Derfor fjerner vi delartikler og sekundærkategorier

Vi har bestemt oss for å fjerne to redaksjonelle verktøy i leksikonet, delartikler og sekundærkategorier. Her er grunnen:

Delartikler

Hvis du går på en hvilken som helst artikkel innen geografi eller historie, vil du se at det ligger lange tråder med delartikler. De er en slags lenke-hybrid, der de viser et utdrag av teksten som lenkes til. Du finner dem også andre steder i leksikonet, som for å samle alle artikler som har samme hovedtittel, eller for å lenke artiklene fra Store medisinske leksikon inn i artikler om medisin i Store norske.

Hovedgrunnen til at vi slutter med delartikler, er at folk ikke finner frem i dem. De gjør spesielt land og historieartiklene svært vanskelige å navigere i.

Den andre grunnen til at vi slutter med delartikler, er at vi er i en langsom prosess med å bytte redigeringssystem. Problemet med delartiklene er at de ikke er en del av den vanlige hyperteksten, og dermed vanskelig å overføre til det nye systemet.

Hva betyr det i praksis?

  • Alle delartikler vil bli til vanlige lenker
  • Kategorien «Anbefalt litteratur» forsvinner, og blir lagt inn i selve artikkelen
  • Det kommer ikke til å bli mulig å legge inn flere delartikler
  • Hvis du er fagansvarlig for land eller historie, kommer du til å bli kontaktet om redaktøren din om konkret restrukturering. Vi må gjøre store redaksjonelle endringer for at artiklene skal bli lettere å lese.

Sekundærkategorier

Når du oppretter en artikkel i Store norske idag, er det mulig å legge til ubegrenset antall kategorier. Problemet er at det utelukkende er den første kategorien som betyr noe som helst. Den avgjør hvem som er fagansvarlig for artikkelen og hvor artikkelen synes i treet. Sekundærkategoriene har ingen funksjon i grensesnittet, og roter til systemene våre for å få riktig artikkel i riktig kategori.

Idéen bak sekundærartiklene er gode. En artikkel har alltid mer enn én logisk kategori. Derfor tenker vi å utvikle et emne-system basert på informasjonen fra sekundærkategoriseringen. Det kommer imidlertid ikke på plass før senere i år.

Hva betyr dette i praksis?

  • Det kommer ikke til å bli mulig å legge en artikkel i mer enn en kategori
  • Det kommer et emnesystem i tillegg til kategorisystemet, som bare handler om visning, ikke om hvem som har fagansvar for artikkelen.

Har du spørsmål om hva fjerningen av delartikler og sekundærkategorier vil bety for akkurat ditt fagområde? Ta kontakt med redaktøren din eller nettansvarlig Ida Jackson på jackson@nettleksikon.no

Vi bloggar på forskning.no

Store norske har begynt å blogge hos Forskning.no. Dette er plassen å følgje for alt nytt og spennande som skjer i norsk forsking, og dei er ein viktig samarbeidspartnar som oss.  Første blogginnlegg på Forskning.no kan du lese her. Der skriv vi om at Noreg på mange vis har to tangerande offentlege sfærar: Éi for fåtalet i kultur og akademia, og éi for fleirtalet på nettet. Den samla kunnskapen folk finn på nettet er avhengig av kven som er aktive der. Kunnskaps-Norge har eit ansvar for å vere til stades på Internett for å diskutere og formidle. Då treng dei gode arenaer å vere på. Så langt erfarer den nye redaksjonen i Store norske at det er enkelt å rekruttere fagfolk til leksikonet. Dei liker å bidra når dei har ein redaktør og ein utgivar. Dei har lyst til å formidle under fullt namn, slik at dei blir kjelder folk kan referere til. Dei ønskjer å ta formidlingsansvar for faga sine. Dei har lyst til å skrive når dei erfarer at artikkelen dei skriv straks blir synleg på Google. Då heile landet lurte på kva det skal bety at massemordaren var “strafferettslig utilregnelig”, var det Store norske som forklarte det på toppen av Google, slik tilfellet er med mange norske fagomgrep. Same dag hadde vi vår så langt mest leste dag, med 68 000 lesarar. Folk ville vite kva paranoid schizofreni er.

Vi ser at Store norske leksikon har sjansen til å byggje bru mellom den breie, opne møteplassen på nettet og diskursen som eksisterer i akademia. Vi vil ha kunnskaps-Noreg til å delta på nettet for å gjere informasjonen folk finn gratis enda betre. Samtidig kan alle lesarar finne feil, stille vanskelige spørsmål og rope ut når keisaren ikkje har klede på. Vi vil gje norske fagfolk til Internett, men vi vil også gje Internett til fagfolk. Det er visjonen vår, og vi er allereie på veg. Vi ser det som eit viktig bidrag til demokratiet.

Jeg har slettet to tusen artikler…

…og flere skal det bli.

Grunnen? Da Bokklubben drev Store norske leksikon, hadde de en briljant idé om at det viktigste markedsføringsmessig var å ha flest mulig artikler. Derfor la de inn en mengde «artikler» fra registeret i papirleksikonet som forsøpler søket vårt og forvirrer brukerne.

En registerartikkel ser sånn ut:

«katt – se huskatt»
«kaffehus – se kaffebar»

Så er det lenker på det siste ordet. Felles for registerartiklene, er at de kommer øverst i søket vårt på ord, men de henviser bare til det neste treffet ditt i søket. Det er rotete og irriterende, i tilleg til at henvisningen er ganske ubrukelig: Søkemotoren finner søkeordet via fritekstsøk i artikkelen den henviser til.

Altså: Når du finner en registerartikkel i fagansvaret ditt: Slett den.
Og hvis du plutselig får beskjed om at noen har slettet en artikkel innenfor fagansvaret ditt, er det garantert en redaktør som har funnet en ny registeroppføring. Ellers vil vi gi deg klar beskjed.

Vil du hjelpe oss å pusse opp leksikonet?

Jeg har jobbet med oppussingen av leksikonet i hele sommer, og med på laget har jeg hatt med meg Netlife Research og Wilhelm Joys Andersen. Vi nærmer oss lanseringsdato med stormskritt, og trenger hjelp av fagansvarlige, feiljegere og venner av leksikonet med å pusse opp innholdet vårt, mens datafolkene gjør sin side av jobben.

Vi må forbedre søket

Statistikken viser at 1 av 2 som søker på noe i leksikonet, kommer ikke frem til artikkelen de lette etter – selv om vi har artikkelen de lette etter. Det er flere grunner til at søket fungerer dårlig, som at vi har flere leksikon i samme søk, og at søket ikke skjønner at folk som søker etter «sol» leter etter den samme artikkelen som de som søker etter «solen». En av de viktigste grunnene er imidlertid at leksikonet er altfor grundig. Vi har for presist språk og for mange fremmedord folk ikke søker etter.

Vi må forenkle overskriftene

Du søker etter «Bjørnstjerne Bjørnson», men det hjelper deg ikke noe når oppføringen vår er på «Bjørnstjerne Martinius Bjørnson». Selv om det er spennende å lære Bjørnsons ukjente mellomnavn, gjør det artikkelen vanskeligere å finne. Heldigvis finnes det en enkel fiks: Å flytte «Martinius» fra overskriften og inn i selve brødtektsen på artikkelen. Du lærer fortsatt det artige mellomnavnet hans, men skoleelevene finner den Bjørnstjernen de er bedt om å søke i leksikonet etter.

Du er fagansvarlig i leksikonet, kan hjelpe oss med dette. Fjern alle mellomnavn fra overskriftene. I tillegg kan det være at «Unge Høyre» er et mer etablert navn for Høyres ungdomsorganiasjon enn «Unge Høyres Landsforbund», som Knut A Rosvold påpekte i en kommentar i leksikonet. Ergo: Erstatt alle overskrifter innenfor fagområdet ditt med noe du faktisk ville sagt eller søkt på, og legg inn det lange, komplette navnet i brødteksten i artikkelen. Om noen skulle komme til å søke på «Vladimir Iljitsj Uljanov», vil de fortsatt finne mannen de leter etter, men vi er nødt til å prioritere de brukerne som bare søker etter «Lenin.»

Fjern alle unødvendige presiseringer

Vi har et felt under tittelfeltet i leksikonet der du kan fylle inn noe som upresist nok kalles «presisiering». Presiseringsfeltet er ment som en løsning på problemet «Artikler med samme navn». Du vil skrive en artikkel om byen Paris, men det finnes allerede en artikkel om Paris fra historien om Trojanerkrigen. Dermed kan du skrive «by» eller «i Frankrike» i presiseringsfeltet, for å skille Paris, personen og Paris, byen. Problemet er at mange har brukt presiseringsfeltet upresist. De har brukt det til å beskrive hva artikkelen handler om, slik at artikkelen om antipsykotisk medisin har presiseringen «medisin», selv omd et bare finnes en artikkel om antipsykotiske stoffer i leksikonet. Derfor trenger vi at du som fagansvarlig spør deg selv: «Finnes det to av denne artikkelen, eller kan jeg bare slette denne presiseringen?» All forklaring kan gjøres i brødteksten. Det gir oss enklere og penere overskrifter.

Har denne artikkelen riktig fagansvar?

En av de fineste tingene med leksikonet, er det presise og oversiktlige kategorisystemet. Alle artikler har en kategori, og alle kategorier har en del overkategorier. Det betyr at du kan bla deg fra «brunskogsnegl» via «virvelløse dyr» til «zoologi», og derfra til «naturfag». Intill vi overtok, har fagtreet bare vært synlig for to grupper: Oss redaktører, og deg som legger inn en artikkel og bestemmer hvilken kategori den hører til i. Fra og med lansering av nytt design, vil det imidlertid være mulig å navigere leksikonet via kategoritreet. Du kan begynne å prøve ut hvordan det fungerer ved å gå inn her, selv om løsningen ikke er ferdig ennå. Problemet med å navigere via kategoritreet, er om en artikkel er feilkategorisert. Derfor trenger vi at du som fagansvarlig ser hardt på artiklene du har ansvar for og spør deg selv om noen av dem burde tilhørt noen andre.

Vi har funnet en artikkel om «kampestein» i kategorien «Humanistiske fag og litteratur» og en artikkel om Bislett på «Steder i verden utenom Norge». Det er garantert mange flere, så her trenger vi at du leker detektiv. Gå gjennom strukturen på fagområdet ditt via den midlertidige visningen av fagtreet og spør deg selv hvordan det ser ut for en person som ser dette for første gang. Er det ryddig? Finner du frem selv?

En kategori pr artikkel

Det er mulig å legge til ubegrenset med kategorier på en artikkel, men en artikkel kan bare ha én fagansvarlig og vises i én kategori. Den artikkelkategorien du legger til først, blir hovedkategorien. Vi kommer til å fjerne muligheten for å legge en artikkel i flere kategorier fordi det ikke tjener noen funksjon, utover å forvirre oss når vi ser hvor mange artikler som ligger i en kategori. Om det står at det er 20 artikler i «Matematikk generelt», mens det bare vises fem artikler, blir det rotete. Det er vanskelig å skjønne at de 15 andre artiklene egentlig er artikler på andre fagfelt med dobbeltkategori. Ergo: Fjern alle ekstrakategoriene på artiklene dine. Ryddigere for oss, ryddigere for deg. Og så fjerner vi muligheten til å legge til mer enn en kategori i oppussingen.

Høres dette greit ut? Har dere invendinger? Kommer dere på andre ting folk bør fikse? Slå dere løs i kommentarfeltet, og hvis du har lyst til å fikse tekster, men ikke har fagansvar: Mail jackson@nettleksikon.no om feiljegerstatus.

Gjesteinnlegg fra Knut A. Rosvold

Knut A. Rosvold er fagansvarlig i Store norske leksikon for fagene El-fordelingsnett, Energi og ressurs generelt, Kanariøyene, Leksvik og Vannkraft. Han er en av erfaren bidragsyter til leksikonet og er en av dem som har produsert flest tegn i leksikonet etter at det gikk på nett.

Jeg tar opp hansken fra Ida skriver noen betraktninger om nettleksikonsaken..

Etter å ha erklært meg selv som overflødig i jobben etter at min arbeidsgiver ble oppkjøpt av et mye større aktør fra hovedstaden, hoppet jeg av og ble AFP-pensjonist og flyttet samtidig til Gran Canaria. I en alder av 62 må man jo likevel finne på noe å gjøre. Og det var her SNL kom meg i møte. Etter som jeg hadde vært litt aktiv i Wikipedia tidligere, søkte jeg om å bli fagansvarlig i SNL, med fagområdene energiressurser, energibruk, kraftproduksjon og nett. Dessuten fagansvar for kommunen hvor jer er født og oppvokst – Leksvik.

Etter som mine interesser dekker et meget bredt spekter har oppslag i leksika alltid vært nærliggende for meg. Som sjuåring(!) fikk jeg mitt første leksikon; Det var Cappelens Barneleksikon – Kunnskapsboka, utgitt i 1952. Etter hvert som jeg lærte å lese, leste jeg den flere ganger. Slet den bokstavelig talt helt ut. Jeg ble svært glad da jeg for noen år siden fant den i et antikvariat, og kjøpte den. Ellers har jeg vært den lykkelige eier av Gyldendals store konversasjonsleksikon, kjøpt i 1967 og Store Norske Leksikon fra 80-tallet. Det fagområdet som helt fra barneårene interesserte meg mest her i verden var svakstrøm og elektronikk. Da kan det kanskje virke litt merkelig at jeg endte opp med sterkstrøm – men slik er livet..

For å si det som det var; jeg fant meg ikke helt til rette med opplegget til Wikipedia. Du sitter og skriver som en ensom ulv. Plutselig er det foretatt endriinger som du, enten du er enig eller ikke, ikke kan få diskutert med noen fagkollega. Alle i Wikipedia er jo maskeløse og ikke tilgjengelige. De som lar høre fra seg for å rette på deg er nok veldig flinke på systemet – men hvilket fag representerer de. Kanskje er de filologer hele gjengen.

Så til dagens virkelighet i SNL. Det er fint at dere har fjernet kvalitetsstempelet, for det var tydeligvis noe som hisset opp kritikerne. Men man må ikke gå så langt i å minimalisere betydningen av fagansvaret at blir uinteressant å inneha en slik funksjon. Kritikerne har ofte påpekt at artiklene i SNL ikke er bedre enn i Wikipedia, selv om de har hatt kvalitetsstempel, og at sannhetsgehalten i Wikipedia-artiklene er sikrere på grunn av den omfattende kildelenkingen (og hakkesamfunnet) som finnes der. Jeg mener at SNL sin løsning med en fagansvarlig for hvert fagfelt er bedre, men det forutsetter at den fagansvarlige hele tiden følger opp – men det har langt fra vært tilfelle. Hvis en leser finner feil eller stusser på noe så bør vedkommende kontakte fagansvarlige, og denne må være lydhør og svare kjapt. Denne dialogen vil kunne være fruktbar og er ikke mulig å få til i Wikipedia-systemet.

Dessverre har jeg mange svært dårlige erfaringer med fagansvarliges tilstedeværelse. Kan jo nevne ett av mange eksempler: Jeg laget et forbedringsforslag til artikkelen om boxer (hund). Den opprinnelige artikkelen var tungt leselig og inneholdt en åpenbar skrivefeil. Jeg har selv vært lidenskapelig boxereier i 30 år, så jeg supplerte også med et bilde. Månedene gikk og ingenting skjedde. Til slutt nevnte jeg det til redaksjonen, som jeg tror tok en spansk en og godkjente forbedringen. På tilsvarende måte har jeg fått godkjent et tyvetall andre forbedringsforslag. Slik skal det jo ikke være. Jeg tror jobben med å finne entusiastiske fagansvarlige blir en av de vanskeligste oppgavene for den nye ledelsen.

I min tankeverden er det ingen motsetningsforhold mellom Wikipedia og SNL. Har selv lenket til Wikipedia flere steder. Man kan naturligvis bli litt misunnelig på den oppmerksomhet Wikipedia har ute blant folk sammenlignet med SNL. Jeg leser for en stor del nyheter og aktualitetsstoff på nettet og ser jo at journalister i 80-90 % av tilfellene velger å lenke til Wikipedia dersom de har behov for en faktaramme. Det er jo slik at det som er oppe i tiden ofte er populære og nymotens ting, og det er joikke der SNL har sin styrke. SNL har ikke akkurat vært først ute med det siste – for å si det slik. Vi burde kanskje ha noen personer som fulgte opp trender i tiden og dagsaktuelle hendelser, slik at disse tingene ble omtalt ”mens saken er varm”. Det ville kanskje fremmet bruken av SNL både i pressen og blant folk flest.

Med det opplegget som er skissert for nettleksikonets videre liv tror jeg det er godt håp om et liv også etter at to og et halvt år er gått. Det blir på mange måter noe helt nytt og i forhold til det SNL vi kjenner i dag. Min bekymring er vel at det kan komme til å bli litt for mye akademisk, og dermed tape interesse som oppslagsverk for den jevne kvinne og mann. På den annen side håper jeg at universitetene finner å kunne ta i bruk konseptet på en eller annen måte. Det kan vise seg å bli redningen på lengre sikt. At dagens eiere ønsker toppratede forfattere og fagansvarlige har jeg full forståelse for ut fra de planer som er lagt. Største utfordringen tror jeg blir å finne fagansvarlige med master- og doktorgrader som samtidig har glød, og som også har gode evner og tid til å kommunisere med folk flest.

Når det gjelder navnet så synes jeg godt at det kan hete Norsk nettleksikon – det enkle er som kjent det beste, og så virker det ikke så overambisiøst (jfr. kvalitetsstempelet).

Gjesteinnlegg fra Yngve Jarslett

Yngve Jarslett er fagansvarlig for områdene militære kampkjøretøyer, spesielle flytyper og spesielle krigsskip. Han er en erfaren bidragsyter til SNL og en av dem som har vært uunværelig i prosessen med å holde liv i leksikonet.

Kvalitetssikring, nettløsninger, brukervennlighet, uryddige hager, tradisjon, elitisme, fagansvarlige. Hvem er best av SNL og Wikipedia? Hva skal leksikonet hete? Bør det i det hele tatt eksistere? Spørsmål og karakteristikker som har preget debatten om SNL siden nettutgaven av leksikonet ble kjent, i den grad man kan bruke det uttrykket, for allmenheten.

Mitt møte med SNL

Før jeg går løs på disse har jeg lyst til å skrive litt om mitt møte med SNL. Jeg har tidligere bidratt med noen hundre artikler på norske Wikipedia, og jeg skal i allefall gi dem æren for at jeg ikke var helt grønn når jeg dukket opp på SNL, terskelen for å trykke på redigeringsknappen er betydelig lavere på Wikipedia enn på SNL og jeg fikk sjansen til å prøve meg frem og ikke minst fikk meg til å reflektere over hva en leksikonartikkel er. Men miljøet der ble for tøft for meg, jeg er blant disse underlige menneskene (skal man dømme etter meningen til de fleste som er aktive på forskjellige nettsteder) som mener at man skal oppføre seg på nettet som man ville oppført seg ansikt til ansikt med den man diskuterer med (på den annen side er det kanskje ikke meg som er underlig, kanskje de fleste mennesker i Norge holder seg unna diskusjoner på internett og føler mer eller mindre som meg?). Men skrivekløen var vekket, jeg vurderte faktisk å begynne å skrive igjen på Wikipedia under et nytt alias i håp om å gå under radaren, så gleden var stor da jeg i februar/mars 2009 oppdaget Store norske leksikon på nett.

Jeg begynte med å krasst kommentere alle feil jeg kunne finne, miljøskadd som jeg tydeligvis var. Jeg skylder Erik Tandberg, en mann som når det gjelder hovedfagområdet mitt jeg ikke når til knærne en gang, en stor unnskyldning for den lite høflige tonen i disse kommentarene. Etterhvert våget jeg meg på et par artikler og, som sagt er terskelen for å trykke på redigeringsknappen høyere og jeg var i et helt annet selskap nå, og underlig nok ble jeg invitert inn som fagansvarlig. Jeg var veldig bevisst hvor jeg nå var, og stilte betydelige høyere krav til meg selv når jeg skrev. Men, så skjedde det noe annet som var underlig. Jeg ble tatt i mot med med en vennlighet og en respekt jeg ikke har opplevd på internett før. Til og med spørsmålene mine ble tatt alvorlig og besvart, heller enn å bli tolket som fornærmelser med påfølgende beskjed om å holde kjeft som jeg tidligere var blitt vant med. Takk til Petter Henriksen, og en spesielt stor takk til Inger Lise Delphin som var min fagredaktør, mentor, og som med sin vennlighet og støtte motiverte meg til å bli bedre og fikk meg til å føle meg verdifull og inkludert.

Myter, kritikk og problemer

Kvalitetssikring er fjernet, jeg lurte på hvordan man skulle løse dette, det har tross alt dukket opp noen underlige brukerartikler. Jeg synes det er en god løsning, men synes og at artikkelforslagene bør merkes tydeligere.

Jeg forstår at det har blitt engasjert et firma som skal hjelpe SNL med en ny nettløsning og bedre brukervennlighet. Jeg skal ikke blande meg så mye inn i det, men jeg har reflektert over brukervennligheten med tanke på å skrive artikler, og lurer på hvorfor den skulle være så dårlig. Det tok meg en stund å finne ut av alle funksjonene på Wikipedia og, jeg er ikke så sikker på at SNL er vanskeligere. En annen sak er brukervennlighet i forhold til lesere og brukere av leksikonet som vil bidra. Jeg tror som tidligere skrevet terskelen for å trykke på redigeringsknappen er høyere for de fleste på SNL, men det er selvfølgelig et stort problem at en rekke fagansvarlige er inaktive eller av andre grunner ikke svarer, jeg har selv brukerforslag som har ligget inne ganske lenge uten å bli vurdert eller besvart, og jeg vil anta at mange rett og slett ikke gidder når man ikke en gang blir begunstiget med et svar. Ellers mangler det lenker i de fleste artiklene ennå og artiklene kunne kanskje hatt en diskusjonsside (kommentarfelt kan fort bli litt rotete).

Jeg synes man skal bevare kjernen i det tradisjonelle leksikonet og bygge videre på arven som Store norske leksikon besitter, man bør ha en redaksjon, og man bør stille krav til fagansvarliges kompetanse. Dette er ikke elitisme. Har jeg problemer med tennene går jeg til en utdannet tannlege, vil jeg ha korrekt og objektiv informasjon så vil jeg ha den fra noen som har blitt vurdert som kompetente nok til å ta ansvar for den. Utdannelse, enten den er formell eller ikke, betyr ikke at man ikke kan ta feil, men den innebærer ofte en mer ydmyk holdning til sin egen kunnskap og rettelser (noe jeg har sett gang på gang hos de aktive fagansvarlige på SNL) og derav at feilene er færre. Man må sikre seg at de som blir tatt inn som fagansvarlige forstår hva et leksikon er, hvordan man skal formidle essensen i det artikkelen handler om og at å skrive mye ikke er et mål i seg selv. Og ikke minst at de er mennesker som har høy kompetanse på sitt fagområde.

Det er mange bra artikler på SNL, uten å trekke frem noen spesielle imponerer det meg hvordan de fagansvarlige på enkelte kontroversielle temaer har greid å skrive objektive og deskriptive artikler, en imponerende balansekunst i noen tilfeller som ikke bare kommer av seg selv. SNL er ingen uryddig hage, det er litt ugress innimellom og noen planter trenger litt vann, men den er ikke uryddig.

Hva skal SNL bli?

Navnet først (har vi skiftet?), skal det hete Norsk nettleksikon? Hvorfor ikke bare la det hete Store norske leksikon? Har vi ikke nok problemer med å gjøre leksikonet mer kjent allerede?

Jeg tror vi skal være forsiktige med å «fornye» for mye, jeg synes vi skal respektere den tradisjonen SNL bygger på og bygge videre og utvide på denne. Flere artikler, lenking i alle artiklene, fjerne inaktive fagansvarlige og rekruttere nye, skape et mer interaktivt leksikon med diskusjonssider og muligheter for å stille spørsmål og ønske seg artikler, og hvis det fremdeles er mulig, interlenking med den svenske Nationalencyclopedien og Store danske. Og så må vi finne måter å vise flere folk at SNL finnes. Men, vi må passe på at vi ikke mister kjernen i SNL på veien, objektivitet, kompetanse, kvalitet og et tradisjonelt leksikon. Å skrive mye er ikke et mål i seg selv, et leksikon skal raskt gi leseren det essensielle om emnet vedkommende har søkt på og de viktigste fakta, ikke en avhandling.

…og der forsvant «kvalitetssikret»-merket

Dvs: Den forsvant for et par dager siden. Vi har hverken hørt fra folk som har savnet den eller folk som ble overbegeistret over at den forsvant. Vi har imidlertid hørt mange klage på merket før vi tok det bort.

Vi i redaksjonen fikk merket fjernet fordi vi syntes det var misvisende. En artikkel fikk ikke kvalitetssikret-merket fordi den var spesielt god, men fordi en fagansvarlig eller en redaktør hadde godkjent den for publisering. Dermed var ikke merket en kvalitetsgaranti, men en «joda, denne er helt grei»-garanti. Dessuten ble alle artikler fra gamle Store norske leksikon på papir overført til nett med automatisk kvalitetssikretstempel, og det er jo ikke gitt at de holder mål etter en del år, heller.

Så hva har vi byttet ut «kvalitetssikret» med?

Svar: Ingenting.

Er en artikkel godkjent, er den bare publisert. Er en artikkel publisert, men ikke godkjent, står det at det er et artikkelforslag. Alle artikler der det ikke står noe spesielt, er en godkjent artikkel. Det betyr at du som bruker kan være sikker på at noen har tatt en ekstra kikk på artikkelen før den ble publisert. Du kan imidlertid ikke være sikker på at artikkelen har en høy kvalitet: Den reelle kvalitetssikringen skjer over tid, i samspillet mellom de som har skrevet teksten, de som er ansvarlige for teksten og de som foreslår endringer til teksten.

Den store programposten?

Dette innlegget er skrevet av Ida Jackson

Jan Omdahl sendte meg en mail og gjorde meg oppmerksom på at man ikke blir så mye klokere på prosjektet Norsk nettleksikon av å lese bloggen vår. Vi har skrevet litt for mye om gamle leksikon og litt for lite om nye leksikon (c;

Så istedenfor å bare forklare prosjektet vårt på epost til Omdal, skriver jeg en lengre erklæring/manifest/beskrivelse her, så alle kan lese. Den blir en god mix av praktiske og ideologiske avklaringer.

Hva vi gjør nå

Vi begynte på jobb 1. april, og siden da har vi gjort følgende:

  1. Blitt kjent med snl.no. Det betyr at vi har blitt kjent med publiseringssystemet, de tekniske begrensningene, innholdet vårt og de aktive brukerne våre.
  2. Analysert statistikken vår.
  3. Tatt opp kontakten med aktive bidragsytere, og fått en oversikt over folk som står oppført som bidragsytere, men som ikke gjør så mye.
  4. Begynt prosessen med nytt design og ny logo til nettsiden.
  5. Begynt prosessen med å finne ut om vi skal ha et nytt publiseringssystem, og i så fall hva slags.
  6. Sagt fra om at vi skal betale dem som skriver i år.
  7. Opprettet en blogg, en Facebook-side og en Twitterkonto. Samt noen ordentlige Wikipedia-brukere så vi kan diskutere på Torget.
  8. Gjort avtaler om filming av foredrag med folk på Studentersamfundet og UIO.
  9. Fått oversikt over de ulike opphavsrettslige forholdene i leksikonet
  10. Prøvd å finne ut av hvor mange av de geniale, stormannsgale planene våre vi kan sette ut i praksis.

Oppsummert: Vi har funnet ut hva vi har og prøvd å finne ut hva vi kan gjøre med det.

Utfordringer og interessante oppdagelser

Takket være de strålende leserne på bloggen min, fikk vi inn mange innspill på hva som var leksikonets problemer/utfordringer/mest irriterende sider. En del av de mest spennende oppdagelsene kom likevel etter at vi ble kjent med systemet og fikk pepret de tidligere redaktørene i Kunnskapsforlaget med dumme spørsmål.

  1. SNL.no har få «superbrukere» i vanlig nettforstand. Mens de mest aktive folka i på resten av nettet gjerne er Iphone-avhengige, hadde Twitterkonto for tre år siden og henger med i svingene på alt Facebook finner på, er mange av SNLs viktigste bidragsytere ikke aktive andre steder enn i SNL. Brukerene våre er flinke og aktive, men har ikke nødvendigvis mye erfaring med nettdebatt andre steder. Langt flere har erfaring fra tradisjonell leksikondrift
  2. Fritt Ord med venner ser kanskje helst at SNL-artikler skal være skrevet av folk med minimum mastergrad i det de uttaler seg om. Likevel er det et faktum at de aller mest aktive artikkelskriverne våre ikke er professorer, men entusiaster, og ofte pensjonerte entusiaster. Mange av de «største» navnene i leksikonet, er dem som produserer minst.
  3. Vi trodde at grunnen til at vi ligger så lavt på Google, er at det er få som lenker til oss. Vi var ikke klar over at SNL for alle praktiske formål er anti-søkemotoroptimalisert i tillegg. FML.
  4. Verktøyene både for artikkelskriving og administering er uoversiktlige og vanskelige å bruke, og mye av funksjonaliteten i leksikonet fant vi ikke før utviklerne pekte dem ut for oss. Grunnen? Dårlig interaksjonsdesign. Som ikke er en god match med brukere som i utgangspunktet er mindre techsavy enn gjennomsnittet.
  5. Den gode siden av det svake interaksjonsdesignet er at det ligger et utall skjulte skatter gjemt i systemet. Det blir gøy å vise dem fram!
  6. «Kvalitetssikret»-knappen var en kjepphest fra markedsavdelinga i Kunnskapsforlaget. Den gamle redaksjonen er enige med oss i at det ikke er sikkert at alt du leverer har høy kvalitet bare fordi du burde kunne noe om saken. Og vice versa.

Visjonene våre

For å ha sagt det en gang for alle: Vi er ikke Wikipedia, og vi konkurrerer ikke med Wikipedia. Wikipedia er et magisk dugnadsprosjekt for hele verden, på alle språk. Vi driver med en annen type innholdsproduksjon. Vi lenker gjerne til Wikipedia, vi lar oss inspirere av Wikipedia og vi bidrar gjerne til Wikipedia. Vi skal f.eks endre den frie lisensen vår på leksikonet slik at den blir kompatibel med Wikipedias lisens, og vi har bruker på Wikipedia så vi kan bidra ordentlig. Internett blir ikke fullt. Vi har plass til begge, minst.

Så hva er vi?

  1. Vi har en leksikonhistorie å ta vare på, der fagfolk til sammen prøver å fortelle i kortform om alt alle burde kunne få kunnskap om. Vi mener det er fornuftig at fagfolk formidler det de kan, også i et leksikalsk format. Vi forvalter den historien i form av 217 000 artikler fra Store norske leksikon, 14 000 artikler fra Store medisinske leksikon og ca 6000 fra Norsk biografisk leksikon. Vi skal finne gode måter å oppdatere, forbedre og spre dem på. Å ta vare på dem betyr også å forvalte opphavsretten til dem som har skrevet dem og som ikke vil slippe dem under fri lisens.
  2. Vi er et redigert leksikon. Vi har ansatte redaktører og navngitte brukere med fagansvar for leksikonet. Selv om dette er svært forskjellig fra wiki-modellen, er det ganske likt hvordan resten av nettet funker. Alle bloggere er ansvarlige redaktører, og de aller fleste utspill er signert av en navngitt skribent, enten det er under pseudonym eller fullt navn.
  3. Vi skal ikke handle om «alt». Wikipedia har plass til innholdsreferater fra hver eneste episode av The Simpson. Vi skal prioritere renere fagstoff, og drive mer aktiv forskningsformidling. Visjonen vår er å bli en bro mellom akademia og nettoffentligheten. Per idag har vi mange fantastiske fagartikler som lever et skjult liv, men vi har også artikler som er for korte og tynne. Vi vil være et sted der masterstudenter og stipendiater prøver seg på fagformidling mot offentligheten. Vi skal ha filmede forelesninger, populærforedrag osv, og vi skal prøve å vise fram skatter fra Nasjonalbiblioteket. Vi skal også være et godt filter til å finne kunnskap andre steder. Det betyr at vi vel så mye vil vise til bra innhold, som utelukkende å produsere det selv.
  4. Vi skal være enkle å bidra til. Det er både for å ta vare på de brukerne vi har idag, men også for å enklere kunne beholde folk som trodde de bare skulle fikse noe én gang. Vi skal ha en bidrags- og debattkultur der du ikke trenger høy teknisk kompetanse for å delta. Å diskutere på Wikipediatorget krever sin nerd, og å redigere en artikkel skikkelig krever at du kan skrive wiki-formatering.
  5. Vi skal forsøke å rekruttere skribenter som tilhører andre kategorier enn «menn med veldig spesifikke interesser.» Er det noe vi i dag har til felles med Wikipedia, så er det få kvinnelige bidragsytere. Vi har tenkt å løse det med aktiv rekruttering, og kanskje kan det hjelpe på livsfaseklemma kvinner stort sett befinner seg i at vi kan betale for det de gjør hos oss.
  6. Vi skal tenke utenfor boksen. Hva er et leksikon idag? Må det bare handle om å ha en god nettside? Hva om du kunne lese av fysiske statuer og fornminner med telefonen og få opp en artikkel om det du ser? Kan et leksikon ha e-bøker til nedlastning? Osv
  7. Vi skal faktisk prøve å leve opp til gamle SNLs slagord om «kvalitet», og det har vi tenkt å gjøre på flere måter enn å håndplukke artikkelforfattere og fagansvarlige. Det betyr både å endre språkbruken i artiklene, gjøre dem lettere å lese, og kreve at ting dokumenteres av eksterne lenker og henvisninger. Det betyr også å gjøre det enklere å foreslå endringer og enklere å kommentere artiklene om du ikke er i humør til å fikse ting selv. Det betyr også å rydde vekk alt som er for dårlig, for drøyt eller for dumt i dagens artikkelbase.
  8. Vi skal være åpnere og kommunisere mer med resten av nettet. Det betyr å svare på henvendelser i sosiale medier, delta selv, lenke til andre nettsider enn oss selv og være generelt tilgjengelige for spørsmål og krangling. Det skal også bli lettere å kommunisere med oss via de nye nettsidene.
  9. Være åpne om prosessen på vei mot å bli det vi ønsker å bli. Vi sitter ikke med noe ferdig produkt, og er i den spennende situasjonen at vi utvikler og endrer noe som allerede er i bruk.

Helt konkret

Det som kommer til å skje fremover, er at vi får på plass nytt design, ny teknisk funksjonalitet, de første filmene og fikser de største feilene. Vi kommer til å fjerne kvalitetssikringsknappen, og vi kommer til å åpne kommentarfeltet for ikke-innloggede brukere. Den store, innholdsmessige jobben begynner for alvor når redaktørene våre starter i jobben sin 1. juli. Og vi kommer til å fortsette å dokumentere hva vi gjør og hvorfor vi gjør det.

Noen som ble klokere? Noen som har noen spørsmål?