Leksikon har aldri vært mer lest

I november var det 2,4 millioner unike brukere innom snl.no; det er ny rekord. I år er det 111 år siden Norge fikk sitt første leksikon, og vi kan trygt slå fast at leksikon aldri har vært mer lest enn nå.

Bruken av snl.no har økt svært kraftig i høst, og vi i redaksjonen fryder oss over å se tallene stige.

«Istappene» i grafene over er juli måned – midt på sommeren er det ikke så mange som leser leksikon sammenlignet med resten av året  🙂

De mest leste artiklene hittil i år er:

  1. hinduisme
  2. islam
  3. buddhisme
  4. jødedom
  5. første verdenskrig
  6. kristendom
  7. Den kalde krigen
  8. Den franske revolusjon
  9. andre verdenskrig
  10. den industrielle revolusjon
  11. Norges litteraturhistorie
  12. Henrik Ibsen
  13. svartedauden
  14. Norge
  15. samer
  16. Norge under andre verdenskrig
  17. velferdsstat
  18. norsk språkhistorie
  19. bukspyttkjertelen
  20. Adolf Hitler
  21. kommunisme
  22. opplysningstiden
  23. fascisme
  24. renessansen
  25. Holocaust
  26. dialekter i Norge
  27. periodesystemet
  28. middelalderen
  29. Vietnamkrigen
  30. artrose
  31. etikk
  32. nasjonalromantikk
  33. realisme
  34. narsissisme
  35. EU
  36. Ivar Aasen
  37. FN
  38. karbohydrater
  39. nazisme
  40. vikingtiden
  41. hjernen
  42. drivhuseffekten
  43. hjertet
  44. DNA
  45. Parkinsons sykdom
  46. atom
  47. kabinettsspørsmål
  48. demokrati
  49. Norsk Ordbok
  50. reformasjonen

Ny statistikk i leksikonet

Det er ikke så ofte vi skriver bloggposter om leksikonets produksjonssystem, men når vi gjør store endringer og forbedringer er det gøy å skryte litt og sette ting i perspektiv. Produksjonssystemet er kjernen i leksikonet, det er her fagansvarlige, forfattere og frivillige bidragsytere skaper innholdet. Systemet inneholder også en del funksjonalitet for at de fagansvarlige og forfatterne skal få oversikt og vite hva de skal prioritere og jobbe med.

Nå flytter vi statistikken inn i leksikonet. De fagansvarlige får lesertall og oversikt over oppdateringsinfo for sine artikler. Vi tror det kan skape entusiasme i arbeidet og hjelpe med prioriteringer. Tall teller, men tall er heller ikke alt. Her er en guide til hvordan de nye endringene kan tas i bruk.

Når leksikonets 600 fagansvarlige over tid skal oppdatere 200 000 leksikonartikler og i løpet av et år skal svare på rundt 4000 kommentarer og endringsforslag fra 800 brukere, ja da trenger man et godt system for arbeidsflyt og en god arbeidspult. På arbeidspulten har de fagansvarlige tilgang til sine fagområder og de har oversikt over kommentarer, endringsforslag og meldinger.

Nå får de altså også statistikk og oversikt over når artiklene er oppdatert.

Dette er et lite innblikk i statistikksidene til Lauritz Sømme, leksikonets fagansvarlige for virvelløse dyr (unntatt insekter og edderkopper); du vet; dyr uten ryggrad, som blåskjell, brennmaneter og de svært tolerante og uforlignelige bjørnedyrene.

Siden han ble med på laget i 2011 har han satt sitt preg på flere hundre artikler. Det er et møysommelig arbeid. I dag er de fleste av artiklene redigert, mange opptil flere ganger. Og da hjelper det med gode oversikter.

Meitemarken er for tiden den mest leste artikkelen til Lauritz, med 13204 lesere siste 365 dager, og den er sist oppdatert for 296 dager siden. Lauritz har gitt tillatelse til gjengivelse av øyeblikksbildene fra statistikken.

Dager siden oppdatering

Merkingen av sist oppdatert er en nyttig og viktig påminnelse som lyser opp i mørke kroker i leksikonet.

I papirtiden ble alle artiklene oppdatert for hver utgave. Da ble de minst oppdatert hvert 8. år. På nett kan vi oppdatere kontinuerlig. Men da blir det lett til at man jobber med det mye leste, og så blir det noen salderingsposter. Med den nye statistikksiden får de fagansvarlige oversikt over hvilke artikler de har vært innom. Vi håper at dette kan bidra til at vi kommer oss gjennom alle.

Merk at statistikken viser dager siden noen har oppdatert artikkelen, ikke bare fagansvarlig. Det kan for eksempel være en redaktør som har lagt til noen lenker og avsnitt i en artikkel. Det kan fremdeles bety at artikkelen trenger faglig revisjon. Man kan derfor ikke stole blindt på statistikken. Samtidig gir statistikken relevant informasjon til de fagansvarlige om at artikkelen er redigert av noen.

Artiklene merkes med gult etter ett år og rødt etter to år. Vi tror det gir en nyttig indikasjon og gjør det lettere å blinke ut artikler som har ligget lenge.

Samtidig er det viktig å huske at noen artikler er som rødvin og holder seg fint i tiår. Andre er ferskvare og får en uheldig odør etter relativt kort tid om de ikke oppdateres. I redaksjonen kan vi snakke om varme og kalde områder. I prinsippet kan det bety at en rødmerket artikkel kan være eminent. Rødmerking må altså ikke forveksles med en vurdering av artikkelen, men er ofte en god indikasjon på at den kan trenge tilsyn.

Vi har her forsøkt å gi nyttig informasjon samtidig som vi har lagt vekt på å lage systemet enkelt. Framover vil vi supplere med systemer som gjør det mulig å merke artikler som spesielt gode. Da blir det mer balanse i regnskapet.

Lesertall

Artiklene er listet etter mest leste, uavhengig av fagområde. Lesertallene viser sidevisningene de siste 365 dager. Hver natt lastes det statistikk fra Google analytics slik at tallene i kolonnen endrer seg fra dag til dag. I dag er det meitemarkene som troner på toppen av lista til Lauritz. I morgen kan det være blekksprutene.

Dette er informasjon som redaksjonen har hatt tilgang til, og som vi porsjonsvis har gitt fagansvarlige tilgang på. At vi nå får det inn i systemet er et ledd i vår langsiktige strategi om å bygge den digitale arbeidspulten. Kunnskap om fagområdet gjør det lettere å prioritere og høye lesertall gir inspirasjon.

Men hva så med de lite leste?

Hvordan forholder en fagansvarlig som Lauritz seg til at skateigle og klostersnegl er lest 1 gang det siste året?

Her kommer et forsvar for de lite leste:

  • Ordet ensyklopedi kommer av de to ordene ensyklios paideia, som betyr noe slikt som en sirkel av læring eller et sluttet læringsopplegg.  Her samler vi all verdens kunnskap. Vi skal selvfølgelig gjøre et utvalg, men vi skal formidle en helhet.
  • Den minste kan bli den største. Artikkelen om sklerodermi var knapt lest før Gunnhild Stordalen ble diagnostisert med sykdommen, og artikkelen ble over natta den mest leste.
  • Og selv om akkurat denne rekorden hører til sjeldenhetene, så hender det ofte at unnselige artikler blir lest av mange. For selv om det er meitemarkens år kan det fort bli sjøstikkelsbærets dag. Mandag denne uken viste statistikken at det var 18 sidevisninger for sjøstikkelsbær siste 365 dager. To dager senere viste statistikken 1046 sidevisninger. Man kan ikke planlegge for slikt, men når det blir spretthalenes dag er vi forberedt.
  • Og så er det dette med den lange halen som er så typisk for store nettsteder. De 20 % mest leste artiklene står for 80 % av sidevisningene. Et viktig poeng med den lange halen er at de minst leste artiklene til sammen er til glede for et betydelig antall lesere.
Den mest leste artikkelen til venstre på x aksen har over 13000 lesere siste 365 dager. De minst leste artikklene helt til høyre på x-aksen har 1 leser i samme tidsrom. Basert på 214501 sidevisninger av 501 artikler om virvelløse dyr. Insektene er ikke medregnet.

Veien videre

Vi håper de nye verktøyene kommer til nytte og brukes sammen med andre styringsverktøy. Vi vil gjerne høre tilbakemeldinger på den nye statistikken. Spill gjerne inn ønsker for hvordan vi kan justere og supplere.

Og så vil vi rette en stor takk til entomolog og utrettelig fagansvarlig, Lauritz Sømme, som lot oss vise noen øyeblikksbilder fra statistikksidene hans som eksempel.

Fløyelsdyr. Foto av Frupus. CC BY NC 2.0.

Les mer om fløyelsdyr i Store norske leksikon.