Topplistene til Store norske leksikon for 2015 er dominert av religion, krig og konflikt + flyktningar og kommunevalet. Her er eit djupdykk i listene.

Store norske leksikon har 185 000 artiklar, fordelt på 3700 kategoriar. Desse artiklane vart lese 52 millionar gongar i 2015.

Dei 50 mest leste artiklane vart lese til saman 2,5 millionar gongar. Det betyr at topp 50 berre står for 5 prosent av dei totale lesartala, og at det er stor spreiing i kva som faktisk blir lese i leksikonet. Nesten alle 185 000 artiklar har blitt lese i året som gjekk, det er berre 4000  artiklar som ikkje har hatt ein einaste lesar.

Humaniora høgt oppe på artikkeltoppen, realfaga store i sum

Topp 50-lista finn du i botn av artikkelen (lista var så lang). På toppen av lista finn du islam, jødedom, buddhisme, den andre verdskrigen, hinduisme, den kalde krigen, fyrste verdskrigen, artrose, Noregs litteraturhistorie og den franske revolusjonen. Lista er dominert av artiklar som er aktuelle i skulen, og dei fleste er innanfor humaniora-fagfeltet.

Om vi ser på artiklane gruppert etter kategori får vi eit anna bilete; då er realfaga mykje større.

I boblegrafen nedanfor ser du kategoriane i leksikonet. Boblane varierer i storleik etter kor mange artiklar som har blitt lese i året som gjekk.

Mest leste hovudkategoriar

Store norske leksikon er delt inn i 3700 ulike kategoriar. Kategoriane er eit hierarki, i stolpegrafen nedanfor ser du kor mange gongar artiklane i dei ulike hovudkategoriane er lese.

Medisin er svært dominerande, sjølv om få av artiklane er inne på topp 50-lista. Lesinga er fordelt på svært mange av dei 17 000 artiklane i kategorien, f.eks. artrose (lese 71 000 gongar), bukspyttkjertelen (46 000) og diabetes (37 000).

Historie er òg blant dei dominerande kategoriane. Her er artiklane om krig og konflikt på topplista, mellom anna den andre verdskrigen (82 000), den kalde krigen (76 000), den fyrste verdskrigen (74 000) og den franske revolusjon (65 000).

Når vi hoppar ned til den tredje mest leste hovudkategorien kjem ein del overraskingar fram.  Samla er desse 13 000 artiklane lese 5 millionar gongar i 2015, og lesinga er spreidd godt ut over dei 13 000 artiklane i kategorien. Dei mest leste artiklane er velferdsstat (!), ytringsfridom og parlamentarisme.

Den verkeleg tabellinteresserte kan grave seg ned i detaljane i tabellen under. Her ser du også kor mange artiklar vi har per kategori.

50 mest leste artiklar

Årsmelding er snøen som falt i fjor. Men årsmelding er også en sjanse til å gi andre innsyn i hvordan det egentlig står til. Til å se bak eksemplene og de utvalgte suksesshistoriene. Mange organisasjoner er ikke så glade i å dele mange tall om seg selv. Vi deler dem gjerne! Så i årsmeldinga finner du det vi veit om hvordan det går med Store norske leksikon. For deg som ikke er interessert i å grave – her er kortversjonen:

Er SNL redda nå?

Ja. Vi har fått nye eiere. Universitetene er med. Kulturpolitikerne støtter oss. Både eiere og inntekter er endelig i orden. Vi har kort sagt redda SNL for framtida.

Hvor mange leser SNL – og hvorfor?

Folk leser oss for å lære og unge leser oss aller mest. De fleste artiklene blir lest i løpet av et år. Noen tusen av dem er skikkelige «kioskveltere» og blir mye mer lest enn andre. Typiske skoleartikler spiser nesten hele topplista. Voksne leser oss også, særlig fordi de vil forstå overforbrukte ord som kognitiv, vil vite mer om ting i nyhetene, som Den islamske stat, eller fordi de er bekymra for helsa si – eller en blanding. Se sklerodermi!

• I november hadde vi 129 000 lesere (økter) per dag i snitt. Fra 2011 har vi økt med 162 prosent.
• I fjor økte leserskaren med 32 prosent. Det er ikke så verst. Vi har hatt en økning på 36 prosent i treff fra Google.
• 35 prosent leser oss fra mobil og nettbrett.
• Kildehenvisning i mediene økte med 25 % i fjor. Journalistene trenger oss!
• Vi prøver å være lette å få fatt i, kritisere og spørre. I sosiale media hadde vi 3 553 interaksjoner, 2 964 unike brukere og 1,4 millioner visninger i fjor. I kommentarfeltet vårt er folk mest opptatt av å stille spørsmål om helse.

Er SNL oppdatert?

Snl.no er blant de norske nettstedene med mest innhold. I bunn og grunn er det galematias å skulle holde 186 501 nettsider oppdatert. Men opplegget vårt for å få det til funker stadig bedre: Det ble skrevet 2206 helt nye artikler i 2014. 17 880 650 tegn ble produsert – det betyr at omtrent 36 000 000 tegn ble kvalitetsikra eller skrivi i løpet av året. Hver dag kvalitetssikres 70 artikler på snl.no. 15 prosent av artiklene i SNL/SML blei endra i fjor. Og ellers:

• Vi har piffa opp Norsk biografisk leksikon, så det er mye morsommere å leite opp folk, for eksempel etter hva de har gjort for å bli berømte.
• Vi har publisert hele praktverket Norsk kunstnerleksikon på nett.
• Under de 15 store fagkategoriene i SNL skjuler det seg i alt 3 498 fagområder. I 2014 jobba vi aller mest med geografi, samfunn, medisin, historie og kunst og estetikk.

Hvem skriver SNL?

SNL blir ikke skrivi av en redaksjon, men av et stort lag fagansvarlige. Vi har 426 fagansvarlige. Andre måter å bidra på er som fagmedarbeider, forfatter, feiljeger eller som forslagsstiller. I 2014 var det 862 mennesker som bidro i SNL. En fjerdedel av dem er særlig aktive. SNL har 27 skikkelige storprodusenter.

• Nå kan leserne tydligere se hvem ekspertene som bestemmer over leksikonet egentlig er. 200 av dem jobber ved universitetene. Alle de åtte universitetene blir mer og mer synlige som avsendere av kunnskapen som blir formidla i SNL.
• 60 % av de fagansvarlige produserte over 1 000 tegn.
• Halvparten av de 3 498 fagområdene har en fagansvarlig.
• 29 % av de fagansvarlige er kvinner. Det er ikke så vanskelig å få dem til å bidra som noen vil ha det til.

Hvordan driver SNL digital utvikling?

SNL utvikler vårt eget CMS. I fjor fikk vi to priser av Designrådet: «Merket for god design» og «Design for alle». Den siste – prisen for universell tilgjengelighet – hadde aldri vært gitt til et nettsted før.

• Vi er for datadeling og har begynt å automatisk mate inn tall fra Statistisk Sentralbyrå og Verdensbankens åpne API.
• Vi har laga et temmelig innovativt og ganske enkelt bildeopplastingsverktøy som sørger for gode lisenser på bildene våre framover.
• Vi satser på en «gjennomsiktig» og sporbar interaksjon. Nå kan alle kan se hvorfor ting blir foreslått eller avvist.
• Vi har begynt med https fordi det er lurt for lesernes sikkerhet. Og hadde en oppetid på 99,99975 %.

Vi blir glade for både spørsmål og graving i flere tall. Spør oss her, på Twitter eller Facebook.

PS: Her kan du laste ned årsmeldinga som PDF.

Denne uka runda Store norske leksikon 100 000 besøk om dagen. Den siste papirutgaven solgte 7500 eksemplarer. Nå kan leksikonet ha like mange lesere i timen.

I måneden har Store norske leksikon 2,2 millioner besøk. Og det øker raskt. Vi har over dobbelt så mange besøk nå som da den nye redaksjonen overtok for to år siden. Vi har 1,2 millioner unike brukere i måneden. Det betyr at en av fire nordmenn leser leksikonet hver måned.

Store norske leksikon er den desidert mest leste kunnskapskilden utgitt i Norge. Lesertallene betyr at samfunnsverdien av leksikonet er blitt større enn den gang det gikk an å selge innbunden kunnskap: Folk strømmer til basiskunnskapen når den er gratis og enkel å finne.

Størst på kunnskap

Folk er på nettsider av ulike grunner. Mange bruker sider utgitt i USA (som Facebook og Wikipedia), men på norskpubliserte sider gjør folk dette:

• Får med seg nyhetene
• Starter opp nettleseren sin
• Kjøper bil, båt og hus
• Finner et telefonnummer
• Sender meldekort til NAV

Når de har starta nettleseren og er ferdige med nyheter, har finni drømmebilen, sendt meldekort, men endt opp med å ringe NAV likevel – hva de gjør da? Da leser de Store norske leksikon.

Lekskikonet er mer lest enn alle andre kunnskapssider. Vi er mindre enn VG, men det er bare bra at alle følger med på nyhetene hver dag. At flere har behov for å logge seg inn på NAV enn på SNL, kan ikke vi gjøre noe med. På den andre sida gleder jeg meg til den dagen da vi får flere lesere enn Se og hør. Det er ikke langt unna.

Sidevisninger er et annet måltall for nettbruk, men det er værre å sammenligne med. Hvor mye folk blar varierer etter hvorfor de er på nettstedet: Folk blar en god del både i aviser og kjendisblekker, men de blar aller mest når de skal finne ting på Finn. Dessuten blar de masse i telefonkatalogen og leiter lenge etter en bra film. I leksikonet slår de derimot opp for å finne ut av akkurat det de lurte på, og så kikker de ikke noe særlig rundt etter andre gode definisjoner eller artige alternative ting å vite. I uka har vi 1,1 milioner sidevisninger.

Oppdateringer

Mange er, fornuftig nok, mer opptatt av hvor bra innholdet er enn hvor mye det er lest. Derfor vil vi dele noen fine oppdateringstall: Hver dag endres 40 000 tegn på snl.no. I 2012 ble 33 000 artikler endra.

Noen er også bittelitt opptatt av å sammenligne med Wikipedia. Nå har jeg gjort deler av øvelsen, men måla blir ganske ulike: Wikipedia på bokmål hadde ca 180 aktive forfattere i januar (med mer enn 25 endringer). 78 av dem var veldig aktive.

Til forskjell fra Wikipedia, har SNL utgiveransvar og er redigert av fagfolk. Alle kan bidra til å skrive, men fagansvarlige vurderer forslag og skal sørge for at artiklene er faglig oppdaterte. Dette hadde ikke vært noen særlig bra modell dersom fagolka ikke stilte opp. I dag har SNL 430 fagansvarlige. 180 av dem har publisert de siste to månedene. 120 av dem mer enn 1000 tegn.

Den fine tingen med redigeringsmodellen til SNL er: Når noe er oppdatert, så betyr det at en av de fremste ekspertene Norge har å oppdrive på emnet går god for det som er publisert. Da har du noen å skylde på dersom det du finner er ubalansert, skeivfortalt, underkommunisert, faglig uoppdatert eller bare feil. Og det vil være faglig pinlig for den du skylder på – om de ikke sporenstreks retter det opp.

Internett er den viktigste arenaen for offentlig debatt. De siste to åra har vi gjort snl.no til et sosialt nettsted med dialog mellom fagfolk og lesere. Vi ser det som vår jobb å bringe kunnskaps-Norge til norsk nettoffentlighet. Jeg pleier å si at Store norske skal være infrastrukturen for kunnskapsformidling i nettsamfunnet. Nå ser vi at trafikktalla er dobla. Og at mange veiarbeidere er igang.

Kilder

1. Google analytics for SNL (dessverre ikke mulig å åpne, men bare spør oss om tall! Vi driver med å utvikle mer åpen statistikk)
2. TNS-gallup
3. http://stats.wikimedia.org/EN/SummaryNO.htm

Noe av det første vi gjorde da vi begynte i jobben, var å skaffe oss tilgang til Google Analytics-kontoen til SNL. Hvem var det som besøkte det som nå heter Norsk nettleksikon? Vi fant ut mye interessant vi tenkte å dele med dere.

Så mange besøker:

1. Vi har ikke kjempemange treff. Vi har ca. 120.000 sidevisninger om dagen.
2. Vi har ikke veldig få unike brukere. Det er ca. 30.000 unike brukere innom i uka.
3. Storparten av brukerne våre kommer til oss fra Google, ca. 75%.
4. De kommer til oss ved å søke på Store norske leksikon eller varianter av det søkeordet.

Det nye navnet vårt, Norsk nettleksikon, er derimot på 250. plass. Vi har et merkevareproblem, med andre ord.

Det er svært få som kommer til http://snl.no ved å skrive inn adressen direkte i nettleseren, eller via bokmerke. Vi lurer på om dette har noe med å gjøre at veldig mange av brukerne våre kommer fra startsider, Kvasir og google.com. Vi har en mistanke om at det betyr at brukerne våre ikke er de mest tekniske folka. Bortsett fra startsidene, får vi mest trafikk fra norskspråklig wikipedia. De refererer oftere til oss en noen av de norske nettavisene.

Hvor går de besøkende?

Den mest leste siden på leksikonet er forsiden, tett etterfulgt av innloggingssiden og siden om oss. Deretter varierer de mest leste artiklene etter hva som er i «vinden» om dagen. F.eks var Tjernobyl-artikkelen ganske populær for et par uker siden. Samtidig skal det ikke mye til for at en artikkel blir «populær». Når vi har redigert en side, kommer den raskt opp på listen over «mest besøkte», og de er bare på grunn av sidevisningene fra oss og laptopene våre. Mange, mange av enkeltsidene i SNL har aldri fått besøk.

Leksikonet har en «bounce-rate» på 60%. Det betyr at storparten av de som er innom forsvinner med en gang. De som ikke forsvinner, leser som regel ikke mer enn én artikkel. Det kan vi se ved at artikkelen folk kommer inn på også er artikkelen de går ut på. Vi er med andre ord ikke flinke nok til å sende folk «innover» i leksikonet.

Det positive er at de som søker på «store norske» i google, blir på siden og besøker mer enn en enkeltside. De som lette etter oss med vilje, finner det de vil ha, mens de som fant en enkeltartikkel når de søkte på et tema, forsvinner like fort som de kom.

Så godt som alle besøkende er fra Norge, og over halvparten bruker Internet Explorer.

Jevnt over forteller statistikken oss mye vi visste fra før: Det er få som lenker til oss, vi har for få lenker internt og det er mange av leksikonartiklene som aldri finnes av noen.

Det vi ikke visste fra før, var at det som av mange oppleves som et upopulært merkenavn, Store norske leksikon, er vår sikreste kilde til besøk. Noe å gruble på.