Eksamenstid i leksikonet

Eksamen i norsk hovudmål var 31. mai, og statistikken til Store norske leksikon eksploderte. Her er ein liten titt på kva som vart mest søkt etter og lese.

Før eksamen i år laga vi ein spesialversjon av leksikonet for bruk under eksamen. I denne versjonen var det umogleg å sende meldingar til andre brukarar. Det gjorde at skulane kunne opne for bruk av Store norske leksikon under eksamen, sidan det vart sperra for eventuell kommunikasjon mellom elevane gjennom meldingssystemet i leksikonet.

I går la vi ut ein video som illustrerte servartrafikken i leksikonet medan hovudmålseksamen pågjekk. 20 000 spørjingar i minuttet og over ein million i timen er høge tal! Og dessutan er det pent å sjå på:

Krig og forfattarar

Det er to tema som peikar seg ut veldig i statistikken over dei mest leste artiklane i går: Krig og forfattarar.

  1. Andre verdenskrig
  2. Norge under andre verdenskrig
  3. Jan-Magnus Bruheim
  4. etos
  5. Arne Garborg
  6. Norges litteraturhistorie
  7. novelle
  8. Karin Fossum
  9. Gengangere
  10. språk i Norge
  11. Winston Churchill
  12. Henrik Ibsen
  13. patos
  14. Andre verdenskrig – viktige hendelser
  15. frigjøringen
  16. 8. mai
  17. realisme – litteratur
  18. retorikk
  19. Bokhandlerprisen
  20. logos – retorikk
  21. Churchill
  22. synsvinkel
  23. sakprosa
  24. appell – å appellere
  25. realisme – litteratur
  26. naturalisme – litteratur
  27. Den kalde krigen
  28. kjærlighet
  29. logos
  30. Norge i etterkrigstiden
  31. metafor
  32. Fagerborg
  33. kjærlighet
  34. appell – å appellere
  35. in medias res
  36. tematikk
  37. naturalisme./litteratur
  38. Cappelenprisen
  39. eple – symbolikk
  40. resonnere
  41. naturalisme – litteratur
  42. Lier
  43. Høgskulen i Sogn og Fjordane
  44. norsk språkhistorie
  45. logos – retorikk
  46. hinduisme
  47. Adolf Hitler
  48. Norge
  49. litteratur
  50. rim

Men nokre tema kunne vi ikkje hjelpe med  🙁

Dei som lagar eksamensoppgåvene legg vekt på også å ha med tema som elevane ikkje kan slå opp direkte i oppslagsverk for å få hjelp til. Det er lett å sjå for seg desperasjonen til nokre av elevane om ein studerer søkjeloggen til Store norske leksikon i går.

Søkjeloggen inneheld berre søk som ikkje blir fanga opp av autocompleten vår. Når ein startar å skrive føreslår vi artiklar som kan passe, lista nedanfor viser ting som ikkje vart fanga opp av dette.

Kort oppsummert lurte elevane veldig på kven Jakob Arvola er, kva i all verda ei appellform er, og så kom det ein og annan slengar som jakta på info om vedhogging.

  • jakob arvola
  • hvis det er sant
  • lars mytting
  • det går ikke over
  • jan magnus bruheim
  • appell
  • appellformer
  • appellform
  • burning love
  • gjengangere
  • virkemidler
  • kreativ tekst
  • mannfolk
  • 1945
  • hel ved
  • arvola
  • apellformer
  • helvetesilden
  • synsvinkel
  • autoral
  • jacob arvola
  • apellform

Her er eksamensoppgåvene

Landslaget for norskundervisning publiserte oppgåvene på Facebook-sidene sine i går, her er dei:

Store norske-topplista 2015

Topplistene til Store norske leksikon for 2015 er dominert av religion, krig og konflikt + flyktningar og kommunevalet. Her er eit djupdykk i listene.

Store norske leksikon har 185 000 artiklar, fordelt på 3700 kategoriar. Desse artiklane vart lese 52 millionar gongar i 2015.

Dei 50 mest leste artiklane vart lese til saman 2,5 millionar gongar. Det betyr at topp 50 berre står for 5 prosent av dei totale lesartala, og at det er stor spreiing i kva som faktisk blir lese i leksikonet. Nesten alle 185 000 artiklar har blitt lese i året som gjekk, det er berre 4000  artiklar som ikkje har hatt ein einaste lesar.

Humaniora høgt oppe på artikkeltoppen, realfaga store i sum

Topp 50-lista finn du i botn av artikkelen (lista var så lang). På toppen av lista finn du islam, jødedom, buddhisme, den andre verdskrigen, hinduisme, den kalde krigen, fyrste verdskrigen, artrose, Noregs litteraturhistorie og den franske revolusjonen. Lista er dominert av artiklar som er aktuelle i skulen, og dei fleste er innanfor humaniora-fagfeltet.

Om vi ser på artiklane gruppert etter kategori får vi eit anna bilete; då er realfaga mykje større.

I boblegrafen nedanfor ser du kategoriane i leksikonet. Boblane varierer i storleik etter kor mange artiklar som har blitt lese i året som gjekk.

Mest leste hovudkategoriar

Store norske leksikon er delt inn i 3700 ulike kategoriar. Kategoriane er eit hierarki, i stolpegrafen nedanfor ser du kor mange gongar artiklane i dei ulike hovudkategoriane er lese.

Medisin er svært dominerande, sjølv om få av artiklane er inne på topp 50-lista. Lesinga er fordelt på svært mange av dei 17 000 artiklane i kategorien, f.eks. artrose (lese 71 000 gongar), bukspyttkjertelen (46 000) og diabetes (37 000).

Historie er òg blant dei dominerande kategoriane. Her er artiklane om krig og konflikt på topplista, mellom anna den andre verdskrigen (82 000), den kalde krigen (76 000), den fyrste verdskrigen (74 000) og den franske revolusjon (65 000).

Når vi hoppar ned til den tredje mest leste hovudkategorien kjem ein del overraskingar fram.  Samla er desse 13 000 artiklane lese 5 millionar gongar i 2015, og lesinga er spreidd godt ut over dei 13 000 artiklane i kategorien. Dei mest leste artiklane er velferdsstat (!), ytringsfridom og parlamentarisme.

Tal leste artiklar per kategori i Store norske leksikon i 2015. Kjelde: Google Analytics.

Den verkeleg tabellinteresserte kan grave seg ned i detaljane i tabellen under. Her ser du også kor mange artiklar vi har per kategori.

Kategori Sidevisningar 2015 Tal artiklar
Medisin 10 909 577 17 264
Historie 5 542 175 15 833
Samfunn 5 200 314 13 154
Språk og litteratur 5 190 225 18 684
Religion og filosofi 4 764 118 7 471
Realfag 4 236 304 13 932
Geografi 3 583 545 20 316
Biologi 3 146 003 11 822
Kunst og estetikk 2 662 412 24 416
Teknologi og industri 2 564 983 16 760
Økonomi og næringsliv 951 895 2 885
Psykologi 791 696 812
Sport og spill 673 208 4 508
Mat og drikke 364 032 1 922
Medier 247 864 1 828

50 mest leste artiklar

# Artikkel Lesartal Kategori
1 islam 90 775 Religion og filosofi, Verdensreligioner
2 jødedom 86 915 Religion og filosofi, Verdensreligioner
3 buddhisme 84 887 Religion og filosofi, Verdensreligioner
4 Andre verdenskrig 81 644 Historie, Verdens historie og samtidshistorie
5 hinduisme 81 427 Religion og filosofi, Verdensreligioner
6 Den kalde krigen 75 833 Historie, Verdens historie og samtidshistorie
7 Første verdenskrig 73 395 Historie, Verdens historie og samtidshistorie
8 artrose 70 837 Medisin, Bevegelsesapparatet
9 Norges litteraturhistorie 66 992 Språk og litteratur, Norsk og samisk litteratur
10 Den franske revolusjon 64 541 Historie, Verdens historie og samtidshistorie
11 Norge under andre verdenskrig 61 479 Historie, Norsk og nordisk historie
12 velferdsstat 60 801 Samfunn, Samfunnsfag
13 norsk språkhistorie 60 370 Språk og litteratur, Språkfamilier
14 kristendom 58 822 Religion og filosofi, Verdensreligioner
15 den industrielle revolusjon 55 540 Historie, Verdens historie og samtidshistorie
16 etikk 54 271 Religion og filosofi, Filosofiens fagdisipliner
17 Norge 50 745 Geografi, Norges geografi
18 samer 50 440 Historie, Verdens historie og samtidshistorie
19 demokrati 49 519 Religion og filosofi, Filosofiens fagdisipliner
20 Henrik Ibsen 49 121 Språk og litteratur, Norsk og samisk litteratur
21 vikingtiden 48 235 Historie, Norsk og nordisk historie
22 ytringsfrihet 46 811 Samfunn, Jus
23 Den islamske stat (IS) 45 733 Historie, Verdens historie og samtidshistorie
24 bukspyttkjertelen 45 067 Medisin, Hormonsystemet og endokrinologi
25 parlamentarisme 44 774 Samfunn, Samfunnsfag
26 Knut Hamsun 44 556 Språk og litteratur, Norsk og samisk litteratur
27 middelalderen 43 733 Historie, Historievitenskap
28 svartedauden 42 361 Historie, Verdens historie og samtidshistorie
29 pragmatisk 42 096 Språk og litteratur, Leksikografi
30 Norsk Ordbok 41 099 Språk og litteratur, Leksikografi
31 imperialisme 40 513 Samfunn, Samfunnsfag
32 Nelson Mandela 40 191 Historie, Verdens historie og samtidshistorie
33 fascisme 40 031 Religion og filosofi, Filosofiens fagdisipliner
34 kommunisme 39 221 Religion og filosofi, Filosofiens fagdisipliner
35 1814 38 526 Historie, Norsk og nordisk historie
36 realisme 38 453 Språk og litteratur, Litteraturvitenskap
37 Aristoteles 38 401 Religion og filosofi, Filosofiens historie
38 FN 38 379 Samfunn, Politikk og offentlig forvaltning
39 Adolf Hitler 37 654 Historie, Verdens historie og samtidshistorie
40 diabetes 36 973 Medisin, Hormonsystemet og endokrinologi
41 nordlys 36 895 Realfag, Fysikk
42 Ivar Aasen 36 232 Språk og litteratur, Språkforskere
43 nasjonalromantikk 36 143 Kunst og estetikk, Bildende kunst
44 befolkning 35 736 Samfunn, Samfunnsfag
45 maktfordelingsprinsippet 35 733 Religion og filosofi, Filosofiens fagdisipliner
46 nasjonalisme 35 580 Samfunn, Samfunnsfag
47 fotosyntese 35 375 Biologi, Planter
48 Romerriket 34 979 Historie, Verdens historie og samtidshistorie
49 Den europeiske union 33 808 Samfunn, Politikk og offentlig forvaltning
50 Vietnamkrigen 33 614 Historie, Verdens historie og samtidshistorie

Vi deler tallene våre!

Årsmelding er snøen som falt i fjor. Men årsmelding er også en sjanse til å gi andre innsyn i hvordan det egentlig står til. Til å se bak eksemplene og de utvalgte suksesshistoriene. Mange organisasjoner er ikke så glade i å dele mange tall om seg selv. Vi deler dem gjerne! Så i årsmeldinga finner du det vi veit om hvordan det går med Store norske leksikon. For deg som ikke er interessert i å grave – her er kortversjonen:

Er SNL redda nå?

Ja. Vi har fått nye eiere. Universitetene er med. Kulturpolitikerne støtter oss. Både eiere og inntekter er endelig i orden. Vi har kort sagt redda SNL for framtida.

Hvor mange leser SNL – og hvorfor?

Folk leser oss for å lære og unge leser oss aller mest. De fleste artiklene blir lest i løpet av et år. Noen tusen av dem er skikkelige «kioskveltere» og blir mye mer lest enn andre. Typiske skoleartikler spiser nesten hele topplista. Voksne leser oss også, særlig fordi de vil forstå overforbrukte ord som kognitiv, vil vite mer om ting i nyhetene, som Den islamske stat, eller fordi de er bekymra for helsa si – eller en blanding. Se sklerodermi!

Mest lest i SNL i 2014: Folk leser SNL for å lære. Enten det er pensum (i blått) eller fordi de vil forstå nyhetene (rødt) og vanskelige ord (gult) – eller fordi de er bekymra for helsa si (grønt).
  • I november hadde vi 129 000 lesere (økter) per dag i snitt. Fra 2011 har vi økt med 162 prosent.
  • I fjor økte leserskaren med 32 prosent. Det er ikke så verst. Vi har hatt en økning på 36 prosent i treff fra Google.
  • 35 prosent leser oss fra mobil og nettbrett.
  • Kildehenvisning i mediene økte med 25 % i fjor. Journalistene trenger oss!
  • Vi prøver å være lette å få fatt i, kritisere og spørre. I sosiale media hadde vi 3 553 interaksjoner, 2 964 unike brukere og 1,4 millioner visninger i fjor. I kommentarfeltet vårt er folk mest opptatt av å stille spørsmål om helse.

Er SNL oppdatert?

Snl.no er blant de norske nettstedene med mest innhold. I bunn og grunn er det galematias å skulle holde 186 501 nettsider oppdatert. Men opplegget vårt for å få det til funker stadig bedre: Det ble skrevet 2206 helt nye artikler i 2014. 17 880 650 tegn ble produsert – det betyr at omtrent 36 000 000 tegn ble kvalitetsikra eller skrivi i løpet av året. Hver dag kvalitetssikres 70 artikler på snl.no. 15 prosent av artiklene i SNL/SML blei endra i fjor. Og ellers:

  • Vi har piffa opp Norsk biografisk leksikon, så det er mye morsommere å leite opp folk, for eksempel etter hva de har gjort for å bli berømte.
  • Vi har publisert hele praktverket Norsk kunstnerleksikon på nett.
  • Under de 15 store fagkategoriene i SNL skjuler det seg i alt 3 498 fagområder. I 2014 jobba vi aller mest med geografi, samfunn, medisin, historie og kunst og estetikk.

Hvem skriver SNL?

SNL blir ikke skrivi av en redaksjon, men av et stort lag fagansvarlige. Vi har 426 fagansvarlige. Andre måter å bidra på er som fagmedarbeider, forfatter, feiljeger eller som forslagsstiller. I 2014 var det 862 mennesker som bidro i SNL. En fjerdedel av dem er særlig aktive. SNL har 27 skikkelige storprodusenter.

Nå er det lett å se hvem ekspertene som bestemmer over innholdet egentlig er. 200 av dem jobber ved universitetene.
  • Nå kan leserne tydligere se hvem ekspertene som bestemmer over leksikonet egentlig er. 200 av dem jobber ved universitetene. Alle de åtte universitetene blir mer og mer synlige som avsendere av kunnskapen som blir formidla i SNL.
  • 60 % av de fagansvarlige produserte over 1 000 tegn.
  • Halvparten av de 3 498 fagområdene har en fagansvarlig.
  • 29 % av de fagansvarlige er kvinner. Det er ikke så vanskelig å få dem til å bidra som noen vil ha det til.

Hvordan driver SNL digital utvikling?

SNL utvikler vårt eget CMS. I fjor fikk vi to priser av Designrådet: «Merket for god design» og «Design for alle». Den siste – prisen for universell tilgjengelighet – hadde aldri vært gitt til et nettsted før.

  • Vi er for datadeling og har begynt å automatisk mate inn tall fra Statistisk Sentralbyrå og Verdensbankens åpne API.
  • Vi har laga et temmelig innovativt og ganske enkelt bildeopplastingsverktøy som sørger for gode lisenser på bildene våre framover.
  • Vi satser på en «gjennomsiktig» og sporbar interaksjon. Nå kan alle kan se hvorfor ting blir foreslått eller avvist.
  • Vi har begynt med https fordi det er lurt for lesernes sikkerhet. Og hadde en oppetid på 99,99975 %.

Vi blir glade for både spørsmål og graving i flere tall. Spør oss her, på Twitter eller Facebook.

PS: Her kan du laste ned årsmeldinga som PDF.

Leserne strømmer til Store norske leksikon

Denne uka runda Store norske leksikon 100 000 besøk om dagen. Den siste papirutgaven solgte 7500 eksemplarer. Nå kan leksikonet ha like mange lesere i timen.

I måneden har Store norske leksikon 2,2 millioner besøk. Og det øker raskt. Vi har over dobbelt så mange besøk nå som da den nye redaksjonen overtok for to år siden. Vi har 1,2 millioner unike brukere i måneden. Det betyr at en av fire nordmenn leser leksikonet hver måned.

Store norske leksikon er den desidert mest leste kunnskapskilden utgitt i Norge. Lesertallene betyr at samfunnsverdien av leksikonet er blitt større enn den gang det gikk an å selge innbunden kunnskap: Folk strømmer til basiskunnskapen når den er gratis og enkel å finne.

Størst på kunnskap

Folk er på nettsider av ulike grunner. Mange bruker sider utgitt i USA (som Facebook og Wikipedia), men på norskpubliserte sider gjør folk dette:

  • Får med seg nyhetene
  • Starter opp nettleseren sin
  • Kjøper bil, båt og hus
  • Finner et telefonnummer
  • Sender meldekort til NAV

Når de har starta nettleseren og er ferdige med nyheter, har finni drømmebilen, sendt meldekort, men endt opp med å ringe NAV likevel – hva de gjør da? Da leser de Store norske leksikon.

Lekskikonet er mer lest enn alle andre kunnskapssider. Vi er mindre enn VG, men det er bare bra at alle følger med på nyhetene hver dag. At flere har behov for å logge seg inn på NAV enn på SNL, kan ikke vi gjøre noe med. På den andre sida gleder jeg meg til den dagen da vi får flere lesere enn Se og hør. Det er ikke langt unna.

Sidevisninger er et annet måltall for nettbruk, men det er værre å sammenligne med. Hvor mye folk blar varierer etter hvorfor de er på nettstedet: Folk blar en god del både i aviser og kjendisblekker, men de blar aller mest når de skal finne ting på Finn. Dessuten blar de masse i telefonkatalogen og leiter lenge etter en bra film. I leksikonet slår de derimot opp for å finne ut av akkurat det de lurte på, og så kikker de ikke noe særlig rundt etter andre gode definisjoner eller artige alternative ting å vite. I uka har vi 1,1 milioner sidevisninger.

Oppdateringer

Mange er, fornuftig nok, mer opptatt av hvor bra innholdet er enn hvor mye det er lest. Derfor vil vi dele noen fine oppdateringstall: Hver dag endres 40 000 tegn på snl.no. I 2012 ble 33 000 artikler endra.

Noen er også bittelitt opptatt av å sammenligne med Wikipedia. Nå har jeg gjort deler av øvelsen, men måla blir ganske ulike: Wikipedia på bokmål hadde ca 180 aktive forfattere i januar (med mer enn 25 endringer). 78 av dem var veldig aktive.

Til forskjell fra Wikipedia, har SNL utgiveransvar og er redigert av fagfolk. Alle kan bidra til å skrive, men fagansvarlige vurderer forslag og skal sørge for at artiklene er faglig oppdaterte. Dette hadde ikke vært noen særlig bra modell dersom fagolka ikke stilte opp. I dag har SNL 430 fagansvarlige. 180 av dem har publisert de siste to månedene. 120 av dem mer enn 1000 tegn.

Den fine tingen med redigeringsmodellen til SNL er: Når noe er oppdatert, så betyr det at en av de fremste ekspertene Norge har å oppdrive på emnet går god for det som er publisert. Da har du noen å skylde på dersom det du finner er ubalansert, skeivfortalt, underkommunisert, faglig uoppdatert eller bare feil. Og det vil være faglig pinlig for den du skylder på – om de ikke sporenstreks retter det opp.

Internett er den viktigste arenaen for offentlig debatt. De siste to åra har vi gjort snl.no til et sosialt nettsted med dialog mellom fagfolk og lesere. Vi ser det som vår jobb å bringe kunnskaps-Norge til norsk nettoffentlighet. Jeg pleier å si at Store norske skal være infrastrukturen for kunnskapsformidling i nettsamfunnet. Nå ser vi at trafikktalla er dobla. Og at mange veiarbeidere er igang.

Kilder

  1. Google analytics for SNL (dessverre ikke mulig å åpne, men bare spør oss om tall! Vi driver med å utvikle mer åpen statistikk)
  2. TNS-gallup
  3. http://stats.wikimedia.org/EN/SummaryNO.htm

 

Hvem bruker Store norske leksikon?

Noe av det første vi gjorde da vi begynte i jobben, var å skaffe oss tilgang til Google Analytics-kontoen til SNL. Hvem var det som besøkte det som nå heter Norsk nettleksikon? Vi fant ut mye interessant vi tenkte å dele med dere.

Så mange besøker:

  1. Vi har ikke kjempemange treff. Vi har ca. 120.000 sidevisninger om dagen.
  2. Vi har ikke veldig få unike brukere. Det er ca. 30.000 unike brukere innom i uka.
  3. Storparten av brukerne våre kommer til oss fra Google, ca. 75%.
  4. De kommer til oss ved å søke på Store norske leksikon eller varianter av det søkeordet.

Det nye navnet vårt, Norsk nettleksikon, er derimot på 250. plass. Vi har et merkevareproblem, med andre ord.

Det er svært få som kommer til http://snl.no ved å skrive inn adressen direkte i nettleseren, eller via bokmerke. Vi lurer på om dette har noe med å gjøre at veldig mange av brukerne våre kommer fra startsider, Kvasir og google.com. Vi har en mistanke om at det betyr at brukerne våre ikke er de mest tekniske folka. Bortsett fra startsidene, får vi mest trafikk fra norskspråklig wikipedia. De refererer oftere til oss en noen av de norske nettavisene.

Hvor går de besøkende?

Den mest leste siden på leksikonet er forsiden, tett etterfulgt av innloggingssiden og siden om oss. Deretter varierer de mest leste artiklene etter hva som er i «vinden» om dagen. F.eks var Tjernobyl-artikkelen ganske populær for et par uker siden. Samtidig skal det ikke mye til for at en artikkel blir «populær». Når vi har redigert en side, kommer den raskt opp på listen over «mest besøkte», og de er bare på grunn av sidevisningene fra oss og laptopene våre. Mange, mange av enkeltsidene i SNL har aldri fått besøk.

Leksikonet har en «bounce-rate» på 60%. Det betyr at storparten av de som er innom forsvinner med en gang. De som ikke forsvinner, leser som regel ikke mer enn én artikkel. Det kan vi se ved at artikkelen folk kommer inn på også er artikkelen de går ut på. Vi er med andre ord ikke flinke nok til å sende folk «innover» i leksikonet.

Det positive er at de som søker på «store norske» i google, blir på siden og besøker mer enn en enkeltside. De som lette etter oss med vilje, finner det de vil ha, mens de som fant en enkeltartikkel når de søkte på et tema, forsvinner like fort som de kom.

Så godt som alle besøkende er fra Norge, og over halvparten bruker Internet Explorer.

Jevnt over forteller statistikken oss mye vi visste fra før: Det er få som lenker til oss, vi har for få lenker internt og det er mange av leksikonartiklene som aldri finnes av noen.

Det vi ikke visste fra før, var at det som av mange oppleves som et upopulært merkenavn, Store norske leksikon, er vår sikreste kilde til besøk. Noe å gruble på.