Teknisk utvikling av snl.no

Teknisk utvikling på nett er litt som en kirurgisk operasjon. Resultatet er (helst) en bedring, men det innebærer alltid en slitsom rekonvalensensperiode. Bilde: «Heart surgery at the Clinical Center», av National Institutes of Health Library, CC BY-NC-SA 2.0 via Flickr

Siden lanseringen av nye nettsider i vår har det blitt jobbet kontinuerlig med videre utvikling og design av snl.no. Men kompliserte tekniske operasjoner på nett er litt som kirurgiske inngrep. Etter for eksempel en hofteoperasjon er funksjonaliteten nedsatt, før den gradvis blir bedre enn den var før inngrepet. Dessverre har vår rekonvalesensperiode vart lenger enn vi hadde håpet, men vi ser at flere måneders intens mekking under panseret nå gir resultater. Vi har nå en mer stabil nettside og en oppdatert databasestruktur, noe som vil innebære at synlige forbedringer kommer i høyere tempo framover.

De siste ukene har vi blant annet sørget for at:

Artiklenes html-koder er ryddige

Redigeringsverktøyet renser nå artiklene før de publiseres, noe som betyr at det er mindre sjanse for at skribenter får feilmedlinger om «ugyldig artikkelstruktur» eller at artiklene publiseres med rar formatering. Dette har også gjort at lim inn-funksjonaliteten fungerer veldig bra. Skriver du tekst i Word er det nå bare å overføre den til snl.no ved å trykke CTRL+V, så skal verktøyet sørge for at den får riktig skriftstørrelse og -type.

Oppslagsordet kan gjøres til en del av artikkelteksten

Alle de gamle papirleksikontekstene startet etter samme formel: oppslagsord, komma og første setning (Bucureşti, hovedstad i Romania, på det valakiske slettelandet ved elven Dâmboviţa). Men etter at leksikonet gikk på nett har mange skrevet artikler som starter med hele setninger (Hans Zimmer er en tysk filmkomponist og musikkprodusent), og det er mange artikkeltitler som inneholder presiseringer eller starter med underoverskrifter. Fordi dette ga så mange rare resultater tok vi bort oppslagsordet fra brødteksten, men vi har nå fått systemet til å «skjønne» hvilke artikler som skal ha oppslagsordet først og hvilke som ikke skal det.

Dermed vil alle artikler som per i dag har en setning som starter med liten bokstav (hovedstad i Romania) automatisk få oppslagsordet først, mens alle andre artikler vil forbli urørt. Konsekvensen av det er at skribenter selv kan velge om de foretrekker den gamle leksikonstilen, eller om en artikkel gjør seg best med en hel setning først.

Søket har blitt bedre

Søket har tidligere vært en akilleshæl for leksikonet. Selv om det fortsatt gjenstår å fikse en del detaljer før vi sier oss fornøyd, gjør nylige utbedringer at søket nå går 30% raskere enn tidligere. Søket gir også en mye bedre treffliste, og gjør at det er lettere å finne, for eksempel, artikkeltitler som inneholder diakritiske tegn (som Bucureşti, eller Górnośląski Okręg Przemysłowy, for den saks skyld). Søket har også en bedre forståelse av relevans, og gir deg nå landartikkelen om Egypt før den gir deg artikkelen om Egypts flagg og våpen.

Du kan redigere din personlig profil

Alle registrerte brukere på snl.no kan – og oppfordres på det sterkeste til – å redigere sin egen infoartikkel på «Min side». Skjermdump fra snl.no.

Alle kan nå oppdatere informasjonen om seg selv på «Mine sider». Dette gjør du ved å logge inn, gå til din profil og redigere feltet hvor det står «biografi». En av SNLs bærende prinsipper er gjennomsiktighet rundt skriveprosessen, og det er svært viktig for oss at alle forfattere, fagansvarlige og andre bidragsytere gjør informasjonen om seg selv og sin fagbakgrunn synlig for leserne.

Framover

Ukene framover vil gå med på å 1) utbedre den grafiske framstillingen av artiklene, 2) få på på plass flere funksjonaliteter på «Min side», som muligheten til å sende internmeldinger, og 3) utbedre funksjonaliteten til å linke internt og ekstern i redigeringsverktøyet.

Vi har også påbegynt prosessene med å gjøre tabellredigeringsverktøyet bedre og implementere nytt bildeopplastningssystem.

Bildeopplastning!

Et av de største savnene etter at vi relanserte er at det ikke har vært mulig å laste opp og redigere bilder i artikler. Et system for dette har måttet lages på nytt, men vi er nå igang med det redaksjonelle, design- og utviklingsmessige arbeidet. I den forbindelse vil vi gjerne høre fra alle dere som har erfaring med bildeopplastning og -deling i og utenfor leksika.

Har du gode eller dårlige erfaringer med enten SNLs gamle verktøy, eller med andre nettsider vi kan lære av? Hva ønsker du deg fra et flunkende nytt bildeverktøy? Skriv i kommentarfeltet under blogginnlegget eller send mail til georg@snl.no med alt av det du tror kan være relevant eller nyttig informasjon når vi nå lager noe helt nytt og spennende!

Min nye kollega Erik og meg selv har overtatt prosjektstyringen og ansvaret for det tekniske rundt snl.no, og vi blir veldig glad for å høre fra dere med alt dere har av spørsmål eller tilbakemeldinger på nettsiden.

Nå har vi nye nettsider!

Nå er endelig de nye nettsidene her! Store norske leksikon har fått en skikkelig oppgradering. Du kan se nettsidene her. 

Hva er annerledes?

Vi er lettere å lese

Designet på de gamle nettsidene var ikke spesielt lesevennlig. Nesten alle besøkende gjør ikke noe annet enn å lese. Det er ca. 60 000 folk innom leksikonet hver dag. Av dem er noen hundre fagansvarlige og leksikonfolk som bidrar med innhold til SNL.  Det betyr at artiklene er det  viktigste i leksikonet. Vi har prioritert å gjøre dem lettere å lese. De nye nettsidene er responsive og fungerer like bra på store skjermer og små skjermer. Folk leser  like mye på mobil som på laptop.

Hva betyr det i praksis?

  • Vi har større skrift og mer luft.
  • Vi har et bedre søk, basert på informasjon om hva folk  søker på hos oss. Alle som søker «Ibsen» leter etter Henrik Ibsen osv.
  • Vi har egne søk for Store medisnske leksikon og Norsk biografisk leksikon.
  • Vi har en nettside som endrer størrelse og utseende ettersom hvor stor skjerm du ser den på. (Vi kommer aldri til å trenge en mobil.snl.no.)

Mange små lanseringer

Å endre en nettside med titusenvis av besøkende hver dag er ikke enkelt. Vi kan ikke stenge leksikonet for ombygging. Derfor er dette den første av mange små lanseringer. Først fokuserer vi på de som leser. Så fokuserer vi på de som skriver.  Til slutt slutt fokuserer vi på oss administratorer og redaktører. Akkurat nå er innlogget modus og kommentarfeltet skrudd av. Det er tilbake om kort tid, i ny og forbedret versjon. Sånn vil det bli:

Det er enklere å foreslå endring

Det er flere folk som finner feil enn det er folk som sender endringsforslag. Vi får mange eposter som burde vært innspill i kommentarfeltet. Derfor har vi prioritert å gjøre det  enklere å registrere seg, skrive nye artikler og foreslå endringer. Vi har også gjort det enklere å kommentere.

Hva betyr det?

  • Vi åpner kommentarfeltet for folk som ikke er logget inn
  • Nå trenger du bare å oppgi navn og epost for å registrere deg
  • Vi forenkler editoren vår, slik at det er lettere å skrive artikler

Store norske eXtra

Vi har prioritert store flertallet av brukerne våre. Det betyr at noen funksjoner har blitt nedprioritert. Det betyr ikke at vi har glemt mindretallet. Noen funksjoner er brukt av få, men de få bruker det mye.

Derfor kommer vi til å lansere en egen side vi kaller Store norske eXtra i løpet av våren. Der kommer du til å finne for eksempel disse funksjonene:

  • Kryssordsøket
  • Dagen idag
  • Les en tilfeldig artikkel

Kryssordsøket gjorde det vanlige søket vårt dårligere, men er mye brukt av noen hundre kryssordløsere. Dagen idag var nesten ikke lest på forsiden, men de som brukte det, brukte det hyppig. Det samme gjelder Les en tilfeldig artikkel.

Skål for alle som har jobbet!

Netlife Research har hatt ansvar for design, konsept og brukertest. De har vært fantastiske å jobbe sammen med, og vi anbefaler dem til alle andre der ute. Wilhelm Joys Andersen, Berge Bjørlo og Stein Cato Blodstrupmoen har jobbet natt og dag med å få alt på plass. Nå skal de fikse alle feilene som oppstår når man endrer noe på en nettside som er i bruk.

Hva synes du?

Vi vil gjerne vite hva du synes! Bruk kommentarfeltet, eller send oss en mail på jackson@nettleksikon.no. Vi svarer på alle spørsmål!

Er leksikonet nede?

Vi er i ferd med å få nye nettsider. De blir en fantastisk oppgradering, men overføringene går litt humpete.  Derfor kan det være at du får feilmeldinger og ikke noe leksikon når du prøver å laste siden. Det er fordi teknologi ikke er ferskvare: Det er best når det har stått noen timer.

Akkurat nå sitter to veldig flinke, veldig overarbeidede teknikere og jobber på spreng med å fikse alle barnesykdommene våre. Tusen takk for at du er tålmodig, og slapp av: Det er ikke noe som er galt. Det er sånn  det skal være akkurat nå.

Derfor fjerner vi delartikler og sekundærkategorier

Vi har bestemt oss for å fjerne to redaksjonelle verktøy i leksikonet, delartikler og sekundærkategorier. Her er grunnen:

Delartikler

Hvis du går på en hvilken som helst artikkel innen geografi eller historie, vil du se at det ligger lange tråder med delartikler. De er en slags lenke-hybrid, der de viser et utdrag av teksten som lenkes til. Du finner dem også andre steder i leksikonet, som for å samle alle artikler som har samme hovedtittel, eller for å lenke artiklene fra Store medisinske leksikon inn i artikler om medisin i Store norske.

Hovedgrunnen til at vi slutter med delartikler, er at folk ikke finner frem i dem. De gjør spesielt land og historieartiklene svært vanskelige å navigere i.

Den andre grunnen til at vi slutter med delartikler, er at vi er i en langsom prosess med å bytte redigeringssystem. Problemet med delartiklene er at de ikke er en del av den vanlige hyperteksten, og dermed vanskelig å overføre til det nye systemet.

Hva betyr det i praksis?

  • Alle delartikler vil bli til vanlige lenker
  • Kategorien «Anbefalt litteratur» forsvinner, og blir lagt inn i selve artikkelen
  • Det kommer ikke til å bli mulig å legge inn flere delartikler
  • Hvis du er fagansvarlig for land eller historie, kommer du til å bli kontaktet om redaktøren din om konkret restrukturering. Vi må gjøre store redaksjonelle endringer for at artiklene skal bli lettere å lese.

Sekundærkategorier

Når du oppretter en artikkel i Store norske idag, er det mulig å legge til ubegrenset antall kategorier. Problemet er at det utelukkende er den første kategorien som betyr noe som helst. Den avgjør hvem som er fagansvarlig for artikkelen og hvor artikkelen synes i treet. Sekundærkategoriene har ingen funksjon i grensesnittet, og roter til systemene våre for å få riktig artikkel i riktig kategori.

Idéen bak sekundærartiklene er gode. En artikkel har alltid mer enn én logisk kategori. Derfor tenker vi å utvikle et emne-system basert på informasjonen fra sekundærkategoriseringen. Det kommer imidlertid ikke på plass før senere i år.

Hva betyr dette i praksis?

  • Det kommer ikke til å bli mulig å legge en artikkel i mer enn en kategori
  • Det kommer et emnesystem i tillegg til kategorisystemet, som bare handler om visning, ikke om hvem som har fagansvar for artikkelen.

Har du spørsmål om hva fjerningen av delartikler og sekundærkategorier vil bety for akkurat ditt fagområde? Ta kontakt med redaktøren din eller nettansvarlig Ida Jackson på jackson@nettleksikon.no

Om SNLs innhold og struktur (del I)

De mest synlige forandringene på snl.no siden den nye redaksjonen overtok, har så langt gått på tekniske og formelle ting. Vi skårer høyere på Google, vi har fjernet «kvalitetssikret»-merket, vi flytter metainformasjon rundt på sidene. Og snart kommer den mest iøyenfallende forandringen av alle – i form av splitter ny nettsidedesign. Men parallelt, og mindre synlig, foregår en like viktig jobb: vi jobber med leksikonets innhold og struktur.

Leksikonets 220 000 artikler utgjør samlet sett snl.no sitt innhold. Det er en enorm base med tekst (og en del bilder, litt lyd, pluss én video), med mengder av fantastisk informasjon og flotte fakta. Basen er akkumulert over flere år og er et resultat av at noen av Norges flinkeste fagfolk har delt av sin kunnskap om et helt spekter av emner, fra Adelsvesen til Åsnes i Hedmark.

Men ingen kunnskap er statisk og det finnes store variasjoner i kvaliteten på innholdet, hos oss som i alle andre databaser. Leksikonet er dermed avhengig av dyktige folk som kan rette opp i feil, skrive nye artikler og følge opp brukeres spørsmål og kommentarer. Dette er den desidert mest tid- og ressurskrevende delen av leksikonjobben. Å produsere og revidere innhold i en så stor artikkelbase er også en mer langsom prosess enn for eksempel teknisk utvikling, og forbedringer kommer ikke så brått eller merkes så klart som når noe skjer på designsiden. Det er også derfor det ikke har vært stort å lese om denne siden av jobben på bloggen så langt. Resultatene og erfaringene kommer rett slett ikke til oss like fort her som på andre områder!

Fordi vi er en liten redaksjon er vi ikke i nærheten av å ha tid eller bred nok faglig kompetanse til å gjøre skrivejobben selv, og sjefen har, som en konsekvens, gitt oss skriveforbud. Store Norske Leksikon lener seg derfor på en modell hvor fagansvarlige med ulike former for ekspertkompetanse  har redaksjonelt ansvar for en avgrenset artikkelbase. De fagansvarlige må ha en oversikt over hva som skjer på ett eller flere spesifikke kunnskapsfelt, og sørge for at dette er dekket på en god måte. Mangler informasjon er det de fagansvarlige som må sørge for at den kommer på plass, og de må til enhver tid ha så god oversikt over et felt at de kan rette opp informasjon når den som ligger i basen er utdatert.

Innholdsproduksjon i det offentlige rom, foto av benchilada, Creative Commons-lisensiert, via Flickr, CC BY-NC-SA 2.0

Størstedelen av jobben til oss i redaksjonen går dermed ut på å finne flinke folk som kan ta på seg denne oppgaven for hvert enkelt fagområde, og vi må motivere og støtte dem i jobben å forvalte dette ansvaret på en så god måte som mulig. Det vi har oppdaget så langt er at de ulike sidene av denne jobben tar mange former, og innebærer mange ulike oppgaver, avhengig av våre fagansvarliges bakgrunn og utgangspunkt.

Noen fagansvarlige, gjerne de som har vært i systemet og kjenner det fra før, er selvdrevne og skriver gode nettleksikonartikler uten at de behøver å tenke mye over det. For andre er leksikonsjangeren ny, og de trenger dermed tilbakemelding på hva slags informasjon som skal med i en tekst, hva som er riktig tone, og så videre. For noen garvede leksikonskribenter er det kanskje tilbakemelding rundt hva som er en god nettleksikonartikkel som behøves først, da det er mye som skiller artikler på internett og de som de har vært vant til å skrive på papir. Hva skal lenkes til hvor, hvilke andre ressurser kan man henvise til, og hvor lang kan en tekst være?

De fleste av spørsmålene vi får fra fagansvarlige har vi ikke ferdig utformede svar på, og mye av veien blir dermed til mens vi trasker av gårde. Når vi skal avgjøre fra hvor og hvordan man henter data for innbyggertall og landareal (og hvorvidt dette skal inkludere vannmasse eller ikke) må vi diskutere dette over tid med de fagansvarlige, hente inn kunnskap og få råd fra andre som jobber med tilsvarende problemstillinger. Hvilke transkripsjonsnormer vi følger fra kinesisk og arabisk, hva som skal være kriteriet for at vi skal prioritere omtale av en komponist, eller hvor tett vi skal være på aktuelle hendelser, er spørsmål vi må avgjøre dels når de dukker opp, og dels uavhengig og prinsipielt.

Så: fra hvilket hull i jorda dukker disse flotte fagansvarlige opp? Det er nesten like mange måter fagansvarlige kommer til SNL på som det er fagansvarlige. Noen var i systemet fra før, og jobbet iherdig med innhold og utvikling selv i tiden da leksikonets skjebne var høyst uavklart. Disse har fortsatt å jobbe like flittig i ettertid, og har vært en enormt viktig ressurs for oss på dager hvor veien fram mot visjonen om et åpent, gjennomsiktig, oppdatert, redigert leksikon har føltes lang.

Andre har ligget i skjul i systemet, og våknet til live når de har skjønt at det finnes en aktiv redaksjon og andre engasjerte mennesker i og rundt leksikonet. Dette kan enten være fagansvarlige som i sin tid har sagt ja til å være med, og siden ikke blitt fulgt opp, eller det kan være folk som skrev to brukerartikler i 2009, for ikke å høre noe igjen før to år etterpå. Noen har også dukket opp som vanlige brukere i nyere tid, og når det har vist seg at deres kompetanse er etterspurt har de gått inn i oppgaven som fagansvarlig med liv og lyst. Enkelte fagansvarlige har meldt seg til tjeneste etter å ha lest om oss i media, eller skjønt at vi trenger hjelp med et gitt område.

Redaksjonen har også rekruttert via nettverk, eller vi har gjort målrettede søk fordi vi vet at en person eller institusjon er den beste i Norge til å formidle kunnskap på et gitt område.

Alle sider ved innholdsjobbingen på leksikonet har sine egne utfordringer, og vi lærer noe nytt om hvordan dette kan gjøres bedre hver eneste dag. En stor hindring for å gjøre dette arbeidet godt har så langt vært at en del av fagene ikke har vært strukturert i oversiktlige og håndterlige kategorier. Vi har dermed brukt mye tid på å få på plass et bedre kategorisystemet en del steder i leksikonet. Men utfordringene og gledene ved dette arbeidet er verdt sin egen bloggpost, så kategorisering kommer dere til å høre mer om senere.

Slik blir det nye søket

Da jeg overtok jobben med nettsidene til Store norske leksikon, var det én ting folk var misfornøyde med: Søket. Siden storparten av brukerne våre er inne i leksikonet for å søke etter artikler, er søket den viktigste enkeltfunksjonen i leksikonet. Et søk som ikke fungerer, er et leksikon som ikke fungerer.

For å fikse søket vårt, har vi måttet jobbe både teknisk, redaksjonelt og designmessig. Under følger alle endingene vi har gjort, samt en smugkikk på det nye designet.

Redaksjonelle endringer

Det første vi fant ut når vi gikk søket etter i sømmene, var at folk «gikk seg bort» i søkeresultatene våre. 1 av 2 fant ikke det de lette etter, selv om artikkelen de så etter dukket opp i søket. For å endre det, måtte vi gjøre det enklere for folk å skjønne at de hadde funnet de de lette etter. Dette betydde å redusere mengden alternativer. Her er noen av tingene vi har fjernet fra søket:

  1. Alle registerartiklene. Du skal være sikker på at den første artikkelen du trykker på, faktisk er en artikkel, ikke en henvisningen til treff 2 i søket.
  2. Alle lydfiler og bildefiler. Du skal bare få «rene» leksikonartikler.
  3. Vi har oppfordret fagansvarlige til å fjerne ukjente mellomnavn og lite kjente navn på temaer fra overskriftene sine, og legge dem i artikkeltekstene istedet. Det er fordi du skal kunne finne «Lenin» uten å kunne mellomnavnene hans.

I tillegg har vi begynt å ta i bruk nøkkelord-feltet mer aktivt, slik at vi kan sørge for at artikler dukker opp i søket på relaterte søkeord, ikke bare selve søkeordet. I det nye designet vil nøkkelordfeltet være tydeligere enn i dagens redigeringsgrensesnitt. Jeg er ikke overrasket hvis du som fagansvarlig ikke har lagt merke til det (c:

Tekniske endringer

Teknisk sett står søkefeltet ganske likt som det gjorde da vi begynte. I tiden fremover vil vi endre en del ting. De står under i prioritert rekkefølge.

  1. Artikkelforslag/brukerartikler og personlige artikler skal ut av søkeresultatene. Vi lager et eget brukersøk istedet, og gjør artikkelforslag utelukkende tilgjengelig for innloggede brukere. Grunnen til det sistnevnte, er at vi ikke vil at Google skal hente opp dårlige forslag som reelle SNL-artikler. Det ligger mye ubehandlet grums i arkivet av brukerartikler, og vi rekker ikke behandle alt med det første. Ergo skal de skjules for alle andre enn fagansvarlige, registrerte brukere og redaktører.
  2. Vi skiller de tre leksikonene våre, Store norske leksikon, Store medisinske leksikon og Norsk biografisk leksikon i tre separate søk. Det er fordi å få to treff i «tarm», et vanlig og et med (SML) bak, er ganske forvirrende for en bruker som lurer på hvilken artikkel hun skal lese om tarm. Dessuten ser vi av statistikken at mange leter etter egne søk i utelukkende SML og NBL. Det har vi tenkt å gi dem.
  3. Relevante treff vil bli tatt ut av sideboksen og inkludert i de vanlige treffene for å bli mer synlige.

Kryssordsøket

Visste du at SNL har et kryssordsøk? Det visste ikke vi da vi overtok, vi lurte bare på hvorfor statistikken var preget av søkeord som så slik ut:

_od_

Det viser seg at et søk på _od_, gir deg et treff i artikkelen «Bodø». Du kan faktisk søke etter ord uten å kjenne til alle bokstavene i SNL. Etter litt Googling viste det seg at dette er en funksjon mange techsavy kryssordentusiaster kjenner til. Vi kommer til å la kryssordsøket være som det er, og muligens bare promotere det litt bedre. Vi har også kommet frem til at kryssordsøket også er et rimordbok-søk. Et søk på _ar, gir alle enstavelsesord som slutter på «ar». Bra når du skal skrive konfirmasjonssang.

Endringer i desinget

Her passer det best å vise to bilder:

Her er dagens søk, med treff i både SNL og NBL, samt relevante treff på siden.

Her ser du søkesiden slik den kommer til å se ut i det nye designet. Du får SNL, SML, NBL og leksikonfolk (redaktører, fagansvarlige, brukere og feiljegere) i hver sine faner, selv om du har søkt på Jens Stoltenberg i et søkefelt. Du kan også se hvordan designet kommer til å bli i forhold til font og fargevalg. Vi går for mer «papiraktig» font og bakgrunn, med fargene til det gamle papirleksikonet. Pent, ikke sant? Du kan klikke på bildet for å se en stor utgave.

Designet er laget av Thord Foss, og Ida Aalen og Eirik Rønjum har planlagt struktur og interaksjonsdesign. Alle vi i leksikonredaksjonen har selvfølgelig også planlagt, tenkt, kritisert og kommet med forslag. Hva synes du?

Vi kommer til å slippe flere og flere ferdige bildefiler av designet etterhvert som vi blir helt enige med oss selv. Heng med!

Google-revolusjonen

«Jeg bare googler noe og så går jeg på nettsiden som er øverst på google. Og det er jo aldri dere.»

Når vi spør folk om de bruker Store norske leksikon, er dette det vanligste svaret vi får. Folk bruker ikke leksikonet fordi de ikke finner leksikonet. Da jeg begynte i jobben, var spørsmålet alle stilte meg: «Men hvordan skal du løse Google-problemet?» Og de spurte på en måte som gjorde det tydelig at de trodde det ville være et umulig problem å løse.

Men nå har vi faktisk løst det – i hvertfall nesten. Vi har forbedret googlerangeringen vår enormt på noen få uker. Vi havner fortsatt langt nede på søkeord som enten er mye skrevet om på blogger og forum, søkeord det er mye Google-ads på og søkeord som betyr det samme på engelsk, men bortsett fra disse untakene, kommer artiklene til Store norske leksikon som regel på første, andre eller tredje plass.

Du kan for eksempel forsøke å søke på:

  1. Katti Anker Møller
  2. Narsissisme
  3. Solidaritet
  4. Bjørnstjerne Bjørnson

Eller alle andre ord som måtte falle deg inn.

Slik fikk vi det til

En av de som jobber med nettsidene våre heter Wilhelm Joys Andersen. Det første Wilhelm gjorde da han begynte, var å sammenligne artikkelstrukturen i Store norske leksikon og artikkelstrukturen til norsk Wikipedia. Hva var forskjellen? Hvorfor lå Store norske så langt bak på Google?

Her er det han fant ut – forenkelt slik at det skal være lesbart for alle. Det første Wilhelm gjorde, var å skru av CSS’en på en av artikkelsidene våre for å kunne se hvordan leksikonet ser ut for Google. Google ser hverken hvilke farger du bruker på nettsiden din eller hvilken skrifttype du bruker. Google ser HTML’en din, og tenker at «Hm. Det som ligger øverst, er nok viktigst.»

På Wikipedia, var det som lå øverst i HTML’en til en artikkel begynnelsen på selve artikkelen. På Store norske var det dermot vanvittig mye rot. Tomme reklamebokser, menyelementer, bildetekster – you name it. Du måtte scrolle mange skjermlengder for å komme til selve artikkelen.

«Ok», sa jeg til Wilhelm. «Da er det bare å begynne å slette.»

Og Wilhelm slettet. Og slettet. Og slettet. Og slettet. Han røsket ut flere hundre linjer drit bare han og Google kunne se, elementer som var usynlige for brukerne. Alt det han ikke slettet, puttet han under selve artikkelen, slik at det ikke lå i veien.

Det andre Wilhelm påpekte da han begynte i jobben, var at vi alltid hadde «Store norske» foran alt. Det betydde at overskriftene våre på Google var «Store norske leksikon – Katti Anker Møller», mens Wikipedia hadde «Katti Anker Møller – Wikipedia.» Denne lille, semantiske forskjellen var en av grunnene til at du ikke fikk opp Store norskes artikkel om du bare søkte på Katti Anker Møller. Om du derimot søkte på «Leksikon Katti Anker Møller», kom artikkelen vår opp på toppen. Løsningen var enkel: Bytte plass på ordene og få Google til å indeksere oss på nytt.

Nå begynner vi å se resultatene av denne jobben. Vi har fortsatt en stor jobb å gjøre med å lenke mer, og å lage bra innhold folk får lyst til å lenke til, men nå har vi hvertfall ikke et teknisk hinder mellom oss og Google mer. Og å fjerne det tekniske hinderet har faktisk gitt veldig konkrete resultater.

Hurra!

Tekniske feil på snl.no

Er du en av dem som har kontaktet oss i redaksjonen fordi du har funnet en tenkisk feil? Vi får ofte epost om feil som folk har oppdaget – alt fra lenker du trykker på som ikke fører noen steder til knapper som blir borte i bestemte nettlesere. Nå har vi laget et samlet sted i leksikonet der du kan fortelle om feilene du har funnet. Bruk kommentarfeltet til å beskrive følgende:

  • Hva du prøvde å gjøre da noe gikk galt
  • Hva du forventet at skulle skje
  • Hva som skjedde

Da kan vi som jobber med den tekniske delen av nettsidene fikse feilene fortløpende, holde oversikt over feilene folk har funnet og gi dere beskjed så fort noe er fikset opp i. Og dere har et sted å mase, selvfølgelig.