Ny statistikk i leksikonet

Det er ikke så ofte vi skriver bloggposter om leksikonets produksjonssystem, men når vi gjør store endringer og forbedringer er det gøy å skryte litt og sette ting i perspektiv. Produksjonssystemet er kjernen i leksikonet, det er her fagansvarlige, forfattere og frivillige bidragsytere skaper innholdet. Systemet inneholder også en del funksjonalitet for at de fagansvarlige og forfatterne skal få oversikt og vite hva de skal prioritere og jobbe med.

Nå flytter vi statistikken inn i leksikonet. De fagansvarlige får lesertall og oversikt over oppdateringsinfo for sine artikler. Vi tror det kan skape entusiasme i arbeidet og hjelpe med prioriteringer. Tall teller, men tall er heller ikke alt. Her er en guide til hvordan de nye endringene kan tas i bruk.

Når leksikonets 600 fagansvarlige over tid skal oppdatere 200 000 leksikonartikler og i løpet av et år skal svare på rundt 4000 kommentarer og endringsforslag fra 800 brukere, ja da trenger man et godt system for arbeidsflyt og en god arbeidspult. På arbeidspulten har de fagansvarlige tilgang til sine fagområder og de har oversikt over kommentarer, endringsforslag og meldinger.

Nå får de altså også statistikk og oversikt over når artiklene er oppdatert.

Dette er et lite innblikk i statistikksidene til Lauritz Sømme, leksikonets fagansvarlige for virvelløse dyr (unntatt insekter og edderkopper); du vet; dyr uten ryggrad, som blåskjell, brennmaneter og de svært tolerante og uforlignelige bjørnedyrene.

Siden han ble med på laget i 2011 har han satt sitt preg på flere hundre artikler. Det er et møysommelig arbeid. I dag er de fleste av artiklene redigert, mange opptil flere ganger. Og da hjelper det med gode oversikter.

Meitemarken er for tiden den mest leste artikkelen til Lauritz, med 13204 lesere siste 365 dager, og den er sist oppdatert for 296 dager siden. Lauritz har gitt tillatelse til gjengivelse av øyeblikksbildene fra statistikken.

Dager siden oppdatering

Merkingen av sist oppdatert er en nyttig og viktig påminnelse som lyser opp i mørke kroker i leksikonet.

I papirtiden ble alle artiklene oppdatert for hver utgave. Da ble de minst oppdatert hvert 8. år. På nett kan vi oppdatere kontinuerlig. Men da blir det lett til at man jobber med det mye leste, og så blir det noen salderingsposter. Med den nye statistikksiden får de fagansvarlige oversikt over hvilke artikler de har vært innom. Vi håper at dette kan bidra til at vi kommer oss gjennom alle.

Merk at statistikken viser dager siden noen har oppdatert artikkelen, ikke bare fagansvarlig. Det kan for eksempel være en redaktør som har lagt til noen lenker og avsnitt i en artikkel. Det kan fremdeles bety at artikkelen trenger faglig revisjon. Man kan derfor ikke stole blindt på statistikken. Samtidig gir statistikken relevant informasjon til de fagansvarlige om at artikkelen er redigert av noen.

Artiklene merkes med gult etter ett år og rødt etter to år. Vi tror det gir en nyttig indikasjon og gjør det lettere å blinke ut artikler som har ligget lenge.

Samtidig er det viktig å huske at noen artikler er som rødvin og holder seg fint i tiår. Andre er ferskvare og får en uheldig odør etter relativt kort tid om de ikke oppdateres. I redaksjonen kan vi snakke om varme og kalde områder. I prinsippet kan det bety at en rødmerket artikkel kan være eminent. Rødmerking må altså ikke forveksles med en vurdering av artikkelen, men er ofte en god indikasjon på at den kan trenge tilsyn.

Vi har her forsøkt å gi nyttig informasjon samtidig som vi har lagt vekt på å lage systemet enkelt. Framover vil vi supplere med systemer som gjør det mulig å merke artikler som spesielt gode. Da blir det mer balanse i regnskapet.

Lesertall

Artiklene er listet etter mest leste, uavhengig av fagområde. Lesertallene viser sidevisningene de siste 365 dager. Hver natt lastes det statistikk fra Google analytics slik at tallene i kolonnen endrer seg fra dag til dag. I dag er det meitemarkene som troner på toppen av lista til Lauritz. I morgen kan det være blekksprutene.

Dette er informasjon som redaksjonen har hatt tilgang til, og som vi porsjonsvis har gitt fagansvarlige tilgang på. At vi nå får det inn i systemet er et ledd i vår langsiktige strategi om å bygge den digitale arbeidspulten. Kunnskap om fagområdet gjør det lettere å prioritere og høye lesertall gir inspirasjon.

Men hva så med de lite leste?

Hvordan forholder en fagansvarlig som Lauritz seg til at skateigle og klostersnegl er lest 1 gang det siste året?

Her kommer et forsvar for de lite leste:

  • Ordet ensyklopedi kommer av de to ordene ensyklios paideia, som betyr noe slikt som en sirkel av læring eller et sluttet læringsopplegg.  Her samler vi all verdens kunnskap. Vi skal selvfølgelig gjøre et utvalg, men vi skal formidle en helhet.
  • Den minste kan bli den største. Artikkelen om sklerodermi var knapt lest før Gunnhild Stordalen ble diagnostisert med sykdommen, og artikkelen ble over natta den mest leste.
  • Og selv om akkurat denne rekorden hører til sjeldenhetene, så hender det ofte at unnselige artikler blir lest av mange. For selv om det er meitemarkens år kan det fort bli sjøstikkelsbærets dag. Mandag denne uken viste statistikken at det var 18 sidevisninger for sjøstikkelsbær siste 365 dager. To dager senere viste statistikken 1046 sidevisninger. Man kan ikke planlegge for slikt, men når det blir spretthalenes dag er vi forberedt.
  • Og så er det dette med den lange halen som er så typisk for store nettsteder. De 20 % mest leste artiklene står for 80 % av sidevisningene. Et viktig poeng med den lange halen er at de minst leste artiklene til sammen er til glede for et betydelig antall lesere.
Den mest leste artikkelen til venstre på x aksen har over 13000 lesere siste 365 dager. De minst leste artikklene helt til høyre på x-aksen har 1 leser i samme tidsrom. Basert på 214501 sidevisninger av 501 artikler om virvelløse dyr. Insektene er ikke medregnet.

Veien videre

Vi håper de nye verktøyene kommer til nytte og brukes sammen med andre styringsverktøy. Vi vil gjerne høre tilbakemeldinger på den nye statistikken. Spill gjerne inn ønsker for hvordan vi kan justere og supplere.

Og så vil vi rette en stor takk til entomolog og utrettelig fagansvarlig, Lauritz Sømme, som lot oss vise noen øyeblikksbilder fra statistikksidene hans som eksempel.

Fløyelsdyr. Foto av Frupus. CC BY NC 2.0.

Les mer om fløyelsdyr i Store norske leksikon.

En riktig så vakker liten gris: Historien om Store norske leksikons publiseringssystem

Hvor sprø må man være for å satse på et egenutviklet CMS?

Store norske leksikon er basert på et hjemmekodet publiseringssystem. Blant internettekspertene er det regnet som galskap, fordi det er dyrt, vanskelig å vedlikeholde og krever høy kompetanse i en organisasjon.

Å pynte på fasaden av et eksisterende system, heller enn pusse det opp på ordentlig, kalles gjerne å «sminke grisen». Foto: Avi, Flickr, CC-BY-SA-2.0

I 2010 var vi en ny redaksjon som overtok leksikonet. Oppgaven var å redde det. Den synlige jobben handlet om design og oppdatering av artikler. I kulissene var spørsmålet om koden skulle kastes, og leksikonet reddes ved at det ble flyttet over i et profesjonelt publiseringssystem.

Men tida var knapp, og leksikonet måtte få mange nye lesere fort. Planen ble å satse på nødløsninger og lapping på koden. I dag er vi stolte over å utvikle vårt eget spesialiserte publiseringssystem.

Alle trenger CMS

Alle som publiserer innhold på nett må forholde seg til et publiseringssystem, eller det som med bransjelingo blir kalt et CMS, content management system. Det finnes et utall store CMS-leverandører som dekker nær sagt alle typer behov der ute. For de fleste som skal lage en hjemmeside er utvalget overveldende, og tilbydere som WordPress, Squarespace, Joomla, Jimdo, Weebly, Concrete5, Drupal, Episerver og Mediawiki gir deg det du trenger for å få innholdet ditt på nett.

Alle er laget for å dekke litt ulike behov, og sjansen er god for at ihvertfall ett av dem gjør jobben du er ute etter, om du så skal blogge om sko, selge sokker, systematisere strategier i Warcraft eller lage en turistguide til Bømlo.

Ikke bygg ditt eget!

Men noen behov er mer spesifikke enn andre, og har du kommet på et genialt nettkonsept som verden fortsatt har til gode å se gjennomført, eller ønsker å publisere innhold på en måte som ingen andre har tenkt på, er du kanskje avhengig av funksjonaliteter og strukturer som ikke finnes som en ferdiglagd pakke fra før. Isåfall må du kanskje bygge ditt eget CMS.

Internett advarer deg imidlertid om at dette må du ikke finne på. Dette gjør de i store bokstaver og ved å bruke ord som ‘galskap’, ‘uaktuelt’, ‘ulønnsomt’, ‘skjødesløst’, ‘naivt’ og ‘uetisk’. Om det finnes mange CMS-er der ute fra før, finnes det enda flere måter å fortelle deg at verden ikke har behov for at du bygger et nytt et: Internett trenger ikke flere CMS-er, hva du nå enn har tenkt å publisere. Internett har ikke godt av det, og din mentale helse og din økonomi vil være de største taperne av alle, om du skulle bestemme deg for at du absolutt vil ha noe eget.

Å sminke grisen

Vi i Store norske leksikon bruker et egenutviklet CMS. Kunnskapsforlaget, eierne og utgiverne av Det Siste Papirleksikonet og Den Første Nettversjonen av Store norske leksikon, skrev all koden som lå bak nettsiden selv den gangen de i 2009 slapp den åpne digitale versjonen av leksikonet. Da nye eiere overtok i 2011 bygde vi videre på den eksisterende koden, og lanserte i 2012 en ny design og front på snl.no, mens en stor del av det opprinnelige maskineriet bak var bevart.

Dette ble kalt å sminke grisen. Kunnskapsforlaget hadde begrenset med tid og ressurser da de lanserte nettsiden i 2009, og enda mindre muligheter til å vedlikeholde den ordentlig etterpå. Koden vi overtok i 2011 bar preg av dette. Derav dette med gris. Vi skulle hovedsaklig rette på det leserne så og jobbe med front-end. Derav dette med sminke.

Plastikk og kakedeig

Rundt lansering av nye nettsider på snl.no føltes det som å fikse et falleferdig fly i fart. Faksimile fra filmen «Plastics Inventor», av Disney Studios (1944).

Da vi lanserte nye nettsider i 2012 var det uten fungerende kjernefunksjonaliteter for skriving og redigering, nettsiden var kronisk ustabil, vi hadde måttet skrote bildeopplasteren vår og vi led av stor teknisk gjeld. Vi hadde ikke hatt mulighet eller tid til å prioritere vedlikehold av det underliggende systemet etter at vi overtok, og vi ble nødt til å betale prisen. Hver eneste e-post vi sendte ut til leksikonets fagansvarlige inneholdt en overvekt av ‘unnskyld’ og ‘det blir bedre snart’.

Når Ida Jackson har snakket om relanseringen av SNL og CMS-et vårt i offentlige sammenhenger, har hun pleid å omtale det som et fly av plastikk og kakedeig, i en metafor lånt fra Donald Duck. For Ida, som hadde ansvar for utviklingen fram til lansering, og for alle oss som var om bord i flyet, opplevdes det som om glasuren og konditorlimet konstant ga etter mens flyet var i full fart, og kun kreative nødløsninger og brannslukking gjorde at vi ikke alle sammen krasjet og brant i tiden fram til og etter lansering.

Å lure politikere

Nå i 2015, fire år etter at vi overtok, steller vi fortsatt med den samme grisen. Vi har dermed gått på tvers av alle anbefalinger fra alle kunnskapsrike internettentreprenører og gjort noe sprøtt og uansvarlig og skjødesløst og fjollete.

Ingen av oss som var med på lanseringen av nye nettsider i 2012 hadde tenkt at vi skulle sitte i 2015 og være fornøyd og litt imponert over triksene klovdyret vårt nå kan. Grunnen til at vi bestemte oss for å putte kjole og mascara på grisen, og ikke bytte den ut med en hest, tiger eller antilope, var nemlig at også vi hadde ekstremt tidspress og begrensede ressurser.

Leksikonets nye eiere hadde bevilget prosjektmidler i tre år, og det var den tiden vi hadde på å bevise at snl.no hadde livets rett. Planen var derfor å beholde grisen og la den forføre politikere og pengefolk med sine dyre klær, for så å smugle den ut bakdøra og erstatte den med noe som hadde et penere indre, så snart leksikonets framtid var sikret.

En unik gris

Men greia er: vi har blitt riktig så glad i grisen vår, og vi har skjønt at den kan noe som resten av Internett fortsatt har til gode å få til like bra. Selv om ting så rotete ut da vi overtok nettsiden, hadde Kunnskapsforlaget, ved Petter Henriksen, hans redaksjon og hans utviklere, gjort noe svært riktig og smart da de gjorde grunnarbeidet og startet å bygge et CMS fra bunnen av.

Og etter at det hadde blitt litt verre, ble det faktisk bedre. Alt vi hadde av tidsplaner og estimater sprakk, men med systematisk og nitidig jobbing fikk vi litt etter litt de gamle funksjonalitetene tilbake i fin form, pluss noen nye. Etter et par år fikk vi til og med et flunkende nytt system for bildeopplastning og –visning. Selv om det var dyrt og vondt fikk vi etterhvert også oppgradert de underliggende komponentene, tettet sikkerhetshull og forbedret oppetid.

I mellomtiden hadde vi også rukket å vurdere hva som fantes av alternativer til grisen vår der ute. Og selv om utvalget var stort, og selgerne var flinke til å prate, viste det seg at Store norske leksikon på nett hadde behov som ikke så lett lot seg dekke av flunkende nye, skinnende, eksternt utviklede CMS-er.

Et system for samskriving

SNLs publiseringssystem lar oss organisere en stor mengde med tekster i et hierarkisk system. Skjermutsnitt fra administrasjonssystemet bak snl.no.

Det å drive et fagredigert leksikon er en veldig spesifikk, men samtidig enkel ting: Det er å få flinke folk til å skrive tilgjengelige tekster om ting de har greie på, rett på nett. Selv om grisen vi overtok trengte både sminke, nye klær og en grundig overhaling før dens indre skjønnhet kom for en dag, så viste den seg å være det mest egnede dyret for å gjøre jobben til sist, tross alt.

CMS-et vi overtok var ikke tilstrekkelig for å lage et fullgodt, fagredigert leksikon. Men det inneholdt det strengt nødvendige, og la klare føringer for i hvilken retning vi kunne utvikle det videre. Alle nyvinninger som har kommet i ettertid har dermed bygget på det konseptuelle fundamentet vi arvet. Dette har gitt oss muligheten til å utvikle det grunnleggende konseptet om et hierarkisk organisert samskrivingsprosjekt innenfor vide, men samtidig klart definerte rammer.

Det er fortsatt store brikker som må på plass før vi kan si at vi leverer et 100 % tilstrekkelig verktøy for leksikonskriving. Vi mangler blant annet et referansesystem, infrastrukturen for simultanskriving og versjonssammenlikning er langt fra perfekt, og gode metoder for å integrere rikt medieinnhold er under arbeid. Vi jobber dessuten med svært små budsjetter og begrensede interne ressurser, sammenliknet med alle andre store, norske nettprosjekter.

Men siden systemet vårt er utviklet etter gode, grunnleggende prinsipper og med ett hovedmål i tankene, er det smalt og smart, og uten masse unødvendige funksjonaliteter. Dermed er ikke vedlikeholdsbehovet så omfattende som i andre spesialbygde CMS-er, og ikke nødvendigvis dyrere enn de andre alternativene som finnes. Enkelhet betaler seg dessuten i mindre tid brukt på brukerstøtte, og det er færre ting som kan gå galt.

Ulike rettigheter

Noen CMS’er har bakt inn funksjoner for hundrevis av ulike behov i én pakke. Men et verktøy som er enkelt og spisset er lettere å vedlikeholde og fører til færre feil på brukersiden. Foto: Amazon.com, Wenger Giant Swiss Army Knife

Så, for de spesielt nysgjerrige: Hva er spesielt med vårt CMS?

  1. Vi har mange brukertyper – med ulike rettigheter for ulike deler av innholdet: Leksikonet vårt er «fagredigert». Dette innebærer at alle kan bidra med tekst og bilder, men ikke uten at det på et eller annet nivå godkjennes av noen med en priviligert rolle i systemet: en redaktør eller fagansvarlig. Under artikkelbasen ligger det en hierarkisk trestruktur, og hver enkelt artikkel kan få sin plass i denne strukturen. Når en artikkel har fått sin plass, kan hierarkiet brukes til å bestemme hvem som har ansvar for akkurat denne artikkelen.

På grunn av denne strukturen kan redaksjonen bestemme at en psykolog kan ha ansvaret for psykologi, en fykolog kan ha ansvaret for alger, og en mykolog ha ansvaret for sopp. Disse ekspertene kan skrive og oppdatere artiklene de selv har ansvaret for, men også evaluere og publisere tekster fra andre eksperter, få innspill fra brukere, korrekturlesere og redaktører.

  1. Åpenhet: Hver artikkel har kun én faganvarlig, så om man har ansvaret for en gitt oppføring er dette ansvaret eksklusivt. Men man betaler for eksklusiviteten med åpenhet, siden alle sider av publiseringsprosessen er gjennomsiktig og synlig. Slik kan alle leksikonets lesere kikke de fagansvarlige i kortene, og rope ut hvis de oppdager feil, slepphendtheter eller urent spill. Redaktørene kan overstyre en fagansvarlig hvis retningslinjer og tilbakemeldinger ikke blir fulgt opp.
Etter at vi hadde jobbet med verktøyet en stund, skjønte vi at CMS-et vårt kunne gjøre ting som ikke var alle griser forunt. Foto: Emiliano, Flickr. CC-BY-NC-SA-2.0

Konseptet bak publiseringssystemet er såre enkelt, men det er både gjennomtenkt og smart gjennomført. Selv om en rekke ulike brukere finnes i systemet (redaktører, fagansvarlige, fagmedarbeidere, feiljegere, lesere), består det av kun to tilgangstyper: redaktør og bruker. En fagansvarlig er redaktør for en eller flere noder i et hierarki, for alle andre noder er hun en bruker. Redaktører er redaktører for alt, brukere er brukere uansett hvor de er i leksikonet, mens alle alle andre er brukere med ulike merkelapper og signalementer som kommuniserer deres rolle og oppgaver i systemet.

Gjenbruk for andre

Selv om publiseringssystemet vårt er laget med et spesielt verk i tankene, skal det kunne gjenbrukes for andre. Behovet for å drive samskriving på samme sted men i kraft av ulike roller, slik som redaktør, som sjef for et fag/en del av nettsiden eller vanlig bruker, er ikke unikt for leksikonet. Vi vil derfor etterhvert tilby CMS-et vårt til andre som driver med innhold på nett. Vi bygger på det som en serie moduler, og vil, med tid og stunder, at systemet skal få et liv også utenfor leksikonet.

Godt innhold blir til på mange måter og det burde finnes verktøy som legger til rette for alle mulige ulike arbeidsformer. Om vi kan bidra til at nye, intuitive og gode publiseringssystemer blir tilgjengelige for flere, kan det bidra til å oppnå målet vi hadde da vi startet i leksikonet for fire år siden: å gjøre internett til et bedre sted å være, både for folk som har noe å formidle og for leserne deres.

Store medisinske leksikon får nytt liv

Store norske leksikon er ikke bare ett verk. SNL-domenet omfatter, i tillegg til Store norske leksikon, Norsk biografisk leksikon, Norsk kunstnerleksikon (følg med, følg med!) og Store medisinske leksikon. Hver av disse verkene har egne identiteter, og presenterer ulike utfordringer til hvordan de skal jobbes med og vises fram.

Store medisinske leksikon har blant annet fått en egen grafisk profil og forside.

SMLs identitet

Store medisinske leksikon ble utgitt i fem bind i 2006-2007 og inneholdt nær 14000 artikler skrevet av noen av Norges beste fagfolk. Leksikonet hadde medisinere og studenter som hovedmålgruppe, men var skrevet slik at innholdet kan leses og forstås av pasienter og legfolk.

Leksikonet var et viktig verk i bokform og en sterk merkevare. Men slik det var lagt ut på nett, hadde det i liten grad beholdt en egen identitet. For leserne var det ikke godt å oppdage at det dreide seg om en egen utgivelse.

Vi har derfor, med hjelp av våre flinke utviklere og designere, gitt SML sitt eget domene (sml.snl.no), en egen fargepalett og grafisk utforming.

Det var langt fra klart at Store medisinske leksikon var et eget verk med en egen identitet på de gamle nettsidene våre.

Vi har også laget en ny fagstruktur og en egen forside, og integrert SML-artiklene med medisinstoffet som fantes på Store norske leksikon. Vi ønsker at Store medisinske skal leve som eget verk, og vil nå gå igang med å bygge på arven fra det solide papirleksikonet vi overtok.

Behovet for oppdatert, faglig og troverdig informasjon om helse, sykdommer, symptomer og behandlingsformer på nett er enormt og uuttømmelig. Store medisinske leksikon skal bidra til at folk som spør Google om hva som er mulige årsaker til brystsmerter, symptomer på diabetes eller om periodontitt virkelig er så farlig som tabloidavisene sier, skal finne gode, faglig funderte svar.

Slik skjer oppdateringen av SML

Sammenslåingen av SNLs medisinstoff (som inneholdt over 6000 artikler) med SMLs artikkelbase gjør at det i en periode vil finnes dubletter, artikler med like titler om samme tema, innenfor hvert fagområde. På sikt ønsker vi at hvert artikkeltema kun har én artikkel i basen på sml.snl.no, men prosessen med å velge ut hva den bør inneholde, og hvilke deler av hvilke artikler som bør beholdes, vil skje i en kontinuerlig prosess.

En vurdering av hva slags stoff en god leksikonoppføring på medisin bør inneholde fordrer en lang rekke med ulike fagkunnskaper. Derfor ønsker vi at leksikonets fagansvarlige styrer sammenslåingen på sine respektive fagområder. I hvert tilfelle kreves en analyse av de ulike oppføringene, noe som bør gjøres samtidig som artiklene oppdateres.

Integreringen mellom SNL og SML har ikke alltid fungert helt sømløst…

Det har skjedd mye på alle deler av medisinfronten siden papirleksikonet ble utgitt, og behovet for innsats fra flinke fagansvarlige og brukere med fagkompetanse er stort. Det å løfte fram Store medisinske leksikons egenart, og gjøre det som krevdes teknisk og designmessig for at det ble en egen nettutgave med en egen identitet, er bare starten i en ny fase av utviklingen av leksikonet.

Nå ønsker vi at den redaksjonelle modellen for nettpublisering som Store norske leksikon har vist at er produktiv, skal sørge for at et solid fagleksikon som Store medisinske kan leve på nett.

Flunkende ny bildevisning

Fredag 26. april rullet vi ut en ny versjon av bildevisningen på snl.no. Det har vært en lang prosess, etter at vi ble nødt til å skrote det gamle systemet for bildelagring og –visning i forbindelse med lansering av nye nettsider i fjor. Men det foreløpige sluttresultatet er veldig mye penere og mer funksjonelt enn hva vi noensinne har hatt, og et skikkelig løft for leksikonet.

Hva er nytt?

Først og fremst gir det nye systemet støtte for å vise bilder i større format på selve artikkelsiden. Mens det i gamle dager lå små klikkepunkter (thumbnails) ved siden av artikkelteksten, vil nå bilder i god nok oppløsning spise seg inn i artikkelteksten, og gjøre sidene mer dynamiske.

Artikkelen om designeren Aud Gloppen, skrevet og bearbeidet av fagansvarlig Katrine Kalleklev, er blitt skikkelig fin med ny visning (faksimile fra snl.no).
Artikkelen om designeren Aud Gloppen, skrevet og bearbeidet av fagansvarlig Katrine Kalleklev, er blitt skikkelig fin med ny bildevisning (faksimile fra snl.no).

Er bildene store nok (definert som over 540 piksler for landskapsbilder, og over 375 piksler for portrettbilder) har vi også fått en såkalt «in-line» bildeforstørringsfunksjon. Dette innebærer at ved å klikke på enkelte bilder, vil man kunne få opp en forstørret visning som flytter på teksten og legger seg midt i skjermen.

For et par flotte eksempler på hvordan dette funker anbefales spesielt artikkelen Aud Gloppen og oppføringen om planeten Venus.

Hvis en artikkel har mange bilder gjør en ny og kul funksjon at disse legger seg i et «bildegalleri» under artikkelteksten, eller en gitt mellomoverskrift. Hvis man klikker på disse kommer bildene opp i en separat visning i fullt format.

Leser du en artikkel med mange bilder på mobil, vil galleriet legge seg i en «karusell», hvor du kan dra fingeren over skjermen for å navigere mellom de ulike illustrasjonene.

Sjekk ut artiklene om Naturgeografi i Albania og Dolomittene for å se noen fine eksempler!

Har en artikkel mange nok bilder, legger de seg inn i et eget bildegalleri (faksimile fra snl.no).

Bildeplassering

Alle opplastede bilder legger seg i en egen «mediakolonne» i det nye systemet. For å velge i hvilken rekkefølge de legger seg har vi hittil kunnet klikke og dra bildene for å velge hvor de plasseres seg i forhold til hverandre. Men for å få bedre kontroll over hvor bildene plasseres i forhold til teksten i en lengre artikkel, er det nå mulig å knytte bilder til spesifikke mellomoverskrifter.

Når du nå laster opp et nytt bilde, må du spesifisere om det skal legges øverst i artikkelen, eller om det skal plasseres til et gitt underavsnitt. Legger du tre eller flere bilder til samme mellomoverskrift, vil de plassere seg i et galleri nederst i avsnittet.

I tillegg til bildefunksjonalitetene har vi, etter Netlifes anbefalinger, samlet de fleste inngangene til artikkelredigering i en egen meny på venstre hånd, som blir synlige for innloggede fagansvarlige.

I en overgangsfase…

Som med alle større tekniske endringer på en plattform – særlig en som har så massive mengder innhold som snl.no – er det en del barnesykdommer og småfeil som dukker opp. Noe tekst har lagt seg med pussig formatering, noen avsnitt har skjult seg i visning fordi artikkelen inneholder to identiske mellomoverskrifter, mens redigeringsmenyen gjør at plasseringen av bilder blir feil for innloggede brukere. Dette er problemer vi løser litt etter litt, men alle mistanker om feil er det fint om dere rapportere i kommentarfeltet her, eller i e-post til meg eller Erik.

Vi har også til gode å få på plass en funksjonalitet slik at alle brukere kan foreslå bilder overalt, og et nytt, trinnvis bildeopplastningssystem som er ferdig tegnet og prototypet. Dette er ting vi jobber videre med, og vil komme på plass mellom flere større utviklingsprosjekter som skal styres i land på snl.no i løpet av våren/sommeren.

I tillegg er det mange bilder som ikke viser seg optimalt på siden fordi de er i liten oppløsning, eller har hvit bakgrunn, eller ligger usorterte. Mye av dette kan man, ved hjelp av enkle grep, bedre radikalt.

…og slik så det ut på de gamle nettsidene. Faksimile fra artikkelen Norge på snl.no, 19.12.2010, lastet ned via Internet Archive.

Har du, som fagansvarlig, lange artikler i din portefølje, kan du ved å trykke på redigeringsknappen under et gitt bilde, velge hvor det bør stå i artikkelen, om det ligger knyttet til en mellomoverskrift eller hører hjemme i en gallerivisning.

Ligger noe med for liten oppløsning og du har muligheten til å få tak i en større versjon av samme bilde, kan du laste opp dette på nytt og se forbedring. Ved hjelp av enkle, gratis bildebehandlingsprogrammer kan du gjøre bakgrunner gjennomsiktige, beskjære og formatere bilder slik at de kan tilpasses teksten og gjøre artiklene enda penere.

Vi er veldig spent på å høre deres tilbakemeldinger og hva dere tenker om systemet. Vi vil etter hvert legge ut tekniske instrukser, guider til bilderedigering, med mer, og gleder oss over at snl.no har tatt et nytt, stort skritt mot en bedre totalopplevelse for brukere og skribenter.

Redigering og opplastning av bilder

En av de største, mest gapende hullene i den nye versjonen av snl.no har vært mangelen på funksjonalitet for å legge til nye bilder i artiklene. Etter mange måneders venting implementerer vi nå første steg av et nytt system for bildeopplastning og -redigering.

Det første, lille skrittet

Ved å bruke funksjonen «sorter bilder» kan du klikke og dra bilder for å endre deres plassering i artikkelen. Skjermdump fra artikkelen «Canada» på snl.no.

Mens mange av funksjonalitetene på de gamle nettsidene våre har blitt pusset på og videreført i ny drakt etter omlegging til nytt grensesnitt, har andre ting måttet skrotes og lages på nytt. Systemet for behandling av bilder var et av disse, og som en konsekvens har bidragsytere og redaksjonen måttet leve og jobbe med kun tekst siden lanseringen i vår. Men et godt nettleksikon er et leksikon med muligheter for mange ulike typer media, og noen artikler er rett og slett ikke fullgode uten bilder, illustrasjoner, kart og grafer.

Vi presenterer nå det første, lille skrittet på vei mot et nytt, multimedialt nettleksikon, og gir fagansvarlige fra i dag muligheten til å laste opp og redigere bilder på artikler på sine egne fagområder. Er du fagansvarlig vil du kunne gå inn på hvilken som helst av «dine» artikler, velge «last opp nytt bilde», eller gjøre endringer i tekst og rekkefølge på bildene i oppføringer som allerede er illustrerte («rediger bilde» – «sorter bilder»). Vi vil implementere forbedringer og brette ut nye funksjonaliteter stegvis, litt etter litt fra nå og inn i det nye året. På sikt skal alle brukere ha muligheten til å foreslå bilder og annen multimedia på alle artikler, og bildene vil få en penere og klarere visning i tråd med den nye designen.

Steg 2 + 3

Nå som det helt, helt teknisk grunnleggende er på plass vil neste skritt bestå i å forbedre visningen av bilder. Som mange lesere og bidragsytere har etterlyst, vil vi legge til rette for at det går an å laste opp større bilder enn den gamle maksstørrelsen på 580 piksler. I artikkelvisningen vil portrettbilder, som før hadde en maksbegrensning på 180 piksler, kunne ses på opptil 375 piksler. Landskapsbilder vil kunne være på opp til 570 piksler i vanlig artikkelvisning. I tillegg legger vi opp til at alle bilder som har stor nok originalstørrelse kan gis en full visning i flyt med teksten (slik som Ståle Solbakken gjør hvis du klikker på ham i denne artikkelen på nrk.no).

En ny visning vil legge opp til at bilder i landskapsformat kan vises med opp til 570 pikslers bredde, og fortsatt ligge i flyt med teksten (faksimile fra Netlifes tegninger).

Deretter vil selve systemet for opplastning forbedres. Dette skal fungere som en stegvis prosess hvor bildets plassering mot teksten, bildetekst og opphavsperson må spesifiseres. Vi ønsker å gjøre det så lett som mulig å velge riktig lisens på et gitt bilde, og minimere risikoen for at riktig opphavsperson ikke blir kreditert for sitt åndsverk på riktig måte.

Alle brukere skal etterhvert kunne laste opp bilder overalt, i henhold til samme prinsipp som tekstredigering fungerer etter på snl.no per i dag. Er du fagansvarlig for en artikkel hvor noen foreslår en illustrasjon, skal denne evalueres av deg, og bildet skal kvalitetssikres slik som annet innhold i artikkelen. Men på samme måte som med tekst, er målet at veien skal være kort for folk som har gode bidrag og kan forbedre leksikonets oppføringer ved å bidra med bilder.

Framtiden

En av grunnene til at det har tatt lang tid å komme dithen at det går an å laste opp bilder i leksikonet igjen, har vært at vi har villet gjøre prosessen med utvikling av nye verktøy grundig og systematisk. Vi har også ønsket å tenke bilder i sammenheng med hvordan nettsidene fungerer forøvrig, og annen type media vi ønsker at skal være en del av leksikonets innhold.

Det vil bli rom for å legge inn panoramabilder i «hodet» på enkelte artikler. Grafiske framstillinger av tabeller er også en del av konseptet designerne og utviklerne jobber med (faksimile fra Netlifes tegninger).

Våre fabelaktige designere i Netlife Research har presentert et skikkelig gjennomarbeidet konsept for hvordan bilder fungerer i samspill med andre visuelle uttrykk som kart, grafer og tidslinjer. I tillegg til å tegne den grunnleggende visningen har de også laget maler for hvordan gode panoramabilder kan gjøres til en integrert del av artikkelen, og hvordan visuelle elementer som kart og infografikk kan presenteres på en måte som gjør at godt utformede artikler kan framstå som mer av en helhet enn tilfellet har vært hos oss før.

Tanken her er å gi fagansvarlige letthåndterlige verktøy til å tilpasse visning av kart på stedsoppføringer, og gi dem et tabellverktøy som presenterer muligheter til å visualisere data på en tiltalende og pedagogisk måte.

Dette er målet vi vil jobbe mot i tiden framover, og selv om vi er nødt til å gjøre mye av utviklingsjobben parallelt med andre funksjonaliteter som ennå ikke er kommet på plass i det nye leksikonet, har vi tro på at sluttproduktet vil være vært ventetiden og tålmodigheten alle har måttet utvise.

Teknisk utvikling av snl.no

Teknisk utvikling på nett er litt som en kirurgisk operasjon. Resultatet er (helst) en bedring, men det innebærer alltid en slitsom rekonvalensensperiode. Bilde: «Heart surgery at the Clinical Center», av National Institutes of Health Library, CC BY-NC-SA 2.0 via Flickr

Siden lanseringen av nye nettsider i vår har det blitt jobbet kontinuerlig med videre utvikling og design av snl.no. Men kompliserte tekniske operasjoner på nett er litt som kirurgiske inngrep. Etter for eksempel en hofteoperasjon er funksjonaliteten nedsatt, før den gradvis blir bedre enn den var før inngrepet. Dessverre har vår rekonvalesensperiode vart lenger enn vi hadde håpet, men vi ser at flere måneders intens mekking under panseret nå gir resultater. Vi har nå en mer stabil nettside og en oppdatert databasestruktur, noe som vil innebære at synlige forbedringer kommer i høyere tempo framover.

De siste ukene har vi blant annet sørget for at:

Artiklenes html-koder er ryddige

Redigeringsverktøyet renser nå artiklene før de publiseres, noe som betyr at det er mindre sjanse for at skribenter får feilmedlinger om «ugyldig artikkelstruktur» eller at artiklene publiseres med rar formatering. Dette har også gjort at lim inn-funksjonaliteten fungerer veldig bra. Skriver du tekst i Word er det nå bare å overføre den til snl.no ved å trykke CTRL+V, så skal verktøyet sørge for at den får riktig skriftstørrelse og -type.

Oppslagsordet kan gjøres til en del av artikkelteksten

Alle de gamle papirleksikontekstene startet etter samme formel: oppslagsord, komma og første setning (Bucureşti, hovedstad i Romania, på det valakiske slettelandet ved elven Dâmboviţa). Men etter at leksikonet gikk på nett har mange skrevet artikler som starter med hele setninger (Hans Zimmer er en tysk filmkomponist og musikkprodusent), og det er mange artikkeltitler som inneholder presiseringer eller starter med underoverskrifter. Fordi dette ga så mange rare resultater tok vi bort oppslagsordet fra brødteksten, men vi har nå fått systemet til å «skjønne» hvilke artikler som skal ha oppslagsordet først og hvilke som ikke skal det.

Dermed vil alle artikler som per i dag har en setning som starter med liten bokstav (hovedstad i Romania) automatisk få oppslagsordet først, mens alle andre artikler vil forbli urørt. Konsekvensen av det er at skribenter selv kan velge om de foretrekker den gamle leksikonstilen, eller om en artikkel gjør seg best med en hel setning først.

Søket har blitt bedre

Søket har tidligere vært en akilleshæl for leksikonet. Selv om det fortsatt gjenstår å fikse en del detaljer før vi sier oss fornøyd, gjør nylige utbedringer at søket nå går 30% raskere enn tidligere. Søket gir også en mye bedre treffliste, og gjør at det er lettere å finne, for eksempel, artikkeltitler som inneholder diakritiske tegn (som Bucureşti, eller Górnośląski Okręg Przemysłowy, for den saks skyld). Søket har også en bedre forståelse av relevans, og gir deg nå landartikkelen om Egypt før den gir deg artikkelen om Egypts flagg og våpen.

Du kan redigere din personlig profil

Alle registrerte brukere på snl.no kan – og oppfordres på det sterkeste til – å redigere sin egen infoartikkel på «Min side». Skjermdump fra snl.no.

Alle kan nå oppdatere informasjonen om seg selv på «Mine sider». Dette gjør du ved å logge inn, gå til din profil og redigere feltet hvor det står «biografi». En av SNLs bærende prinsipper er gjennomsiktighet rundt skriveprosessen, og det er svært viktig for oss at alle forfattere, fagansvarlige og andre bidragsytere gjør informasjonen om seg selv og sin fagbakgrunn synlig for leserne.

Framover

Ukene framover vil gå med på å 1) utbedre den grafiske framstillingen av artiklene, 2) få på på plass flere funksjonaliteter på «Min side», som muligheten til å sende internmeldinger, og 3) utbedre funksjonaliteten til å linke internt og ekstern i redigeringsverktøyet.

Vi har også påbegynt prosessene med å gjøre tabellredigeringsverktøyet bedre og implementere nytt bildeopplastningssystem.

Bildeopplastning!

Et av de største savnene etter at vi relanserte er at det ikke har vært mulig å laste opp og redigere bilder i artikler. Et system for dette har måttet lages på nytt, men vi er nå igang med det redaksjonelle, design- og utviklingsmessige arbeidet. I den forbindelse vil vi gjerne høre fra alle dere som har erfaring med bildeopplastning og -deling i og utenfor leksika.

Har du gode eller dårlige erfaringer med enten SNLs gamle verktøy, eller med andre nettsider vi kan lære av? Hva ønsker du deg fra et flunkende nytt bildeverktøy? Skriv i kommentarfeltet under blogginnlegget eller send mail til georg@snl.no med alt av det du tror kan være relevant eller nyttig informasjon når vi nå lager noe helt nytt og spennende!

Min nye kollega Erik og meg selv har overtatt prosjektstyringen og ansvaret for det tekniske rundt snl.no, og vi blir veldig glad for å høre fra dere med alt dere har av spørsmål eller tilbakemeldinger på nettsiden.

Derfor fjerner vi delartikler og sekundærkategorier

Vi har bestemt oss for å fjerne to redaksjonelle verktøy i leksikonet, delartikler og sekundærkategorier. Her er grunnen:

Delartikler

Hvis du går på en hvilken som helst artikkel innen geografi eller historie, vil du se at det ligger lange tråder med delartikler. De er en slags lenke-hybrid, der de viser et utdrag av teksten som lenkes til. Du finner dem også andre steder i leksikonet, som for å samle alle artikler som har samme hovedtittel, eller for å lenke artiklene fra Store medisinske leksikon inn i artikler om medisin i Store norske.

Hovedgrunnen til at vi slutter med delartikler, er at folk ikke finner frem i dem. De gjør spesielt land og historieartiklene svært vanskelige å navigere i.

Den andre grunnen til at vi slutter med delartikler, er at vi er i en langsom prosess med å bytte redigeringssystem. Problemet med delartiklene er at de ikke er en del av den vanlige hyperteksten, og dermed vanskelig å overføre til det nye systemet.

Hva betyr det i praksis?

  • Alle delartikler vil bli til vanlige lenker
  • Kategorien «Anbefalt litteratur» forsvinner, og blir lagt inn i selve artikkelen
  • Det kommer ikke til å bli mulig å legge inn flere delartikler
  • Hvis du er fagansvarlig for land eller historie, kommer du til å bli kontaktet om redaktøren din om konkret restrukturering. Vi må gjøre store redaksjonelle endringer for at artiklene skal bli lettere å lese.

Sekundærkategorier

Når du oppretter en artikkel i Store norske idag, er det mulig å legge til ubegrenset antall kategorier. Problemet er at det utelukkende er den første kategorien som betyr noe som helst. Den avgjør hvem som er fagansvarlig for artikkelen og hvor artikkelen synes i treet. Sekundærkategoriene har ingen funksjon i grensesnittet, og roter til systemene våre for å få riktig artikkel i riktig kategori.

Idéen bak sekundærartiklene er gode. En artikkel har alltid mer enn én logisk kategori. Derfor tenker vi å utvikle et emne-system basert på informasjonen fra sekundærkategoriseringen. Det kommer imidlertid ikke på plass før senere i år.

Hva betyr dette i praksis?

  • Det kommer ikke til å bli mulig å legge en artikkel i mer enn en kategori
  • Det kommer et emnesystem i tillegg til kategorisystemet, som bare handler om visning, ikke om hvem som har fagansvar for artikkelen.

Har du spørsmål om hva fjerningen av delartikler og sekundærkategorier vil bety for akkurat ditt fagområde? Ta kontakt med redaktøren din eller nettansvarlig Ida Jackson på jackson@nettleksikon.no

Google-revolusjonen

«Jeg bare googler noe og så går jeg på nettsiden som er øverst på google. Og det er jo aldri dere.»

Når vi spør folk om de bruker Store norske leksikon, er dette det vanligste svaret vi får. Folk bruker ikke leksikonet fordi de ikke finner leksikonet. Da jeg begynte i jobben, var spørsmålet alle stilte meg: «Men hvordan skal du løse Google-problemet?» Og de spurte på en måte som gjorde det tydelig at de trodde det ville være et umulig problem å løse.

Men nå har vi faktisk løst det – i hvertfall nesten. Vi har forbedret googlerangeringen vår enormt på noen få uker. Vi havner fortsatt langt nede på søkeord som enten er mye skrevet om på blogger og forum, søkeord det er mye Google-ads på og søkeord som betyr det samme på engelsk, men bortsett fra disse untakene, kommer artiklene til Store norske leksikon som regel på første, andre eller tredje plass.

Du kan for eksempel forsøke å søke på:

  1. Katti Anker Møller
  2. Narsissisme
  3. Solidaritet
  4. Bjørnstjerne Bjørnson

Eller alle andre ord som måtte falle deg inn.

Slik fikk vi det til

En av de som jobber med nettsidene våre heter Wilhelm Joys Andersen. Det første Wilhelm gjorde da han begynte, var å sammenligne artikkelstrukturen i Store norske leksikon og artikkelstrukturen til norsk Wikipedia. Hva var forskjellen? Hvorfor lå Store norske så langt bak på Google?

Her er det han fant ut – forenkelt slik at det skal være lesbart for alle. Det første Wilhelm gjorde, var å skru av CSS’en på en av artikkelsidene våre for å kunne se hvordan leksikonet ser ut for Google. Google ser hverken hvilke farger du bruker på nettsiden din eller hvilken skrifttype du bruker. Google ser HTML’en din, og tenker at «Hm. Det som ligger øverst, er nok viktigst.»

På Wikipedia, var det som lå øverst i HTML’en til en artikkel begynnelsen på selve artikkelen. På Store norske var det dermot vanvittig mye rot. Tomme reklamebokser, menyelementer, bildetekster – you name it. Du måtte scrolle mange skjermlengder for å komme til selve artikkelen.

«Ok», sa jeg til Wilhelm. «Da er det bare å begynne å slette.»

Og Wilhelm slettet. Og slettet. Og slettet. Og slettet. Han røsket ut flere hundre linjer drit bare han og Google kunne se, elementer som var usynlige for brukerne. Alt det han ikke slettet, puttet han under selve artikkelen, slik at det ikke lå i veien.

Det andre Wilhelm påpekte da han begynte i jobben, var at vi alltid hadde «Store norske» foran alt. Det betydde at overskriftene våre på Google var «Store norske leksikon – Katti Anker Møller», mens Wikipedia hadde «Katti Anker Møller – Wikipedia.» Denne lille, semantiske forskjellen var en av grunnene til at du ikke fikk opp Store norskes artikkel om du bare søkte på Katti Anker Møller. Om du derimot søkte på «Leksikon Katti Anker Møller», kom artikkelen vår opp på toppen. Løsningen var enkel: Bytte plass på ordene og få Google til å indeksere oss på nytt.

Nå begynner vi å se resultatene av denne jobben. Vi har fortsatt en stor jobb å gjøre med å lenke mer, og å lage bra innhold folk får lyst til å lenke til, men nå har vi hvertfall ikke et teknisk hinder mellom oss og Google mer. Og å fjerne det tekniske hinderet har faktisk gitt veldig konkrete resultater.

Hurra!

Tekniske feil på snl.no

Er du en av dem som har kontaktet oss i redaksjonen fordi du har funnet en tenkisk feil? Vi får ofte epost om feil som folk har oppdaget – alt fra lenker du trykker på som ikke fører noen steder til knapper som blir borte i bestemte nettlesere. Nå har vi laget et samlet sted i leksikonet der du kan fortelle om feilene du har funnet. Bruk kommentarfeltet til å beskrive følgende:

  • Hva du prøvde å gjøre da noe gikk galt
  • Hva du forventet at skulle skje
  • Hva som skjedde

Da kan vi som jobber med den tekniske delen av nettsidene fikse feilene fortløpende, holde oversikt over feilene folk har funnet og gi dere beskjed så fort noe er fikset opp i. Og dere har et sted å mase, selvfølgelig.