Nummer to ut blant leksikontekstene er Anne Marit Godal:

Vi hadde leksikon i stova. Eg kan ikkje hugse kor mange av venane mine på Romsås som hadde det, men hugsar at dei aller fleste ikkje hadde meir enn eit par hyllemetre med bøker. Trass i at den økonomiske politikken og utdanningspolitikken gjer det mogleg for alle å reise mellom klassene, syner det seg at den kulturelle kapitalen du har vaksi opp med i forbausande stor grad styrer kven du «blir». Derfor sluttar eg at det er ein relativt låg andel av klassekameratane som i dag har lesi Bourdieu. Når sant skal seiast har eg ikkje lesi stort , eg heller. Men eg har han i bokhylla mi. Og då eg oppdaga omgrepet  ”kulturell kapital” sette det ord på noko som skilde meg frå dei andre på tunet: Familien min var – den gongen – ikkje rikare enn dei andre, men: vi diskuterte, drøfta og åt bøker til kvelds. Arbeidaranes leksikon var i bruk. Det har påverka meg.

Så når Kjell-Olav Hovde (kollegen min) og Helge Jordheim (som leiar dette fine forskingsprosjektet om leksikon) synst det er litt artig med artiklen om «flagg» i Arbeidaranes leksikon, må eg tenkje meg om for å forstå kva som er rart. I leksikonet står det nemleg at flagg  er «et stykke tøy som heises opp i stang eller på annen måte bringes til å vaie i vinden».  – Ja? tenkjer eg. – Det er då heilt leksikalt og logisk? Flagg er av og til på stang, men mest står dei i verandakasser eller dei er i handa i toget. Dei skal bli løfta med tøyet oppover («aldri subbe flagget i bakken – fy!»). Det er raudt 1. mai og raudt, kvitt og blått 17. mai. Og den sterkaste flaggreferansen eg har, er frå ein av godnattsongane mine:

«Når jeg ser et rødt flag smælde
på en blank og vårfrisk dag,
kan jeg høre det sælsomt fortælle
om min verden, mit folk og min sag.
Og jeg rejser mig trodsigt i vrimlen,
mens det bogler af kraft i mit mod,
thi det flag, der er smældende på himlen,
er jo rødt som mit brusende blod»

Kan du ikkje den songen? Sjekk her: Partileiar Rasmussen syng – i Euro-nederlagets time.

(Avsporing: Merk dei 53 prosenta nei. Sjølv delte eg under denne folkerøystinga ut nei-flygeblad i blokkene i Århus. Ah, så fint med nei til Euro + Rødt flag smelde at eg får gåsehud. Der har du meg.)

Jepp – eg er hardt påverka av barndomens leksikon. Vel er mesteparten av samanhengen spuriøs. Valet av nett dette leksikonet er jo ein effekt av verdiane i slekta. Men, som ryggen på Arbeidernes leksikon levande illustrerer, har eg ein innebygd trong til å vere med på ein stille revolusjon, ei sosialistisk samfunnsendring der alle får lik tilgang til kulturell kapital. Slik ein har kjempa for eit politisk og økonomisk demokrati, vil eg jobbe for eit kulturelt demokrati.

Kanskje vil det fantastiske Internettet fikse dette av seg sjølv – no kan jo alle i teorien snart finne all kulturell kapital. Men eit privat studium av folka omkring meg, tyder på at så ikkje skjer. Dei kulturelle klasseskilja lev vidare – også i det du finn fram til på nett. (Hallo sosiologar: Finst det meir reliabel forsking på dette?) Eg vil i alle fall at Store norske leksikon skal vere med på å sortere kunnskap og påverke samfunnslivet på nettet slik at flest mogleg finn fram til den kunnskapen som gir makt.

Vi kommer til å publisere en del tekster om vårt personlige forhold til leksikon på bloggen fremover. Første ansatte ut er Ida Jackson.

Hjemme hos Hr. og Fru Leksikon

Fetterne og kusinene mine pleide å kalle foreldrene mine for Tante Eventyr og Onkel Leksikon, men strengt tatt er de Hr. og Fru. Leksikon. Det er noen eventyrbøker i barndomshjemmet mitt, men det er den enorme samlingen av leksikon som ser ut som om den holder taket opp.

Foreldrene mine har ikke skjønt dette med modernisering: De er dypt rystet over at alle biblioteksfilialene i Østfold har kastet leksikon over en lav sko de siste årene. De har gjort det til et personlig prosjekt å redde hver eneste gamle, skinninnbundede oppslagsverk fra de siste hundre årene. Da jeg vokste opp slo vi ikke opp i «leksikon»: Vi slo opp i leksikonene. Du vet ikke hva Bulgaria er før du har lest om det i fem leksikon og to oppslagsverk, to atlas og et historisk atlas. Denne tendensen til å ville slå opp i alt, gjør at foreldrene mine er blant de få som fremdeles bruker leksikonene sine: De slår opp på nett, og de slår opp på ark. Datamaskinen bidrar bare med litt flere leksikon til hjemmet. More is more.

Postmoderne

Jeg har ikke vokst opp med leksikon som en kilde til «fakta», jeg har vokst opp med leksikon som en serie med kikkehull til samme tema. Vi har oppslagsverk fra 50-tallet som viser likheten mellom «australneger» og «bavian» i kapittelet om menneskeraser. Vi har oppslagsverk fra 20-tallet der Adolf Hitler er «tysk politiker» og vi har oppslagsverk som forteller at Norges viktigste inntekstkilde er lofottorsken.

Men om jeg ikke lærte å tenke at noe var «sant» fordi det stod i leksikon, lærte jeg å tenke på leksikon som en kilde til noe vidunderlig. Her kunne du lese om ting du ikke visste at eksisterte. Leksikon var synonymt med verdensutvidelse. Favoritten i bokhylla? Salomonsens Salmonsens konversasjonsleksikon, selvfølgelig.

Om du slo opp på «knappenål», fikk du ikke bare en definisjon på sy-redskapet: Du fikk knappenålens historie og en oppskrift på hvordan smi din egen knappenål om du skulle være så uheldig å befinne deg i knappenålsfrie omgivelser.

Arv og miljø

Jeg besøkte foreldrene mine i påsken for å tafse litt på noen av de gamle barndomsfavorittene. I tillegg til Familieboka, Aschehougs konversasjonsleksikon og Salomonsen Salmonsen, stod selvsagt førsteutgaven av Store norske leksikon der, også. Samt en mengde oppslagsverk som har gått i glemmeboka for lengst. Snart var spisebordet fullt av tunge bøker i stivt lær.

Det var en liten oppvekker. Jeg har ingen leksikon i hylla hjemme hos meg selv. Jeg har Internett, og det holder i massevis. Men det er ikke så rart at jeg har brukt så mye tid på Wikipedia som jeg har – eller har endt opp med å jobbe med gamle Store norske.

Jeg tror ikke at jeg er den eneste som hadde en leksikonoppvekst. Selv om de færreste av oss har de enorme papirmonumentene i hylla mer, pleide de å være viktig i enhver nerdeoppvekst. Hva er ditt favorittleksikon?

Hvis du blir inspirert til å skrive ditt eget blogginnlegg om leksikon, blir vi glade om du lenker oss så vi får vite om det og kan lenke til deg.