Ola Nordal er siste tilskudd til redaksjonen. Han er historiker og musikkviter med lang fartstid fra NTNU. Han har skrevet en bok om NTNUs IT-historie, og var medforfatter på jubileumsboken Turbulens og tankekraft: Historien om NTNU i 2010. De siste årene har han bodd i både Wien og London innimellom alle reisene til Trondheim hvor han har vært stipendiat og universitetslektor ved Institutt for musikk. Nå gleder han seg til å bli en del av SNL-gjengen i Oslo, hvor han skal jobbe annenhver uke.

Hva skal du gjøre for SNL?
Nå skal jeg først være redaktør for hammer og spiker en stund, til jeg har funnet ut hvordan leksikonet virker. Så er planen at jeg skal ta over alt som har med teknologi og industri å gjøre, og alle musikkategorier jeg kan karre til meg uten å havne i slagsmål med redaktørkollega Mari.

Hvilket forhold har du til leksikon fra før?
Jeg kjenner leksikonsjangeren best fra brukersiden. Jeg er vel innom engelsk Wikipedia omtrent daglig, og som musikkviter har jeg brukt musikkleksikonet Grove veldig mye. Det siste året har jeg undervist i musikkhistorie på NTNU, og bedt studentene søke i Grove Music Online, før de gjør et generelt Google-søk. De siste par årene har jeg merket meg at SNL dukker opp oftere og oftere i studentbesvarelser og semesteroppgaver. Som sensor gjør dette meg glad.

Store norske leksikon kjenner jeg best fra rollen som fagansvarlig. Da jeg søkte på jobben som redaktør, var jeg allerede fagansvarlig for IT-historie og for Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen.

Hvordan endte du opp med to så vidt forskjellige fagområder?
Det har alltid vært to versjoner av meg som har slåss om overtaket. Den ene er musikeren og den andre er en slags historiker-slæsj-akademiker-type. Da jeg kom til masteren min hadde jeg en liten identitetskrise. Skulle jeg velge musikkvitenskap, musikkteknologi eller historie? Jeg endte opp med å skrive om elektroakustikkmiljøet på NTH, og dermed ble det både musikk, historie og en dæsj teknologi. Nå er jeg i innspurten på en doktoravhandling om Arne Norheims elektroniske musikk. Igjen: kunst, musikk og elektriske dingser. Som et slags arbeidsuhell ble jeg samtidig veldig interessert i klassisk musikk og opera.

Er det den allsidige interessen som har gjort at du endte som medforfatter på NTNUs historie i 2010?
Delvis. Det er nesten et problem at jeg blir så fort interessert i ting. For eksempel har jeg vært ansatt ved ni institutter og avdelinger på NTNU; kjemi, fysikk, datateknikk, elektro, forum for kunnskapshistorie, kunst og medievitenskap, historie og klassiske fag, musikk, informasjon og kommunikasjonsavdelingen.

Grunnen til at jeg har glidd inn både her og der er nok en erfaring jeg gjorde meg under «Eksperter i team», som er et obligatorisk, tverrfaglig prosjektfag for masterstudenter på NTNU. Der setter de humanister, samfunnsvitere, teknologer og andre studenter med ulik kompetanse sammen på et fellesprosjekt. Mange av de tekniske fagene er så sjargongtunge. Forskerne er ikke vant til å formidle til folk utenfor fagbobla, og det er vanskelig å forstå dem. Jeg oppdaget at jeg er god til å holde et overblikk, og at jeg ofte kunne kommunisere godt med forskjellige fagpersoner, og deretter oversette innholdet til et språk som vanlige folk kan forstå. Å prate med fagfolk er viktig i arbeidet mitt. I tillegg prøver jeg alltid å være god venn med vaktmesteren. Da åpner det seg så mange dører.

Hvordan blir overgangen fra fagansvarlig til redaktør, tror du? Nå får du ikke skrive selv lenger, bare redigere andres tekster.
Det blir nok utfordrende å ikke skrive selv. Som fagansvarlig oppdaget jeg raskt at allmennleksikonet passer meg godt, for det finnes så mange spennende emner her i verden. Ofte tenker jeg på et fagfelt som en slags eske full av ting. Hver gang jeg åpner lokket på en ny boks, ender jeg med å rope «Oi! Se hva som er nedi her, ’a!» også trekker jeg opp de forunderligste skatter. Alt er gøy, hvis man tar seg bryet med å sette seg litt inn i sakene.

Jeg merket som fagansvarlig at det var vanskelig å holde fingrene unna andres fagfelt. Jeg klødde etter å redigere, fikse og ordne alt som burde vært ordnet. Nå kan jeg gjøre det uten å tråkke i andre fagansvarliges bed.

Er du en prosjektenes mann?
Ja, definitivt. Som barn ville jeg bli snekker, men det gikk over da jeg skjønte at jeg måtte bli møkkete på hendene. Siden har jeg jobbet mye i skjæringspunktet mellom kultur og teknologi, som elektronisk kunst og musikk. Jeg liker å blande inn datateknologi i sammenhenger hvor det ikke helt passer. En gang laget jeg en poesiboks: Det var en eske med et display som leste dikt, som jeg hadde planer om å sette rundt på barer og kafeer. Prosjektet var morsomt, men jeg kom ikke lenger enn til prototype versjon 0,01 eller noe sånt. Den virka, deklamerte litt Blake og Bukowski, men gikk tom for strøm etter to timer.

Har du noen kjepphester?
Før litteraturlisten ordentlig! Tittelen skal stå i kursiv!
Neida. Joda. Den kjepphesten lå nok fremst i pannebrasken siden jeg akkurat har vært sensor.

Kjepphestene mine går nok mer i retning kunst, opera og musikk og sånt. Det hender ofte at det kommer foredrag fra meg om at folk må sette seg ned og  h ø r e  o r d e n t l i g  e t t e r. Ting som fremstår tørt og traust har så mye mer ved seg, om man tar seg tid. Mozart og Prøysen er minst like morsomme og nesten like løsaktige som Snoop Dogg. Det ligger mye mer der enn mange er klar over.

Hva gleder du deg mest til framover?
Først og fremst vet jeg at det er et vanvittig ålreit arbeidsmiljø, som jeg gleder meg til å bli en del av. Dernest klør jeg etter å utvikle deler av leksikonet som er mangelfulle og likevel viktige for samfunnet vårt, sånn som kunstig intelligens, reguleringsteknikk og norsk industrihistorie.

Store norske har lokket Stig Arild Pettersen inn fra havet for å bli leksikonmann.

Stig Arild begynte i redaksjonen på frigjøringsdagen 8. mai 2017, som redaktør og kommunikasjonsrådgiver. Fra før har statsviteren jobbet som journalist i blant annet NRK og Dagens Næringsliv, og skrevet biografien om industripionér, motstandsmann og prinsessegemal Erling Lorentzen.

Hva skal du gjøre for SNL?
Jeg skal være redaktør for økonomi, næringsliv, internasjonal politikk og store deler av verdens geografi og historie, og så skal jeg jobbe for å øke oppslutningen om Store norske blant folk flest. SNL er en sterk merkevare med masse godt innhold, men jeg gleder meg til å skape mer engasjement. Nå brygger jeg på artige planer for hvordan vi kan få den norske offentligheten til å forstå mer av hva innholdet er og hva leksikonet egentlig går ut på.

Det gleder vi oss til! Hvilket forhold har du til leksikon?
Som barn hadde jeg et ikke-eksisterende forhold til leksikon. Jeg tror vi hadde et i hylla hjemme, men jeg tok det sjelden eller aldri ut derfra. Men da jeg ble student, før Wikipedia og andre oppslagsverk på nett tok av, kjøpte jeg meg Geographica, og ble veldig begeistra. Jeg har alltid likt geografi.

På videregående hadde jeg et godt forhold til engelsklæreren min, David O’Gorman, og jeg dro noen ganger på pub med ham og vennene hans. Der gikk diskusjonene høyt, og det var stadig behov for så slå fast fasit ved hjelp av leksikonet som den brune puben hadde i hylla. Kombinasjonen fakta og øl gjør seg riktig godt, og det er blitt en tradisjon jeg ønsker å bære videre. Jeg er en sosial type, jeg får energi av å være sammen med folk og prate og diskutere. I studietiden var jeg leder av Studentersamfunnet i Bergen, hvor vi leverte kunnskap og øl til folket. Da arrangerte vi foredrag og rare temaer og fikk folk til å møtes fysisk og lære noe mens de koste seg. Det driver jeg fortsatt med, gjennom podkasten Du verden! Dessuten liker jeg godt å ta rollen som levende leksikon.

Det kommer godt med i quizen i lunsjen! Hvilke bind finner vi i Stig Arild-leksikonet da?
Jeg er nok generelt påståelig, men det er geografi og internasjonal politikk som tar størst plass. Film og populærkultur mangler nesten helt, det bruker jeg ikke så mye tid på. Men selv om jeg liker å være midtpunkt, liker jeg også å lene meg tilbake og lytte til folk som kan mye mer enn meg om et emne, det deilig å suge til seg ny kunnskap.

Hva?! Bruker du ikke tid på fiksjon?
Joda, litt. Jeg ser på Skam, og det er nok ikke bare for å lære slang. Men jeg liker å lære noe når jeg leser, og liker å sitte igjen med noe mer enn ren underholdning. Når jeg ser House of Cards er det fordi det er litt relevant. Jeg hører vanvittig mye på podkast, særlig kombinert med at jeg har løpt en del maraton og halvmaraton. Da driver jeg med det som kalles «temptation bundling», at jeg kobler en aktivitet jeg bør få gjort med en jeg liker kjempegodt. For eksempel gir jeg meg selv kun lov til å høre på favorittpodkastene mine mens jeg er ute og løper. Da hører jeg på Radio Lab, Freakonomics Radio og This American Life. I tillegg kan jeg anbefale en podkast jeg ikke hører på, siden jeg lager den selv: Du verden!

Men hvis vi skal snakke om fritidsinteresser, så kommer vi ikke utenom seiling. Det er det jeg liker aller best. Nå seiler jeg stort sett to steder: Enten tar jeg en tur med den vesle seilbåten min, en svenskbygd Albin Express med navn «Faux Pas», i Indre Oslofjord, eller så drar jeg til Helgelandskysten, Lofoten og Troms. I sommer skal jeg seile rundt Svalbard. Seiling er en såpass viktig del av livet mitt at jeg har tatt skipperutdanning og er sertifisert for å ta med folk på seiltur med turselskapet SeilNorge, som drives av noen venner av meg. Ombord på båten opptrer jeg nok også litt leksikalsk. Du vet vel for eksempel at en nautisk mil er 1852 meter, mens en sjømil er cirka 4 nautiske mil?

Hvilken leksikonartikkel har du brukt oftest?
Det må være biografiartikkelen om Øivind Lorentzen. Til tross for den treige starten med leksikon, brukte jeg SNL veldig mye de siste tre årene, da jeg skrev biografien til Erling Lorentzen, mannen til prinsesse Ragnhild, og sønn av nettopp Øivind. Erling Lorentzen er først og fremst en industripionér, en suksessrik gründer og verdensmann, og livet hans har vært ekstremt spennende. I løpet av 440 sider om ble det mye historie, både krigshistorie, motstandshistorie og brasiliansk historie. Jeg lærte mye, men måtte også slå opp mye for å holde styr på et ganske omfangsrikt persongalleri. Da var det godt å ha tilgang til SNL gjennom fingerspissene.

Hva tenker du om leksikonet på nett?
Fins det noe alternativ? Jeg er ingen nostalgiker. Ja, det er en kuriositet å kunne gå tilbake til leksikon som ikke blir oppdaterte og se hvordan de tenkte og prioriterte den gang da, men det er lite som slår den formen leksikonet har i dag. Det er helt fantastisk å tenke på at et leksikon som Store norske i det hele tatt eksisterer i den formen det har nå: Det norske samfunnets samlede kunnskap, komplett og gratis på nett. Bak det ligger det en sirkulær tankegang som jeg er stolt av å ta del i; Norske skattebetalere sørger for et godt og gratis utdanningssystem, vi betaler for at folk skal ta doktorgrader og forske videre på all verdens ting. Og i SNL gir mange av disse forskerne tilbake den kunnskapen de har samlet seg, fritt tilgjengelig for folket. Store norske leksikon tilhører alle, enten fordi de er direkte bidragsytere i en eller annen form, eller fordi de bidrar i kunnskapssamfunnet og betaler skatten sin. Det er et mål å få så mange som mulig til å føle det eierskapet.

Hvis man putter en femmer på deg, hvilket foredrag kommer ut da?
Erling Lorentzens livshistorie er naturligvis nærliggende, og brasiliansk politikk. Klimasaken er også høye oppe i bevisstheten, selv om engasjementet kanskje er sterkere enn detaljkunnskapen. Jeg er ekstremt opptatt av vi må bevege oss over til et samfunn som tar mer vare på de evigvarende ressursene våre, som fisken i havet, og ikke drive hasardspill med fremtiden ved å lete etter olje i sårbare områder.

Min største kjepphest er at jeg hater omtrentligheter. Jeg er ekstremt opptatt av å være presis, og blir ofte kalt kverulant, fordi jeg liker å borre i begrepene folk bruker. George Orwell er mitt store språklige forbilde.

Postfaktasamfunnet bekymrer meg, og vendingene som nå brukes i det politiske ordskiftet. Hvordan vi omtaler ting og hvordan vi snakker til hverandre har betydning. Etter min mening kan ikke postfaktasamfunnet eksistere i et samfunn der både journalister og politikere er opptatt av språklig presisjon.

Har du noen helter på fritida?
Nei, egentlig ikke, jeg er ikke så stor på heltedyrking. Mye av fritida bruker jeg utendørs, og når jeg er ute er det for å kose meg. Å benytte seg av friluftsliv på en så sikker og god måte krever kunnskap, så jeg liker godt å lære av andre og bli med på tur. I vinter ble jeg bitt av toppturbasillen, og dro på tur med venner og innleide guider som kunne mer enn meg. Det er mye å lære om snø, snøskred og sikkerhet for å kunne ferdes i fjellet på vinterstid. Det har ført til noen sinnssyke opplevelser, på topp etter topp i Lofoten og Troms. Å være på toppen av Norges råeste natur og vite at jeg har kommet meg dit for egen maskin, sammen med gode venner, det tar pusten fra meg. Det er en av livets store gleder.

Hva gleder du deg til framover?
Jeg gleder meg vanvittig til å komme skikkelig i gang i leksikonet, og å verve nye, kunnskapsrike og engasjerte fagansvarlige. De siste årene har jeg jobba mye alene, og jeg gleder meg til å løfte noe stort og viktig sammen med andre, i fellesskap. Tanken på å samles rundt et stort prosjekt og dra i samme retning er forlokkende.

I Store norske leksikon er vi riktig mange som bidrar, velkommen til fellesskapet!

Det hviler et visst mytologisk skjær rundt leksikonets nyansatte Anne Eilertsen. Før hun starter har hun skrevet leksikonartiklene om Tetris og flyttall. Og med brukernummer 28 i leksikonet må hun ha vært tilstede i urtiden da leksikonet våget seg på nett. Hva vil hun denne gang?

Velkommen Anne!
Takk 🙂

Vi går rakt på sak. Hva skal du gjøre i Store norske leksikon?
Jeg skal jobbe med utviklerne, og så skal jeg være redaktør. I første omgang har jeg fått ansvaret for fysikken, og så får vi se hva mer det blir til.

Noe du gleder deg spesielt til?
Jeg gleder meg veldig til å bli kjent med utviklerne og se hva de holder på med. Og så blir det moro å jobbe med leksikonartikler igjen.

Du kommer fra jobben som seniorrådgiver ved Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. Hva skjuler seg bak den kryptiske tittelen?
Det er en etat som leverer mange ulike tjenester til departementene. Jeg har hatt ansvar for frittstående nettsteder for departementene, og så har jeg vært en del av teamet som utvikler og drifter Regjeringen.no.

Men du er ikke noen fersking i leksikonet.
Jeg var med i arbeidet med de to siste papirutgavene, så jeg kjenner leksikonet godt. Og jeg jobbet med nettutgaven rundt årtusenskiftet og har vært med på å utvikle den nye nettløsningen til leksikonet fram mot 2009. Dette var jo en overgangsperiode mellom papir og nett hvor vi strevet med å finne gode inntjeningsmodeller. En interessant periode, men også perioder med nedskjæringer. Oppturer og nedturer.

Hva var det som fikk deg til å vende tilbake til leksikonet?
Leksikonet er kanskje den morsomste arbeidsplassen jeg har hatt. Og så tror jeg leksikonet er viktigere nå enn noen gang.

Morsomt, absolutt! Men viktig hvordan?
Samfunnsoppdraget til Store norske leksikon er viktigere enn noen sinne. På internett kan alle skrive og søke opp info. Da trenger man kilder som tilbyr informasjon uten noen hemmelig agenda. Noen som bare er der for å gi deg fakta. Og om demokratiet skal funke må folk forstå hvordan det funker.

Godt ord. Hvordan var papir versus nett?
I dag kan du jo oppdatere og justere hele tiden.  Om noe skjedde like før boka gikk i trykken så var jo artikkelen utdatert før den kom i hylla. Men noe kunne vi hacke til. Da vi hadde trykket D-bindet kom vi på at vi trengte en artikkel om dataspill. Så da kalte vi bare artikkelen elektronisk spill og fikk den inn i E-bindet. 

Noen fordeler med papir?
På papir laget vi oversikter over alt vi skulle gjennom, og du kom deg gjennom alt for hver utgave. I dag blir det lett til at man jobber med de viktigste og så blir det noen salderingsposter.

På profilsiden din kan man se at du har skrevet artiklene om Tetris og flytteori, en herlig kombinasjon. Hva sier det om deg?
Jeg er sivilingeniør med matematikkbakgrunn og har vært redaktør for matematikk og IT i leksikonet. Da jeg var student på 90-tallet spilte jeg Tetris, daglig, mye. Man måtte passe på å ikke få mer enn 32 768 poeng, for da slo scoren over i minus, så du fikk minus 32 768 poeng. Men den artikkelen bør vel kanskje oppdateres nå..

Flere kulturelle interesser?
Jeg og mannen min er veldig glade i å reise og gå på konserter. Noen høydepunkter har vært Tom Waits i Amsterdam og Magnetic Fields i London. London er jeg veldig glad i. Vi var ganske nylig på teatertur til London hvor vi så Book of Mormon, Hamlet og The Curious incident of the dog in the nighttime.

Bredt spekter; religion, kongelige og autisme..
De har til felles at de handler om menn som sliter med å passe inn.

På bloggen din (avsporinger) presenterer du deg seg selv som «profesjonell dilettant og mer eller mindre heltids flisespikker.»
Jeg brenner for at folk skal forstå ting. Jeg er veldig glad i å forklare ja 🙂

Da er du på rett plass. Hell og lykke!

Så til slutt, sjefredaktør Erik Bolstad: Hvorfor har du ansatt Anne?
Anne kjenner leksikonet og redaktørrollen veldig godt, hun har prosjektledererfaring og er vant til å følge opp mange eksterne utviklere. Vi snakker samme språk. Jeg ser veldig fram til å arbeide med henne.

I april begynte Marit M. Simonsen som redaktør i Store norske leksikon. Hun har studert evolusjonsbiologi og Science and Technology Studies ved Universitetet i Oslo, er aktiv i Human-etisk Forbund, er klimaspaltist i Klassekampen, har vært leder for Foreningen Skepsis og er en av folka bak podcasten Saltklypa.

Vi har tatt en prat med henne.

Hva skal du gjøre for SNL?
Jeg skal børste støv av noen artikler og hente inn flinke fagansvarlige til blant annet dyr og biologi, også skal jeg jobbe med å formidle når man burde bruke leksikon. Det ligger så mye interessant, gøy og lærerikt gjemt i leksikonets kriker og kroker. Det overordna målet er å få lesere til å forstå når de trenger mer kunnskap om et tema, og til å reflektere over ting de tror de vet. Det er ikke nok at forskere sender kunnskapen sin ut i verden, den må finnes av lesere og forstås også.

Hvilket forhold har du til leksikon?
Jeg vokste selvsagt opp med å gå til leksikonet under middagsdiskusjoner med familien. Senere har jeg beholdt trangen til å slå opp ting, og jeg har ofte vært førstemann til å dra fram internett på mobilen i en diskusjon. Det er såpass naturlig for meg at kjæresten min ble skvetten fordi han hørte ordene «slå opp» så ofte. Målet er å senke terskelen for å slå opp.

Hva tenker du om leksikonet på nett?
Det er vidunderlig å skulle jobbe i leksikon. Jeg bader i kunnskap, det er så mye gøy å utforske. Jeg digger leksikontreet, hvor man kan klikke seg opp og ned i artenes slektstrær, og bla mellom ulike dyr etter hvordan de er i gruppert i biologien. Dette går an på nett, men ikke i papir, og er ekstremt tilfredsstillende for en evolusjonsbiolog. I overført betydning er det også gøy å jobbe i et leksikon som fortsetter å evolvere. Vitenskapsfantasten i meg synes det er et viktig poeng at kunnskap ikke er statisk, og da er det fint at denne utviklingen kan reflekteres der vi samler og nyttegjør oss kunnskapen vår.

Er det noen ulemper med nett?
Det kan kanskje bli litt overveldende informasjonsstrømmer for folk, så ting suser forbi? Det blir nesten en nødvendighet å la ting være flyktig. Nå er ikke det spesielt for SNL, og heldigvis er faktaene der i morgen også. Samtidig er mengden informasjon fantastisk, og det at utforskingen bare begrenses av din nysgjerrighet, ikke økonomi eller antall hyllemeter til rådighet. Leksikonet er tilgjengelig overalt, alltid. Så lenge du har strøm på mobilen.

Hva håper du at vi skal få til?
Det viktigste er på plass allerede. Leksikon er en etablert og pålitelig sjanger, som de aller fleste forstår og har tilgang til. For samfunnet er det viktig med felles kunnskapsressurser, sånn som SNL, så vi ikke bare sitter med våre egne kilder på egne tuer. Det neste målet er å få vist fram litt mer av den utrolige mengden god kunnskap som leksikonet består av. Jeg vil at andre skal få oppdage at det er gøy med kunnskap, bare man er litt nysgjerrig og leter.

Hvis man putter en femmer på deg, hvilket foredrag kommer ut da?
At mennesker ikke er så rasjonelle som vi liker å tro. Vi er proppfulle av skjevheter og begår stadig tankefeil, derfor må man alltid prøve å være redelig som best man kan. Det mange ikke tenker over er at det i grunn er gode grunner til denne irrasjonaliteten. Det handler om vår menneskelige historie og hva som har vært nyttig før. Noen av de samme tingene som gjør oss dumme, gjør oss også smarte, slik som det imponerende mønstersøket vi har i hodet. Det gjør at vi ofte kan bruke dumskapen vår til gode formål.

Oppfølgingen av den tanken handler om kunnskapsformidling, for eksempel for å bedre formidlingen av klimasaken, som jeg mener har vært en enorm flopp. Mediene har fulgt sine prinsipper og skrevet om dramatiske greier og dekket fjerne politiske prosesser. Sånt skaper apati og distanse fra problemene. Men vi kan vri på dumskapen vår for å få folk til å bry seg, for eksempel ved å lage feedbacksystemer som gir folk signaler om at det de gjør virker. Eller vi kan spille på vår hang til å bry oss om flokken rundt oss og konkurrere med naboen om hvem som er mest miljøvennlig, heller enn å legge alt i hendene på neste klimakonferanse for menn i slips.

Engasjementet ditt for formidling smitter, i så stor grad at du og en venninne overtalte Universitetet i Oslo til å opprette et undervisningstilbud i vitenskapsformidling. Hvordan gikk det til?
Det begynte med at en venninne og jeg tok en helgetur for å løse verdens problemer mens vi studerte, og vi var begge opptatt av vitenskapsformidlingen vi hørte så mye om, men som vi så sjeldent så noe til. Formidlingsarbeidet frem til da hadde i stor grad bestått av snakk og strategidokumenter. I realiteten fantes det ikke incentiver eller ressurser for forskere som ville formidle. I festtalene var det mange store ord om betydningen av og ansvaret for formidling, i tillegg til skryt til dem som lyktes, men lite konkret om veien videre.

Vi mente at de gode formidlerne var en historisk tilfeldighet og resultatet av enkeltpersoners interesser og arbeid, mer enn et resultat av en faktisk satsning. For å prøve å gjøre noe med problemet, utarbeidet vi en kursplan med pensum og forslag til forelesere og gikk til fakultetsledelsen med den. Vi måtte jobbe litt for å finne forankring for noe som var helt uten fagmiljø, men fant noen gode hjelpere og etter noen år gikk det veien. Nå i 2017 fylte emnet MNKOM3000 fem år, og vår formidlingsfilosofi begynner å få fotfeste. For oss er det et sentralt poeng å begynne med formidling tidlig i utdanningsløpet, før studentene blir for fastlåst i den akademiske sjargongen. Vi mener også at formidling gjør forskningen bedre, fordi man bedre evner å plassere sitt arbeid i verden og kan høste flere og bredere innsikter. Ikke minst mener vi at formidling er så viktig og så vanskelig at man må ha et eget fagmiljø for å komme videre med det. Det jobber vi fremdeles med.

Den klassiske tabben når man skal intervjue kvinner er å snakke om utseendet deres, og med deg er det veldig fristende. På din første arbeidsdag i leksikonet hadde du på et elefantsmykke som skulle matche en av artiklene du skulle jobbe med, og du ser ut til å være blid bestandig. Samtidig har du greid å få gjennomslag for ideene dine i miljøer som er preget av satte maktstrukturer og spissede ordskifter. Hvordan har du fått til det?
Bloggen min heter Hugs and science. Det oppsummerer meg godt, for jeg ser ingen motsetning mellom å tenke rent, snakke tydelig, og å være trivelig. Samtidig er jeg ikke redd for å si meningen min. Siden jeg har eldre søsken som alltid visste flere fakta enn meg, er jeg godt trent i å kverulere for å nå gjennom, og jeg har brukt logikk som verktøy for å vinne diskusjoner. Det fungerer fremdeles. I tillegg er jeg ganske standhaftig. Jeg har heldigvis møtt få troll. Enten har jeg hatt flaks, eller så har jeg ikke lagt merke til dem.

Samtalene med deg trekker ofte i retningen vitenskapsformidling. Har du noen andre interesser?
Mesteparten av livet mitt dreier seg på en eller annen måte om å få mer vitenskap ut i verden. Enten ved å formidle selv, eller ved å legge til rette for andre. Men jeg setter pris på andre ting som gir glede i livet også, som studier ved Institutt for søt biologi, som jeg kaller min krok av YouTube. Også elsker jeg å lage mat og jeg liker turer i skog og mark, som biologer flest. Trivia har jeg alltid verdsatt, så jeg lærer meg gjerne lister og regler, og jeg kan alle de amerikanske statene i alfabetisk rekkefølge og grunnstoffsangen til Tom Lehrer fra 1956. Jeg gleder meg til å utvide repertoaret når jeg klikker rundt i leksikonet. Jeg har alltid prosjekter på gang, på en eller annen måte. Innimellom tar interessen min for ukunnskap og pseudovitenskap meg til rare steder, som da jeg lærte meg å lese håndflater for å vise at det er lett å fake.

Er du en god cold reader?
Nei, ikke så veldig. Men jeg har fått noen til å begynne å gråte med de falske evnene mine en gang. Da var det ikke så veldig gøy lenger. Jeg foretrekker klemmer og vitenskap.

Klemmer og vitenskap høres bra ut. Velkommen til oss, Marit!

Se utlysningen på legejobber.no

Store medisinske leksikon (sml.snl.no) er et av Norges største nettbaserte oppslagsverk og en av de aller mest brukte kildene for medisinsk informasjon. Store medisinske leksikon er ett av verkene som blir gitt ut av Foreningen Store norske leksikon. Vi er en ideell organisasjon, eid av universitetene og seks andre ideelle organisasjoner.

Vi søker nå en ny redaktør som skal jobbe spesielt med Store medisinske leksikon. Vi ser etter en kunnskapsrik, engasjert og ambisiøs fagperson som brenner for kunnskapsformidling og som vil være med på å utvikle leksikonet videre.

Pasienter, pårørende og helsepersonell har alle stort behov for kvalitetssikrede nettjenester som forklarer og utdyper. Alle artikler i Store medisinske leksikon og Store norske leksikon er kvalitetssikret av fagfolk, og er en god kilde for helseinformasjon. En del av artiklene våre er dessverre ikke tilpasset alle målgruppene i dag, og flere av dem trenger oppdatering og kvalitetssikring.

Redaktørene i Store norske har som jobb å utvikle innholdet i leksikonene og helheten i prosjektet videre. Én av de sentrale oppgavene er å hjelpe fagfolk med å gjøre kunnskap forståelig i form av gode leksikontekster.
Du er trolig lege, men personer med annen fagbakgrunn kan også søke. Det er en fordel om du har et bredt kontaktnett innen medisin og tilstøtende fagområder.

Jobben som redaktør innebærer å:

• Planlegge og styre innholdsutvikling innen fagområdene dine.
• Velge ut og verve fagansvarlige, som er ansvarlige for skriving og faglig oppdatering av artiklene.
• Motivere og lede de fagansvarlige for å løfte leksikontekstene til høyeste kvalitet, at artiklene holder høy faglig kvalitet samtidig som de er lettleste og forståelige for alle.

Du har god evne til å lede, motivere og følge opp andre. Du må like tekstarbeid og ha svært god tekstforståelse. Samtidig må du la deg engasjere av formidling og ha et godt øye for hva leserne trenger. Du må ha god evne til å tilpasse deg og samarbeide med andre. Det er forventet at du er selvgående og at du tar initiativ når du er usikker eller står fast. Jobben passer for deg som liker å ta sluttansvar og som stiller store krav til kvaliteten i arbeidet du gjør. Tidligere arbeid som redaktør eller lignende er en fordel.

Store norske utvikler digitale tjenester, og alle ansatte trenger generelt god IT-kompetanse. Om du har spesialkompetanse på ett eller flere digitale områder (publisering, interaksjonsdesign, prosjektledelse eller lignende) vil det definitivt komme til nytte.

Redaksjonen har en uformell omgangsform med tidvis høyt arbeidspress, i et tett arbeidsmiljø der utfordringer ofte blir avklart med resten av redaksjonen underveis. Oppgavene og oppdraget vårt er i stadig endring, så du må trives med å snu deg raskt rundt.

Vi kan tilby svært fleksible arbeidsvilkår og arbeidstid, og en stilling med gode muligheter for læring og utvikling. Og ikke minst får du en gjeng med strålende kollegaer! I første omgang ser vi etter noen som kunne tenke seg å jobbe deltid, ca. 50 prosent.

Vi vil gjerne at du setter deg inn i jobben før du søker. Opprett gjerne en brukerkonto i leksikonet og bli kjent med publiseringssystemet vårt. Les Om Store norske leksikon, den siste årsmeldinga vår, hvem som eier leksikonet og hvordan man skriver leksikonartikler. Følg med på oppdateringsaktiviteten og bli kjent med oss på Lille norske, på Facebook og på Twitter.

Alle henvendelser og søknader behandles konfidensielt. Kontakt gjerne sjefredaktør Erik Bolstad på e-post bolstad@snl.no eller telefon 91131091 om du har spørsmål om stillingen.

Send søknad og CV innen søndag 14. mai på e-post til bolstad@snl.no.

Om arbeidsgiver

Store medisinske leksikon er ett av verkene som utgis av Store norske leksikon.

Store norske leksikon er et ambisiøst kunnskapsprosjekt. Vi ønsker å bidra til å gjøre det norske internettet bedre ved å gjøre kvalitetssikret kunnskap lett tilgjengelig for folk.

Store norske er en ren digital tjeneste, og vi er Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet har i underkant av to millioner unike brukere i måneden, og det leses opp mot 300 000 artikler hver dag. Det er vi skikkelig stolte av!

Før jul lyste vi ut tre ledige stillingar i Store norske leksikon, og no har vi fått ein stor og veldig fin søknadsbunke å lese oss gjennom!

Det har kome 170 søknader til dei ledige stillingane, og det er veldig, veldig mange gode folk i bunken! Det er verkeleg hyggeleg å lese alle dei gode søknadene.

25 har søkt redaksjonssjefstillinga, 65 har søkt redaktør og 88 har søkt kommunikasjonsrådgjevar/netthovud. 

Vi kjem til å prioritere redaksjonssjef fyrst, deretter dei andre stillingane. I løpet av februar og mars håpar vi  annonsere kven som skal bli med og ta Store norske til nye høgder!

Store norske leksikon har plass til tre nye folk i redaksjonen. Vi ser etter kunnskapsrike og ambisiøse folk, som brenn for kunnskapsformidling, diggar leksikon (og som er hyggelege å spise lunsj med  🙂

Vi har lagt ut tre stillingsannonsar no:

• Redaksjonssjef
• Leksikonredaktør
• Kommunikasjonsrådgjevar / netthovud

Dersom du ikkje passar 100% inn i stillingsannonsane over, men likevel har lyst på ein jobb i leksikonet, kan du søkje likevel. Fortel oss kva akkurat du kan bidra med for å ta leksikonet til nye høgder!

Store norske er eit unikt kunnskapsprosjekt. Vi er eitt av få nasjonalleksikon som har klart overgangen til ein digital tidsalder med ein open publiseringsmodell og høge lesartal. Vi ynskjer å bidra til å gjere det norske internettet betre, ved å gjere kvalitetssikra kunnskap lett tilgjengeleg for folk. Vi har i underkant av to millionar unike brukarar i månaden, og det blir lese 250 000 artiklar kvar dag.

Det er ingen i den faste redaksjonen som skriv artiklane i leksikonet. Vi er arbeidsleiarar, redigerarar og inspiratørar for 600 fagansvarlege og forfattarar.

Vi vil gjerne at du set deg inn i jobben før du søkjer. Opprett gjerne ein brukarkonto i leksikonet og bli kjent med publiseringssystemet vårt. Les Om Store norske leksikon, den siste årsmeldinga vår, kven som står bak leksikonet og korleis ein skriv leksikonartiklar. Sjå oppdateringsaktiviteten og blir kjent med oss på Lille norske, på Facebook og på Twitter.

Søknadsfrist: 17. januar 2017

Store norske leksikon er et ledende digitalt oppslagsverk. Med to millioner brukere i måneden og 250 000 leste artikler hver dag, er nettleksikonet snl.no Norges største nettsted for formidling av kvalitetssikret kunnskap. Leksikonet er eid av de åtte universitetene og seks andre kunnskapsinstitusjoner, organisasjoner og stiftelser.

Vår sjefredaktør gjennom seks år søker nå nye utfordringer, og vi leter etter hennes etterfølger i en av landets viktigste digitale kunnskaps- og publiseringsjobber:

Sjefredaktør i Store norske leksikon

Den nye sjefredaktøren får ansvar for å videreutvikle og styrke Store norske leksikon som en sentral digital tjeneste i det norske samfunnet – ved kontinuerlig å øke lesertallene og utvide brukergruppene, ved tett kontakt med medlemsinstitusjonene og offentligheten, og ved å lede den redaksjonelle og tekniske utviklingen av snl.no. Å legge til rette for å skape kunnskapsinnhold av høy kvalitet er kjerneoppgaven til Store norske leksikon.

Vi ser etter en tydelig og relasjonsbyggende person med relevant ledererfaring, stor innsikt i brukerorienterte digitale tjenester og sterke strategiske, kommunikative og administrative evner. Den nye sjefredaktøren er samfunnsengasjert, bredt orientert og har høyere utdannelse og arbeidserfaring fra akademia, redaksjonelle tjenester eller teknologimiljøer. Vi trenger en sjefredaktør med erfaring fra både økonomistyring og å lede kunnskapsarbeidere.

Styret vurderer å ansette den nye sjefredaktøren i et åremål på 4 år, med mulig forlengelse i 4 år.

Alle henvendelser og søknader behandles konfidensielt. Kontakt gjerne Store norske leksikons styreleder Knut Olav Åmås på e-post knut.olav.amas@frittord.no.

Søknaden på maks tre sider inkludert kort CV sender du til styreleder på e-post innen fredag 30. september. kl. 14.

Mer om Store norske leksikon

• Om Store norske leksikon
• Foreningen Store norske leksikon er en medlemsorganisasjon der universitetene og flere ideelle/stiftelser er medlemmer
• Årsmelding for 2015 inneholder lesertall, info om drift av leksikonet, samfunnsoppdraget, organisasjon m.m.

I 15 av alle sine i dag nøyaktig 38 år på kloden har Erik Bolstad arbeidd i NRK. Nær sagt heile vaksenlivet er levd og lært i rikskringkastinga. I dag er han produkteigar for NRK TV og NRK Radio på «alle ikkje-kringkasta plattformar». Frå august av er Erik i Store norske leksikon-redaksjonen.

Då du offentleggjorde jobbskiftet, var fjesboktråden din full av «rett mann på rett plass»…
– Ja, det er utruleg fint at det ikkje berre er eg som tenkjer at eg kan passe inn i ein leksikonredasjon! Det kjenst litt som å kome heim å skulle byrje i SNL; då eg var liten las eg nesten heile Store norske frå A-Å; og eg er nok kjend som ein nerd av dimensjonar.

Samanlikna med NRK er ikkje Store norske så veldig stort. Du går frå den breie kringastaren til den vesle iherdige folkeopplysaren. Kvifor vil du skifte beite?
– I hovudet mitt liknar SNL og NRK ganske mykje: Samfunnsoppgåva er folkeopplysning og kunnskap på ein ikkje-kommersiell plattform. Eg har fått gjere utruleg mykje fint i NRK, men kjenner at eg har lyst på ei litt større utfordring: Å verkeleg få SNL ut til folket.

Då vi snakka saman fyrste gong sa du at du gjekk inn for å leggje ned alle NRK-nettsidene med under 100 000 brukarar per dag. På våre beste dagar har SNL 145 000. Snart er det du som har ansvaret for SNL-lesarane. Kva tenkjer du lesartala våre skal bli?
– Det er ikkje eit mål i seg sjølv å ha uhorveleg mange brukarar; men om vi skal nå målet om meir folkeopplysning og meir kunnskap i samfunnet må SNL nå litt fleire lesarar enn i dag. Eg trur det fyrste steget for SNL er å bli meir synleg i samfunnet, så fleire veit at leksikonet framleis finst og kor vellukka SNL eigentleg er. Det er ein fantastisk kunnskapsbase som er nesten unik i verda. Som nordmann – og snart SNL-tilsett – kjenner eg at eg blir verkeleg stolt!

Leksikon er per definisjon temmeleg tørt. Kjem du til å ville fylle leksikonsjangeren med levande lyd og bilete?
– Nei, nei, nei. Leksikon er ikkje tørt. Leksikon er gøy! Eg trur at dei aller fleste artiklane har det heilt fint med å vere berre tekst og illustrasjonar; det er litt for mange som har stor tru på video som den store problemløysaren. 

Du skal starte med å bli godt kjend med leksikondyret ved å redigere artiklar. Er det fag du er meir opptatt av enn andre?
– Geografi er kanskje emnet eg bryr meg mest om. Land, norske kommunar, geografi, språk og politikk. Eg har akkurat flytta alle bøkene mine, og måtte eigentleg fnise litt over noko av det eg har i bokhylla mi. Kommunesamanslåingshistorikk, minst ti bøker om internasjonale grenser i ulike formar og 300-400 bøker om norsk, engelsk, tysk og hebraisk.

Du er pappaen til Yr. Kva seier det om mennesket Erik at du blei svanger med den ideen?
– Eg er ikkje spesielt oppteken av vêret, men eg er tykkjer formidling av store datamengder er utruleg spanande. Problemet med mange vitskaplege vêrtenester er at dei eigentleg ikkje bryr seg om brukarane forstår varselet eller ikkje. Vi starta med alle føtene godt planta i vitskapen, men filte og tilpassa presentasjonen til dei aller fleste kunne forstå han. Yr er kanskje det eg er aller stoltast over å ha fått vere med på å lage, vi skapte ein slags revolusjon i vêrvarslingsformidling.

Eg las at du har arrangert noko så uhorveleg spennande som ein postnummerdugnad?
– He he. Ja. Eg har liksom blitt han «postnummermannen». Eg prøvde å få Posten til å gje oss geografiske koordinatar til alle dei norske postnumra. Det hadde dei ikkje lyst til, så då arrangerte eg dugnad der 600 ulike personar sat og hjelpte til med å plassere postnummer på kart. Desse koordinatane blir brukt i ein haug ulike tenester i dag: Vêrvarsel på Yr, logistikk hos FedEx, dataanalyse av skattelister og mykje meir. Eg er veldig oppteken av frie data; det kan ha så mykje større ringverknader enn det kvar enkelt klarar sjå for seg.

Og så har du sørgja for at Internett inneheld alle palestinske grunnlovutkast. Ein heilt naturleg oppgåve å ta på seg, tenkjer du?
– Nja… njei… Eg var valobservatør ved det (hittil einaste) palestinske parlamentsvalet for nokre år sidan, bl.a. saman med ei venninne som er ein slags grunnlovsekspert. Vi forstod plutseleg at vi hadde ei meir komplett samling av dei palestinske grunnlovsutkasta enn dei fleste andre, og fann ut at vi skulle publisere dei. Det er litt gøy å sjå at CIA og FBI jamleg er innom sidene…

Hm, viktig innhald med andre ord! I tillegg har du passa på at nettet har reisande badeender. Er det eit slags fredsprosjekt?
– Nei, men det er eit veldig bra triks for å kome i prat med folk! No har badeendene mine vore i 60 land eller noko slikt, og dei er verkelege døropnarar. Alle forstår jo at ein fyr som reiser rundt med badeender ikkje er skummel, og så inviterer dei deg på middag, vodka eller kaffi.

Om eg til sist nemner at du sjølvsagt også har brukt tida di på Byggmakker, målsak, husflid, Norsk barneblad, Oslo nye sparebanks fond, kolonihage, seksuell ungdomshelse og å studere imponerande flittig og flinkt og at du har fått designpris frå kulturministeren – har eg fått med meg det meste då?
– Ikkje verst! Eg kan kanskje føye til eit par faktabøker om land i Latin-Amerika og Afrika, at eg har vore vikarierande språksjef i NRK, at eg fuskar i programmeringsfaget og at eg gler meg noko inmari til å byrje jobben i Store norske!