Alle norske lover er publisert på Lovdata. Nå er lovene supplert med innledende forklaringer fra Store norske leksikon. Slik får lovtekstene bakgrunn og kontekst, og blir lettere å forstå.
I 2022 ble Store norske leksikon og Lovdata enige om et samarbeid der SNL skulle levere «Kort om loven» til alle gjeldende lover som er publisert på lovdata.no. Lovdata hadde da selv skrevet slike tekster om de viktigste lovene i noen år, og så at disse tekstene var nyttige for å gi kontekst og bakgrunn for lovene.
– Gjennom samarbeidet med SNL vil vi få på plass «Kort om loven» for mange flere lover, og vi unngår å gjøre den samme jobben som SNL allerede gjør for folkeopplysningen. Jeg oppfatter Store norske leksikon som en autoritativ kilde for kunnskapsutvikling og i samfunnsdebatten, sier direktør Odd Storm Paulsen i Lovdata.
De nye tekstene er utdrag fra artikler om lovene i SNL som er skrevet av tilknyttede fagpersoner. Mange av dem jobber på ett av universitetene og er fagansvarlige for en eller flere kategorier i leksikonet.
Lovdata er en stiftelse opprettet av Justisdepartementet og Det juridiske fakultet i Oslo som blant annet publiserer alle de norske lovene, og driver flere systemer som gir tilgang til viktig juridisk informasjon for allmennheten og jurister. Store norske leksikon er et av de mest leste norske nettstedene, og er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle kunnskapsinstitusjoner.
Demokratiserende
Norge har rundt 700 lover. Mange av dem er relativt enkle å forstå, men mange har godt av en forklarende introduksjon. Hvorfor finnes denne loven? Når ble den vedtatt? Hvilke samfunnsdebatter førte til at den kom? Noen eksempler er abortlova, Lappekodisillen, dokumentavgiftslova og lov om endring av juridisk kjønn.
– Store norske leksikon er svært glade over å kunne bidra til å gjøre lovene på Lovdata enklere å bruke og forstå, sier sjefredaktør Erik Bolstad. Dette gjør lovene mer tilgjengelige for alle.
På sikt håper SNL og Lovdata å utvide samarbeidet til også å levere ordforklaringer til juridiske termer som kan være vanskelige å forstå.
100 lover har fått forklaringer – 600 står på arbeidslista
– Det er en kjempejobb å lage artikler om alle lovene, sier Mina Hennum Mohseni, som er jusredaktør og prosjektleder i SNL. Det er et voldsomt spenn i hva lovene våre handler om, alt fra lov om perlefiskeriet (en veldig søt lov fra 1845 som slår fast at dronninga i København ikke eier norske perler) til lov om endring av juridisk kjønn. Det gjør at dette er veldig gøy å jobbe med.
SNL har nå artikler om 273 lover. 100 av disse er gjennomgått og kvalitetssikret for publisering på Lovdata. Ambisjonen er å ha artikler om alle lover innen utgangen av året.
Arbeidet med lovene er en del av en større satsing på jus i Store norske leksikon. I løpet av de kommende årene planlegger SNL å publisere flere tusen artikler om juridisk terminologi og andre juridiske temaer.
– SNL er allerede et av Norges største juridiske oppslagsverk, men vi har ambisjoner om å bli både størst i omfang og mest lest, avslutter sjefredaktør Erik Bolstad.
Lover som har fått «Kort om lova» fra SNL
- Norske Lov (1687)
- Lappekodisillen (1751)
- Grunnlova (1814)
- domstolloven (1915)
- vannfallrettighetsloven (1917)
- avtaleloven (1918)
- Svalbardtraktaten (1920)
- kraftledningsregisterloven (1927)
- vassdragslov i h.t. konvensjon Norge/Sverige (1931)
- ansvarlighetsloven (1932)
- deponeringslova (1939)
- boikottloven (1947)
- lov om rett til å selja uhenta ting (1953)
- finanstilsynsloven (1956)
- lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl (1956)
- samordningsloven (1957)
- tjenestetvistloven (1958)
- hendelege eigedomshøvelova (1969)
- atomenergiloven (1972)
- abortloven (1975)
- dokumentavgiftsloven (1975)
- eigedomsskattelova (1975)
- petroleumsskatteloven (1975)
- utleveringsloven (1975)
- forsinkelsesrenteloven (1976)
- barnelova (1981)
- forbrukermerkeloven (1981)
- foretaksregisterloven (1985)
- barnebortføringsloven (1988)
- ferieloven (1988)
- kjøpsloven (1988)
- permitteringslønnsloven (1988)
- alkoholloven (1989)
- forsikringsavtaleloven (1989)
- naturskadeforsikringsloven (1989)
- yrkesskadeforsikringsloven (1989)
- energiloven (1990)
- stadnamnlova (1990)
- ekteskapsloven (1991)
- husstandsfellesskapsloven (1991)
- statsforetaksloven (1991)
- arkivlova (1992)
- avhendingslova (1992)
- EØS-loven (1992)
- gjeldsordningslova (1992)
- genteknologiloven (1993)
- luftfartsloven (1993)
- naturskadeloven (1994)
- allmennaksjeloven (1997)
- deltakerloven (1999)
- helsepersonelloven (1999)
- lov om traktat mot kjernefysiske prøvesprengingar (1999)
- menneskerettsloven (1999)
- apotekloven (2000)
- helseberedskapsloven (2000)
- barnetrygdloven (2002)
- alternativ behandlingsloven (2003)
- bioteknologiloven (2003)
- burettslagslova (2003)
- bustadbyggjelagslova (2003)
- klimakvoteloven (2004)
- konkurranseloven (2004)
- svine- og fjørfeproduksjonsloven (2004)
- akvakulturloven (2005)
- arbeidsmiljøloven (2005)
- Finnmarksloven (2005)
- lov om det frie varebyttet innan EØS (2005)
- statsborgerloven (2005)
- universitets- og høyskoleloven (2005)
- eiendomsmeglingsloven (2007)
- studentsamskipnadsloven (2007)
- havressurslova (2008)
- helseforskningsloven (2008)
- utlendingsloven (2008)
- dyrevelferdsloven (2009)
- klaseammunisjonsloven (2009)
- mineralloven (2009)
- voksenopplæringsloven (2009)
- edelmetalloven (2010)
- sivilbeskyttelsesloven (2010)
- elsertifikatloven (2011)
- folkehelseloven (2011)
- helse- og omsorgstjenesteloven (2011)
- arbeidstvistloven (2012)
- arrestordreloven (2012)
- EØS-arbeidstakarlova (2012)
- lov om registrering av regjeringsmedlemmers verv mv (2012)
- EØS-vareloven (2013)
- skipsarbeidsloven (2013)
- naturskadeerstatningsloven (2014)
- postloven (2015)
- utenrikstjenesteloven (2015)
- lov om endring av juridisk kjønn (2016)
- eierseksjonsloven (2017)
- statsansatteloven (2017)
- personopplysningsloven (2018)
- språklova (2021)
- pengespilloven (2022)
- støtteprosessloven (2022)