I mars 2020 hadde Store norske leksikon for fyrste gong over 3 millionar lesarar på éin månad. Totalt var det 3 114 279 unike brukarar innom snl.no i mars, og leksikonartiklane vart lese 12 millionar gongar denne månaden.

Årsaka til dei høge brukartala er koronakrisa. Medisinartiklane i SNL er blitt lese svært mykje dei siste to vekene, og i tillegg blir leksikonet mykje brukt i heimeundervisning.

Sjå Leksikonlesing i koronatider for meir om bruken av leksikonet dei to fyrste vekene av koronakrisa.

To veker med koronatiltak – korleis har det påverka Store norske leksikon? Kort oppsummert: 16 prosent fleire brukarar, 20 prosent auke i artikkellesing og 47 prosent auke i artikkeloppdatering.

I denne posten samanliknar eg statistikken for Store norske leksikon for perioden torsdag 12. til torsdag 26. mars 2020 med torsdag 14. til torsdag 28. mars 2019.

16 prosent fleire unike brukarar

I løpet av dei to siste vekene har 1,8 millionar unike brukarar vore innom SNL.no, mot 1,5 mill. i den same perioden i fjor.

På det meste har vi hatt 5500 brukarar per sekund innom SNL.no, mest på dagtid mellom 10 og 13.

Andelen brukarar frå desktop (datamaskin) har faktisk auka, i 2020 er halvparten av brukarane på desktop. Mobilbruken har òg auka litt, (frå 40 til 44 prosent), medan bruken frå nettbrett er meir enn halvert (frå 11 til 5 prosent). Eg vil gjette på at dette er fordi mange skulelevar aldri rakk å ta med seg nettbretta sine heim før skulane stengde, og at mange elevar kanskje heller brukar PC når dei fyrst er heime.

Kor lang tid folk er innom har også auka kraftig: Dei to siste vekene har gjennomsnittslesaren vore innom i fire og eit halvt minutt, eitt minutt meir enn same periode i 2019. Fire minutt høyrast ikkje så mykje ut, men det er eit svært høgt tal om ein tek høgde for at mange av lesarane våre berre er innom nokre få sekund for å sjekke ein liten faktaopplysning.

20 prosent auke i artikkellesing

I løpet av dei to siste vekene er artiklane på SNL.no lese 6,1 millionar gongar, mot 5,0 mill. i den same perioden i fjor.

Om vi ser på lesing per time, ser vi at ein større andel av lesinga har flytta seg til dagtid. Bruken av leksikonet har auka kraftig mellom kl 9 og 14, og gått tilsvarande ned på kveldstid. Tidlegare har vi sett at spesielt medisinstoffet er mest lese på ettermiddagar og kveld, no er lesinga av alle kategoriane større på dagtid.

Vi ser den same tendensen om vi ser på unike brukarar per time dei siste to vekene samanlikna med vekene i 2019. Toppane no i 2020 er mykje høgare enn i 2019, både fordi fleire er innom leksikonet, men også fordi meir av bruken har flytt seg til dagtid.

Kva les folk i leksikonet?

Topplistene over dei mest lesne artiklane i SNL er til vanleg veldig dominert av skuleelevar. Slik er det også i koronatidene – alle skuleelevar i landet har heimeundervisning, og mange av dei brukar tydeleg SNL i denne tida.

Topplistene våre i 2020 er altså dominert av pandemi og skulefag, medan 2019-topplista er dominert av berre skulefag.

Om vi ser på kategori-nivå er derimot biletet eit heilt anna. Som vanleg er medisinstoffet det aller mest leste på kategorinivå, men medisin-stoffet har faktisk lågare del av lesinga i 2020 samanlikna med 2019 (!). I 2019 stod medisinstoffet for 23 prosent av alle sidevisningane i SNL, mens det i 2020 var eitt prosengpoeng lågare.

I absolutte tal er det auka lesing av alle kategoriar, men det er interessant å sjå at lesinga faktisk er jamnare spreidd ut over kategoriane i 2020 enn i 2019.

Dette kjem av at det blir lese mange fleire artiklar i løpet av desse to vekene i 2020 enn i 2019.

47 prosent fleire oppdaterte artiklar

I løpet av dei to vekene «alle» har hatt heimekontor har det blitt oppdatert 4008 artiklar i leksikonet, 47 prosent fleire enn i den same perioden som i fjor.

Innhaldet i SNL blir i hovudsak oppdatert av fagansvarlege. Ein fagansvarleg er ein tilknytt fagekspert som har ansvar for ein eller fleire kategoriar i leksikonet. Fleirtalet av dei fagansvarlege er forskarar ved eitt av universiteta.

Mange av dei fagansvarlege har heimekontor, undervisning er avlyst, konferansar og seminar er utsett. Så kva gjer ein då? Jo: Ein oppdaterer leksikon! 🙂

Mange av oppdateringane er naturleg nok knytt til medisin og den pågåande pandemien, men det er oppdateringar i alle kategoriane.

Grafane under viser utvikling i sidevisningar per for dei ti mest lesne artiklane i Store norske leksikon.

Sidevisningane er for det siste året.

I januar 2020 hadde vi fleire lesarar enn nokon gong: 2 900 655 unike brukarar var innom snl.no i løpet av månaden.

Lesinga av Store norske leksikon har stige mykje dei siste åra, og no er vi blant dei største norskpubliserte nettstadene.

Her er eit par grafar frå årsmeldinga vår for 2019. Vi håpar pilane peikar endå meir opp når vi skal oppsummere 2020 🙂

I november var det 2,4 millioner unike brukere innom snl.no; det er ny rekord. I år er det 111 år siden Norge fikk sitt første leksikon, og vi kan trygt slå fast at leksikon aldri har vært mer lest enn nå.

Bruken av snl.no har økt svært kraftig i høst, og vi i redaksjonen fryder oss over å se tallene stige.

De mest leste artiklene hittil i år er:

1. hinduisme
2. islam
3. buddhisme
4. jødedom
5. første verdenskrig
6. kristendom
7. Den kalde krigen
8. Den franske revolusjon
9. andre verdenskrig
10. den industrielle revolusjon
11. Norges litteraturhistorie
12. Henrik Ibsen
13. svartedauden
14. Norge
15. samer
16. Norge under andre verdenskrig
17. velferdsstat
18. norsk språkhistorie
19. bukspyttkjertelen
20. Adolf Hitler
21. kommunisme
22. opplysningstiden
23. fascisme
24. renessansen
25. Holocaust
26. dialekter i Norge
27. periodesystemet
28. middelalderen
29. Vietnamkrigen
30. artrose
31. etikk
32. nasjonalromantikk
33. realisme
34. narsissisme
35. EU
36. Ivar Aasen
37. FN
38. karbohydrater
39. nazisme
40. vikingtiden
41. hjernen
42. drivhuseffekten
43. hjertet
44. DNA
45. Parkinsons sykdom
46. atom
47. kabinettsspørsmål
48. demokrati
49. Norsk Ordbok
50. reformasjonen

Topplistene til Store norske leksikon for 2015 er dominert av religion, krig og konflikt + flyktningar og kommunevalet. Her er eit djupdykk i listene.

Store norske leksikon har 185 000 artiklar, fordelt på 3700 kategoriar. Desse artiklane vart lese 52 millionar gongar i 2015.

Dei 50 mest leste artiklane vart lese til saman 2,5 millionar gongar. Det betyr at topp 50 berre står for 5 prosent av dei totale lesartala, og at det er stor spreiing i kva som faktisk blir lese i leksikonet. Nesten alle 185 000 artiklar har blitt lese i året som gjekk, det er berre 4000  artiklar som ikkje har hatt ein einaste lesar.

Humaniora høgt oppe på artikkeltoppen, realfaga store i sum

Topp 50-lista finn du i botn av artikkelen (lista var så lang). På toppen av lista finn du islam, jødedom, buddhisme, den andre verdskrigen, hinduisme, den kalde krigen, fyrste verdskrigen, artrose, Noregs litteraturhistorie og den franske revolusjonen. Lista er dominert av artiklar som er aktuelle i skulen, og dei fleste er innanfor humaniora-fagfeltet.

Om vi ser på artiklane gruppert etter kategori får vi eit anna bilete; då er realfaga mykje større.

I boblegrafen nedanfor ser du kategoriane i leksikonet. Boblane varierer i storleik etter kor mange artiklar som har blitt lese i året som gjekk.

Mest leste hovudkategoriar

Store norske leksikon er delt inn i 3700 ulike kategoriar. Kategoriane er eit hierarki, i stolpegrafen nedanfor ser du kor mange gongar artiklane i dei ulike hovudkategoriane er lese.

Medisin er svært dominerande, sjølv om få av artiklane er inne på topp 50-lista. Lesinga er fordelt på svært mange av dei 17 000 artiklane i kategorien, f.eks. artrose (lese 71 000 gongar), bukspyttkjertelen (46 000) og diabetes (37 000).

Historie er òg blant dei dominerande kategoriane. Her er artiklane om krig og konflikt på topplista, mellom anna den andre verdskrigen (82 000), den kalde krigen (76 000), den fyrste verdskrigen (74 000) og den franske revolusjon (65 000).

Når vi hoppar ned til den tredje mest leste hovudkategorien kjem ein del overraskingar fram.  Samla er desse 13 000 artiklane lese 5 millionar gongar i 2015, og lesinga er spreidd godt ut over dei 13 000 artiklane i kategorien. Dei mest leste artiklane er velferdsstat (!), ytringsfridom og parlamentarisme.

Den verkeleg tabellinteresserte kan grave seg ned i detaljane i tabellen under. Her ser du også kor mange artiklar vi har per kategori.

Kategori	Sidevisningar 2015	Tal artiklar
Medisin	10 909 577	17 264
Historie	5 542 175	15 833
Samfunn	5 200 314	13 154
Språk og litteratur	5 190 225	18 684
Religion og filosofi	4 764 118	7 471
Realfag	4 236 304	13 932
Geografi	3 583 545	20 316
Biologi	3 146 003	11 822
Kunst og estetikk	2 662 412	24 416
Teknologi og industri	2 564 983	16 760
Økonomi og næringsliv	951 895	2 885
Psykologi	791 696	812
Sport og spill	673 208	4 508
Mat og drikke	364 032	1 922
Medier	247 864	1 828

50 mest leste artiklar

#	Artikkel	Lesartal	Kategori
1	islam	90 775	Religion og filosofi, Verdensreligioner
2	jødedom	86 915	Religion og filosofi, Verdensreligioner
3	buddhisme	84 887	Religion og filosofi, Verdensreligioner
4	Andre verdenskrig	81 644	Historie, Verdens historie og samtidshistorie
5	hinduisme	81 427	Religion og filosofi, Verdensreligioner
6	Den kalde krigen	75 833	Historie, Verdens historie og samtidshistorie
7	Første verdenskrig	73 395	Historie, Verdens historie og samtidshistorie
8	artrose	70 837	Medisin, Bevegelsesapparatet
9	Norges litteraturhistorie	66 992	Språk og litteratur, Norsk og samisk litteratur
10	Den franske revolusjon	64 541	Historie, Verdens historie og samtidshistorie
11	Norge under andre verdenskrig	61 479	Historie, Norsk og nordisk historie
12	velferdsstat	60 801	Samfunn, Samfunnsfag
13	norsk språkhistorie	60 370	Språk og litteratur, Språkfamilier
14	kristendom	58 822	Religion og filosofi, Verdensreligioner
15	den industrielle revolusjon	55 540	Historie, Verdens historie og samtidshistorie
16	etikk	54 271	Religion og filosofi, Filosofiens fagdisipliner
17	Norge	50 745	Geografi, Norges geografi
18	samer	50 440	Historie, Verdens historie og samtidshistorie
19	demokrati	49 519	Religion og filosofi, Filosofiens fagdisipliner
20	Henrik Ibsen	49 121	Språk og litteratur, Norsk og samisk litteratur
21	vikingtiden	48 235	Historie, Norsk og nordisk historie
22	ytringsfrihet	46 811	Samfunn, Jus
23	Den islamske stat (IS)	45 733	Historie, Verdens historie og samtidshistorie
24	bukspyttkjertelen	45 067	Medisin, Hormonsystemet og endokrinologi
25	parlamentarisme	44 774	Samfunn, Samfunnsfag
26	Knut Hamsun	44 556	Språk og litteratur, Norsk og samisk litteratur
27	middelalderen	43 733	Historie, Historievitenskap
28	svartedauden	42 361	Historie, Verdens historie og samtidshistorie
29	pragmatisk	42 096	Språk og litteratur, Leksikografi
30	Norsk Ordbok	41 099	Språk og litteratur, Leksikografi
31	imperialisme	40 513	Samfunn, Samfunnsfag
32	Nelson Mandela	40 191	Historie, Verdens historie og samtidshistorie
33	fascisme	40 031	Religion og filosofi, Filosofiens fagdisipliner
34	kommunisme	39 221	Religion og filosofi, Filosofiens fagdisipliner
35	1814	38 526	Historie, Norsk og nordisk historie
36	realisme	38 453	Språk og litteratur, Litteraturvitenskap
37	Aristoteles	38 401	Religion og filosofi, Filosofiens historie
38	FN	38 379	Samfunn, Politikk og offentlig forvaltning
39	Adolf Hitler	37 654	Historie, Verdens historie og samtidshistorie
40	diabetes	36 973	Medisin, Hormonsystemet og endokrinologi
41	nordlys	36 895	Realfag, Fysikk
42	Ivar Aasen	36 232	Språk og litteratur, Språkforskere
43	nasjonalromantikk	36 143	Kunst og estetikk, Bildende kunst
44	befolkning	35 736	Samfunn, Samfunnsfag
45	maktfordelingsprinsippet	35 733	Religion og filosofi, Filosofiens fagdisipliner
46	nasjonalisme	35 580	Samfunn, Samfunnsfag
47	fotosyntese	35 375	Biologi, Planter
48	Romerriket	34 979	Historie, Verdens historie og samtidshistorie
49	Den europeiske union	33 808	Samfunn, Politikk og offentlig forvaltning
50	Vietnamkrigen	33 614	Historie, Verdens historie og samtidshistorie

Årsmelding er snøen som falt i fjor. Men årsmelding er også en sjanse til å gi andre innsyn i hvordan det egentlig står til. Til å se bak eksemplene og de utvalgte suksesshistoriene. Mange organisasjoner er ikke så glade i å dele mange tall om seg selv. Vi deler dem gjerne! Så i årsmeldinga finner du det vi veit om hvordan det går med Store norske leksikon. For deg som ikke er interessert i å grave – her er kortversjonen:

Er SNL redda nå?

Ja. Vi har fått nye eiere. Universitetene er med. Kulturpolitikerne støtter oss. Både eiere og inntekter er endelig i orden. Vi har kort sagt redda SNL for framtida.

Hvor mange leser SNL – og hvorfor?

Folk leser oss for å lære og unge leser oss aller mest. De fleste artiklene blir lest i løpet av et år. Noen tusen av dem er skikkelige «kioskveltere» og blir mye mer lest enn andre. Typiske skoleartikler spiser nesten hele topplista. Voksne leser oss også, særlig fordi de vil forstå overforbrukte ord som kognitiv, vil vite mer om ting i nyhetene, som Den islamske stat, eller fordi de er bekymra for helsa si – eller en blanding. Se sklerodermi!

• I november hadde vi 129 000 lesere (økter) per dag i snitt. Fra 2011 har vi økt med 162 prosent.
• I fjor økte leserskaren med 32 prosent. Det er ikke så verst. Vi har hatt en økning på 36 prosent i treff fra Google.
• 35 prosent leser oss fra mobil og nettbrett.
• Kildehenvisning i mediene økte med 25 % i fjor. Journalistene trenger oss!
• Vi prøver å være lette å få fatt i, kritisere og spørre. I sosiale media hadde vi 3 553 interaksjoner, 2 964 unike brukere og 1,4 millioner visninger i fjor. I kommentarfeltet vårt er folk mest opptatt av å stille spørsmål om helse.

Er SNL oppdatert?

Snl.no er blant de norske nettstedene med mest innhold. I bunn og grunn er det galematias å skulle holde 186 501 nettsider oppdatert. Men opplegget vårt for å få det til funker stadig bedre: Det ble skrevet 2206 helt nye artikler i 2014. 17 880 650 tegn ble produsert – det betyr at omtrent 36 000 000 tegn ble kvalitetsikra eller skrivi i løpet av året. Hver dag kvalitetssikres 70 artikler på snl.no. 15 prosent av artiklene i SNL/SML blei endra i fjor. Og ellers:

• Vi har piffa opp Norsk biografisk leksikon, så det er mye morsommere å leite opp folk, for eksempel etter hva de har gjort for å bli berømte.
• Vi har publisert hele praktverket Norsk kunstnerleksikon på nett.
• Under de 15 store fagkategoriene i SNL skjuler det seg i alt 3 498 fagområder. I 2014 jobba vi aller mest med geografi, samfunn, medisin, historie og kunst og estetikk.

Hvem skriver SNL?

SNL blir ikke skrivi av en redaksjon, men av et stort lag fagansvarlige. Vi har 426 fagansvarlige. Andre måter å bidra på er som fagmedarbeider, forfatter, feiljeger eller som forslagsstiller. I 2014 var det 862 mennesker som bidro i SNL. En fjerdedel av dem er særlig aktive. SNL har 27 skikkelige storprodusenter.

• Nå kan leserne tydligere se hvem ekspertene som bestemmer over leksikonet egentlig er. 200 av dem jobber ved universitetene. Alle de åtte universitetene blir mer og mer synlige som avsendere av kunnskapen som blir formidla i SNL.
• 60 % av de fagansvarlige produserte over 1 000 tegn.
• Halvparten av de 3 498 fagområdene har en fagansvarlig.
• 29 % av de fagansvarlige er kvinner. Det er ikke så vanskelig å få dem til å bidra som noen vil ha det til.

Hvordan driver SNL digital utvikling?

SNL utvikler vårt eget CMS. I fjor fikk vi to priser av Designrådet: «Merket for god design» og «Design for alle». Den siste – prisen for universell tilgjengelighet – hadde aldri vært gitt til et nettsted før.

• Vi er for datadeling og har begynt å automatisk mate inn tall fra Statistisk Sentralbyrå og Verdensbankens åpne API.
• Vi har laga et temmelig innovativt og ganske enkelt bildeopplastingsverktøy som sørger for gode lisenser på bildene våre framover.
• Vi satser på en «gjennomsiktig» og sporbar interaksjon. Nå kan alle kan se hvorfor ting blir foreslått eller avvist.
• Vi har begynt med https fordi det er lurt for lesernes sikkerhet. Og hadde en oppetid på 99,99975 %.

Vi blir glade for både spørsmål og graving i flere tall. Spør oss her, på Twitter eller Facebook.

PS: Her kan du laste ned årsmeldinga som PDF.

Denne uka runda Store norske leksikon 100 000 besøk om dagen. Den siste papirutgaven solgte 7500 eksemplarer. Nå kan leksikonet ha like mange lesere i timen.

I måneden har Store norske leksikon 2,2 millioner besøk. Og det øker raskt. Vi har over dobbelt så mange besøk nå som da den nye redaksjonen overtok for to år siden. Vi har 1,2 millioner unike brukere i måneden. Det betyr at en av fire nordmenn leser leksikonet hver måned.

Store norske leksikon er den desidert mest leste kunnskapskilden utgitt i Norge. Lesertallene betyr at samfunnsverdien av leksikonet er blitt større enn den gang det gikk an å selge innbunden kunnskap: Folk strømmer til basiskunnskapen når den er gratis og enkel å finne.

Størst på kunnskap

Folk er på nettsider av ulike grunner. Mange bruker sider utgitt i USA (som Facebook og Wikipedia), men på norskpubliserte sider gjør folk dette:

• Får med seg nyhetene
• Starter opp nettleseren sin
• Kjøper bil, båt og hus
• Finner et telefonnummer
• Sender meldekort til NAV

Når de har starta nettleseren og er ferdige med nyheter, har finni drømmebilen, sendt meldekort, men endt opp med å ringe NAV likevel – hva de gjør da? Da leser de Store norske leksikon.

Lekskikonet er mer lest enn alle andre kunnskapssider. Vi er mindre enn VG, men det er bare bra at alle følger med på nyhetene hver dag. At flere har behov for å logge seg inn på NAV enn på SNL, kan ikke vi gjøre noe med. På den andre sida gleder jeg meg til den dagen da vi får flere lesere enn Se og hør. Det er ikke langt unna.

Sidevisninger er et annet måltall for nettbruk, men det er værre å sammenligne med. Hvor mye folk blar varierer etter hvorfor de er på nettstedet: Folk blar en god del både i aviser og kjendisblekker, men de blar aller mest når de skal finne ting på Finn. Dessuten blar de masse i telefonkatalogen og leiter lenge etter en bra film. I leksikonet slår de derimot opp for å finne ut av akkurat det de lurte på, og så kikker de ikke noe særlig rundt etter andre gode definisjoner eller artige alternative ting å vite. I uka har vi 1,1 milioner sidevisninger.

Oppdateringer

Mange er, fornuftig nok, mer opptatt av hvor bra innholdet er enn hvor mye det er lest. Derfor vil vi dele noen fine oppdateringstall: Hver dag endres 40 000 tegn på snl.no. I 2012 ble 33 000 artikler endra.

Noen er også bittelitt opptatt av å sammenligne med Wikipedia. Nå har jeg gjort deler av øvelsen, men måla blir ganske ulike: Wikipedia på bokmål hadde ca 180 aktive forfattere i januar (med mer enn 25 endringer). 78 av dem var veldig aktive.

Til forskjell fra Wikipedia, har SNL utgiveransvar og er redigert av fagfolk. Alle kan bidra til å skrive, men fagansvarlige vurderer forslag og skal sørge for at artiklene er faglig oppdaterte. Dette hadde ikke vært noen særlig bra modell dersom fagolka ikke stilte opp. I dag har SNL 430 fagansvarlige. 180 av dem har publisert de siste to månedene. 120 av dem mer enn 1000 tegn.

Den fine tingen med redigeringsmodellen til SNL er: Når noe er oppdatert, så betyr det at en av de fremste ekspertene Norge har å oppdrive på emnet går god for det som er publisert. Da har du noen å skylde på dersom det du finner er ubalansert, skeivfortalt, underkommunisert, faglig uoppdatert eller bare feil. Og det vil være faglig pinlig for den du skylder på – om de ikke sporenstreks retter det opp.

Internett er den viktigste arenaen for offentlig debatt. De siste to åra har vi gjort snl.no til et sosialt nettsted med dialog mellom fagfolk og lesere. Vi ser det som vår jobb å bringe kunnskaps-Norge til norsk nettoffentlighet. Jeg pleier å si at Store norske skal være infrastrukturen for kunnskapsformidling i nettsamfunnet. Nå ser vi at trafikktalla er dobla. Og at mange veiarbeidere er igang.

Kilder

1. Google analytics for SNL (dessverre ikke mulig å åpne, men bare spør oss om tall! Vi driver med å utvikle mer åpen statistikk)
2. TNS-gallup
3. http://stats.wikimedia.org/EN/SummaryNO.htm