Då eg fekk jobben som ny sjefredaktør for Store norske leksikon i 2011, var oppgåva å finne ut om snl.no kunne bli liv laga som nettprodukt. Det skulle vi finne ut og kanskje klare å vise på eit par års tid. Det var rimeleg opplagt at vi trengte gode redaktørar med teft for akademia, for kunnskapsformidling og for tekst. Eg tilsette ein filosof, ein bibliotekar og ein litteraturvitar. Men det var minst like opplagt at vi måtte ha med oss nokon som hadde sabla god peiling på internett. Nokon som levde på internett, som visste kva som fungerer, kven som er gode – og som kunne ha klare strategiar for korleis SNL kunne bli gode. Eg tilsette Ida Jackson. Då trudde VG at leksikonet ville bruke «bloggar som lokkemat».

Men VG er ikkje alltid gode som analytikarar. No har Ida arbeidd her i snart fire år. Saman med resten av dei eineståande flinke folka i SNL-redaksjonen har ho hatt makt til å endre snl.no og flytte oss sjumilssteg inn i framtida.

Over jul startar Ida i Netlife, som har hjelpt oss med å omskape snl.no. Det betyr at ho kan jobbe vidare med SNL, berre ikkje på fulltid. Her skriv Ida om det ho har gjort og det ho skal gjere.

Vi i SNL kjem til å miste vår flinkaste føredragshaldar, beste webanalytikar og vår mest entusiastiske sletteekspert. Det er ikkje avgjort kva tittel som blir ledig. SNL er i dag ein redaksjon der alle driv med «nett» – med digital utvikling, koding, innhaldsstyring, sosiale media. Vi skal bruke hausten på å klekke ut kva vi aller helst vil ha meir av når Ida flyttar. I mellomtida kan du gjerne kome opp med idear til kva vi verkeleg treng – og sende oss eit forslag og ein CV.

Høsten er i gang, og vi har snart en full stab på plass i leksikonredaksjonen. Redaksjonens ferskeste medlem er Ingvild Endestad, organisasjonsbygger og lederassistent. Hun skal være hovedredaktør Anne Marit Godals høyre hånd og skal passe på avtaleboken, sakslistene og arrangementene våre. Ingvild er 25 år og  har en master i sosialantropolog, og skrev om betydningen av kjønn og etnisitet på en 7. klasse i Oslo. Du kan lese en omarbeidet versjon av oppgaven i boken «Den globale drabantbyen – Groruddalen og det nye Norge», der blant annet Thomas Hylland Eriksen har vært redaktør. Hun har lang organisasjonserfaring fra AUF, og med frivillig arbeid hos Helseutvalget for bedre homohelse.

Vi tok et kjapt intervju med Ingvild på kontoret:

Kjøre på og lage fine ting – et lite intervju:

Ida informasjonsarbeider: Gratulerer med ny jobb! Fortell oss om forholdet ditt til leksikon?

Ingvild ordensmenneske: Tja – det har gått fra å være fasiten du vant familiekrangler med til å bli noe du kan diskutere på nett? Og det gjør jo at familiekranglene varer lenger…

Ida: Hadde dere Store norske hjemme?

Ingvild: Ja, det var Store norske som «var» leksikonet. Vi hadde barneleksikonet også, men det kunne alltid overprøves av voksenutgaven.

Ida: Hva tenker du om leksikonet på nett?

Ingvild: Jeg er veldig opptatt av kunnskapsformidlingsbiten. Da jeg begynte i akademia ble jeg sjokkert over hvor mange dyre redskaper du trenger for å få tak i kunnskap. Vi må gjøre kunnskapen mer tilgjengelig for folk. Og vi har godt av at folk som ikke har doktorgrad kan stille spørsmål ved akademiske sannheter. Dessuten er det morsomt å være med på et prosjekt som skapes hele tiden. Det gleder jeg meg til å være med på.

Ida: Hva håper du at vi skal få til?

Ingvild: At vi blir får jevnet ut gapet mellom akademia og «den nye offentligheten». Og at vi kan påvirke hvordan folk bruker nettet. Da jeg var på feltarbeid i Groruddalen så jeg hvordan barna blir overlatt til seg selv ved datamaskinen fordi de skal søke etter «informasjon», men de vet ikke hvor de skal lete eller hva de skal søke på. Det er en oppgave vi skal løse.

Ida: Bra svar! Hvor er leksikonet om 100 år, da?

Ingvild: Gud, jeg er hvertfall ikke enig med Eriks fremtidsvisjon! Ingen microchip i hjernen her!  Nei, altså. Målet må jo være å fortsatt være relevant om 100 år. Noe annet blir for smått.

Ida: Du er ikke redaktør. Hva kan leserne og fagansvarlige komme til å se av deg i jobben?

Ingvild: Si det? Kan man si at hvis jeg gjør en god jobb, så kommer de ikke til å legge merke til meg, men til at organisasjonen fungerer.

Ida: Nok en grunn til å vise deg frem litt ekstra her på bloggen. Kan du si noe om hva som engasjerer deg, sånn til slutt?

Ingvild: Jeg blir engasjert av folk, og jeg blir engasjert av å gjøre en jobb som påvirker noe større enn meg selv. Vi skal kjøre på sammen og få kunnskap ut til folk.

Ida: Noen festlige opplysninger du vil dele om deg selv?

Ingvild: Jeg har vokst opp i Harstads første og eneste bofellesskap. Så jeg er vant med allmannamøter fra jeg var bitteliten. Jeg er vant til å forholde meg til mange mennesker og ulike meninger, for å si det sånn!

Ida: Til sist, Anne Marit hovedredaktør: Har du noen ord om hvorfor du har ansatt Ingvild?

Anne Marit: For at leksikonet skal bli mer synlig og viktig for politikere og andre beslutningstakere, og for å lage like stor ordning og reda i den interne arbeidsflyten på kontoret som vi lager inni leksikonet. Dessuten mener jeg også at bofellesskap er en veldig fin ting å leve og lære i.

Og med det ønsker vi Ingvild velkommen til redaksjonen!

De nye nettsidene er oppe og går, og hovedfokuset vårt i redaksjonen er å forbedre innholdet og oppdatere artiklene. Derfor har vi ansatt en ny redaktør for å jobbe raskere og bedre. Erik Dyrhaug har jobbet som redaksjonsassistent i leksikonet siden i vinter, og i sommer var han leksikonsjef helt alene mens ferien ble avviklet. Han har også jobbet tett med oppfølgingen av utviklerne våre. Nå begynner han i full stilling som redaktør. Erik overtar redaktøransvaret for informatikk, teknologi, økonomi og realfag, i tillegg til en del andre områder. Erik har en master i filosofi. I tillegg har han utdannelse i molykylærbiologi og har jobbet som fotograf.

Gud, Mammon og matematikk – et lite intervju:

Vi stilte den nyslåtte redaktøren noen spørsmål:

Ida informasjonsarbeider: Fortell oss litt om hva du er opptatt av:

Erik redaktør: Jeg er veldig opptatt av hvordan vi tenker på ting. Temaet har ikke så mye å si. Og jeg liker å finne optimale måter å gjøre ting på. Jeg ble satt til å flytte artikler fra en kategori til en annen, men det var utrolig tungvint å flytte en og en. Jeg endte opp med å skrive et dataprogram som flyttet artiklene istedet, og jeg kan jo ikke programmere. Det tok kanskje litt lenger tid enn å bare «gjøre jobben», da.

Ida: Du er dårlig på apejobber?

Erik: Ja, det kan du si. En veldig dårlig ape. Jeg er kanskje mer analytisk?

Ida: Fortell oss litt om hva du jobber med nå?

Erik: Jeg har akkurat fått tildelt fagområdene mine, så jeg kommer til å bruke litt tid på å sette meg inn i alt.  Jeg har fått en morsom miks av religion, øknomi og realfag. Gud, Mammon og matematikk, kan du si. Ellers jobber jeg kontinuerlig med oppfølging av utviklerne og det tekniske. Det har jeg gjort hele sommeren.

Ida: Hva tenker du om leksikonprosjektet?

Erik: Jeg synes Store norske leksikon er viktig. Vi må ha et redigert leksikon. Wikipedia er fint, men de har en helt annen modell. Jeg har trua på at vi skal lykkes, rett og slett.

Ida: Hvor er Store norske leksikon om 100 år?

Erik: Hvis det går dårlig, ligger vi på en terrabyte-minnepinne i arkivet for norsk kulturarv. Da snakker alle esperanto. Haha, neida.  Hvis det går bra, er vi operert inn på en chip i alles hjerner. Jeg er ikke så teknologifiendtlig. Hehe.

Ida: Har du noe du har lyst til å si til de fagansvarlige?

Erik: Jeg er veldig glad i de fagansvarlige. En god fagansvarlig er det beste som finnes. Den viktigste jobben min som redaktør er å finne nye, flinke fagansvarlige og hjelpe de fagansvarlige som allerede er der med å gjøre feltene sine bedre. Det er også målet mitt med det tekniske arbeidet: Leksikonet skal være best mulig for de fagansvarlige. Det er jo ikke akkurat perfekt sånn som det er nå.

Ida: Er det noe annet vi burde vite om deg? Noe festlig? Noe personlig?

Erik: Nja. Tja. Jeg syklet fra sydspissen av Spania og hjem til Norge i liggesykkel en gang?

Ida: Haha, veldig bra! En kommentar fra Anne Marit hovedredaktør om hvorfor hun har ansatt Erik?

Anne Marit hovedredaktør: Det er fordi han har vist seg å være en veldig dyktig problemløser. Rett og slett.

Og med det ønsker vi Erik velkommen i til redaksjonen.