kildene for medisinsk informasjon. Store medisinske leksikon er ett av verkene som blir gitt ut av Foreningen Store norske leksikon. Vi er en ideell organisasjon, eid av universitetene og seks andre ideelle organisasjoner.

Vi søker nå en ny redaktør som skal jobbe spesielt med Store medisinske leksikon. Vi ser etter en kunnskapsrik, engasjert og ambisiøs fagperson som brenner for kunnskapsformidling og som vil være med på å utvikle leksikonet videre.

Pasienter, pårørende og helsepersonell har alle stort behov for kvalitetssikrede nettjenester som forklarer og utdyper. Alle artikler i Store medisinske leksikon og Store norske leksikon er kvalitetssikret av fagfolk, og er en god kilde for helseinformasjon. En del av artiklene våre er dessverre ikke tilpasset alle målgruppene i dag, og flere av dem trenger oppdatering og kvalitetssikring.

Redaktørene i Store norske har som jobb å utvikle innholdet i leksikonene og helheten i prosjektet videre. Én av de sentrale oppgavene er å hjelpe fagfolk med å gjøre kunnskap forståelig i form av gode leksikontekster.
Du er trolig lege, men personer med annen fagbakgrunn kan også søke. Det er en fordel om du har et bredt kontaktnett innen medisin og tilstøtende fagområder.

Jobben som redaktør innebærer å:

  • Planlegge og styre innholdsutvikling innen fagområdene dine.
  • Velge ut og verve fagansvarlige, som er ansvarlige for skriving og faglig oppdatering av artiklene.
  • Motivere og lede de fagansvarlige for å løfte leksikontekstene til høyeste kvalitet, at artiklene holder høy faglig kvalitet samtidig som de er lettleste og forståelige for alle.

Du har god evne til å lede, motivere og følge opp andre. Du må like tekstarbeid og ha svært god tekstforståelse. Samtidig må du la deg engasjere av formidling og ha et godt øye for hva leserne trenger. Du må ha god evne til å tilpasse deg og samarbeide med andre. Det er forventet at du er selvgående og at du tar initiativ når du er usikker eller står fast. Jobben passer for deg som liker å ta sluttansvar og som stiller store krav til kvaliteten i arbeidet du gjør. Tidligere arbeid som redaktør eller lignende er en fordel.

Store norske utvikler digitale tjenester, og alle ansatte trenger generelt god IT-kompetanse. Om du har spesialkompetanse på ett eller flere digitale områder (publisering, interaksjonsdesign, prosjektledelse eller lignende) vil det definitivt komme til nytte.

Redaksjonen har en uformell omgangsform med tidvis høyt arbeidspress, i et tett arbeidsmiljø der utfordringer ofte blir avklart med resten av redaksjonen underveis. Oppgavene og oppdraget vårt er i stadig endring, så du må trives med å snu deg raskt rundt.

Vi kan tilby svært fleksible arbeidsvilkår og arbeidstid, og en stilling med gode muligheter for læring og utvikling. Og ikke minst får du en gjeng med strålende kollegaer! I første omgang ser vi etter noen som kunne tenke seg å jobbe deltid, ca. 50 prosent.

Vi vil gjerne at du setter deg inn i jobben før du søker. Opprett gjerne en brukerkonto i leksikonet og bli kjent med publiseringssystemet vårt. Les Om Store norske leksikon, den siste årsmeldinga vår, hvem som eier leksikonet og hvordan man skriver leksikonartikler. Følg med på oppdateringsaktiviteten og bli kjent med oss på Lille norske, på Facebook og på Twitter.

Alle henvendelser og søknader behandles konfidensielt. Kontakt gjerne sjefredaktør Erik Bolstad på e-post bolstad@snl.no eller telefon 91131091 om du har spørsmål om stillingen.

Send søknad og CV innen søndag 14. mai på e-post til bolstad@snl.no.

Om arbeidsgiver

Store medisinske leksikon er ett av verkene som utgis av Store norske leksikon.

Store norske leksikon er et ambisiøst kunnskapsprosjekt. Vi ønsker å bidra til å gjøre det norske internettet bedre ved å gjøre kvalitetssikret kunnskap lett tilgjengelig for folk.

Store norske er en ren digital tjeneste, og vi er Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet har i underkant av to millioner unike brukere i måneden, og det leses opp mot 300 000 artikler hver dag. Det er vi skikkelig stolte av!

170 vil arbeide i Store norske

Før jul lyste vi ut tre ledige stillingar i Store norske leksikon, og no har vi fått ein stor og veldig fin søknadsbunke å lese oss gjennom!

Det har kome 170 søknader til dei ledige stillingane, og det er veldig, veldig mange gode folk i bunken! Det er verkeleg hyggeleg å lese alle dei gode søknadene.

25 har søkt redaksjonssjefstillinga, 65 har søkt redaktør og 88 har søkt kommunikasjonsrådgjevar/netthovud. 

Vi kjem til å prioritere redaksjonssjef fyrst, deretter dei andre stillingane. I løpet av februar og mars håpar vi  annonsere kven som skal bli med og ta Store norske til nye høgder!

Vil du bli ein del av verdas beste leksikonredaksjon?

Dette er redaksjonen i Store norske leksikon. Kanskje du vil bli med på neste gruppebilete?

Store norske leksikon har plass til tre nye folk i redaksjonen. Vi ser etter kunnskapsrike og ambisiøse folk, som brenn for kunnskapsformidling, diggar leksikon (og som er hyggelege å spise lunsj med  🙂

Vi har lagt ut tre stillingsannonsar no:

Dersom du ikkje passar 100% inn i stillingsannonsane over, men likevel har lyst på ein jobb i leksikonet, kan du søkje likevel. Fortel oss kva akkurat du kan bidra med for å ta leksikonet til nye høgder!

Store norske er eit unikt kunnskapsprosjekt. Vi er eitt av få nasjonalleksikon som har klart overgangen til ein digital tidsalder med ein open publiseringsmodell og høge lesartal. Vi ynskjer å bidra til å gjere det norske internettet betre, ved å gjere kvalitetssikra kunnskap lett tilgjengeleg for folk. Vi har i underkant av to millionar unike brukarar i månaden, og det blir lese 250 000 artiklar kvar dag.

Det er ingen i den faste redaksjonen som skriv artiklane i leksikonet. Vi er arbeidsleiarar, redigerarar og inspiratørar for 600 fagansvarlege og forfattarar.

Vi vil gjerne at du set deg inn i jobben før du søkjer. Opprett gjerne ein brukarkonto i leksikonet og bli kjent med publiseringssystemet vårt. Les Om Store norske leksikon, den siste årsmeldinga vår, kven som står bak leksikonet og korleis ein skriv leksikonartiklar. Sjå oppdateringsaktiviteten og blir kjent med oss på Lille norske, på Facebook og på Twitter.

Søknadsfrist: 17. januar 2017

Bak: Guro, Kjell Olav, Gunn Hild, Marte og Georg. Framme: Andreas, Mari, Erik, Thale, Marianne og Erik.

Erik Bolstad (39) blir ny sjefredaktør i Store norske leksikon

Erik Bolstad. Foto: Erik Dyrhaug. CC-BY 3.0

Styret i Store norske leksikon har ansatt Erik Bolstad (39) som ny sjefredaktør i leksikonet. Han tar over etter Anne Marit Godal, som slutter etter seks år i stillingen.

Erik Bolstad (39) har 15 år bak seg fra NRK. Han sto bak Yr.no og var del av ledergruppa i NRKs Nye medier-avdeling i seks år. Han har vært ansvarlig for flere store norske nettsteder, blant annet NRK Nett-TV, Nettradio, Yr.no og NRKbeta. Det siste året har han vært kommunikasjonssjef og redaktør i Store norske leksikon.

– Vi har ansatt en god og erfaren leder som vi er trygge på kan utvikle Store norske leksikon videre som en brukerorientert digital redaksjonell tjeneste av høy kvalitet, og som kan gjøre leksikonet enda sterkere og mer kjent og brukt, sier styreleder Knut Olav Åmås.

Med to millioner brukere i måneden og 250 000 leste artikler hver dag er snl.no Norges største nettsted for formidling av kvalitetssikret kunnskap. Leksikonet er eid av de åtte norske universitetene og seks kunnskapsinstitusjoner, organisasjoner og stiftelser.

– Store norske leksikon er en fantastisk nettjeneste med et viktig samfunnsoppdrag, sier Erik Bolstad. – Det er svært få andre nasjonalleksika som har klart overgangen til en digital tidsalder like godt som Store norske; jeg er imponert over arbeidet som er gjort til nå. De høye brukertallene er inspirerende og viser at leksikonet behøves.

Anne Marit Godal er glad for å kunne forlate skuta i visshet om at den flyter så utmerket.

– Oppgaven jeg fikk med å skape og få finansiert et levedyktig digitalt leksikon er løst. Store norske er nå mellom de tjue største norskpubliserte nettstedene. Vi har laget en formidlingsdugnad med mange hundre aktive og faglig høyt kvalifiserte skribenter. Vi har mange solide eiere. Nå gleder jeg meg til å finne nye utfordringer, sier Godal.

Les intervjuet fra da Erik ble ansatt  i Store norske leksikon i 2015

Vil du bli sjef for Store norske leksikon?

Store norske leksikon i ny iPadutgaveStore norske leksikon er et ledende digitalt oppslagsverk. Med to millioner brukere i måneden og 250 000 leste artikler hver dag, er nettleksikonet snl.no Norges største nettsted for formidling av kvalitetssikret kunnskap. Leksikonet er eid av de åtte universitetene og seks andre kunnskapsinstitusjoner, organisasjoner og stiftelser.

Vår sjefredaktør gjennom seks år søker nå nye utfordringer, og vi leter etter hennes etterfølger i en av landets viktigste digitale kunnskaps- og publiseringsjobber:

Sjefredaktør i Store norske leksikon

Den nye sjefredaktøren får ansvar for å videreutvikle og styrke Store norske leksikon som en sentral digital tjeneste i det norske samfunnet – ved kontinuerlig å øke lesertallene og utvide brukergruppene, ved tett kontakt med medlemsinstitusjonene og offentligheten, og ved å lede den redaksjonelle og tekniske utviklingen av snl.no. Å legge til rette for å skape kunnskapsinnhold av høy kvalitet er kjerneoppgaven til Store norske leksikon.

Vi ser etter en tydelig og relasjonsbyggende person med relevant ledererfaring, stor innsikt i brukerorienterte digitale tjenester og sterke strategiske, kommunikative og administrative evner. Den nye sjefredaktøren er samfunnsengasjert, bredt orientert og har høyere utdannelse og arbeidserfaring fra akademia, redaksjonelle tjenester eller teknologimiljøer. Vi trenger en sjefredaktør med erfaring fra både økonomistyring og å lede kunnskapsarbeidere.

Styret vurderer å ansette den nye sjefredaktøren i et åremål på 4 år, med mulig forlengelse i 4 år.

Alle henvendelser og søknader behandles konfidensielt. Kontakt gjerne Store norske leksikons styreleder Knut Olav Åmås på e-post knut.olav.amas@frittord.no.

Søknaden på maks tre sider inkludert kort CV sender du til styreleder på e-post innen fredag 30. september. kl. 14.

Mer om Store norske leksikon

Nye krefter i SNL: Erik Bolstad

Erik Bolstad starter i SNL

I 15 av alle sine i dag nøyaktig 38 år på kloden har Erik Bolstad arbeidd i NRK. Nær sagt heile vaksenlivet er levd og lært i rikskringkastinga. I dag er han produkteigar for NRK TV og NRK Radio på «alle ikkje-kringkasta plattformar». Frå august av er Erik i Store norske leksikon-redaksjonen.

Då du offentleggjorde jobbskiftet, var fjesboktråden din full av «rett mann på rett plass»…
– Ja, det er utruleg fint at det ikkje berre er eg som tenkjer at eg kan passe inn i ein leksikonredasjon! Det kjenst litt som å kome heim å skulle byrje i SNL; då eg var liten las eg nesten heile Store norske frå A-Å; og eg er nok kjend som ein nerd av dimensjonar.

Samanlikna med NRK er ikkje Store norske så veldig stort. Du går frå den breie kringastaren til den vesle iherdige folkeopplysaren. Kvifor vil du skifte beite?
– I hovudet mitt liknar SNL og NRK ganske mykje: Samfunnsoppgåva er folkeopplysning og kunnskap på ein ikkje-kommersiell plattform. Eg har fått gjere utruleg mykje fint i NRK, men kjenner at eg har lyst på ei litt større utfordring: Å verkeleg få SNL ut til folket.

Då vi snakka saman fyrste gong sa du at du gjekk inn for å leggje ned alle NRK-nettsidene med under 100 000 brukarar per dag. På våre beste dagar har SNL 145 000. Snart er det du som har ansvaret for SNL-lesarane. Kva tenkjer du lesartala våre skal bli?
– Det er ikkje eit mål i seg sjølv å ha uhorveleg mange brukarar; men om vi skal nå målet om meir folkeopplysning og meir kunnskap i samfunnet må SNL nå litt fleire lesarar enn i dag. Eg trur det fyrste steget for SNL er å bli meir synleg i samfunnet, så fleire veit at leksikonet framleis finst og kor vellukka SNL eigentleg er. Det er ein fantastisk kunnskapsbase som er nesten unik i verda. Som nordmann – og snart SNL-tilsett – kjenner eg at eg blir verkeleg stolt!

Leksikon er per definisjon temmeleg tørt. Kjem du til å ville fylle leksikonsjangeren med levande lyd og bilete?
– Nei, nei, nei. Leksikon er ikkje tørt. Leksikon er gøy! Eg trur at dei aller fleste artiklane har det heilt fint med å vere berre tekst og illustrasjonar; det er litt for mange som har stor tru på video som den store problemløysaren

Du skal starte med å bli godt kjend med leksikondyret ved å redigere artiklar. Er det fag du er meir opptatt av enn andre?
– Geografi er kanskje emnet eg bryr meg mest om. Land, norske kommunar, geografi, språk og politikk. Eg har akkurat flytta alle bøkene mine, og måtte eigentleg fnise litt over noko av det eg har i bokhylla mi. Kommunesamanslåingshistorikk, minst ti bøker om internasjonale grenser i ulike formar og 300-400 bøker om norsk, engelsk, tysk og hebraisk.

Erik i Yr. (Foto Krister Søtbø i VG)

Du er pappaen til Yr. Kva seier det om mennesket Erik at du blei svanger med den ideen?
– Eg er ikkje spesielt oppteken av vêret, men eg er tykkjer formidling av store datamengder er utruleg spanande. Problemet med mange vitskaplege vêrtenester er at dei eigentleg ikkje bryr seg om brukarane forstår varselet eller ikkje. Vi starta med alle føtene godt planta i vitskapen, men filte og tilpassa presentasjonen til dei aller fleste kunne forstå han. Yr er kanskje det eg er aller stoltast over å ha fått vere med på å lage, vi skapte ein slags revolusjon i vêrvarslingsformidling.

Eg las at du har arrangert noko så uhorveleg spennande som ein postnummerdugnad?
– He he. Ja. Eg har liksom blitt han «postnummermannen». Eg prøvde å få Posten til å gje oss geografiske koordinatar til alle dei norske postnumra. Det hadde dei ikkje lyst til, så då arrangerte eg dugnad der 600 ulike personar sat og hjelpte til med å plassere postnummer på kart. Desse koordinatane blir brukt i ein haug ulike tenester i dag: Vêrvarsel på Yr, logistikk hos FedEx, dataanalyse av skattelister og mykje meir. Eg er veldig oppteken av frie data; det kan ha så mykje større ringverknader enn det kvar enkelt klarar sjå for seg.

Og så har du sørgja for at Internett inneheld alle palestinske grunnlovutkast. Ein heilt naturleg oppgåve å ta på seg, tenkjer du?
– Nja… njei… Eg var valobservatør ved det (hittil einaste) palestinske parlamentsvalet for nokre år sidan, bl.a. saman med ei venninne som er ein slags grunnlovsekspert. Vi forstod plutseleg at vi hadde ei meir komplett samling av dei palestinske grunnlovsutkasta enn dei fleste andre, og fann ut at vi skulle publisere dei. Det er litt gøy å sjå at CIA og FBI jamleg er innom sidene…

Hm, viktig innhald med andre ord! I tillegg har du passa på at nettet har reisande badeender. Er det eit slags fredsprosjekt?
– Nei, men det er eit veldig bra triks for å kome i prat med folk! No har badeendene mine vore i 60 land eller noko slikt, og dei er verkelege døropnarar. Alle forstår jo at ein fyr som reiser rundt med badeender ikkje er skummel, og så inviterer dei deg på middag, vodka eller kaffi.

Om eg til sist nemner at du sjølvsagt også har brukt tida di på Byggmakker, målsak, husflid, Norsk barneblad, Oslo nye sparebanks fond, kolonihage, seksuell ungdomshelse og å studere imponerande flittig og flinkt og at du har fått designpris frå kulturministeren – har eg fått med meg det meste då?
– Ikkje verst! Eg kan kanskje føye til eit par faktabøker om land i Latin-Amerika og Afrika, at eg har vore vikarierande språksjef i NRK, at eg fuskar i programmeringsfaget og at eg gler meg noko inmari til å byrje jobben i Store norske!

Erik Bolstad (her på eit tog i Nord-Korea) tek med seg ein haug badeender til SNL. Foto: Aušra Laurušaitė-Kromelis.

Nye krefter i SNL: Guro Djupvik

Guro Djupvik (Foto: Georg Kjøll, SNL)

I mai starter Guro Djupvik i SNL. Guro er utdanna litteraturformidler fra Universitetet i Oslo. Siden 2006 har hun arbeidet i Leser søker bok som redaktør og som biblioteksrådgiver, de siste årene også som nestleder.

Hva skal du gjøre for SNL?
– Jeg skal være redaktør og organisasjonsrådgiver. Det betyr at jeg skal være med på å bygge opp organisasjonen SNL og utvikle og vedlikeholde nødvendige samarbeid med andre, slik at SNL fortsatt er en relevant kunnskapsformidlende aktør i norsk offentlighet.

Oi, så gøy. Fortell oss noe mer uformelt.
– Jeg er Eidsvollpatriot, og ikke bare på grunn av 1814. Jeg har to barn, én mann og ett hus. Jeg er langt over gjennomsnittet opptatt av strikking og starta med det før det ble trendy. Det er en av mine post-apokalyptiske overlevelsesferdigheter, ved siden av å dyrke egne grønnsaker.

Hvilket forhold har du til leksikon?
– Jeg har dessverre ikke fått noe særlig gjennomslag for bruk av oppslagsverk i min familie. «Høgderæv» blir godkjent i Scrabble, til tross for at det ikke står i noen ordbok. Vi hadde ikke Store norske i hylla da jeg vokste opp. Det nærmeste jeg kommer er litteraturhistorisk leksikon og et oppslagsverk om kvinner i litteraturen som jeg kjøpte sjæl da jeg studerte. Det må ha vært på bakgårdssalg på Tronsmo.

Hva tenker du om leksikonet på nett?
– Det er det mest praktiske formatet for et moderne leksikon. Jeg har mer trua på et leksikon som er levende. Det er håpløst å tro at du kan ta et tverrsnitt av virkeligheten og presentere det som sannhet, slik tanken med papirleksikonet gjorde. Nettet er den eneste måten å drive denne typen folkeopplysning på i samtida vår.

Godt svar. Hva håper du at vi skal få til?
– Klare å lage oppdatert kunnskapsformidling på alle de felter vi har satt oss fore. Vi er godt på vei, men det krever mye jobb å holde alle maurene i samme tue. Jeg ønsker å bidra til den gode gammeldagse folkeopplysningstanken. Det er viktig at folk finner kunnskapen og bruker den til det de trenger. I dag er det vanskelig å vite hvilke autoriteter du kan forholde deg til.

Hva er det som gjør at vi kan stole på leksikonet som en autoritet?
– Man kan ikke si at leksikonet alltid vil være sant, men så lenge leksikonet baserer seg på forskning, så er det mer etterrettelig enn andre måter å bygge kunnskap på. Leksikonet er heller ikke drevet av kommersielle krefter, noe som gjør det mindre sannsynlig at vi har andre hensikter enn å nærme oss sannheten.

Kan du si noe om hva som engasjerer deg, sånn til slutt?
Det jeg brenner mest for er at folk skal få like muligheter. Det krever at ferdigheter og kunnskap ikke er forbeholdt de få. Her er jeg sikker på at SNL spiller en viktig rolle.

Til sist, Anne Marit sjefredaktør: Har du noen ord om hvorfor du har ansatt Guro?
– Fordi Guro både er en erfaren organisasjonsdame og en erfaren redaktør. Hun er en blanding av ekstremt solid og energisk.

Var det av samme grunn du ansatte henne da du ledet Leser søker bok?
– Nei, det er det ikke. Da var Guro student, og det jeg ble imponert over da var at hun våga å møte veldig kjente forfattere og at hun samtidig fikk så mange positive tilbakemeldinger. Som Wera Sæther sa det: «Jeg var veldig skeptisk da du satte meg opp med en så ung dame. Men det må jeg si, hun er vidunderlig flink.»

Og med det ønsker vi Guro velkommen til redaksjonen!

Nye krefter i SNL: Andreas Tjernshaugen

Det er ein alvorsmann du har ståande her. Seier Andreas. Med eit smil. (Foto: Georg Kjøll, SNL)

Andreas Tjernshaugen er 42 år og kjem frå jobben som kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet. Han har vori forskingsleiar i CICERO og har ein doktorgrad om politikken rundt fangst og lagring av CO2. Det Andreas liker best, er å formidle kunnskap. Derfor skriv han bloggar og bøker om fugl og fisk, og no skal han bli leksikonredaktør.

– Kva forhold har du til leksikon?
– Då eg var liten ønska eg meg inderleg eit leksikon. Til sist fleska mormor til og gav meg Aschehoug og Gyldendals store norske.

… og no skal du redigere det same leksikonet. Er det område i leksikonet der du tenkjer vi bør endre historieskrivinga?
– Eg har ikkje finni innhald eg blir opprørt over på fagleg grunnlag. Men eg brenn for kommunikasjon og formidling. Mange artiklar i SNL er tunge og vanskelige å lese. Eg har veldig lyst til å gjere dei lettare å ta fatt på for folk som ikkje kan innhaldet frå før.

– Er det fagfelt du er meir opptatt av enn andre?
– Nesten alle tema er artige, men eg er ekstra glad i alt som har med dyr å gjere. Og ganske nerd når det gjeld akvariefisk. I dyrebutikkane finst berre ei akvariebok som ikkje er omsett, men skrivi på norsk. Den har eg laga.

– Redaktørjobb betyr eigentleg rydding. Like før du kom i dag måtte vi rydde solformørkelse i ein fei fordi det plutseleg var masse lesarar der. Liker du å rydde?
– Eg liker å rydde i språk, å forklare så folk forstår. Eg har drivi mykje med å redigere fagstoff til eit breidt publikum, som i redaktørjobbane i tidsskifta Genialt og Klima.

– Om vi no ser framover: Korleis står det til med SNL om 50 år?
– Ambisjonen må vel vere at det blir brukt. Og at innhaldet er både sant og forståeleg. Eg har formidla fagstoff både på papir og nett, og har tenkt mykje på korleis den transformasjonen endrar vilkåra for korleis vi les, men også korleis vi skriv til og kommuniserer med kvarandre. Det er spennande å føre leksikontradisjonen vidare midt inni desse endringane. Nettet er skapt for oppslagsverk. Eigentleg ligg alt til rette for å lage eit mykje bedre leksikon. Sett bort frå det med penga.

– Ja?
– Då mormor gav meg leksikon, gjorde det eit grundig innhogg i pensjonsøkonomien hennar. Ho måtte betale det leksikon kosta om ho ville ha det. Sånn er det ikkje meir. No må bra innhald konkurrere med ikkje så bra innhald. Det gjer det vanskelegare å få den finansieringa som trengst til det gode innhaldet.

– Snart er du fyren som skal hjelpe hundre fagansvarlege i SNL. Kan vi få vite noko meir om Andreas som menneske?
– Eg padlar i Oslofjorden og syklar Nesodden rundt.

– Artig. Men hva med noko meir kuriøst? Kva er det rareste du har gjort?
– Eg song solo i eit fjernsynsprogram heile Sverige såg. Endå eg ikkje er spesielt god til å synge.

– Det var gøy! Kva skjedde?
– Som ungdomspolitikar i eit lite parti kjempa vi for å få merksemd. Vi danna «Gutar mot Barbie» og stilte eit gutekor i beste sendetid på NRK. Det blei ein braksuksess. Svensk televisjon ville fly oss over for å gjenta, men dei hadde berre råd til å betale fly for eit par av oss. Då blei det meg som blei solist. Ikkje akkurat like stor suksess.

– Det vil vi sjå! Kan vi Google det?
– Hehe. Det var heldigvis før alt blei lagt ut på nett. Folk hugsa det lenge nok likevel. Ti år seinere kunne folk ringe og be meg uttale meg om Barbie. Men det der er snøen som fall i forfjor. Det var i eit anna liv. No er eg opptatt av akvariefisk.

Seier Andreas. Ein time seinare kjem lenkene for alle som vil bli betre kjend med akvariemannen:

Då Akvarieboka for barn kom ut fekk Andreas setje opp eit akvarium i studioet til God Morgen Norge. Etter opptak blei Vår Staudes konklusjon overhørt: «Det der var ein skikkeleg akvarienerd …» Ho har i grunnen rett.

Ida Jackson til ny jobb

Då eg fekk jobben som ny sjefredaktør for Store norske leksikon i 2011, var oppgåva å finne ut om snl.no kunne bli liv laga som nettprodukt. Det skulle vi finne ut og kanskje klare å vise på eit par års tid. Det var rimeleg opplagt at vi trengte gode redaktørar med teft for akademia, for kunnskapsformidling og for tekst. Eg tilsette ein filosof, ein bibliotekar og ein litteraturvitar. Men det var minst like opplagt at vi måtte ha med oss nokon som hadde sabla god peiling på internett. Nokon som levde på internett, som visste kva som fungerer, kven som er gode – og som kunne ha klare strategiar for korleis SNL kunne bli gode. Eg tilsette Ida Jackson. Då trudde VG at leksikonet ville bruke «bloggar som lokkemat».

Men VG er ikkje alltid gode som analytikarar. No har Ida arbeidd her i snart fire år. Saman med resten av dei eineståande flinke folka i SNL-redaksjonen har ho hatt makt til å endre snl.no og flytte oss sjumilssteg inn i framtida.

Over jul startar Ida i Netlife, som har hjelpt oss med å omskape snl.no. Det betyr at ho kan jobbe vidare med SNL, berre ikkje på fulltid. Her skriv Ida om det ho har gjort og det ho skal gjere.

Vi i SNL kjem til å miste vår flinkaste føredragshaldar, beste webanalytikar og vår mest entusiastiske sletteekspert. Det er ikkje avgjort kva tittel som blir ledig. SNL er i dag ein redaksjon der alle driv med «nett» – med digital utvikling, koding, innhaldsstyring, sosiale media. Vi skal bruke hausten på å klekke ut kva vi aller helst vil ha meir av når Ida flyttar. I mellomtida kan du gjerne kome opp med idear til kva vi verkeleg treng – og sende oss eit forslag og ein CV.

Ny medarbeider: Ingvild Endestad

Høsten er i gang, og vi har snart en full stab på plass i leksikonredaksjonen. Redaksjonens ferskeste medlem er Ingvild Endestad, organisasjonsbygger og lederassistent. Hun skal være hovedredaktør Anne Marit Godals høyre hånd og skal passe på avtaleboken, sakslistene og arrangementene våre. Ingvild er 25 år og  har en master i sosialantropolog, og skrev om betydningen av kjønn og etnisitet på en 7. klasse i Oslo. Du kan lese en omarbeidet versjon av oppgaven i boken «Den globale drabantbyen – Groruddalen og det nye Norge», der blant annet Thomas Hylland Eriksen har vært redaktør. Hun har lang organisasjonserfaring fra AUF, og med frivillig arbeid hos Helseutvalget for bedre homohelse.

Vi tok et kjapt intervju med Ingvild på kontoret:

Kjøre på og lage fine ting – et lite intervju:

Ida informasjonsarbeider: Gratulerer med ny jobb! Fortell oss om forholdet ditt til leksikon?

Ingvild ordensmenneske: Tja – det har gått fra å være fasiten du vant familiekrangler med til å bli noe du kan diskutere på nett? Og det gjør jo at familiekranglene varer lenger…

Ida: Hadde dere Store norske hjemme?

Ingvild: Ja, det var Store norske som «var» leksikonet. Vi hadde barneleksikonet også, men det kunne alltid overprøves av voksenutgaven.

Ida: Hva tenker du om leksikonet på nett?

Ingvild: Jeg er veldig opptatt av kunnskapsformidlingsbiten. Da jeg begynte i akademia ble jeg sjokkert over hvor mange dyre redskaper du trenger for å få tak i kunnskap. Vi må gjøre kunnskapen mer tilgjengelig for folk. Og vi har godt av at folk som ikke har doktorgrad kan stille spørsmål ved akademiske sannheter. Dessuten er det morsomt å være med på et prosjekt som skapes hele tiden. Det gleder jeg meg til å være med på.

Ida: Hva håper du at vi skal få til?

Ingvild: At vi blir får jevnet ut gapet mellom akademia og «den nye offentligheten». Og at vi kan påvirke hvordan folk bruker nettet. Da jeg var på feltarbeid i Groruddalen så jeg hvordan barna blir overlatt til seg selv ved datamaskinen fordi de skal søke etter «informasjon», men de vet ikke hvor de skal lete eller hva de skal søke på. Det er en oppgave vi skal løse.

Ida: Bra svar! Hvor er leksikonet om 100 år, da?

Ingvild: Gud, jeg er hvertfall ikke enig med Eriks fremtidsvisjon! Ingen microchip i hjernen her!  Nei, altså. Målet må jo være å fortsatt være relevant om 100 år. Noe annet blir for smått.

Ida: Du er ikke redaktør. Hva kan leserne og fagansvarlige komme til å se av deg i jobben?

Ingvild: Si det? Kan man si at hvis jeg gjør en god jobb, så kommer de ikke til å legge merke til meg, men til at organisasjonen fungerer.

Ida: Nok en grunn til å vise deg frem litt ekstra her på bloggen. Kan du si noe om hva som engasjerer deg, sånn til slutt?

Ingvild: Jeg blir engasjert av folk, og jeg blir engasjert av å gjøre en jobb som påvirker noe større enn meg selv. Vi skal kjøre på sammen og få kunnskap ut til folk.

Ida: Noen festlige opplysninger du vil dele om deg selv?

Ingvild: Jeg har vokst opp i Harstads første og eneste bofellesskap. Så jeg er vant med allmannamøter fra jeg var bitteliten. Jeg er vant til å forholde meg til mange mennesker og ulike meninger, for å si det sånn!

Ida: Til sist, Anne Marit hovedredaktør: Har du noen ord om hvorfor du har ansatt Ingvild?

Anne Marit: For at leksikonet skal bli mer synlig og viktig for politikere og andre beslutningstakere, og for å lage like stor ordning og reda i den interne arbeidsflyten på kontoret som vi lager inni leksikonet. Dessuten mener jeg også at bofellesskap er en veldig fin ting å leve og lære i.

Og med det ønsker vi Ingvild velkommen til redaksjonen!